hits

september 2014

Spar oss for en ny politiker

 
Ingen tror på at Nobels fredspris er uavhengig, hvis tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik overtar etter tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. (Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix).

 

Nobelkomitéen er et kjøttbein for ekspolitikere, og det koster Norge dyrt.

Høyre vil fjerne tidligere statsmininster Thorbjørn Jagland som leder for Den Norske Nobelkomite.

Det er bra. 

Delvis har Jagland egeninteresser som leder for Europarådet, men det viktigste er at det ødelegger for komitéens frie rolle å fylle den med tidligere politikere.

Derfor er det nesten ikke til å tro at krefter i Kristelig Folkeparti vil ha tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik inn som erstatter.

Les saken: Bondevik lanseres som leder i Nobelkomiteen.

Hvis det skjer, så setter Stortinget hensynet til tidligere politikere høyere enn hensynet til fredsprisen og landet.

Oppfordringen er enkel og grei: Spar oss for en ny politiker!

Les tidligere blogg: Politikere ut av Nobelkomitéen

Personlig har jeg ikke noe imot hverken Kjell Magne Bondevik eller Thorbjørn Jagland.

Men Nobels fredspris må være helt uavhengig av norske politikere og norske interesser.

Ingen kan ha tillit til at fredsprisen er uavhengig så lenge hele komitéen fylles av tidligere politikere, og ledervervet går på omgang blant tidligere statsministre.

Det er helt forståelig at Kina oppfatter tildelinger til Dalai Lama og Liu Xiabo som en direkte kritikk fra norske styresmakter.

Ved å utvevne Kjell Magne Bondevik eller en annen eks-politiker som ny leder, styrkes denne oppfattelsen.

Alle i komitéen har en politisk bakgrunn på høyt nivå:

Det er umulig å oppfatte en slik politisk sammensatt komite som uavhengig av norske myndigheter.

Nobels fredspris fortjener en komité uten politikere, og det er fornuftig å begynne på toppen.

Ut med Jagland, inn med alt annet enn en ny eks-statsminister.

#Nobel #Fredspris #Jagland #Bondevik #Xiabo #Lama #Stavrum #Nettpåsak

Derfor blir boligene dyrere

 
Kommunalminister Jan Tore Sanner har ansvaret for boligpolitikken. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

 

Gåte for politikerne: Hva skjer med boligprisene når vi får stadig flere innbyggere - og ikke like mange nye boliger?

Politikere fra alle partier gremmes over høye boligpriser.

I det siste har de kranglet om såkalte spekulanter som leier ut boliger.

Det er en total avsparing. Den åpenbare løsningen er enkel - nemlig å bygge tilstrekkelig med boliger.

Tenk på følgende:

Hvert år blir det rundt 60.000 flere innbyggere: Folkemengden

Samtidig bygger vi færre boliger: Igangsatt nybygging

Hvis du lurer på hva som da vil skje, så er svaret å finne i grafikken under.



Som om ikke dette er nok, kan du legge inn effekten av lav lånerente, økt kjøpekraft og lav arbeidsledighet.

Hvis ikke noe av dette endrer seg, er det bare et svar for å få billigere boliger: Vi må bygge flere sentrale boliger!

Hva mener partiene?

«Arbeiderpartiet mener det er en sentral politisk oppgave å legge til rette for at det bygges nok boliger».

«Høyre mener det er viktig å legge til rette for at folk har et sted å bo, at det bygges nok boliger og at folk flest har råd til å bo i boligene».

Fremskrittspartiet: «Et velfungerende boligmarked må innebære tilstrekkelige boliger til at folk flest kan sikre seg en god bolig til passende pris».

Som sitatene viser er stort sett alle partier enige om at det må bygges flere boliger.

Men så skal det avveies mot vern av jordbruk, og da stanser planene opp.

Så kommer politikerne med politiske føringer om tekniske standarder som fordyrer boligene.

Eller man planlegger nye boliger usentralt og uten kollektivløsninger som gjør dem attraktive.

Hvis man virkelig ønsker mindre press i boligmarkedet, er det viktigste målet hvor mange boliger som bygges.

Der har det vært elendig utvikling helt siden 2007, så verken den nåværende eller den tidligere regjeringen har mye å skryte av.

Siste år er det igangsatt bygging av 29.456 nye boliger her i landet.

Det er 1,9 prosent færre enn året før.

I mellomtiden har altså folkemengden økt med 60.000 innbyggere.

Dropp meningsløs krangel om utleiespekulanter, det er en ren avsporing.

Flere boliger er det som skal til.



#Bolig #Boligbygging #Boligpris #Stavrum #Nettpåsak

Kutt ut høstferien!

 
Lærersønn og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør avskaffe skolens høstferie. (Foto: Kunnskapsdepartementet/Flickr).

 

Lærerne og elevene har knapt vært på skolen før de skal ha en ukes høstferie. Nå er det på tide å droppe «potetferien».

19 skoledager etter at lærerne avsluttet streiken sin, går skolen ut i høstferie.

Elever som har hatt ni ukers sommerferie, har knapt fått utlevert skolebøkene før de skal ta fri.

Skolens høstferie er en overlevning fra «potetferien» som ble innført under Andre verdenskrig for at skolebarn skulle hjelpe bønder å høste poteter.

Les bakgrunnen: Behov for flere hender

«Det ble oppfordret eller pålagt å gi elevene fri fra skolen for å arbeide med for eksempel såing og innhøst av grønnsaker. Det er i denne perioden begrepet potetferie oppsto», heter det i et historieverk for videregående skole.

Nå gjør polakker og maskiner den jobben, så grunnlaget for ferien er borte.

- Høstferien i dagens form har utspilt sin rolle, sa Kristiansand-ordfører Per Sigurd Sørensen - i 2010.

Les også tidligere blogg: Verdens lengste skoleferie

At høstferien fortsatt eksisterer, er et eksempel på at skolen lever sitt eget liv, tildels frikoblet fra resten av samfunnet.

  • Tror politikerne at foreldre som akkurat har hatt sommerferie med letthet kan ta en ukes høstferie nå?
  • Og hvis ikke - hva tenker de da at barna skal sysselsettes med i ferieuken de færreste har bedt om?

For samfunnet utenfor skolen ville det vært bedre om de fem fridagene kunne brukes disponeres fritt av elevene, og ikke tvinges til en periode hvor ferie ikke trengs eller passer.



Å drive norsk skole koster mange titalls milliarder kroner i året.

Hver femte krone i norske kommuner går til skolen, og en friuke betyr rundt regnet en milliard kroner ut av vinduet.

Selv om lærerne har fri, så er potetferien dyr for kommunene.

De stenger skolene, men må øke tilbudet for Aktivitetsskolen (skolefritidsordningen) for å ta vare på elevene mens lærerne har høstferie.

Hva er alternativet?

Et hardhendt alternativ er å droppe hele høstferien og få plass til 30 ny undervisningstimer i matte, norsk eller engelsk.

Et noe mykere alternativ er å fjerne potetferien, og gi elevene fem fleksible fridager.

Et tredje alternativ er å flytte høstferien en måned lenger ut i sesongen.

Men dagen høstferie bør fjernes.

PS: I år får elevene fri i 16 dager til jul og nyttår. Så er de en drøy måned på skole, før en ukes vinterferie 16. februar. Og når de er tilbake, er det en måned til ti dagers påskeferie. 

#Høstferie #Potetferien #Skolen #Grunnskolen #Videregående #Kunnskapsdepartementet #Stavrum #Nettpåsak

Pedosjekk av alle fra Thailand

 
Er alle menn ombord i dette flyet på vei til Phuket potensielle seksuelle overgripere? (Foto: Andy Mitchell, Flickr) 

 

At Kripos plukker ut helt tilfeldige personer for et avhør om pedofili, er både krenkende og skremmende.

Tre ganger har Kripos stått ved passkontrollen på Gardermoen og plukket ut helt tilfeldige flypassasjerer.

- Sett i lys av hvordan passasjerene ble plukket ut i passkontrollen og de som antydes ut ifra spørsmålene som ble stilt, er det ikke tvil om at de har vært utsatt for en rimelig inngripende og krenkende handling, sier senioradvokat Ingvild Næss til NRK.

Men politiet står på sitt: - De ble spurt om de hadde tatt bilder, og hva slags bilder de hadde tatt, sier lederen for Seksjon for seksuallovbrudd i Kripos, Lena Reif.

Kripos plukket på forhånd ut et knippe personer - kun menn:

  • Noen er straffedømte fra før.
  • Andre har vært ofte i Thailand.
  • Og noen ble plukket ut tilfeldig.

Tenk deg følelsen: Du er en helt uskyldig ferierende på vei hjem, og så blir du plukket ut til et avhør om pedofili og sexovergrep.

Ville du sagt nei til å bli forhørt, selv om det er «frivillig»?

Det er ingen tvil om at seksuelle overgrep mot barn er forferdelig, og samtidig vanskelig å etterforske.

Men det rettferdiggjør ikke skudd i blinde og forulemping av mennesker man ikke har noen skjellig grunn til å mistenke.


Dette er en side av Thailands turisme. (Foto: Szymon Kuchanski, Flickr).

Ifølge statistikken er Thailand et av verdens mest besøkte turistland, med over 22 millioner turister årlig.

Rundt regnet 11 millioner av hannkjønn, og ganske mange millioner menn.


Dette er en annen side av Thailands turisme. (Foto: Uwe Schwarzbach, Flickr).

Thailand ble for øvrig utnevnt til verdens beste turistland av Grand Travel Award 2012.

Kripos bør tenke seg om før politiet neste gang stiller seg opp ved passkontrollen for å avhøre menn de ikke har noen mistanke mot om potensielle overgrep mot barn.

Hensikten helliger ikke middelet, og denne gang gikk Kripos for langt.

#Thailand #Turisme #Overgrep #Pedofili #Kripos #Stavrum #Nettpåsak

«Griske» Giske fortjener ros

 
Tidligere næringsminister Trond Giske gjorde oss alle 1,2 milliarder kroner rikere ved å si nei til John Fredriksen. Foto: Birgitte Iversen, NTB scanpix.

 

Tidligere næringsminister Trond Giske fortjener ros for å holde hodet kaldt da han ikke solgte Cermaq til John Fredriksen.

I fjor vår drev kyprosbaserte John Fredriksen en intens kampanje for å få kjøpe oppdrettsgiganten Cermaq.

Men Giske lot seg ikke presse, og status nå er at staten tjente stort på ikke å selge Cermaq på billigsalg.

Les saken: Giske tjente 1,2 milliarder på å slå hånden av Fredriksen

Statens milliardsalg av Cermaq og usikkerheten rundt milliardinvesteringen i Aker Kværner viser hvor viktig det er at staten holder tunga rett i munnen, og har klare målsetninger der man har eierinteresser.

Siden Giske oppfattet Cermaq som en vanlig investering, gjaldt det å få godt betalt. 

Han takket nei til Marine Harverst, solgte ut Ewos, og får nå atskillig bedre betalt fra japanske Mitsubishi.

Har du solgt,har du også mistet kontrollen over hvem som eier selskapet i neste omgang.

Å kalle Giske for «industridøder», slik Dagens Næringsliv gjør i dag, er pussig.

Les kommentaren: Industridødaren Giske

Nå blir Cermaq etter alt å dømme eid av en langsiktig japansk industrigigant.

At det skulle være bedre å være eid av en kyprosbasert eksilnordmann og skatteflyktning med stråselskaper på Bermuda, er vanskelig å forstå. 

Tvert imot fortjener Trond Giske ros for å ha vært grisk på våre vegne.

Lærdommen er enkel: Ønsker staten å sikre norsk kontroll over selskaper, så må staten eie aksjene direkte. Og da må fokuset være kontroll.

I 2017 går eieravtalen ut mellom staten og Kjell Inge Røkke, og sistnevnte har allerede begynte å rasle med lenkene for å selge Aker Kværner ut av landet.

Les bloggen. Pay back-time for Røkke

Samme Røkke fikk velvilje hos norske politikere for å redde sjømatindustrien i Nord-Norge, men tilbake står en rekke nedlagte anlegg.

Les også: Røkke er reven i hønsegården

Moralen er enkel:

  • Staten må være helt bevisst hvorfor den går inn i et selskap.
  • Og det er dumt å kaste seg på det første og beste tilbudet fordi det er «norsk». 

Derfor fortjener Trond Giske ros for å ha gjort oss alle 1,2 milliarder rikere.

#Giske #Cermaq #Fredriksen #Storeulv #Røkke #MarineHarvest #Aker #Kværner #Stavrum #Nettpåsak

 

 

Game over for super-investorer


Landets mest suksessfulle duo skiller lag. Tor Olav Trøim trekker seg fra Seadrill og Marine Harvest. Foto: NTB scanpix.

Landets mest suksessfulle investorduo er historie. Nå må «Storeulv» klare seg alene.

Partnerskapet mellom John Fredriksen og Tor Olav Trøim er over etter nær 20 år.

I denne perioden har de skapt verdier for nesten 100 milliarder kroner.

Men da Tor Olav Trøim fredag forlot Seadrill, falt kursen som en stein.

Og i dag trekker Trøim seg også fra styret i Marine Harvest.

Nå er John Fredriksen alene - og da blir børsen urolig (se Seadrill-kursen under):


(Kilde: Oslo børs informasjon)

Ved børsstart i dag faller både Seadrill og Marine Harvest på børsen.

Det er et tegn på uro og at markedet verdsetter å ha Tor Olav Trøim på broen.

Før John Fredriksen traff Tor Olav Trøim var mønsteret at venner og forretningspartnere kom og gikk.

«Fredde», som han ble kalt, elsket risiko og gamblet høyt på tank, valuta og gull.

Flere ganger var han milliardær, og flere ganger faretruende blakk.

Men samarbeidet med Tor Olav Trøim forandret alt dette. Trøim kom med bakgrunn fra finans. Han lærte John Fredriksen verdien av ikke å ha alle eggene i en kurv - og hvor lønnsomt det er å investere med kapital fra aksjemarkedet i ryggen.

Åpenhet overfor aksjemarkedet, evnen til å snu seg raskt og forutsigbar utbyttepolitikk er noen av stikkorden som gjorde «Storeulv» og «Lilleulv» til favoritter på Wall Street, og som skapte milliardsuksesser som Marine Harvest og Seadrill.

Det siste året har forholdet mellom Tor Olav Trøim og John Fredriksen vært under press.

Trøim har ønsket å få ut milliardverdiene han har vært lovet, men det har tatt lang tid.

For noen uker siden så det ut til å løse seg med en fornuftig skillsmisse og en viss kontakt fremover.

Med helgens hendelser har Tor Olav Trøim og John Fredriksen skilt endelig lag.

Men i motsetning til forgjengerne har Tor Olav Trøim fått med seg vesentlige verdier ut av Fredriksen-systemet.

Det har han fortjent.

Det er ingen vil om at Trøim har vært det viktigste brikken i John Fredriksens fantastiske suksess de siste 18 årene.

#Frontline #Seadrill #MarineHarvest #Fredriksen #Trøim #Storeulv #Stavrum #Nettpåsak

Siv Jensen får kjeft uansett


Finansminister Siv Jensen kan følge handlingsregelen og la over 200 milliarder oljekroner regne over Norge. (Montasje: Finansdepartementet/Norges Bank).

Før valget ble Frp-lederen kritisert for å bryte handlingsregelen. Nå får hun kritikk for å følge den.

Husker du før valget, da Siv Jensen ble kjørt hardt av politiske konkurrenter og media om bruken av oljemilliarder?

I debatt etter debatt ble Jensen utfordret på om hun ville følge den såkalte handlingsregelen.

Jensen prøvde å formidle at regelen var foreldet, men ble hundset av journalister og politiske konkurrenter.

I dag er det ikke så nøye lenger.

Nå vil både ledende økonomer og konkurrende politikere forandre den hellige handlingsregelen - nærmest uten debatt.

Hvor er de kritiske journalistene?

Jo, de fortsetter å hakke på finansminister Siv Jensen - utrolig nok.

Fakta er enkle:

  • Handlingsregelen sier at vi ikke skal bruke mer enn normalavkastningen på Oljefondet, anslått til 4 % i året.
  • Med 5.568 milliarder på fondet, innebærer det at Siv Jensen kan bruke 227 milliarder kroner til neste år.

 Men nå er det ikke så nøye å følge regelen lenger.


(Kilde: Norges Bank).

Ifølge Dagens Næringsliv (på lederplass), er det ikke lenger «forsvarlig å bruke så mye som fire prosent».

I samme avis sier Venstre-leder Trine Skei Grande at man kanskje skal «melde finansminister Siv Jensen på "Luksusfellen"».

Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen er redd for «å skape en stemning for uhemmet pengebruk».

Fellesnevneren er at alle disse egentlig vil følge noe annet enn handlingsregelen de før holdt så hellig.

Dagens Næringsliv vil riktignok beholde regelen om 4 %, men ikke følge den.

Når skal media begynne å være kritiske til politikere og økonomer som sier noe, og mener noe annet?

Kurven under viser avkastningen i Oljefondet. I samme periode har prisveksten vært lavere enn antatt. Derfor stiger fondet for hver dag som går.

Du kan følge utviklingen fra minutt til minutt her: Oljefondets markedsverdi.


(Kilde: Norges Bank Investment Management)

Forslaget om å melde Siv Jensen på «Luksusfellen» er meningsløst.

Men det er på høy tid å skrote handlingsregelen, som har blitt en regel ingen følger.

Problemet er at regelen favner over for mye, og ulike hensyn står i motsetning til hverandre.

I dag kan vi bruke 50 milliarder mer enn foreslått i statsbudsjettet uten å bryte regelen.

At det kan være uansvarlig å pøse inn så mye penger, er noe annet - men det treffer ikke regelen.

Derfor må vi ha en ny regel - akkurat som Siv Jensen sa før valget, og som de andre nå er enige i - selv om de bruker andre ord.

Mitt forslag er følgende:

Over tid må vi ikke «spise» av fondet.

Men vi kan ikke la oljepengebruken svinge i takt med børsene.

Derfor bør det opprettes et utjevningsfond, og det bør være derfra politikerne henter penger til statsbudsjettet.

#Jensen #Frp #Fremskrittspartiet #Oljefondet #Pensjonsfond #Norgesbank #Statsbudsjettet #Stavrum #Nettpåsak

Rotterace om lånekundene

 

DNB-sjef Rune Bjerke kan smile fornøyd over utlånsmarginen. (Montasje: Nettavisen/DNB/Finanstilsynet)

 

Nå starter priskampen om boliglånskundene. Det blir et rotterace.

Når SkagerakDirektebank senker boliglånsrenten til 3,2 prosent, er det et signal om at kampen om boliglånskundene har startet.

Les saken: Bank kliner til med lånerente 1 prosent lavere enn storbankene

De siste årene har bankene tatt ut solid profitt på lånekundene for å spare egenkapital.

Det går så lenge alle er enige, men når det kommer konkurranse inn i markedet vil prisene synke.

  • Styringsrenten til Norges Bank er 1,5 prosent.
  • Nibor (som er bankenes innlånsrente) er på rundt 1,7 prosent.
  • Mens utlånsrenten ligger på det doble.

I dag holder Norges Bank rentemøte. 

Det mest sannsynlige utfallet er at styringsrenten holdes stabilt, mens banken - igjen - forlenger perioden den tror på lave renter.

Den stiplede linjen viser at Norges Bank, før dagens møte, tror at renten skal ligge lavt i flere år fremover.

Gradene av blått, viser hvor sikker Norges Bank er på utviklingen.

Dette er bakgrunnen for at banken har tjent grovt på lånekundene de siste årene.

Bankene har lånt penger billig og lagt på en solid margin - samtidig som tapene har vært lave.

«Lønnsomheten i norske banker har vært god i flere år, blant annet som følge av lave utlånstap», skriver Finanstilsynet.



Utlånsmarginenen har vært skyhøy over lengre tid, og bankene har tjent titalls milliarder kroner.

Men den groveste profitten ligger i forbrukslån. Finanstilsynets tall viser at nordmenn har lånt 67,7 milliarder kroner til forbrukslån, og at nettorenten er utrolige 11,9 prosent - selv om tapene også her er lave.

Alt dette betyr at det er liten reell konkurranse, og at både boliglån og forbrukslån er påfallende høyt priset.



Tallene underbygger at bankene og andre tjener grovt på utlån til privatkunder.

Forbrukerdirektør Randi Flesland sier det slik: «Vi ser at bankene kan tillate seg å betale altfor lite for pengene folk setter inn i banken, samtidig som de tar en altfor høy regning for pengene de låner ut. Dette kan de gjøre fordi vi som kunder er altfor lojale, sier hun til NTB.

Rådet hennes er å bytte bank, og det er veldig enkelt.

Den statlige Finansportalen viser hva du må betale i ulike banker. 

Ifølge denne statistikken, betaler enkelte kunder opp mot fem prosent rente for et standard boliglån, mens de billigste nærmer seg tre prosent.

For et lån på to millioner, betyr det rundt 1.000 kroner ut av vinduet hver eneste måned.

Hvorfor ikke kaste pengene ut av vinduet?

#NorgesBank #DNB #Rente #Finanstilsynet #Finansportalen #NIBOR #Utlånsrente #Utlån #Lån #Stavrum #Nettpåsak

 

Lett å vaske bort svarte penger


Husker du valgløftene, Eriksson? Innfør skattefradrag for kjøp av tjenester i hjemmet. (Foto: Arbeidsdepartementet, Flickr).

Arbeidsminister Robert Eriksson bør gjøre det skattefritt å kjøpe husvask, barnepass og enkle håndtverkstjenester i hjemmet.

Et av valgløftene til Fremskrittspartiet er å innføre skattefradrag for kjøp av tjenester i hjemmet.

I stedet for å betale vaskehjelpen svart, skal man trekke fra kostnadene på skatten.

Dette er det enkleste og mest virkningsfulle tiltaket mot arbeidslivskriminalitet, viser erfaringene fra Sverige.

- Opprinnelig var dette ment å være et sysselsettingstiltak som ble gjort i Sverige, men som konsekvens oppdaget en at hver krone en gav i skattelette fikk en 1 krone og 40 øre tilbake, heter det på partiets egen hjemmeside.

Les mer: Vi vil gi ROT og ROS fradrag

Klokken 10.00 i formiddag møtes en rekke parter på rundebordsmøte hos statsminister Erna Solberg i Parkveien.

Temaet er arbeidslivskriminalitet, og da er det på tide å ta frem løftene fra valgkampen.

Et enkelt og godt tiltak er å stjele modellen fra Sverige:

  • ROS-fradrag gjelder renhold, omsorg og service.
  • ROT-fradrag gir fradrag for rehabilitering, ombygging og tilbygg.

Poenget med å gi skattefradrag, er at man da bekjemmer svart arbeid og trygdemisbruk.

I stedet for at en arbeidsledig eller trygdet person arbeider svart, blir arbeidet lønnet hvitt.

Huseieren betaler mer, men får trekke fra på skatten.

Og vaskehjelpen eller snekkeren får tilstrekkelig betalt, til å sitte igjen med like mye netto.

Les også saken: Gir nye hvite jobber

I Norge er det kun retorikk av typen «rike skal ikke få fradrag for å pusse sølvtøy» som har hindret partiene i å innføre disse fradragene.

Nå er det på tide å fjerne de ideologiske skylappene og lytte til fornuften.

Se til Sverige: Med syv års erfaring fra ordningen er alle partiene fra Socialdemokraterna til ytterste høyre enige om beholde fradragene.

Her er en oversikt: Partienes forslag

I fjor var det 540.000 svensker som benyttet seg av ordningen, og som dermed bidro til å gjøre svarte penger til ærlig hvitt arbeid.

Arbeidsminister Robert Eriksson sier at «det skal bli vanskeligere å være kjeltring, og lettere å være ærlig».

Nettopp! Det enkle er ofte det best.

Finn frem ROS/ROT-forslaget.

#Arbeidslivskriminalitet #ROS #ROT #RUT #Arbeidsminister #Eriksson #Skattefradrag #Svartarbeid #STavrum #Nettpåsak

Høyere p-bøter, mindre vill vest


Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil rydde opp i villvest parkeringsbransjen, men også heve de laveste bøtene. (Foto: Samferdselsdepartementet/Flickr).

Regjeringen vil rydde opp i parkeringsbransjen, men også gjøre p-bøtene 300 kroner dyrere i Oslo og andre kommuner.

Parkering er en milliardindustri, og parkeringsselskapene tjener grovt på urimelig høye bøter.

Derfor er det bra at Samferdselsdepartementet endelig rydder opp i bransjen.

Det er særlig fire forhold som irriterer forbrukerne:

  • Parkeringsbot når du har glemt å trekke fribillett.
  • Betaling på forhånd når du ikke vet hvor lenge du skal stå.
  • Bøter som varierer fra 300 kroner til 1000 kroner hos verstingene.

Nå foreligger høringsbrevet fra Regjeringen. Det har tatt utrolig lang tid. Først hadde man en arbeidsgruppe i 2005. Den ble avløst av en ny arbeidsgruppe i 2009. Og høringen kom altså først i år.

Her kan du lese høringsbrevet: Nytt felles parkeringsregelverk

Forslaget går ut på at lav sats settes til 300 kroner, men det gjelder bare bagatellmessige feil som å glemme å trekke lapp på gratis parkering.

Normalsatsen settes til 600 kroner (som er noe lavere enn private tar i dag). Det betyr 100 % økt gebyr hvis du feilkommuner i Oslo kommune eller andre offentlige etater.

Reglene vil gjelde alle, betyr det at normalsatsen for feilparkering på offentlig parkering øker fra 300 kroner til 600 kroner, hvis dette blir vedtatt.

Som det heter i høringsnotatet: «Hovedsatsen vil omfatte alle overtredelser som ikke faller i de to andre kategoriene. Dette innebærer at overtredelser i alminnelighet vil sanksjoneres med dette nivået. Dette vil blant annet være tilfelle med manglende betaling, parkering i strid med skiltede vilkår for øvrig eller i strid med oppmerking».

Og ved særlig alvorlige tilfeller (parkering på plass for funksjonshemmede), settes boten til 900 kroner.

Det er bra at det blir slutt på at bransjen fritt kan sette bøtene selv, men litt påfallende at Norge skal ha vesentlig høyere bøtenivå enn både Sverige (410 kroner) og Danmark (560 kroner).

Det er bra at straffen for å glemme å trekke gratislapp settes til det laveste.

Mange oppfatter det som grovt urettferdig å få en bot på 600-700 kroner når de står på gratis parkering, men glemte å trekke gratisbilletten.

Men det beste med forslaget er at parkeringsselskapene skal tvinges til å tilby etterskuddsvis betaling - altså at man gjør opp når man faktisk forlater plassen.

Det skal skje med mobilbetaling, og sikrer parkerende mot å få høye bøter fordi de ikke rakk tilbake til bilen i tide - eller måtte betale for mye mer parkering enn de faktisk brukte.

#Parkering #Avgift #Parkeringsavgift #Q-Park #Europark #Norpark #Samferdselsdepartementet #SolvikOlsen #Stavrum #Nettpåsak

Spedalsk seierherre


Sverigedemokratenes partileder, Jimmie Åkesson (t.h) og nestleder Carina Herrstedt er valgets vinnere. (Foto: Sverigedemokraterna).

Når nesten 800.000 svensker stemmer på Sverigedemokraterna, må de andre partiene finne en annen løsning enn å behandle dem som spedalske.

Det svenske valget har bare en vinner.

Han heter Jimmie Åkesson og er leder for Sverigedemokratene.

I valget gikk partet hans frem 7,2 prosentpoeng, til 12,9 prosent.

Slagordet er enkelt: «Sverigedemokraterna velger velferd fremfor uansvarlig masseinnvandring».

Les manifestet her: Vi velger velferd

Når resten av svensk politikk vender dem ryggen, får de bekreftet sitt andre slagord: «Vi er Sveriges eneste opposisjonsparti - en stemme på oss, er en stemme for forandring».

Det svenske valgresultatet ser ut til å gjøre Sosialdemokratenes Stefan Löfven til ny statsminister for en mindretallsregjering.

Sverigedemokratene er på vippen, men dem vil ikke Löfven røre med en ildtang.

Faren for kaos i svensk politikk er stor. Ingen av de etablerte blokkene har flertall.

Muligheten for et svensk nyvalg i løpet av de fire neste årene er åpenbart store, siden ingen har solid støtte i Riksdagen.

Årsaken er at de etablerte partiene nekter å behandle Sverigedemokratene som et vanlig parti.

Det er en farlig strategi.

Erfaringene fra Norge er at det virker disiplinerende å ta fløypartier inn i varmen.

Både SV og Fremskrittspartiet ble ansvarlige i det øyeblikket de fikk regjeringsmakt.

Da Fremskrittspartiet kom inn i regjeringen, kom det skarp kritikk fra Sverige.

Men erfaringene til nå er at Erna Solberg gjorde rett - mens Fredrik Reinfeldt har tapt.

Les også saken: - Nå er det ikke mulig å holde oss utenfor

I Sverige skremmer Sverigedemokratenes fortid. Partiet kom ut av en rekke nasjonalistiske og rasistiske organisasjoner, og også i denne valgkampen kom en serie avsløringer av rasistiske utsagn for lokalpolitikere i partiet.

Men samtidig har Jimmie Åkesson forsøkt å rydde opp. Sverigedemokratene har innført nulltoleranse mot ekstremisme og rasisme, og har varslet reaksjoner mot partimedlemmer som ble avslørt med rasistiske holdninger i valgkampen.

Frykten for Sosialdemokratene er forståelig, men erfaringen fra Norge er at partier blir ansvarlige når de får ansvar.

Skal et politisk system ha legitimitet i befolkningen, må det være i stand til å fange opp og kanalisere politiske motsetninger.

Dersom sterke grupper ikke får innflytelse, velger de andre veier enn politikken.

Isolasjon er farlig når så mange som nesten 800.000 svensker stemmer på det lovlige partiet.

Mange svensker er skeptiske til høy innvandring og ønsker å slå ring om det de kaller tradisjonelle svenske verdier.

Partiet er klart mer ytterliggående enn det norske Fremskrittspartiet, har en tildels skremmende fortid, men viser også vilje til å rydde opp og få en mer ansvarlig profil.

Når partiet er Sveriges tredje største er det i lengden umulig å isolere dem og behandle Jimmie Åkesson som en pariakaste.

Han er det svenske valgets klare seierherre.

#Sverigedemokraterna #Åkesson #Sverige #Riksdagsvalget #Valg #Stavrum #Nettpåsak

Pay back-time for Røkke


Næringsminister Monica Mæland blir neppe frimerket som sender Kværner og verftet på Stord ut av landet. 

Aksjemarkedet gleder seg over at Kjell Inge Røkke vil selge Kværner til utlandet. Men det er utenkelig at staten sier ja.

Den norske staten har tapt rundt to milliarder kroner på å eie aksjer i Aker Kværner Holding.

Eierskapet har kun en begrunnelse - nemlig å holde Aker Solutions og Kværner i Norge, i hvertfall til 2017.

Nå ønsker Kjell Inge Røkke å selge Kværner til utlandet, men da kan det bli takk for sist fra staten.

Det erkjenner Kværner også: - Hvis det kommer til en løsning som innebærer et salg eller en emisjon, må Aker og staten være enige om det for at det skal bli noe av, sier kommunikasjonsdirektør Atle Kigen til Dagens Næringsliv.

Det var daværende næringsminister Dag Terje Andersen som i 2007 investerte 4,8 milliarder av skattebetalernes penger til å kjøpe aksjer i Aker Kværner Holding.

I dag er verdien rundt tre milliarder, så inkludert renter har staten - og skattebetalerne - tapt rundt to milliarder kroner.

Til gjengjeld er hovedkvarteret fortsatt i Norge.

Og Kværner driver store industriarbeidsplasser på Stord og i Verdal, som er vernet av det norske eierskapet.

Aksjonæravtalen sier glassklart at staten må si ja til et salg av Kværner til utlandet.

Det tror jeg ikke Stortinget aksepterer, selv om staten kunne tjene noen hundre millioner kroner på å selge aksjene.

Aksjekursen vipper nå rundt 10 kroner aksjen, og analytikerne tror en utenlandsk kjøper kan være villig til å betale 20 kroner. 

I så fall er den indirekte gevinsten for staten rundt 360 millioner kroner på et salg til utlandet.

Det er alt for lite penger hvis politikerne fortsatt mener det er viktig å holde Kværner i Norge.

Så billig tror jeg neppe næringsmininster Monica Mæland vil selge seg, gitt hardkjøret Aker og Kjell Inge Røkke kjørte mot staten i denne saken. På Stortinget er det sterk støtte for å beholde Kværner og Aker Solutions på norske hender.Og det er nok en viss hevngjerrighet og tanker om pay back-time i korridorene.

Verken Kjell Inge Røkke eller Monica Mæland vil kommentere saken.

Etter splittelsen i 2011 eier Aker Kværner Holding rundt 40 prosent av både Aker Solutions og Kværner.

Det betyr at Aker Kværner Holding kan stanse salg til utlandet eller utflytting av hovedkvarteret.

Staten eier 30 prosent av Aker Kværner Holding AS, og har en aksjonæravtale som gir staten rett til å blokkere salg til utlandet.

Problemet er at avtalen bare varer ut 2017. 

Etter 20. desember 2017 sitter staten igjen med en tilnærmet uselgelig andel, uten reell innflytelse, i et selskap Kjell Inge Røkke dominerer.

Hvis de blir enige om å splitte opp Aker Kværner Holding, vil staten sitte igjen med rundt 12 prosent av aksjene i både Aker Solutions og Kværner.

Her er bakgrunnen: Aker Kværner Holding AS

Slik saken står nå, er det lite trolig at næringsminister Monica Mæland vil få støtte i Stortinget for å selge Kværner og verftene på Stord og Verdal ut av landet.

Selskapet har lang historie i Norge og sysselsetter rundt 2.800 ansatte.

Ekspertisen ligger i betongkonstruksjoner og oljeutbygging i arktiske strøk.

Selskapet har en ordrereserve på drøyt 20 milliarder kroner, og håper på store kontrakter på Johan Sverdrup-utbyggingen, som bare i første fase er anslått til mellom 100 og 120 milliarder kroner.

Les mer: Johan Sverdrup - The making of a Giant

Les også: Øker sjansen for flere Johan Sverdrup-kontrakter

At næringsminister Monica Mæland skal foreslå et salg av Kværner til utlandet vil ligne på et politisk selvmord, og det vil trolig uansett bli stanset i Stortinget.

#Røkke #Kværner #AkerSolutions #Næringsdepartementet #Mæland #Olje #Offshore #Stavrum #Nettavisen

La utlendinger sone i utlandet


Justisminister Anders Anundsen (Frp) vil leie fengselsceller i Nederland. Det er et godt forslag. (Foto: Justisdepartementet/Flickr).

Norge vurderer å leie fengselsplasser i Nederland. Det er et godt forslag, særlig for forbrytere som uansett skal utvises fra landet.

Er du dømt for en forbrytelse, er det et rimelig krav at du får sone straffen din så raskt som mulig.

I dag står 1.300 i soningskø, og for dem betyr det at livet er «på hold» mens de venter på å gjøre opp for seg.

- Vi har arvet en utfordrendre situasjon etter den rødgrønne regjeringen med for få soningsplasser. For å få til en sårt tiltrengt utvidelse av soningskapasiteten på kort sikt, har vi innledet samtaler med nederlandske myndigheter om leie av fengselsplasser i Nederland, sier justisminister Anders Anundsen (Frp).

Les saken her: Samtaler om leie av fengselsplasser i Nederland

Jeg mener at det er et godt initiativ, særlig for forbrytere som ikke har spesiell tilhørighet til Norge.

Åpningen av grensene innenfor EØS-området og Schengen-samarbeidet har gitt fri flyt av kriminelle.

Mange av disse har null eller liten tilknytning til Norge, og da kan det ikke være noe krav å sone her i landet.

Dette gjelder spesielt de som er idømt ubetinget fengsel for alvorlig kriminalitet, samtidig som de har fått utvisningsvedtak.

Det kan ikke være riktig å la nordmenn stå i kø for å sone i hjemlandet, mens cellene er fylt opp av internasjonale forbrytere.

Statistikken viser at det hvert år tilbringes nær 1,4 millioner døgn i norske fengsler.

Ifølge Statsbygg vil det koste mellom 3,3 og 4,4 milliarder kroner å ruste opp norske fengsler til vanlig standard.

Skal den jobben gjøres, må fengslene stenges i perioder.

Da kan køen på 1.300 mennesker med ubetinget fengselsdom bli enda lengre, og da er det riktig å vurdere alternativ.

Norge har inngått avtaler om soningsoverføring med en rekke land,og de innebærer at straffedømte soner hele eller deler av straffen i fengsler i sitt hjemland.

Å leie fengselskapasitet i Nederland kjøper oss fleksibilitet, samtidig som det holder kostnadene nede for samfunnet.

Hvis dette i hovedsak brukes for lovbrytere uten særlig sterk tilknytning til Norge, er det en vinn/vinn-situasjon.

#Fengsel #Ubetinget #Straff #Soning #Justisdepartementet #Anundsen #GunnarStavrum #Nettpåsak

 

Når kommer de nye veiene?


Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen gikk til valg på store investeringer i samferdsel. Nå forventer velgerne at han leverer. (Foto: Frp).

Elbil har blitt en lynavleder for politikere som ikke gjør jobben sin: Når kommer bedre veier og kollektivtilbud?

Norske medier og politikere har fått elbiler på hjernen.

Stadig presseoppslag går på de økonomiske fordelene ved å kjøpe elbil, og det urettferdige i at elbiler får kjøre i kollektivfeltet.

Kritikken er pussig, for incitamentene er ikke sterkere enn at 19 av 20 bilkjøpere fortsatt velger forurensende bensinbiler.

Årsaken er enkel: Tross subsidier er fortsatt elbil elendig privatøkonomisk. 

Om få uker kommer statsbudsjettet, og da må Høye og Fremskrittspartiet levere på en sterk forventning:

  • Utbygging av veier der folk bor.
  • Bedre og mer komfortabelt kollektivtilbud.
  • Og det åpenvart vanskeligste av alt - flere sykkelveier.

Faktisk er elbilpolitikken et av svært få områder i samferdselspolitikken der mål og virkemidler finner hverandre.

Det eneste unntaket er E-18 inn mot Oslo fra Asker og Bærum.

Du kan følge trafikken live her: Webkamera i Sandvika


Slik er trafikken klokken 07.45 tirsdag 9. september. (Kilde: Webkamera, Vegvesenet).

Men heller ikke der er elbilene det reelle problemet. Det store mysteriet er hvorfor Stortinget ikke har skåret igjennom og sørget for skikkelig veiutbygging for en million av Norges 5,5 millioner innbyggere.

Og det handler ikke om at busspassasjerene må vente noen minutter fordi de deler kollektivfelt med drosjer og elbiler.

Svaret er ille: Stortinget domineres av distriktsrepresentanter som bevilger milliarder til broer og tunneller der ingen bor, mens de konsekvent nedprioriterer både vei og samferdsel rundt Oslo.

I dag sier Gjermund Hagesæter (Frp) og Nikolai Astrup (Høyre) at elbilene neppe får kjøre i kollektivfeltet for alltid.

- Fordelen med å kjøre i kollektivrfeltet kommer ikke til å eksitere i all evighet, og det bør alle som kjøper elbil være klar over, sier Astrup til Dagens Næringsliv.

Det er en merkelig tilnærming fra en klimapolitisk talsmann.

Å flytte transport til utslippsfrie biler må være en fordel i en by som Oslo.

Enhver som har stått i køen på E-18 inn mot Oslo ser at hovedproblemet er noe helt annet enn elbiler, selv om de er et irritasjonsmomentet for dem som har valgt forurensende biler.

  • Kollektivtilbudet er for tregt og for dårlig, og det er en skam at det tar lengre tid med tog fra Tønsberg og Sandefjord i dag enn på 70-tallet.
  • T-banen er ikke koblet sammen. Nasjonale og lokale politikere klarer ikke en gang å bli enige om t-bane til Fornebu.
  • Og ideologi hindrer en løsning forbrukerne ønsker - nemlig innfartsparkering, der man kan kjøre varmt og behagelig fra egen bolig til togstasjonen.

Hvis Høyres og Fremskrittspartiets løsning på dette er å legge moms på elbiler og fjerne fordelen av å kjøre i kollektivfelt, så er det en seier for politikere som ikke har en løsning på reelle problemer.

Men den seieren blir kortvarig for partier som gikk til valg på å bygge ut norsk samferdsel.

PS: Undertegnede har elbil, av typen «blikkboks». Den er kjøpt fordi den er forurensningsfri og lydløs, og kjøres stort sett i en tid på døgnet og på en veistrekning ingen foreløpig har foreslått å innsnevre for elbiler. 

#Elbil #Kollektivtransport #Kollektivfelt #Buss #Bane #Tog #Stavrum #Nettpåsak

 

Kontroll med trygdemilliarder


NAV-direktør Joakim Lystad kan ikke forventes å sitte med detaljkunnskap om regelverk på enkeltstønader. (Foto: nyebilder.no).

Norge bruker rundt 400 milliarder kroner i året på ulike trygder. Derfor er det viktig å passe på hva pengene går til.

Nettavisen har de siste ukene sett på utbetalinger fra NAV, og belyst enkelttilfeller hvor folk med millionverdier har fått støtte til å kjøpe bil.

Vi vet fra før at milliardbeløp betales ut til folk som ikke trenger det (barnetrygd) eller at kriteriene for å få offentlig støtte er generelle og upresise.

Dette søkelyset har falt NAV tungt for brystet, og de mener at Nettavisen maser og ikke forstår svarene vi har fått.

Kommunikasjonsdirektør Hege Turnes retter skytset mot oss: Hva er det med Nettavisen?

Selvsagt kan ikke arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad forventes å ha detaljkunnskap om alle støtteordninger.

Men med støtte fra etatens 19.000 medarbeidere og kommunikasjonsavdelingen, kan Joakim Lystad sikkert kommentere generelle saker gitt litt tid til forberedelse.

Det er vel ikke for mye forlangt?

Jeg tror NAV skal være glad for at noen i pressen er opptatt av hvilken kontroll det er med trygdeutbetalinger og hvilke regler som gjelder.

Det motsatte har vært vanligere - nemlig et vedvarende press for at NAV skal betale ut enda mer penger.

Når Norge betaler ut nesten 100 milliarder kroner i trygder per kvartal, er det viktig at pengene kommer frem til dem som trenger dem.

Både trygdesystemet og NAV er avhengige av at befolkningen har tillit til at pengene brukes fornuftig.


(Utbetalinger per kvartal de fem siste kvartalene. Kilde: Statistisk sentralbyrå)

Les statistikken her: Pensjoner, trygd

Et område som åpenbart trenger søkelys er støtteordninger der NAV kun baserer seg på trygdesøkerens ligningsmessige inntekt.

Det er et dårlig kriterium i tilfeller der skattyter er næringsdrivende og eksempelvis har formuen i eiendom.

Hvis politikerne lager regelverk som er så lemfeldig med skattepengene våre, så trenger det søkelys og offentlig debatt.

Og hvis NAV ikke har eller bruker muligheten til å utøve skjønn, så er det like alvorlig.

I den konkrete saken er det ingen som har påstått at støttemottakeren har brutt regler.

Men likevel er fasiten at en mangemillionær får offentlig støtte til å kjøpe seg en bil.

Det er åpenbart ikke politikernes intensjon, så da må NAV bare leve med at vi maser for å finne ut hvor systemfeilen ligger.

#NAV #Trygd #Lystad #Hjelpemiddel #Stavrum #Nettpåsak

Bare SV vil øke kvinners skatt

 
SV-leder Audun Lysbakken synes det er urettferdig at det er de som betaler skatt som nyter godt av skattelettelser. (Foto: SV).

 

SV-leder Audun Lysbakken synes det er urettferdig at skattelettelser går til de som faktisk betaler skatt.

- Kvinner taper på blå skattekutt, sier Audun Lysbakken til Dagsavisen.

Logikken er ikke åpenbar.

For eksempel er det vanskelig å forstå hvordan kvinner taper på at menn skal betale mindre skatt.

Det er da ingen andre enn SV som vil skru opp skatten - også for kvinnene?

SVs finanspolitiske talsmann, Snorre Valen, har eksempelvis tatt til orde for skjerpet skatt på høye lønninger.

Og ingen i SV har til nå foreslått at kvinner skal skjermes spesielt.

Poenget er at det er menn som betaler mest skatt.

 

 Som grafikken viser, betaler menn i gjennomsnitt nesten dobbelt så mye skatt som kvinner - og forskjellen har økt i kroner.

I fjor betalte menn i snitt 128.500 kroner i skatt, mens kvinner i gjennomsnitt betalte 70.300 kroner i utlignet skatt.

Sammenhengen er altså ikke verre enn at lavere skatt betaler at de som faktisk betaler skatt, får en mindre regning.

Dette synes Lysbakken er veldig urettferdig:

- De rikeste i samfunnet er gjennomgående menn. Det er få kvinner med høye inntekter og store formuer. Det betyr at med regjeringens skattepolitikk er det menn som får og kvinner som betaler, sier SV-lederen til Dagsavisen.

De to første setningene er riktig.

Det er langt flere menn enn kvinner blant dem med høyest formue.

Logikken glimmer i siste setning. 

Menn får ingenting ved skattelettelser. Det er ikke statens penger i utgangspunktet. Skattelettelser betyr bare at regningen fra det offentlige blir mindre enn før.

Og det er tøys at kvinner betaler. SV er nokså alene om å ønske høyere skatter, så hvis det er noen som vil øke regningen for kvinnene (og alle andre), så er det Audun Lysbakkens eget parti.

Sammenhengen er ikke verre enn at skatteletter per definisjon kommer dem til gode som faktisk betaler skatt.

Og det er altså i hovedsak menn.

Men det betyr ikke at kvinner, innvandrere eller barn må ta regningen av den grunn.

#SV #Lysbakken #Skatt #Skattekutt #Regjeringen #Stavrum #Nettpåsak

Kirken slippes fri med gullkortet


Kulturminister Thorild Widvey gir fra seg styringen, men tar regningen for Den norske kirke. (Foto: Kulturdepartementet/Flickr).

Staten vil skille seg fra Kirken, men vil fortsatt betale 1,3 milliarder kroner i året i underholdningsbidrag. 

Norge er i ferd med å avvikle statsskirken, og innføre et fornuftig skille mellom staten og en religiøs tro.

Men det blir litt halvt når staten fortsatt skal betale regningen, uten å ha noen styring med Kirken.

En naturlig prinsippiell oppfølging av skillet ville være at Den norske kirke selv skaffet seg inntektene gjennom bidrag fra sine menigheter.

I høringsbrevet som kirkemininster Thorild Widvey nå har sendt ut, blir det milliardoverføringer i lang tid fremover:

- Statens netto bevilgninger til den delen av krikens virksomhet som foreslås skilt ut, er i 2014 på rundt 1,3 mrd. kroner og omfatter rundt 1 600 årsverk, heter det i høringsnotatet.

Du kan lese det her: Staten og Den norske kirke - et tydelig skille

Kirkemøtet ønsker at prester, proster, biskiper og de administrativt ansatte skal overføres til Den norske kirke - men at kirken og staten skal ha et «felles arbeidsgiveransvar i en fremtidig kirkeordning».

Hvorfor det?

Er det ikke mer naturlig at det er Den norske kirke som finansierer sin virksomhet, og som har arbeidsgiveransvaret?

Å oppheve statskirken har vært en seig prosess siden kirkeforliket i Stortinget i 2008.

Biskoper og prester blir nå ansatt av Kirken, ikke av statsråd.

Men det foreløpig mer snakk om å bo litt fra hverandre, og ingen fullført skillsmisse.

Som det heter i Grunnloven: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».


Human-Etisk Forbund mener
at vi fortsatt har en statskirke, og liker dårlig at man bruker «den lite skjønnsomme betegnelse Norges Folkekirke», og dermed knytter sammen nasjon og folk til et bestemt trossamfunn.

Prinsippielt har Human-Etisk forbund rett.

Det er på tide å gi Den norske kirke ansvar og slippe den fri.

Men da kan man ikke beholde et sugerør med økonomiske privilegier fra staten.

#Kirken #Widvey #Kulturdepartementet #Statskirke #Folkekirke #Human-Etisk #Stavrum #Nettpåsak

Skolestreiken har to tapere

 
KS-styreleder Gunn Marit Helgesen er fornøyd med at den nye avtalen lar skolene og lærerne finne løsninger lokalt. (Foto: Jørgen Berge, Nettavisen).

 

Rundt 100.000 skolebarn måtte svi fordi lærerne og arbeidsgiverne ikke har gjensidig tillit. Tilbake etter streiken står to svekkede parter.

Steik er som en krig - lett å sette i gang, vanskelig å få slutt på.

Nå er lærerstreiken over, og løsningen som ligger på bordet er et typisk kompromiss:

  • Lærerne slipper unna 7,5 timers tvungen tilstedeværelse på skolene.
  • Til gjengjeld fikk KS medholdt i at lærerne ikke lenger får bestemme selv.

Det verste med lærerstreiken er at den demonstrerer mangel på tillit mellom arbeidsgiver (KS), lokale ledere (rektorene) og de ansatte (lærerne).

Det beste med løsningen er at den flytter makt fra den enkelte lærer, og over til lokale forhandlinger.

Blir lærerne og rektor ikke enige, skal saken løftes til mekling hos kommunen eller fylkeskommunen.

I praksis betyr det en sikkerhetsventil for minnelige løsninger hvis samarbeidsklimaet på en skole har blitt dårlig.

Lærerne har riktignok vetorett hvis de er uenige i både rektors beskjeder og meklingsresultatet.

Men det er mer i teorien.

I praksis er det et ris bak speilet: Dersom enkeltlærere stadig trosser meklingsresultatet, vil det undergrave ordningen - og friheten til å styre sin egen arbeidsdag vil forsvinne.

- Det er to svekkede parter som står tilbake etter streiken, sier BI-professor, og ekspert på refomer i offentlig sektor, Johan From, til Finansavisen.

BI-professoren mener at begge parter nå må bidra til samarbeid om bedre kvalitet i læringen, og at lærerne ikke kan «rope på tillit når norsk skole er så svak».

Det siste er et viktig poeng. 

Den nye avtalen mellom KS og Utdanningsforbundet sier at partene skal sette ned et utvalg som skal utrede arbeidstiden i skolen frem til utgangen av 2017.



(Kilde: Protokollen mellom KS og Utdanningsforbundet).

Du kan lese avtalen her: Tariffrevisjonen 2014.

Jeg synes teksten i avtalen er bra, fordi den fastlår at arbeidstiden til lærerne skal innrettes slik at den blir best mulig for elevenes læring, utvikling og danning.

Utredningene og forsøkene som nå skal gjennomføres vil gi nye fakta om hva som virker best - mer tid på skolen, eller økt frihet til å arbeide hjemmefra.

Norge bruker hundrevis av milliarder kroner på en internasjonalt middelmådig skole. Med vår høye yrkesdeltakelse, høye utdanningsnivå og tilgang til økonomiske ressurser, må lista settes høyere. 

Lærerne har rett i at man ikke skal måle for målingens skyld, men det betyr ikke at klare mål og målstyring er dårlige verktøy.

Hvis man ikke er enige om hva som kjennetegner en god skole, kan man heller ikke vite om man er på rett vei.

Spesielt tilhengerne av en offentlig skole bør være pådrivere for å få best mulig undervisning ut av de offentlige milliardene.

Det kan umulig være riktig å la det skure og gå, og drive skolen etter innfallsmetoden.

Nå må KS og Utdanningsforbundet rydde opp internt, og sørge for at ledelsen er i takt med medlemmene.

Fire streiker på seks oppgjør viser at det er for lett å ty til streikevåpnet - spesielt når det ikke går ut over partene, men bare skolebarn og uskyldige tredjeparter.

Derfor har skolestreiken få vinnere, og mange tapere.

#KS #Utdanningsforbundet #Arbeidstid #Skole #Lærere #Lærerstreik #Stavrum #Nettpåsak

Stang ut


Oslo-ordfører Fabian Stang hevder han var i god tro da han betalte en privatperson 42.000 kroner uten faktura. (Foto: Sturlason).

Økonomisk fiffel er dødssynd for en Høyre-ordfører i Oslo. Fabian Stang har utvist slett dømmekraft i saken om svarte maletjenester.

Oslo-ordfører Fabian Stang hyret inn en privatperson, skrev ingen kontrakt, fikk ingen faktura, og betalte ut 42.000 kroner etter å ha fått kontonummeret på en tekstmelding.

- Jeg var hellig overbevist om at dette var en registrert håndverker som drev virksomhet på vanlig måte, hevder Stang overfor Dagbladet.

Beklager, Fabian Stang, men den forklaringen er tynn!

Det er nesten ikke til å tro at en forretningsadvokat tror at oppgjør for håndverkstjenester skjer på den måten.

Men Fabian Stang har beklaget på Facebook - og fått over 10.000 likes på følgende forklaring:


(Kilde: Fabian Stangs Facebook-side)

 

Oslo-ordføreren har rett i at han har dummet seg ut. Hva intensjonen bak den uortodokse betalingen var, vet han kun selv.

Siden dette skjedde i 2014, er det fortsatt tid til å levere lønns- og trekkoppgave, og det formelt gale han har gjort til nå er bagateller.

På slike tjenester under 60.000 kroner er den som kjøper tjenestene arbeidsgiver.

Det betyr at Fabian Stang må sende inn lønns- og trekkoppgave, og trekke skatt før utgangen av året.

Men ordførerens problem er at den uortodokse fremgangsmåten gjør ham utsatt. Bare mistanke om at han mente å bidra til svart arbeid, er svært alvorlig.

Derfor må en ordfører holde seg langt innenfor grensene, og det har ikke Fabian Stang gjort i denne saken.

For Oslo Høyre har økonomi og vennetjenester ridd lederne som en mare helt siden Hans Svellands og Albert Nordengens avganger midt på 80-tallet.

Høyres neste ordfører, Per Ditlev-Simonsen, ble avslørt med hemmelig konto i utlandet - de såkalte «tantene i Sveits».

Mot denne historien kunne velgerne forvente at Fabian Stang viste dømmekraft nok til ikke å stille seg i en situasjon som den han nå er i.

- På ingen måte har jeg ment å unndra skatt og er svært lei meg for det som har skjedd, skriver Fabian Stang på Facebook.

Oslo-ordføreren er en populær mann blant velgerne, og tåler nok en ripe i lakken.

Men i denne saken er det stang ut.

 

MERKNAD: Gunnar Stavrum er gift med generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.

#Stang #Ordfører #Svartarbeid #Facebook #FabianStang #Fabian #Høyre #Oslo #Stavrum #Nettpåsak