hits

oktober 2014

Høyeste ledighet på mange år

 
Finansminister Siv Jensen venter enda flere arbeidsledige til neste år. (Foto: Bjørn Inge Bergestuen, Frp).

Norge har over 100.000 arbeidsløse, og den største ledigheten på nesten ti år.

Helt siden 2008 har den norske ledigheten økt jevnt og trutt.

I løpet av de neste årene kan vi få 10.000 nye arbeidsledige, ifølge ferske anslag.

Men regjeringen ser ikke store faretegn: - Arbeidsledigheten holder seg lavt og er godt under gjennomsnittet for de siste 25 årene, heter det i det ferske nasjonalbudsjettet.

Les mer: Nasjonalbudsjettet 2015

Hovedbildet for finansminister Siv Jensen er at sysselsettingen øker og at flere kommer i arbeid.

Det har vært riktig, men samtidig har antallet arbeidsledige økt.

Også i 2015 vil det bli flere i arbeidsledighetskøen.

Regjeringen varsler at antallet registerte arbeidsledige vil øke fra 2,4 prosent i snitt i perioden 2006-2011, til 2,8 prosent neste år.

Hver tiendedel tilsvarer rundt 3.000 mennesker.

 

Da regjeringen la frem statsbudsjettet, fikk den kritikk for oljepengebruken.

Men det store spørsmålet er om ikke det er riktig å kaste på litt mer køl for norsk økonomi til neste år.

DNB Markets la nylig frem en analyse hvor de ser oljeprisen i 80 dollar fatet neste år, og banken ser for seg lav oljepris i lang tid - og spår fall i oljeinvesteringene.

Banken tror at veksten i fastlands-Norge vil synke med 0,3-0,4 prosent som følge av lavere oljepris, og ser for seg økende arbeidsledighet.

Et lyspunkt er at Norge, som et av få land, fortsatt kan sette ned rentene for å stimulere økonomien.

Og det er akkurat hva DNB spår: Styringsrenta vil stå flatt på 1,5 prosent, men så vil Norges Bank måtte senke den med 0,25 prosent neste sommer, går det frem av analysen.

Les mer på Stocklink: DNB kutter oljeprisanslag

Totalt sett ser DNB for seg at neste år blir det svakeste siden finanskrisen, og at veksten i brutto nasjonalbudsjett synker til 1,4 prosent (mot 2,2 prosent i år).

Ledigheten vil øke til 3,8 prosent i 2015 til 4,1 prosent i 2016 og 2017.

DNBs tall viser antallet som oppgir at de mangler jobb (Arbeidskraftsundersøkelsen), mens de registrerte arbeidsledige er folk som står i kø hos NAV.

Hvis DNBs analyse er riktig, vil Norge ha 120.000 arbeidsledige (AKU) før neste valg.

Og da blir arbeidsledighet en av de viktigste sakene i neste valgkamp.

#Arbeidsledighet #AKU #Nasjonalbudsjettet #Finansdepartementet #SivJensen #Stavrum #Nettpåsak

Tør å snakke om sykefraværet

 
Stormberg-gründer Steinar J. Olsen bør få ros for å ta opp unødvendig sykefravær. (Foto: Stormberg).

 

Stormberg-gründer Steinar J. Olsen snakker om elefanten i rommet: Å være hjemme fra jobb fordi man føler seg litt uvel, er betenkelig.

Nordmenn er borte fra jobb i gjennomsnitt en dag per fjortende arbeidsdag.

Det er internasjonalt svært høyt, og forskning viser at fravær ikke har en direkte sammenheng med reell sykdom:

  • Har kollegaene mye fravær, får du også mye fravær.
  • Er det mye fokus på fravær, synker sykefraværet.

Kortversjonen er enkel: Det går an å «snakke ned» sykefraværet. Fravær handler ikke bare om sykdom, men også om egne og omgivelsenes holdnnger.

Det er nettopp fra Stormberg-grunder Steinar J. Olsen gjør i denne videoen:

 

 

Stormberg-gründeren tar nok litt i for kjente, når han nevner lungebetennelse og influense som tilfeller der du bør gå på jobb.

Men meningen er glassklar: Å føle seg litt utenfor, er ikke en god grunn for å holde seg hjemme.

Å snakke om unødvendig fravær, gjør du ikke ustraffet.

Dagens Næringslivs kommentator Eva Grinde kaller utspillet «Mageplask fra pidestallen», og skriver at «om det er sånn at Stormberg har et skulkeproblem, så er neppe en generell mistenkeliggjøring av samtlige ansatte måten sjefen bør angripe problemet på».

Les saken (bak betalingsmur): Mageplask fra pidestallen

Stormbergs gründer kan heise fanen høyt i denne saken. Knapt noen andre arbeidsgivere har gjort mer for å inkludere tidligere kriminelle og folk utenfor arbeidslivet.

Derfor er det all grunn til å lytte på Steinar J. Olsen, når han reagerer på at fraværet har økt med 20 prosent til 6,2 prosent i bedriften hans.

Innstramming av sykelønnsordningen er et tabu i norsk politikk, til tross for at alt tyder på at verdens beste sykelønnsordning også gir verdens høyeste sykefravær.

Les tidligere blogg: Sykelønn kan ikke være en hellig ku

De fleste tjener penger på å holde sengen fremfor å gå på jobb,og da er det lett å la tvilstilfeller kommer sengen til gode.

Hver eneste måned går to millioner dagsverk tapt på sykefravær.

Regningen tas først av bedriftene, og så av samfunnet.

Begge tar det igjen i form av lavere lønn eller høyere skatt og trygdeavgift.

Grovt sett aksepterer vi altså 7 % mindre i netto lønn etter skatt, mot å kunne ha sykefravær uten lønnskutt.




Vi får stadig bedre helse, men sykemelder oss selv stadig oftere.

Som grafikken viser, øker det egenmeldte fraværet jevnt og trutt, mens sykemeldinger du må ha legen med på, faller i perioder med sterkt fokus på sykefravær.

Når politikerne ikke tør å røre den lukrative ordningen, må bedriftslederne ta ansvaret.

Derfor er det viktig at folk som Steinar J. Olsen, som har stor troverdighet på dette området, tør ta bladet fra munnen.

Er du syk, skal du selvsagt holde sengen og bli frisk.

Men når du generelt hangler eller er litt utenfor, kan det være vel så helsebringende å gå på jobb.

Alle vet at det er tvilstilfeller, og da har Stormberg-gründeren rett i at det er betenkelig hvis noen alltid velger å bli hjemme.

#Stormberg #Sykefravær #Sykelønn #Stavrum #Nettpåsak

Skjeletter i Statoil-skapet

 
Statoil-vikar Eldar Sætre debuterer med et underskudd på 4,8 milliarder kroner. (Foto: Statoil).

Norges viktigste selskap gikk med 4,8 milliarder kroner i underskudd i siste kvartal. Nå faller skjelettene ut av skapet etter Helge Lund.

Statoil leverer et elendig kvartalregnskap.

Nedskrivninger i Canada, Angola og Mexico sender oljeselskapet i minus, og da har man fortsatt døren lukket for det virkelig store skjelettet i skapet: Investeringene på godt over 100 milliarder kroner i USA.

Oljeanalytikere antyder at verdiene er 20-30 milliarder kroner lavere, og det vil ikke være noen bombe om den neste Statoil-sjefen starter sin karriere med å rydde i bøkene.

Statoils vikarsjef, Eldar Sætre, forsøker å berolige aksjemarkedet: - Statoils driftsresultat ble negativt påvirket av lavere olje-og gasspriser og vår beslutning om å utsette salg av gass for å øke verdiskapningen, sier han.

Les meldingen: Resultat for tredje kvartal 2014

Driftsresultatet falt fra 39,3 milliarder tredje kvartal i fjor, til 17,0 milliarder i år.

En hovedårsak er nedskrivinger på 13,5 milliarder kroner.

Det største tapet skyltes oljesandprosjektet Kai Kos Dehseh i Kanada, som følge av utsettelse av utbyggingen av Corner-feltet, samt tørre hull i Angola og Mexico.

Mens Statoil gikk med 13,7 milliarder i overskudd i juli, august og september i fjor - taper selskapet 4,8 milliarder samme periode i år.

Det store spørsmålet er hva som skjer med Statoils eierandeler i USA - i første rekke Eagle Ford og Mercellus. 

Paretos oljeanalytiker Trond Omdal anslår investeringene i USA til 120-130 milliarder kroner, og har pekt på at tilsvarende felt har sunket med nesten 50 prosent i verdi - uten at Statoil har tatt nedskrivingene.

Problemet er at Statoil nekter å dele opp investeringene i «sekkeposten» Eagle Ford, slik at analytikerne får bedre grunnlag for å vurdere mulige nedskrivinger.

Så lenge samme direktør som kjøpte feltene, satt ved roret, vil nedskrivinger sitte langt inne.

Men med en ny Statoil-sjef ved roret, vil en rydding av historien være mer nærliggende.





Derfor er det all grunn til å legge merke til at Statoil tapte 4,8 milliarder kroner på tre måneder.

Spørsmålet er om nedskrivningene bare er et forvarsel.

#Statoil #Oljesand #Nedskrivinger #USA #Kanada #EagleFord #Marcellus #Corner #KaiKos #Stavrum #Nettpåsak

Norske elever studerer minst

 
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen finansierer dyre studieplasser, mens studentene jobber mer og mer på si. (Foto: Kunnskapsdepartementet, Flickr).

 

Norske studenter leser mindre fag, og jobber mer på si for å tjene penger. De er flittige, men det går ut over fagene.

Rundt 98.000 kroner å leve for - det er støtten fra Lånekassen hvis du studerer i Norge.

Omlag to tredeler er lån, mens den siste tredelen gjøres om til stipend når du har bestått.

Her kan du sjekke reglene: Støttekalkulator

Hvis du får hybel hos Samskipnaden i Oslo, er prisen ofte rundt 3.000 kroner i måneden.

Da har du igjen rundt 5.000 kroner å leve for, og det blir for knapt for de fleste.

En fersk undersøkelse viser at over halvparten av norske studenter jobber ved siden av studiene, og at de fleste av dem arbeider fem timer eller mer.

Les undersøkelsen: Norske studenter bruker minst tid på studiene

Mye tyder på at barn av foreldre med lav inntekter må jobbe mer.

Tallene viser at barn av foreldre uten høy utdannelse jobber vesentlig mer ved siden av studiene.

Mange vil tenke at studenter har godt av å gjøre et ærlig arbeid ved siden av studiene.

Men det går ut over studeringen, og da kan det være svært dyrt for landet å holde studentene med kostbare studieplasser - men gi dem så dårlig studiefinansering at de må jobbe hardt ved siden av.

Jo mer du arbeider på si, desto mindre studerer du - naturlig nok.

Men det later til at endel flittige sjeler klarer å kombinere harde studier med arbeid ved siden av.

Og noen er tydeligvis makelige både på studiene og ved siden av: - Dataene viser at arbeid inntil 10 timer i uken ikke har noen effekt på hvor mye tid som går til studier. Studenter som ikke har lønnet arbeid, brukte faktisk litt mindre tid på studier enn dem som jobber 1-5 timer i uken, heter det i undersøkelsen.

Det er neppe noen katastrofe at norske studenter arbeider litt ved siden av studiene. Erfaring fra yrkeslivet er nyttig, nesten uansett.



Men det er illevarslende at det øker sterkt - uten at studeringen øker tilsvarende. Bare fra 2010 til 2013 har lønnsarbeidet steget fra 12 til 15 timer i uken, og norske masterstudenter jobber mest i Norden. 

I sum er det litt illevarslende:

  • Norsk grunnskole scorer relativt dårlig, gir internasjonale svake elever inn til høyere utdanning.
  • Når de studerer, jobber de mer på si enn utenlandske konkurrenter.
  • Og norske universitetet og høyskoler gjør det som regel svakt i internasjonale rangeringer.

Enda godt vi har Oljefondet.

#Studenter #Deltidsarbeid #Master #Masterstudenter #Lånekassen #Stavrum #Nettpåsak

 

 

Bedre for de fleste uføre

 
Arbeidsminister Robert Eriksson må forsvare uførereformen, som et samlet storting vedtok. (Foto: Øyvinn Myge).

 

Fra nyttår blir det lettere å kombinere arbeid og uføretrygd, og de aller fleste uføre tjener på uførereformen.

Hvis du leser aviser, virker det som om uførereformen er noe Høyre og Fremskrittspartiet har kokt sammen i ren ondskap for å ramme de svake i samfunnet.

I virkeligheten er reformen vedtatt av et enstemmig storting, men full støtte fra Arbeiderpartiet og SV.

Og de fleste uføre vil tjene på reformen: - Den nye uføretrygden blir høyere etter skatt; økningen i gjennomsnittlig uføretrygd etter skatt er anslått til om lag tre prosent de første årene, heter det i Stolteberg-regjeringens egen oversikt.

Les den her: Spørsmål og svar om uførereformen

Norge har 309.000 mennesker som får uførepensjon.

 

Det er flere personer enn i hele Sør-Trøndelag.

Eller like mange som som bor i Tønsberg, Sandefjord, Kristiansand, Ålesund, Molde, Bodø, Tromsø  - samt Lillehammer, Hamar og Kongsberg  - til sammen.

Tidligere var uføretrygd i praksis en enveisgate, hvor du ble straffet hardt om du arbeidet ved siden av trygden.

Hovedprinsippet i uføretrygden er at det skal lønne seg å arbeide så mye man klarer, uten at det går ut over trygden.

Det er en veldig fornuftig reform, som er bra både for den enkelte uføre og for samfunnet.

Årsaken er selvsagt at de aller fleste har en viss arbeidsevne.


Mange uføre ble alderspensjonister i 2013, men i år har det kommet stadig flere uføre. (Kilde: NAV).

Det er viktig at samfunnet legger til rette for at så mange som mulig yter etter evne og mottar etter behov.

Problemet er at enkelte trygdemottakere i ekstreme tilfeller får vesentlig mer i trygd enn de ville fått ved å arbeide.

Nedtrappingen av barnetillegget i uføretrygden viser hvor vanskelig det er å forandre, uten at noen kommer urettferdig dårlig ut.

Regjeringen foreslår å legge om fra et behovsprøvd barnetillegg til et standardtillegg.

Forslaget er å trappe ned med 25 prosent årlig over fire år, slik at alle får et standardtillegg fra 2019.

Her kan du lese mer: Spørsmål i Stortinget til Robert Eriksson

Dette er selvsagt et minefelt.

Reglene er kompliserte, og i dag er det 19.140 uføre med barn som får barnetillegg - og 26.280 uføre med barn som ikke får barnetillegg. 

I dag får de uføre som får barnetillegg 35.348 kroner per barn per år.

Forslaget til kutt får neppe flertall i Stortinget. 

  • En mulig løsning er å skjerme de som allerede har ordningen, men sette bom for nye.
  • Et annet alternativ er å legge mer vekt på arbeidsevne og vurdere den enkeltes situasjon.
  • Et tredje alternativ er enda lengre nedtrapping eller høyere standardtillegg for alle.

Et humant samfunn kan ikke straffe økonomisk mennesker som ikke kan arbeide.

Men: Det bør alltid lønne seg å arbeide noe, hvis man kan.

Arbeiderpartiet og den avgåtte regjeringen klarte ikke å manne seg opp til å finne en løsning på barnetillegg i uføretrygden.

Et av forslagene Arbeiderpartiet vurderte var nøyaktig likt det som nå er foreslått.

Les mer i Aftenposten: Ap i regjering vurderte kutt i barnetillegg til uføre

Nå kan de glede seg over at Erna Solberg, Siv Jensen og Robert Eriksson må forsøke å forklare hvorfor en alenemor i rullestol skal få mye dårligere råd fremover.

Det er fristende partitaktisk, men alle partiene på Stortinget bør utfordres til å slå ring om uførereformen.

Spesielt  interessant er hva Arbeiderpartiet vi lande på når det gjelder barnetillegget i uføretrygden.

Ifølge partiets sosialpolitiker Anette Trettebergstuen er de «midt mellom Høyre og SV i denne saken».

En stor og viktig reform som Uførereformen må bygget på tverrpolitisk enighet, slik at de uføre ikke blir kasteballer i politiske vindkast.

Og mediene må få med seg at hovedlinjene i reformen er vedtatt av et samlet storting, at den er «sukret» med tre prosent økning i trygdeutbetalingene, og at de aller fleste uføre kommer bedre ut.

#Uførereformen #Stortinget #Barnetillegg #Stavrum #Nettpåsak

Fotball blir en «sossesport»

 
Skal du bli like god som Christiano Ronaldo, bare «må» du ha skoene Mercurial Superfly CR7. (Foto: Nike).

 

Fotball er i ferd med å bli en sosseidrett som ekskluderer barn av normale foreldre. Gruppepress gjør at  barna bare «må ha» fotballsko til 3.500 kroner.

Noe av fascinasjonen med fotball var at den kan spilles av hvem som helst, hvor som helst.

Nå koster det så mye å være med, at mange foreldre rett og slett ikke har råd.

Les saken: «Han er ivrig og god, men familien har ikke råd».

I Follo koster det 12.000 kroner i året å være med på Gutter 14-laget.

Nordstrand tar 6.400 kroner for fotball, og like mye for håndball.

En familie med tre barn som spiller både fotball og håndball, må altså ut med 38.400 kroner i året.

Og det er vel å merke penger etter skatt. 

Svært mange lønnstakere må arbeide i to måneder for å tjene så mye - og da kommer utstyret i tillegg.

Grafikken under viser hvordan inntekt per måned varierer, og hvor mange som må arbeide flere måneder for å tjene 50-60.000 kroner brutto.



Grupper som lett faller ut, er innvandrere (som i snitt tjener 20 prosent mindre enn nordmenn flest), enslige forsørgere eller trygdemottakere.

Det er lite som tyder på at klubbene skor seg på barna.

Når det koster 6.000 kroner i året, så skal det dekke trenere, anlegg og andre utgifter.

Sånn sett handler diskusjonen om et enkelt valg:

  • La idretten klare seg selv, og akseptere at mange talentfulle barn blir økonomisk skjøvet ut.
  • Øke offentlige tilskudd, slik at vi tar vare på barna og gir dem verdifulle fritidstilbud.

Jeg mener at det er gode grunner for å øke offentlige tilskudd, men også at det er et ansvar for idrettslagene at de ikke legger prisen så høyt at barn av innvandrere, aleneforeldre eller lavlønte i praksis nektes å være med.

Men ansvaret ligger også på foreldrene. Særlig fotballen har en utbredt utstyrspsykose blant barna. 



Når Barcelona møter Real Madrid på lørdag, ser barna 22 par fotballsko hos stjernene. (Foto: Antonio Gil, Flickr).

 

Når El Classico spilles på lørdag, vil barn over hele verden se på hvilke fotballsko Christiano Ronaldo og Lionel Messi har på seg.

Christian Ronaldo får nye sko for anledningen, og ifølge markedsføringen er det en «utenomverdslig design som er bygget for eksplosiv hurtighet».

Markedsføringen gir barna vann på mølla, og i neste omgang står de foran disken i norske sportsbutikker og ønsker seg sko til mellom 2.500 og 3.500 (!) kroner.

Utstyrsleverandører som Nike og Adidas sponser storklubbene, og krever at de bytter ut drakter med jevne mellomrom.

Og da må det fullt brukbare gamle utstyret kastes.

Dermed får vi et gruppepress mellom barna om å ha det fineste utstyret, og en ordre fra klubben om å skifte garderobe.

Overfor en slik påvirkning er foreldre sjanseløse.

Så hva kan/bør gjøres?

  1. Det må være mulig å bidra med egeninnsats slik barn i familier med svak økonomi kan være med.
  2. Barna må settes i arbeid i klubben - rydding, kiosksvakter, trening av de aller yngste, for eksempel.
  3. Klubbene må hjelpe foreldrene til å stå imot utstyrspsykosen. Man blir ikke bedre av dyre sko.
  4. Og politikerne må ta ansvar for å øke bevilgningene til det forebyggende og frivillige arbeidet idretten utfører.

Hvis ikke kursen legges markant om, blir fotball en sosseidrett for de med best økonomi.

Fotballen blir ikke noe bedre av det, snarere tvert imot.

#Fotball #Elite #Utstyr #Usosial #Utstyrshysteri #Utstyrspsykose #Nordstrand #Follo #Stavrum #Nettpåsak

Nå senker de boligrentene


DNB-direktør Rune Bjerke har delt ut 10,80 kroner i utbytte de siste fire årene - eller totalt 17,6 milliarder kroner. (Foto: DNB/Flickr).

Bankene har skodd seg på lånekundene, men nå kommer boliglånsrentene til å falle.

I dag kommer Hovedstyret i Norges Bank etter alt å dømme til å holde styringsrenten stabil på 1,5 prosent.

Renten bankene tar fra lånekundene er omtrent dobbel så høy, men bankenes påslag er på vei nedover.


Bankenes utlånsmargin faller - og vil falle enda mer. Den røde prikken viser hva bankene forventet/forventer. (Kilde: Norges Banks utlånsundersøkelse).

- Bankenes utlånsmarginer på lån til husholdninger fortsetter å falle i 3. kvartal, går det frem av Norges Banks ferske utlånsundersøkelse. - Bankene anslår at utlånsmarginene vil falle også i 4. kvartal.

Les mer her: Utlånsundersøkelsen

Din boliglånsrente avhenger av hva banken må betale for pengene (innlånsrente) og hvilke fortjeneste banken legger på.

Landets største bank, DNB, har nå overskudd på nær to milliarder kroner - i måneden.

Les mer: Bøtter inn penger

I flere år har myndighetene oppfordret bankene til å ta seg grovt betalt - både for å dempe presset i boligmarkedet, men også for å legge seg opp store reserver mot fremtidige dårlige tider.

Ifølge DNB-sjef Rune Bjerke har banken nå lagt seg opp 70 milliarder kroner i økt egenkapital siden 2008.

Regningen er i stor grad betalt av lånekundene.

Det som avgjør boliglånsrenten, er konkurransen mellom bankene.

Akkurat nå ligger Din Bank (Sparebanken Øst) lavest, med 2,99 prosent effektiv rente.

Du kan se oversikt her: Finansportalen

Konkurransen mellom bankene avhenger av hvor flinke lånekundene er til å bytte bank, og det er svært enkelt.

Den statlige Finansportalen har til og med en knapp som viser deg hvordan det gjøres.

Men lånekonkurransen avhenger også av bankenes ønske om å prise sine produkter slik at de får kunder - og tjener penger. Og nettopp konkurransen på tilbudssiden har skutt fart nå i høst.

Norges Banks hovedstyre setter styringsrenten og sier noe om renteforventningene fremover.


Norges Bank tror renten blir lav (stiplete linje).

Som illustrasjonen under viser, har banken inntil i dag spådd langvarig lav rente.

Svakere krone og utsikter til lav vekst, vil trolig føre til at banken spår en enda lengre periode med lav rente fremover.

Og da vil boliglånsrenten falle.

#Rente #Rentemøte #Styringsrenten #Foliorente #Hovedstyret #NorgesBank #Stavrum #Nettpåsak

Fri netthandel til 350 kroner

 
Kristelig folkeparti kan sette en stopper for Siv Jensens forslag om tollfri netthandel opp til 500 kroner. (Foto: Rune Kongsro).

Gleden over tollfrie kjøp opp til 500 kroner kan bli kortvarig, hvis Kristelig folkeparti får viljen sin.

I dag kan du kjøpe varer fra utlandet for inntil 200 kroner uten å betale toll og merverdiavgift.

Grensen har stått stille siden 1970-tallet, og betyr i praksis at forbrukerne som handler fra utlandet har fått stadig dårligere vilkår.

Derfor foreslo regjeringen å heve satsen til 500 kroner, men å legge frakten inn i beløpet.

Nå kan flertallet glippe i Stortinget, fordi Kristelig folkeparti har hørt på den norske netthandelen.

- Konsekvensene er altfor dårlig utredet. Vi må vite mer om hva dette betyr både for bedriftene og for statens inntekter. Derfor må saken utsettes til vi har fått bedre kunnskapsgrunnlag, sier KrFs parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, til Dagens Næringsliv.

Netthandelen truer med å flytte til utlandet, og lobbyistene står i skytteltrafikk inn og ut av Stortinget.

Tabellen til venstre, er fra Statsbudsjettet. Den viser at norske forbrukere har en lavere tollfri handelsgrense enn andre land, målt i kjøpekraft (høyre kolonne er i dollar).

Nå varsler KrF at de hopper over gjerdet til de rødgrønne i denne saken.

Men det kan fortsatt være flertall på Stortinget for å heve den tollfrie satsen.

Nå er det opp til Venstre om flertallet lander på forbrukernes eller på varehandelens side.

I statsbudsjettet beregner Finansdepartementet provenytapet til 180 millioner kroner som følge av det nye forslaget.

Det betyr at økonomene beregner en handelslekkasje på rundt 700 millioner kroner til utlandet.

Regjeringen vil også heve maksimumsgrensen for forenklet tollbehandling til 3.000 kroner.

Her er detaljene: Økt avgiftsfri grense for privat innførsel av varer (6.5) 

Kristelig folkepartis forslag om å beholde dagens ordning er dårlig.

Det er grovt urimelig at en vare som koster 201 kroner i en utenlandsk nettbutikk, blir dobbelt så dyr når staten har tatt sitt i moms (på hele summen), samt et tolltgebyr på 135 kroner og frakt.

Hvis de gamle reglene blir bevart, er det de norske nettbutikkene som får en urimelig konkurransefordel på grunn av toll.

Det snakker de lite om.

Flertallet på Stortinget bør bruke budsjettbehandlingen til å finne et kompromiss som er dynamisk og som kan vare over tid.

  • Behold forslaget om forenklet tollbehandling opp til 3.000 kroner.
  • Behold forslaget om å regne frakt i prisen på varen.
  • Finn et kompromiss som ligger mellom 200 og 500 kroner.
  • Og øk satsen gradvis, med små skritt, år for år.

Hovedargumentet for å ta skrittene saktere, er at virkningene er usikre.

Virke og varehandelens påstand om at en grense på 500 kroner betyr tap av tusenvis av arbeidsplasser, er svartmaling. 

Les også bloggen: Gråter for sin syke mor

Men at det vil gi handelslekkasje og motivasjon til å flytte netthandel til Sverige, er riktig.

Likevel teller det tungt at forbrukerne må slippe dagens ordning hvor det er urimelig tungvint og dyrt å kjøpe småvarer fra utlandet.

Og dyrere frakt og en tollmur på 135 kroner må inn i totalbildet før man snakker om urettferdige konkurransevilkår.

Hev den tollfrie grensen til 350 kroner, eller fjern toll på småvarer.

Da blir det like vilkår - og en enklere hverdag for forbrukerne.

#Netthandel #Tollfri #Moms #Merverdiavgift #Statsbudsjettet #Stavrum #Nettpåsak

Trenger 150.000 nye årsverk


Helseminister Bent Høie og Helse- og omsorgsdepartementet kommer til å bli budsjettvinneren de neste 40 årene. (Foto: Bjørn Stuedal).

Ønsker du en sikker jobb, bør du utdanne deg innen helse og omsorg. Norge vil trenge nær 150.000 nye helse-årsverk de neste femten årene.

I dag går nær 20 av 100 kroner i offentlig sektor til helse.

I neste års statsbudsjett får helse- og omsorg 174,2 milliarder kroner.

Og verre skal det bli.

Eldrebølgen og krav til bedre behandling kommer til å bli en synkemine for offentlige budsjetter og en støvsuger av arbeidskraft til helse og omsorg.

- Trolig er en dobling i løpet av de kommende 50 årene et forsiktig anslag, heter det i en fremskrivning Statistisk sentralbyrå har gjort.

Les rapporten her: Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover

Noen tall illustrerer hvorfor helse kommer til å bety trygge jobber:

  • Perspektivmeldingen sier at sysselsettingen vl øke fra 2,36 til 2,82 millioner årsverk frem mot 2060.
  • Av dette vil andelen som brukes på helse og omsorg øke fra 11 til 17 prosent.
  • Det betyr en vekst fra 260.000 til 480.000 årsverk.

Fremskrivingen er usikker, og paradokset er at bedre helse og lengre liv for eldre, ikke nødvendigvis betyr mindre behov for pleie.


Behovet for årsverk til HO (helse og omsorg): Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Bedre helse kan også bety økt etterspørsel etter pleie i en lengre periode.

Dessuten betyr lengre levealder at flere kommer opp i alderen hvor de trenger pleie.

- For det tredje kan lavere dødelig blant 70- og 80-åringer føre til at flere avslutter sitt liv som demente, en gruppe som krever relativt kostbar omsorg, heter det i rapporten.

Veksten er allerede i gang.


Antall som mottar helse- og omsorgstjenester. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Bare siden 2007 har antallet som mottar pleie- og omsorgstjenester økt med åtte prosent.

Les rapporten: Pleie- og omsorgstjenesten 2013

En skremmende tendens er økningen blant de yngre.

En av tyve er under 18 år, og hele 38 prosent av mottakerne av pleie- og omsorg er under pensjonsalder.

De trenger hjemmesykepleie, hjelp til daglige gjøremål og støttekontakt - for å ta noen av de største gruppene.


Ulike helse- og omsorgstjenester i årsverk. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Konklusjonen er at hele befolkningen trenger mer og mer helse- og omsorg, og at eldrebølgen kommer stadig nærmere.

Det gode er at dette vil gi mange nye arbeidsplasser.

Det negative er at stadig mer av økonomien vil gå til pleie.

#Helse #Årsverk #SSB #BentHøie #Stavrum #Nettpåsak

Oppgang i Asia godt nytt i Norge

 
Aksjekursene opp 3,7 i Tokyo i natt varsler en god dag også i Europa. (Foto: Alpha2008, Flickr).

Oppgangen i Asia i natt viser hvordan frykt og grådighet kjemper om makten på verdens aksjemarkeder.

De fire første dagene i forrige uke var forferdelige.

Nedgangen på fem prosent fjernet hele gevinsten i aksjemarkedet, og kom på toppen av et oljeprisfall som ryster norsk økonomi.

Les også bloggen: 50 milliarder ut av vinduet

Så snudde alt. På fredag steg Oslo børs med fire prosent, og oppgangen fortsatte på Wall Street fredag kveld norsk tid, og morgentimene i dag har Tokyo-børsen gått som en rakett med nesten fire prosent oppgang.

- Teknologiaksjer og bilfabrikker leder oppgangen i japanske aksjer til en solid opptur tidlig mandag, basert hovedsaklig på yenkursen og positive signaler fra det amerikanske markedet, skriver MarketWatch.

Les saken: Børsjubel i Tokyo

Den som tror at alt er over, gleder seg for tidlig.

Spesielt sett med norske øyne. En oljepris ned mot 80 dollar er dystre utsikter. 

I Nasjonalbudsjettet regner man med at staten taper 4,2 milliarder kroner for hver tikroning oljeprisen synker.

Nå har svekket krone (og dermed sterkere dollarkurs) dempet noe av fallet, så målt i norske kroner koster et fat råolje nå 564 kroner.

Det er 100 kroner mindre enn regjeringen legger opp til i statsbudsjettet, og betyr 42 milliarder kroner mindre oljeinntekter enn antatt.



Nettavisens blogger Trym Riksen mener at aksjekursene faller fordi verdensøkonomien har skuffet - og skuffer: «Den globale økonomien har skuffet vekstmessig i flere år, og skuffelsene fortsetter å stå i kø; det er derfor sjeføkonomenes estimater hele tiden kuttes i forhold til for høye forventninger».

Les bloggen: It's the economy, stupid

Oppgangen fredag, som fortsatte i Asia natt til i dag, har smittet over på forventningene også til Europa i dag.

Futuremarkedet, som spår hvordan børsene vil starte, venter en oppgang på 1,85 prosent i London i dag.

Her ser du forventingene: London skal opp i dag

Selv om de store børsene har snudd, så er det farlig å tolke korreksjonen som en varig ny oppgang.

Oljeprisfallet og det enorme fallet i oljeinvesteringer neste år er forhold som vil slå inn over norsk økonomi.

Oppsigelser i olje og offshore betyr mindre etterspørsel fra andre bransjer. 

Dessuten eier folk flest flere aksjer enn de husker på. Mange har aksjefond, mens andre har pensjonssparing i aksjer. Tross oppgangen i slutten av forrige uke, er hele oppgangene til nå i år blåst bort.

Men det er farlig for menigmann å forsøke å «time» kjøp og salg.

De ukyndige har en tendens til å selge av frykt på bunn, og kjøpe av grådighet på topp.  

Så dersom du ikke tror at de brå kastene er et varsel om en varig nedgang, så er den historiske lærdommen at det lønner seg å ha is i magen.

Over tid har aksjer gitt bedre avkastning enn å ha pengene i banken.

#Aksjer #Børs #Futures #WallStreet #DowJones #FTSE #Stavrum #Nettpåsak

 

 

 

Misunnelige perverse idioter



Traderen Einar Aas i Grimstad har over 300 millioner kroner i inntekt. 

 

Ligningstallene er ute, og med dem en årviss krangel som har vart i flere hundre år.

I år har 70 prosent av skattyterne fått oppgjøret elektronisk. Det er to millioner flere enn i fjor.

Skattetallene bekrefter mye av det vi allerede vet om fordelingen av velstand i Norge.

Men jeg påstår at nokså få vet at denne mannen hadde en inntekt på 313,7 millioner kroner - og var den i Norge med høyeste inntekt i fjor.

 På ingen måte alle deler medienes fascinasjon for ligningstallene.

Nytt av året er at Stortinget har innført en obligatorisk «sladremelding» hvis du sjekker lønn og skatt hos sjefen, ordføreren, naboen eller svogeren.

Les mer: Skattelistene er åpne - sjekk lønna til hvem du vil

I mange bedrifter er lønnsforholdene skjulte, og da kan ligningstallene være eneste utvei til å finne ut om du blir diskriminert i forhold til en kollega. Ulempen med den nye regelen er at kollegaen får et varsel om at nettopp du har søkt på ham.

Regelen demper ren nysgjerrig søking, men også helt legitim informasjonsinnhenting.

I mange kommuner vil det eksempelvis være tabu å gå inn på ordføreren, direktørens eller rådmannens skattetall.

Her tilbyr Nettavisen to hjelpemidler.

Her er en rask oversikt: De ti rikeste i din kommune

Vi har ikke lov til å legge ut hele databasen søkbar på internett, men vi kan bruke dataene journalistisk.

Derfor ber vi leserne om tips på personer som har offentlig interesse - og da kan vi gjøre søket for deg.

Les mer: La Nettavisen gjøre søket for deg: - Vi hjelper deg å sjekke sjefens lønn

Ikke alle er begeistret for den leserservicen. En ber oss sjekke en falsk person, med begrunnelsen «fordi dere er misunnelige perverse idioter».

Det er forståelig at enkelte reagerer på åpenhet, men offentlige ligningstall har en mange hundre år lang tradisjon i Norge.

At alle kan sjekke hva andre har i lønn, formue og betaler i skatt, gir innsikt i hvordan økonomien og skattesystemet fungerer.

Ligningstallene er også en av få offentlige kilder som viser når formuer og kontroll over store bedrifter går videre til neste generasjon.

Kjell Inge Røkke er for eksempel landets rikeste mann, med 11,8 milliarder kroner i formue.

To plasser bak følger Trond Mohn, med 4,6 milliarder, og sønnen Fredrik Wilhelm Mohn, med 4,4 milliarder.

Akkurat det generasjonsskiftet har vært svært offentlig, men slik er det ikke alltid, og da er ligningen en god kilde å ha.

Offentliggjøring av Norges 100 rikeste personer skader ingen.

Med den begrensede måten skattetallene offentliggjøres på nå, er det ingen grunn til å høre på klagingen på dyneløfting og kikkermentalitet.

#Ligning #Skatt #Formue #Skattetallene2015 #Stavrum #Nettpåsak

Ingen skandaler, få store triumfer


Regjeringen til Erna Solberg har klart seg greit det første året. (Foto: Thomas Haugersveen, SMK).

Den blå regjeringen har gjort det vesentlig bedre enn krisevarslene, og kan feire sitt første år uten store skandaler.

I dag er det ett år siden statsmininster Erna Solberg ble utnevnt den 16. oktober 2013.

De borgerlige vant valget, på tross av sterke advarsler fra venstresiden og kommentatorer:

  • Høyresiden ville falle sammen i kaos.
  • Oljepengebruken ville eksplodere.
  • Frps statsråder ville bli for lette.

På ettårsdagen er det bare å gratulere regjeringen og støttepartiene med at alle disse advarslene er gjort til skamme.

Høyre og Fremskrittspartiet har styrt Norge trygt og forutsigbart, og konfliktene med Venstre og Kristelig folkeparti har ikke vært særlig store eller dramatiske.

Og Fremskrittspartiets utskjelte statsråder som landbruksminister Sylvi Listhaug, barne- og likestillingsminister Solveig Horne, har kommet seg igjennom hakkingen fra opposisjonen og venstresiden uten banesår.

Ingen statsråder har gått i vanære i løpet av det første året.

Alt dette må telle på plussiden for statsmininster Erna Solberg og finansminister Siv Jensen etter ett år ved spakene.

Noe lavere oppslutning
Nettstedet Pollofpolls.no ser på summen av alle meningsmålingene.


(Kilde: Pollofpolls.no)

Ifølge deres tall har Høyre, Frp, Venstre og KrF nå totalt 50,2 prosent, mot 53,9 prosent ved valget.

De rødgrønne tidligere regjeringspartiene har nå 43,3 prosent, mot 40,4 prosent ved valget.

Pollofpolls mandatberegning gir regjeringen og støttepartier 93 mandater på Stortinget.

Til sammenligning har partiene i den tidligere rødgrønne regjeringen 75 mandater.

Hvis valget blir som summen av galluper, blir regjeringen Erna Solberg gjenvalgt med solid margin.

Men Fremskrittspartiet har tapt noe oppslutning, mest sannsynlig fordi grunnfjellet er utålmodig.

Konklusjon: Normal slitasje for en sittende regjering.

En regjering av slitere
Aftenposten har gitt regjeringen karakterbok etter 1. klasse.

Avisen gir en sekser, seks femmere, fem firere, fem treere og en toer til klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

 «Stjernene» er Ine Eriksen Søreide (H), Jan Tore Sanner (H), Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Bent Høie (H), Børge Brende (H) og Kjetil Solvik-Olsen (Frp).

Statsrådene får 4,1 i gjennomsnitt. Høyre-statsrådene får en blank 4'er, mens Fremskrittspartiets statsråder trekker snittet litt opp.

Den var det ingen kommentatorer som så før valget.

Konklusjon: En regjering av slitere og arbeidshester, med rom for forbedring. Men alt i alt - slett ikke verst!

Svak høyredreining
Venstresiden forsøker å fremstille regjeringen som blåblå, og dagens hilsen fra Ap-nestleder Helga Pedersen i Dagsavisen er symptomatisk: - Jeg vil takke for at de i forrige uke

gjorde det klart for befolkningen hva som er deres prosjekt. Det er å dreie samfunnet i retning av større forskjeller.

Venstresiden fremstiller regjeringen som blåblå, og hevder at den tar fra de fattige for å gi til milliardærene.

Noen påstår også at bruk av 164 oljemilliarder er uansvarlig.

Grasrota i Fremskrittspartiet mener at det går for sent med å bygge nye veier, ruste opp helsevesenet og begrense innvandringen.

Sånn sett har Høyre og Fremskrittspartiet få store triumfer. Når de må ha støtte fra Venstre og KrF, blir det heller ikke gjennomslag for kraftig kursendring. I det store bildet går Norge fra sentrumsregjering til sentrumsregjering.

Jeg mener at statsbudsjettets bruk av oljepenger er fornuftig: «Uansvarlige» Siv peker nese til kritikerne

Konklusjon: Regjeringen ligger et knepp mer mot høyre enn forgjengerne, naturlig nok. Men det er feil å påstå at Norge er midt i en sterk høyredreining. Uten mer høyrepolitikk vil den slite med entusiasmen hos dem som valgte dem inn.

Politisk taktikk
Forholdet mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og støttespillerne Venstre og Kristelig folkeparti, er bedre enn forventet.

Sentrumspartiene har fått gjennomslag, og virker rimelig fornøyd med situasjonen (selv om de, taktisk nok, krisemaksimerer foran behandlingen av budsjettet).

Les også: Smal sak i Stortinget

Akkurat nå er det større sprik på venstresiden. Den nye Ap-lederen Jonas Gahr Støre tenker høyt, åpner for en politisk kursendring og beiler til Kristelig Folkeparti.

Ønskedrømmen er å samle både KrF og SV innenfor Arbeiderpartiets støttegruppe.

Hvis det lykkes, kan veien være åpen til regjeringskontorene. Et Arbeiderparti mot sentrum, åpner venstresiden for SV. Det vil løfte partiet over sperregrensen, og da får Jonas Gahr Støres samlingsregjering klart flertall i Stortinget.

Det er på denne bakgrunn Jonas Gahr Støres høyttenkning om at han likevel ikke er så imot kontantstøtten, må tolkes.

Konklusjon: Det er mer kaos på venstresiden enn hos de borgerlige. Skal Jonas Gahr Støre bli statsminister i Norge, er det her jobben må gjøres.

Alt i alt har statsmininster Erna Solberg skuffet både de mest hardbarkede tilhengerne og forhåndskritikerne.

Men det er også oppskriften på sitte lenge som statsminister.

#Solberg #Regjeringen #Ettårsdagen #Statsbudsjettet2015 #Karakterbok #Terningkast #Stavrum #Nettpåsak

Finn en billigere sjef for Statoil


Den midlertidige Statoil-sjefen Eldar Sætre får 5,7 millioner kroner i årslønn. (Foto: Statoil).

Statoil-vikar Eldar Sætre får en årslønn på 5,7 millioner kroner. Det må da være mulig å finne en som gjør jobben enda billigere?

Styreleder Svein Rennemo skal lede arbeidet med å finne en erstatter etter Helge Lund.

Det kommer til å bli en ferd i et minefelt, hvor fagforeninger, miljøorganisasjoner og politikere mener at de vet best.

Tidligere olje- og energiminister Marit Arnstad mener eksempelvis at det beste er å finne en nordmann, som kjenner selskapets historie.

Andre vil vektlegge at Statoil er et av verdens største energiselskaper, med 23.000 ansatte over hele verden, at selskapet er børsnotert i New York og at selskapet er verdt 485 milliarder kroner på børsen.

Men det som er sikkert, er at man enkelt kan finne noen som vil ta imot jobben som Statoil-sjef for en million kroner og mindre enn det, om så skal være.

Og da må det jo være lurt å lete blant de aller billigste sjefskandidatene?



Kilde: Statoil.com

Det er olje- og energiminister Tord Lien som styrer statens eierandel.

I skrivende stund er statens Statoil-aksjer verdt 325 milliarder kroner.

Det er mye penger og betyr mye for velstanden for alle i Norge.

Men det kan da ikke være noe argument for å lete etter den beste - og kanskje dyreste - lederen?

Det er da ikke sjefen som skaper verdiene?

Og hvorfor skal Statoil-sjefen tjene mer enn selveste statsministeren eller oljeministeren?

Hvis vi begrenser søket til en nordmann som kjenner Statoils historie de siste tiårene, så slipper vi garantert billigere enn å hente en toppfigur fra den internasjonale oljebransjen.

Jeg tipper at Statoil-vikar Eldar Sætre tar jobben for lønnen han nå har som vikar, og da har vi spart mange millioner kroner i forhold til et internasjonalt toppnavn.

Britiske BG Group letet eksempelvis i et halvt år for å finne en internasjonalt annerkjent leder, og landet på Helge Lund. Han går til et selskap som er 1/4 så stort, og mangedobler lønnen fra 13,8 millioner.

Les mer her: Slik kan Helge Lund bli milliardær

 Hvis vi setter et tak på seks-syv millioner kroner i året, krever at de snakker norsk, har bodd i Norge i en årrekke og kjenner Statoils historie, så bør det meste være gjort.

PS: Bladet Forbes har laget en oversikt over utbetalingene til lederne i verdens største olje- og gasselskaper.


(Kilde: Forbes).

Den best lønnede har over en halv milliard kroner i året, mens snittlønnen er 128,3 millioner kroner.

Men disse selskapene vet garantert ikke sitt eget beste.

Skulle en av disse, mot formodning, være en flink oljeleder, så vil han garantert flytte til Norge, gå kraftig ned i lønn og betale sin skatt med glede.

De er jo ikke dumme heller.

#Statoil #Lund #Lien #Oljeminister #Sjefslønninger #Stavrum #Nettpåsak

Kritikerne kan holde munn


Helge Lund kan tjene 90 millioner kroner i året. Foto: Nina Eirin Rangøy.

Statoil-sjef Helge Lund syvdobler lønnen ved å gå til det mye mindre selskapet BG Group. Blir det stille i gnålet om såkalte overbetalte norske ledere nå? 

Lederne i norske internasjonale selskaper tjener dårligere enn sine konkurrenter - og betaler vesentlig høyere skatt.

Statoil-sjef Helge Lund og Telenor-sjef Jan Fredrik Baksaas har ledet en verdiskapning på hundevis av milliarder kroner.

Likevel møtes de stadig med kritikk fra mediene og venstresiden om at de er så overbetalte.

Nå mangedobler Helge Lund lønnen sin, og med maks uttelling bli milliardær på jobbbyttet.

Spørsmålet er: Blir det stille nå?

Statoil-sjef Helge Lund hadde en grunnlønn på syv millioner kroner i fjor, og på toppen kom bonus og andre ordninger, som nesten doblet lønnen.

Les saken: Helge Lund tjente 13,8 millioner 

Målt mot en norsk arbeidstaker er det bra, men det blir peanutter i forhold til hva som er normalt blant konkurrentene.

Som sjef for BG Group får Helge Lund følgende pakke:

  • Fastlønnen mer enn dobles til 15,6 millioner kroner.
  • På toppen kan han årlig få 31,2 millioner i bonus.
  • Og til selve starten/flyttingen får han 5,0 millioner.

Men det er bare starten. Her er beskrivelse av hele pakken:

Skulle BG Group få lyst til å sparke Helge Lunde, så kan de det.

Men prisen er 20,3 millioner, samt at må betale inntil 31,3 millioner kroner for BG-aksjer han ennå ikke har mottatt.

Alt i alt kan Helge Lund i et normalt år tjene 90 millioner kroner.

BG Group er «halvparten» av tidligere British Gas, og består av den tidligere avdelingen for feltutbygging og produksjon.

Selskapet har 5.200 ansatte i 20 land.

BG Group er en mygg i forhold til Statoil, som har 23.000 ansatte i 36 land.

Kort sagt går Helge Lund til et selskap som har 1/4 av antallet ansatte, mens han syvdobler lønnen. Det illustrerer forskjellen på en norsk direktørlønn og en internasjonal direktørlønn.

Men Helge Lund blir på ingen måte lønnsledende: «Styret har sagt ja til en kompensasjonspakke som er konkurransedyktig i den internasjonale olje- og gassindustrien,» heter det i pressemeldingen.

Les mer her: Appointment of Helge Lund as Chief Executive

Hvis Helge Lund gjør det like bra i BG Group som i Statoil, så kan han bli søkkrik:

  • Fastlønnen på 15,6 millioner kroner i året og pensjonsinnskudd på 4,7 millioner kroner er fast i fem år.
  • Bonusen på 100 % av fastlønn, sikrer ham årlige betalinger på 35,9 millioner kroner som «normalen».

Men den store oppsiden ligger i billige aksjer og ekstrabonusen.


Aksjekursen for BG Group.  

Stikkordet er den årlige lang tids incentiv-planen (LTIP) på seks ganger årslønnen.

Helge Lund vil få tildelt opsjoner for aksjer for 93,6 millioner kroner i året.

Denne aksjetildelingen må vedtas på en ekstraordinær generalforsamling senere i år.

Verdistigningene på disse aksjene er den store gulroten.

Faller aksjekursen eller står stille, er opsjonene null verdt.

Men det går an å leke med tall.

La oss si at Helge Lund blir sittende i ti år i BG Group, slik han gjorde i Statoil.

Hvis vi eksempelvis sier at BG Groups aksjekurs vil øke med 10 prosent i året, blir aksjefortjenesten rundt regnet slik:

  1. Helge Lund vil ha hatt en verdistigning på 421 millioner kroner i perioden.
  2. Med full bonus vil han ha hatt total avlønning på 468 millioner kroner i perioden.
  3. På toppen kommer flyttekost og pensjon - rundt regnet 50 millioner kroner til.
  4. Og skulle BG Group terminere kontrakten etter ti år, vanker 50 millioner kroner til.

Hva den tidligere Statoil-sjefen Helge Lund vil sitte igjen med til slutt, avhenger av om han skaper suksess i BG Group.

Gjør han det elendig, tjener han «bare» 20 millioner i året.

Men lykkes han, og blir sitttende i ti år, kan han få totale utbetalinger som nærmer seg en milliard kroner.

Var det noen som snakket om skyhøye norske lederlønninger?

#Statoil #HelgeLund #BG #BGGroup #Milliarder #Lønn #Direktørlønn #Pensjon #Bonus #Nettpåsak #Stavrum

50 milliarder ut av vinduet


Finansminister Siv Jensen har mistet 50 milliarder i oljeinntekter siden i sommer. (Foto: Frp/SharpCharts).

Oljeprisfallet er en synkemine mot Statsbudsjettet. Bare siden i sommer er 50 milliarder av statens inntekter forduftet.

Stortinget vil bruke tiden frem mot jul på å flytte småbeløp i de offentlige budsjettene.

Samtidig er forutsetningene for budsjettet snudd helt på hodet siden i sommer:

  • Da Stortinget dro på ferie i midten av juni, var oljeprisen på 690 kroner per fat.
  • Men da Stortinget kom sammen igjen, hadde oljeprisen falt til 580 kroner per fat.

Det betyr at regjeringens sluttspurt i finansarbeidet har skjedd mens beina har vært solid plantet i kvikksand.

For finansminister Siv Jensen betyr oljeprisfallet enormt mye mer for statens finanser enn skattelettene, som kun er små krusninger.

Finansdepartementets egne beregninger sier at staten taper 4,2 milliarder kroner i netto kontantstrøm per tier oljeprisen faller.

I grunnlaget for statsbudsjettet regner regjeringen med en oljepris på 650 kroner per fat.

I dag er oljeprisen altså mer enn 70 kroner lavere.

Les også saken: Venter snarlig katastrofe for Norge

I kroner og øre betyr det 47,4 milliarder kroner mindre penger til staten neste år enn det så ut til i juni, og nesten 30 milliarder kroner mindre inntekter enn det man har regnet med i budsjettet.

Oljeprisen er i tilnærmet fritt fall: Bare siden skoleferiens start har prisen på Norges definitivt viktigste eksportartikkel falt med nesten 25 prosent. 



Kilde: StockCharts.com

Målt i norske kroner er det et lite plaster på såret at dollarkursen har gått fra 6,00 til 6,50 kroner i samme periode.

Hva betyr dette?

På kort sikt har nok Stortinget is i magen, selv om overskuddet for AS Norge synker kraftig til neste år.

På lengre sikt er en varig lavere oljepris svært dårlige nyheter for landet vårt.

Hvis oljeprisanslaget i nasjonalbudsjettet hadde truffet for all fremtid, er oljeformuen vår anslått til 4.400 milliarder kroner.

Et varig fall på 100 kroner i oljeprisen, betyr et verdifall på 1.750 milliarder kroner. 

Det er rundt 320.000 kroner per nordmann.

Eller som det heter i Nasjonalbudsjettet: «Norsk økonomi er følsom for utviklingen i oljeprisen. Vi vet av erfaring at denne kan svinge kraftig. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå, vil stille store krav til omstillingsevnen til norske bedrifter og arbeidstakere. Ringvirkninger av en lavere oljepris vil også kunne gi et fall i boligprisene».

#Finansdepartementet #Nasjonalbudsjettet #Statsbudsjettet #Jensen #Oljepris #Oljeprisanslag #SDØE #Stavrum #Nettpåsak

Skattefradrag for syklister


SVs stortingsrepresentant Heikki Holmås foreslår skattefradrag for å sykle til jobb. (Foto: UD, Flickr).

Skattefradrag for å sykle til og fra jobben er et godt forslag. I dag straffes syklistene økonomisk.

SVs stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås foreslår ti kroner i skattefradrag per kilometer sykling til jobb.

Les saken: Vil gi titusener i skattelette til syklister

Hvorfor ikke?

Tenk deg at du bor litt landveis utenfor Drøbak og pendler med bil til og fra Oslo.

Jobbreisen er på 40 kilometer hver vei, og du kan trekke fra 16.050 kroner i inntekten din hvert år.

Kjører du elbil, får du momsfritt kjøp av bilen, parkerer gratis i sentrum, og kan bruke kollektivfelt.

Velger du å sykle, må du betale moms på sykkelen - og du får ikke fem øre i skattefradrag.

Her kan du beregne ditt fradrag: Reisefradragskalkulator

Både helsemessig og økonomisk er samfunnet tjent med at flest mulig sykler til jobb.

Helsedirektoratet mener at den totale helsegevinsten ved å sykle er mellom 13 og 26 kroner per kilometer.

Les mer: Helseeffekter av fysisk aktivitet

Helsedirektoratet mener altså at helsevesenet sparer opptil 26 kroner per kilometer det sykles.

Et inntektsfradradrag på 10 kroner, betyr 2,80 kroner i mindre skatt for syklisten. 

Regnestykket viser hvor lønnsomt det er å påvirke folk til å sykle mer.

Og da er det logisk å belønne syklistene økonomisk for å friste flere over på sykkel.

I dag får alle 1,50 kroner i fradrag per kilometer, uansett om de bruker subsidiert kollektivtransport eller forurenser i kø på overfylte veier.

Her er reglene: Fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted

Det forfriskende med forslaget til SV og Heikki Eidsvoll Holmås er han vil belønne de som gjør fornuftige valg, i stedet for det vanlige - nemlig å straffe dem som tar dumme valg.

Skattefradrag for å sykle er et godt miljøtiltak, og det blir neppe forferdelig dyrt.

La oss si at du bor fem kilometer fra jobben og sykler 200 arbeidsdager i året.

Da får du 20.000 i inntektsfradrag og sparer 5.600 kroner i skatt.

Det er ikke en krone for mye for å ta et fornuftig valg som sparer samfunnet for kostnader.

#Holmås #SV #Sykkel #Sykkelfradrag #Skatt #Ligning #Pendling #Arbeidsreise #Stavrum #Nettpåsak

Forlenger dødskampen


Kulturminister Thorhild Widvey bør tenke helt nytt på hvordan syv milliarder til mediene skal brukes. (Foto: Ilja C. Hendel).

Regjeringen vil gi 7,0 milliarder kroner til norske medier neste år. Det er lite nytenking fra kulturminister Thorhild Widvey.

Kulturministeren fortsetter å drysse milliarder over norske aviser, men oppnår kun å forlenge dødskampen til papiravisene og hindre omstilling.

Det tragiske er at hverken mediebransjen eller kulturministeren ser og tar konsekvensen av det åpenbare:

  • Å øremerke 1,8 milliarder kroner til papiraviser forsinker og ødelegger for nødvendig omstilling.
  • Å bruke 5,2 milliarder kroner på NRK gir statskringkasteren urimelige fordeler i konkurransen. 

Høyre og Fremskrittspartiet vil kutte den direkte pressestøtten fra 353 til 315 millioner kroner.

Dette er i praksis en øremerket støtte til papiraviser.

Nesten en tredjedel av hele støtten går til to aviser - Dagsavisen og Vårt Land - som begge er eid av konsernet Mentor Medier AS.

Jeg er enig med regjeringen i følgende: «Regjeringen har som mål å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak. Selv om vi har tradisjoner for å leve med en statssubsidiert kritisk presse i Norge, vil større økonomisk uavhengighet også gi større redaksjonell uavhengighet».

Siviløkonom, direktør - og aksjonær - Helge Simonnes i Mentor Medier AS mener at kulturministeren er ufølsom.

Konsernet han leder og er medeier i, hadde i 2013 et samlet produksjonstilskudd på 102,6 millioner kroner.

Hele konsernet, med selgere, administrasjon og rubbel og bit har 306 ansatte.

Staten betaler altså i snitt 330.000 kroner i støtte til hvert årsverk!

Toppsjefen - og aksjonæren - Helge Simonnes har vesentlig bedre lønn enn statsminister Erna Solberg.


(Kilde: Årsberetning Mentor Medier AS).

Foreløpige lekkasjer tyder på at Venstre og Kristelig Folkeparti vil kjempe for pressestøtten til papiravisene, og forholdet mellom Vårt Land og Kristelig Folkeparti er såpass tett at det blir en hard kamp i Stortinget.

For staten er den direkte pressestøtten småpenger, selv om den gir aviser som Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen 30-40 millioner kroner i året.

De virkelig store pengene ligger i nullmoms for alle papiravisene.

Ifølge Kulturdepartementet er verdien av denne statsstøtten rundt 1,4 milliarder kroner i 2014.

Mediebransjen har lenge krevd lik merverdiavgift på papiraviser og nettaviser - vel å merke kun de som stenger og tar betalt fra leserne. 

Ifølge Statsbudsjettet blir det ikke innført før 1. januar 2016, så pdf-utgavene av papiravisene vil fortsatt ha 25 prosent merverdiavgift - mens papirutgaven har null.

Når lik moms på åtte prosent innføres, vil det gi økt moms på 450 millioner kroner fra papiravisene.

Men opptrappingen skal skje over fem år, og bransjen omsetter for mange milliarder kroner.

Her er forslaget: Medieformål

Gratis, reklamefinansierte nettaviser og mobilutgaver skal fortsatt betale 25 prosent moms.

Det skal også være 25 prosent moms for annet nettinnhold enn de som er rene kopier av papiravisen (pdf/eavis).

Konklusjon: Lite fremtidsrettet, og knapt egnet til noe annet enn å forlenge dødskampen for papiravisene.

De virkelig store pengene går til Norsk Rikskringkasting. 

Kringkastingsavgiften har økt fra 3,6 til 5,2 milliarder kroner siden 2006. Det er en vekst på 45 prosent, som blant annet skyldes at NRK har fått 200.000 nye lisensbetalere.

NRK har altså fått flere penger, selv om en ekstra radiolytter eller en ekstra tv-lytter ikke koster fem øre.

Regjeringen foreslår å fryse lisensen, men elefanten i rommet er å snakke om hvilken betydning det har at en statlig aktør lever godt på statlige penger - mens alle de private konkurrentene sliter økonomisk.

Statsbudsjettet viser at regjeringen vil fortsette å bruke 7,0 milliarder kroner i året på direkte og indirekte mediestøtte og kringkastingsavgift.

Kulturminister Thorvild Widvey har til nå manglet handlekraft til å ta fatt i de store strukturelle utfordringene:

  • Hvordan hindre at NRK blir en gjøkunge?
  • Hvordan sikre at milliardene går til journalistikk?
  • Hvordan sikre at pengene går der leserne er?

Dette svarer ikke kulturbudsjettet på, så den som lever får se.

Bare så det er klart:

  1. Statsbudsjettet og pressestøtten betyr ikke fem øre fra eller til for Nettavisen.
  2. Mottakerne av papirpressestøtten er heller ikke viktige konkurrenter.
  3. For Nettavisen kan det være en fordel om våre konkurrenter stenger sine nettsider bak betalingsmurer.

#Statsbudsjettet2015 #Kulturdepartementet #Kulturbudsjettet #Widvey #Statstøtte #Pressestøtte #Mentor #Dagsavisen #Venstre #KrF #Stavrum #Nettpåsak

Smal sak i Stortinget

 
Statsminister Erna Solberg kan legge champagnen til kjøling. Årets statsbudsjett kommer til å gå relativt greit gjennom i Stortinget. (Foto: Tomas Moss).

 

Statsbudsjettet kommer til å gå greit gjennom i Stortinget, når Venstre og Kristelig folkeparti har fått sitt.

Det er noe rituelt over den årlige presentasjonen av forslaget til nytt statsbudsjett.

Til tross for at regjeringen drysser 164 000 000 000 kroner utover offentlig sektor, står klagesangerne i kø.

Venstresiden klager på påstått dårlig sosial profil. Ifølge Dagsavisen er budsjettet «Fest for fiffen», og bare smuler til folk flest. Det er temmelig forutsigbart.

Venstre og Kristelig folkeparti etterlyser satsing på miljø, fattigdom og familier, slik faksimilen fra Aftenposten viser.

Det er heller ikke noe sjokk for finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg.

Så hvordan vil dette gå, blir det kaos?

Svaret er nei.

Spådommen er ganske enkel: Støttepartiene kommer til å få en del seire i Stortinget utover høsten. 

Før det skjer vil partiene overdrive dramatikken med god hjelp fra mediene.

Så vil budsjettet bli vedtatt.

Og det blir det jul år også.

Hvorfor foregår dette spillet?

Fra godt informerte kilder får vi opplyst at Kristelig folkeparti og Venstre ikke har ønsket å være konsultert underveis i arbeidet med statsbudsjettet. De ønsker ikke å være gisler, men samtidig vet vi at det er jevn og god kontakt mellom partilederne på borgerlig side. Og Høyre og Frp vet hvor de har støttepartiene.

Samtidig er en seier i Stortinget mye mer verdt for Venstre og Krf enn å få gjennomslag i budsjettforslaget (hvor slike seire lett drukner).

Derfor vil Krf eksempelvis få gjennomslag for 1 % av statsbudsjettet i bistand.

Utgiftene øker med 2,3 prosent fra i fjor. Det er en utgiftsvekst som er noe høyere enn snittet for de siste årene med rødgrønn regjering. (Kilde: Statsbudsjettet).

Velgerne har ingen grunn til å fortvile over årets statsbudsjett. 

Folk som er i jobb får bra lønnsvekst, renten kommer til å fortsette å være lav, og absolutt alle får skatteletter.

I kroner og øre går mesteparten av skatteletten til dem som betaler mest (naturlig nok), men prosentuelt får de lavlønte mest.

Her er budsjettforslaget nokså moderat. 8,3 milliarder i skatteletter ødelegger ikke for noen andre tiltak. En spådom kan være at det skjer noe med innretningen. Kanskje noe høyere skattelette til lavlønte, kanskje noe barbering av skatteletten for formue.

Det beste med årets statbudsjett er at Siv Jensen vil stramme inn handlingsregelen, slik at det ikke er carte blanche for å bruke inntil fire prosent av Oljefondet. 

Det er også bra at hun pålegger offentlig sektor å rasjonalisere med 0,5 prosent årlig fremover.

Men ellers er det et typisk norsk statsbudsjett med en svak blåfarge, saldert med 164 milliarder oljekroner.

Og et minimum av reell dramatikk.

#Statsbudsjettet2015 #Oljepenger #Solberg #Jensen #Regjeringen #Stortinget #Oljefondet #Stavrum #Nettpåsak

Gråter for sin syke mor


Netthandelen og Einar Øgrey Brandsal klager sin nød over momsfri netthandel. Men tollfri import gjør at norske butikker ikke lenger kan ha nesten tredobbel pris på sjampo. Montasje: Nettavisen.

Tollfri import fra utenlandske nettbutikker er en god nyhet for millioner av nordmenn. Ikke hør på jamringene fra butikkene.

Det er på høy tid at den tollfrie grensen på netthandel øker fra 200 til 500 kroner.

For deg som forbruker betyr det at du enkelt kan gjøre småkjøp på nett, uten at hele gevinsten forsvinner i frakt og avgifter.

NHO og norsk netthandel krisemaksimerer, og Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, tok bekymringen for norske butikker opp som et hovedpunkt i sin replikk i finansdebatten på Stortinget.

Det er nokså typisk.

Media og politikere bekymrer seg mer over næringslivet enn over den enkelt forbruker.

Les saken: Sjampo på nett blir billigere - NHO river seg i håret.

Les saken: - Det kommer til å bety norske butikkers død

Den som skriker sin nød mest, er Einar Øgrey Bransdal - innehaveren av Netthandelen.no: - Siv Jensen skulle hatt ris på rompa!!, skriver han på Facebook, og spår at Sørlandets største kjøpesenter om få år kommer til å bli omtalt som «Spøkelsessenteret».

Personlig tror jeg det er mer sannsynlig at Einar Øgrey Brandsdal kommer til å bli kalt Peter, etter eventyret om Peter og ulven - om han som ropte ulv, ulv.

Oslo børs ser ut til å være enig med meg. Den dagen grensen for momsfri netthandel økte fra 200 til 500 kroner, steg landets største børsnoterte kjøpesentereier - Olav Thon Eiendom - med 3,2 prosent. Og det på en dag resten av børsen faller.

Ikke mye snakk om «spøkelsessenter» hos landets fremste økonomiske analytikere, altså.

Heller ikke Einar Øgrey Brandsdals kollega i Kristiansand, Steinar J. Olsen i Stormberg, fortviler.

Til Fædrelandsvennen uttalte han om forslaget: - Jeg synes det er naturlig å heve denne grensa. Det vil gjøre konkurransen tøffere for norske nettbutikker, men jeg tror det er sunt å tilpasse seg EU-markedet, uttalte han.

Det er litt påfallende at Netthandelen.no, av alle, skal være bekymret for de fysiske butikkene i Sørlandssenteret.

Budskapet går ikke helt hjem på Facebook-siden hans, der en av debattantene skriver: «Ikke kom her å si at du tenker på andre enn deg og dine».

Det er greit å gråte for sin syke mor, men å spå ragnarokk er en grov overdrivelse.

Selvsagt vil momsfri netthandel på inntil 500 kroner fra utlandet trolig føre til økt netthandel.

En viss nedgang i handelen fra norske nettbutikker kan det bli, men det viktige er at det forenkler hverdagen for millioner av forbrukere - og at det gir en sikkerhetsventil mot vanvittig overprising av importerte produkter, som sjampoen i bildet.

Her er noen kjappe eksempler:

Eller for å ta en parallell: Da utenlandske bøker ble tollfrie inn til Norge, sank prisen på engelske bøker i butikk i Norge - og bokhandelen eller norske forlag har ikke dødd av den grunn.

Norge har fortsatt en lav andel av handel fra nett i forhold til fysiske butikker på kjøpesentre som Sørlandssenteret, og den utviklingen blir neppe nevneverdig påvirket av årets statsbudsjett.

Derfor har verdien av Olav Thon Eiendomsselskap økt med rundt 400 millioner kroner samme dag som Einar Øgrey Brandsdal roper «ulv, ulv».

Og de store vinnerne er forbrukerne.

#Netthandel #Netthandelen #Tollfri #Statsbudsjettet2015 #Øgrey #Stavrum #Nettpåsak

«Uansvarlige» Siv peker nese

 
Ingen kan kalle Siv Jensen for uforsvarlig. Hun bruker 55 milliarder færre oljekroner enn hun kunne gjort. (Foto: Heide Schei Lilleås, Nettavisen).

 

«Uansvarlige» Siv Jensen peker nese til kritikerne: Hun bruker 55 milliarder færre oljekroner enn hun kunne gjort.

Vi får den endelige fasiten klokken 10.00, men foreløpige lekkasjer tyder på at regjeringen er nokså gjerrige i bruken av oljepenger.

Ifølge VG er budsjettet gjort opp med 164 milliarder oljekroner. Det er 17 milliarder mer enn i år, men like fullt rundt 60 milliarder kroner mindre enn Siv Jensen kunne gjort innenfor handlingsregelen.

Lekkasjene om skatteletter er heller ikke til å dåne av.

Ifølge TV 2 er skattelettene totalt på 8,6 milliarder kroner. 

Kombinasjonen av å spare mer i Oljefondet og være beskjeden i skatteletter gjør at typisk venstresidekritikk av typen «gir skatteletter til de rike», er tøv.

I virkeligheten sparer staten mer penger enn den trenger å gjøre, så det er ingen motsetning mellom beskjedne skatteletter og ønsker om mer penger til spesielle formål.

Lekkasjene tilsier at skattelettene kommer på fortsatt nedtrapping av formueskatten (som er både ventet og lovet) og å heve innslaget for toppskatten (slik at alle med middels og høy inntekt) beholder noe mer av de siste kronene de tjener.

 

Konklusjon: Lekkasjene tyder på at regjeringen bruker rundt tre prosent av Statens pensjonsfond - utland.

Handlingsregelen tilsier at de kan bruke fire prosent.

Forskjellen er rundt 55 milliarder kroner, og de pengene blir altså spart - og ikke brukt.

Andre lekkasjer tyder på at finansmininster Siv Jensen vil sette ned to ekspertgrupper for å se på handlingsregelen.

Det er på høy tid. 

En regel som er uklar, og som ingen følger, er moden for å bli byttet ut.

#Statsbudsjettet2015 #Jensen #Handlingsregelen #Oljepenger #Oljefondet #Stavrum #Nettpåsak

Snowden bør få Nobels fredspris


Varsleren Edward Snowden bør få Nobels fredspris. IIlustrasjon: Laura Poitras, Flickr Creative Commons.

Nobels fredspris til varsleren Edward Snowden vil demonstrere at komiteen står fritt i forhold til norske myndigheter.

Fredag klokken 11 offentligjør Nobelkomitéen hvem som får fredsprisen for 2014.

En opplagt, men kontroversiell person står frem - den amerikanske varsleren Edward Snowden.

Gjennom lekkasjer til Guardian og Washington Post avslørte Snowden at amerikanske myndigheter har gjennomført en massiv global overvåkning.

Hundrevis av millioner dokumenter fra Google, Yahoo og telefonselskaper er samlet inn i en aksjon som er kjent ulovlig av amerikansk rett.

Snowdens avsløringer har ført til en massiv opprydning i National Security Agency, og Guardian og Washington Post har fått den gjeve Pulitzer-prisen for sine bidrag til offentligheten gjennom Snowdens avsløringer.

Guardian-redaktør Alan Rusbrigder, som nylig var i Norge, har uttalt at han ble spesielt glad for at prisen ble gitt i denne kategorien: - Edward Snowden har gjort offentligheten en tjeneste, har han uttalt.

De fleste vil være enige i at demokratiske land har rett til å drive overvåkning for å bekjempe terrorisme.

Men det er ikke et carte blanche for å overvåke alle innbyggere massivt gjennom å tråle deres telefondata, og snoke i private kontoer på Google og Yahoo.

Snowdens avsløringer viste også at 122 høyprofilerte vestlige ledere er overvåket, blant dem Tysklands forbundskansler, Angela Merkel.

Sånn sett bidrar avsløringen, og den påfølgende avviklingen av den juridisk tvilsomme overvåkningen, til et sentralt punkt i Alfred Nobels testamente - nemlig at en fredsprisvinner skal ha bidratt til «forbrødring mellom nasjoner» og til en viss grad og i overført betydning, «nedbygging av stående armeer».

Les kriteriene her: Alfred Nobels testamente

Edward Snowdens liv er satt på hold etter at han utviste personlig mot og avslørte den massive overvåkningen.

Han er nå i Russland, og risikerer opptil 30 års fengsel i USA, siktet for spionasje.

Selv om blant andre tidligere president Jimmy Carter ville benådet ham, så har Snowden tatt store personlige belastninger og har fra første stund valgt å fronte saken under fullt navn i full offentlighet.

Spesielt i åpne vestlige demokratier som USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike - og Norge - er en demokratisk folkevalgt styring av hemmelige tjenester et viktig prinsipp.

Derfor har blant annet Det republikanske partiet uttalt at Snowden har avslørt «en invadering av privatlivet til amerikanske statsborgere som angriper ytringsfriheten», samt at «masseinnsamling av personlige data er i seg selv et brudd på privatlivets fred».

Nobels fredspris skal ikke være en ufarlig politisk korrekt pris.

Norge fikk retten til å utpeke komitéen i tillit til at Stortinget utpeker mennesker som har mot og uavhengighet til å støtte kontroversielt fredsarbeid.

Å dele ut prisen til personer som er i takt med offisiell norsk politikk er ikke så modig.

Modig blir det først når man faktisk våger å gå imot norske myndigheter og interesser.

Det er ingen tvil om at en pris til Edward Snowden vil være kontroversiell.

Derfor er det en test på Nobelkomitéens uavhengighet om de våger å gi pris til varsleren.

#Nobel #Fredspris #Snowden #USA #NSA #Stavrum #Nettpåsak

Kjøpte gullet hjem til Molde


Du må lete lenge etter moldenserne som har fått spille på årets seriemestre i Tippeligaen. Kilde: Molde FK.

Det er snart flere afrikanere enn moldensere blant Moldes seriemestere.

Det finnes bare to «rike onkler» i norsk fotball, og det er Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten i Molde Fotballklubb.

Les saken: Røkke og Gjelsten gir Molde 125 millioner

Nyttårsgaven på 125 millioner kroner har gitt Molde økonomiske muskler ingen andre kan konkurrere med.

Fjorårets seriemestre Strømsgodset var sjanseløse i å forsvare gullet med 30 millioner kroner lavere budsjett enn Molde.

På Molde-laget som slo Viking og sikret seriegullet på lørdag, er det bare en spiller som kan kalles moldenser.

Åtte av elleve spillerne i startoppstillingen mot Viking er kjøpt til Molde i løpet av de tre siste årene.

Dette er viktige faktorer som har gjort Molde suverene i norsk fotball.

I et knusktørt sponsormarked har Molde milliardærer i bakhånd.

Resultatet er at laget cruiser inn til sitt tredje seriegull på fire år, og er favoritter til å ta cupgull to år på rad.

- Molde kan stille et helt lag uten moldensere, sa Odd-trener Dag- Eilev Fagermo da laget hans gikk til cupfinalen.

- Nå blir det kapital mot utvikling. Det blir Goliat mot David, sa Fagermo, og det har han helt rett i.

Hvis man korrigerer for ressurser, er Odds resultater imponerende. 

Fagermo har lagt stein på stein og skapt et lag som har prestert bra over flere år - uten å ha rike onkler som har pøst inn over 500 millioner kroner og gitt klubben stadion, slik Røkke og Gjelsten har gjort i Molde.

Et godt eksempel er landslagstroppen Per-Mathias Høgmo har tatt ut mot Malta og Bulgaria.

Les saken: Nå har Molde syv spillere i landslagstroppen

Det er imponerende.

Mindre imponerende er Moldes bidrag til å skape landslagsspillerne:

  • Harmeet Singh kom til Molde i 2014
  • Fredrik Gulbrandsen kom til Molde i 2014.
  • Ruben Gabrielsen kom til Molde i 2014.
  • Ørjan Nyland kom til Molde i 2013.
  • Per Egil Flo kom til Molde i 2013.
  • Martin Linnes kom til Molde i 2012.

Unntaket er Vegard Forren, som riktignok kommer fra Kyrksæterøra, men som må regnes som moldenser etter syv år i klubben.

Det er ganske symptomatisk for årets Moldelag at de ikke fant plass for Magne Hoseth etter 321 kamper og 101 mål for Molde.

Den eneste tonangivende «ekte» moldenseren i klubben er kaptein Daniel Berg Hestad.

I rettferdighetens navn skal også nevnes den uhyre talentfulle spissen Sander Svendsen, som er hjemmeavlet og kan få en stor fremtid.

Men først skal han bryne seg mot spissrival Daniel Chima Chukwu og de andre afrikanerne Pape Pate Diouf, Amidou Diop og Seydina Keita.

Det kan være noe av grunnen til at Molde-trener Tor Ole Skullerud sa følgende til laget i garderoben etter at seriegullet var sikret:

«I am proud of you. Congratulations!».

#Molde #Seriemester #Tippeligaen #Cupfinale #Skullerud #Røkke #Gjelsten #Stavrum #Nettpåsak

Støre stod igjen da toget gikk

Ap-leder Jonas Gahr Støre er fornærmet over å ha stått på sidelinjen i OL-saken.

Arbeiderpartiet og Gahr Støre rakk aldri å bestemme seg for å mene noe om OL i Oslo i 2022.

Så da flertallet bak flertsllsregjeringen sa nei, rakk ikke Ap å vifte med flagget før toget hadde gått.

Irriterende, selvsagt. Men partiet har seg selv å takke for dårlig tsktisk spill, og det er pussig å sutre over prosessen når hverken Jonas Gahr Støre eller Arbeiderpartiet tonte flagg tidligere.

Uansett - nå blir det ikke noe OL i Oslo i 2022. Men det bør ikke bety noe for de nødvendige milliardinvesteringene som må skje i idrettsanlegg i hovedstaden.

Underveis i saken sa mange OL-motstandere at vi ikke trenger å arrangere OL for å bygge idrettsanlegg.

Det er helt riktig. Og nå er det tid for å vise at det ikke var tom retorikk. Et nytt Jordal Amfi må stå høyt på listen. Ishockey-anlegget etter OL på 50-tallet bør rives og bygges på nytt.

Trolig hadde ikke Oslo 2022 noen sjanse. Ja-sidens sympatisører, som Jonas Gahr Støre (trolig) kom sldri ned fra gjerdet.

Distrikts-Norge og hevngjerrige nordlendinger rottet seg sammen mot Oslo, og da var det game over.

Kunne det gått annerledes? Ja, nå som flertallet vippet for et OL på sparebluss, ligger ansvaret hos politikerne.

OL-tilhengerne i Høyre og Arbeiderpartiet kom for sent på banen.

Neste sjanse blir kanskje et OL i 2034. Det er nesten 20 år til, og med 40 års mellomrom kan kanskje Norge ta seg råd til å bidra til et arrangement hvor vi er det mestvinnende landet i historien.

I mellomtiden: God tur til Kina eller Khazakstan.

Hva står igjen etter gullalderen?

Om 100 år vil folk spørre hva Norge bygde i gullalderen. Svaret er romslige trygdeordninger.

(DUBAI, NETTAVISEN): Mens Norge krangler om vi har råd til å arrangere OL om åtte år, pøser gulfstatene inn milliardbeløp i nye bygninger, infrastruktur, hoteller og turisme.

Arbeidet gjøres av gjestearbeidere, lave skattesatser frister utlendinger til landet og målet er å bygge en internasjonal hub som lever etter oljealderen.

Mye er galskap som aldri kan regnes hjem. Men i Dubai er olje bare en liten del av økonomien.

Turisme og finans er mye viktigere.

Norge bruker den historiske gullalderen til å investere 6.000 milliarder i aksjer og eiendom i utlandet. Det gjør st vi kan fortsette å leve som rentenister i en stund etter at oljen tar slutt.

Vi har bygget Operaen, men ellers er det smått med monumenter.

Vi er verdensledende i trygdeordninger.

Det kan vi skryte av om 100 år.