hits

november 2014

Opec ruster til priskrig på olje


Saudi-Arabias oljeminister Ali al-Naimi fikk Opec med på en priskrig. (Foto: Gunnar Stavrum).

Lav oljepris gir Norge milliardtap, men er bra for resten av verden.

WIEN (Nettavisen): Oljeprisen falt kraftig i sekundene etter at det ble kjent at de 12 Opec-landene ikke vil redusere sin oljeeksport.

Anført av Saudi-Arabias mektige oljeminister Ali al-Naimi valgte Opec å fortsette priskrigen for å riste ut konkurrenter.

På få måneder har prisen falt fra 115 til 72 dollar fatet.

Hvis dette blir prisnivået til neste år, "mangler" regjeringen rundt 60 milliarder kroner i statsbudsjettet.

Norges oljeindustri rammes av prisfallet, men vi har heldigvis Oljefondet som en buffer.

Derfor må ikke Stortinget kutte 60 milliarder kroner i statens utgifter eller trygdebudsjettet. 

Opec valgte å vente og se, av tre grunner:

  • De 12 Opec-landene er ikke overbevist om at et kutt ensidig av dem, vil få opp prisene.
  • De er bekymret over at USA har tatt store markedsandeler.
  • Og de vil presse ut olje som produseres for dyrt, som tjæresand og skiferolje i USA.

Derfor fortsetter Opec å pøse olje inn i et marked som har for mye olje.

Saudi-Arabias oljeminister Ali al-Naimi har guts til å ta en priskrig for å sikre høyere oljepris og bedre markedsandeler på lang sikt.

Oljeprisen stupte i sekundene etter at beslutningen ble kjent, og på en time i går ettermiddag sank prisen på nordsjøolje med fem dollar!


(Kilde: NA24.no/Euroinvestor)

Det store spørsmålet er hvor lavt oljeprisen må gå for å bli kvitt de nye, og dyre, produsentene.

- Vi må ikke få panikk, nå får vi se hvordan markedet reagerer, sa Opecs generalsekretær Abdalla el-Badri etter møtet.

Og så la han til, myntet på de 250 reporterne i salen: - Hvorfor er dere så bekymret? Ønsker dere ikke billig bensin til bilene deres?

Det siste er viktig for å forstå hvordan Opec tenker. 

De ønsker en høy oljepris for å tjene godt med penger, men ikke så høy at den priser ut olje til fordel for el-biler eller annen energi.

De ønsker heller ikke så høy oljepris at det blir lønnsomt å utvikle ny olje som presser Opec ut av markedet.

For Norge er det bare å ruste seg for en pris som kan falle ned mot 60 dollar fatet utover vinteren.



Det finnes ingen naturlov for oljeprisen.

Bare siden finanskrisen har den vært nede i 40 dollar fatet, og oppe i 150 dollar.

Men det er lyspunkter:

  • Lavere oljepris er en kick start for verdensøkonomien.
  • Lavere oljepris kan sette fart på kostnadskutt på norsk sokkel.
  • Lavere oljepris kan få oss til å starte en nødvendig omstilling.

Neste Opec-møte er 5. juni i Wien.

Det er liten grunn til å vente mirakler før den tid.

#Oljepris #Opec #Brent #Nordsjø #Statsbudsjettet #Nasjonalbudsjettet #Stavrum #Nettpåsak

Vil Opec bruke muskler?


Saudi-Arabias oljeminiser Ali al-Naimi har nøkkelen til høyere oljepris. (Foto: Flickr).
 

Den lave oljeprisen kan være Saudi-Arabias bruk av muskler for å sulte ut amerikansk skiferolje.

WIEN (Nettavisen): Den mektige saudiske oljeministeren Ali al-Naimi har fingeren på avtrekkeren, og kan enkelt presse oljeprisen ytterligere nedover.

Det store spørsmålet er når den amerikanske skiferoljeindustrien har fått nok. Går grensen ved 70 dollar, 60 dollar, eller kanskje så lite som 40 doller fatet før de stenger pumpene?

Eller hva med Russland og Iran: Kan det tenkes at Saudi-Arabia fortsetter å pumpe opp olje for å presse prisen nedover, og dermed svekke makten til regimene i Moskva og Teheran?

Ali al-Naimi sier blankt nei: - Vi driver butikk, og ønsker ikke å politisere oljeprisen, er hans budskap.

Og på bakrommet foregår et intenst spill for å samle flest mulig av de 12 oljeministrene i Opec bak en politikk som enten forlenger produksjonstaket på 30 millioner fat som ble vedtatt i sommer, eller aller helst - med norske øyne - senker produksjonen ned mot etterspørselen på 29 millioner fat.

Oljekartellet har brukt sin markedsmakt mange ganger. Mest kjent under Israels krig mot Egypt i 1973, da Opec-landene innførte embargo og firedoblet oljeprisen på kort tid for å straffe Vesten for støtten til Israel.

To år senere ble oljeministrene kidnappet av den fryktede terroristen Sjakalen, som truet med å henrette Opecs daværende sterke mann, Yamani. 

Men erfaringene har ikke fristet, og den offisielle Opec-politikken er å stabilisere oljeprisen, slik at forbrukerne får stabile leveranser, mens produsentene får en bra fortjeneste.


Oljeprisen har falt 30 prosent siden det forrige Opec-møtet i sommer. (Kilde: Opec).

Selv om alle oljeprodusentene stort sett er tjent med en høy og stabil oljepris, er interessene ulike hvis man ser litt nøyere på situasjonen.

Saudi-Arabia står for cirka en tredjedel av Opec-produksjonen, og Opec står igjen for cirka en tredjedel av hele verdens oljeproduksjon.

Oljeprisen reagerer kraftig selv på små ubalanser mellom tilbud og etterspørsel. Dermed er "alle" tjent med et lite kutt, men kun hvis "alle" er med. Det er fristende å være gratispassasjer, og lojaliteten i Opec har variert opp gjennom historien. Selv nå ligger Opec over taket de selv er enige om, på 30 millioner fat om dagen.


Opec-landene har nok olje å ta av. Saudi-Arabia har mest. (Kilde: Opec)

Det andre store spørsmålet er den nye oljen som blir produsert i USA. Mens etterspørselen har vært relativt stabil, har USA pøst store mengder skiferolje inn i markedet, og det har fått prisen til å falle 30 prosent.

Dermed har Saudi-Arabia og oljeminister Ali al-Naimi en kattepine. Landet kan senke produksjonen, og dermed få opp oljeprisen. Men da blir skiferoljeproduksjonen lønnsom, noe som kan gi enda mer produksjon. Eller Saudi-Arabia kan fortsette å pumpe på fullt, glede seg over å være det landet med lavest produksjonskost, og se konkurrentene blø med oljepriser ned mot, og under, 50 dollar fatet.

Hva Ali al-Naimi lander på, får vi vite i ettermiddag.

Selv om Norge ikke en gang har en observatør, men kun en markedsanalytiker, til stede, så følger vi Opec-møtet tett.

En dollar opp eller ned i oljeprisen, betyr rundt 3,5 milliarder kroner mindre til statskassen.

Og da blir kutt i formueskatten eller skatt på bæreposer kun for bagateller å regne.

#Opec #Oljepris #SaudiArabia #Naimi #Brent #Nordsjøolje #Stavrum #Wien #Nettpåsak

 

Skjebnemøte for økonomien din


Norsk økonomi ligger i hendene på Opecs oljeministre som møtes i Wien i morgen. (Foto: Opec).

Opec-møtet i morgen er et skjebnemøte for norsk økonomi. Faller oljeprisen videre, risikerer vi resesjon og arbeidsledighet.

Morgendagens møte i Opec er det mest dramatiske på flere år.

Mens vi er opptatt av avgift på bæreposer og kutt i formueskatten, avgjøres vår nære økonomiske fremtid av 12 oljeministre i Wien.

Spørsmålet er om oljeprodusentene vil kutte produksjonen for å beskytte en oljepris mellom 80 og 100 dollar fatet.

Det er svært avgjørende for norsk økonomi.

- Hva skjer hvis oljeprisen faller 25 prosent, spør BI-professor Hilde C. Bjørnland.

Og dette er svaret hvis oljeprisen faller som følge av mindre global aktivitet:


Kilde: BI-rapport om effekten av oljeprisfall

Som Finansavisen skriver i dagens utgave, så spår Hilde C. Bjørnland og kollegaen Leif Anders Thorsrud i praksis norsk resesjon, og det er dramatisk.

De frykter altså fallende investeringer, økt arbeidsledighet, lavere lønninger, børsfall og sterk reduksjon i brutto nasjonalprodukt.

Oljeprisen har falt fra 125 dollar fatet til 75 dollar fatet på to år.

Bare siden i sommer har oljeprisen falt fra 115 til 75 dollar fatet.


Oljeprisen for Opecs medlemsland. (Kilde: Opec).

Spørsmålet i morgen er om Opec vil skru igjen kranene noe for å tvinge prisen oppover.

De fleste analytikerne tror ikke på det - fordi det på sikt vil gi Opec mindre makt.

Noen tror at Opec er tjent med en lav oljepris i en periode for å tyne Russland og gjøre USAs nye oljeproduksjon mindre lønnsom.

Men Nordeas oljeanalytiker Thina Saltvedt sier til Finansavisen at hun tror på en reduksjon på 0,5-1,0 millioner fat om dagen.

Det som er sikkert, er at Norge får svi for den lave oljeprisen.

I Nasjonalbudsjettet regner regjeringen med 650 kroner per fat råolje.

I dag er prisen 510 kroner fatet, eller 140 kroner mindre enn regjeringen trodde.

Hvis prisen blir værende på det nivået i hele 2015, får staten 60 milliarder kroner mindre i kontantstrøm fra oljen neste år.

Les tidligere blogg: 50 milliarder ut av vinduet

Derfor er morgendagens møte så avgjørende for norsk økonomi.

Svaret på om Opec kutter eller ei, er ventet å komme ved 16-tiden i morgen ettermiddag.

#Opec #Olje #Oljepris #Bjørnland #BI #Stavrum #Nettpåsak

Avgift er statens skjulte melkeku


Dagens politiske quiz: Hvem har ansvaret for poseavgiften? (Foto: Statsministerens kontor, Flickr).

Når politikere snakker om «grønne» avgifter, så snakker de egentlig bare om mer penger til statskassen.

De fire borgerlige partiene slåss om å slippe ansvaret for poseavgiften.



Det er litt pussig, siden Venstre åpenbart liker miljøprofilen i forslaget, mens Høyre har foreslått avgift på plastposer i fire statsbudsjetter på rad.

Både mediene og opposisjonen fryder seg, men de fleste overser et enkelt poeng:

  • Når politikere snakker om «grønne» avgifter, handler det egentlig om å hente inn penger.
  • Og det finnes drøssevis av avgifter med tynn begrunnelse som alle er enige om å beholde.

Hensikten med poseavgiften er knapt å redde miljøet, men å hente inn en milliard kroner i økte avgifter til statsbudsjettet.

Den er lett å unngå ved å bruke handlenett, og den rammer trolig sosialt riktig - siden de som handler mest, også betaler mest.

Men de færreste tror at akkurat denne milliarden i avgift gjør så mye for miljøet.

Men la oss se på noen av de andre avgiftene i budsjettforliket:

  • Økt el-avgift på en øre per kilowatttime vil ikke få noen til å skru ned på varmen hjemme. Inntekt til statskassen: 640 millioner.
  • Økt CO2-avgift på innenriks lurftfart vil knapt få noen til å avlyse juleturen. Inntekt til statskassen: 170 millioner.

Det gode med debatten om poseavgiften er at det gir søkelys på avgifter generelt.

Dette er nemlig statens halvskjulte melkeku, og det skal mye til at politikerne oppgir et sugerør inn i lommeboken din hvis de først har fått det inn.


Grafikken over viser hvor mye en person betaler i skatt og avgifter.

Lavinntektsgruppene betaler den største andelen av lønnen i avgifter (til venstre).

Totalt er 28 prosent av inntektene i Statsbudsjettet ulike avgifter.

De vokser og vokser fra år til år, og ingen protesterer.

Ta for eksempel avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Siden 1980 har den økt fra null til 200 millioner kroner - i måneden.

 

Helt ærlig: Hvor ofte har du stått med en Solo i hånden, og reflektert over brusavgiften?

Bare på C02 finnes det 15 ulike avgiftssatser for alt fra bensin til mineralolje.

Staten tar inn 6,5 milliarder kroner i avgift på bruk av luft (frekvensavgifter som betales av mobilkunder), for ikke å snakke om særavgift opptil 121.700 kroner for å ha et femsifret telefonnummer (jeg tuller ikke!).

Det er nok å ta av, og de færreste på Stortinget vil slippe billig unna en nitid gjennomgang av hvilket parti som innførte hva, når.

For eksempel finnes det en miljøavgift på 5,45 kroner hvis du du kjøper en glassflaske med en drikkevare fra utlandet.

Her finnes sukkeravgift, sjokoladeavgift, sirupavgift, kartongavgift

Statsbudsjettet bruker 339 sider for å gjennomgå de ulike skatter, avgifter og tollsatser. 

Hvis du vil lese mer: Skatter, avgifter og toll 2015.

Det er nesten rart at ingen har foreslått en avgift på avgifter.

Da kunne staten fått både i pose og sekk.

#Poseavgift #Stortinget #Plastpose #Avgifter #Statsbudsjettet #Regjeringen #Stavrum #Nettpåsak

 

 

 

Drosjene priser seg ut mot Uber


Uber kobler passasjerer med sjåfører som kjører deg mot betaling. (Foto: Uber)

Prisene per tur øker, mens drosjene står tomme. Derfor er Uber en livsfarlig konkurrent for taxinæringen.

Drosjeeierne er i harnisk over utfordreren Uber.

De har all grunn til å bekymre seg.

Siden starten i 2009 har Uber etablert seg i 200 byer over hele verden, og Oslo er et fristende mål.

I Norge har snittprisen per drosjetur økt fra 180 kroner i 2007, til 280 kroner nå.

Samtidig har det kommet flere drosjer, og de står stadig mer tomme og venter på tur.

Mens drosjene brukte halvparten av tiden på å vente på passasjerer i 2007 - bruker de nå 2/3 av tiden på å vente.

Hva er årsaken?

En av dem kan være at drosjene har priset seg ut av etterspørselen, og i så fall er Uber en synkemine mot drosjenæringen.

- Det er et absurd paradoks. Drosjesentralene har skrudd opp prisene så mye at etterspørselen går ned i en i en situasjon med sterk befolkningsvekst, der veksten består av folk uten bil. for privatbilismen har jo ikke økt, sier drosjesjåfør Roger Dørum Pettersen til Finansavisen.

Ser vi på statistikken, har han åpenbart et poeng:

Fra toppen i fjerde kvartal 2007 har antallet turer sunket fra 10,7 til 8,4 milliioner turer.

Det blir altså flere drosjer, turene blir dyrere, mens det blir færre kjøreturer.

Her finner du statistikken: Drosjetransport

Eller for si det slik: - Drosjenes samlede kjørelengde utgjorde 150 millioner kilometer. Av dette ble 80 millioner kilometer kjørt med passasjer, skriver Statistisk sentralbyrå.

Den største utfordringen for drosjenæringen er det uforutsigbare prisnivået.

Aller verst er å ta en drosje fra Gardermoen, hvor det står en horde med drosjer - fra et mylder av selskaper - til en myriade av priser for den samme turen.



Alternativet er å laste ned Uber-appen til mobiltelefonen, og få en privat sjåfør til fast, lav og forutsigbar pris.

Jeg har ingen tro på at drosjenæringen over tid vil lykkes i å holde Uber ute.

At to personer spleiser på kjørekostnader (Uber Pop) kan umulig være ulovlig.

Og det blir neppe enkelt å forhindre en formidling av «pirattaxi» der passasjerene opplever trygghet fordi sjåføren er sjekket og anbefalt av andre.

Det farligste for drosjenæringen er at kundene er lei av enorme prisvariasjoner det er vanskelig å få oversikt over.

Da hopper de lett over - til Uber.

#Uber #Drosje #Taxi #Pirat #Stavrum #Nettpåsak

Tollfri handel og billigere bensin


Det er fotavtrykk fra alle de fire borgerlige partiene i budsjettskissen de ble enige om i natt.

Etter å ha flyttet på seks milliarder kroner har de fire borgerlige partiene landet på et kompromiss alle kan leve med.

Så var den medieskapte «dramatikken» over, og Kristelig folkeparti og Venstre hadde fått sin plass i solen.

Les bloggen fra 3. november: Det blir neppe regjeringskrise

Ved 04.30-tiden i natt ble forhandlerne for de fire borgerlige partiene enige om en budsjettskisse med få store overraskelser:

  • Frp får gjennomslag for lavere bensinavgifter.
  • Venstre har fått igjennom en miljøavgiftpakke.
  • Det blir kutt i formueskatten, men litt mindre til de rikeste.
  • Satsen for tollfri handel på nett fra utlandet blir 350 kroner.

Dessuten fant partene en god løsning på den vanskeligste, moralske saken - spørsmålet om det såkalte barnetillegget i uføretrygden.

Ifølge lekkasjene er de enige om å sette et «tak» på barnetillegg som gjør at ingen får mer enn 95 prosent av det de før hadde i lønn.

Det er et godt kompromiss.

Hovedinntrykket av de foreløpige lekkasjene er at løsningen er omtrent som forventet, etter at sentrumspartiene har fått dra det blåblå budsjettforslaget mot sentrum.

Den vanskeligste saken har vært avgiftene på bensin og diesel, der Frp har satt et absolutt krav om ikke å legge på nye avgifter.

Venstre har hatt svært vanskelig for å svelge dette, men har fått en stor pakke med grønne skatter og miljøavgifter i bytte.

Kristelig folkeparti har vunnet omkampen om å beholde skatteklasse 2 (som premierer familier med en hjemmeværende) , og har også fått 500 millioner kroner for å ha to opptak i året til barnehagene.

Lekkasjene tyder også på at de fire partiene er enige om å øke satsen på tollfri netthandel fra utlandet, fra 200 kroner til 350 kroner - slik Venstre foreslo som kompromiss.

Detaljene om formueskatten er ennå ikke på bordet. Men mest sannsynlig er satsen hevet til 0,85 prosent, og bunnfradraget gjort høyere. Effekten er trolig at det blir noe mindre lettelse i formueskatten for de aller rikeste, og desto mer til de mange skattyterne som har et par millioner kroner i nettoformue.

Det som nå gjenstår er at kompromisset må godkjennes av partigruppene på Stortinget, men partilederne for både Venstre og KrF sier at de vil anbefale skissene, så da går det etter alt å dømme igjennom.

Statsbudsjettet som nå trolig blir vedtatt, bærer preg av kompromisser hvor alle de fire partiene har fått satt sine «fotavtrykk».

Kanskje er det vanskeligst å se Høyres fotavtrykk. På den annen side har statsminister Erna Solberg lykkes i å forhandle frem et styringsdyktig flertall, og dessuten er ofte Høyre i sentrum i de store konfliktsakene. Sånn sett er kompromisser mellom partene i tråd med Høyres politikk.

Det store spørsmålet er om Høyre og Fremskrittspartiet kunne valgt en annen vei enn det tydelige blåblåe budsjettforslaget.

Les også bloggen: Spillet Venstre og KrF vinner

De to støttepartiene har fått flere ukers markedsføring av sine hjertesaker i mediene, og har vunnet flere nye stemmer ifølge noen gallupundersøkelser.

Høyre og Frp har derimot tapt stort på samtlige meningsmålinger.

Konklusjonen er at de to regjeringspartiene har fått igjennom et greit kompromiss, men at de har måttet betale dyrt for å få Venstre og KrF med på laget.

Men slik er det også når man ikke har et flertall i egne partier på Stortinget.

#Kompromiss #Statsbudsjettet #Stortinget #Venstre #KrF #Høyre #Frp #Erna #Solberg #Stavrum #Nettpåsak

 

 

Bestikkelser for 375 millioner


Tidligere Telenor-direktør Jo Lunder er midt i korrupssjonssaken som nå rulles opp i Vimpelcom. (Foto: Vimpelcom).

Korrupsjons-saken i Telenor er så stor at det nesten er ubegripelig. Nær 400 millioner kroner kan ha gått til bestikkelser i Usbekistan.

Glem Statoil, glem Hydro - hvis anklagene som nå rulles opp mot Telenors deleide selskap Vimpelcom er i nærheten av å være riktige, er det den største og mest alvorlige korrupsjonssaken i norsk historie.

Tidligere Telenor-direktør Jo Lunder har vært toppsjef i Vimpelcom siden 2011, og var styreformann før det.



Nå er Lunder og resten av Vimpelcom-ledelsen sentrale i en etterforskning som pågår i fire land - blant annet i Nederland, der Vimpelcom har hovedkvarter.

Mistanken er knusende: I alt 55 millioner dollar - eller 375 millioner kroner - skal ha vært betalt til Gibraltar-selskapet Takilant Ltd., som er knyttet til presidentdatter Gulnara Karimova i Usbekistan.

Pengene skal, ifølge svenske etterforskere, gått rett videre til en bankkonto i Sveits.

Tre spørsmål er spesielt interessante for norske myndigheter:

  • Var de 55 millioner dollarene i realiteten bestikkelser til Usbekistans president Islam Karimov og hans familie?
  • Visste Jo Lunder og andre Telenor-representanter i Vimpelcom om disse utbetalingene?
  • Hvor mye informasjon gikk videre til Telenors norske toppledelse, med Jon Fredrik Baksaas i spissen?

I går var Baksaas og styreleder Svein Aaser «på teppet» hos næringsminister Monica Mæland, som kontrollerer 54 prosent av Telenor.

DNBs seniorrådgiver Frank Maaø er ikke i tvil om hva som har foregått: «Klassisk korrupsjon-opplegg», skrev han på Twitter i går.



- Hele opplegget stinker, det er vel rimelig åpenbart, sier DNB-rådgiveren til Dagens Næringsliv.

Faktaene som allerede er på bordet er så graverende at det er oppsiktsvekkende at ikke Telenor har tatt en mer aktiv rolle i offentligheten, og overfor Vimpelcom.

Telenor har åpenbart lyst til å kvitte seg med Vimpelcom, men ikke for enhver pris.

- Det hadde vært deilig å bli kvitt Vimpelcom-aksjene, men å selge til dagens priser vil være å rane Telenors aksjonærer, sa Telenors styreformann Svein Aaser etter møtet med Monica Mæland i går.

Å selge Vimpelcom-aksjene er sikkert fristende, men det hjelper ikke på korrupsjonssaken.

Allerede i sin rapportering til amerikanske myndigheter (20 F) i mai i år, skriver Vimpelcom om hva som kan komme:

- Vi kan ikke garantere at vi ikke vil bli etterforsket, bli stilt til ansvar eller lide omdømmetap som følge av vår relasjon til Takilant, skrev Vimpelcom.

Her er dokumentet: Form 20-F fra Vimpelcom

Vimpelcom hadde all grunn til å frykte hva som kom, etter at svenske myndigheter begynte å rulle opp en tilsvarende sak mot TeliaSonera.

Men hvor var Telenor da Vimpelcom angivelig betalte 55 millioner dollar til Usbekistans presidentfamilie?

Og hvor var den statlige kontrollen med Telenor i denne perioden?

Dette er spørsmål som ikke bare er politisk betente, men som meget snart kan bli helt sentrale i en svært alvorlig korrupsjonssak som etterforskes i fire land.

Det er nesten ikke til å tro.

#Telenor #Vimpelcom #Lunder #Aaser #Baksaas #Stavrum #Nettpåsak

Tok millionlån for å spare skatt

 
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er god på skatteplanlegging. (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr).

 

Ap-leder Jonas Gahr Støre tok ikke opp lån for å betale skatt. Han tok opp lån for å spare eller utsette 1,7 millioner kroner i skatt.

Det har vært skrevet mye om disposisjonene til Jonas Gahr Støre etter at boken «Jonas» kom ut, skrevet av forfatterne Nina Stensrud Martin og Erik Aasheim.

Jonas Gahr Støre har selv fremstilt det som om han tar opp millionlån for å betale skatt.

Les saken: Innrømmer problemer med formueskatten

I dette intervjuet sier Jonas Gahr Støre at millionlønnen fra Stortinget ikke er nok til å betale formueskatt: - Det jeg sitter igjen med netto av stortingslønnen er under halvparten av pengene jeg trenger for å betale skatten. I tillegg må jeg ha noe å leve for, sier han til NRK.

Det er en måte å se det på.

En annen måte å se det på, er at Jonas Gahr Støre har utnyttet skattereglene til det fulle for å spare og utsette skatt.

Da den daværende borgerlige regjeringen fjernet utbytteskatten i 2002, var Jonas Gahr Støre raskt på ballen.

I de neste årene tok Jonas Gahr Støre personlig ut skattefrie utbytter for 11 millioner kroner fra familiefirmaet da slike utbytter var skattefrie.

- Utbyttet ble gjort i en periode hvor jeg var ute av politikken, forklarte Jonas Gahr Støre den gang til Nettavisen.

Les saken: Hentet millioner skattefritt

Etter de rødgrønnes valgseier i 2005, ble det innført 28 prosent skatt på utbytte.

Da sluttet Jonas Gahr Støre å ta ut millioner av kroner i utbytte.

I stedet lånte han 4,3 millioner kroner fra det samme familieselskapet - og sparte/utsatte skatt på den måten.


(Kilde: Årsregnskapet for Femstø AS i 2012 og 2013)

Selv blånekter Jonas Gahr Støre for å ha drevet med skatteplanlegging: - Det er fremmed for meg, jeg driver ikke med den typen ting. For meg er skatteplanlegging folk som har mye og betaler null i skatt, eller bruker store ressurser på å omgå skatt. Det har aldri jeg gjort, så jeg kjenner meg ikke igjen i det begrepet, sier han til NRK.

Her er bakgrunnen for familieformuen: Slik ble Ap-lederen søkkrik

Nettavisen har gjennomgått 15 år med regnskaper for familieselskapene Trestø AS og Femstø AS.

Inntrykket er entydig: Jonas Gahr Støre har konsekvent hentet ut millionbeløp på metoder som sparer skatt.

  • Før skatt på aksjeutbytte ble gjenninnført fra 2006, tømte Jonas Gahr Støre og familien de to selskapene for totalt 29,3 millioner kroner - skattefritt.
  • Etter 2006 var ikke denne metoden mulig lenger.
  • Så fra 2006 til 2012 tok Jonas Gahr Støre opp lån, og senere renter, i Femstø AS for 4,3 millioner kroner.
  • Hvert år fra 2006 til 2009 gikk det ut nær en million kroner fra familieselskapet til Jonas Gahr Støre personlig.

Skattefritt, naturligvis.

Skulle han hatt like mye netto fra utbytte, måtte Femstø betalt 6,0 millioner kroner i utbytte - og skatteregningen ville blitt på 1,7 millioner kroner.

Arbeiderpartiets leder fant altså en måte å tappe selskapet som skjøv foran ham 1,7 millioner kroner i utbytteskatt - en skatt partiet hans selv har vært med på å innføre.

Først da Jonas Gahr Støre nærmet seg ledervervet i Arbeiderpartiet, ble det satt en strek over historien.

I desember 2013 tok han opp et lån i Den Danske Bank, og betalte tilbake gjelden til familieselskapet.

Arbeiderpartiets leder har ikke gjort noe ulovlig, men det lukter skatteplanlegging og skattetilpasning lang vei.

Og det kan være greit å ha i bakhodet neste gang han hever den moralske svøpen over andre som heller ikke bryter loven med sin skatteplanlegging.

#GahrStøre #Jonas #Arbeiderpartiet #Skatt #Femstø #Trestø #Stavrum #Nettpåsak

Tybring-Gjeddes religionskrig


Christian Tybring-Gjedde gjør innvandring til en religionskrig. (Foto: NTB/Cappelen Damm)

Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde blir demonisert av sine fiender. Nå tar han igjen så det holder.

Norge har truffet isfjellet, og er i ferd med å synke.

Det er det underliggende budskapet i boken «Mens orkesteret fortsetter å spille».

Boken ble gitt på forhånd til Dagbladet, som også kunne være først med å slakte den på kommentarplass.

Og dermed var skyttergravskrigen i gang mot Dagbladets kommentator Marie Simonsen.

Les saken: - Marie Simonsen har gjort meg syk

Les saken: - Såpass må han tåle

Simonsen mener at uten innvandring stopper Norge, mens Tybring-Gjedde mener innvandringen ødelegger Norge.

At Tybring-Gjedde og Cappelen Damm så seg tjent med å få boken slaktet først i Dagbladet, viser sannheten i det gamle ordtaket om at det skal to til for å danse tango.

Problemet er at debatten blir endimensjonal og fordummende.

Det er nemlig ikke tvil om at Christian Tybring-Gjedde påpeker reelle, virkelige problemer med norsk innvandring og integrering.

For å ta et lite knippe:

  • En ikke-vestlig innvandrer koster i gjennomsnitt samfunnet 4,1 millioner kroner i sitt livsløp.
  • Av 36.000 somaliere i Norge, er kun 27 prosent i arbeidsfør alder i lønnet arbeid.
  • Elever med norsk morsmål er i mindretall på 58 av 126 skoler i Oslo.

Christian Tybring-Gjedde advarer mot en utvikling hvor etniske nordmenn går på trygd, mens arbeidsinnvandrere fra EØS-området overtar jobbene, samtidig som de får rettigheter til norsk trygd. 

Dette er ikke hele virkeligheten, men det er heller ikke ting Christian Tybring-Gjedde innbiller seg.

Han har rett i at brede innvandrergrupper ikke fanges opp i det norske arbeidslivet, og blir trygdet.

Skal norsk innvandringspolitikk bli bærekraftig, må integreringen skje så effektivt at de som kommer hit, raskt blir netto bidragsytere til samfunnet.

Det hjelper lite å peke på millioner på flukt i Syria eller økonomiske flyktninger som drukner i Middelhavet.

Christian Tybring-Gjedde har rett i at man ikke er særlig mer moralsk om man setter grensen ved 500, 1.000 eller 5.000 syrere.

Han har også rett i at Norge vil hjelpe mange flere mennesker ved å sette inn tiltakene nær konfliktområdene, i stedet for å bruke alle pengene på noen forsvinnende få som kommer til Norge.

Problemet med Christian Tybring-Gjeddes verdensbilde er ikke fragmentene, men måten han setter dem sammen.

Jeg følger ham i at de store flyktningestrømmene også innholder mennesker på jakt etter en bedre økonomisk fremtid.

Og jeg er enig at det norske samfunnet må drive en integrasjonspolitikk som setter folk i verdiskapende arbeid.

Men jeg har problemer med å se at islam i seg selv er årsaken til nærmest all jævelskap i verden. 

Som han selv skriver: «Noen ekspert på religioner vil jeg ikke kalle meg».

Likevel blir boka et innlegg i en religionskrig, der knapt noen nordmenn finner nåde for Christian Tybring-Gjeddes svøpe.

Heller ikke Fremskrittspartiet.

Betegnende nok siterer boka Henrik Ibsens "En folkefiende": «Den sterkeste mann i verden er han som står mest alene».

Det er neppe noen dristig påstand at Christian Tybring-Gjedde samler styrke for å lage sitt eget parti mot innvandring.

#TybringGjedde #Fremskrittspartiet #Titanic #Innvandring #Integrering #Stavrum #Nettpåsak

Oslo Ap krever eiendomsskatt

 
Programkomitéen i Oslo Ap ledes av Rina Mariann Hansen, og foreslår enstemmig å innføre eiendomsskatt i Oslo. (Foto: Oslo Arbeiderparti)

 

Etter tiår i skyggenes dal, vil Oslo Arbeiderparti på offensiven. Svaret er eiendomsskatt.

- Oslo Arbeiderparti vil i denne perioden innføre en moderat eiendomsskatt på tre promille for privatboliger, og med et bunnfradrag på 4 millioner kroner, skriver partiet på sine nettsider.

En slik skatt vil ramme mange som allerede sliter med høye boutgifter:

  • Et moderat rekkehus på Kampen koster nå rundt åtte millioner kroner.
  • Fratrukket bunnfradraget, må eierne betale eiendomsskatt for fire millioner kroner.
  • Dersom Oslo Ap vinner valget, betyr det 12.000 kroner mer i skatt - hvert år.

Oslo Ap vil riktignok øremerke akkurat disse skattekronene til eldreomsorg og barnehager.

Les saken: Sier ja til eiendomsskatt

Akkurat den finten tror jeg ikke velgerne går på. De fleste forstår at eiendomsskatt - som all annen kommuneskatt - går inn i det store kommunale sluket.

Og at man ikke kan spore noen kroner spesielt gjennom budsjettprosessen.

Eiendomsskatt har blitt et nytt sugerør fra kommunene.

Hvert år innfører nye kommuner denne skatten.

I 2007 krevde 272 kommuner inn eiendomsskatt, i 2014 var det 341 kommuner med eiendomsskatt.

 

I 2013 hentet kommunene inn 8,9 milliarder kroner i eiendomsskatt - opp ti prosent fra året før.

Her er tallene: Flere kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen

I gjennomsnitt betaler huseierne 5,8 promille i eiendomsskatt, men kommunene har lov til å skru opp eiendomsskatten til syv promille.

Skatten varierer sterkt fra kommune til kommune:

- I  gjennomsnitt betaler en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter, omkring 3 300 kroner i eiendomsskatt i 2014, mot rundt 3 100 kroner året før. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom er 8 000 i 2014, og det laveste er 430 kroner, skriver Statistisk sentralbyrå.

Hvis eiendomsskatten skrues opp til maks i Oslo, vil rekkehuset på Kampen koste eierne 28.000 kroner i året i eiendomsskatt.

I tillegg til lån og renter, som er kostnaden for å bo i landets dyreste eiendomsmarked.

Kommunevalget i Oslo i 2015 kan fort bli et skattevalg, og det spørs om Oslo Ap vinner stemmer med sin nye kampsak.

#Oslo #OsloAp #Arbeiderpartiet #Skatt #Eiendomsskatt #Stavrum #Nettpåsak

 

 

Spillet Venstre og KrF vinner


Venstre og Trine Skei Grande gjør et jump på Aftenpostens partimåling. (Foto: Venstre)

Velgerne strømmer til Venstre og Kristelig Folkeparti. Ikke så rart, nå som partiene har fått solid markedsføring i alle landets medier.

De fleste kommentatorer snakker om «krise» når de ser på de borgerlige budsjettdrøftelsene.

De glemmer det åpenbare:

  • Venstre og KrF dominerer alle landets nyhetssendinger.
  • Og de får søkelys på sine hjertesaker - miljø og omsorg for de svake.

Dette er helt vanlig når mindretallsregjeringer forhandler for å finne et flertall på Stortinget.

Og effekten på meningsmålingene er forutsigbar.

Venstre går frem 2,6 prosentpoeng til 7,0 prosent på den ferske målingen Respons har gjort for Aftenposten.

Og KrF-leder Knut Arild Hareide (bildet) kan glede seg over at partiet har fått 2,2 prosentpoeng fremgang til 7,2 prosent, på målingen som ble tatt opp mandag til onsdag denne uken.

Effekten er ikke så rar. Venstre og KrF får markedsført sin politikk i medvind, siden det indirekte er en kritikk av den blåblå regjeringen.

Folk som stemte Venstre og KrF for å ha et korrektiv til regjeringen, får bekreftelse på valget sitt.

Det morsomme er at reporterne som gravalvorlig snakker om krise og dekker minutt for minutt av budsjettforhandlingene, også fungerer som markedsførere for Venstre og Kristelig folkeparti.

Ikke rart at forhandlingene nå er utsatt til søndag, slik at de også vil dominere nyhetsbildet i neste uke.

At statsbudsjettforslaget er blåblått, er ingen krise for Venstre og Kristelig folkeparti.

Det er heller ingen krise at forhandlingene trekker ut og varer i ukevis.

Et brudd ville være en krise, men når kompromisset blir godtatt tidligst en gang i neste uke kan Venstre og Kristelig Folkeparti glede seg over å ha dominert nyhetsbildet i flere uker med sine hjertesaker.

#Venstre #KristeligFolkeparti #KrF #Hareide #Grande #Statsbudsjettet #Respons #Aftenposten #Stavrum #Nettavisen

 

 

 

Med lisens til å kreve milliarder


Kulturminister Thorhild Widvey vurderer om hun bør styre NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen og NRK-styreformann Birger Magnus strammere.

Hvis ingen griper inn, vil Stortinget fortsette å pøse milliarder inn i NRK uten å stille spørsmål.

Kulturminister Thorhild Widvey vil se NRK i kortene, men har bestilt - og fått - en rapport som lukker øynene for de vanskeligste spørsmålene:

  • Er det riktig at NRKs utgifter bare skal øke og øke uten politisk kontroll?
  • Og skal vi tvinge folk som ikke ser NRK, til å betale for gildet?

Dessverre tar rapporten fra Menon for gitt at vi ikke ønsker politisk økonomistyring av NRK.

Men rapporten dokumenterer at stadig færre kjøper fjernsyn, mens bruken av nettbrett og smarttelefoner (som kan vise tv) eksloderer.


(Kilde: Menon)

Det fremstår som åpenbart at Norge før eller siden vil følge etter Finland, Nederland og mange andre land, og innføre en NRK-skatt.

Å knytte NRK-lisens til fjernsynsapparatet er på vei ut.

Menon viser til at «tyvtitting» koster NRK mellom 390 og 685 millioner kroner i året.

Rapporten sier derimot ingenting om hvor mye «tvangsbetaling» NRK får fra folk som ikke ser på NRK.

Her kan du lese rapporten: Analyse av modeller for finansiering av NRK AS

Og det brukes også som et argument at man leter etter modeller som gir mest mulig legitimitet - altså at folk flest heller ikke stiller spørsmål ved NRK.

Det er en alvorlig mangel, og gjør at Menon-rapporten fremstår som et bestillingsverk.

Tross disse begrensningene, er rapporten en torpedo mot NRK-lisensen, og det er bra.

Det fremgår ikke av rapporten hvilke føringer forskerne har fått av Kulturdepartementet.

Men de har tatt for gitt at NRK skal være uavhengig av Stortinget - ikke bare journalistisk (som er en selvfølge), men også økonomisk. 

I klartekst betyr det at Stortinget skal kunne kutte i kreftoperasjoner i dårlige tider, mens NRKs utgifter skal øke og øke.

Det er politikk, og Menon tar det for gitt at det er bra at NRK skal sikres oppslutning i folket.

Men rapporten er interessant når den drøfter hvordan man billigst mulig skal drive inn de 5,2 milliardene som NRK årlig får gjennom stortingsvedtak.

Den viser at NRK-lisensen står for fall.

En øremerket NRK-skatt er 125 millioner kroner billigere å inndrive per år.

Det er mer enn 1/3 av all direkte norsk pressestøtte for å sette beløpet inn i et perspektiv.

Bare å drive NRKs lisenskontor koster 101 millioner kroner i året. I tillegg kommer 46 millioner kroner i kostnader til Statens innkrevingssentral.

Totalt koster det altså 147 millioner kroner i året å inndrive 5,2 milliarder kroner.

Kreves pengene inn over skatteseddelen, sparer man rundt 120 millioner kroner i året.

Dermed står man igjen med to ulike skattetyper:

  1. Man kan kreve en lik NRK-skatt for alle, en såkalt koppskatt.
  2. Eller man kan kreve inn NRK-skatt ved å heve inntektsskatten.

Et tredje alternativ, som ikke drøftes, er å la skattesatsene stå - og bevilge pengene til NRK gjennom Stortingets vanlige budsjettprosess.

Som sykehus, skole, forsvar og veier vil da NRKs behov bli veid og målt mot andre verdige formål.

Dessverre vurderes ikke en slik modell over hodet. 

Som om det er noen trussel for NRKs journalistikk at også NRK må forholde seg til helt normal politisk prioritering og økonomistyring.

#NRK #Lisens #Kringkastingsavgift #Widvey #Kulturdepartementet #Menon #Stavrum #Nettpåsak

Med lisens til å kreve milliarder


Kulturminister Thorhild Widvey vurderer om hun bør styre NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen og NRK-styreformann Birger Magnus strammere.

Hvis ingen griper inn, vil Stortinget fortsette å pøse milliarder inn i NRK uten å stille spørsmål.

Kulturminister Thorhild Widvey vil se NRK i kortene, men har bestilt - og fått - en rapport som lukker øynene for de vanskeligste spørsmålene:

  • Er det riktig at NRKs utgifter bare skal øke og øke uten politisk kontroll?
  • Og skal vi tvinge folk som ikke ser NRK, til å betale for gildet?

Dessverre tar rapporten fra Menon for gitt at vi ikke ønsker politisk økonomistyring av NRK.

Men rapporten dokumenterer at stadig færre kjøper fjernsyn, mens bruken av nettbrett og smarttelefoner (som kan vise tv) eksloderer.


(Kilde: Menon)

Det fremstår som åpenbart at Norge før eller siden vil følge etter Finland, Nederland og mange andre land, og innføre en NRK-skatt.

Å knytte NRK-lisens til fjernsynsapparatet er på vei ut.

Menon viser til at «tyvtitting» koster NRK mellom 390 og 685 millioner kroner i året.

Rapporten sier derimot ingenting om hvor mye «tvangsbetaling» NRK får fra folk som ikke ser på NRK.

Her kan du lese rapporten: Analyse av modeller for finansiering av NRK AS

Og det brukes også som et argument at man leter etter modeller som gir mest mulig legitimitet - altså at folk flest heller ikke stiller spørsmål ved NRK.

Det er en alvorlig mangel, og gjør at Menon-rapporten fremstår som et bestillingsverk.

Tross disse begrensningene, er rapporten en torpedo mot NRK-lisensen, og det er bra.

Det fremgår ikke av rapporten hvilke føringer forskerne har fått av Kulturdepartementet.

Men de har tatt for gitt at NRK skal være uavhengig av Stortinget - ikke bare journalistisk (som er en selvfølge), men også økonomisk. 

I klartekst betyr det at Stortinget skal kunne kutte i kreftoperasjoner i dårlige tider, mens NRKs utgifter skal øke og øke.

Det er politikk, og Menon tar det for gitt at det er bra at NRK skal sikres oppslutning i folket.

Men rapporten er interessant når den drøfter hvordan man billigst mulig skal drive inn de 5,2 milliardene som NRK årlig får gjennom stortingsvedtak.

Den viser at NRK-lisensen står for fall.

En øremerket NRK-skatt er 125 millioner kroner billigere å inndrive per år.

Det er mer enn 1/3 av all direkte norsk pressestøtte for å sette beløpet inn i et perspektiv.

Bare å drive NRKs lisenskontor koster 101 millioner kroner i året. I tillegg kommer 46 millioner kroner i kostnader til Statens innkrevingssentral.

Totalt koster det altså 147 millioner kroner i året å inndrive 5,2 milliarder kroner.

Kreves pengene inn over skatteseddelen, sparer man rundt 120 millioner kroner i året.

Dermed står man igjen med to ulike skattetyper:

  1. Man kan kreve en lik NRK-skatt for alle, en såkalt koppskatt.
  2. Eller man kan kreve inn NRK-skatt ved å heve inntektsskatten.

Et tredje alternativ, som ikke drøftes, er å la skattesatsene stå - og bevilge pengene til NRK gjennom Stortingets vanlige budsjettprosess.

Som sykehus, skole, forsvar og veier vil da NRKs behov bli veid og målt mot andre verdige formål.

Dessverre vurderes ikke en slik modell over hodet. 

Som om det er noen trussel for NRKs journalistikk at også NRK må forholde seg til helt normal politisk prioritering og økonomistyring.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ap øker skatten 10 milliarder


Arbeiderpartiet og Marianne Marthinsen (t.h) vil heve skattene med 10 milliarder. SVs Snorre Valen ønsker også høyere skatter. (Foto: Arbeiderpartiet, Flickr).

Arbeiderpartiet vil øke skattene med 10 milliarder kroner. 

Skatteinnbetalingene øker jevnt og trutt her i landet.

Fra 2013 har de totale skatteinnbetalingene økt fra 1.055 milliarder kroner, til 1.080 milliarder i 2014, og til 1.093 milliarder i neste års budsjett.

Vel å merke kun til staten.

I tillegg kommer 168,5 milliarder kroner til kommuner og fylker.

Her er tallene: Nasjonalbudsjettet

Felleskassen har altså fått nesten 40 milliarder kroner mer å rutte med - uten at det er nok for Arbeiderpartiet.

- Vi reverserer skatte- og avgiftskuttene tilbake til nivået skattene var på da Stoltenberg-regjeringen gikk av i 2013. Det var dettte vi gikk til valg på, og vi mener det er et riktig skattenivå som gir rom for nødvendig nye velferdsløft, sier Aps finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen til Aftenposten.

Les saken: Ap vil øke skattenpå formue og eiendom

Foreslåtte reduksjoner i prosentsatser, må ikke overskygge for følgende: Staten har fått nesten 40 milliarder kroner mer å rutte med på tre år, og pengene har fått bein å gå på.

Oljeskattene svinger, men for personlige skattytere har skattestrømmen fortsatt også i år: - Frem til og med september i år har personlige skattytere betalt inn 484 milliarder kroner. Det er 12 milliarder, eller 2,6 prosent, mer enn samme periode i fjor, skriver Statistisk sentralbyrå.

Her kan du lese mer: Skatteregnskap

Hvordan kan det ha seg at skattene øker, mens Arbeiderpartiet snakker om skatte- og avgiftskutt?

Svaret er selvsagt at vekst i økonomien gjør at det betales mer penger til statskassen.

Og det er pengene staten «lever av» - ikke prosentsatsene.

For øyeblikket er Oljefondet 585 ganger større enn skatteskjerpelsene Arbeiderpartiet vil foreslå i statsbudsjettet.

Skatteskjerpelsene blir selvsagt ikke vedtatt, men de indikerer at Arbeiderpartiet vil gå til valg i 2017 på økt skatt.

SVs Snorre Valen er enda klarere: - Vi vl øke skattene for høye inntekter og høye formuer.

Les også: Snorre Valens selvangivelse

Og da snakker jeg ikke bare om økt skatt målt i milliarder av kroner, men også i økte skattesatser.

I partiets forslag ligger en skjerpelse av eiendomsskatten, fjerne kutt i formueskatten, og heller ikke en form for arveskatt er utelukket.

- Vi skriver i vårt budsjettforslag at vi er nødt til å se på den samlede formuesbeskatningen også i perspektive arv, sier Marthinsen til Aftenposten.

I klartekst betyr det at intet er fredet, heller ikke arv.

Men det er selvsagt ingen direkte sammenheng mellom skattebetaling og gode velferdstjenester.

Slik Oljefondet nå bygges opp, betyr skjerpet formueskatt at Arbeidpartiet vil flytte penger fra privat sparing til tvungen offentlig sparing.

Skatteøkninger er løsningen, hva er problemet?

#Oljefondet #Skatt #Arbeiderpartiet #Marthinsen #Valen #Stavrum #Nettpåsak

Billig sprit dyrt for samfunnet


Travel Retail-sjef Håkon Fjeld-Hansen hevder at tax free-salg finansierer flyplasser. Men da hopper han bukk over resten av regnestykket. (Foto: Scanpix/TRN).

Salg av billig sprit finansierer flyplassene, men staten bruker milliarder av kroner på å behandle alkoholskader.

Ifølge lederen for Travel Retail Norway bidrar tax free-salg med 2,3 milliarder kroner til Avinor, noe som «gjør at Avinor kan drive småflyplasser og utbetale utbytte til staten».

Særlig det siste er korrekt.

I fjor hadde Avinor et overskudd (EBITDA) på 3,0 milliarder kroner, eller en margin på 36,2 prosent på å drive flyplassene.

Tax free-salget er en av mange bidragsytere til at Avinor er en melkeku for staten.

Men det er ikke slik at staten tjener på tax free-salg.

Riktignok går butikkene med overskudd, men samtidig taper staten store beløp i andre avgifter.

- Våre beregninger viser at tax free-salget av alkohol og tobakk på norske flyplasser og på ferger i utlandstrafik kan ha ført til et avgiftstap for den norske statskassen på rundt 1,7 milliarder kroner i 2010, sier Sirus-forsker Øyvind Horverak.

Tax free-butikkenes overskudd kommer fra alle varer, ikke bare alkohol. 

Så hvis vi ser kun på det avgiftsfrie alkoholsalget er det neppe tvil om at staten taper penger totalt sett på avgiftsfritt alkoholsalg.

  • Staten taper alkoholavgifter, men må betale milliardbeløp for alkoholskader.
  • Sånn sett blir det mindre penger til å bygge flyplasser.

Men er det uansett noe godt argument for å selge subsidiert sprit som kun kommer de som er ute og reiser til gode?

I det spørsmålet står Vinmonopolet og tax free-næringen hardt mot hverandre.

Les saken: Pol-sjefen: - En flaske vin kan bli 15 kroner billigere

Les også: - Å fjerne taxfree-ordningen vil ikke gi lavere priser

Etter min mening ser begge alkoholpusherne bort fra det helt vesentlige - nemlig om samfunnet er tjent med lavere pris på alkohol.

Tilsynelatende synker alkoholsalget. - Den samlede omsetningen målt i ren alkohol var 150 000 liter mindre i første halvår i 2014 enn i samme periode 2013. Dette tilsvarer en nedgang på 1,2 prosent, skriver Statistisk sentralbyrå.

Det er bare en hake: - Tallene omfatter ikke turistimport

Ifølge forskning fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) gjør tax free-salg at vi drikker rundt 15 prosent mer hetvin og sprit enn vi ellers ville gjort.

Salget innenlands synker, mens avgiftsfritt alkoholsalg på flyplassene øker.

Selv om mange nyter et godt glass vin, så må vi ikke glemme at alkohol er et mye større samfunnsproblem enn narkotika.

Undersøkelser tyder på at hvert femtiende dødsfall skyldes alkohol, og at alkoholskader står for omtrent 7 % av alle tapte friske leveår.

Beregninger tyder på at mellom 5 og 14 % av alle barn vokser opp med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum, noe som i «i mange tilfeller innebærer sosial isolasjon, redusert omsorg, oppmerksomhet og ivaretakelse av barnas behov».

Les rapporten: Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk

Billigsalg av sprit og vin er altså en svært dyr måte å finansiere flyplasser på.

Det er direkte meningsløst at vi driver med holdningskampanjer og begrenser alkoholsalget ellers i landet på den ene siden, og har fristende alkoholbutikker med avgiftsfritt salg på den andre.

Vi får ikke bygget flyplasser på billigsalg av sprit - like lite som heroinsalg på Gardermoen vil være lønnsomt for samfunnet på lenger sikt.

#Avgift #Alkohol #Taxfree #Sprit #Vin #Gardermoen #Avinor #Flyplasser #Stavrum #Nettpåsak

Stortinget bør ta NRK-regningen

 

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og styreleder Birger Magnus, med kulturminister Thorhild Widvey i midten. (Foto: Kulturdepartementet). 

 

Tiden er moden for å fjerne NRK-lisensen og bevilge pengene over statsbudsjettet. Det er både ryddigere, enklere og billigere.

NRKs fremtid er under vurdering av kulturmininster Thorhild Widvey.

Det er på høy tid. 

Hvis NRK bare får ese ut over, mens resten av mediebransjen sliter, blir balansen forrykket.

Les også tidligere blogg: Fjern NRK-lisensen!

Hvor balansen mellom NRK og private mediebedrifter bør ligge, må Stortinget vurdere fra år til år.

Men det er et demokratisk problem at aviser og private mediebedrifter kutter og kutter, mens NRK-budsjettene øker fra år til år.

Fra 2003 til i år, har NRK-budsjettet økt fra 3,3 til rundt 5,4 milliarder kroner.

I samme periode har kringkastingsavgiften økt fra 1.910 kroner til 2.729 kroner (i budsjettforslaget fra regjeringen).

NRK mottar over 5,2 milliarder kroner i året i lisens, og den har teknologisk utspilt sin rolle:

  • Den er tvungen for alle som har fjernsynsapparat, uansett om du ser på NRK eller ei.
  • På den annen side: De som ser NRK på PC, nettbrett eller mobil slipper gratis.

Jeg mener at en allmennkringkaster er et allment gode, og at det bør finansieres av fellesskapet over skatteseddelen.

Prinsippet er ikke ukjent: Du betaler skatt til å finansiere skole og sykehus, uansett om du bruker det eller ei.

Stortinget har oppgaven med å prioritere samfunnets ressurser, og der er er ikke NRK hevet over andre gode formål.

Hvis de vil bruke 5,2 milliarder på NRK, og mindre på vei eller uføre, så er det et politisk ansvar.

Det er to gode grunner for å droppe NRK-lisensen og ta det over skatteseddelen:

  1. NRK vil spare minst 100 millioner kroner på legge ned Lisenskontoret.
  2. Kostnaden blir rettferdig, siden alle må spleise på å ha allmennkringkaster.

Et forslag som nå lanseres er å innføre en husholdningsavgift for NRK, i stedet for kringkastingsavgift.

Det er et meningsløst forslag, som bare innfører et nytt unødvendig byråkrati.

Hvis Stortinget ønsker en statskringkaster, så må politikerne også si ja til å finansiere den.

Finansieringen må gjøres på den vanlige og billigste måten - over skatteseddelen.

Her er det enkle også det beste.

#NRK #Lisens #Kringkastingsavgift #Husholdningsavgift #Stavrum #Nettpåsak

Det blir neppe regjeringskrise

 
En parterapeut ville gitt en borgerlige firerbanden et enkelt råd: Snakk mer sammen. (Foto: Stortinget/Regjeringen).

 

De borgerlige har glemt lærdommen fra forrige regjering: Løs uenighetene  på bakrommet!

I dag starter budsjettforhandlingene, og det er nokså enkelt å spå hvordan de vil forløpe:

  • Alle partiene utenfor regjeringen har interesse av å krisemaksimere.
  • Uenighetene er mer symbolsk enn reelle, og de vil bli enige uten regjeringskrise.

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder flere forslag som Høyre og Fremskrittspartiet har gått til valg på, men som støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti er uenige i.

Samtidig har regjeringspartiene kuttet i kjerneområder som betyr mye for Venstre og KrF - for eksempel uhjelp og miljø.

Dermed er det duket for noen kompromisser som er til å leve med:

Høyre og Frp tåler å bli nedstemt på hjertesaker de ikke har flertall for.

Og Venstre og KrF kommer til å få seire på sine hjertesaker i forhandlingene.

Det mest åpenbare eksempelet er formueskatten.

Rundt halvparten av skattelettene på 8,3 milliarder kroner går med på å heve bunnfradraget til 1,2 millioner kroner (formue under det blir skattefri), samt å senke satsen (som kommer de rikeste mest til gode).

KrF vil skrote hele forslaget, fordi de er uenig i innretningen: -Dette gjøres ikke ved å kutte formuesskatten på arbeidende kapital investert i bedriftene, sl>ik vi ønsker. I stedet foreslår regjeringen generelle lettelser som kommer både næringslivet og velstående privatpersoner og pensjonister til gode. Det har en sikker usosial effekt og en mindresikker effekt med tanke på å stimulere verdiskapingen, heter det i Krfs alternative budsjettforslag.

Les det her: KrFs alternative budsjett

Venstre ønsker å fjerne formueskatten på sikt.

Mitt tips: Det kommer kutt i formueskatten, men de blir noe annerledes enn regjeringen foreslår.

Mest sannsynlig ved at man kutter mest hos de som har minst formue.

Et annet betent tema er å gjøre netthandel toll- og momsfritt opp til 500 kroner. KrF har det programfestet, men har bråsnudd. Venstre går for et kompromiss.

Mitt tips: Den moms- eller tollfrie grensen blir hevet til et sted midt i mellom.

Regjeringen foreslår også å fjerne barnetillegget i uføretrygden.

Ordningen gir uføre 35.000 kroner i skattefritt tillegg per barn, og var en verkebyll også for de rødgrønne.

Hovedproblemet er at ordningen er at det blir ulønnsomt for uføre å arbeide litt, og at 1/4 av pengene går til barnerike innvandrerfamilier.

Les også: Her er sannheten om barnetillegget

Les også Elin Ørjasæter: Første fellesgode som faller som følge av innvandringen

Det er ikke flertall for regjeringens forslag til nedtrapping.

Mitt tips: Uførereformen innføres fra nyttår, så Stortinget må finne et kompromiss. Det er ikke usannsynlig at det kommer en form for storkompromiss, siden uførereformen bør ha tverrpolitisk støtte.

Andre kompromisser er åpenbare: Det blir økt satsing på kollektivtransport, uhjelpen går opp til en prosent av BNP, det blir økt støtte til fattige.

Med andre ord: Statsbudsjettet kommer til å lande omtrent slik det ville gjort om de fire partiene hadde vært mer koordinert på forhånd. 

Venstre og KrF har ikke ønsket å være orientert om budsjettarbeidet, for å stå fritt i Stortinget.

Utfallet blir at årets statsbudsjett tærer på det borgerlige samarbeidet.

Media elsker uenighet, støttepartiene har interesse av å fremstå som sinte og fornærmede og Arbeiderpartiet har alt å tjene på å fremstille den borgerlige uenigheten som dyp og intens.

Det store spørsmålet er hvorfor de fire borgerlige partiene ikke har sett seg tjent med å ta oppgjørene på  bakrommet, slik de rødgrønne gjorde.

I forrige stortingsperiode strødde Stortinget sand på rødgrønne kompromisser, og Venstre og Kristelig folkeparti talte for døve (eller fraværende) ører.

Slik de fire borgerlige partilederne har styrt det første året, har de gitt rom for Arbeiderpartiet til å fiske i rørt vann i Stortinget.

Eller som en terapeut ville sagt: Dere må snakke mer sammen!

#Statsbudsjettet #Regjeringen #Venstre #KrF #Venstre #Høyre #Frp #Stortinget #Stavrum #Nettpåsak