hits

oktober 2016

Greit å tjene på private høyskoler

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen bør slippe løs Høyre-mannen inne i seg, og godta at eiere av private høyskoler får fortjeneste.

 

Hvis staten ikke gir fem øre i pengestøtte, har den heller ikke rett til å nekte eiere å tjene penger på private høyskoler.

Norsk skolepolitikk har en merkelig motvilje mot private eiere som ønsker å lage gode private skoler.

Flertallet på Stortinget er fanget i en forestilling om at det nesten er umoralsk å tjene penger på å lage gode private høyskoler.

Selv kunnskapsminister og Høyre-statsråd Thorbjørn Røe Isaksen er påvirket av denne myten. 

Nå vil Kunnskapsdepartementet stramme inn regelverket tilskudd og egenbetaling ved private høyskoler.

Les mer: Forslag til ny regulering av tilskudd og egenbetaling ved private høyskoler og fagskoler

Forslaget oser av mistillit til private eiere, men det er lett å glemme hovedbildet:

  • Norge bruker milliarder av kroner årlig på internasjonalt middelmådige offentlig universiteter og høyskoler.
  • Mange er redde for økte forskjeller med private skoler. Men også den offentlige skolen reproduserer ulikhet. 

I barnehagesektoren har vi sett at private eiere stort sett har mer fornøyde foreldre enn kommunale barnehager. 

Det finnes utallige eksempler fra mange bransjer på at fortjeneste og utbytte ikke er til hindrer for gode produkter og løsninger.

Tvert imot er det ofte slik at utsikter til lønnsomhet og fortjeneste frister flinke eiere til å investere.

Sånn sett kan man forvente at private investorer vil lage gode private høyskoler og også tjene på dem.

Dessverre er flertallet på Stortinget enige om at det må være ulovlig å tjene penger på private høyskoler.

Det er en pussig tanke som ikke gjelder andre offentlige tilskudd. Fastlegene får eksempelvis 442 kroner i årer per pasient de har på listene sine, men ingen mener at legene ikke skal kunne tjene penger.

Norge har en blandingsøkonomi, med en stor offentlig sektor. Slik bør det være i helsesektoren og undervisning også. Hovedtilbudet bør være offentlig, men et visst innslag av private gir konkurranse og utvikling. Et forbud mot økonomisk fortjeneste ødelegger.

Dessverre har vi sett eksempler på tvilsomme forsøk på å omgå utbytteforbudet, og de er brukt for alt de er verdt av motstanderne av private skoler.

Men problemet er utbytteforbudet i seg selv.

Slike forbud vil alltid ha gråsoner. Naturligvis vil «kreative» eiere lete etter lovlige utveier for å tjene penger, eksempelvis ved å leie ut eiendom til skolen.

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen ønsker at statstilskudd og elevbetaling skal gå til selve undervisningen, og ikke som utbytte til eierne.

Den nye høringen legger opp til et system hvor offentlige tilskudd og elevbetaling låses inne i skolen.

Et bedre forslag er å skjerpe kontrollen Nasjonalt organ for kvalitet i undervisningen (NOKUT) gjør med både private og offentlige høyskoler.

Kunnskapsdepartementet har nemlig et mye bedre virkemiddel enn å forsøke å stenge inne pengene. Departementet kan fastsette det offentlige tilskuddet etter hvilken kvalitet skolen tilbyr til elevene. Men det krever kontroll og oppfølging av det pedagogiske tilbudet på skolene.

Å forsøke å låse inne pengene er ingen garanti for bedre undervisning - like lite som statlige milliarder garanterer en god offentlig skole.

Høringsbrevet som nå er sendt ut følger opp utredningen «Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste», som ble ledet av tidligere Arbeiderparti-politiker Marianne Andreassen.

Ekspertgruppen er delt, men en del av utvalget foreslår at selv skoler som ikke får offentlige tilskudd skal ha forbud mot å gi eierne avkastning.

Nå har departementet sendt ut tre alternativer.


Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har ansvar for å akkreditere skolene og godkjenne både privat og offentlig utdanning.

Dette gir i neste omgang studentene rett til studielån.

Siden studentene er den svake part er det rimelig å pålegge private høyskoler et krav til egenkapital. Studentene bør beskyttes mot at skolen kan gå konkurs.

Men det er også rimelig at private eiere får fortjeneste hvis skolen går bra - i hvert fall skoler uten offentlige tilskudd. I neste omgang vil det gi flere private skoleeiere - og flere gode private skoler.

Det er lett å glemme her i Norge, men mange av verdens beste universiteter og høyskoler er private.

Noen av dem har til og med store overskudd. De er ikke dårligere av den grunn.

Hva mener du om private høyskoler?  Er du for eller imot at eierne skal kunne ta ut utbytte hvis skolene går med overskudd?

Selger pasienter for millionbeløp

Helseminister Bent Høie bør se på fastlegeordningen og praksisen med at pasientlister selges når legepraksiser skifter eier. I det siste er legelpraksiser omsatt for millionbeløp. (Foto: Helse- og omsorgsdepartementet).


Norske leger tjener millionbeløp på å selge pasientlister. Det er en utilsiktet virkning av fastlegeordningen.

Alle nordmenn har rett på fastlege, og legene får 442 kroner i året per pasient som står på listen deres.

Dette klippekortet på offentlig støtte er gull verdt. 

I en serie artikler har Nettavisen sett på virkningen av fastlegeordningen etter 15 år, og gjennomgåelsen viser at det foregår både salg og utleie av pasientlister.

Les saken: Legepraksis solgt for 1,6 millioner

 

 

Det er naturlig at legene får en kompensasjon for pliktene som følger med å være fastlege.

Men det er på ingen måte like selvklart at pasientlisten skal tilhøre legen når vedkommende gir seg.

Siden inntektene kommer fra kommunen, ville det vært mer nærliggende om pasientlisten gikk tilbake til kommunen, og at det var opp til kommunen hvem som kunne overta praksisen.

Les Nettavisen mener: Fastlegene blir millionærer på felleskapets regning

Allmennlegeforeningen protesterer på at dette er salg av pasienter: - Det er praksisen som overdras, ikke pasientlisten. Vi selger ikke folk. Norske pasienter har fri rett til å bytte fastlege, sier foreningens avtroppende leder, Kari Sollien.

Det er delvis korrekt.

Men når en lege selger praksisen til en ny lege, så er ikke hoveddelen av oppgjøret betaling for kontormøbler og utstyr. Det er pasientlisten som gir millionverdiene.

Dette er dokumentert i en NHH-oppgave og det fremgår også av Legeforeningens egen nemnd som avgjør prisen i tvilstilfeller.

Denne oversikten fra Legeforeningen viser at antallet pasienter på listen er det som avgjør prisen. Inventar og utstyr er som regel bare en brøkdel. (Kilde: Legeforeningen/Nettavisen).

Listen viser at pasientene i praksis er verdt rundt tusen kroner, og det er ikke så urealistisk. Legeforeningen har rett i at alle kan bytte fastlege, men i praksis beholder du legen din år ut, og år inn. Bare rundt 10 prosent bytter fastlege.

Å gi tusen kroner for en årlig pengestrøm på 442 kroner virker ikke urimelig for en ny lege (som egentlig ikke har noe valg). 

Bare det kommunale tilskuddet til fastlegene beløper seg til rundt 2,3 milliarder kroner i året. Men for legene er det bare en liten del av inntektene. I tillegg kommer selvsagt behandling, og der får legene betalt per konsultasjon.

En uhøytidlig undersøkelse Nettavisen gjorde blant leserne viser at rundt 55 prosent oppga å ha vært hos fastlegen siste år, mens 45 prosent svarte nei. Hvis det er representativt, får legene altså nærmere 900 kroner for å stå i beredskap for pasientene mellom hvert besøk.

Jeg har ingen formening om prisen på 442 kroner i året er rettferdig eller ei. Selv om de i mange tilfeller kan få det årlige beløpet uten å ha løftet en finger for pasienten, så er det en god ordning at folk flest har rett på legehjelp.

Men at legene kan selge pasientlistene videre er i praksis en tapping av offentlige verdier.

Legeforeningen opplyser at det er overdratt rundt 250 hjemler - inkludert pasientlister - hvert år de siste årene. Hva de overtagende legene har betalt i gjennomsnitt er ukjent, men det er åpenbart snakk om hundrevis av millioner kroner i året.

Og det er altså penger som går til legene som gir seg, og betales av legene som skal etablere seg. Og verdiene skyldes utelukkende det offentlige tilskuddet.

Det er på høy tid at noen gransker dette sugerøret rett inn i kommunekassene.

Hva mener du? Bør det være lov å selge eller leie ut pasientlister, eller bør de gå tilbake til kommunen når en lege gir seg?

Gi en liten skjerv til DNBs toppsjef

DNB-direktør Rune Bjerke har gjort seg til uvenn med alle landets pensjonister etter at han vil ta ti kroner per minibankuttak. (Foto: DNB).

 

Hvis DNB får viljen sin, må minstepensjonistene betale10 kroner hver gang de tar ut pengene sine fra minibanken.

Fra 1. januar vil landets største bank ta 10 kroner i gebyr hver gang noen bruker Visa-kortet sitt i minibanken.

Storbanken er tydeligvis ikke redd for å legge seg ut med sine egne kunder.

Bankgåte: Hvor mange minstepensjonister må ta ut pengene sine fra banken for at gebyrene de betaler skal finansiere årslønnen til DNB-sjef Rune Bjerke?

I en uvitenskapelig meningsmåling i Nettavisen svarer 90 prosent at de mener at det bør være gebyrfritt å ta ut egne penger i minibanken.

Hva mener du?

 

Utspillet kommer dagen før DNB la frem resultatet etter årets ni første måneder.

Rapporten viser at DNB har et overskudd på temmelig nøyaktig to milliarder kroner i måneden. 

Nå må DNB-direktør Rune Bjerke overbevise kundene sine om at det er rimelig at de både skal ha dyre lån, få lite for sine innskudd, og i tillegg betale gebyr hver gang de tar ut pengene sine.

Klarer han det, ligger han godt an til å få kommunikasjonsprisen for 2016.

Rent økonomisk og kynisk kan det argumenteres for at det er rett og rimelig at kundene betaler for kostnadene for at banken transporterer penger ut i minibankene og holder dem i drift. Men da må man huske at banken også har solid margin på både innskudd og utlån. De færreste av oss får særlig avkastning på lønnskontoen der renten nærmer seg null, og ofte kan gå i minus på grunn av gebyrer.

Ifølge DNBs årsberetning fikk Rune Bjerke i fjor 5,4 millioner kroner i fast lønn, 2,3 millioner kroner i bonus og 4,6 millioner kroner i pensjonssparing.

I tillegg har han et gunstig banklån på 9,5 millioner kroner.

Her kan du lese mer: Godtgjørelser og lignende

Hvis vi grovt sett sier at Rune Bjerkes kompensasjonspakke er verdt 12,5 millioner kroner, så må altså pensjonistene gjøre 1,25 millioner bankuttak for å betale DNB-sjefens jobb. 

Men millionene fra minibankene går sikkert til en god sak. For eksempel til de største aksjonærene, og den aller største er staten og Folketrygdfondet. Til sammen eier de 39,5 prosent og har full kontroll over styre og styring.

Det kan være noe å tenke på neste gang man får en bankutskrift med en rekke små skjerver til DNB, Rune Bjerke og staten.

Hva mener du? Er 10 kroner i gebyr for å ta ut pengene noe å bråke for, eller er det naturlig at banken vil la kundene betale for kostnadene?

Nekter leirskole uten reaksjoner

Byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap), har ikke oversikt over hvor mange minoritetsspråklige barn som holdes hjemme fra leirskole. (Foto: Sturlason).

Hvert år holder enkelte foreldre barna sine hjemme fra leirskole, og verken politikere eller byråkrater gjør noe med det ulovlige fraværet.

I over en uke har Nettavisen forsøkt å få svar fra skolemyndighetene om hvor mange innvandrerbarn som nektes å dra på leirskole, og hva politikere og byråkrater har tenkt å gjøre med det.

Det har vært en tung oppgave.

Enten får vi ikke svar, eller så er svarene unnvikende.

Regelverket er klart:

  • Leirskoler skal være gratis så alle elevene kan delta.
  • Leirskoler er en del av den obligatoriske undervisningen.

Men praktiseringen er høyst uklar, og man aner ikke hvor stort problemet er:

- Vi har ikke oversikt over henvendelser om fritak for leirskoleopphold fra minoritetsspråklige elever, og vet derfor ikke hva omfanget av dette er, sier utdanningsbyråd Tone Tellevik Dahl.

- Utdanningsetaten har ikke oversikt over henvendelser om fritak for leirskoleopphold for minoritetsspråklige elever, og vet derfor ikke hva omfanget av dette er, sier kommunikasjonsdirektør Trine Lie Larsen ved Utdanningsetaten i Oslo kommune.

Nettavisen har gjort stikkprøver ved en rekke skoler, og tilbakemeldingene vi får er at det foregår på de fleste skoler.

 

 

Typisk er et en eller flere av elevene holdes hjemme, mens resten av klassen drar bort på leirskole.

Normalt får det ingen konsekvenser for foreldrene å holde barna hjemme fra obligatorisk undervisning.

Nestlederen i Utdanningskomiteen i Oslo Bystyre, Rødts Eivor Evenrud, sier det slik: - I praksis kan jo foreldre velge dette bort. Og slik må det også være, vi kan jo ikke benytte oss av tvang for å øke deltakelsen.

Les saken: Foreldre som nekter barn leirskole: - Vi kan ikke benytte oss av tvang

Når det gjelder ekstraferie, er regelverket ganske strengt praktisert. Og det er ikke lenge siden Oslo kommune truet foreldre med at barn som ble tatt med på ekstraferie kunne miste skoleplassen sin.

Men når det gjelder leirskole, er både den politiske styringen og håndhevelsen uklar.  Både rektor og lærere blir maktesløse når den politiske og byråkratiske ledelsen lukker øynene for stadige brudd på regelverket.

- Elevene har plikt til å være med i opplæringen så lenge den er gratis. Det gjelder også ved leirskoleopplæring, sier Trine Lie Larsen ved Utdanningsetaten.

Likevel skjer det ingen ting. Obligatorisk betyr tydeligvis ikke obligatorisk når den bare kan velges bort av foreldrene uten konsekvenser.

Og resultatet er at nettopp barn som ville hatt største nytte av et slikt integreringstiltak blir holdt utenfor.

Problemet blir ikke borte av at man stikker hodet i sanden.

Hva mener du? Hvorfor ønsker ikke skolen å bruke makt for å sikre at elevene får den undervisningen de har krav på, og plikt til å delta i?

Holder ikke å være i god tro

Det holder ikke at Therese Johaug var i god tro. Hun må bevise at hun er uten skyld. Nøkkelspørsmålet er ikke hva Therese Johaug visste eller forstod, men om hun var aktsom nok.

 

Skiløperen Therese Johaug kan få en lang utestengelse fra idretten selv om hun ikke visste at leppekremen inneholdt doping.

Lærdommen fra mange saker er at det er lurt å vente med bastante konklusjoner når det stadig kommer nye opplysninger.

Slik er også opprullingen av dopingsaken mot Therese Johaug, der nye opplysninger stadig kommer på bordet.

Uansett nye opplysninger har følgende vært klart hele tiden:

  • Therese Johaug har inntatt et forbudt middel på dopinglisten.
  • Utøveren har selv et objektivt ansvar for ikke å innta slike midler.

Gitt at dette står fast, gjenstår bare ett viktig spørsmål:

Var Therese Johaug i aktsom god tro da hun brukte leppekremen?

Altså: Å være i god tro er ikke nok, Therese Johaug må ha vært aktsom også.

Med andre ord: Det hjelper ikke at hun ikke visste at leppekremen inneholdt doping.

 

 

Nøkkelspørsmålet er om hun var oppmerksom eller forsiktig nok - ikke om hun tok doping med vilje eller ikke.

Sånn sett er bevisbyrden hos Therese Johaug.

Hun må bevise at regelbruddet er forårsaket uten skyld.

Les også bloggen: Paragrafen som kan redde Johaug

Opplysningene om at skiløperen ikke bare fikk salven påsmurt, men at hun mottok hele pakken og tuben, svekker Therese Johaugs mulighet til å unngå utestengelse.

Ikke fordi det på noen måte beviser at Therese Johaug visste eller forstod at hun tok et forbudt stoff, men fordi det blir vanskeligere å komme igjennom med at hun var forsiktig eller oppmerksom nok - altså om hun var i aktsom god tro.

Alternativet er at hun var uaktsom når hun åpnet pakken, tok ut tuben og smurte på kremen.


 

Vi kjenner det samme fra trafikken. Det hjelper ikke at «vi ikke så skiltet», eller at vi overså varseltrekanten på legemiddelet som advarte mot å kjøre bil.

I slike tilfeller har vi ikke vært aktsomme nok, og da blir vi straffet uansett om vi gjorde det med vilje eller ei.

Ennå har ingen medier funnet et eksempel på at legemiddelet Trafodermin er solgt i Italia uten klare advarsler mot doping både på esken og på selve tuben.

Men det kan ha skjedd, og teoretisk kan advarslene ha vært tildekket. I så fall kan saken få en ny vending. Men det blir foreløpig bare spekulasjoner og teori.

Problemet for Therese Johaug er at de nye opplysningene gjør det vanskeligere å bli hørt på at hun virkelig var aktsom.

Den vurderingen handler ikke om hva skiløperen leste og forstod, men hva hun burde og kunne fått med seg.

Hvis hun fikk en pakning og en tube med klare, synlige dopingadvarsler så harmonerer ikke det med hennes uttalelse fra pressekonferansen om at hun har «null skyld».

Det holder dessverre ikke å ha vært i god tro. 

Både Therese Johaug og legen kan ha oversett advarslene i farten, på samme måte som folk flest kan være uoppmerksomme i trafikken og ikke få med seg et godt synlig skilt.

Til nå har ingen påstått at Therese Johaug tok doping med vilje. Det er godt mulig at hun ikke leste eller fikk med seg advarselen i farten, og at hun virkelig var i god tro overfor legemiddelet hun fikk av legen.

Men hvis den norske skistjernen var uaktsom - altså uforsiktig - er straffen mellom ett og to års utestengelse fra all idrett.

Uansett hvor urettferdig det føles.

Hva synes du om regelverket? Er det rettferdig å bli utestengt fra idrett hvis man ikke leser pakningsvedlegget og det som står på tuben?

Nekter barna å dra på leirskole

Senterpartiets storingsrepresentant Jenny Klinge vil gi alle barn lovfestet rett til leirskole, og sier at det absolutt ikke er greit når foreldre nekter barna å være med. Dette gjelder spesielt barn som ikke har generasjoner med forfedre fra Norge. (Foto: Bernt Sønvinsen/Senterpartiet)


Enkelte muslimske jenter nektes å dra på leirskole av konservative foreldre. Er det akseptabelt?

De aller fleste som reiser på leirskole i grunnskolen får fine minner fra dager sammen med venner, langt borte fra foreldrene.

Enkelte knytter vennskapsbånd som varer i mange år etterpå.

Derfor er det trist når enkelte barn nektes å være med, uansett om det skyldes foreldrenes økonomi eller religiøse tro.

Tidligere var det mange foreldre som ikke har råd til å sende barna på leirskole.

Men det går frem av et rundskriv fra Kulturdepartementet at det ikke lenger er lov å kreve egenandeler fra elevene.



Det er opp til kommunene om de vil gi tilbud om leirskole som en del av undervisningen.

Men hvis elevene får tilbud om leirskole, «skal kommunene/skolene dekke utgifter til reise, opphold og undervisning».

Mange kommuner tar seg ikke råd, og derfor fremmet flere stortingspolitikere et representantforslag om å lovfeste elevenes rett til leirskole i løpet av grunnskolen.

- Et leirskoleopphold er verdifullt, både ved at det gir elevene kunnskap og andre erfaringer og ved at oppholdet bidrar positivt til elevmiljøet og gir sosial kompetanse, heter det i forslaget fra Anne Tingelstad Wøien (Sp), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Jenny Klinge (Sp).

Du kan lese mer her: Representantforslag

De har helt rett. Leirskole er ikke bare pedagogisk bra, men også sosialt viktig. Og det er spesielt viktig for de elevene som normalt holdes hjemme fra aktivitetene skolekameratene opplever - som bursdager og overnattinger hos hverandre.

Paradoksalt nok har det vært stort fokus på økonomi, men mindre oppmerksomhet på hva skolen bør gjøre i tilfeller hvor foreldre ikke gir barna lov til å delta på leirskole.

Hvis foreldrene sier nei, kommer barna i en umulig lojalitetskonflikt. Et nei er et effektivt middel for å hindre integrasjon. Enten barna vil eller ei, så opplever enkelte å være igjen i byen mens klassen/håndballaget drar på tur.

 

 

Idrett er riktignok frivillig, men det er ikke grunnskolen.

Rektor Thore Ryghseter ved Mjøndalen skole i Nedre Eiker prøvde å ta opp problemet i 2011, og skrev følgende på skolens hjemmeside:

«Jeg ønsker at alle muslimske elever og familier reelt viser ved handling og væremåte at de ønsker å være en del av det norske samfunnet. Jeg ønsker at de vil delta på skolens aktiviteter, delta på leirskole, bidra til å betale for turer og leirskole på lik linje med de andre elevene».

Det falt ikke i god jord. En av de muslimske mødrene truet rektoren med politianmeldelse fordi rektoren skar alle over samme kam. 

Les saken: Muslimske mødre nektet å ta rektor i handa

I en svensk undersøkelse svarte 27 prosent av utenlandske jenter mellom 13 og 16 år at de ikke får lov til å delta i en eller flere av skolens aktiviteter som idrett, svømmeundervisning, studiebesøk, seksualundervisning og klassereiser. 

En dansk undersøkelse viser at tyrkiske, pakistanske og irakiske innvandrere er mest skeptiske til å la barna dra på leirskole, men at det var greit for 95 prosent av foreldrene.

«Andre undersøkelser presentert her, viser at foreldre med innvandrerbakgrunn på dette området er strengere overfor jenter enn overfor gutter, både når det gjelder omgang og overnatting med jevnaldrende av motsatt kjønn», heter det i rapporten fra Nordisk institutt for kunnskap om kjønn.

Les den her: Likestilling og minoritetsungdom i Norden med fokus på sosial kontroll

Styremedlem Farjam Movafagh i Senter for sekulær integrering (SSI) påpeker også dette fenomenet i en gjesteblogg (om hijab), der han forteller om «jenter som blir holdt tilbake fra svømmeundervisning og leirskole».

En kjent leirskole har en egen informasjonsside på norsk og engelsk til fremmedspråklige elever.

Der fremgår at barna bor på rene gutterom og jenterom, og at «halalmat til muslimer er en selvfølge!»

Les mer: Informasjon til fremmedspråklige

Noen barn frykter å dra på leirskole fordi de har hjemlengsel eller ikke er vant til å sove hjemmefra. Det gjelder trolig barn fra alle mulige bakgrunner. Men de aller fleste har lyst og får lov av foreldrene, og det gjelder også muslimske gutter og jenter. De aller fleste fikk også dra da det var lov å kreve en økonomisk egenandel.

Men denne saken gjelder ikke de fleste, like lite som spørsmålet om økonomiske egenandel gjaldt flertallet.

Det hjelper ikke de få barna som nektes å dra at flertallet får lov, snarere tvert imot. Så lenge leirskole ikke er en obligatorisk del av undervisningen står skolen maktesløse mot foreldre som setter slike grenser for barna. 

Som Jenny Klinge, Senterpartiets stortingsrepresentant, sier det: - Dette er absolutt ikke greit. Leirskole er ikke bare en del av undervisningen, det er en særs viktig del av skolegangen. Alle elever, men kanskje særlig elever som ikke har flere generasjoner med norske forfedre, vil kunne ha stor nytte og glede av å delta på leirskole. Foreldrene gjør dermed et dårlig valg dersom de nekter barna å delta.

Hva mener du? Bør det være frivillig for foreldre å holde barna hjemme fra leirskole, eller bør leirskole vurderes som en obligatorisk del av undervisningen i grunnskolen?

Paragrafen som kan redde Johaug



Det vil være i strid med grunnleggende rettsfølelse og idrettens egen lov om skiløperen Therese Johaug straffes hardt i en bagatellmessig sak hvis hun kan bevise at hun har vært i aktsom god tro. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix).


Skiløperen Therese Johaug blir selvsagt ikke utestengt i fire år for å bruke en leppekrem. Normal rettsfølelse tilsier at hun får en mild straff eller bare en advarsel.

Dersom publikum skal ha tillit til antidoping-arbeidet til internasjonal idrett må minst tre krav oppfylles:

  • Reglene og straffene må være like for alle.
  • Utøverne må ha rettssikkerhet.
  • Straffen må stå i forhold til forseelsen.

I juridisk språkbruk er nøkkelordet god tro, eller det som på på latin kalles bona fide - altså «å være i god tro».

Dette er en kjerne i all strafferett. Som det heter i Store norske leksikon: «..det forhold at en person pga. villfarelse eller uvitenhet er ukjent med faktiske eller rettslige omstendigheter som danner grunnlaget for en bestemt rettstilstand».

Dette er også kjernen i Idrettsforbundets lov.

Det holder vel å merke ikke at man lukker øynene for noe. For å være i juridisk god tro kreves at man har vært aktsom - det vil si hatt øynene åpne - slik at man ikke kan bebreides for å ha vært i villfarelse.

I Norge er doping et eget kapittel i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov

Den er krystallklar på ansvar: «Utøver plikter å sørge for at intet forbudt stoff tilføres utøvers kropp...», og manglende kjennskap til dopingbestemmelsene «gir verken fritak for sanksjon eller redusert sanksjon». 

Regelbrudd medfører tap av premier, mesterskap og resultater - uansett om det er gjort med vilje eller ikke.

Derimot er det mer skjønn ved vurdering av sanksjoner, og den vurderingen handler om skyld.

  • Fire års utestengelse krever at man beviser at Therese Johaug tok doping med vilje. Til nå er ingen slike beviser fremlagt.
  • To års utestengelse, med mulighet til reduksjon til ett år, avhengig av hvor stor skyld utøveren har.

Men nøkkelen for Therese Johaug er paragraf 12-9: «Dersom utøver eller person kan bevise at regelbrudd er forårsaket uten skyld, skal utelukkelse falle bort».

Trofodermin er en helt vanlig leppekrem som selges uten resept. Salven inneholder stoffet clostebol som er på dopinglisten, men som ikke har noen prestasjonsfremmende effekt for skiløpere.

Helt konkret i Therese Johaugs tilfelle:

  • Skiløper vil ikke bli hørt på at hun ikke visste at stoffet clostebol står på dopinglisten - det burde hun visst.
  • Nøkkelspørsmålet er om hun viste nok aktsomhet da hun spurte legen om leppekremen Trofodermin.

Dersom Therese Johaug var i såkalt aktsom god tro, skal hun dømmes så mildt som mulig. Saken kan henlegges eller hun kan få en advarsel. Men det vil være hårreisende om idrettens domstoler kommer til at en langvarig utestengelse er riktig slik sakens fakta nå ser ut.

En annen grunnleggende regel i jussen er at hver sak må vurderes for seg. Det er nesten aldri slik at to saker er like. Utøverens troverdighet, stoffets eventuelle virkning, legens forklaring - alt dette vil telle inn i en vurdering av om Therese Johaug var i aktsom god tro. 

Hvis det norske folk hadde vært jury, viser en fersk måling Infact har gjort for VG at man er i tvil.

  • Mer enn 35 prosent mener at Therese Johaug har lite eller intet ansvar.
  • Drøyt 15 prosent mener at hun har middels ansvar
  • Mens nær 30 prosent mener at hun har et stort ansvar.

Resten er i tvil, og det er trolig en sunn holdning. En pressekonferanse er ikke nok til å felle dom. Men det som er klart er at landslagslege Fredrik S. Bendiksen har tatt på seg all skyld og har trukket seg med umiddelbar virkning som lege for skijentene.

Ut fra vanlig rettsfølelse er det mange irrelevante argumenter ute i debatten nå. Idrettens domstoler kan ikke ta hensyn til Norges omdømme i en konkret sak som gjelder en utøver. For Therese Johaugs sak er det uten betydning at Martin Johnsrud Sundby nylig var i en dopingsak. Det eneste like er at også i den saken tar det medisinske støtteapparatet på seg ansvaret. Resten av saken er helt annerledes.

Det blir meningsløst å argumentere med at siden vi nordmenn er kritisk til andre som doper seg, så må vi akseptere at Therese Johaug straffes hardt.

Slik saken nå står - og med det vi vet etter pressekonferansen - virker følgende paragraf mest relevant:

NØKKELPARAGRAFEN: Det positive for Therese Johaug er at straffen kan settes til en advarsel. Det negative er at det forbudte stoffet normalt fremgår på pakningen og ved et rimelig internettsøk. (Kilde: Lovdata).

Lovteksten skiller mellom rene dopingmidler og legemidler som inneholder et forbudt stoff. I siste tilfelle legges vekt på om utøveren kunne funnet ut at middelet inneholder doping. Allerede på første side i et Google-søk om Trofordermin  nevnes clostebol, og på Wikipedia stod det ordrett at salven inneholder «klostebol (anabolic stereod hormon steranabal)».

Siden det fremgår så tydelig, kan det argumenteres for at Therese Johaugs sak blir vurdert etter første ledd: «Dersom brudd (...) omhandler særskilt stoff og utøver eller person kan bevise at regelbrudd skyldes ubetydelig utvist skyld, skal sanksjonen være minimum en advarsel og maksimalt to års utelukkelse. Skyldgraden er avgjørende for fastsettelsen av sanksjonen».

Therese Johaug må få den straffen hennes sak fortjener. Verken mer eller mindre.

Til nå vet vi at hun har testet positivt, men i så små mengder at det harmonerer med forklaringen om leppekrem.

Vi har fått høre at middelet ikke er prestasjonsfremmende for skiidrett. 

Vi vet at leppekremmen normalt selges med en forpaktning som advarer mot at den inneholder clostebol, som står på dopinglisten, men vet ikke om det skjedde i Therese Johaugs tilfelle - eller hvorfor legen eventuelt ikke oppfattet det. 

Og vi vet at det fremkommer etter et enkelt søk på internett.

 

 

Følgelig er det vanskelig å avgjøre om Therese Johaug var i god tro, og om den var aktsom eller uaktsom.

Men hvis vi tror på Therese Johaugs forklaring på pressekonferansen, så er det nærliggende å tro at hun var i aktsom god tro - og da skal hun dømmes mildt - i mildeste fall med en advarsel.

Selv skistjerner har krav på rettssikkerhet.

Hva tror du etter gårsdagens pressekonferanse? Var Therese Johaug i god tro da hun brukte leppekremmen, og var hun i så fall aktsom nok i forkant? Hva mener du er en rettferdig straff mellom henleggelse og fire års utestengelse?

Amatørmessig seigpining


 
Per-Mathias Høgmo overtok etter Egil Drillo Olsen i 2013. Nå mener Drillo at Høgmo må byttes ut. På den neste FIFA-rankingen ligger Norge trolig på 81. plass, trolig bak Trinidad og Burkina Faso. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix).

 

Norges Fotballforbunds håndtering av landslagstrener Per-Mathias Høgmo er amatørmessig og nærmer seg seigpining.

Når forbundsstyret allerede har begynt å evaluere Per-Mathias Høgmo, betyr det trolig bare en ting - de har begynt å lete etter en ny landslagstrener. (Fakismile: Fotball.no).

- At forbundsstyret starter denne prosessen allerede nå, henger sammen med at resultatene ikke har vært i samsvar med ambisjonene, sier fotballpresident Terje Svendsen til fotball.no.

Dette er vel å merke ikke ironi.

Fotballpresidenten mener altså for fullt alvor at man er tidlig ute, siden han bruker ordene allerede nå.

Hvis du ikke tror det, kan du lese selv: Prosess evaluering A-herrer

 

 

Per-Mathias Høgmo ble ansatt i 2013 på en fire års kontrakt, med mulighet for å bryte samarbeidet hvis Norge ikke kvalifiserte seg til EM.

Det var også en klar forutsetning for videre arbeid: - Når vi tenker på at nær halvparten av medlemmene i UEFA skal være med, ja, da er det et absolutt mål og krav at vi kommer oss til EM 2016, sa daværende generalsekretær Kjetil Siem da Høgmo ble ansatt.

Norge kom på tredje plass i gruppen etter Italia og Kroatia (godkjent), men gjorde mye rart og tapte begge playoff-kampene mot Ungarn.

Da Norge ble slått ut, ville det vært naturlig å evaulere Høgmos stilling.

Men det skjedde ikke.

I stedet ble han «fredet» på kampdagen.

Glemt var kravet om å bli blant de 24 landene (!) som kvalifiserte seg til EM: - Det var et krav vi satte til oss selv. Samtidig, jeg var nok litt høy og mørk i måten det ble sagt på, sa Siem da EM-drømmen var over.

- Det er forbundsstyret som tilsetter og avsetter landslagssjefer, og forbundsstyret har aldri uttalt et slikt krav, sa daværende fotballpresident Yngve Hallén til Aftenposten dagen etter fiaskoen i Ungarn.

Les saken: Slik forklarer fotballtoppene at kravet om EM-spill ikke gjelder likevel

Forbundsstyret i Norges Fotballforbund da Per-Mathias Høgmo ble «fredet» til tross for det uttalte kravet om å bringe Norge til EM. (Kilde: Norges Fotballforbund).

Nå er Siem og Hallén ute, mens Per-Mathias Høgmo og toppfotballsjef Nils Johan Semb sitter igjen.

Flertallet i det gamle forbundsstyret er gjenvalgt, men fotballpresident Terje Svendsen er ny.

Og den nåværende fotballpresidenten Terje Svendsen vil starte evalueringen allerede nå - en måned før den avgjørende kampen mot Tsjekkia.

Her er styret som skal evaluere Per-Mathias Høgmo: Forbundsstyret i Norges Fotballforbund

Forbundsstyret ble valgt i april i 2016, og altså etter at Per-Mathias Høgmo ble «fredet» etter at vi ble slått ut av EM-kvalifiseringen. (Kilde: Fotball.no)

Norges beste landslagssjef gjennom tidene, Egil Drillo Olsen, har sett nok: - De resultatene vi hatt i det siste kan bli veldig mye bedre med det spillermaterialet vi har, mener han, og vil ha en ny landslagssjef ved utgangen av året.

Les saken: Drillo vil bytte ut Høgmo

Det beste målet på hvordan Norge gjør det er FIFA-rankingen. 

Utviklingen taler sitt tydelige språk, og på den siste rankingen er Norge på 70. plass. Per-Mathias Høgmo overtok på et historisk dårlig nivå, men har satt ny bunnrekord. Og når neste ranking kommer, vil vi trolig ligge på 81. plass. 

Norge har falt fra verdenstoppen på 90-tallet og til et historisk lavmål. Trolig ligger vi på 81.plass når listen blir oppdatert. (Kilde: Fifa.com).

Med litt flaks sniker vi oss inn foran Ekvatorialsk Guinea, mens vi trolig blir klart slått av land som Burkina Faso, Trinidad og Tobago og Kapp Verde.

Les listen: Men's ranking

Per-Mathias Høgmo er en sympatisk og hyggelig mann, men han har ikke hatt noen suksess som landslagstrener.

Drillo mener at det ikke skyldes spillernes kvaliteter, men måten Norge spiller på.

Andre eksperter har kritisert laguttak og taktiske valg foran viktige kamper som kvalifiseringskampene mot Ungarn og de to siste kampene mot Aserbajdsjan og San Marino.

Ser vi litt lenger bakover har det vært nidtrist. Tap mot Tyskland var som forventet, men før San Marino-kampen (som var en vits) har Norge fire tap på rad.

Slik vinden nå blåser, er det sannsynlig at evalueringen ender med en ny landslagssjef. Drillo har trolig rett i at det ikke er noe poeng i å forhaste seg.

Taper vi mot Tsjekkia, er i praksis VM-drømmen over. Da er resten av VM-kvalifiseringen en oppbyggingsperiode.

Vinner vi, eller spiller uavgjort, er det håp. Og da vil trolig også jobben være mer attraktiv.

Det gjenstår syv kamper i VM-kvalifiseringen, og den første er borte mot Tsjekkia 11. november. Taper Norge den kampen, er håpet om VM-deltakelse syltynt. (Kilde: Fotball.no).

Høgmos kontrakt går ut i 2017 etter kampen mot Nord-Irland om temmelig nøyaktig ett år.

En sannsynlig løsning er at han går på dagen og får lønn ut kontraktsperioden. Det er i så fall fair. 

Norges håp om å komme til VM avhenger av at vi blir nummer to i gruppen bak Tyskland.

De åtte beste toerlagene går til omspill. Slår Norge Tsjekkia er det målet fortsatt godt innenfor rekkevidde. (Kilde Nettavisen Live).

Før kvalifiseringen startet, var det antatt at kampen ville stå mellom Tsjekkia og Norge. Men begge lagene har slitt. Tsjekkia har ikke scoret på tre kamper, tapte (som Norge) 3-0 mot Tyskland og klarte bare uavgjort mot Aserbajdsjan hjemme.

  • Så akkurat nå er et Aserbaidsjan som ligger best an, med fire poengs ledelse til Norge. 
  • Men hvis Nord-Irland slår Aserbajdsjan hjemme, vil det være dødt løp om 2. plassen i gruppen.

Men evalueringen av Per-Mathias Høgmo kan ikke basere seg på resultatet mot Tsjekkia. Spørsmålet er om han har fått maksimalt ut av spillerne og om han er den beste landslagssjefen Norge kan få. Den evalueringen har altså forbundsstyret startet allerede nå.

Det amatørmessige er at NFF-ledelsen først går ut med ultimate krav til den nye landslagssjefen om å komme til EM.

Så blir skaden større ved at Per-Mathias Høgmo fredes umiddelbart etter kampen, og uten en skikkelig evaluering først.

Nå oser mistilliten, samtidig som det skapes inntrykk av handlingslammelse i Forbundsstyret.

Når Forbundsstyret nå evaluerer landslagssjefen, bør de evaluere seg selv samtidig.

Hva mener du har ansvaret for at Norge har falt jevnt og trutt på FIFA-rankingen i mange år? Er det naturlig, eller har Drillo rett i at vi har gode nok spillere til å gjøre det bedre?

Jens Stoltenberg: - Adjø solidaritet

Åpningsbildet fra Wam & Wennerøds film «Adjø solidaritet» illustrerer hvordan Jens Stolbergs forfatterkolleger ser på Ap-politikernes valg om ikke å følge tariffen, men forhandle selv. (Kilde: Youtube).

 

Etter et langt solidarisk liv i politikken ser Jens Stoltenberg at det er mer økonomisk lønnsomt å stå alene.

Norske forlag er en statsstøttet kartellvirksomhet, med unntak fra konkurranseloven og med full kontroll over bokhandlerkjedene.

Samtidig er det en milliardbutikk. Gyldendal Norsk Forlag AS er verdt 600 millioner kroner på børsen etter at aksjekursen har gått nesten 40 prosent det siste året, og flere norske forleggere har tjent seg rik på forlagsdrift. Kagge Forlag gjorde eksempelvis opp fjoråret med 17,8 millioner kroner i overskudd.

Nå vil også Arbeiderpartiets tidligere statsminister ha sin del av kaka, og da følger han ikke «tariffen».

Der fagforeningen har forhandlet seg frem til 15 prosent royalty for alle sine medlemmer, forlanger Stoltenberg mer.

Ifølge Dagens Næringsliv skal han få minst 20 prosent, slik at han altså kan tjene nær åtte millioner kroner hvis boksalget går i 100.000 eksemplarer.

- Hele vårt system bygger på en hundre år gammel solidaritetstanke som sikrer forfatterne samme rettigheter uansett hvem du er, kommenterer forfatteren Tom Egeland.

For å si det med Wam & Wennerøds legendariske film: Adjø solidaritet!

Hvis boken selger i 100.000 eksemplarer, vil normal royalty gi forfatteren 5,7 millioner kroner. Normalregnestykket er at forfatterens andel på 15 prosent regnes av omlag 85 prosent av veiledende pris på 449 kroner.

Dersom Stoltenberg har forhandlet seg frem til 20 prosent, gir det Ap-politikeren 7,6 millioner kroner - eller 1,9 millioner mer enn «tariffen».

«Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen», sa Martin Kolberg.

«Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene», sier Jens Stoltenbergs handlinger - som hentet fra Ibsens «En folkefiende».

Kritikerne vil peke på forskjellen på liv og lære.

Men reaksjonene hviler også på en solidarisk tanke: Grunnlaget for å presse alle inn i en normalkontrakt er at bestselgerforfatterne gir avkall på noe av sin superprofitt, for at forlagene kan betale de smale forfatterne bedre. 

Det er en sannhet med modifikasjoner. Hadde Stoltenberg skrevet en smal bok som gikk i 1.000 eksemplarer, ville han bare fått 13 prosent royalty - eller rundt regnet 49.600 kroner.

Og det blir man ikke rik av, arbeidsmengden tatt i betraktning.

Dessuten er det ingen garanti for at de 1,9 millionene Jens Stoltenberg ville gått glipp av ved å være solidarisk, hadde gått inn på kontoene til Gyldendals hardt kjempende små forfattere. Tvert imot er det ikke utenkelig at det hadde bidratt til forlagets overskudd - og dermed til milliardformuen til forlagets hovedeier, aksjemegler Erik Must.

 

 

Økonomisk er det bra at de mest populære forfatterne bruker sin forhandlingsmakt til å få en rimelig andel av fortjenesten bøkene deres innbringer.

Trolig ville det også vært bra om politikerne mannet seg opp til å slippe forlagsbransjen fri, og kreve at milliardbransjen konkurrerer fritt og ikke driver med utstrakt samarbeid.

Sånn sett har sosialøkonomen Jens Stoltenberg vunnet over sosialdemokraten Jens Stoltenberg i denne saken.

Og fått noen millioner på kjøpet.

Hva mener du? Er det bra at Jens Stoltenberg forhandler seg frem til en lukrativ bokavtale, eller burde han holdt seg til avtalen som forfatternes fagforening har forhandlet frem på vegne av alle?

Venstre kupper norsk politikk

Venstre-ledelsen kan være godt fornøyd med taktikken så langt. Fra venstre Ola Elvestuen, Terje Breivik og Trine Skei Grande. (Foto: Jo Straube).

 

Venstre har under fem prosents oppslutning, men har likevel klart å bli senter for oppmerksomheten i høst.

Venstre-leder Trine Skei Grande er den store vinneren i årets statsbudsjett.

Ved å gå knallhardt ut mot miljøprofilen i budsjettet har Venstre klart å definere hva som skal diskuteres.

Glem arbeidsledighet, omstilling og oljepengebruk - budsjettinnspurten kommer til å handle om 1,6 milliarder kroner i miljøavgifter er nok eller for lite for «tidenes grønneste statsbudsjett».

Jeg tror på følgende:

  • Det blir ingen regjeringskrise på statsbudsjettet. Verken regjeringspartiene eller støttepartiene ønsker det.
  • Siden debatten vil handle om miljø, vil Venstre-leder Trine Skei Grande få en fremtredende plass i debatten.
  • Venstre kommer til å få gjennomslag for mer grønn politikk, men ikke nødvendigvis høyere privatbilavgifter.

 Venstre har klart seg svært godt som støtteparti for regjeringen, og det er en myte at partiet lekker stemmer til andre miljøpartier. - Lekkasjen fra Venstre til SV, KrF og MDG er minimal, skriver Pollofpolls i en analyse av velgervandringer.

Les mer: Lekker Venstre til «miljøpartier»?

Analysen viser at Venstres hovedproblem er velgere som går mellom partiet og henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet.

Det indikerer at synlighet er vel så viktig som tydelighet. I så fall er det mye viktigere for Venstre å være i søkelyset i hele høst, enn de helt konkrete seirene partiet vil få politisk. Aller best er det politiske Kinderegget: Ingen regjeringskrise, synlighet og noe gjennomslag.

I Kristelig folkeparti er enkelte politikere irriterte på Venstres «krisemaksimering», og det er fullt forståelig. Slik budsjetthøsten nå har begynt risikerer Kristelig folkeparti å vandre i skyggenes dal. 

Problemet er at både KrF og Venstre har erfart at de får mest oppmerksomhet når de oppfattes som illojale og usikre støttespillere for regjeringen, men det er et farlig spill.

Strekkes strikken for langt, ryker den.

Både i Venstre og Kristelig folkeparti er det et mindretall som ønsker å samarbeide med Arbeiderpartiet. Disse kaster seg naturlig nok på når partiledelsen stiller krav til regjeringen.

Men det er lite som tyder på at Venstre-leder Trine Skei Grande plutselig har skiftet side.

Derfor må kravene til statsbudsjettet tolkes som et ønske om fokus på Venstres kjernesaker, ikke et ønske om regjeringsskifte.

Og slik vil det trolig gå.

Hva mener du? Vil Venstre-ledelsen lykkes med sitt forsøk på å gjøre årets budsjettdebatt til en klimadebatt, og vil partiet i så fall tjene på det?

Riktig å «fryse» støtten til NRK

Kulturminister Linda Hofstad Helleland fryser NRK-støtten og kutter ørlite i produksjonsstøtten til papiravisene. Det er museskritt, men i riktig retning. (Foto: Kulturdepartementet/Flickr).

 

Kulturministeren fortjener ros for å stramme inn på NRK og papiravisene.

Hvert år klager den etablerte mediebransjen på statsbudsjettet.

Men kulturministeren har rett i at pengeflommen til NRK ikke kan fortsette å øke og øke.

De ti siste årene er lisensen økt med 664 kroner, det har blitt 227.000 flere lisensbetalere og NRK har hatt en inntektsvekst som er skyhøyt over vanlig prisstigning.

Merknad: Jeg sitter i det såkalte Mediemangfoldsutvalget som er bedt om å utrede hvordan statens mediestøtte bør utformes.

Det verken kan eller bør fortsette.

Les saken: Ingen endringer i NRK-lisensen

  • Pengeflommen til NRK kan ikke fortsette fordi en vekst fra 3,6 milliarder i 2006 til 5,4 milliarder i 2015 er en vekst på over 50 prosent, og nesten dobbelt så høy som prisstigningen ellers.
  • Pengeflommen til NRK bør ikke fortsette fordi NRK nå er i ferd med å bli en «gjøkunge», mens konkurrentenes redaksjoner utarmes og nedbemannes. Å sikre en naturlig balanse er viktig for mediemangfoldet.

Gitt forventet prisstigning innebærer en frys i lisensen at NRK må spare inn et par prosent, og det er selvsagt mulig.

 

 

Du kan lese budsjettforslaget her: Kulturdepartementet

Departementet foreslår å redusere mediestøtten ellers fra 377,6 til 373,7 millioner kroner. Den såkalte produksjonsstøtten til papiraviser kuttes med symbolske 10 millioner kroner. Det er helt ubetydelig og ingen grunn til å krisemaksimere, slik papiravisene nå gjør.

Forslagene til mediestøtte i Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett er lite å krisemaksimere. (Kilde: Kulturdepartementet/Statsbudsjettet).

Det papiravisene «glemmer» er at statsstøtten deres har økt radikalt fordi de har fått fritak fra merverdiavgift på sine elektroniske abonnementer. Denne endringen er verdt rundt 300 millioner kroner i året, og innebærer altså nesten en dobling av statsstøtten.

Eller sagt på en annen møte: På ti dager får papiravisene mer i momsfritak enn det ørlille kuttet i produksjonsstøtte.

Så hva sutrer de for?

Statsbudsjettet for 2016 viser at nullmoms på e-aviser koster staten rundt 30 millioner kroner i måneden. (Kilde: Statsbudsjettet 2016).

Mange av papiravisene som mottar mest i direkte og indirekte pressestøtte ble nylig avslørt for å operere med alt for høye lesertall, og for å ha solgt annonser for milliardbeløp basert på de tvilsomme tallene.

Les Nett på sak: Million-inntekter på oppblåste tall

Les Nett på sak: Miliardsalg på tvilsomme tall

Papiravisenes problem er at de taper i konkurransen om leserne, både mot gratis nettaviser (som Nettavisen) og sosiale medier.

NRKs problem er at de har blitt for store i forhold til konkurrentene, og at kostnadene har fått vokse veldig sterkt i mange år.

Leserne bruker mindre og mindre tid på papiravisene, og NRKs konkurrent - TV 2 - må kutte, blant annet fordi den kommersielle allmennkringkasteren ikke får fem øre i statsstøtte.

Løsningen er ikke å bruke enda mer penger på feil måte, men å finne nye måter å fordele statens milliardstøtte til mediene slik at det oppnås både et mangfold av innhold, synspunkter og bruk.

Hva mener du? Er du enig i at kringkastingsavgiften fryses og at produksjonsstøtten til avisene reduseres, eller vil du bruke mer penger på disse mediene?

Straffeskatten er hull i hodet

Kan det være et glemt forslag fra tidligere finansminister Kristin Halvorsen (SV) som finansminister Siv Jensen (Frp) nå har dratt opp av skrivebordsskuffen?

 

Regjeringens forslag til straffeskatt for ansatte i finansnæringen er hull i hodet.

Norge har få næringer hvor vi har såkalte komparative fordeler.

Vi har et krevende klima, et høyt kostnadsnivå og lange strekninger.

Et av få områder hvor vi kan lykkes er finansnæringen. Vi har relativt lave lønninger til høyt kvalifiserte mennesker, penger flytter seg elektronisk, og vår oljeformue gir internasjonale muligheter.

Derfor er det helt ubegripelig at finansminister Siv Jensen foreslår fem prosent skatt på alle lønninger i næringen. 

- Økte priser på finansielle tjenester vil redusere etterspørselen og dermed også sysselsetting i næringen, heter det i Statsbudsjettet.

 

 

Man ønsker altså færre arbeidsplasser. Forstå det den som kan. Hadde man ikke visst bedre, ville det vært en mulig teori at dette forslaget er en etterlevning etter da SVs Kristin Halvorsen var finansminister.

Finans Norge organiserer 240 finansbdrifter med rundt 50.00 ansatte, altså omlag like mange som jordbruket.

Det er altså ingen liten næring man nå vil ramme med en straffeskatt.

- I en situasjon hvor vi trenger flere og mer verdiskapende arbeidsplasser er det uforståelig at regjeringen foreslår å legge en ekstra skaatt på arbeidsplassene i en av landets mest verdiskapende næringer, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Les mer: Økt skatt på arbeidsplasser

Han har helt rett. Den nye skatten vil gjøre det dyrere å ha folk ansatt, og bidra til at bedriftene automatiserer mer, setter ut arbeidsoppgaver og nedbemanner enda mer. Trolig vil forslaget ramme små lokale og regionale banker mest fordi disse har høyeste lønnskostnader per krone de forvalter.

I tillegg til straffeskatten på de ansatte skal også finansnæringen rammes med høyere skatt på overskudd enn resten av næringslivet. Totalt blir skatteregningen på disse to forslagene 2,3 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å øke skatten fra finansnæringen med nær 2,3 milliarder kroner.

Bakgrunnen for å «ta» finansnæringen er unntaket fra merverdiavgift, noe som sparer næringen for rundt 8,9 milliarder kroner i året. 

Flertallet på Stortinget ønsker en likebehandling med andre næringer, men det er underlig å velte kostnaden over på de ansatte.

Dette er bransjene som nå skal få fem prosent skatt på alle lønnskostnader.

Straffeskatten vil ramme en rekke virksomheter - innen bank, forsikring, pensjonskasser og aksjemegling.

En finansskatt på lønn og overskudd treffer bare finansiell tjenesteproduksjon i Norge - ikke kjøp av tjenester fra utlandet.

- En finansskatt på lønn og overskudd vil derfor isolert sett være en konkurranseulempe for norske finansvirksomheter, heter det i statsbudsjettet.

Med viten og vilje foreslår man altså en skatt som rammer en bransje der Norge kunne vært verdensledende og som har stor verdistigning, på en måte som premierer næringene til å si opp ansatte og som gjør det billigere å kjøpe tjenestene fra utlandet.

Snakk om et hull i hodet-kinderegg!

Hva mener du? Er det lurt å skattlegge finansnæringen annerledes enn andre næringer, eller skulle det bare mangle at finansnæringen får skjerpelser når den uansett har fritak fra merverdiavgift?

Velkommen, det er snart jul

Etter mer enn 100 dagers møtepause, står Kongen for den høytidelige åpningen av Stortinget denne uken. Nå er det bare 56 arbeidsdager igjen til julepausen for stortingspresident Olemic Thommessen (ryggen til) og resten av de 169 representantene. (Foto: Morten Brakestad, Stortinget).

 

Mandag 3. oktober er første stortingsmøte etter sommeren. Nå er det bare 11 uker igjen til julepausen.

Det er over 100 dager siden Stortinget tok møtepause for sommeren, og det er bare 56 dager igjen til jul.

På denne tiden skal de 169 stortingsrepresentantene bli enige om rikets tilstand og veien fremover (Trontaledebatten), og så hvordan de skal bruke drøyt 1.600 milliarder kroner over statsbudsjettet for 2017.

Fra nå og frem til Stortinget går fra hverandre 20. desember, skal de altså bruke rundt 30 milliarder kroner om dagen. 

I praksis betyr det at det aller meste som regjeringen foreslår i statsbudsjettet på torsdag, kommer til å gå igjennom uforandret.

Stortingets møteplan er stort sett uforandret siden representantene reiste med hest og karjol til hovedstaden, eller tok lange slitsomme reiser. Den gang var det naturlig å ta korte, men intensive økter. 

 

 

I dag kommer du deg til Oslo på noen få timer, og det er bredbånd over hele landet. Alt ligger til rette for en storstilt reform av Stortinget. Stikkord er heldigital saksbehandling, videomøter og elektroniske avstemninger. Representantene er nesten ikke i salen, uansett. Og når de kan stemme fra kontoret, bør de også kunne stemme fra hjemstedet.

(Presisering: De stemmer ikke fra kontoret, men partigruppenes innpiskere avtaler utbytting - slik at like mange kan være borte fra hver side i avstemningen).

Samfunnet lønner de 169 representantene med 907.000 kroner i året. I tillegg kan de få ytterligere ett års etterlønn på 600.000 kroner, samt feriepenger det året de går av. I tillegg får de gratis hjemreiser i helgene, samt at familien får to besøksreiser i året.

Her kan du lese mer: Lønn og andre godtgjørelser

Ytelsene viser at samfunnet vurderer Stortinget som en viktig institusjon med god avlønning. Da bør vi også være opptatt av å få mest mulig ut av arbeidskapasiteten til representantene. En sideeffekt av å tillate mer arbeid hjemmefra er at representantene da også får bedre kontakt med sine velgere og nærmiljøet.

Sannheten er at systemet skriker etter en reform, men at Stortinget verken har vilje eller evne til å gjøre noe:

  • La stortingsperiodene følge skoleåret.
  • Start prøveordning med Skype-møter.
  • Test digitale avstemninger hjemmefra.

Hvis erfaringene er bra, bør Stortinget sakte, men sikkert, nærme seg normal arbeidstid og ferie.

Jo likere hverdag som folk flest, desto bedre evne til å ta beslutninger på vegne av oss alle.

Hva mener du? Er det naturlig at Stortinget har over 100 dagers møtepause om sommeren, eller bør arbeidet reformeres og ta i bruk moderne hjelpemidler?