hits

oktober 2013

Stortinget må feie for egen dør


Martin Kolberg og Per Olaf Lundteigen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite bør feie for egen dør. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix.

Listhaug-saken ebber ut, og nå bør utfordringen tilbake til Stortinget: Lag et lobbyregister så vi får innsyn i hvem som påvirker dere!

De fleste innser at landbruksminister Sylvi Listhaug ikke kan bryte avtaler om konfidensialitet med tidligere kunder.

Nå surrer stortingsrepresentantene Martin Kolberg og Per Olaf Lundteigen med tanken om å lage en egen lov som pålegger tidligere PR-rådgivere som blir statsråder å offentliggjøre sine kunder.

Det er en meningsløs tanke.

Man kan ikke lage en apartheid-lov som kun gjelder en yrkesgruppe, uten å ta med meglere, advokater, journalister og andre med konfidensielle kilder/klienter.

Hvordan skal man lovpålegge noen å bryte lovpålagt taushetsplikt, lovvernet kildevern eller juridiske avtaler?

En slik lov blir umulig å formulere, umulig å forsvare og kommer aldri til å bli noe av. 

Derimot er det på høy tid at Stortinget blir mer åpne selv.

Men da må politikerne rette søkelyset mot seg selv og ikke bare alle andre.

Slik slår man to fluer i en smekk: Full åpenhet om lobbyvirksomhet får også frem hva kommunikasjonsrådgiverne rent faktisk gjør for pengene.

Kjernen er hvordan interessegrupper bruker millioner av kroner på å påvirke demokratiske beslutninger.

Det er tradisjonelt to veier:

  • De bruker egne eller innleide lobbyister med personlig nettverk på Stortinget.
  • I perioder med flertallsregjering har det vært mer effektivt å påvirke regjeringen og byråkratiet.

Andre bruker også millioner av kroner på enkelte politiske partier for å oppnå innflytelse på den måten.

Ifølge Partifinansiering.no ga eksempelvis LO 5 millioner kroner til Arbeiderpartiet i 2012, mens Fagforbundet ga 1,6 millioner til Senterpartiet.

Kolberg og Lundteigen bør altså være godt kjent med at økonomiske interessegrupper forsøker å kjøpe seg innflytelse.

De fleste partiene på Stortinget har også eks-politikere som driver med åpen eller skjult lobbyvirksomhet.

First House rommet ikke bare Sylvi Listhaug, men også flere av Jens Stoltenbergs nærmeste og mest fortrolige medarbeidere.

Hva er poenget?

Stortinget kan ikke pålegge en næring å bryte sin konfidensialitet overfor kunder.

Men Stortinget bør rette flomlys på hvordan interessegrupper påvirker nasjonalforsamlingen og byråkratiet.

Nøkkelord er offentlighet, og et sted å begynne er et lobbyregister som pålegger alle som tar kontakt med stortingspolitikere og byråkrater om å offentliggjøre hvem de er, hvilke interesser de representerer og hvor mye penger de har fått for oppdraget.

De som synes dette høres helt vilt ut, kan vite at nøyaktig dette er regelverket både i EU og i USA. 

Norge er faktisk en sinke i å tvinge slik lobbyvirksomhet ut i dagslyset.

Norges kanskje fremste statsviter gjennom tidene, Stein Rokkan, formulerte i sin tid følgende regel: «Stemmer teller, men ressurser bestemmer».

Poenget er at fagforeninger, næringsliv og mektige interessegrupper påvirker politikken vel så mye som velgerne.

Det gjelder fortsatt, og i dette bildet er kundene Sylvi Listhaug rakk å ha i løpet av et halvår som ubetydelige bagateller å regne.

Derfor bør Martin Kolberg og Per Olaf Lundteigen rette fokus mot noe de faktisk kan gjøre noe med - nemlig fullt søkelys på interessegruppene som påvirker Stortinget.

Egil Drillo Olsens liv og ære


Egil Drillo Olsens advokat har sendt brev til Norges Fotballforbund og antydet at penger kan være et plaster på såret.

Egil Drillo Olsen ble presset ut av Norges Fotballforbund. Men bare tanken på at han fortjener 3,4 millioner kroner som «plaster på såret», er latterlig.

Etter det ydmykende tapet mot Sveits på Ullevaal, var i realiteten Norges VM-drøm over.

Dermed var også Drillos tid over, men det kunne absolutt skjedd mer hensynsfylt enn måten gamlesjefen ble sparket ut på.

Les også bloggen: Be Drillo om unnskyldning!

Etterhvert som fakta har kommet på bordet, virker det klart at Drillo ble sterkt henstilt om å tre tilside, slik at Per Mathias Høgmo kunne overta.

Det var heller ikke noe solospill av NFFs generalsekretær Kjetil Siem og fotballpresident Yngve Hallen.

Et enstemmig NFF-styret har stilt seg bak ønsket om å få Drillo til å gå frivillig.

Og det lyktes tilsynelatende: Drillo stilte selv på pressekonferansen om avgangen og uttalte for åpen mikrofon at det var «ingen dramatikk» i at han overlot landslagssjef-jobben til Høgmo.

Det er vanskelig å hevde at beslutningen var direkte feil:

  • Det er 15 år siden Drillos store suksess mot Brasil i Marseilles.
  • Norge har prestert dårlig i VM-kvalifikasjonen og knapt skapt en sjanse.
  • To seire mot Kypros og en heldig seier mot Slovenia imponerer ingen.

Også på FIFA-rankingen har det gått bratt nedover. 

I 2010 lå Norge på 10. plass - nå er vi nede på 47. plass.

På denne bakgrunn er det uforståelig at Drillos advokat Anne Marie Due har sendt brev til Norges Fotballforbund og, ifølge Dagbladet, antydet at Drillo fortjener 3,4 millioner kroner i bonus - nærmest som om vi har kvalifisert oss til Brasil-VM.

Les saken hos Dagbladet her: Drillo krever betalt som om Norge skal til fotball-VM i Brasil

Drillo har selv flørtet med noe lignende på fjernsyn:

- Dersom vi hadde gått til VM, hadde jeg fått 1,7 millioner i bonus. Og da ville jeg hatt jobb i et halvt år til, som ville betydd 1,7 millioner kroner til, sa Drillo i programmet Senkveld på TV 2.

Drillos egne uttalelser og brevet fra advokaten oppfattes som et økonomisk press om mer penger.

Dette kommer på toppen av de rundt 250.000 kronene han nå får i måneden, fristilt for arbeidsoppgaver til kontrakten formelt går ut ved årsskiftet.

Det benekter Drillo: - Blank løgn og overhodet ikke på tale, sier han til VG.

- Vi ønsker å gi motparten anledning til å svare på vårt brev før vi sier noe mer om dette. Men jeg kan si så mye som at dette ikke bare dreier seg om en økonomisk kompensasjon, sier advokat Due.

Så skarpt som Drillo har kritisert NFFs uklare kommunikasjon, så må han nå rydde opp i uklarheten som er skapt etter hans egne uttalelser og advokatens brev til NFF.

Bare tanken på at Drillo skal ha 3,4 millioner kroner i bonus, er latterlig. Norge kom ikke til fotball-VM. Enkelt og greit.

Men om Drillo ikke fikk sparken, så ble han bestemt geleidet mot døren. 

Han valgte motvillig å gi etter, men har senere kommet på andre tanker - fyrt opp av blant andre sin kone.

Det er forståelig, og Drillo hadde fortjent et bedre ettermæle enn å bli presset ut.

Derfor har også NFF beklaget sin dårlige kommunikasjon med Drillo.

Men derfra til å antyde/forlange en økonomisk kompenasjon og en bonus, er et langt stykke.

Mitt gratis råd til gamletreneren er å gi seg nå, slik at han ikke fremstår som en pengepuger.

En tapt ære kan ikke kjøpes tilbake.

De siste dagers hellige


Landbruksminister Sylvi Listhaug vil fornye landbruks-Norge. Det er på høy tid.

«Stormen» mot Sylvi Listhaug har blitt en flau bris. Kritikerne går på tomgang.

Den påtroppende landbruksministeren er en finger i øyet på de rødgrønne støttespillerne i landbruket fordi Listhaug vil gå løs på de enorme overføringene til bøndene.

Norge bruker rundt 23 milliarder kroner i året på landbruket, og det har vært en stor fiasko:

  • Bøndene flykter i rekordtempo og har gjort det i flere tiår.
  • Norge har verdens høyeste matpriser, beskyttet av tollmurer.

Listhaug har helt rett når hun skriver at støttesystemet «er et kommunistisk system som ikke har vært endret noe særlig de siste 60 årene».

I landbruket er markedet borte, her er det sentral styring og planøkonomi som gjelder.

Eller for å sitere Listhaugs egen blogg om landbruket:

- Tenk på et scenario der staten regulerer hvor mange sofaer møbelfabrikkene i Norge skal produsere i løpet av et år, hvor mye fabrikkene skal tjene per sofa, og hvor mye dom som forbruker skal betale for sofaen, skriver hun.

Her er bloggen: Kommunisme på norsk

Det verste er at Sylvi Listhaugs beskrivelse er helt korrekt. Nøyaktig slik er norsk landbrukspolitikk, og det bør kritikerne av den nye landbruksministeren innrømme.

Selv langt inne i Høyre og Arbeiderpartiet er man enige om at landbruksstøtten er dyr og ineffektiv, men bøndene er en sterk pressgruppe.

Så får de heller forsvare hvorfor de ikke har gjort noe med dette systemet, fremfor å late som om beskrivelsen er feil.

Dette er bakgrunnen for at Per Olaf Lundteigen, Bondelaget, flere rødgrønne politikere og deler av pressen fortsetter stormløpet mot Sylvi Listhaug.

Nå er det snart bare Dagsavisen som tror at saken kan felle statsråden, men det minner om avisens stadige spådommer om at den blå ballongen ville sprekke.

Det er lett gjort å forveksle egne forhåpninger med analyse.

For kritikerne går på tomgang, og Sylvi Listhaug bøyer ikke av.

Som konsulent i First House har hun lovet kundene konfidensialitet, og det løftet holder hun selv om det koster noe å være prinsippfast.

Men ønsker vi virkelig statsråder som bryter sine løfter for å redde sitt eget skinn?

Nå tyder alt på at Frp-leder Siv Jensen og statsminister Erna Solberg slår ring om landbruksministeren.

Det kan de trygt gjøre, for regjeringen har et et klart flertall i Stortinget.

Og kritikerne har null og niks å fare med.

Les tidligere blogger om saken:

En finger i øyet på bøndene

Kynisk mobbing av Sylvi Listhaug

(Den siste bloggen har foreløpig 5.400 likes på Facebook, så det er ikke akkurat noe folkekrav om at Sylvi Listhaug må gå).

Landbruksministeren har knapt begynt, har ikke gjort noe galt, og vil etter alt å dømme passe seg godt for å bryte habilitetsreglene.

Når stormen nå har blitt en flau bris, er det kritikerne som står igjen som tapere.

Det kan være grunn å minne om følgende:

Den avgående landbruksministeren fra Senterpartiet er bonde selv, og tjener personlig økonomisk på det mest romslige jordbruksoppgjøret på mange år.

Habil? Ja, ifølge den avgående regjeringen.

Og den avgående fiskeriministeren fra Arbeiderpartiet er medeier i en stor fiskeriforedlingsbedrift, og har personlig egeninteresse av de fleste beslutninger hun gjorde.

Habil? Ja, ifølge den avgående regjeringen.

På den bakgrunn blir det nesten en vits at noen nå er bekymret over en landbruksminister som i et halvt år har vært informasjonsrådgiver - som om det skulle gjøre henne inhabil.

Dessuten: Det er ikke første gang at rådgivere, meglere eller advokater har blitt statsråder og statssekretærer uten at de har måttet legge frem sine kundelister offentlig.

Det normale er at de påtroppende statsrådene legger frem sine mulige bindinger internt i departementet, slik at man kan vurdere fra sak til sak om statsråden er inhabil eller ei.

Sånn sett er kritikerne av Sylvi Listhaug de siste dagers hellige, etter å ha praktisert et helt annet system de siste åtte årene.

PS: Venstre vil foreslå et lobbyregistere for å kartlegge interessegruppers forsøk på å virke Stortinget og departementene. Det er et godt forslag - ikke minst fordi det vil dokumentere at de fleste lobbyistene kommer fra sterke interessegrupper som NHO, Bondelaget, LO og resten av fagbevegelsen. 

Kynisk mobbing av Sylvi Listhaug


Landbruksminister Sylvi Listhaug mobbes av rødgrønne politikere og journalister som har lite å fare med.

En rekke rødgrønne politikere og journalister er på jakt etter statsråd Sylvi Listhaug. De har lite å fare med.

Kampanjen mot den ny landbruksministeren tok fatt etter at det ble kjent at Listhaug er en skarp kritiker av statsstøtten til et ineffektivt norsk landbruk.

Les også bloggen: En finger i øyet på bøndene

I dag er det, ifølge Dagens Næringsliv og NRK Dagsnytt, en nyhet at Listhaug jobbet for Rema 1000 til etter valget.

Som om det er et problem at folk gjør jobben sin samtidig som de driver valgkamp eller til de blir utnevnt som statsråd?

Dagens sak er en «ikke-sak». Utnevnelser har ikke tilbakevirkende kraft.

Eller mener man at Sylvi Listhaug burde gått på NAV i tilfelle hun skulle få tilbud om å bli statsråd?

Og kampanjen ender opp i et helt umulig krav, nemlig at Listhaug skal legge frem listen over alle klientene hun har hatt i First House.

Det ville i så fall vært noe helt nytt.

Hadde Listhaug vært advokat, ville en slik klient-offentliggjøring i tillegg vært forbudt.

Kravet er like meningsløst som å kreve at politikerne og journalistene som nå driver kampanjen mot Listhaug også offentliggjør hvilke samtalepartnere de har hatt før sine utspill.

Konfidensielle kundeforhold er like viktig for PR-bransjen som kildevern er for journalister.

First House kan ikke bare bryte inngåtte avtaler om konfidensialitet.

Dette innlegget fra advokat Jon Wessel-Aas plukker fra hverandre argumentene i kampanjen: Vilkårlige prinsipper i Listhaug-saken

Så til kjernen i kritikken:

Problem: Sylvi Listhaug har solgt informasjonstjenester til kunder i First House.

Svar: Selvsagt - det var jobben hennes.

Problem: At Listhaug har hatt private klienter gjør henne inhabil som statsråd.

Svar: Tvilsomt. En rekke tidligere statsråder har kommet rett fra LO og andre interesseorganisasjoner. De blir ikke inhabile av det.

Problem: Listhaug har mange konfidensielle klienter, vi vet ikke hvem hun har jobbet for.

Svar: Et potensielt problem, men det gjelder også alle andre som har hatt klientforhold - for eksempel advokater eller journalister.

La oss si at det er riktig at Sylvi Listhaug utførte oppdrag for Rema 1000 i sin gamle jobb, før hun ble landbruksminister. Da solgte hun timer, men fikk ikke av den grunn noen egeninteresse av sakene hun fremmet. Der er hun nokså lik en advokat. 

Dersom nøyaktig samme sak havner på hennes statsrådsbord, blir hun naturlig nok inhabil. 

Men at hun har utført oppdrag for Rema 1000 gjør henne ikke inhabil utover det.

I så fall ville alle med eks-arbeidsgivere vært inhabile.

Foreløpig har Sylvi Listhaug knapt rukket å varme opp statsrådstolen, og hun har ikke gjort noe som kan kritiseres i sin nye stilling.

Med en avgående fiskeriminister som var en av næringens største aktører, skal det godt gjøres å komme i verre habilitetsuføre.

Kampanjen mot Sylvi Listhaug har null og niks å fare med, og kommer til å ende som et slag i luften - bortsett fra kanskje å svekke den nye landbruksministeren politisk før hun tar fatt på landbruket.

For det kan jo tenke at Listhaugs kritikere også har noen interesser de ikke er helt åpne om.

Lønnsom skattesnoking

 
Finansminister Siv Jensen ønsker å lukke skattelistene. Forhåpentligvis blir det nedstemt i Stortinget. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix.

 

«Snoking» i skattelistene er lønnsom. Svart økonomi og skatteunndragelser for en halv milliard kroner er gevinsten.

Den blå regjeringen vil fjerne allmennhetens enkle adgang til ligningen.

Det er prinsippløst og feil og blir forhåpentligvis nedstemt i Stortinget.

Hvorfor?

  • For det første betyr åpenhet om skatt og ligning at vi bekjemper svart økonomi.
  • For det andre gir det en demokratisk kontroll av om skattesystemet fungerer.
  • Og dessuten hviler hele ideen om markedsøkonomi på fri informasjon.

Åpne skattelister har vært praksis i Norge i flere hundre år.

Etter 2001 ble de også distribuert via internett, og det ga gode resultater.

- Det ville vært mer skatteunndragelser om folk ikke hadde hatt tilgang til skattesøket, sier Thor Olav Thorsen i Statistisk sentralbyrå.

SSB har undersøkt effekten av åpne skattelister på internett, og funnet at det førte til rundt 500 millioner kroner i økt skattebetaling.

I mange kommuner ble det trykket bøker med ligningen før alt ble lagt på nett.

Ved å sammenligne disse åpne kommunene med andre, fant forskerne at offentlige skattelister på nett ga en halv milliard mer i skatt.

Åpen ligning er særlig farlig for dem som har en lav offisiell inntekt (og skatt), men som lever høyt på svarte inntekter.  

Her virker det faktum at alt er offentlig disiplinerende for skattemoralen.

Forskerne innser at offentlig ligning ikke fjerner all svart økonomi, men sier det er «et steg i riktig retning».

Nettavisens skattesøk: Her sjekker du om naboen jukser

Selvsagt kan det være ubehagelig å føle at «alle» kan lese skatteopplysningene dine.

Men det er bare tre tall som er offentlige: Netto formue, netto inntekt og betalt skatt.

I et samfunn hvor godt over tre millioner nordmenn deler mye av sitt privatliv på Facebook, er ikke tre offentlige tall noen høy pris å betale for en årlig sjekk av skattesystemet.

Et spleiselag fungerer ikke hvis det ikke er åpenhet om hvor mye hver bidrar med.

Høyresiden har tradisjonelt ønsket seg hemmelig ligning, men det er etter min mening prinsippløst.

Et velfungerende marked må ha fri flyt av informasjon. Derfor er eierskap og regnskaper offentlige.

Åpne skattelister bringer frem i lyset hva enkelte yrkesgrupper (som advokater og meglere) tjener.

Det kan gjøre kundene mer prisbevisste eller føre til mer konkurranse, noe som er bra for samfunnsøkonomien.

Åpne skattelister har satt fokus på nullskattytere og på folk med høye formuer som «trylles» bort i skattesystemet.

Det har ført til lovendringer og et mer rettferdig skattesystem.

Man kan ikke være for kapitalisme og et fritt marked, uten å være for åpenhet og fri flyt av informasjon.

«Skattesnoking» kan føles plagsomt for enkelte, men fordelene for samfunnet er mye større.

Derfor har de vært åpne i flere hundre år.

Det var en gang to homo konger


Det spørs om pressen vil la likestillingsminister Solveig Horne leve lykkelig i alle sine dager som statsråd. Foto: Regjeringen.no.

Likestillingsmininster Solveig Horne liker ikke homoeventyr i barnehagen. Men skal staten påvirke barna til å bli liberale?

Det er ikke lett å stå i motvinden når du pirker i det som er politisk korrekt.

Nå er riktignok Solveig Horne utdannet slakter, men hun var knapt forberedt på at en Twitter-melding fra 2010 skulle utløse en mediestorm.

De siste døgnene har Frp-politikeren fått kjørt seg på sosiale medier. Noen har sammenlignet henne med Putins og Russlands homofobi, andre spør om hun er homohater, mens andre har laget fikse ordspill på gamle eventyr med homovri.

Mer interessant er den underliggende debatten: Er det den offentlige barnehagens jobb å påvirke barna til å ha mer liberale holdninger enn de får av sine foreldrene?

Få har tatt seg bryet med å se på utgangspunktet for Solveig Hornes Twitter-spørsmål.

Ironisk nok er det stiftelsen som i sin tid felte SV-statsråd Audun Lysbakken som står bak homoeventyrene som Solveig Horne reagerte på.

Les også saken: Her startet homoeventyret

Stiftelsen Reform - ressurssenter for menn laget i 2010 et veiledningshefte for barnehagen, støttet med 150.000 kroner fra Lysbakkens departement - det samme departementet som Solveig Horne nå har overtatt.

Hensikten med brosjyren var å bruke barnehagen til å påvirke barna til å få en såkalt «kjønnsnøytral samlivsideologi».

Det er her eventyrene kommer inn. Reform foreslår at de barnehageansatte bruker eventyr for å lære barnehagebarna at homofilt samliv er like bra som hetereofilt, og at jenter er like tøffe som gutter.

Her er noen eksempler:

  • Prinsen som forelsker seg i en annen prins, og gifter seg og blir konge og konge.
  • Tøffe prinsesser som redder en prins fra en stor fare.
  • Konger som ikke vil styre riket sitt, men heller være sammen med barna.

(Det siste er litt morsomt, sett i lys av  Audun Lysbakkens egen pappaperm som statsråd).

Uansett hva man mener selv, så er prinser som gifter seg med prinser og konger som abdiserer for å være hjemmepappa uvanlig og radikalt.

Reforms hefte ønsker åpenbart å påvirke barna i en liberal og/eller moderne retning.

Det er helt greit, men da må man akseptere at verdikonservative som Solveig Horne spør om det er statens oppgave å oppdra barna til nye holdninger.

Å være liberal betyr også at man må være tolerant overfor andre som har et annet syn.

Heldigvis har nordmenn flest et rimelig nøytralt forhold til homofile, og vi blir stadig mer positive over tid. 

- De mest negative holdningene fant vi blant menn, spesielt blant menn med positive holdninger til tradisjonelle kjønnsroller, religiøst troende menn, og menn i aldersgruppen 61-80 år, heter det i forskningsrapporten Holdninger til lesbiske kvinner, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner.

Du kan lese rapporten her: Holdninger til homofile

Samtidig er det store grupper som er homofobe, særlig blant menn.

- For eksempel rapporterte i underkant av halvparten av alle menn at de synes sex mellom to menn er feil (...) i overkant av en fjerdedel av mennene rapporterte at de synes homofile menn er frastøtende og grøsser når de tenker på dem, heter det i rapporten.

Denne undersøkelsen betyr at en nokså stor gruppe av foreldre er negative til homofili, spesielt i familier med tradisjonelle kjønnsroller.

Eventyr om konger som blir partnere med andre konger, og som ikke vil styre riket sitt for å være hjemme med barna, er en nokså treffsikker provokasjon mot nettopp disse. 

Dette er et verdispørsmål, og latterliggjøring er en hersketeknikk.

Nå har vi fått en blå regjering som vil endre RLE-faget til KRLE (med minst 50 prosent undervisning i kristendom), og vi har fått en barne-, famillie- og likestillingsminister som ikke vil bruke barnehagen til å påvirke barna i liberal retning.

Her blir det en tøff verdikamp mellom Høyre og Venstre på den ene siden, og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet på den andre.

Men det er relativt langt fra Solveig Horne, som sitter i en regjering med åpne homofile statsråder og statssekretærer - og til Putins Russland og mange land der homofili er straffbart.

Snipp, snapp, snute.



Blått betyr lovlig likekjønnet samliv - mens orange/rødt er land hvor homofilt samliv er straffbart. Kilde: Wikipedia.

En finger i øyet på bøndene


Landbruksminister Sylvi Listhaug er marerittet for Norges Bondelag. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix.

 

Her er sjokkbeskjeden til Norges Bondelag: Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug blir den første landbruksministeren som hater milliardstøtten.

Historisk har bøndene vært bukken til havresekken.

Landbruksministeren har kommet fra næringen selv, de har hatt kontroll i departementet og på Stortinget, og det har sikret år ut og år inn med statsstøtte i 20 milliarders-klassen.

Nå blir det nye tider. Listhaug mener at støttesystemet «er et kommunistisk system som ikke har vært endret noe særlig de siste 60 årene».

Dette er ikke sitater som er løsvrevet og håndplukket. De er hentet fra en bloggartikkel Sylvi Listhaug selv har skrevet.

(NB: Bloggen inneholder harde scener som kan virke støtende på den jevne norske bonde).

Du kan lese bloggen hennes her: Kommunisme på norsk

Bondelaget raser sikkert, men jeg synes det er gledelig at vi endelig får en statsråd som vil ta et oppgjør med galskapen:

  • Vi bruker 23 milliarder kroner i året på landbruket, men likevel flykter bøndene i rekordtempo.
  • Vi har tollmurer og jordbruksstøtte, og Norge har verdens høyeste matpriser.

Sannheten er at jordbruket betyr mindre og mindre for norsk økonomi, mens vi likevel opprettholder milliardstøtten.

Det minner faktisk litt om milliardstøtten til papiravisene, som også betyr mindre og mindre for nyhetsdekningen, men likevel beholder sin milliardstøtte.

Vår nye landbruksminister er ikke bare kritisk til bøndenes milliardstøtte - hun flesker også til mot de andre partiene, blant annet Høyre, som har latt seg påvirke til å bevare «et kommunistisk system der det offentlige regulerer alt».

- I landbrukssektoren har vi et slikt system som alle politiske partier, unntatt Frp, støtter. Også Høyre har latt seg knekke av landbrukslobbyen til å ville videreføre jordbruksavtalen, mener vår nye landbruksminister.

Jeg er langt på vei enig med Sylvi Listhaug, men har ikke våget å håpe på at den nye regjeringen faktisk ville tørre å gjøre noe med systemet.

Les mine tidligere blogger:

Gladnyhet: Færre bønder

Bøndene svartmaler

Europas dyreste mat

 

Siden 1959 er antallet norske jordbruksbedrifter redusert fra nær 200.000 til godt under 50.000.

Vi har brukt over 20 milliarder kroner i året, men avvikler jordbruket i rekordtempo og har Europas dyreste mat.


Landbruksmininster Trygve Slagsvold Vedum etterlater seg Europas klart dyreste matpriser. Foto: Torbjørn Tandberg.

Det blir tydeligvis nye tider nå.

Inn med en økonomisk liberalist, ut med en bonde som avsluttet med å gi bøndene et milliardoppgjør, og som sendte halve regningen videre til norske forbrukere.

Eller som Sylvi Listhaug selv sier det: - Hvorfor skal bønder utsettes for et system som sofaprodusenter, kjøkkenprodusenter, skipsverft og annet næringsliv i Norge ikke ville tolerert?

Ask.fm tillater farlig mobbing


Ask.fm er organisert mobbing, satt i system. Foto: Paul Weaver, Side2.

Nettjenesten Ask.fm er mobbing satt i system. Et godt tips er å holde barna unna.

Tenk deg at norske skoler henger opp tavler med navn og bilder til alle elevene, og at det er fritt frem å klistre opp stygge kommentarer anonymt.

Omtrent slik er den sosiale tjenesten ask.fm.

Den er eid av fem latviere, drives «under radaren» fra Riga, og har 65 millioner medlemmer - blant dem flere titalls under 18 år.

Hvis barna dine er aktive, er mitt tips at du registrerer deg og surfer litt rundt inne på siden.

Deretter vil du trolig be barna dine slette kontoen og vende ryggen til ask.fm.

For du kommer garantert til å bli sjokkert over hvor primitiv og stygg dialogen er:

«Du er stygg».

«Er du jomfru?»

«Du kommer aldri til å bli normal».

Det verste med Ask.fm er at det er anonymt å slenge dritt og spørre om dypt personlige ting.

Det fremmer en sjargong hvor det gjelder å dra ting så langt som mulig, uten noen kontroll.

Tilsynelatende er det en tjeneste hvor man kan spørre folk om hjelp eller ting man lurer på.

Men under overflaten er ask.fm også en slags «nødt eller sannhet», og på det verste ren sjikane.

Moderering finnes åpenbart ikke, og de som utsettes for brutale meldinger får ikke vite fra hvem.

- Nettsteder må begynne å moderere innhold på en bedre måte, sette en god standard og vise at slik oppførsel har konsekvenser. De må ha rapporteringssystemer som følges opp, sier rådgiver i Redd Barna, Kaja Hegg, til Side2.

Les saken: - Ikke si «vennen min» til meg. Jeg vet ikke hvem du er

16-årige Tanja Amanda Høglund Pettersen i Sarpsborg har vært tøff nok til å fronte et oppgjør med ask.fm.

Hun fortjener støtte for sitt mot, etter at hun slo alarm for meldinger som denne:

«Hvorfor i helvete er du født? Hele Sarp venter på at du skal ta selvmord».

Du kan lese saken her: Tanja Pettersen tar et oppgjør med nettmobberne på egen blogg.

Tanja har fått overveldende støtte. Side2-saken om henne har fått over 7.100 likes og over 300 kommentarer med overveldende støtte.

Også i Bergen er grov mobbing utbredt på Ask.fm: - Appen blir brukt til ganske alvorlig mobbing, fordi en skjuler seg bak anonymitet, sier daglig leder Merethe Clausen Moe i Barnevakten til Bergens Tidende.

Brødrene bak Ask.fm er Ilja og Mark Terebin i Riga, Latvia.

Til tross for at tjenesten heter Ask nekter gründerne å svare på spørsmål fra media - heller ikke da nettstedet ble eksplesitt nevnt i flere selvmordsbrev.

Etter hardt press la Mark Terebin ut dette mesterstykket i ansvarsfraskrivelse på nettet:



Storbritannias statsminister David Cameron ber om en boikott siden Ask.fm verken har rapportering, sporing eller en foreldrekontroll som virker - noe som etterhvert er standard for alle andre sosiale nettsteder.

- Kommentarer blir aldri slettet, selv om de er eksplisitte trusler. Dette er en hovedgrunn for kritikken, skriver Wikipedia.

Ask.fm er en versting. Likevel distribueres appen hos Apples iTunes, som normalt har en lav terskel for å nekte upassende innhold.

Enkelte store annonsører er også villige til å knytte navnet seg til denne mobbetjenesten.

Etter å ha vært inne på Ask.fm skjønner jeg ikke at noen seriøse selskaper vil la seg assosiere med mobbetjenesten.

Be Drillo om unnskyldning!


Drillo fortjener en uforbeholden unnskyldning for måten han føler seg presset ut på.
 

Norges Fotballforbund tok en kalkulert risiko da de sparket Drillo. Etter nederlaget for Slovenia er det bare tapere i dette spillet.

Fotballpresident Yngve Hallén følte nok at slaget uansett var tapt for Norge og fotball-VM i Brasil.

Tapet mot Sveits på Ullevaal 10. september var siste spiker i kista for Egil Drillo Olsen.

Vurderingen var trolig at det måtte en ny ledelse til.

Håpet var at en ny ledelse kunne gi energi til gode resultater mot Slovenia og Island, og en teoretisk mulig play off-plass for 2. plass i gruppen.

Derfor ville Hallén og generalsekretær Kjetil Siem ha den nyansatte landslagssjefen på plass så raskt som mulig.

Ut med Drillo, inn med Høgmo, og en stille bønn om et mirakel.

Hadde Norge slått Slovenia, ville beslutningen sett genialt ut.

Da ville VM-håpet fått nytt liv, og behandlingen av Drillo gått inn i glemmeboken.

Men etter 0-3-ydmykelsen er det bare tapere igjen:

  • Drillo er den eneste landslagssjefen som har fått sparken.
  • NFF-ledelsen anklages for løgn og manipulasjon.
  • Og Per-Mathias Høgmo har fått en vanskeligere start.

Det er problemet med å ta en kalkulert risiko: Selv om du har tenkt igjennom ulike utfall, har du fortsatt en fare for å tape.

Selv Drillos største fans må innrømme at årets resultater er lite imponerende: Resultater 2013.

Det er lett å forstå at NFF-ledelsen måtte gjøre noe.

Landslaget er større enn en enkeltperson, og det gjelder selv Drillo.

Kritikken går da heller ikke på beslutningen om å ansette en ny landslagssjef, men måten det skjedde på.

I praksis fikk Drillo og støtteapparatet beskjed om å rydde pulten nærmest på dagen.

Det må ha vært sårende for en person som har gitt Norge de største triumfer på fotballbanen i moderne tid.

NFF-lederne mener at Drillo frivillig aksepterte å overlate landslaget til Høgmo øyeblikkelig, mens Drillo føler seg presset ut.

Les også: Drillo raser mot NFF - ledelse på neandertalernivå

Slik saken nå står, er den bare trist.

Trist fordi Drillo fortjener en annen sorti enn å bli mer eller mindre skjøvet ut i mørket.

Trist fordi Per-Mathias Høgmo på ingen måte ville være med på et kupp mot gamlesjefen.

Og trist fordi NFF-ledelsen har gravd seg inn i et hjørne det kan være vanskelig å komme ut fra.

Herfra er det bare en vei ut:

Fotball-Norge forventer at Norges Fotballforbund løser opp i den floken man nå har skapt.

Det kan ikke skje uten en tydelig, uforbeholden og offentlig unnskyldning til Drillo for den uverdige måten han føler seg presset ut på.

Her kommer skatteletter


I vesken til finansminister Sigbjørn Johnsen er det noen skatteletter, men det kommer mer om tre uker. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix.

Statsbudsjettet er en lissepasning til Erna Solberg: Nå kommer det skattelettelser i milliardklassen.

Finansmininster Sigbjørn Johnsen leverer fra seg et budsjettforslag som er gjerrigere enn mange hadde ventet.

Faktisk kan de blåblå øke utgiftene eller senke skattene med 54 milliarder kroner uten å bryte handlingsregelen.

Et slikt handlingsrom betyr at den nye regjeringen har råd til både hjertesaker og skatteletter.

Erna Solberg vil prioritere følgende:

  • Raskere bygging av vei og infrastruktur
  • Kraftig løft for skoler og utdanning
  • Redusere helsekøene raskere

I tillegg vil hun temmelig sikkert redusere formueskatten og arveavgiften mer enn den rødgrønne regjeringen foreslår.

Fasiten får vi om tre uker.

I statsbudsjettet er det forslag om å gi ektepar i skatteklasse 2 en milliard kroner i økt skatt. Det er en finger i øyet på Kristelig Folkeparti, fordi den rammer ektepar hvor en tjener godt, mens den andre arbeider deltid og er hjemme med barn.

Samtidig er det en finte for Høyre og Venstre, fordi det jo er fornuftig i forhold til den såkalte arbeidslinjen - og gjør det mer lønnsomt å være ute i jobb.

Tips: Skatteskjerpelsen for skatteklasse 2 forsvinner.

De foreslåtte lettelsene i formueskatt og arveavgift er for lite, for sent. 

Nedre grense for formueskatt økes bare fra 870.000 kroner til en million. Det holder ikke for den nye regjeringen.

Samtidig heves det avgiftsfrie beløpet ved arv fra 470.000 kroner til en million. Heller ikke det er nok for den nye regjeringen.

Tips: Den nye regjeringen vil heve fradraget for formueskatt enda mer og kanskje ta bort arveavgiften helt.

I tillegg foreslår den rødgrønne regjeringen kraftige skatteletter for næringslivet ved å senke skattesatsen for selskaper fra 28 til 27 prosent - en skattelette på 2,6 milliarder kroner.


Skatt på alminnelig inntekt kuttes kun for bedrifter. Her kan det komme en skattelette for lønnsmottakere også.

Ulempen er at forskjellige satser i skatt på alminnelig inntekt gjør det lønnsomt å tilpasse seg.

Derfor har den skattesatsen alltid vært lik for personer og selskaper, men det prinsippet er nå kastet på båten.

Den opplagte løsningen kan være å senke den samme skattesatsen for privatpersoner.

Det vil være en skattelette som treffer alle, og som monner - vi snakker om nærmere 10 milliarder kroner.

Tips: Det vil komme skattelettelser for lønnsinntekter også.

PS: Den avgående regjeringen foreslår å øke skattefradraget for LO-medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer til 4.100 kroner.

Det er 50 millioner nye skatteletter til de rødgrønne støttespillerne.

Tips: Regjeringen lar fagforeningsfradraget ligge fast på 3.850 kroner.

Med så stort handlingsrom som er i statsbudsjettet, blir det et hardkjør fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet mot Høyre og Erna Solberg.

Derfor var hun også raskt ute med en kommentar om at bruk av 135 milliarder oljekroner er temmelig mye. Det indikerer at hun vil holde igjen så godt hun kan.

Men de fleste økonomer er enige om at veksten i norsk økonomi avtar og at det kan være rom for å gi litt mer gass neste år.

Ulempen ved å gjøre det med offentlig forbruk er at det nesten er umulig å snu senere.

Derfor vil nok regjeringen prioritere skatteletter, og de kan ikke bare gå til de velstående, men også til vanlige lønnsmottakere.

Milliardær inn for landing


Norwegians Dreamliner har foreløpig blitt et lite mareritt for selskapet.

Jeg har stor respekt for Norwegian og sjefen Bjørn Kjos. Men bør en milliardær klage på sine egne ansattes lønninger?

Flyselskapet Norwegian har hatt store problemer med sine nye Dreamliner-fly.

Passasjerer som har opplevd lange forsinkelser har latt harmen gå ut over de ansatte, og lederen for Norsk Flytekniker Organisasjon uttalte til Finansavisen at «her har Norwegian tatt en kalkulert risiko».

Det fikk Kjos til å se rødt, og han kalte fagforeningslederen inn på teppet med trussel om å få sparken.

- Det som overrasker meg, er at folk uttaler seg om ting de ikke har filla peiling på, sa Kjos om kritikeren, som altså er flytekniker.

I dag går Norwegians kommunikasjonsdirektør til frontalangrep på pilotene, og offentliggjør en liste over de mest høytlønte i selskapet - en liste som viser at administrerende direktør Bjørn Kjos ligger nede på 32. plass, med snaut 1,5 millioner kroner i årslønn.


Først tok han flyteknikerne, nå står pilotene for tur for Norwegian-sjef Bjørn Kjos. Faksimile: Aftenposten.

Mange kan nok leve av en årslønn på 1,5 millioner kroner.

Men Bjørn Kjos har den fordelen at han i tillegg har Norwegian-aksjer for 1,8 milliarder kroner.

Skulle Kjos tjent like mye som pilot, måtte han arbeidet på selskapets topplønn i tusen - 1000 - år.

Men utspillet er neppe tilfeldig timet.

Norwegians lønnsoppgjør med pilotene startet i går, og pilotforeningens leder er oppgitt.

- Dette gir ikke en riktig oversikt over pilotenes lønn. Den viser blant annet diettgodgjørelse, som det er mye av i en pilots lønn. Men det er ikke en del av lønnen. Det gjennomsnittlige lønnsnivået for pilotene er langt lavere, sier Pilotforeningens leder Halvor Vatnar til Aftenposten.

Han mener at Kjos også bør kalle inn kommunikasjonsdirektøren på teppet, fordi hun «uttaler seg om ting hun ikke har filla peiling på».

Ledelsesekspert Elin Ørjasæther er kritisk til Norwegian-sjefen: - Kanskje han har vært leder så lenge at han har glemt vanlig folkeskikk, sier hun til Nettavisen NA24.

Å legge seg ut med både teknikerne og pilotene på to dager er tøft.

Men Bjørn Kjos blir en smågutt i forhold til Ryanairs Michael O'Leary.

- Jeg ønsket aldri å bli en pilot, slik som resten av horden av idioter i flybransjen.

- Vi sysselsetter noen late ******* som trenger et spark bak.

Her er Ryanair-sjefen i fri dressur: Micheal O'Learys mest minneverdige sitater

Ryanair har gjort det til nesten en sport å trakassere passasjerene med gebyrer for den minste feil.

Norwegian er også et lavprisselskap, men har norsk flagg og norske helter lakkert på flyet.

Å legge seg ut med nøkkelansatte samtidig som Norwegian sliter med sine nye fly, er i beste fall en farlig balansegang. 

Fingrene fra fatet, Folkestad!


Unio-leder Anders Folkestad vil styre hvordan folk bruker foreldrepensjonen sin. Foto: Unio.

Unio-leder Anders Folkestad forlanger at mor skal på jobb for at far skal få penger til pappaperm. Fingrene fra fatet, Folkestad!

Unio er landets nest største fagforening, med 320.000 medlemmer.

Derfor er det interessant når lederen ønsker å frata sine mannlige medlemmer en rettighet de selv har betalt for.

Her kan du høre hva han mener: - Mor må i jobb når pappa har perm

Hvis mor og far er enige om å bruke permisjonstid på et to måneders opphold i utlandet, så er det nei fra Unio-lederen:

- Far skal hjem for å passe barnet. Og da må mor ut i jobb, sier Folkestad til NRK.

Unio-lederens utspill er det siste i rekken av forståsegpåere som vil bestemme over familienes valg.

Et lignende forslag er Høyres idé om at mor kan overta fars permisjon - et forslag som heldigvis nå er begravet.

Det er like absurd som å si at menn som er sykmeldte eller uføretrygdede kan la kona overta trygden.

Poenget er nemlig at fedrene selv har betalt trygdeavgift og at pappapermen bør være en selvstendig rettighet for far.

  • En moderne foreldrepermisjon gir den fødende rett på permisjon i en viss tid etter fødselen.
  • Så bør foreldrene få hver sin permisjonsperiode, som de kan velge å bruke eller ikke bruke.

Det vanlige er at foreldrene har vært i jobb før de får barn.

Da har de betalt skatt og trygdeavgift.

Motstykket til trygdeavgiften er at man får rett på trygd hvis man blir syk, ufør, arbeidsledig - eller får et nyfødt barn.

Det er en rettighet du har personlig - ikke fordi du er partner med noen.

En fin bieffekt er at foreldrene stort sett bruker sine individuelle rettigheter når de får barn, og det gjør at både mor og far gir omsorg til barnet sitt.

Hvis foreldrene velger å ta permisjon samtidig, så bør det være deres eget valg.

Far har ikke pappaperm for å gi mor «fri», men for å være nær barnet sitt.

Enkelt og greit.

Pinlig kamp mot søndagsåpent


Siv Jensen og Erna Solberg vil slippe konkurransen løs i varehandelen. Heldigvis.

Motstanden mot å la butikker holde åpent på søndag er direkte pinlig. La kundene velge selv.

Den nye regjeringen vil fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker.

Det betyr at de butikkene som ønsker det, kan holde åpent.

Alle andre kan la være.

På den bakgrunn er det direkte pinlig å høre NHO og butikkjedene klage sin nød.

- De fleste i handelen ønsker ikke søndagsåpne butikker. Omsetningen vil bare bli spredt over flere timer, og det er ikke sikkert at forbrukeren ønsker dette,sier direktør Bjarne Næss i NHO Handel til Dagens Næringsliv.

Lignende klagerop kommer fra bokbransjen og mediene. Det de egentlig sier er at de vil ha staten vil å verne dem fra konkurranse. De beviser Adam Smiths gamle ord om at forretningsfolk, når de møtes, har en tendens til å konspirere mot samfunnsinteressene - for å skape monopoler.

  • Norge har hatt søndagsstengte butikker i all tid, men har likevel verdens dyreste matpriser.
  • Butikkjeder som Rimi, Rema og Kiwi har gjort eierne til milliardærer.

Erfaringene fra Danmark er slett ikke at matprisene har økt selv om landet fjernet forbudet mot søndagsåpent 1. oktober i fjor. Der har økt konkurranse tatt livet av over hundre butikker, mens nye lavprisbutikker har overtatt. Resultatet er flere åpne butikker - og stabile priser. Kundene har fått bestemme.

Det er en god regel at staten skal holde seg unna å styre der markedet fint gjør jobben selv.

Bokloven er et annet eksempel. Den blåblå regjeringen vil stanse forslaget om å forby prisnedsettelser på bøker bokhandlerne ikke får solgt.

Smak på setningen: Den avgående regjeringen ville altså forby med lov prisnedsettelser i en bransje med børsnoterte aktører og milliardomsetning.

Heller ikke her blir det noe tvang om å sette ned prisene. Det blir opp til butikkene selv.

Det siste eksempelet er papiravisene, som nå klager sin nød for at nøytral moms (som de selv har krevd) fører til at de får 8 prosent moms på papiraviser - i bytte for at moms på brukerbetaling på nettaviser senkes fra 25 til 8 prosent.

VG må ut med 80 millioner kroner mer i moms, Dagbladet 30 millioner.

Til gjengjeld får de lavere moms i fremtiden, hvis de lykkes med sin drøm om å ta betalt for sine nettaviser.

(Nettavisen er gratis, men annonsefinansiert. Vi får ikke fem øre i statsstøtte, og må fortsatt betale 25 prosent på alle våre inntekter. Når papiravisene sier at det ikke skal være moms på det skrevne ord, så mener de egentlig at de vil ha vern av sin forretningsmodell).

Uansett: Staten bør ikke styre hva slags medium leserne skal velge å betale for.

Nøytral moms er rettferdig fordi det lar lesermarkedet bestemme: Når leserne velger nett, skal de ikke straffes økonomisk.

Dagbladets redaktør John Arne Markussen sier i en kommentar at «papiravisene er på nedtur, og den tendensen er langt fremskreden».

Det har han rett i, men det kan ikke være statens oppgave å forlenge dødskampen for papiravisene.

Forslagene om å fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker og skrote forslaget om lovfestet fastpris på bøker har det til felles at mer makt går til forbrukeren.

Å innføre lik moms på betalte aviser på nett og papir lar også leserkonkurransen virke rettferdig.

Staten bør være på vakt mot monopoler og konspirasjoner mot konkurranse, men ellers holde seg unna.

Motstanden viser at konkurranse slett ikke er noe private selskaper ønsker seg, hvis de kan slippe.

Men å be om lover og regler for å slippe unna fri konkurranse om kundene, er litt ynkelig.

Sparker liv i det private Norge


Statsmininster Erna Solberg og finansminister (?) Siv Jensen vil sparke liv i Norge. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix.

Den politiske plattformen til statsminister Erna Solberg er å forandre for å bevare. - Vi skal få Norge til å virke, kan være slagordet til de blåblå.

Etter at Høyre og Fremskrittspartiet la frem sin regjeringsplattform i går kveld har etermediene vært fulle av de sedvanlige gråtekonene.

Et godt eksempel er Bondelaget, som advarer mot både rasering av distriktene og dyrere mat.

Felles for svartmalerne er at de knapt kan ha lest erklæringen.

Du kan lese den her: Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet

Ta for eksempel bøndene.

Norge har verdens dyreste mat, vi bruker nesten 20 milliarder i året på direkte og indirekte jordbruksstøtte, og likevel så nedbygges landbruket i raskt tempo.

Senterpartiet ga milliarder til bøndene gjennom dyrere mat: Valgflesk til bøndene

Bondelaget vil ha mer av det samme, mens Høyre og Fremskrittspartiet foreslår radikale nye grep:

  • Skatteletter for å styrke bondens økonomiske stilling.
  • Fjern konsesjonslov, boplikt og driveplikt.
  • Reduser landbruksbyråkratiet.
  • Mindre gevinstskatt ved salg av jordbrukseiendommer.

Dette er en oppskrift for å løsne båndene for bøndene og gi dem mulighet til å skape sunne økonomiske bedrifter med mindre statsstøtte.

Samtidig skiller man distriktspolitikken fra matproduksjonen. Det er fornuftig. Regjeringen vil arbeide for høyest mulig selvforsyning av mat, men bruke andre virkemidler enn statsstøtte til et ineffektiv jordbruk for å sikre bosetting i distriktene.

En nøytral lesning av plattformen tilsier at den er et produkt av kompromisser, men med en tydelig kursendring.

- Målet vårt er ikke å sitte i regjering, men å sitte i regjering for å utrette noe, sa Erna Solberg i NRKs Politisk kvarter i formiddag.

Både Venstre og Kristelig Folkeparti er rimelig fornøyde med plattformen.

Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide sier begge at de tror regjeringen sitter ut fireårsperioden.

Det indikerer at Erna Solberg kan få igjennom store fornyelser i sine fire år.

Hvordan vil politikken påvirke folk flest?

  • Arbeidslinjen gjør det mer lønnsomt å arbeide så mye man kan. 
  • Vi får lavere skatter - både for eiere og for lønnsmottakere.
  • Den blåblå regjeringen setter tiltak inn på rus, psykiatri og de som har falt igjennom sikkerhetsnettet.
  • Innvandringspolitikken skal være streng, men rettferdig - og asylsøkere med avslag skal ut så raskt som mulig.
  • Både innen skole og helse skal private tilbydere øke og forbedre tilbudet.
  • Vi får et løft innen vei og samferdsel, og økt fart gjennom et stort offentlig veiselskap etter modell fra Avinor.
  • Nivået i skolen skal opp ved å sette 10.000 grunnskolelærere på skolebenken i matte de neste fem årene.

Hovedinntrykket er at Erna Solbergs regjering vil sparke liv i det private Norge, og gjøre oss mindre oljeavhengige og mindre avhengige av offentlig støtte.

Samtidig vil de fjerne unødvendige lover og regler og redusere byråkratiet. Det er oftere lettere sagt enn gjort, så vi får se om de lykkes.

Kritikken fra enkelte om at det er lite miljøpolitikk i erklæringen er derimot åpenbar retorikk. 

Kapittel 13 heter nettopp «Miljø og klima», og den politikken som trekkes opp på sidene 60 til 64 står ikke tilbake for noe den rødgrønne regjeringen har oppnådd de siste åtte årene.

Du kan lese selv: Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket (side 60).

Testen er om statsminister Erna Solberg får politikken igjennom i Stortinget.

Det avhenger også av at Arbeiderpartiet er konstruktive i opposisjon.

I så måte er det lite løfterikt at Arbeiderpartiets generalsekretær Raymond Johansen allerede varsler at partiet vil sette bom for en helt nødvendig kommunereform.

Velgerne ville ha en ny kurs, og det har de fått i regjeringsplattformen.

Flertall mot LO neste fire år



Venstre-leder Trine Skei Grande sikrer Siv Jensen og Erna Solberg ryggdekning for å gå hardt ut mot LO. Foto: NTB scanpix.

 

LO går fire tøffe år i møte. Nå er det flertall på Stortinget for å stramme inn på sykelønn og åpne for flere vikarer og lengre arbeidstid.

På et punkt er Venstre mer kompromissløs enn de blåblå, og det gjelder forholdet til LO.

Venstre-leder Trine Skei Grande er skeptisk til aliansen mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen, og hennes parti vil være en pådriver for å få flere ut fra trygd og inn i arbeid.

Nå viser nye tall at bare en av tre som mister jobben er villig til å flytte til et annet fylke for å få jobb.

Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen stiller harde krav til den nye regjeringen. Foto: Virke.


NAV og uføretrygd frister mer enn å flytte: - Skremmende, ifølge direktør Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke, som står bak undersøkelsen.

Høyre-leder Erna Solberg står for den såkalte «arbeidslinjen» og at det alltid skal være mer lønnsomt å arbeide fremfor å gå på trygd.

Samtidig er det sterke krav fra arbeidsgiverne for å åpne for et mer fleksibelt arbeidsliv.

Det betyr:

  • Flere midlertidige ansatte.
  • Myk opp arbeidsmiljøloven.
  • Krev flytting heller enn trygd.

Vibeke Hammer Madsen har klare forventninger til den nye regjeringen.

- Vi regner med at de ikke bare øker minstefradraget for å støtte arbeidslinja, men også moderniserer arbeidsmiljøloven og trygde- og pensjonssystemet. Regjeringen må også se på løsninger vi vet virker for å få ned sykefraværet når vi skal forhandle om en ny IA-avtale, sier Madsen. 

Her kan du lese hva Virke mener: En avtale som forplikter

Norge har relativt lav arbeidsledighet, men skyhøyt sykefravær - særlig blant kvinner.

Illustrasjonen fra NAV viser at kvinner er 1,75 ganger mer syke enn menn.

Pussig nok synker det legemeldte sykefraværet, mens folk sykmelder seg stadig mer (egenmelding): - Det totale sykefraværet holdt seg imidlertid stabilt som følge av en økning i det egenmeldte sykefraværet på 11,3 prosent, heter det i et notat fra NAV.

Legene sier altså at vi blir friskere, mens vi sykemelder oss selv stadig mer.

Les notatet her: Utvikling i sykefraværet

Helseplagene varierer også sterkt geografisk, hvis vi skal tro statistikken.

Folk i Troms og Finnmark er mye mer syke enn folk i Oslo. 

Samme diagnose gir forskjellig lengde på sykemeldingene, avhengig av hvor du bor.

Lignende funn er det for uføretrygd.

Hva er poenget?

Alle som vil se det sanne bildet, skjønner at andre forhold enn den reelle sykdommen påvirker sykefravær og uføregrad.

Også holdninger i nærmiljøet og økonomiske incitamenter betyr noe.

Det har også NAV innsett.

Nå vil NAV innføre en nasjonal sjekk som sørger for at alle får lik behandling - slik at ikke slepphendte leger et sted gir flere uføretrygdede enn andre steder.

Det er bra, men den nye regjeringen kan gå lenger.

Lekkasjene fra regjeringsforhandlingene mellom Høyre og Fremskrittspartiet tyder på at Frps arbeidslivspolitiske talsmann, Robert Eriksson, kan bli ny arbeidsminister.

Og det står ingenting i firepartierklæringen som hindrer statsmininster Erna Solberg i å gjøre kraftige grep.

Den første store saken som står for døren er den såkalte IA-avtalen (avtalen om inkluderende arbeidsliv) mellom staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

Avtalen har fungert dårlig, blant annet fordi arbeidstakerne ikke har noen plikter å snakke om. 

Når IA-bedriftene har høyere sykefravær enn bedrifter flest, er noe fullstendig feil.

Den gamle IA-avtalen går ut ved nyttår, og det må være et krav i en ny avtale at også den ansatte får plikter.

Velgerne har gitt Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet flertall for å åpne for flere midlertidige ansatte og mindre stivbeinte regler for arbeidstid.

Det skjer neppe uten konflikter med LO, men den kampen vil nok Erna Solberg og Siv Jensen ta - med støtte fra Trine Skei Grande.

Norske milliarder til syriske flyktninger


Regjeringen til Jens Stoltenberg åpner for 1.000 nye kvoteflyktninger fra Syria. Vel og bra, men det som monner er milliardhjelp til nabolandene.

Flyktningestrømmen fra Syria kan ikke løses ved å åpne norske grenser. Men Norge bør bevilge milliardbeløp for å hjelpe nabolandene.

En av de siste gjerningene til den rødgrønne regjeringen er å åpne for 1.000 nye kvoteflyktninger fra Syria.

Det er vel og bra, men bare en ubetydelig dråpe i havet.

Tall fra Flyktningehjelpen indikerer at 2,1 millioner mennesker til nå har flyktet fra krigshandlingene i landet.

Statsmininster Jens Stoltenberg vil altså åpne for at vi tar imot mindre enn en halv promille av flyktningene.

Den norske åpningen er ikke mer enn antallet som flykter fra Syria på et par timer.

Derfor blir det nokså meningsløst med en høyrøstet moraldebatt om hvor forsvinnende få kvoteflyktninger Norge vil ta imot.

Ingen av partiene på Stortinget foreslår noe som virkelig monner - naturlig nok.

Som i alle andre tilsvarende katastrofer er det nabolandene som må bære byrden:

  • Libanon har tatt imot 763.000 flyktninger.
  • Jordan har åpnet grensene for 525.000.
  • Og Tyrkia har mottatt 494.000 syriske flyktninger.

Hvis norske politikere ønsker en moraldebatt om vårt bidrag, så bør den handle om hvor mye penger vi er villig til å bevilge - og øremerke - til nabolandene.

Målet må være å gi flyktninger vern fra krig og overgrep, slik at de kan returnere til hjemlandet så raskt som mulig. 

Det er fullt mulig å hjelpe flyktningene der de er: - Over 320.000 syriske flyktninger i Libanon, Jordan og Irak har til nå mottatt hjelp fra Flyktningehjelpen, blir det opplyst på organisasjonens hjemmeside.

Her kan du lese mer: Fakta om syriske flyktninger

Norge har forpliktet seg til å gi flyktninger asyl, men det er naturlig at det kommer få syrere til den norske grensen.

Dublin-konvensjonen sier at flyktningenes søknader behandles i det EØS-landet de først kommer til.

Derfor er det kvoteflyktninger gjennom FN-systemet som er den eneste reelle veien til asyl i Norge.

Og den køen blir stadig større - ikke bare fra Syria, men en lang rekke andre land - blant dem Somalia og Sudan.

Totalt er det snakk om rundt 45 millioner flyktninger i verden.

Her kan du se en oversikt: Verdens flyktninger og internt fordrevne

Norge har store problemer med å integrere flyktninger, og vi har fulle asylmottak fordi kommunene ikke ønsker/har kapasitet til å ta imot flere.

Men vi er også et av verdens rikeste land, og snart 5.000 milliarder kroner i Oljefondet.

Norge har ressurser til å bidra atskillig mer enn vi gjør i dag for å hjelpe Syrias fattige naboland til å verne millioner av mennesker fra den syriske borgerkrigen.

Å hjelpe nabolandene til å takle flyktningestrømmen er også viktig fordi land som Jordan og Libanon allerede har mange palestinske flyktninger. De er fattige land, og med Libanons urolige historie er det viktig å unngå at landet blir tungt involvert i Syrias borgerkrig.

Hvor mye Norge skal bidra med, er et moralsk spørsmål.

Om vi skal ha 1.000 eller 2.000 øremerkede kvoteflyktninger fra Syria er derimot i beste fall et dobbeltmoralsk spørsmål.

Velger fire år på VIP-tribunen


SYMBOLIKK: Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide ut til venstre, mens Erna Solberg og Siv Jensen står igjen på podiet. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.

Venstre og Kristelig Folkeparti kunne sittet i regjering, men velger fire år på VIP-tribunen. Det er trygt, men feigt.

Etter 12 dager med sonderingen fikk vi fasiten. Erna Solberg skal regjere med Fremskrittspartiet, basert på en samarbeidsavtale med de to sentrumspartiene.

- De 5,6 prosentene som stemte KrF har fått betydelig valuta, sa Knut Arild Hareide da den historiske avtalen ble presentert i går kveld.

- Denne regjeringen vil neppe vare frem til neste stortingsvalg. Den vil være i fare hver gang den går til Stortinget, konkluderer Dagsavisen-redaktør Arne Strand i dagens avis.

Kanskje det.

Men det kan også gå som i Oslo eller under Kåre Willochs regjeringsperiode, nemlig at sentrumspartiene velger å komme inn på banen etterhvert.

Sett med borgerlige øyne er det nemlig noen oppmuntrende trekk ved avtalen:

  • Inntil videre har statsminister Erna Solberg et solid flertall i Stortinget.
  • Sonderingene endte med brudd, men i full fordragelighet.
  • Og Venstre og KrF har fått store gjennomslag for sin politikk.

Likevel skygger ikke utfallet for det klare bildet, og det er at hverken Høyre, Venstre eller KrF har fått det som partiene egentlig ønsket.

Skal vi kåre en seierherre, så må det være Siv Jensen. Etter 40 års ørkenvandring har hun loset partiet inn i regjering.

Venstre og Kristelig Folkeparti kan trøste seg med gjennomslag i samarbeidsavtalen.

Men det gir likevel betydelig mindre makt å sitte på Stortinget - i forhold til å sitte i en flertallsregjering.

Dette er forskjellen på Arbeiderpartiet og alle de andre partiene på Stortinget.

Arbeiderpartiet sier aldri nei til makt.

Blir det nødvendig, så bygger de broer til historiske erkefiender som SV og Senterpartiet.

Politikk er kamp om makt, og makt er evnen til å få det som man vil.

Det er dette som er realpolitikk, slik Wikipedia definerer det: «Realpolitikk er politikk som i motsetning til idépolitikk søker å nå sine overordnede mål gjennom kompromisser basert på praktiske betraktninger og overveielser av makt i motsetning til idealer, moral og prinsipper.»

Den tyske rikskansleren Otto von Bismarck definerte politikk som «det muliges kunst».

Derfor blir det noe fattigslig over Kristelig folkeparti og Venstre, som gleder seg over byttehandelen de har gjort.

Det er mer behagelig å sitte på tribunen enn å være på banen, men det er forskjell på å være deltaker og tilskuer.

KrF-leder Knut Arild Hareide hadde størst indre problemer med å gå i regjering med Fremskrittspartiet.

Og da kom Venstre-leder Trine Skei Grande i en kattepine. Hun kunne valgt å lose partiet inn i en borgerlig flertallsregjering, men dermed kuttet de historiske båndene til KrF og sentrum. 

Med hardt mot hardt valgte hun det trygge - nemlig fire år på VIP-tribunen.

Som kjent er det stedet hvor fotballklubbene gir sine sponsorer servering og pleie på trygg avstand fra der det skjer.

Hvordan utfallet blir for Erna Solbergs regjering, vet ingen.

Men det blir garantert mer spennende å sitte i regjering, på Stortinget og på pressebenken i de neste fire årene.

Venstre og Kristelig Folkeparti får innflytelse i store symbolsaker, men den daglige maktutøvelsen som drives i regjeringskontorene blir de tilskuere til.

Erna Solberg har bundet Siv Jensen til masten, men også gitt henne en hånd på roret. Og i løpet av de neste fire årene kommer det garantert skjær i sjøen.

Da kan det like godt bli en mindretallsregjering med Jens Stoltenberg, som en flertallsregjering med det borgerlige firkløveret, som går til valg i 2017.