hits

november 2012

Dobbel lønn på statens regning

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen velsigner at statsansatte får dobbel lønn når de gjør styrearbeid i sin betalte arbeidstid. Foto: Scanpix.

Kunnskapsmininster Kristin Halvorsen betaler enkelte statsansatte 20.000 kroner ekstra per dag for å gjøre styrearbeid.

Riksrevisjonen har undersøkt styrene i 90 statsselskaper og avslørt at det kan være meget god butikk for de heldige utvalgte.

I mange tilfeller er det snakk om offentlig ansatte, som i gjennomsnitt får 67.000 kroner ekstra for å lede styremøter i arbeidstiden.

- For 12 av disse selskapene er det i undersøkelsen dokumentert at styreleder mottar honorar for styreledervervet ved siden av ordinær lønn fra arbeidsgiver, skriver Riksrevisjonen.

Les også rapporten: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011.

Under SV-politiker Kristin Halvorsens vinger ligger 15 slike selskaper.

I statsselskapene finnes det 27 personer som får over 10.000 kroner om dagen for styrearbeidet.

I snitt får styrelederne 67.000 kroner for jobben: - Alle disse styrelederne har oppgitt at de har fulltidsarbeid ved siden av styreledervervet, heter det i rapporten.

NHH-professor Victor Normann får 255.000 kroner ekstra for å sitte i et statlig styre. Foto: Scanpix.

Det mest lønnsomme vervet gir NHH-professor Victor Norman 255.000 kroner ekstra for å være styreformann i Samfunns- og Næringslivsforskning AS.

Rent fysisk må økonomiprofessoren gå drøyt hundre meter ned bakken fra Norges Handelshøyskole til Merinobygget, der oppdragsforskerne holder til.

Det er ikke Victor Normann som bestemmer dette, men ledelsen ved Norges Handelshøyskole og Kristin Halvorsen.

Kunnskapsmininsteren synes det er greit at Norman og andre får dobbel lønn i arbeidstiden, fordi «oppgaver og ansvar som følger av styreverv i aksjeselskap, vanligvis går ut over det ansvaret man har som ansatt».

Dette er en praksis som er annerledes enn den svært mange private selskaper følger. Der får man ikke ekstra for å sitte i interne styrer i arbeidstiden.

Kunnskapsdepartementet toer sine hender, og mener at det må Handelshøyskolen bestemme selv: - Etter departementets vurdering er det derfor opp til det enkelte universitet eller den enkelte høyskole å vurdere om styreverv inngår i den ansattes arbeidsoppgaver, eller om det er rimelig at den ansatte i tillegg til lønn fra arbeidsgiver mottar styregodtgjørelse, heter det i svaret fra Kunnskapsdepartementet og Kristin Halvorsen.

Riksrevisjonens undersøkelse viser også at enkelte styremedlemmer får svært godt betalt for jobben. Riksrevisjonen har bedt styremedlemmene oppgi hvor mye tid de bruker på vervet, og fordelt honoraret på de oppgitte dagsverkene.

Oversikten viser at enkelte mottar over 20.000 kroner per dag, ifølge dem selv.

Honorarene varierer, men totalt 27 personer får over 10.000 kroner per dag de bruker på statlige styrer. Kilde: Riksrevisjonen.

Det «feteste» vervet er styreformann i Statoil, som får 632.000 kroner i året. Styremedlemmene «avspises» med kun 370.000 kroner.

Men utbetalingene varierer enormt. Noen får ikke fem øre, mens andre offentlige styreformenn får halve lønnen til toppsjefen for å sitte i styret.

- Det er etter Riksrevisjonens vurdering grunn til å stille spørsmål ved om det er et rimelig grunnlag for disse variasjonene, er den nøkterne konklusjonen.

Nå er ikke jeg riksrevisor, men konklusjonen er åpenbar: Det er ingen grunn til de enorme forskjellene i kroner og dobbellønn.

Selvsagt er det mer arbeid og ansvar å sitte i Statoil-styret enn i Driv Inkubator, men det er ikke rimelig at noen ikke får fem øre - mens andre får 15-20.000 kroner per dag i dobbeltlønn.

Det er for lettvint av kunnskapsmininster og SV-topp Kristin Halvorsen å toe sine hender og la universitetene og høyskolene selv belønne sine egne uten noen føringer.

LO hudfletter Olav Thon

LO-leder Roar Flåthen kaller Olav Thon for patetisk i Dagens Næringsliv. Foto: Scanpix/Montasje.

Nå skal de rike tas med alle midler. Siste utspill er å kalle Olav Thon for «patetisk».

Ingen nordmenn har betalt mer skatt enn Olav Thon.

Kommunebudsjettet i Thons hjemkommune Hole kan ikke legges uten at rådmannen først har en prat med eiendomsmilliardæren om hva han skal betale neste år.

- Min personlige inntekt var vel 79 millioner kroner, mens jeg betalte 130 millioner kroner i skatt. Det er altså slik at jeg betaler en ekstra skatt fordi jeg ikke betalte alt inn til staten i første omgang, sier Thon til Dagens Næringsliv.

Men milliardæren klager ikke på skattenivået generelt: - Det betyr ikke så mye for meg, jeg greier meg med en minstepensjon, jeg, sier den nøkterne «brunostmilliardæren».

Mange har undervurdert Thon opp gjennom årene, og tatt ham for en snill bestefar. Men innenfor business er hallingdølen kjent som en knallhard forretningsmann. Men noen skatteflyktning har han aldri vært.

Det som opprører LO så fryktelig er at Thon har tatt til orde for å fjerne formueskatten, og det gjør han ikke ustraffet.

- Olav Thon burde bidra mer inn i det norske samfunnet, sier LO-leder Roar Flåthen.

- Jeg synes det er så patetisk når disse gutta prøver å bruke alle andre argumenter for å fjerne sin egen beskatning, sier LO-lederen.

LO og næringsminister Trond Giske har tidligere åpnet for å justere på den urettferdige formueskatten.

Urettferdig fordi ulike eiendeler verdsettes helt forskjellig og fordi enkelte bedrifter må tære på egenkapitalen for å betale formueskatt på maskiner og fabrikkutstyr selv når fabrikken går med underskudd (skatt på arbeidende kapital).

Les også: Flåthen åpner for å fjerne formueskatten.

Det var den gang, nå er LO-lederen tilbake i skyttergraven.

Blir det rødgrønn valgseier, skjer det neppe noe som helst. I dagens intervju går Roar Flåthen langt i beskrive det som tilnærmet umulig å fjerne skatt på arbeidende kapital uten å ta bort hele formueskatten. Det har han for øvrig helt rett i, «arbeidende kapital» er en gråsone.

De blågrønne vil heller ikke fjerne hele formueskatten fordi de er redde for å gjøre enkelte milliardærer til nullskattytere.

Dermed vil urimelighetene fortsette - til tross for at formueskatten kan fjernes i et jafs uten å gå ut over noe som helst.

Bare fra i fjor til i år øker skatteinngangen til staten med rundt 50 milliarder kroner - eller tre ganger mer enn samlet formueskatt.

Krangelen handler ikke om sykehjemsplasser, men om hvor mye penger staten skal ta fra deg og meg i skatt for å kjøpe aksjer i utlandet.

Med de skatteøkningene staten nå opplever er formueskatten ren symbolikk.

Les også: Skattene rett til værs

Tilbake til venstresiden som nå altså har blinket seg ut Olav Thon som skyteskive.

Først ut var SV-leder Audun Lysbakken: Skremmer med Olav Thon.

Og nå er det altså LO-lederen, som sier at Olav Thon «har penger så det holder»  og «det er ikke synd på ham i det hele tatt».

Også LO-lederen har penger så det holder. I tillegg til 1,2 millioner i lønn fra LO drar han inn 680.000 kroner ekstra i styrehonorarer.

Les også: LO-sjefen drar inn 1.900.000 kroner

LO-lederens lønn kommer fra medlemmenes kontingent, og den kan de trekke fra på skatten. Denne gruppen er en av de få som har fått økte skattefradrag fra den rødgrønne regjeringen.

I år kan alle  de 860.000 medlemmene i LO og flere hundre tusen andre fagforeningsmedlemmer trekke fra 3.750 kroner i inntekten på  på selvangivelsen.

Det gir dem drøyt 900 millioner kroner i spart skatt.

Det er penger det også.

Skattene rett i været

Finansmininster Sigbjørn Johnsen har til salt i grøten - også uten formueskatt.

Skattemilliardene flommer inn i statskassen. Bare fra i fjor øker skattene med rundt 50 milliarder kroner.

Når de rødgrønne advarer mot å fjerne formueskatten, så virker det som om bortfallet av de 13 milliardene vil rasere helse-Norge.

Sannheten er at det er ren skrekkpropaganda.

Bare til nå i år har skatteinngangen (altså milliardene staten faktisk får inn) økt tre ganger mer enn alt staten tar inn i formueskatt.

Eller sagt på en annen måte: Selv uten formueskatt, vil staten ta inn rundt 35 milliarder kroner mer i skatt i år enn i fjor!

Dette er den virkelige skatteinngangen. I år passerer den trolig 800 milliarder (estimat), men også for 2013 er budsjettet forsiktig. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Formueskatt er en symbolskatt.

Den kan fjernes i et jafs uten at det går ut over en eneste sykehjemsplass.

Den reelle diskusjonen er om hvor mye staten skal ta inn fra deg og meg for å kjøpe aksjer i utlandet gjennom Statens pensjonsfond.

Et sentralt punkt i statsbudsjettet er hvor mye skatt Finansdepartementet tror det vil komme inn året etter.

Anslaget avhenger av skattesatsene, samt hvordan det går i norsk økonomi og av oljeprisen.

Historisk er Finansdepartementet nesten alltid for pessimistisk - sannsynligvis for å holde igjen Stortingets pengebruk.

Resultatet er store overskudd på statsbudsjettet, og det er penger som indirekte saltes ned i utlandet.

- Statsregnskapet for 3. kvartal 2012 viser et overskudd på 63 milliarder kroner før avsetning til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Les også: Større inntekter for staten

Personlig vil jeg heller at politikerne senker skatt på inntekter enn at de fjerner formueskatt.

Det er ikke de søkkrike, men de høytlønte, som betaler mye i skatt i Norge.

For å få regnestykket til å gå opp, ville jeg økt skattesatsene på næringsinntekter.

Det ville gjort det mer lønnsomt å arbeide - og mindre lønnsomt å leve av å forvalte kapital.

Jeg er altså ikke så opptatt av formueskatten i seg selv, selv om den har urettferdige utslag for mange bedriftseiere med underskudd.

Likevel er det vondt å høre på svartmalingen av effekten av å fjerne formueskatten.

Symboler er viktige, og det er greit at de rødgrønne bruker frykt for nullskattytere som argument for å beholde formueskatten.

Men spar oss for skrekkpropagandaen om at det vil gå ut over offentlige ytelser.

Det er åpenbart tull når staten i 2012 ligger an til å hente inn rundt 50 milliarder kroner mer i skatt enn i fjor - og bruker overskuddet til å kjøpe aksjer i utlandet.

Supperådet Stortinget

Stortinget har brukt rundt 300 millioner kroner på å flytte 30 millioner kroner i statsbudsjettet. Foto: Gunnar Stavrum.

 Stortinget har brukt to måneder på å flytte på fattige 0,0028 prosent i statsbudsjettet. Ikke rart de tar lange ferier.

Det er to institusjoner som stort sett får sine budsjettforslag igjennom uten barbering i Finansdepartementet, og det er Stortinget og Riksrevisjonen.

Til neste år koster Stortinget skattebetalerne 1.685 millioner kroner.

Hvis vi er snille og overser at de tar 104 dagers sommerferie, så tilsvarer det rundt 140 millioner kroner i månedlige driftskostnader.

Finansdebatten blir et skuespill siden alt er avgjort før budsjettpapirene kommer inn døren på Stortinget

De siste to månedene har de 169 stortingsrepresentantene stort sett vært opptatt med statsbudsjettet, og nå kjenner vi fasiten:

Faksimile: Aftenposten 27. november 2012.

- Budsjettbehandlingen har resultert i en omfordeling av 30 millioner kroner - innenfor rammen på 1064 milliarder kroner, påpeker Frps finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen.

Det koster altså nesten 300 millioner kroner å flytte på 30 millioner kroner!

Nå kan det selvsagt tenkes at regjeringens forslag til pengebruk er så nøyaktig og fornuftig at Stortinget selv etter lange diskusjoner ikke kunne komme til annet resultat enn at forslaget er bortimot perfekt.

En mer sannsynlig forklaring er at Stortinget ikke har noe det skulle sagt i en periode med en flertallsregjering med partidisiplin.

Stortinget blir et sandpåstrøingsorgan for flertallsregjeringen.

Frp-representanten har tidligere klaget på Stortingets saksbehandling: Alt jeg har fått til, er......

Opposisjonen legger frem sine budsjettforslag, men det rødgrønne flertallet trenger ikke å lytte.

Når bare 0,0028 prosent av statsbudsjettet blir omdisponert, så viser det at flertallet fullstendig har overkjørt fornuftige - og ufornuftige - innspill fra nasjonalforsamlingen.

Finansdebatten blir et skuespill siden alt er avgjort før budsjettpapirene kommer inn døren på Stortinget.

Makta rår, og det er ikke noe galt i at flertallet bestemmer.

Men det er en uskikk når man overhodet ikke lytter på mindretallet. Vi har sett den samme uskikken i mange kommuner, mens andre klarer å samarbeidet med mindretallet - og lytter på fornuftige innspill.

Trøsten for de blågrønne må være at rollene kan være helt snudd om i løpet av ett år, og da kan de trygt lukke ørene for klagesanger om å overkjøre Stortinget.

Det er knapt mulig å gjøre det mer demonstrativt enn å flytte skarve 30 millioner kroner på to måneder.

Broilerne overtar på Stortinget

Direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er bekymret over stadig flere broilere på Stortinget. Foto: Norges Industri.

Stadig færre yrkesaktive kommer inn på Stortinget - også i høst er det en fare for at broilerne blir flere og flere.

Et representantivt demokrati bygger på en forestilling om at de 169 stortingsrepresentantene skal være utgått fra folket - slik at de vet hvor skoen trykker.

Men i praksis er politikk i ferd med å bli et eget yrke.

I disse dager gjennomføres nominasjonsprosesser i mange fylker, og næringslivet er bekymret for at vi kan få en ny vridning på «broilerskruen».

Broilerne - det vil si de grønne og gule - blir stadig flere. Faksimile: Dagens Næringsliv.

 

- Derfor ber vi partiene tenke seg om, sier Bror Yngve Rahm i Norsk Industri til Dagens Næringsliv.

Arbeidsgiverorganisasjonen er opptatt av at det blir stadig færre med næringslivsbakgrunn på Stortinget.

Statistikk de har laget viser for øvrig at det også blir stadig færre fra offentlig sektor.

Totalt har antallet «ansatte» fra privat eller offentlig sektor sunket fra drøyt 80 representanter i perioden 2001-2005, og ned til rundt 45 i stortingsperioden vi nå er inne i.

På samme tid har antallet partiansatte og studenter/øvrige økt fra rundt 20 til omlag 60 representanter.

Resten er selvstendige næringsdrivende, og det kan jo bety alt fra folk som driver en egen virksomhet til folk med litt ymse forretningsliv.

- Langtidstendensen har vært at stadig færre med næringslivsbakgrunn velges til Stortinget. Og stadig flere personer uten noen annen yrkesbakgrunn enn partiarbeid. Det er tendens til at trenden fortsetter, sier Bror Yngve Rahm i Norsk Industri.

En broiler blir alet opp på rekordtid uten å ha sett virkeligheten.

Det er et godt begrep på endel politikere som tar viktige avgjørelser uten å ha satt sine ben på en en normal arbeidsplass.

Faren er at de gjør teoretiske vedtak langt over folks hverdag.

Et eksempel er Oslo-politikerne, som har vedtatt byggenormer for boliger ingen vil ha.

Les også: Politikerne roter i boligmarkedet.

I rettferdighetens navn skal det sies at presse og velgere har medvirket til at det blir slik.

Ofte har næringslivsfolk eller andre som rekrutteres utenfra blitt spist levende fordi de har «noe på seg» som kan brukes mot dem i politikken, eller fordi de ikke kjenner politikkens mange skrevne og uskrevne regler.

Hvis trenden fortsetter får vi en politisk elite som lever i sin egen boble og etter sine egne regler.

Det er viktig å advare mot, og det er partienes nominasjonsmøter i disse dager som avgjør hvilken vei det skal gå.

 

 

 

 

 

Politikerne roter i boligmarkedet

Et fem år gammelt vedtak i Oslo bystyre tvinger utbyggerne til å bygge dyre boliger ingen vil ha.

Et av hovedfunnene i 22. juli-kommisjonens rapport er at politikk og byråkrati lett blir mer styr enn styring.

Egentlig er det ubegripelig at politikerne føler at de må detaljregulere hvor store - eller små - nye boliger må være

Politikerne vil så mye, men følger ikke opp sine egne vedtak.

Og det finnes utallige eksempler på at man både gasser og bremser samtidig, eller gjør to vedtak som motvirker hverandre.

I Oslo ønsker bystyret i september 2007 å trekke barnefamilier inn til indre by, men effekten av vedtaket er at boligene blir en million kroner dyrere enn de ellers ville blitt - og at utbyggerne nekter å bygge boliger ingen vil ha.

Minst halvparten av leilighetene i nye prosjekter må være over 80 kvadratmeter, har Oslo bystyre bestemt.

Egentlig er det ubegripelig at politikerne føler at de må detaljregulere hvor store - eller små - nye boliger må være.

Og ingen kan si at politikerne ikke ble advart. Boligbyggerne advarte sterkt mot reglene, men for døve ører.

I 2007 vedtok bystyret at ingen nye boliger kan være under 40 kvadratmeter, de forbød ettromsleiligheter, og forlangte at minst halvparten av nye prosjekter måtte ha leiligheter over 80 kvadratmeter i indre by.

Med samme styringsiver ville Olav Selvaag aldri lykkes i å gi innbyggerne billige og gode boliger etter 2. verdenskrig.

Selvaag forstod tilbud og etterspørsel, og boligutbyggingen ble vellykket fordi han bygget boliger folk hadde råd til og ville ha.

Bolignormen har ført til at det bygges større boliger - og de blir dyrere: - Med en kvadratmeterpris på 50 000 kr i indre by, tilsvarer det isolert sett en økning i salgsprisen på 1,1 mill kr for gjennomsnittsboligen, heter det i en rapport fra de store boligbyggerne.

Interessant nok er Selvaagbolig blant utbyggerne som nå slår alarm, og de har med seg hele bransjen - inkludert OBOS.

Konklusjonen er at bolignormen gjør at «det bygges mange store og dyre boliger i indre by, samtidig som det store flertallet av av de som trenger en bolig etterspør mindre boliger. Dette gir lavere boligbygging og kan i verste fall på litt sikt bidra til at boligbyggingen stopper opp», heter det i rapporten.

Du kan lese den her: Utviklingen på boligmarkedet i Oslo

Kortversjonen er at politikerne ønsker boliger til et marked som ikke finnes - og at resultatet er at inngangsbilletten for en ny bolig havner i snitt på 5,2 millioner kroner.

I snitt har størrelsen på ferdigstilte boliger økt fra 68 kvadratmeter (i 2004-2007) til 93 kvadratmeter i (2010-2011) - altså en vekst på 37 prosent.

Større boliger betyr dyrere boliger - i snitt over en million kroner dyrere.

I tillegg har Stortinget vedtatt en rekke regler som gjør boligene dyrere å bygge - for eksempel såkalt universell utforming for at alle nye leiligheter skal være tilpasset rullestol.

Samtidig krever de at bankene skal kreve 15 prosent egenkapital på boliglån, og bankene på sin side krever at du låner mindre enn 2-3 ganger årslønnen.

La oss tenke oss en nyetablert barnefamilie med to barn. De må altså ha 780.000 kroner på sparekontoen for å få lån - og må samlet ha en inntekt på rundt to millioner kroner.

Retorisk kontrollspørsmål til Oslo bystyre: Er det mange slike, mon tro?

Boligbyggerne råder politikerne til å slippe litt opp:

  • Senk minimumsstørrelsen til 35 kvadratmeter
  • Fjern forbudet mot ettromsleiligheter
  • Senk kravet til boliger over 80 kvadratmeter til 20 prosent.

Dersom politikerne lytter denne gang, så må de be om dispensasjon fra staten mot pålegget om at alle boliger skal passe for rullestol.

- Tilgjengelighetskravet bør begrenses til å gjelde maksimalt 30 til 50 prosent av boligene i det enkelte utbyggingsprosjekt, og maksimalt 20 - 30 prosent av de minste boligene, er rådet.

Men hvorfor lytte til markedet når politikerne vet best?

 

Kong Harald er også muslimenes konge

Kong Harald og Kronprins Haakon har tidligere besøkt moskeer. Foto: Jon-Michal Josefsen, Scanpix.

Kong Harald er også muslimenes konge, men nå er Kongen stilt i en umulig situasjon.

Den norske legen, tidligere m-l'er og muslimen Trond Ali Linstad skulle i går fått Kongens fortjenestemedalje.

Kuvendingen i siste time er pinlig for Slottet, og det finnes ingen lett vei ut av uføret

Men i siste øyeblikk bøyde Slottet av og satte utdelingen på vent.

- Denne saken er komplisert. Vi har bedt om litt mer tid og vil gjerne snakke med Linstad. Vi har avtalt et møte på mandag, sier kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved Slottet til NTB.

- Jo, jeg er vel kanskje litt skuffet, sier Linstad til Dagsavisen.

Kuvendingen i siste time er pinlig for Slottet, og det finnes ingen lett vei ut av uføret. Det er Kong Harald personlig som må ta avgjørelsen. Enten ved å ombestemme seg - og dermed bevise at tildelingen skjedde ved slurv - eller ved å trosse motstand fra blant andre Oslos ordfører Fabian Stang.

Kilde: Twitter.

Den planlagte utdelingen i går ble utsatt fordi Nationaltheateret angivelig ikke kunne være vertskap under forestillingen «Folk og Røvere i Kardemomme by» av sikkerhetshensyn.

Det luktet kalde føtter lang vei, og det ble dokumentert da utdelingen heller ikke skjedde på Urtehagen Friskole, som var reservearena.

Kongens fortjenestemedalje ble innstiftet av Kong Haakon VII i 1908, og den kan blant annet utdeles for innsats i offentlig tjeneste.

I Trond Ali Linstads tilfelle ble utdelingen begrunnet med hans integreringsarbeid, knyttet til Urtehagen friskole og barnehage.

Til nå har ingen kritisert dette arbeidet, men Trond Ali Linstads øvrige meninger.

Les Sistesidens humoristiske spark: Religiøse vrangforestillinger

Helt siden tiden i AKP (m-l) på 70-tallet har Lindstad vært ytterliggående og gått sine egne veier.

Han var leder av Palestinakomiteen i en tiårsperiode, konverterte til islam (sjia) og har støttet regimet i Iran.

Trond Ali Lindstad er lege, tidligere marxist-leninist og Palestina-aktivist. Foto: Scanpix.

Men den ytringen som nå diskuteres mest er følgende:

«Vær kritisk til jøder i verden, når det gjelder den innflytelse de har, innen aviser og andre medier, i mange politiske organer, og ved kontakter og nettverk som finnes til der hvor beslutninger fattes».

Jeg leser ikke den uttalelsen som antisemittisk, men generaliserende. Linstad advarer mot innflytelsen, ikke etnisk bakgrunn eller religiøs tro.

Ytringen er godt innenfor norsk ytringsfrihet, og vi måtte tålt lignende synspunkter om muslimer.

Å dra inn hans AKP-bakgrunn på 70-tallet er irrelevant etter mitt syn.

Hvis terskelen settes der, må man huske at det samme gjelder ledende norske politikere, fagforeningsledere og redaktører.

Å støtte palestinerne mot Israels okkupasjon er etterhvert så utbredt at selv tidligere Høyre-statsmininster Kåre Willoch er i de rekkene.

I listen over tidligere medaljevinnere finnes mange venner av Israel, så synspunkt på den palestinske konflikten kan neppe stå i veien for Kongens fortjenestemedalje.

Vi står igjen med en ytterliggående person som har gått sine egne veier, og som har sine meningers mot.

Det må vi tåle i et demokrati.

Det vi derimot ikke kan tåle er kongelig heder til rasister. Derfor er det positivt om Trond Ali Linstad rydder den tvilen til side, og klargjør om han er kritisk til jøder som etnisk folkegruppe eller til jødisk politisk innflytelse. Det burde skjedd før prisutdelingen ble vedtatt og at det ikke skjedde tyder på dårlig forarbeid hos Fylkesmannen og på Slottet.

Kongen kan ikke dele ut sin fortjenestemedalje til en antisemitt, men det hevder Trond Ali Lindstad at han ikke er.

Trond Ali Linstad får ikke Kongens fortjenestemedalje for sine meninger og holdninger, men for sitt arbeid med Urtehagen friskole og barnehage.

Der får han de beste attester: - Dette er trist og urettferdig. Urtehagen har vært veldig bra, jeg har lært masse der, sier en av brukerne til Dagsavisen.

Kong Haakon VII utnevnte den første arbeiderpartiregjeringen i Norge i 1928, da Arbeiderpartiet var blitt Stortingets største parti. Dengang var Arbeiderpartiet et revolusjonært parti og det vakte stor borgerlig motstand da kongen ba Christopher Hornsrud danne regjering med de berømte ordene: «Jeg er også kommunistenes konge».

Å stå fast på utdelingen til en muslimsk aktivist vil også vekke oppsikt. Derfor er saken så vanskelig for Kong Harald, som også er muslimenes konge.

Slå ned på tribunetrøbbel

Bluss fikk det til å se ut som om halve tribunen var i fyr. Foto: Gunnar Stavrum.

Kanarifansen slår alarm om egne tilhengere. Det må politiet ta alvorlig.

Søndagens lokalderby mellom Lillestrøm og Vålerenga kunne blitt en dramatisk fotballfest hadde det ikke vært for en liten kjerne supportere hos begge lag.

Før kampen hadde Klanen fått lov til å tenne noen få bluss, men pyrotilhengerne gikk litt amokk og fyrte opp med det de hadde.

Fra motsatt side gjallet knallskuddene og røykbombene la hele Ullevaal i tykk røyk.

Dermed ble kampen 15 minutter forsinket og Ultras-grupperingen i Kanarifansen blir anklaget for å stått bak omfattende hærverk med ødelagte stoler på Ullevaal.

? Supporterbråket er ute av kontroll, sier leder Kenneth Kvebek i Kanarifansen til TV 2 Sporten.

Se innslaget her: Kanarilederen vil ha politihjelp mot pøblene

Hos Klanen er det tilsvarende konflikter under overflaten, som da fansene på langsiden pep og skrek mot den harde kjernen på kortsiden som antente ulovlige bluss i 2. omgang.

«For en gjeng med bønder», er sjelden kost fra en gruppe Vålerenga-fans til en annen.

I det store og hele har norsk politi, klubbene og Norges Fotballforbund god kontroll med bråkmakerne blant supporterne.

Rasistene er kjeppjaget, og politiet har stort sett god kontroll med de såkalte casuals.

Derfor er det ille når en kamp mellom rivalene på Ullevaal utarter som på søndag.

Både blussene og knallskuddene kan være farlige hvis de brukes ukontrollert, og vi må ha nulltoleranse for adferd som ødelegger gleden barnefamilier har av å gå på kamp.

Engasjement er bra, og fotball er best når det betyr noe å vinne eller tape.

Det er morsomt når Klanen kler Tom Lund-statuen på Åråsen opp i Felleskjøpet-klær, men mindre morsomt når statuen males rød.

Pyroshow, bannere og trøkk er bra under et «hatoppgjør» som mellom Lillestrøm og Vålerenga.

Lagene hadde lite annet enn ære å spille om på søndag, men rammen rundt kampen skapte likevel en mini cupfinalestemning.

Men det betyr ikke at noen få pøbler skal få ødelegge opplevelsen og kampen for alle de andre ved å ta seg til rette.

I første omgang blir Vålerenga (som arrangør) bøtelagt av Norges Fotballforbund, men VIF vil sende regningen for ødeleggelsene på Kanarifansens side videre til Lillestrøm.

LSK, på sin side, vil avsløre enkeltpersonene som stod bak - og sende regningen til dem.

Det er bra, for det bør svi økonomisk når man oppfører seg som bøller.

Og det må være et stort varsel når Kanarifansen selv ber om  hjelp fra politiet.

Kniven på strupen i SAS

SAS-direktør Rickard Gustafson har en uke på seg for å få med seg fagforeningene. Foto: Scanpix.

De SAS-ansatte har kniven på strupen: Godta lønnskutt eller så kjører vi selskapet til skifteretten.

Flyselskapet SAS er finanslivets skrekkscenarie.

Høykostselskapet presses av glefsende konkurrenter, men er lammet av fagforeningstrøbbel og et salig lappeteppe av eiere, med de tre nordiske statene i spissen.

Legg til at sjefsjobben og styrevervene har gått på omgang mellom eierstatene, og man får et bilde av et selskap uten styringsfart.

Mot denne bakgrunnen er det imponerende at SAS-direktør Rickard Gustafson har fått eierstatene og et enstemmig styre med på en kriseplan det lukter svidd av.

Oppsigelser, lønnskutt og bort med pensjonsavtaler, er stikkord som de rødgrønne regjeringene i Norge og Danmark åpenbart har stilt seg bak.

Uten disse kuttene får ikke SAS låne de 3,0 milliarder kronene som bankene og de største aksjonærene har stilt seg bak.

Knallhard lut må til for å redde selskapet.

I tillegg til å sparke minst 800 ansatte skal de resterende ansatte 15 prosent ned i lønn, i følge spareplanen.

Nå har fagforeningene en uke på seg til å akseptere kriseplanen eller risikere å miste jobben.

Det kommer garantert kritikk fra høyresiden mot næringsminister Trond Giske for at den norske staten garanterer for 25 prosent av lånene, og fagforeningene vil kritisere presset mot tariffavtaler og avtalte ytelser.

Etter min mening er kritikken uberettighet.

Det store problemet er at Norge, Sverige og Danmark ikke for lenge siden har solgt seg ut av SAS.

Men når de første er aksjonærer, må de oppføre seg som ansvarlige eiere.

Og da er det helt legitimt å forsøke å redde sine verdier - og kreve at de ansatte bidrar.

I kulissene er det mange som spår at SAS er dømt til konkurs, og at nye penger fra statene kun er kunstig ånderett.

Så ille er det neppe, og man skal ikke glemme at mange aktører tjener på å svartmale - enten det er flykonkurrenter eller opposisjonen som vil score politiske poenger.

SAS la frem regnskapet for årets ni første måneder i dag. Det viser at omsetnignen har økt fra 26,5 til 27,3 milliarder norske kroner, med et resultat såvidt på plussiden. Det betyr at selskapet har tatt igjen milliardunderskuddet i årets fire første måneder.

SAS har store utfordringer, men går spareplanen og salgsplanen igjennom har flyselskapet bedret sine muligheter til å overleve radikalt.

I så fall bør de nordiske statene benytte sjansen til å komme seg ut av flybransjen.

Det er uansvarlig å kaste kortene midt i krisen, men tiden er for lengst forbi for statlig eierskap av flyselskaper.

 

 

 

 

Røkke er reven i hønsegården

NRK Brennpunkt viste hvordan statsmininster Jens Stoltenberg fikk opplæring i fiskekvoter av Kjell Inge Røkke. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix.

Kjell Inge Røkke ble mottatt som en frelser i Nord-Norge. Slik slapp naive lokalpolitikere reven inn i hønsegården.

I havet utenfor Norge svømmer en enorm ressurs, den nordatlantiske torsken.

Det er en ressurs som tilhører oss alle, men staten begrenser fisket til rundt 360.000 tonn for at bestanden ikke skal utryddes.

Reven Røkke forsyner seg gratis i hønsegården. Det er det ingen grunn til

Som råvare tilsvarer det en verdi på 6-7 milliarder kroner.

Denne råvaren gir staten bort til Kjell Inge Røkke og en rekke andre kvotebaroner - helt gratis!

Nå klager de samme politikerne over at Røkke lurte dem, og krever at han skal bearbeide torsken på ulønnsomme filetfabrikker i Troms og Finnmark.

Landsdelens hardeste kritikere gir Røkke det glatte lag: - Hele Norges sutrekopp

Her kan du se innsalget på NRK Brennpunkt: Røkke mot røkla

Men fiskeripolitikken er gammeldags og inkonsekvent, og at det neppe er smart å drive politikk i krig mot næringens viktigste aktør.

Det vet fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Hun kjenner næringen fra innsiden og har hatt styreverv i Røkke-systemet.

Nå er hun i klem mellom Røkke og kystbefolkningens rødgrønne velgere.

Hennes forslag er å stramme inn på Røkke og Aker Seafoods leveringsplikt til fabrikkene på land.

Mitt forslag er en helt ny politikk:

  • Auksjoner bort torskekvotene til høystbydende.
  • Godta at næringen drives rasjonelt, konkurransedyktig og fremtidsrettet.

Kjell Inge Røkke ønsker å rasjonalisere foredlingsbedriftene ved å legge ned to fabrikker, og gjøre mer av foredlingen ombord i trålerne og i andre land. Det har skapt en storm i Nord-Norge fordi det oppfattes som et løftebrudd.

Kritikken er moralsk berettighet, men økonomisk ufornuftig.

Å legge ned filetfabrikken i oljebyen Hammerfest for å bygge opp i Båtsfjord er bra både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk.

Men Røkke trenger tillit og politisk velvilje for å få lov, og den har han ødelagt fullstendig i landsdelen. Av og til kan man være så smart at man lurer seg selv.

Forretningsmannen Kjell Inge Røkke er smart nok til å ha et godt forhold til enhver sittende statsminister. Foto: Scanpix.

Kynisk nok har han delt virksomheten i to: Foredlingsbedriften Norway Seafoods (som gikk med 21 millioner i minus sist kvartal) og trålerrederiet Aker Seafoods (som har overskudd på 137 millioner kroner til nå i år).

Delingen er smart fordi Røkke nå kan peke på foredlingsbedriftene i Norway Seafoods og vise at de går i minus.

Selv ikke illsinte lokalpolitikere og fagforeninger kan kreve at Kjell Inge Røkke skal drive virksomheten med milliontap.

Men triksingen er også gjennomskuelig. Overskuddet i trålerrederiet skyldes blant annet at man har trikset seg unna forpliktelsene til å levere torsken til land, men fryser den og bearbeider den billig i Kina.

Reven Røkke forsyner seg gratis i hønsegården.

Det er det ingen grunn til.

Men løsningen er ikke nødvendigvis å bruke den store fellesressursen til å holde liv i ulønnsomme og urasjonelle fiskeribedrifter.

Norge har høy sysselsetting og nesten ingen arbeidsledighet. Vi trenger ikke sysselsettingstiltak når arbeidsinnsatsen trengs andre steder.

Torsken er milliardressurs som må utvinnes så effektivt og lønnsomt som mulig for fellesskapet - akkurat som oljen.

Norsk fiskeripolitikk har knyttet sammen trålerkonsesjoner og fiskekvoter med en plikt til å tilby torsken først til den fileteringsfabrikken tråleren er knyttet til.

Opprinnelig var det plikt til å levere torsken, men midt på 2000-tallet ble det myket opp til en plikt til å tilby torsken.

I Røkkes tilfelle må han altså tilby fisken til seg selv, og da er det jo lett å takke nei, slik at tråleren heller kan selge torske til Kina.

Fiskeridirektoratet mener at Røkke har jukset med tilbudsplikten og tatt fra tre av trålerne hans fiskerettigheter i syv måneder.

Fiskeriministeren vil stramme inn plikten til å levere, mens Røkke ønsker større kvoter og mindre forpliktelser.

Dersom Røkke får viljen sin, har han sikret seg trålerlisenser og fiskekvoter billig ved å slippe unna forpliktelsene som fulgte med.

Røkke har rett i at vi ikke bør tvinge fiskeindustrien til å drive ulønnsomt.

Men det er ingen grunn til å gi ham og andre kvotebaroner milliardverdier gratis.

Det tror jeg fiskeren fra Molde kan forstå.

I Profetens vold

Arfan Bhatti på besøk i grenseområdene i Afghanistan, poserende med våpen. Foto: Sosiale medier.

 Arfan Bhatti og Profetens Ummah gjør det ikke lett for seg selv.

Tirsdag holdt den islamistiske grupperingen Profetens Ummah pressekonferanse i Oslo.

Det ble en underlig seanse.

Profetens Ummah hadde en underlig pressekonferanse hvor de ikke ville svare på kritiske spørsmål.

Først leste de opp lange erklæringer på arabisk og norsk.

Det gikk fint.

Men så fikk de spørsmål om de støtter voldsbruk i Norge og om hva de egentlig vil.

Det ville de ikke svare på.

Så mye for pressekonferanse.

En gjennomgåelse i TV 2 og i Aftenposten viser at så godt som samtlige av frontmennene i Profetens Ummah (som betyr Profetens folk) har et rulleblad med vold, trusler og narkotikakriminalitet.

Når frontfiguren Afran Bhatti sender ut bilder av seg selv mens han poserer med våpen, er det lett å avfeie gruppen som en farlig samling av voldsromantikere.

Ifølge PST snakker vi om en liten kjerne på 30 personer og en litt bredere krets av kanskje 300 sympatisører.

De har liten eller ingen støtte blant innvandrere eller muslimer flest:

- De sier de representerer de fleste muslimer i Norge. Det er bare tull. Etter  denne pressekonferansen har de egentlig bare forsterket inntrykket av at de  er en smal, liten og udemokratisk organisasjon. Jeg synes det er synd at de  leker med alvorlig ekstremisme, men når man leker med ekstrem symbolikk må  man tåle å kalles ekstremist, sier Helene  Partapuoli, som er leder ved Antirasistisk senter.

Les også: - Skremselsbilde uten rot i virkeligheten

En muslimsk leder sier rett ut: - Bhatti er vantro

Nøkkelpersonene i Profetens Folk mener at deres kriminelle fortid ikke er relevant i forhold til rollene de har i dag. De er på en måte gjenfødt.

Javel, men da må det være et minimum at de også offentlig tar avstand fra voldsbruk og bygger tillit ved å svare på kritiske spørsmål.

Slik de nå fremstår bekrefter de et inntrykk av å være voldsromantiske og udemokratiske.

Demonisering av meningsmotstandere bringer sjelden verden videre. Derfor kan det være fornuftig å høre på hva Profetens Folk faktisk sa på sin enetale av en pressekonferanse.

- Vi vil fortsette å spre islam og arbeide for at Allahs lover gjelder overalt. Hvis det er forbudt, får dere komme frem til podiet og arrestere oss nå, sa talsmann Egzon Avdyli i sin erklæring.

Kjernebudskapet til Profetens Folk er at muslimer blir radikalisert som følge av norske militære styrker i muslimske land og av hån mot islam i Norge.

Som eksempel på det siste er nedsettende uttalelser om sharialover, bruk av niqab og Allah.

Når Profetens Folk tar til motmæle, blir de stemplet som mulige terrorister, i følge Avdyli, som reagerer på at muslimer som tar jegerprøven blir mistrodd og mistenkt for å ønske våpentrening: - Vi blir karikert som kriminelle og utsatt for konspirasjonsteorier.

- Det er en heksejakt som ikke er basert på annet enn løgner. Muslimer er konfliktløsere, ikke konfliktskapere. Vår rolle er forby det onde og jobbe for det gode, sa Avdyli før han nektet å svare på kritiske og oppklarende spørsmål.

Hva sitter vi igjen med etter pressekonferansen og Arfan Bhattis våpenposering?

  • For det første at Profetens Ummah har en logisk kritikk av norsk militærmakt i utlandet, sett med deres øyne. Det må vi tåle, selv om vi er uenige.
  • Deretter at Profetens Ummah ønsker å gjøre Norge til et islamsk land med sharialover. Det er en ærlig sak og fullt lov å forfekte.
  • Til sist må vi konstatere at Profetens Ummah ikke vil ta offentlig motstand for våpenbruk og terroraksjoner, og nekter å svare på spørsmål.

Det vi da står igjen med er en radikal og udemokratisk gruppering med ekstreme synspunkter og voldsromantikk.

Det har vi hatt før, og noen av dem som forfektet væpnet revolusjon på 70-tallet sitter nå nær maktens midte i Norge.

I et demokrati må vi ha takhøyde for ytterliggående standpunkter, men vi må ha nulltoleranse for voldsbruk og trusler.

Til Profetens Folk offentlig tar avstand fra vold og trusler må de finne seg i å bli fotfulgt av PST, politikere og media.

En start kan være å stille til en pressekonferanse hvor de ikke enetaler, men svarer på spørsmål.

 

 

 

 

 

Seier for flerkulturelt USA

Med nesten en million stemmers flertall ble Barack Obama gjenvalgt som USAs president. Han kan takke kvinner og de unge for seieren.

- Vi er en amerikansk familie, og vi reiser oss og faller sammen, sa Obama i sin seierstale.

 

Valgresultatet ble omtrent som forventet. Demokratene tok vestkysten og østkysten, og sikret flertall ved å ta vippestater som Colorado, Ohio og Florida (sannsynligvis).

Slik er det nye USA. Man vinner ikke uten å få stemmer fra fargete, kvinner, unge og homofile.

Meningsmålingene som ble tatt blant de som hadde stemt, viste et interessant bilde:

  • Barack Obama har flertall blant kvinner - Mitt Romney har flertall blant menn.
  • Obama har flertall hos de under 30 år - Romney fikk flertallet av stemmer over 65 år.

Bloggeren Howard Fineman summerer godt opp hos Huffington Post: President Barack Obama vant ikke bare gjenvalget i natt. Hans seier signaliserer en irreversibel triumf for et nytt USA for det 21. århundrede - multiraser, multietnisk, globalt skuende og forbi århundreder av rasemessig, seksuell, ekteskapelig og religiøs tradisjon.

Les bloggen her: Barack Obamas gjenvalg signaliserer veksten av et nytt Amerika

Hvor irreversibelt det er, kommer an på øynene som ser. Men det er ingen tvil om at Obamas gjenvalg er et nederlag for tradisjonelle, konservative amerikanske verdier.

Obama har selv en flerkulturell bakgrunn - med familie i Kenya og oppvekst på Hawaii før han flyttet til Chicago.

Obama vant på helseforsikring og mer offentlig styring med næringslivet, og demokratene lykkes med å beholde flertallet i Senatet - mye takket være kvinnelige kandidater.

Det nye Senatet har 19 kvinnelige senatorer, noe som er historisk høyt.

Nå trenger ikke Barack Obama å bekymre seg for gjenvalg, men han får det ikke lett mot et republikansk flertall i Kongressen og et «delt» Representantene Hus.

Obamas seiertale varsler mer av den samme politikken han har drevet. Presidenten peker selv på at økonomien har blitt sterkere de siste fire årene og at USA nå har den sterkeste militærmakten i historien: - Tiår med krig er over, sa han i seierstalen.

På børsene i Asia svekket dollaren seg litt etter valgseieren, men stort sett er kommentarene i utlandet positive.

Les også bloggen: Verden vil ha Obama

Det store spørsmålet er hvilken vei det republikanske partiet vil ta etter valgnederlaget.

De gikk til valg med en hvit forretningsmann og en allianse av tradisjonelle kirkegåere - og den alliansen har ikke flertall lenger i USA.

Sannsynligvis ble valgutfallet ganske jevnt fordi Mitt Romney er en moderat og relativt moderne republikaner.

Hadde for eksempel hans visepresident vært kandidaten, ville Barack Obama vunnet en knusende seier.

Slik er det nye USA. Man vinner ikke uten å få stemmer fra fargete, kvinner, unge og homofile.

 

Verden vil ha Obama

Mitt Romney kan bli den femte personen som vinner stemmene, men taper valget. Foto: Scanpix.

Mitt Romney kan få flertall av stemmene, men tape valget. Demokrati er ikke alltid matematisk rettferdig.

Hadde nordmenn fått avgjøre presidentvalget i USA, ville Barack Obama blitt valgt med rundt 80 prosent av stemmene.

Når Barack Obama etter alle solemerker gjenvelges, så er det med en falmet og matt begeistring

Og nordmenn er ikke så spesielle: I følge en undersøkelse fra BBC World Services har Obama flertall i 20 av 21 land de har undersøkt.

Unntaket er Pakistan, hvor Romney får en knapp seier.

Uansett hva kommentatorene sier, så er det overveiende sannsynlig at Barack Obama blir sittende som president.

Men samtidig er det slett ikke usannsynlig at Mitt Romney får flertallet av stemmene.

Det har vært dødt løp på nasjonale meningsmålinger den siste måneden, men Mitt Romney var i siget før stormen Sandy.

Problemet for Mitt Romney er at de totale stemmetallene ikke avgjør hvem som blir president.

Det amerikanske valgsystemet er flertallsvalg i mangemanns-kretser. Hver stat velger valgmenn til et valgmøte som holdes i desember.

Det holder med en stemmes overvekt for å få med seg alle valgmennene fra en stat.

I «beste» fall kan man bli USAs president med et klart mindretall av stemmene bak seg. «Oppskriften» er å vinne noen stater marginalt, mens motstanderen bruker opp millioner av stemmer på rene fallseire i sine stater.

Heldigvis har den vinnende presidenten hatt rent flertall i 52 av 56 valg, men så sent som i år 2000 vant Al Gore stemmeflertallet - men tapte valget.

Dermed kan Mitt Romney bli den femte presidentkandidaten som får flertall, men likevel taper valget.

Totalt skal det velges 538 valgmenn, og førstemann til 270 valgmenn har vunnet presidentvalget.

Den avgjørelsen får vi kanskje rundt 01.30-tiden i natt, når valgresultatet fra vippestaten Ohio kommer.

Her ser du når valget avgjøres: Når stenger valglokalene?

Men også Florida, Virginia og Colorado kan avgjøre valget.

USA-kjenner Jan Arild Snoen tipper 258 til Romney og 300 til Obama: And now, the end is near...

Det virker mest sannsynlig at Barack Obama vinner Ohio - og flertallet i valgmannskollegiet - og dermed fortsetter som president.

Et slikt resultat vil være mest populært i verden utenfor USA. I Norden er det for eksempel klart flertall for Obama:

I Norge støtter 78 prosent Barack Obama - mens Sverige (81 prosent), Danmark (84 prosent) og Finland (74 prosent) står solid på samme side.

Barack Obama er en mer populær president utenfor USA enn i sitt eget hjemland.

Der vi ser en karismatisk og veltalende president, ser amerikanerne en pratmaker som ikke har levert.

Mitt Romney ønsker et sterkere forsvar og en mer dominerende utenrikspolitikk.

Det er upopulært ute, og ikke en sak man vinner valget på hjemme.

«It's the economy, stupid», er et amerikansk munnhell om hva som avgjør amerikanske valg.

Barack Obama overtok et konkursbo i en økonomisk nedgangstid, og økonomien er bedre nå enn da han overtok.

Likevel føler svært mange amerikanere at de ikke har fått det bedre.

Når Barack Obama etter alle solemerker gjenvelges, så er det med en falmet og matt begeistring.

Skremmer med Olav Thon

SV-leder Audun Lysbakken angriper de borgerlige partiene ved å skremme med Olav Thon. Foto: Berit Roald, Scanpix.

SV-leder Audun Lysbakken vil skremme bort borgerlige velgere ved å peke på Olav Thon.

Skatt tegner til å bli et viktig tema i stortingsvalget 2013.

Til nå i år har staten håvet inn 660 milliarder kroner i skatt. Det er 8,5 prosent mer enn samme periode i fjor

De borgerlige partiene vil fjerne formueskatten, og nå sier milliardær Olav Thon at han håper at Høyre og Fremskrittspartiet vil danne regjering sammen neste år.

Det får SV-leder Audun Lysbakken til å se rødt: - Hvilke støttespillere et parti omgir seg med, sier en god del om det aktuelle partiet, sier Lysbakken til NTB.

Kanskje det, men jeg tror hverken Høyre eller Fremskrittspartiet skammer seg over å ha Olav Thon med på laget.

Thon kom til Oslo fra Ål med 30 reveskinn og har bygget opp tusenvis av arbeidsplasser og levende handlesentre i Norge og i utlandet.

Burde Høyre og Fremskrittspartiet betakke seg for støtte fra den kanten?

Utspillet mot Olav Thon er ledsaget av Lysbakkens påstand om at en fjerning av formueskatten vil gå ut over distrikts-Norge. Poenget er at rundt 40 prosent av formueskatten kreves inn i Oslo og Akershus.

NTB-intervjuet i Finansavisen 5. november 2012.

- Regningen for skattefesten må resten av landet betale, mener Lysbakken.

Hvilken regning da?

Lysbakken og mange rødgrønne tror at skatteletter utarmer velferdsstaten, og at skatteletter et sted må følges opp med skatteskjerpelser et annet sted.

I virkeligheten strømmer skatt inn i stadig stridere strømmer.

Bare siden i fjor er skatteinngangen fra private skattytere økt med 29,9 milliarder kroner i årets ni første måneder, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Her er tallene: 30 milliarder mer i skatt

Bare skatteveksten fra personlige skatteytere fra i fjor til i år er altså tre ganger høyere enn  formueskatten.

Poenget: Formueskatten kan fjernes uten at det rammer en eneste sykehjemsplass - og uten at noen andre tar regningen.

Hvorfor?

Formueskatten utgjør drygt 12 milliarder kroner i året.

Til nå i år har staten håvet inn 660 milliarder kroner i totale skatt.

Det er 8,5 prosent mer enn samme periode i fjor (+ 52 milliarder).

Å kutte skatter (uansett om det er formueskatt eller inntektsskatt) flytter pengene fra statens sparekonto til skatteyternes sparekonti.

Landet blir ikke fattigere av den grunn.

Slå ned på vold og ekstremisme

Arfan Bhatti er en av lederskikkelsene. Han er 35 år, født i Norge, og var i politiets søkelys fra han var 13 år gammel. Foto: Kyrre Lien, Scanpix.

De er født og oppvokst i Norge, men truer med vold for å gjøre Norge til et islamsk land styrt etter sharialover. Hvor kommer aggresjonen fra?

Norsk presse har gitt stor oppmerksomhet til Arfan Bhatti, Arslan Maroof Hussain, bedre kjent som Ubaydullah Hussain og Mohueldeen Mohammad - og deres gruppe, Profetens Ummah.

I går var det et langt debattprogram på NRK om de ekstreme islamistene.

Ekstreme bevegelser oppstår ikke i et vakum.

Ifølge ulike kilder er det snakk om en hard kjerne på kanskje 30 personer.

De fleste er født i Norge, snakker godt norsk, men er likevel i en slags krig mot norske verdier.

- Vi ønsker et islamsk Norge, styrt etter sharialover, har Arfan Bhatti uttalt til Dagbladet.

- Norske soldater er terrorister, og må regne med å bli skutt.

- Han var homofil, og det er da straffen han fortjente, sa Mohyeldeen Mohammad i en kommentar til at et menneske ble steinet til døde.

Og Ubaydullah Hussain sitter fengslet, siktet for trusler mot to journalister og den jødiske synagogen.

Utenfor den harde kjernen er det kanskje 300 sympatisører.

Mange av dem er barn av arbeidsinnvandrere på 70-tallet, de er norske statsborgere, men et eller annet sted har norsk integreringspolitikk slått feil. At man hater norske verdier så sterkt at man er villig til å bruke våpen, er bevis nok på det.

Det hjelper ikke å stenge grensene, for disse menneskene er allerede norske.

Men det er like selvsagt at slike ekstreme miljøer er en konsekvens av dårlig integrering.

Det underlige med NRK-debatten er at tidligere integreringsminister Audun Lysbakken og nåværende helsemininster Jonas Gahr Støre benekter at radikale islamske miljøer har sammenheng med norsk integreringspolitikk.

Selvsagt har de det. Ekstreme bevegelser oppstår ikke i et vakum.

Vi hadde aldri fått ml-bevegelsen på 70-tallet uten studentopprør, EU-motstand og en generell radikalisering.

Men det er like rart at Siv Jensen fornekter det samme på høyrefløyen: Selvsagt har fremvekst av høyreekstreme miljøer sammenheng med generell invandringsmotstand og fiendskap mot muslimer.

Men det betyr ikke at EU-motstandere og radikale studentpolitikere har ansvar for at andre ble stalinister eller voldsromantikere.

Like lite som Siv Jensens demokratiske innvandringsmotstand er årsaken til at Anders Behring Breivik ble en massedrapsmann.

Vi kan trygt legge den ballen død, og fokusere på det akutte problemet.

Tilbake til Bhatti, Hussain og Mohammad.

Små grupper av ekstreme muslimer ser vi i nesten alle land i Europa. Spesielt i Frankrike ser vi en klar sammenheng mellom dårlig økonomi, høy ledighet og radikalisering.

De tre frontlederne i Norge er en eks-kriminell, en trygdemottaker og en som er mest kjent for å ha blitt pågrepet og utvist fra både Saudi-Arabia og Tunis.

Ingen av dem er godt integrert i et normalt yrkesliv, og det er urovekkende med stort frafall i skolen av spesielt gutter med fremmedkulturell bakgrunn.

Integrasjon handler ikke bare om å snakke godt norsk, men å bli aktive og nyttige samfunnsborgere.

Likevel: Det voldelige miljøet vi nå ser konturene av er så lite at det kan kveles før glørne blir til ild.

Miljøet er ikke større enn de ivrigste supporterne til en hvilkensomhelst norsk 3. divisjonsklubb.

Skribent og muslim Yousef Assidiq har skrevet et åpent brev på Facebook der man mener at medias dekning av ekstremistene er en reklameplakat:

«Media har i flere år løpt de muslimske ekstremistenes ærend og fungert som en enorm reklameplakat for frustrert ungdom som er tilbøyelige til å la seg forføre av en slik ideologi. Dette har de gjort på tross av sine strenge etiske retningslinjer for hvordan de skal dekke både det ny-nazistiske miljøet og det høyreekstreme miljøet.»

Du kan lese Facebook-siden her: Åpent brev

I NRK-debatten var det bred enighet om at miljøet er lite, men potensielt farlig.

Miljøet kan og må bekjempes med mer politi og ved å involvere foreldrene: - De er i en offensiv fase der de driver aktivt med rekrutering og har blitt mer synelige. De må stanses nå, og det må settes inn ressurser til dette.

- Dette må bli tatt på alvor og slått beinhardt ned på. Politiet må inn, og involvere foreldrene er smart, mener Yousef Assidiq i sin oppsummering.

Grådige banker tyner lånekundene

DNB-toppsjef Rune Bjerke hadde en rentenetto på over 20 milliarder kroner i årets ni første måneder.

Norges Bank har satt ned styringsrenten med 0,75 prosent det siste året. Likevel har du neppe fått en eneste rentenedgang fra din bank.

Det er noe alvorlig galt med konkurransen blant norske banker.

Sløve bankkunder må altså ha sin del av skylden for at ikke bankene presses hardere på sin margin

De får stadig billigere innlån, men gir likevel ikke bedre vilkår til sine kunder.

Rentebanen til Norges Bank viser at det er mest sannsynlig at renten holder seg mellom 2,0 og 4,5 prosent (det mørkeblå feltet) frem til utgangen av 2015. Kilde: Norges Bank.

Derfor er det nesten et gjesp for den vanlige bankkunde at Norges Bank nok en gang nedjusterer sin rentebane.

Her ser du rentekuttene som har vært: Norges Bank

Siste nytt fra den fronten er at styringsrenten ikke vil øke det neste halvåret.

Mange økonomer tror den vil ligge lavt enda lenger.

- Vi venter fortsatt neste renteheving fra Norges Bank i andre halvår neste år, skriver DNB-analytiker Magne Østnor i sin morgenrapport.

De fleste tror altså at renten vil ligge lavt i ett år til.

Men det er inn til bankene, og ikke ut til lånekundene.

For bankkundene er det ingen grunn til å bestille champagne. Banken tar det aller meste av gevinsten selv.

Finansavisen har gjennomgått regnskapene til seks av de største norske bankene: - Selv om bankenes innlån blir billigere, holdes utlånsrenten i ro. I Snitt er rentenetto hos seks store banker opp 11 prosent hittil i år, konkluderer avisen.

De ni første månedene i år hadde disse seks bankene 33,8 milliarder kroner i netto renteinntekter.

Samme periode i fjor var netto renteinntekter 30,6 milliarder.

Rentegevinsten - altså forskjellen på det bankene låner penger inn for, og det de låner ut til - økte altså med 3,2 milliarder kroner.

Ifølge Finansportalen.no ligger beste boligrente på 3,5 prosent - mens mange andre banker ligger nesten ett prosentpoeng høyere.

Sløve bankkunder må altså ha sin del av skylden for at ikke bankene presses hardere på sin margin.

Det er tre gode råd:

  • Kontakt banken din og be om lavere rente.
  • Undersøk hva konkurrentene tilbyr.
  • Skaff deg en ny verditakst på huset.

Les også artikkelen: Slik kutter du renten selv

Tidligere skyldte bankene på finanskrisen og dyre innlån, men undersøkelser Nettavisen NA24 har gjort viser at bankene har holdt tilbake rundt 0,4 prosent de kunne gitt i lavere lånerente til kundene.

Les også: - Du skulle hatt lavere rente

Det bankene tjener på å være grådige, sparer de opp i egenkapital: - Påslagene i penge­ og kredittmarkedene har falt også i Norge, men det har i  liten grad gitt utslag i utlånsrentene til husholdninger og foretak, konkluderer Norges Banks hovedstyre.

Snille barn maser ikke, men de får heller ingen ting.

Det gjelder bankkunder også.