hits

november 2010

Barcelonas Messias

Christiano Ronaldo betegnes som impotent av spanske sportsaviser, mens Messi hylles som en fotballgud. Foto: Scanpix.

Etter en 93 minutters fotballorgasme er det bare å gni seg i øynene: Verden har aldri sett et bedre klubblag enn gårsdagens Barcelona!

Jeg har vært ringside på El Classico på Camp Nou en gang før, og det var da Luis Figo returnerte til Katalonia for første gang etter overgangen til Real Madrid. Dengang endte kampen 0-0, og Figo opplevde å få et grisetryne kastet etter seg inn på banen etter å ha blitt kalt en «horesønn» i to fulle omganger.

For alle oss andre var det en magisk kveld, med fotball vi knapt har sett maken til på klubbnivå.

Det var likevel en bedre opplevelse enn gårsdagens ydmykelse for Christiano Ronaldo, Mourinho og resten av Real Madrid. Kun 31 prosent ballbesittelse sier sitt. Real Madrid ble rundspilt etter alle kunstens regler, fikk knapt låne ballen, og når de fikk den, mistet de den etter få trekk.

Faksimile: Sport.es

I dag er det triumfering i alle avisene i Barcelona. Nettavisen Sport.es kaller kjøpelaget Real Madrid for en skandale, og skriver at det uomtvistelig er slik at FC Barelona er lysår foran - i all nøkternhet. La Vanguardia nøyer seg med å konkludere med at Barcelona ydmyket Real Madrid.

Madrid-baserte Marca.com syter litt over at dommeren overså «en klar straffe» til Christiano Ronaldo, og  innrømmre at Real Madrid ble overkjørt av Barcelona, som avsluttet kvelden med en knytteneve fra Jeffren.

For alle oss andre var det en magisk kveld, med fotball vi knapt har sett maken til på klubbnivå. Pepe Gardiolas mannskap gjorde som de ville mot et av verdens beste lag, ledet av verdens kanskje beste fotballtrener. Barcelona kunne holde på ballen i 20-30 trekk, og de ballsikre teknikerne beholdt roen selv når Real Madrid presset høyt og aggressivt.

Så, ut fra intet, kunne det smelle med en utsøkt lissepasning fra Messi til Villa, og Real Madrids stjernegalleri var utspilt. Og når Real Madrid en sjelden gang fikk ballen, var det kollektiv panikk. Ofte løst med en langpasning og balltap. I beste fall ga det litt tid før Barcelona var over dem igjen.

Dette Barcelona-laget er en maskin. Faksimile: Marca.com

Barcelona var best i absolutt alt. Angriperne er livsfarlig offensivt, men også som en bisverm som førsteforsvarere. Midtbanespillerne Xavi og Iniesta ville beholdt roen med ballen om de så ble knivtruet i en telefonkiosk. Forsvaret hadde en rolig dag hjemover, men en spiller som Poyol er aldri langt unna når det er drama, håndgemeng og dueller. Kort sagt: Barcelona var best en for for en, og som lag totalt overlegent.

Derfor er det litt trist hvis fokus i dag går på Mourinho og Real Madrid. De er bare to poeng bak ligalederen og er fortsatt et av verdens aller beste lag. Bare ikke i går. Bare ikke på Camp Nou. Og bare ikke mot verdens beste katalonere.

Kjøp maten i Sverige

Stein Erik Hagen ble milliardærer på Rimi, og kan nå bli enda rikere som matvareleverandør gjennom Orkla. Foto: Scanpix.

De store matvarekjedene planlegger prishopp på 6-7 prosent ved nyttår. Nå er det harry ikke å dra til Sverige.

Norge  har Europas høyeste matvarepriser. Samtidig er eierne av de store kjedene milliardærer. Man trenger ikke doktorgrad fra Handelshøyskolen BI for å skjønne sammenhengen.

Akkurat nå pågår en skjerpet kamp om matmilliardærene og hvem som skal ha Svarteper i mediespillet om de høye matprisene.

VG har avslørt at de største leverandørene planlegger prishopp på mange varer fra nyttår. Mens prisstigningen generelt er på 1,5 prosent, drømmer Orkla og de andre storleverandørene om prisøkninger på  tre-fire ganger mer.

Matvarekjedene skylder på produsentene: - Vi har foretatt en undersøkelse mellom våre danske butikker og våre norske. Når vi tar bort statlige avgifter og slikt, er det fortsatt tyve prosent i uforklarlig forskjell, sier Rema-sjef Ole Robert Reitan til VG.

De fleste kan være enige om at det er noe råttent i den norske matbransjen.

Det begynner med landbrukspolitikken, der vi bruker rundt 14 milliarder kroner i støtte hvert eneste år - og likevel opplever at gårdsbruk nedlegges og at bøndene tjener dårlig.

I tillegg kommer den såkalte «skjermingsstøtten», beregnet til 6-7 milliarder, som hindrer utlandske jordbruksvarer i å konkurrere med norske på pris og kvalitet.

Reitan-familien mener at leverandørene presser opp prisene. Men også Reitan-familien har blitt milliarderer på å selge mat til norske forbrukere. Foto: Scanpix.

Resultatet er beskyttelse for norske råvarer. De er dyre - det er et faktum. Så får fagfolkene krangle om norsk frukt, grønnsaker og kjøtt også er av dårlig kvalitet.

Men den neste store prisøkningen/verdiøkningen (avhenger av øynene som ser) kommer når mel, ost, kjøtt og grønnsaker legges i en eske og får et brand - som Grandiosa - av en leverandør, som Orkla Brands. Det er leverandørene som nå får skylden av matvarekjedene.

- Vi vil ikke kommentere prisøkningene på enkeltprodukter eller forhandlingene med kjedene, men det er riktig at råvareprisene inn til oss har økt, sier kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen i Rieber & Søn, som eier Toro, til VG. Heller ikke Orkla Brands er særlig snakkesalig om prisforhandlingene.

Det er mulig leverandørene har vært friske i årets forhandlinger, men det er et faktum at også eierne av matvarekjedene har til salt i grøten. Både Stein Erik Hagen, Reitan-famiien og eierne av Norgesgruppen har blitt milliardærer av å selge mat til nordmenn.

Forbrukernes største problem er at politikerne ikke er på vår side, de er vel så opptatt av å holde liv i landbruket.

All erfaring tilsier at vårt sterkeste våpen er å kjøpe der matvarene er billigst og gjøre hva vi kan for å stimulere konkurransen.

Mange gjør det. Ifølge siste statistikk kjøpte nordmenn varer rett over grensen for 2,8 milliarder kroner siste kvartal - eller rundt 30 millioner kroner hver eneste dag.

Grensehandelen har økt nesten uavbrutt de ti siste årene. Det er bra. Kundene som drar på ribbetur får konkurransen til å virke bedre.

Det er ikke harry.

 

Skal uføre tvinges til mindre pensjon?

LO-leder Roar Flåthen er foreløpig skeptisk avventende til planene om å gi uføre mindre trygd når de blir gamle. Foto: Scanpix.

Statsminister Jens Stoltenberg vil få store problemer med å tvinge igjennom mindre pensjon til de uføre når de blir gamle.

De fleste diskusjoner om pensjoner er så innviklede at folk flest ikke engasjerer seg. Akkurat nå handler det om såkalte levealderjustering av uførepensjon.

Bare navnet kan få folk til å velge godstolen foran fjernsynet i stedet for å sette seg inn i det det handler om.

I virkeligheten er det en ganske spennende problemstilling:

  • Er det rettferdig at folk som har arbeidet hele livet, skal få mindre i alderstrygd enn de som er uføre?
  • Og skal uføre straffes økonomisk fordi om noen arbeidsføre ønsker å pensjonere seg når de blir 62?

Jens Stoltenberg synes det er urimelig hvis en ufør få høyere utbetaling enn en kollega som har arbeidet i nøyaktig samme jobb - og som førtidspensjonerer seg.

- Et eksempel med to 64-åringer som har hatt klin like jobber fra de var 22. Den ene tar fleksibel AFP eller folketrygden, den andre går til legen og blir ufør. Den siste vil leve hele resten av livet med mer i inntekt enn den som ikke ble ufør. Dette er ikke rimelig, sier Stoltenberg i et intervju med ANB.

Uttalelsen er ganske avslørende fordi den betyr at statsministeren mener at man bare kan gå til legen og bli ufør. Det er stikk i strid med hva de rødgrønne normalt hevder.

Jeg tror statsministeren her sier det han egentlig mener, og at det er korrekt. Jeg ser ingen objektive  begrunnelser for at enkelte kommuner har skyhøy uføregrad - og at noen fylker har dobbelt så mange uføre som andre fylker.

Mange blir rett og slett uføre av å bo i nærheten av andre uføre.

Hvis det er slik, må svaret være å skjerpe kriteriene for å bli uføre.

Eller sagt på en annen måte: Løsningen er færre uføre

Jeg mener at Stoltenberg setter saken på hodet. Poenget er at uføre ikke kan velge. Hvorfor skal de da straffes økonomisk fordi om andre, arbeidsføre, velger å ta en tidlig avslutning på yrkeslivet?

Det er fornuftig at arbeidstakere som har råd til det, kan gå av når de blir 62 år - og at de da får noe mindre utbetalt.

Det er også fornuftig at det skal lønne seg å arbeide lenger.

Men det er urimelig at folk som har blitt uføre og som ikke har noe valg, skal straffes økonomisk fordi om andre får valgfrihet.

Løsningen er at uføre blir alderspensjonister når de blir 67 år og beholder sine ytelser.

Klovnen er ute, slukk lyset

Einar Gelius sier opp etter hardt press. Foto: Aleksander Andersen, Scanpix.

Oslo-biskopen kvitter seg med Einar Gelius. Men Oslos befolkning vender ryggen til Kvarmes kirke.

Det mangler ikke på forsikringer om hvor høyt det er under taket i Den norske kirke, men som biskop Ole Christian Kvarme legger til: - Det må være et tak.

Taket er i hvertfall nådd når det gjelder oppslutning. Siden Kvarme rykket inn med sine kvaler overfor homofile i 2005, har medlemstallet sunket og sunket. I dag er det 25.000 færre medlemmer i Oslo enn da Kvarme overtok.

Biskop Ole Christian Kvarme er kvitt Einar Gelius.

Til sammenligning har Borg bispedømme, som Kvarme forlot, holdt atskillig bedre på medlemmene.

Les også bloggen: Rømmer fra Oslo bispedømme

Det er noe ynkelig over at Gelius motstandere må hente frem 11 år gamle saker fra møllposen. I arbeidsretten ville slike forhold forlengst vært foreldet og usaklig å dra frem.

Alle ser at den reelle grunnen til at Vålerenga-presten nå blir presset ut, er boken «Sex i Bibelen».

Det er godt mulig at boken er dårlig, men man sparker ikke prester for å skrive dårlige bøker. Da ville det blitt trangt hos NAV.

Det er også godt mulig at oralsex støter biskopen, men det er pussig at så mange rikssynsere og hobbyteologer rystes over skildringer som knapt ville skapt reaksjoner hos vanlig norsk ungdom.

Les også bloggen: La oss mobbe Einar Gelius

Det er vanskelig å se om det er sexbeskrivelsene eller det at Gelius forteller om egen seksualitet når han er prest, som har rystet folk så ettertrykkelig. Kanskje de tror at prester ikke har sex?

Derfor vender folk ryggen til kirken som nå vender ryggen til Einar Gelius.

Gelius' «syndeliste» inneholder kreti og pleti tilbake til 90-tallet. De fleste av påfunnene kan ikke annet enn å kalle på smilebåndet, som å vie et par i en telefonkiosk eller å begrave fotballklubben Lyn.

Saken der Gelius hadde beredskapsvakt og vegret seg for å rykke ut med et dødsbudskap da den lokale presten var borte, er vanskelig å forsvare. Men den stammer fra 2005 og egner seg nå best for å fylle opp en liste over gamle forhold.

Fra utsiden er det vanskelig å vurdere saken uten å kjenne rutiner og plikter for prester med beredskapsvakt i forhold til tilsvarende plikter for den lokale presten. Og uansett burde saken fått arbeidsrettslig konsekvens i 2005 dersom ledelsen hadde vist handlekraft - og ikke nå, fem og et halvt år senere.

Derfor fremstår det som åpenbart at boken «Sex i Bibelen» er den reelle grunnen til at Vålerenga-presten nå leverer sin oppsigelse. Jeg har lest boken, men mistenker at mange av kritikerne har nøyd seg med Dagbladets gjengivelse av de mest pirrende detaljene og tror at hele boken er sånn.

Forsøk på å skyve hensynet til Vålerenga menighet foran, har i hvertfall mislykkes. Der hadde - og har - Einar Gelius full støtte. De ser en åpen og inkluderende prest og beklager at de nå mister ham.

Kirken har alltid måttet slepes til å gjennomføre reformer som å si ja til kvinnelige prester, kvinnelige biskoper og nå homofile prester.

Tiden er forlengs ute for statsskirken. Men så lenge Den norske kirke lever på økonomisk støtte og særfordeler fra resten av samfunnet, så må den akseptere at også de som betaler regningen har meninger.

På den annen side må selv Einar Gelius støttespillere innrømme at ikke alle prestens påfunn virker like gjennomtenkte. Men det er avslørende når motstanderne karakteriserer ham foraktelig som en klovn.

En klovn skaper latter og glede, og nesten enhver som har lidd seg gjennom en gjennomsnittlig norsk høymesse vet at det er en mangelvare i Den norske kirke.

Derfor vender folk ryggen til kirken som nå vender ryggen til Einar Gelius.

Betal bussen med mobilen

Byråd for miljø og samferdsel, Jøran Kallmyr (Frp), har brukt Flexus. Nå vil han tvinge kollektivtransporten til å åpne for SMS-betaling. Foto: Erlend Aas, Scanpix.

Norge var et foregangsland på betalingsformidling. Nå koker landet over med dårlige løsninger. Verst er trikk og buss i Oslo-området.

Norge har flere mobilabonnementer enn vi har innbyggere, og nordmenn betaler med bankkort selv for en tyggegummi på Narvesen.

Så hvorfor gjøre det så vanskelig?

I København får kundene på tog, buss og t-bane betale billetter ved å sende sms: - Mange av våre potensielle kunder har en mobiltelefon, og det er jo ikke alltid at man har kontanter liggende i lommen. Så tilgjengeligheten til kollektivtrafikken blir større, sier servicesentersjef Mogenes Buch-Larsen i danske Movia til Berlingske Tidende.

Se på Flytoget. Der trekker du valgfritt kort i automaten når du går på toget, og så kontrolleres du med å trekke kortet igjen ved ankomst. Og kvitteringen får du på epost, hvis du vil. Så enkelt, så bra.

Eller ta EasyPark - parkeringssystemet som lar deg betale parkeringsavgift fra telefonen, enten ved å ringe eller via SMS. En strekkode i frontruten gjør det mulig å kontrollere om du har betalt, og du kan avslutte eller fylle på parkeringen uten å stå ved automaten og fikle med lommeboken.

Regningen får du en gang i måneden. Og EasyPark er smart nok til ikke å gå via Telenor, som normalt krever 35 prosent for å gjennomføre transaksjonen. Billigere og enklere for kunden, sikrere for EasyPark. Enkelt og greit.

Oslo Sporveiers forsøk på å finne opp kruttet på  nytt er det verste eksempelet på det motsatte. Marerittet heter Flexus. Det har kostet hundrevis av millioner kroner og virker ikke. Elektronisk betaling skulle spare kollektivtransporten for 400 millioner kroner, men vil i stedet gi et milliontap

Systemet er basert på et kontaktløst smartkort, som kontrollørene mangler utstyr for å kontrollere. Frps Petter N. Myhre og Michael Tetzschner fra Høyre kan krangle om hvem som har mest politisk ansvar for fiaskoen.

Men hovedfeilen er at Oslo Sporveier (nå Ruter) ikke valgte den opplagte løsningen - nemlig å basere seg på den betalingsløsningen så godt som alle kunder har i lommen: Mobiltelefon og/eller bankkort.

Byråd for samferdsel, Jøran Kallmyr (Frp), vil tvinge kollektivtransporten i Oslo-området til å godta sms-betaling. Men foreløpig stritter Ruter imot, med uklare motargumenter.

Trolig var det også politisk press  da Norsk Tipping valgte Buypass og forlagte at alle kundene måtte sette opp egne smartkortlesere og egne spillekort for å spille på nett. De utenlandske konkurrentene gjorde det enklere, de brukte vanlig nettbetaling og bankkort. Det enkleste er ofte det beste.

Tipper at Norsk Tipping snart velger den beste løsningen og innfører vanlig nettspill, eventuelt med autorisering via mobiltelefonen.

Hva er å lære av de offentlige marerittene?

  • For det første er det dumt å oppfinne kruttet på nytt.
  • Deretter er det lurt å høre på kundene, som forlengst har valgt netthandel, mobil og bankkort.

Så kan vi jo vedde hva de fleste kundene vil velge den dagen de kan skrote Flexus-kortet og bruke mobiltelefonen i stedet.

Løsningen er færre uføre

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har ansvaret for NAV - og er sykmeldt.

Løsningen på uføret er færre på uføretrygd - ikke mindre penger til de uføre.

Til neste år vil Norge bruke 56,1 milliarder kroner i uførepensjon.

Antallet som mottar uførepensjon har økt fra 280.000 til 346.000 fra år 2000 til 2009.

Det er særlig eldre kvinner som er uføre, og variasjonene er store geografisk. Telemark har godt over 12 prosent uføre, mens Oslo er nede på under halvparten.

I dag vurderes det å legge om uføretrygden, og særlig to forslag skaper bruduljer:

  • Ingen under 30 år skal regnes som varig uføre
  • Tak på 450.000 kroner per uføretrygdet

Jeg synes det første forslaget er godt, og det andre er dårlig. Årsaken er enkel: Ingen er tjent med å bli stemplet ut av arbeidslivet for all fremtid. Men når man først er ufør, så bør man ikke straffes økonomisk.

Både den enkelte og samfunnet er tjent med at alle - uansett uføregrad - yter etter evne. Med dagens arbeidsliv og store variasjoner i arbeidsoppgaver, burde det være vanskelig å bli 100 % uføretrygdet. Det tiltaket som har hatt størst virkning var innføringen av delvis uførhet i 2004. Hensikten var å få folk med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet. Det må være en statlig oppgave å stimulere til dette.

Ingen er tjent med å bli stemplet ut av arbeidslivet for all fremtid. Men når man først er ufør, så bør man ikke straffes økonomisk.

Dette er tanken bak å nekte å erklære personer under 30 år for varig uføre. Poenget er å holde dem inne i arbeidslivet så lenge og så mye som mulig. Dette er også i tråd med forslagene fra Pengefondet (IMF) som akkurat slaktet norsk uføretrygd.

Ulempen er at det krever at uføre stadig må vurderes av leger (Pengefondet foreslår at NAV bruker egne leger). Fordelen er at folk som er i ferd med å gli ut av arbeidslivet for alltid holdes inne. Jeg mener fordelen overstiger ulempen.

Faksimile: Dagsavisen

Derimot er jeg uenig i Sigbjørn Johnsen og den såkalte «blårussens» forslag om å begrense uføretrygden til 450.000 kroner. Venstresiden foreslår tak på 525.000 kroner, og det innebærer at langt flere uføre vil få 66 prosent av lønnen de hadde før de ble uføre.

Jeg forstår logikken med å gi økonomiske gulrøtter for at delvis uføre skal arbeide, men det er kynisk å ramme folk som faktisk er uføre.

 Løsningen bør være å gjøre det mulig å tjene penger i tillegg til trygdeytelsene.

Betal bøndene for å stelle Norge

Landbruksminister Lars Peder Brekk bør vri landsbruksstøtten fra å lage mat til å rydde Norge. Foto: Torbjørn Tandberg

Stadig flere gårdsbruk legges ned og landet gror igjen. Løsningen er å gi bøndene penger for å stelle Norge.

Norge bruker rundt 20 milliarder kroner i året i direkte og indirekte landbruksstøtte. Likevel har vi verdens dyreste matpriser, bøndene tjener dårlig, og gårdsbrukene legges ned.

Dette er en politisk og økonomisk villet utvikling: Landbruket legges ned - sakte, men sikkert.

På plussiden er at landbruket produserer mer og mer mat, til tross for færre hender sysselsatt.

Staten betaler altså milliarder av kroner til folk som er uvirksomme, samtidig som bygda gror igjen utenfor dørene. Det kan umulig være riktig.

Men den langsiktige nedbyggingen av landbruket har en skyggeside: Landsbygda forfaller.

Vi ser det mange steder.  Gamle gårdsbruk står ubebodd, og bygningene forfaller. Der det før var kulturlandskap gror det nå igjen. Ofte i distrikter der det er høy arbeidsledighet og mange på trygd. Staten betaler altså milliarder av kroner til folk som er uvirksomme, samtidig som bygda gror igjen utenfor dørene. Det kan umulig være riktig.

- Når den siste bonde på stedet gir seg, fører gjengroingen til at grenda eller bygda gir et inntrykk av vanskjøtsel og forfall -  i seg selv en spore til fraflytting, sier Oskar Puschmann, seniorrådgiver ved Norsk Institutt for skog og landskap, til Aftenposten.

- Med dagens utvikling vil 15-18 prosent av Norges flateinnold i løpet av noen tiår gro til med skog, sier forsker Anders Bryn ved Norsk institutt for skog og landbruk på Ås.

Poenget med å ha en stat er blant annet å løse fellesoppgaver. Å vedlikeholde kulturlandskapet er en slik oppgave. Vi har alle glede av at landet ikke forfaller.

Derfor må det være en statlig oppgave å sørge for at Norge ikke gror igjen. I dag hviler landbruksstøtten på hensynet til spredt bosetning og matvaresikkerhet. Men de argumentene svekkes når folk ønsker i bo i byen.

Derimot er vedlikehold av det norske kulturlandskapet et stadig bedre argument. Men det synes ikke Norges Bondelag: - Å si at «at du får penger hvis du gidder å slå gresset» blir for passivt for oss, sier informasjonssjef Kjetil Randem i Bondelaget til Aftenposten.

Mulig det blir for passivt for Bondelaget, men kanskje ikke for skattyterne. I dag betaler vi altså 14 milliarder kroner i direkte statsstøtte, og anslagvis seks-syv milliarder kroner i såkalt «skjermingsstøtte» som hindrer oss i å importere billigere mat fra utlandet.

Mitt alternativ er å vri noe av denne støtten til å betale bøndene og andre for å stelle Norge, altså hindre at kulturlandskapet det har tatt tusener av år å rydde, nå gror igjen.

Barn på glattcelle er en skam

Barn ble satt på glattcelle over 2.000 ganger i fjor. Det er en sak justisminister Knut Storberget må gripe fatt i. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

Over 2000 mindreårige ble satt på glattcelle i fjor. Det er en fallitterklæring.

Mange tror at ungdommen blir verre og verre, men det har lite støtte i kriminalstatistikken. Jevnt over er det nemlig de voksne som står for de fleste lovbruddene, og det blir stadig færre unge som straffes.

Men det finnes unntak hvor svært unge lovbrytere stjeler og raner, og andelen av unge som opplever vold har økt jevnt og trutt:  I 1991 sa bare 6,7 prosent av folk mellom 16 og 24 år at de hadde vært utsatt for vold. Siden har tallet steget jevnt og trutt til 10,3 prosent.

Slik er en glattcelle. Foto: Scanpix.

Lignende tall finnes for narkotika og andre lovbrudd. Tallene er riktignok gamle, men i 2005 hadde politiet registrert 2.800 forbrytelser utført av barn under 14 år, og 8.300 lovbrudd gjort av barn mellom 15 og 17 år. I den siste gruppen er narkotika inne i nesten halvparten av sakene.

De yngste barna stjeler, mens de noe eldre barna gjør lovbrudd knyttet til narkotika.

I mange tilfeller er det altså snakk om grove forhold, men å sette barn på glattcelle er ingen god løsning.

- De strippede cellene som i dag brukes for alle som blir pågrepet av politiet, bør kun brukes for dem de egentlig er ment for, nemlig sterkt berusede og utagerende personer. Som et strakstiltak mener vi derfor at glattcellene ved landets politiarrester bør ominnredes. Målet må i imidlertid være å bygge ut den ordinære fengselskapasiteten. Personer som er pågrepet for straffbare forhold, bør settes i varetektsfengsler, ikke i politiarrest, sier Merete Smith i Advokatforeningen.

Advokatforeningen har funnet 2.056 tilfeller hvor barn er satt i politiarrest i 2009.

Mange tror at ungdommen blir verre og verre, men det har lite støtte i kriminalstatistikken.

- Dagens omfattende bruk av glattceller rammer både skyldige og uskyldige, og er en skamplett på den norske rettsstaten, sier Merete Smith.

Det fortvilende for politiet er at Norge ikke alltid har et hjelpeapparat som kan ta hånd om de kriminelle barna. Samtidig er de pågrepet for alvorlige forhold som må få en reaksjon.

Det er bakgrunnen for at politiet bruker det virkemiddelet de har, nemlig muligheten til å sette barna på glattcelle i opptil tre døgn uten at de er fremstilt for en dommer.

Advokatforeningen foreslår som et strakstiltak at glattcellene ominnredes slik at de egner seg for kriminelle barn.

Det er i beste fall et krisetiltak. Et bedre forslag er å bygge ut kriminalomsorgen slik at vi har et hjelpeapparat som kan håndtere de unge lovbryterne. Nettopp å få disse på rett kjøl er det beste kriminalforebyggende arbeidet samfunnet kan gjøre.

Samtidig er det hårreisende hvis barn blir sittende tre døgn på glattcelle uten å ha vært fremstilt for en domstol.

 I praksis er det en straff uten lov og dom. Og man kan forestille seg hvilken virkning det vil ha for et barn å sitte på en slik glattcelle.

- Norges bruk av glattceller er uverdig og unødvendig. Dagens bruk av glattceller må stanses, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

Det har hun helt rett i.

Refser norsk uføretrygd

Hold på hatten - Pengefondet refser norske trygdeutbetalinger og foreslår at finansminister Sigbjørn Johnsen kutter i ytelsene. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix.

Pengefondet refser norske politikere for ikke å gjøre noe med sykefraværet og høy uføretrygd.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har akkurat inspisert norsk økonomi, og fondets eksperter er ikke fornøyd med norske trygdeutbetalinger.

Pensjonsreformen blir godkjent, men: - For å sikre effektiviteten i disse reformene, vil det være kritisk å gjøre tilsvarende endringer i regelverket for andre ytelser, spesielt uføretrygd, skriver Pengefondet.

Du kan lese hele rapporten her: Konklusjoner

Trygd kommer til å bli en hovedkampsak i norsk politikk de neste årene. Dette er området som den rødgrønne regjeringen ikke har turt/villet ta tak i - og hvor en eventuell borgerlig regjering kommer til å bli utfordret av Fremskrittspartiet for å gjøre noe med det.

Også statsminister Jens Stoltenberg innrømmer at milliardkostnadene er et problem: - Ved utgangen av første halvår mottok hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, avklaringspenger, en uføreytelse eller AFP, heter det i Nasjonalbudsjettet for 2011.

Den norske staten har en gigantgjeld til fremtidige pensjonister, anslått til 4.843 milliarder kroner. I tillegg kommer forpliktelsene til offentlig ansatte gjennom Statens pensjonskasse på rundt 420 milliarder kroner. Oljefondet vil altså bare dekke drøyt halvparten av denne regningen.

Dette er området som den rødgrønne regjeringen ikke har turt/villet ta tak i - og hvor en eventuell borgerlig regjering kommer til å bli utfordret av Fremskrittspartiet for å gjøre noe med det.

Hvis ikke politikerne strammer inn, vil utgiftene til alders- og uførepensjon øke fra 9,7 til 12,4 prosent av alt som produseres på fastlandet (fastlands-BNP) frem mot 2025. Dersom ikke noe skjer, må staten tære av pensjonsfondet for å dekke disse løpende kostnadene også.

- For å snu denne trenden er det viktig at regelverket utformes slik at det lønner seg å arbeide fremfor å motta uførestønad, slik at den enkelte kan stå lenger i arbeid, skriver regjeringen i Nasjonalbudsjettet.

I Fremskrittspartiets ferske budsjett for 2011 foreslås milliardkutt i trygdeutbetalinger. Selv om ikke budsjettet kunne vært gjennomført til neste år, så viser det hvilke prioriteringer og ønsker landets tredje største parti har.

Selv om Høyre er forsiktige med å støte store velgergrupper, så er det ingen tvil om at også det partiet ønsker seg samme vei. En borgerlig regjering har ikke noe annet valg enn å gå løs på dette området.

Og de vil få full støtte fra Pengefondet:

- Slike tiltak kan inneholde bedre incentiver for ansatte og arbeidsgivere, økt bruk av delvise trygdeytelser og økt bruk av trygdevesenets egne leger i å vurdere uføregrad, skriver Pengefondet.

I klartekst betyr det at det skal koste noe for de ansatte å være på trygd, at de sjeldent skal trygdes helt og fullt og at NAV bør bruke egne leger til å overprøve slepphendte private leger som skriver sykemeldinger med gaffel.

Det er bare å vente på hylekoret.

Rømmer fra Oslo bispedømme

Vålerenga-prest Einar Gelius har et godt forhold til sin egen menighet. Foto: Scanpix.

Oslo har en biskop som misliker homofile prester og som vil sparke dem som skriver om sex i Bibelen. Det er et større problem enn en frisinnet prest i Vålerenga Kirke.

Biskop Ole Christian Kvarme gikk fra Borg til Oslo i 2005.

Siden Ole Christian Kvarme tok over som biskop i Oslo har antallet medlemmer i menigheten falt med 25.000.

Året han tok over var 516.000 mennesker innom en gudstjeneste i Oslo, siden har tallet falt hvert eneste år til 463.000 i 2009. I Borg bispedømme, der Kvarme kom fra, har fallet vært mye mindre etter at Ole Christian Kvarme dro til hovedstaden i 2005.

Kan det ha sammenheng med at Oslo-biskopen er kjent som en konservativ teolog og motstander av homofile prester, og på den måten er lite samlende for en folkekirke?

Les også bloggen: La oss mobbe Einar Gelius

Biskop Ole Christian Kvarme var den ene av to som stemte imot da Oslo Bispedømmeråd i 2005 med fem mot to stemmer ansatte homofile Nils Jøran Riedl som studentprest ved Universitetet i Oslo.

Kvarme forsøkte å stanse partnerskapsinngåelsen mellom Gard Realf Nielsen (t.h.) og Lasse Sandaker i Kampen kirke i 2008. Foto: Morten Holm, Scanpix.

Senere forsøkte Kvarme å stanse partnerskapsinngåelsen mellom Gard Realf Nielsen og Lasse Sandaker i  Kampen kirke i 2008.

Utviklingen i Oslo er klart dårligere enn i resten av landet. Bispedømmet har vært på topp i utmeldelser hvert eneste år etter at Ole Christian Kvarme overtok. Bjørgvin, som i 2005 var jevnstort med Oslo, har hatt stabil medlemsmengde og langt færre utmeldelser. Nøyaktig det samme er tilfelle for Borg.

Sett utenfra skulle dette tilsi at Oslo bispedømme har langt større problemer enn en prest som faktisk klarer å fylle kirken, som har støtte fra sitt eget menighetsråd, og som har solid fotfeste i bymiljøet på Vålerenga.

Den store synden til Einar Gelius er at han har skrevet en bok og tolket hva Bibelen sier om sex.

Nå skal han ut: - Kirken vil fjerne Gelius

- Jeg kan si at jeg er i samtale med Einar Gelius, men innholdet i disse samtalene er mellom sognepresten og meg. Utover det har jeg ingen kommentar til saken, sier Oslo-biskop Ole Christian Kvarme til Nettavisen.

Brevet om avskjed fra stillingen. Kilde: NRK

Oslo-biskopen skrev i går brev til Gelius med varsel om avskjedssak etter et møte mellom ham og Vålerenga-presten 12. november. Biskopen har konkludert med at han vil fremme sak for bispedømmerådet for å be dem vedta å avskjedige Gelius fra stillingen. Gelius er permittert med lønn frem til møtet 29. november 2010.

Brevet er sitert på NRKs nettsider, men hele brevet er ikke offentliggjort. I NRKs utdrag heter det at biskopen trekker frem tidligere klager på Gelius og angivelige samarbeidsproblemer i menigheten tilbake til 1999.

Meninghetsrådet i Vålerenga støtter presten sin: - Menighetsrådet vil ikke ta stilling til boken, men vi uttrykker full tillit til Einar Gelius som sokneprest i Vålerenga, sier leder for menighetsrådet, Ola Brattegard, til VG Nett.

 Og der står saken når Oslo bispedømmeråd skal ta stilling til den. De har tidligere vist seg mer liberale og nytenkende enn biskopen, så utfallet er ikke gitt. På den ene siden står en biskop som har opplevd at medlemmene vender ham ryggen, på den andre siden en kjær og populær sogneprest i sin menighet.

Men det prinsippielle spørsmålet handler om ytringsfrihet og åpenhet i det som skal være en folkekirke. Og der må det være et større problem at menigheten rømmer enn at en prest tenker høyt og fritt.

Gelius har vært kontroversiell og oppfinnsom, men den røde tråden er et forsøk på å gjøre Vålerenga Kirke til et samlingspunkt i bydelen og kirkens budskap relevant for innbyggerne. Han har lykkes så langt at nettopp kjærligheten til «kjerka» er kjernen i sangen 10.000 medlemmer i Klanen synger foran hver hjemmekamp:

Og mange som stod der i parken - var døpt i kjerka en gang

og hadde spasert over gulvet - mens bryllupsklokka klang.

Flammene dansa i kvelden - lyste mot åsen bak

da Vålerenga kjerke - fikk himmel`n sjøl til tak.

Men det prinsippielle spørsmålet handler om ytringsfrihet og åpenhet i det som skal være en folkekirke. Og der må det være et større problem at menigheten rømmer enn at en prest tenker høyt og fritt.

Frp på sin egen planet

Frp og Siv Jensens statsbudsjett forutsetter at partiet kjører over norsk lov og vedtatte avtaler. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix.

Fremskrittspartiets budsjett er like  realistisk som å vedta pent vær og oppheve tyngdeloven.

 I dag la Frp frem sitt alternative statsbudsjett. Mens andre partier lager budsjettforslag som kan settes ut i livet, er Frp-budsjettet i beste fall en illustrasjon av hvordan norsk økonomi ville vært etter  noen år med Frp-styre.

Her kan du lese partiets forslag: Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2011

I fjor lagde Frp sitt statsbudsjett som om partiets forslag til utlendingslov var vedtatt. I år er det massive kutt til fylker, fylkesmenn og arbeidsledige/uføretrygdede som skal gjennomføres uten å skjele til vedtatte lover og tariffavtaler.

Selv med rent flertall ville partiet kun fått gjennomført skattekutt og utgiftsøkninger, men ikke klart å dekke inn kostnadene fordi slikt tar tid etter norsk lov og regler i arbeidslivet.

Også i invandringsregnskapet selger man skinnet før bjørnen er skutt. Eller som det heter: «Fremkrittspartiet mener det er en forutsetning at innvandringen til Norge i form av en kraftig reduksjon i antall asylankomster er nødvendig...».

Dette er altså på ingen måte vedtatt, men Frp tar innsparingene på forskudd: «Fremskrittspartiet reduserer derfor mye i innvandringsbyråkratiet og ser at det ligger en del effekter i integreringsarbeidet.».

Årets tenkte innsparing er likevel mer realistisk enn fjor, da det het: «Fremskrittspartiet har i motsetning til regjeringen som mål å begrense innvandringen til Norge og har lagt til grunn vår alternative utlendingslov for vårt alternative budsjettforslag».

Hovedpoenget i Frps økonomiske veikart er skatteletter til alle, milliardøkning til vei, helse og justis, finansiert av uspesifiserte - og urealistiske - kutt i offentlig forbruk.

Selv om Frp hadde rent flertall på Stortinget i dag, ville forslaget vært ugjennomførbart. Kuttene ville eksempelvis medført masseoppsigelser av personer med faste ansettelser og tariffavtaler.

I den virkelige verden tar slikt tid hvis man skal følge norsk lov og inngåtte tariffavtaler. Så også her må Frp forutsette at lovverket er helt annerledes enn i virkelighetens verden.

Omdisponeringene følger gamle Frp-linjer. De illustrerer hvilke utfordringer som må overvinnes for å bringe Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet inn i samme regjering.

Frp vil kutte bistand til Afrika med 1,6 milliarder kroner, redusere klima- og skogsatsing med 1,5 milliarder, kutte bidrag til FN-organisasjoner med 1,2 milliarder - totalt sett spare inn 8,2 milliarder kroner på en av Kristelig Folkepartis hjertesaker.

(Senterpartiet kan trygt ha Frp som hovedfiende - partiet vil kutte 6,3 milliarder kroner i landbruksstøtten).

Eller for å si det med salig Bjørge Lillelien: Her er det Julaften, Nyttårsaften, 17. mai og sommerferie - på en gang!

I motsetning til i fjor aksepterer Fremskrittspartiet nå at deres forslag til Utlendingslov ikke er vedtatt. I fjor reddet partiet budsjettet med å foreslå kutt i mottaksutgifter, bosetninger av flyktninger og norskopplæring for 3,5 milliarder kroner - til tross for at flyktningene allerede var på vei.

I år har man ikke brukt det samme trikset, nå er det i stedet ostehøvel over hele innvandrings- og integreringsfeltet.

Derimot har man gjentatt et annet ugjennomførtbart forslag - nemlig kutt på 1,8 milliarder kroner til fylkeskommuner og fylkesmann-embedene. (Også her må man forholde seg til lover og regler i virkelighetens verden).

Akkurat hvordan partiet vil gjennomføre kutt i sykepenger med 2,4 milliarder kroner, kutt i uøfretrygd på 1,0 milliarder og kutt i dagpenger på 1,0 milliarder er også overlatt til fantasien.

Eller for å si det med salig Bjørge Lillelien: Her er det Julaften, Nyttårsaften, 17. mai og sommerferie - på en gang!

 

Private barnehager scorer best

Kunnskapsminister Kristin Halvorsens offentlige barnehager scorer langt dårligere enn de private: foto: Kunnskapsdepartementet

Foreldrene liker fortsatt private barnehager bedre enn de offentlige barnehagene. Og de scorer bedre på alle målinger.

En ny, omfattende brukerundersøkelse bekrefter tidligere funn: Private barnehager er bedre både når det gjelder omdømme, kvalitet og verdi for pengene.

Dette går frem av ferske tall fra EPSI Norge, som er en del av et internasjonalt nettverk som gjør slike målinger. Hensikten er å hjelpe bedriftene til å forbedre seg.

Du kan lese hele undersøkelsen her: Nordmenns tilfredshet med offentlige tjenester 2010

Et interessant funn er at jo mer konkurranse de offentlige tjeneste har av private tjenester, desto bedre er de. Det tyder på at konkurransen virker.

EPSI drar ikke de politiske slutningene av funnene sine, men tabellen viser at barnehagen har mer fornøyde kunder enn for eksempel politiet (som har monopol på sitt område).

I helsesektoren er det som kjent et stort innslag av private, og der er kundene stort sett godt fornøyde.

I grunnskolen, derimot, er brukerne mindre fornøyde. Og der har regjeringen gjort det til en kampsak å fjerne konkurranse fra private aktører. Eneste som slipper igjennom er skoler med avvikende pedagogikk eller religiøs forkynning.

Nå har også transportbrukere alternativer, men de offentlige aktørene har ofte monopol på sin virksomhet - for eksempel NSB. Misfornøyde kunder velger bil eller fly, og offentlig transport gjør det gjennomgående dårlig på alle målepunkter.

I vurderingen av tallene skriver EPSI at «målinger under 60 er lavt/veldig lavt, målinger fra 60-75 er gjennomsnittlig, mens over 75 anses som høyt/veldig høyt».

I så fall scorer politiet fortsatt elendig over hele linjen, bortsett fra lojalitet (og det er en mager trøst for en aktør hvor kundene ikke har noe annet valg enn å være lojale).

Når det gjelder skole, gjør Norge det klart dårligere enn Sverige, Danmark og Finland  - spesielt i ungdomskolen. Foreldrene slakter de norske skolene på punktet verdi for pengene.

Like ille er det for politiet. EPSI har spurt folk som har vært utsatt for et kriminelt forhold, og de norske kriminalitetsofrene er betydlig mindre fornøyd med hjelpen de har fått enn svensker og finner. De norske «politikundene» er bare marginalt mer fornøyd enn folk i Estland, Latvia og Litauen.

Også i transport gjør Norge det dårlig. Der blir vi slått av samtlige land i Norden og Baltikum.

Mange nordmenn mener altså at vi betaler mye for dårlige tjenester fra det offentlige. Det står i skarp kontrast til den rødgrønne regjeringens frykt for konkurranse og private aktører. Kanskje er det en av grunnene til at de raser på meningsmålingene?

Legg ned pelsdyrnæringen

Disse bildene skal være tatt på farmen til lederen i Norges Pelsdyrsalslag. Foto: Nettverk for dyrs frihet

Nå må landbruksminister Lars Peder Brekk ta affære. Ingen vil savne pelsdyrnæringen.

Rystende fjernsynbilder av pelsdyr med avgnagde poter og åpne sår har rystet nordmenn den siste uken. Dråpen i begeret kom da NRK i går kveld viste ferske bilder som angivelig er tatt hjemme hos lederen for Norges Pelsdyralslag, Bertran Trane Skadsem.

Mannen som har frontet næringen ble tatt med buksene nede, og anklagene ble forsterket av funn som Mattilsynet har gjort på farmen så sent som denne uken: - Vi fant 13 mink med gamle sår. Vi fant noen mink med nye sår. Vi fant to døde mink i burene, sier seksjonssjef for Mattilsynet i Midt-Rogaland, Ole Aamodt, til NRK.

Her kan du se bildene hos Nettverk for dyrs frihet: Lidende og skadde dyr avslørt hos pelsdyrleder

Vår behandling av dyr er etisk betenkelig. Alle som ikke er vegetarianere lukker øynene for hvordan høns behandles, og bilder fra slakterier er ikke det man ønsker å ha på netthinnen når man setter kniven i en blodig biff eller får juleribba på bordet.

 Pelsdyrhold er en ubetydelig næring, den blir kraftig subsidiert, og vi kan godt klare oss uten pels fra dyr i fangenskap

Likevel er det enorme forskjeller fra mat til pelsdyr. Kjøtt er en naturlig del av folk flests kosthold. Pelsdyrhold er en ubetydelig næring, den blir kraftig subsidiert, og vi kan godt klare oss uten pels fra dyr i fangenskap.

Totalt mottok pelsdyrnæringen 50 millioner kroner i statsstøtte i 2007. Støtten går til å hyre inn avløsere og som frakttilskudd for fôr. Det tilsvarer rundt 86.000 kroner i statsstøtte per årsverk. Dersom man ikke vil forby pelsdyrhold i bur, så kan Stortinget i hvertfall avvikle pengestøtten.

Landbruksminister Lars peder Brekk er sint. Men når vil han gjøre noe? Foto: Torbrjøn Tandberg, Scanpix.

Landbruksminister Lars Peder Brekk har satt seg på fingrene sine, og nøyer seg med å si at han er «skuffet og sint».

At Brekk har følelser, er vel og bra. Men noe politisk handlekraft er ikke lett å se, utover at han forsøker å spille ballen videre til Mattilsynet og hyppigere kontroller.

Det grunnleggende spørsmålet er om vi ønsker å ha pelsdyr i bur, for å ale dem opp og slakte dem for å produsere pels. Men det kan også diskuteres om det er grunnleggende annerledes enn å ha høns i bur.

Derimot bør det være udiskutabelt dyremishandling ikke må forekomme. Derfor er det også strenge krav i forskriftene. Burene skal stelles minst en gang i døgnet, det er krav til ventilasjon, varme og lite støy - og det heter at «Pelsdyrbur skal være utformet slik at dyrene ikke påføres skade» og «Pelsdyrbur skal ikke være plassert over hverandre».

Forskriftene kan være strenge, men nå har Dyrebeskyttelsen og Nettverk for dyrs frihet tatt skrekkbilder tre år på rad. I sommer og høst har de besøkt 40 pelsfarmer over hele landet, og tatt tusenvis av bilder og flere timer med videodokumentasjon.

Brekks svar har vært å si at næringen «har kniven på strupen» og at Mattilsynet bør ha hyppigere kontroller.

Eller med andre ord: Han gjemmer hodet i sanden og håper det går over.

Stangelands politiske selvmord

Saken mot Magnus Stangeland og Anders Talleraas begynte i går. Foto: Berit Roald, Scanpix

Da Magnus Stangeland ble mistenkt for pensjonsjuks, begynte han å tenke på Tore Tønne. Men pensjonssaken er først og fremst to politiske selvmord.

«Tore Tønne-kortet» spilles nesten hver gang ledende politikere blir tatt med buksene nede. Sist ut er tidligere stortingsrepresentant Magnus Stangeland, som åpnet rettssaken om påstått pensjonsjuks ved å fortelle om egne selvmordstanker.

Nesten alltid er media  skyteskiven - eller det Stangeland betegner som «et hav av journalister».

Påfallende sjeldent reflekterer de samme personene over sine egne handlinger. Selvkritikk er totalt fraværende.

Det sentrale i saken mot Magnus Stangeland og Anders Talleraas er at de hadde omfattende næringsinntekter samtidig som de tok imot stortingspensjon. Det skulle bare mangle om ikke Økokrim og media hadde søkelys på dette, når de samme stortingspolitikerne har vedtatt knallharde straffer for andre som blir tatt for trygdejuks.

Derfor er pensjonstriksingen først og fremst to politiske selvmord.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har tiltalt Anders Talleraas for uberettighet å ha mottatt 2,7 milllioner kroner fra Statens pensjonskasse, mens riksadvokaten mener at Stangeland uberettiget har fått utbetalt 536.000 kroner.

Her kan du lese tiltalen: Riksadvokatens påtegning til Økokrim

Etter Tore Tønnes selvmord i desember 2002 ble Dagbladet anklaget for drap. Men det var ikke Dagbladet som drepte Tore Tønne. Fakta er at ingen vet hva som til sist utløste handlingen. Det kan ha vært mediepresset, men Tønne var også  dypt skuffet over venner i næringslivet og politikken som ikke ga ham støtte (forøvrig de samme som etterpå svingte svøpen over media). Og han ble deprimert over ikke å ha blitt trodd av Økokrim.

Men samtidig kom selvmordet totalt overraskende selv på folk som hadde lange møter med Tønne umiddelbart før det tragiske utfallet.

For Tore Tønne ble presset sterkt fordi han opplevde mistillit til hele sin faglige integritet, og fordi han indirekte ble anklaget for løgn og ikke trodd på sine forklaringer. Det var samspillet av mediene, manglende støtte fra venner og Økokrims konklusjon som ble for tung å bære.

Det er både likheter og forskjeller mellom Tønne-saken og saken mot Anders Talleraas og Magnus Stangeland. Tønne stod alene og ble mistrodd på hele sin integritet, mens de to eks-politikerne er de groveste eksemplene i en hel gruppe av eks-politikeres trygdesaker.  Likheten er at anklagene er alvorlige. Og både i Tønnes tilfelle og i pensjonssaken blir anklagene dramatiske først når offentlige etater som Økokrim og Riksrevisjonen har sagt sitt.

Men slik er det i alle land i den vestlige verden. Det blir nødvendigvis et hardt mediekjør når så ledende politikere blir anklaget for økonomisk juks Jeg kan ikke se at Stangeland og Talleraas har fått noe hardere medfart i mediene enn det sakene fortjener.

Stangelands offentliggjøring av egne selvmordstanker er et ledd i hans forsvar i retten. Det er greit nok, og hans selvfølgelige rett. Men strafferettslig er det interessante om de to eks-politikerne bevisst eller ikke har trikset til seg totalt 3,3 millioner kroner i pensjon mens de egentlig hadde høye inntekter.

Svaret på det spørsmålet er ikke åpenbart, for Stortingets praksis og regelverk er ikke glassklart.

Men både Anders Talleraas og Magnus Stangeland burde forstått at de tok imot pensjoner i strid med intensjonene i regelverket. Og det burde de skjønt før «helvete brøt løs», slik Talleraas sier det.

Derfor er pensjonstriksingen først og fremst to politiske selvmord.

Moldes billige legende

Se - et regelbrudd: Et meget sjeldent bilde hvor Ole Gunnar Solskjær tar seg friheter. Foto: Scanpix.

Fotballegenden Ole Gunnar Solskjær er nesten for god til å være sann.

Man skal være temmelig langt på sidelinjen for å kritisere den nye Molde-trenerens årslønn på 2,4 millioner kroner.

Pussig nok har én spinkel røst hevet seg - redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse, som under tittelen Solskjærs pengesug mener at han bør gi fra seg halve lønna til utviklingen av lokale talenter.

Det er noe som heter å være mer katolsk enn Paven, og det er nok et ordtak Lerø, som teolog, har et forhold til.

Men som redaktør i avis for et publikum med høyt lønnede ledere er meningen oppsiktsvekkende. Og feil.

Jeg mener at Ole Gunnar Solskjær er den beste rollemodellen man kan finne i norsk fotball, og at lønnen han nå har fått er påfallende lav. Trolig kommer Molde til å tjene inn igjen lønnen bare i billettinntekter. For ikke å snakke om sponsorpenger, nå som den skrantende fotballklubben plutselig har blitt «hot» ved 20LEGENDS retur til gamleklubben.

Norges største fotballprofil gjennom tidene er altså ikke verdt en fjerdedel av det en forretningsadvokat drar inn år etter år, ifølge ledernes avis.

Solskjærs markedsverdi er åpenbart langt høyere enn lønnen han har sagt ja til. Det betyr at han allerede har bidratt med betydelige verdier i driften av Molde Fotballklubb. Solskjær har i mine øyne demonstrert en  lojalitet som fortjener ros, ikke surmaget kritikk.

Nå skriver riktignok Ukeavisen Ledelse om 4,4 millioner, men bare 2,4 av dem kommer fra Molde Fotballklubb og er relevant i denne sammenheng. Solskjær skal riktignok få en million i bonus ved  seriemesterskap. Men skulle det bli tid for mirakler i Molde, så klarer nok fotballklubben å betale honoraret med et bredt smil.

Vanligvis brukes fotballspilleres lønn som et forsvar mot høye lederlønninger. Men i Solskjærs tilfeller er det mulig å gå motsatt vei. I Finansavisens oversikt over landets beste advokater kom det frem at 96 hadde netto inntekt på over 10 millioner kroner i 2009.

Norges største fotballprofil gjennom tidene er altså ikke verdt en fjerdedel av det en forretningsadvokat drar inn år etter år, ifølge ledernes avis.

For ikke å snakke om lederbonuser og honorarer til finansielle rådgivere i Kjell Inge Røkkes Aker-system, som Molde er en del av. Der er utbetalinger på titalls millioner kroner vanlig til mennesker som ikke har prestert i nærheten av det Ole Gunnar Solskjær har gjort i hard internasjonal konkurranse.

For hovedeier Kjell Inge Røkke må Solskjærs lønnsvilkår være den minste bekymringen fotballsatsingen har gitt ham.

Aker skal også hyre inn Solskjær i konsernets profilbygging for to millioner kroner i året. Om det er verdt pengene eller ei, vil tiden vise. Men Aker bruker allerede store beløp på å sponse den internasjonale miniidretten ski. Med Akers internasjonale virksomhet kan en internasjonal goodwill-ambassadør som Ole Gunnar Solskjær godt være verdt pengene.

For Molde Fotballklubb er ansettelsen av Ole Gunnar Solskjær et økonomisk eventyr. Også profilmessig. Og det at den gamle Manchester United-stjernen nå daglig blir å se på sidelinjen, vil gi inspirasjon for Moldes yngre talenter.

Det store spørsmålet er om ansettelsen gir sportslig suksess, og det er langtfra sikkert. Moldes spillerstall er middelmådig, og det er lite trolig at Kjell Inge Røkke og Aker vil legge fantasibeløp i potten. Dessuten har ikke Solskjær lang tid på seg til å øve inn et nytt spillesystem, så jeg vedder gjerne en flaske rødvin på at det ikke blir Molde som tar gull i 2011.

Men hjemkjøpet av Ole Gunnar Solskjær, det var gull.

Willoch frykter sivilisasjonskrig

Kåre Willoch frykter en sivilisasjonskrig mellom Vesten og muslimske land. Foto: Berit Roald, Scanpix.

Tidligere statsminister Kåre Willoch frykter en sivilisasjonskrig mellom Vesten og muslimske land.

Mange kritikere av islam vil få vann på mølla av den nye debattboken til Willoch. Nettopp frykten for en krig mellom "oss" og "dem" er gjenganger i de mer hatefulle innleggene i debatten om norsk innvandring generelt, og forholdet til muslimer spesielt.

Men Willoch peker på noe viktig: - Jeg ser en risiko her, hvis det skal bli slik i den vestlige verden at alle muslimer føler de blir nedvurdert. Da skaper det motsetninger som kan være til enorm skade for alle, sier Willoch til Aftenposten.

Undertegnede løp New York Marathon i går, og inntrykkene er overveldende. De 42 kilometrene går med millioner av mennesker langs løypa. De er hvite, brune og svarte. Noen kvartaler er det bare ortodokse jøder, så er vi innom kvartaler med latinamerikanere. Alle heier og jubler.

Selvsagt har også USA etniske konflikter, men visjonen om et flerkulturelt samfunn må være like rettigheter og krav til å bidra til fellesskapet. Det er umulig å skru tilbake klokken til et et monokulturelt samfunn, og da må utfordringen være å gjøre de grepene som trengs for å hjelpe nye innbyggere i Norge inn i arbeidslivet.

Les også: Skyhøy ledighet blant innvandrere

Les også: Livsfarlig å falle litt utenfor

Willoch advarer mot å fremstille islam som en brutal og farlig religion. Samtidig understreker han at alle religioner kan ha ekstreme tilhengere, ifølge Aftenposten.

Det er poenget. Under den kalde krigen så vi tilløp til den samme demoniseringen som vi nå ser fra enkelte hold mot muslimer. Det er kunnskapsløst å skjære to milliarder mennesker over en kam fordi ekstreme grupper utfører voldshandlinger i Allahs navn.

? Vestens betydelig evne til å skape problemer der andre folkeslag bor, og tankeløs ringeakt for andre religioner, bringer oss nærmere kollisjoner mellom kulturer. Det viktigste vi kan gjøre for å hindre at det fører til større ulykker, er å fjerne årsakene til den fornedrelse mange fremmede føler at Vesten er ansvarlig for, skriver Willoch.

Samtidig har venstresiden kviet seg mot å ta oppgjør med forhistoriske holdninger i enkelte muslimske miljøer i Norge. Vi hverken kan eller bør akseptere kvinnediskriminering eller kjønnslemlestelse. Såkalt kulturrelativisme er en dårlig rettesnor for fremtidens Norge.

Det er kunnskapsløst å skjære to milliarder mennesker over en kam fordi ekstreme grupper utfører voldshandlinger i Allahs navn.

Willoch sier han forstår ønsket om å begrenseinnvandringen for å motvirke fremtidige kulturkonflikter, men legger til at alle som er her, har krav på respektfull behandling.

I demoniseringen settes det ofte likhetstegn mellom muslimer og innvandrere. Det selvsagt helt feil. De fleste innvandrerne er katolikker og fra EØS-land, og mange av problemene forbundet med innvandring skyldes kriminalitet fra disse gruppene - som nylig kriminelle innvandrere fra Baltikum og Øst-Europa.

Vi må evne å skille mellom kriminalitet og trygdemisbruk, på den ene siden - og etnisk tilhørighet og religiøs tro, på den andre. Det finnes ingen statistikk som viser at muslimer er mer kriminelle eller yter mindre enn katolikker eller hinduer.

Kåre Willochs frykt for en sivilisasjonskrig er en skrekkvisjon. Men vi tar skritt på den veien når vi ikke klarer å sondre mellom islamister og fredelige muslimer som ikke vil annet enn å bedre sin levestandard for seg og sin familie i et av verdens rikeste land.

Det må begynne med krav om respekt for norske, demokratiske prinsipper. Og et krav om yte for å ta del i norske velferdsordninger. Men også like rettigheter til arbeidsmarkedet, slik at vi unngår at innvandrernes ledighet er tre ganger høyere enn hos etniske nordmenn.

Skyhøy innvandrer-ledighet

Mens ledigheten synker blant etniske nordmenn, så stiger den fortsatt blant innvandrere. Foto: Morten Holm, Scanpix.

Innvandrere har tre ganger høyere arbeidsledighet enn etniske nordmenn - og forskjellene øker.

MIAMI (Nettavisen): Nye tall viser at utviklingen går feil vei: Stadig færre nordmenn er uten arbeid, mens blant innvandrerne øker antallet ledige. Ifølge siste tall er 2,3 prosent av etniske nordmenn ledige, mens det tilsvarende tallet for innvandrere er 7,9 prosent.

Dette er en alvorlig trussel mot en vellykket integreringspolitikk.

Du kan lese tallene her: Fortsatt økt ledighet blant innvandrere

Normalt burde ledigheten svinge sterkere blant grupper i utkanten av arbeidsmarkedet. I dårlige tider vil de være de første til å falle utenfor, og i gode tider bør ledigheten falle radikalt fordi det er behov for alle. Derfor er det underlig at mens ledigheten generelt faller, så øker den fortsatt blant innvandrerne.

Det er riktignok store forskjeller. Afrikanske innvandrere har 15 prosent ledighet, mens innvandrere fra Asia ofte ligger på rundt ti prosent. Innvandrere fra våre naboland har bare vel tre prosent ledighet, viser de nye tallene.

For gruppene med høy ledighet betyr det at en stor gruppe faller utenfor. Det er vel å merke snakk om en minoritet blant minoritetene - de aller fleste innandrere kommer seg i arbeid, viser tallene.

Den norske løsningen er å sikre dem gode vilkår hvis de hadde fått jobb, altså helt fiktive rettigheter som effektivt taes fra dem fordi de ikke når opp i konkurransen.

I andre land, som her i USA, dominerer ufaglærte innvandrere i alle serviceyrker. Det sosiale sikkerhetsnettet er dårligere og folk må jobbe for å tjene til sitt opphold. Til gjengjeld er ikke stigen trukket opp slik den ofte er i Norge. Det finnes jobber, men de er dårlig betalt. Slik får innvandrerne en motivasjon for å komme seg i arbeid og for å kvalifisere seg til bedre jobber.

Her i Miami er nesten alle servicejobber tatt av spansktalende innvandrere, de fleste fra Cuba, land i Karibia eller Mexico. De har det bedre enn der de kom fra, men må jobbe hardt for å klare seg. Til gjengjeld har de selvrespekt.

En bakside ved norske kampanjer mot såkalt sosial dumping og for gode arbeidsvilkår for alle er at det priser ut de minst attraktive på arbeidsmarkedet, og det vil ofte være innvandrere uten norskkunnskaper.

Den norske løsningen er å sikre dem gode vilkår hvis de hadde fått jobb, altså helt fiktive rettigheter som effektivt taes fra dem fordi de ikke når opp i konkurransen.

Dette er en stor utfordring når vi har en arbeidstakergruppe som eksempel i Østfold har nesten ti prosents ledighet.

Norge har nesten ubegrenset etterspørsel etter billig arbeidskraft til vaskejobber, barnepass og enkel oppussing og hagestell. Det har sneket seg inn en forestilling om at det er umoralsk å betale noen for å gjøre rent. Det er selvsagt helt feil. Det er mye mer umoralsk av norske høytlønte å gjøre alt selv, og ikke etterspørre tjenester som for eksempel innvandrere kan utføre. Dårlig for økonomien er det også.

Brutal dom over Obama

Sarah Palin har støtte til å gjøre livet tungt for Obama, men det er langt frem før TeaParty-bevegelsen får valgt sin egen president. Foto: Scanpix.

Barrack Obama ble valgt inn på et program for forandring ? men amerikanske velgerne mener de har sett lite til viktige endringer.

MIAMI (Nettavisen): Ledende amerikanske kommentatorer er enige om at velgerne er sinte på Obama og Washington, og at raseriet er fyrt opp av den såkalte TeaParty-bevegelsen.

Men samtidig er det langtfra noe flertall for TeaParty-bevegelsen heller.

Etter tirsdagens mellomvalg er det ikke blitt flertall for et nytt program for USA, men vdet er gitt et klart budskap til Obama om at han har mistet kontakten med velgerne.

Straffen er at de to siste årene av hans presidentperiode vil bli gjennomført med et flertall med 239 republikanere mot 185 fra Obamas eget demokratiske parti i Representantenes Hus.

I praksis betyr det at Obama må styre på republikanernes nåde, og at store reformer og lovforslag må loses møysommelig gjennom nasjonalforsamlingen. Repubikanerne vil neppe unne Obama mange seierer de to neste årene. Samtidig vil disse to årene bli en avgjørende opptakt til det neste presidentvalget.

Hovedutfallet er at Obama mistet flertallet i Representantenes Hus, men beholdt flertallet i Senatet med et nødskrik. Flere politikere med en årrekke bak seg fikk ikke fornyet sin tillit i møtet med velgerne.

Men også TeaParty-bevegelsen møtte motbør og i  flere stater ble forslag om omfattende skattenedsettelser avvist av velgerne.

Trolig kan man lese ut av dette at mange av velgerne som ønsket Obamas ?change? føler at alt fortsatt er ved det samme, og at det er presidentens skyld. Om det er berettighet eller ei er ikke så viktig. Obama eier nå de økonomiske problemene han arvet.

I dag ser velgerne en president som er forandret, ikke en president som har forandret.

Tall fra amerikansk økonomi viser at fremgangen går for sent. Og selv om to år er lang tid, så ser det mørkt ut for Obamas gjenvalg. Presidenten selv innrømmer at han har mistet kontkten med velgerne: - Jeg kan fortelle dere at noen valgnetter er morsommere enn andre, sa han i en pressekonferanse etter valget.

Obama ble valgt inn fordi han skulle snu opp/ned på Washington, og fikk velgerne bak seg med ord som ?hope? og ?change?. I dag ser velgerne en president som er forandret, ikke en president som har forandret.

På den annen side er det langtfra idyll i Det republikanske partiet heller. Minst 12 kandidater står klare til å bli partiets neste presidentkandidat, ingen av dem har noe flertall i partiet bak seg i dag.

Skrekkvisjonen for mange partistrateger er en kommende presidentvalgkamp med en kandidat som står nær Sarah Palin og Tea Party-bevegelsen. En slik kandidat vil ha små muligheter til å bli valgt, men Sarah Palin nærmer seg en posisjon hvor ingen blir partiets kandidat uten hennes støtte.

Den største utfordringen nå er at USA får et uklart flertall hvor det vil bli vanskelig ? om ikke umulig ? å få igjennom store reformer eller økonomiske pakker. Det vil  være et stort problem også for resten av verden om USAs økonomiske krise forsterkes ? uten at landet evner å ta de nødvendige grepene som må til for å rette opp situasjonen.

Senterpartiet trikser med bevis

Senterpartiet og Liv Signe Navarsete brukte klipp og lim på «beviset» de la frem fredag. Foto: Scanpix.

Partileder Liv Signe Navarsete trikset da hun la fram «bevis» for at kraftselskapene fikk vite at 700.000 kroner skulle gå til valgkamp.

Mens Økokrim fortsatt nøler med å etterforske det som åpenbart er flere lovbrudd, krangler partene seg i mellom og justerer forklaringene sine.

Les også: Økokrim må etterforske Sp

Problemet er bare at Troms Kraft, Eidsiva og Senterpartiet ikke kan være uskyldige samtidig:

  • Hvis kraftselskapene visste at pengene skulle til valgkamp, har de brutt skatteloven.
  • Hvis kraftselskapene ble ført bak lyset, har Senterpartiet brutt loven om partifinansering.
  • Hvis Senterpartiet tok seg betalt for politiske utspill, minner det om korrupsjon.

Økokrim har plikt til å starte etterforskning hvis det er grunn til å mistenke straffbare forhold. Hadde dette vært en innsidesak i aksjemarkedet, ville de rykket ut og gjort beslag. Nettopp det burde skjedd i denne saken også. Saksbehandlerne i Troms Kraft, Eidsiva og Senterpartiet skulle vært avhørt for lenge siden - og lenge før de kan lese i avisen hva de andre forklarer.

Senterpartiet er i trøbbel uansett. Partiet har tatt imot penger fra felleseide, offentlige selskaper - og det er soleklart i strid med partifinansieringsloven. Det er det ingen tvil om.

For å få frem et overbevisende bilde brukte Senterpartiet klipp og lim fra et brev til Eidsiva Moelven, og man hoppet behendig over et avsnittsskille. Etter min oppfatning er det et triks som gir et helt annet bilde enn en rimelig lesning av brevet.

Det store spørsmålet er om kraftselskapene ble fortalt dette. Hvis ikke har Senterpartiet lurt dem og tatt penger som egentlig skulle gått til et prosjekt for fornybar energi.

«Beviset» Liv Signe Navarsete la frem fredag skulle angivelig vise at kraftselskapene hadde fått informasjon. For å få frem et overbevisende bilde brukte Senterpartiet klipp og lim fra et brev til Eidsiva Moelven, og man hoppet behendig over et avsnittsskille. Etter min oppfatning er det et triks som gir et helt annet bilde enn en rimelig lesning av brevet.

Brevet er på en A4-side og handler nesten utelukkende om den såkalte Fornybaralliansens arbeid, og alt de har gjort. Som et ledd i opplistingen fortelles også at Senterpartiet vil arbeide for at fornybar energi blir sentralt i valgkampen.

Etter den lange opplistingen står det - i et nytt avsnitt - at Eidsiva vil støtte arbeidet med 500.000 kroner.

Her er fakturavedlegget: Fornybar energi

Hvis man leser vedlegget, så får man et helt annet inntrykk enn Senterpartiets pressemelding. Ved hjelp av klipp og lim har man trukket sammen to avsnitt til ett:  «Senterpartiet vil arbeide for å gjeve fornybar energi og det som høyrer til der, til sentralt tema i valkampen. Eidsiva Moelven v/Ola Mørkved Rinnan har gjeve tilsagn om å støtte dette arbeidet med kr 500.000.»

Her kan du lese Senterpartiets pressemelding: Offentleggjer fakturavedlegg til Eidsiva

Poenget er at Senterpartiets sitatjuks gir et helt annet bilde enn fakturavedlegget. Et avnsittskille er fjernet. Og da virker det som om formuleringen om at Eidsiva vil «støtte dette arbeidet» viser direkte tilbake til Senterpartiets valgkamparbeid i setningen foran.

Leser man derimot hele brevet, er det åpenbart at det Eidsiva støtter er arbeidet til Fornybaralliansen.