hits

august 2017

Har du glemt, Stefan Löfven?

Sveriges statsminister, sosialdemokraten Stefan Löfven, hadde ingen problemer med å blande seg inn i den norske valgkampen i 2013. Her på landsmøtet i Arbeiderpartiet.

Den svenske statsministeren Stefan Löfven reagerer på at norske politikere blander seg inn i Sverige. Har han glemt hvordan han selv blandet seg inn i den norske valgkampen?

Foran valget i 2013 besøkte Löfven Arbeiderpartiets landsmøte og fyrte av følgende kraftsalve:

- Vi har prøvd Høyres løsninger i seks år. Privatisering er ikke svaret, var meldingen fra Arbeiderpartiets søsterparti i Sverige.

Nå er tonen en annen,og i ifølge VG kommer Löfven nå med en advarsel til Listhaug og den norske regjeringen:

- Det er viktig at det gis et korrekt bilde. Vi legger oss ikke borti situasjonen i hverandres land. Vi håndterer våre problemer, og det er opp til oss å gjøre, sier Löfven.

Les saken hos VG: - Klokt ikke å møte Listhaug

Så legger han til: Jeg synes vi skal være forsiktige med å blande oss opp i hverandres lands situasjon og valgkamp. Det har vi valgt å være, sier statsministeren, som leder Arbeiderpartiets søsterparti i Sverige.

Det er altså samme mann som for fire år siden dro til Norge for å advare mot Høyres politikk, og brukte svenske tilstander innen skole og omsorg som avskrekking.

- Det har vært en dårlig strategi for Sverige, og det vil fungere dårlig for Norge. Ikke gå inn på dette, sa han den gang.

Les saken: - Lær av Sveriges feil!

 

 

Det er forståelig at den svenske statsministeren og migrasjonsministeren ikke liker fokus på mislykket svensk integreringspolitikk, og de enorme problemene landet har i 61 bydeler i spesielt Stockholm, Malmö og Göteborg. 

Listhaugs provokasjon spiller ikke bare inn i norsk valgkamp, den spiller også inn i svensk innenrikspolitikk.

Les saken: Her er sannheten om Sveriges «no-go»-soner

Samtidig ønsker ikke svenske sosialdemokrater å bli brukt i Fremskrittspartiets valgkamp i Norge.

Og det er vanskelig å se hva Sylvi Listhaug ville lære av Sveriges integreringspolitikk. Sånn sett er det ikke tvil om at turen til Rinkeby var et valgkampstunt.

En av årsakene til at norsk integrering har gått vesentlig bedre er at Norge har hatt strengere regler for innvandring og en åpnere debatt om konsekvensene.

I Norge har de rundt 15 prosentene som stemmer Fremskrittspartiet politisk innflytelse, mens Sverigedemokratenes velgere behandles som spedalske og isoleres i svensk politikk.

Det er en stor styrke for norsk politikk at vi har en åpen debatt om innvandring og integrering. På dette området har kanskje Sverige mer å lære av Norge enn omvendt.

Det må også være lov å henvise til hva som er gjort galt eller riktig i andre land.

Den svenske statsministeren kan ikke kreve andre regler for alle andre enn seg selv.

Hva mener du? Er det greit at den sosialdemokratiske statsministeren kommer til Norge og bruker svenske tilstander for å advare mot Høyre, mens det er ugreit at en norsk statsråd advarer mot svenske tilstander?

Sjekk aldri en god Listhaug-historie

UKRITISK PRESSE: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er god på å skape oppmerksomhet om seg og sine politiske oppfatninger. Og det hjelper ikke at pressen ukritisk distribuerer usannsynlige og udokumenterte kritiske påstander om henne. (Foto: Fremskrittspartiet).

 

Hvorfor spredte norsk og svensk presse en udokumentert og usannsynlig historie om Sylvi Listhaug?

Mye kan sies om Sylvi Listhaugs valgkampstunt med å dra til Rinkeby med pressen på slep for å fokusere på «svenske tilstander».

Men det er alvorlig at norsk og svensk presse sprer en påstand om at «Sveriges regjering ble advart før den norske migrasjonsministerens besøk - av Norges regjering».

Les saken hos Aftonbladet: Avslører: Norge advarte før ministerbesøket

Ingen medier stilte de åpenbare kritiske spørsmålene:

  • Er historien sannsynlig og troverdig?
  • Og hvilke kilder har Aftonbladet?

Hvis man leser artikkelen fremgår det at det angivelig er anonyme kilder i svensk UD som er kilden, eller det Aftonbladet kaller en «en sentralt plassert informant».

I dag er påstanden ettertrykkelig tilbakevist av offisielle kilder, både på svensk og norsk side:

Sverige bekrefter: - Fritzon ble aldri advart om Listhaug-besøket

Det svenske Justisdepartementet avviser totalt påstanden, og norsk UD stiller seg «helt uforstående til oppslaget».

- Statsministerens kontor har ikke hatt noen kontakt med svenske myndigheter, sier kommunikasjonssjef Trude Måseide.

 

 

De flest med et minimum av innsikt i politikk forstår at påstanden er helt urimelig.

Og enhver med kjennskap til statsminister Erna Solberg vet at hun aldri ville agert på en slik måte.

Dersom den norske statsministeren - eller regjeringen som kollektiv - var imot at Sylvi Listhaug dro til Sverige, så hadde hun fått beskjed om å avlyse besøket. 

Så hører det med til historien at den svenske migrasjonsministeren håndterte saken både klønete og respektløst.

Først avtaler hun et møte, så avlyser hun det i siste øyeblikk - åpenbart av politiske årsaker med tanke på den norske valgkampen.

Svensk minister spente ben på Sylvi Listhaug

Brå avslysning av et ministermøte skaper mistanke om at den svenske statsråden vil påvirke det norske valget og hjelpe Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre.  NETTAVISEN MENER: Det hører til sjeldenhetene at en svensk statsråd avlyser et møte med en norsk kollega i siste øyeblikk.

Gårsdagens andre store Listhaug-nyhet var saken om at den såkalte eks-Frp-politikeren Jan Erik Fåne rykket ut mot Listaug på sin Facebook-side, og karakteriserte hennes oppførsel som «uanstendig, umoralsk og veldig farlig».

Det hører med til historien at Jan Erik Faane gikk ut av Fremskrittspartiet for 23 år siden, og at han tilhørte den liberalistiske fløyen av Fremskrittspartiet som tapte kampen om partiet på landsmøtet på Bolkesjø.

Allerede da var kristen-konservative Sylvi Listhaug på motsatt side, så den politiske uenigheten har vart i 23 år, og Faane er nå Høyre-medlem.

At han er uenig med Sylvi Listhaug er ikke veldig overraskende.

Men saken gikk sin seiersgang på sosiale medier og i nettmediene i går, og i papiravisene i dag.

Felles for all pressedekningen er at den er bra for Sylvi Listaug.

Hennes prosjekt er å mobilisere velgere som er bekymret for innvandring og integrering, og jo mer kritikk hun får - desto klarere fremstår hun som den tydeligste politikeren på det feltet.

Når de etablerte mediene ukritisk sprer udokumenterte påstander som senere blir tilbakevist, så er det full klaff for Sylvi Listhaug.

Hva mener du? Er mediene ute etter Sylvi Listhaug eller har hun gått for langt?

Partimålingene ikke til å stole på

HELT ÅPENT: Meningsmålingene spriker enormt, så det kan bli et dødt løp mellom statsministerkandidatene Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. (Montasje: Nettavisen/Flickr).

 

Når målingene for enkelte partier varierer med 50 prosent, vil mange meningsmålinger bomme totalt. Vi kan få oss en kraftig overraskelse.

Tilliten til meningsmålinger er generelt synkende etter at så godt som alle bommet på Donald Trump og Brexit.

Konklusjonen er uansett at målingene spriker så mye at partimålingene ikke er til å stole på.

Også i det norske stortingsvalget er det enorme sprik på målinger som er tatt opp tilnærmet samtidig:

  • Rødt får 1,8 prosent på en måling, og 3,8 prosent på en annen.
  • SV varierer fra 3,6 prosent til 6,6 prosent på målingene.
  • Og Miljøpartiet De Grønne får 2,6 - eller 6,1 prosent.

Det som er nokså sammenfallende er at Arbeiderpartiet går mot et dårlig valg og Senterpartiet mot et godt valg.

 

 

 

GJENNOMSNITT: Snittet av målingene viser at Arbeiderpartiet faller og faller, regjeringspartiene holder seg godt, Senterpartiet er over topen, mens miljøpartiene SV, Venstre og MDG har vært i siget de siste månedene. (Kilde: Pollofpolls.no).

Forskjellene mellom målingene kan enkelt avgjøre hvem som blir statsminister.

Miljøpartiet De Grønne varierer for eksempel fra 1 til 11 mandater på Stortinget, mens Venstre kan få 1 til 7 mandater.

Det store spørsmålet er hvorfor meningsmålingene spriker så enormt.

 

 

På Pollofpolls er det en stor debatt om metoden de bruker, og en hovedforklaring kan være ulike «veiemetoder».

Det er nemlig ikke slik at byråene ringer 1.000 tilfeldige og oppgir hva de svarte. Resultatet veies mot skjevheter i det utvalget oppgir at de stemte sist.

Er det for få Ap-velgere i utvalget, veies Ap-målingen opp.

Her kan du lese mer: Hvorfor finner Respons «for få» Ap-velgere?

De andre instituttene gir ut sine rådata slik at metoden kan vurderes og diskuteres, men det nekter InFact å gjøre. 

Byrået er så arrogant at det nekter å besvare hendelser fra nøytrale Pollofpolls.

Les mer: Ingen rådata fra VG og InFact

Inntil InFact åpner opp og lar seg etterprøve, er det ingen grunn til å feste lit til deres målinger.

InFacts hemmelige metode i målingene for VG gir Arbeiderpartiet bedre tall, og dårligere tall for Høyre og Frp, enn byråene som er åpne om metoden.

Veiingen er ulik, og i tillegg bruker InFact automatiske telefonoppringninger, mens de andre bruker vanlige telefonintervjuer.

Alle målingene har den svakheten at utvalget er folk som tar telefonen og svarer på slike målinger.

Der er jeg helt enig med Pollofpolls analytiker Johan Gjertsen: - Samfunnsinteressene i tilliten til målingene i sluttfasen av valgkampen må veie tyngre enn InFacts eventuelle interesse i å bli skjermet for innsyn. 

Konklusjonen er uansett at målingene spriker så mye at partimålingene ikke er til å stole på.

Hva mener du? Stemmer målingene med valgvinden slik du oppfatter at den er?

Økt skatt for de som betaler mest

Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre går til valg på å øke skattene med 15 milliarder kroner. Alle som tjener over 600.000 kroner skal tas mest. (Foto: Bernt Sønvinsen/Ap-program).

 

Skattesystemets «hakkekyllinger» betaler mest skatt, bidrar mest til fellesskapet og skal flås igjen.

Når politikerne snakker om å skattlegge de rike, ender de som regel opp med å ta de høytlønte.

Arbeiderpartiet lover for eksempel å øke skattene med 15 milliarder kroner, og sier at alle som tjener over 600.000 kroner kan få høyere skatt.

Hvis SV og Rødt kommer på vippen, vil de kreve enda sterkere skatteskjerpelser.

Det er verdt å merke seg for de 800.000 velgerne som tjente over 600.000 kroner i 2015.

Skatteekspert Marianne Killengreen i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen har koblet disse tallene til skattestatistikken.

Hennes konklusjon er klar, ifølge et leserinnlegg i Dagens Næringsliv:

  • De 70 prosentene som tjener under 500.000 kroner, betalte 32 prosent av skatten, eller 149 milliarder kroner.
  • De 19 prosentene som tjener mellom 500.0000 og 750.000 kroner betalte 27 prosent av skatten, 127 milliarder.
  • De 11 prosentene som tjente over 750.000 kroner betalte 41 prosent av skatten, 190 milliarder kroner.

Og rosinen i pølsa: De fem prosentene som har høyeste inntekt betalte 127 milliarder i skatt, eller 27 prosent av totalen.

Partiene på venstresiden vil altså sende en enda større skatteregning til dem som allerede betaler mest.

 

 

Pussig nok dreier det meste av debatten seg om formueskatten - altså skattlegging på å eie.

Det er mindre fokus på skatt på arbeidsinntekt, som utgjør de største beløpene for folk flest.

Slike inntekter er vanskeligere å trylle bort enn formue gjennom skattetilpasninger, for det er  svært få som kan ta med seg jobben og flytte utenlands.

Derfor er de høytlønte et yndet skatteobjekt.

Grafikken viser den hva ulike inntektsgrupper i snitt betaler i skatt.

Den bitte lille gruppen som har over 7,5 millioner i brutto inntekt betaler altså 5,5 millioner kroner i skatt - i gjennomsnitt!

- Jeg synes tallenes tale peker mot at de høytlønte bidrar bra til fellesskapet, konkluderer Marianne Killengreen, og hun har helt rett.

De høytlønte er en gruppe som rommer folk som har tatt lange utdannelser, skaffet seg ekspertise og arbeidet hardt for å få godt betalte jobber.

Over tid betaler denne gruppen en stadig større andel av inntektsskattene.

Venstresiden er tydelige på hva de vil gjøre.

Rødt vil heve skattene for alle som tjener over gjennomsnittet, SV vil at «den økonomiske eliten» skal betaler mer skatt, mens Miljøpartiet De Grønne lover «høyere skatt for inntekter over 650.000 kroner».

Altså: Mer skatt til de som allerede betaler mest.

Hva mener du? Er det bra at skatten blir enda høyere for de som har høyeste inntekter, eller bør skattene på arbeidsinntekt settes ned?

Tidligere SV-topp støtter de private

Tidligere SV-statsråd Øystein Djupedal forsvarer barnehageforliket, og at private eiere kan ta ut utbytte. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix).

 

Tidligere SV-statsråd Øystein Djupedal ber SV droppe kampen mot «velferdsprofitører».

I fjor hadde 91 prosent av alle barn i alderen 1-5 år plass i barnehage.

Årsaken er det såkalte barnehageforliket, der partiene fra SV til Fremskrittspartiet ble enige om å likestille private og offentlige barnehager.

Selv om det ennå gjenstår litt til full barnehagedekning, så har det vært en stor suksess.

Barnehageforliket har sikret over 90 prosent barnehagedekning, og over halvparten av barnehagene er private.

Og det kunne ikke skjedd uten private barnehager: I fjor drev det offentlige 47 prosent av barnehagene, mens litt over halvparten er private.

- Hvis man ikke tillater at de private tar ut noe utbytte, så tror jeg dessverre at barnehageforlikets pilarer faller sammen, sier Øystein Djupedal med klar adresse til SVs og Rødts kamp mot såkalte «velferdsprofitører».

Les saken hos TV 2: Tidligere SV-statsråd støtter Siv Jensen

Øystein Djupedal har forlatt SV og meldt seg inn i Arbeiderpartiet.

Partiene på ytterste venstre vil forby private eiere å tjene penger på virksomheten, angivelig for å sikre at alle offentlige penger går til barnehagene.

Det er et merkelig synspunkt så lenge offentlige barnehager og private barnehager skal få nøyaktig det samme i offentlig støtte.

 

 

Når de private barnehagene både er mer populære hos foreldrene og samtidig lønnsomme, så må det ringe noen bjeller:

  • Driver de offentlige barnehagene mindre effektivt?
  • Eller er tilskuddene per barn for høyt for både de private og offentlige?

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en privat barnehageplass koster snaut 19.000 kroner i måneden.

Foreldrene betaler 16 prosent, mens offentlige tilskudd tar resten - nøyaktig som i offentlige barnehager.

Noen gullgruve er det heller ikke. Tall fra Private Barnehagers Forbund viser at hver tredje private barnehage gikk med underskudd, og at utbyttet i 2015 maksimalt var 0,4 prosent av driftsinntektene.

Les mer: Økonomi og utbytte

En rapport fra Agenda Kaupang viser at de offentlige barnehagene har vesentlig høyere kostnader per oppholdstime enn de private.

For samfunnet er det bra at antallet oppholdstimer i offentlige barnehager har sunket, mens de øker i de private barnehagene.

Omregnet i kroner og øre gir dette enorme besparelser for samfunnet.

Agenda Kaupang beregner at det offentlige har spart over to milliarder kroner i året på å tilby barnehageplasser i privat regi.

Det er bra at tidligere SV-statsråd Øystein Djupedal tar bladet fra munnen og slår ring om barnehageforliket, som har vært en suksess.

Vi nærmer oss full barnehagedekning, de private gjør en kjempejobb, og de sparer samfunnet for milliardbeløp hvert eneste år.

Når foreldrene også er mye mer fornøyd i private enn offentlige barnehager, så styrker det inntrykket av at kampen mot «velferdsprofitører» egentlig handler om ideologiske skylapper på venstresiden.

Hva mener du? Bør det være lov å tjene penger på å drive private barnehager, eller støtter du forbudet mot utbytte?

Grønne stemmer avgjør valget

Venstre-leder Trine Skei Grande, som her er fotografert i Lofoten, har fire måneder på rad med oppgang på gjennomsnittet av målingene. Nå nærmer partiet seg sperregrensen, og det er trolig en forutsetning for at Erna Solbergs regjering skal kunne fortsette. (Foto: Venstre/Flickr).

Både Venstre og Miljøpartiet De Grønne kan komme over sperregrensen og få mange inn på Stortinget.

Senterpartiets distriktsopprør har mistet fart, mens de grønne partiene er i siget.

Både Venstre og De Grønne kryper oppover mot sperregrensen og kan fort få seks-syv representanter hver inn på Stortinget.

På målingen Sentio Research har gjort for Dagens Næringsliv får De Grønne 6,1 prosent og Venstre 4,1 prosent, og for begge partiene bekrefter det en trend vi har sett flere måneder hos Poll of polls.

  • Venstre har gått fra 3,2 til 3,7 prosent på gjennomsnittet av målingene siden mai.
  • Miljøpartiet De Grønne har i samme periode gått fra 2,8 til 3,9 prosent.
Gjennomsnittet av partimålingene vise at både Venstre og Miljøpartiet De Grønne lukter på sperregrensen. Kommer de over, får de seks-syv inn på Stortinget. (Kilde: Pollofpolls.no).

Slik situasjonen er nå, er de grønne stemmene avgjørende.

  • Dersom bare Venstre kommer over sperregrensen, har Erna Solberg gode muligheter til å fortsette som statsminister.
  • Dersom begge kommer over, er Jonas Gahr Støre sannsynlig statsminister, men på Miljøpartiet De Grønnes nåde.
  • Dersom bare De Grønne kommer over, er det ikke like sikkert at Ap-lederen vil trenge deres støtte i Stortinget.
  • Dersom ingen av de grønne partiene bryter sperregrensen, blir trolig Jonas Gahr Støre statsminister etter valget.

 

Selv om Miljøpartiet De Grønne bedyrer at de er blokkuavhengige, så er det utenkelig at partiet vil støtte en fortsatt regjering med Fremskrittspartiet. Partiets krav om eksempelvis å avvikle oljenæringen vil hverken Arbeiderpartiet eller Høyre godta. 

Så De Grønne får venstresidens miljøstemmer, mens Venstre får miljøstemmene som er til høyre for midten.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort det dårligst de siste månedene, mens både Venstre og De Grønne har en oppgang. (Kilde: Pollofpolls.no).

Venstre ser ut til å være i siget, men spørsmålet er om partiet makter å få ytterligere oppgang de siste 19 dagene før valget.

Miljøpartiet De Grønne er en joker, for det partiet har gjort et byks de siste to månedene.

Usikkerheten for begge de to partiene er at tallene er så små, at feilmarginer kan spille meningsmålerne et puss.

Uansett: Slik gallupene ser ut nå, kan de grønne stemmene avgjøre valget.

Hva mener du? Kommer Venstre og De Grønne over sperregrensen, og hva slags regjering tror du på?

Dette er pinlig, Sophie Elise!

FEIL: Denne påstanden er faktisk helt feil.

 

Bloggeren Sophie Elise Isachsens forsøk på å drive politikk ender dessverre med mageplask.

Sophie Elise har en stor tilhengerskare, og har fått mye fortjent ros for å fortelle om egne psykiske problemer og for å ta klare standpunkter, for eksempel til bruk av palmeolje.

Det er bra at bloggere engasjerer seg politisk.

Men da følger det også med et ansvar.

Derfor er det pinlig når Sophie Elises video som angriper Fremskrittspartiet, inneholder løgn, usannhet og forvrengninger.

Nettstedet Faktisk.no er helt klar: - Det stemmer ikke at barnetillegget for uføre har blitt fjernet (...) Påstanden i videoen er derfor helt feil.

Les mer her: Faktisk helt feil: Vi (Frp) har sørget for å fjerne barnetillegget til uføre

Sophie Elise har tidligere gitt råd til Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, og hun skriver på sin egen blogg at tidligere blant annet har stemt Arbeiderpartiet.

Det er ryddig at hun opplyser om sine politiske preferanser, selv om hun ikke vil si hva hun stemmer i år:  «..men det er kanskje åpenbart hva det ikke er, he he», som hun skriver.

Les bloggen: Dette er ikke mobbing, det er viktig

Regissør Joakim Kleven er enda klarere: - Det skremmer meg at Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Per Sandberg og resten av det nokså skammelige og rasistiske partiet faktisk er med på å styre verdens flotteste land, skriver han på bloggen sin.

Skammelig og rasistisk, altså.

Dessverre er oppgjøret med Fremskrittspartiet skjemmet av løgn, feilaktige påstander og grove overdrivelser.

Nettavisen gjengir her noen påstander fra videoen (du kan se hele videoen her).

 

 

For å begynne med påstanden om at Frp har sørget for å fjerne barnetillegget i uføretrygden.

Det er rett og slett feil.

Sannheten er at Stortinget har vedtatt at uføretrygd og barnetillegg tilsammen ikke kan utgjøre mer enn 95 prosent av inntekten før man blir ufør.

Altså et både moderat og fornuftig vedtak.

Alle andre opplever at uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de siste årene.

Les mer: Faktisk helt feil

FEIL: Regjeringen har økt bistandsbudsjettet fra 31,5 milliarder i 2014 til 33,9 milliarder kroner i 2017.

Dessverre er det ikke den eneste løse påstanden i videoen. En annen påstand er at Fremskrittspartiet kutter i bistand. Sannheten er at bistandsbudsjettet har økt fra 31,5 milliarder kroner i 2014, til 33,9 milliarder kroner i år.

Veksten følger automatisk størrelsen på anslått brutto nasjonalinntekt(det et tverrpolitisk enighet om at den skal være 1 prosent av anslått BNI).

MISVISENDE: Kuttene i formueskatten er ikke for å hjelpe de rike, men for å sørge for at norsk næringsliv blir eid av norske eiere.

Mens noen av påstandene er direkte feil, er andre misvisende og fortegnet.

Det er ingen som kutter i formueskatten for å hjelpe de rike. Hensikten med å kutte formueskatten er å fjerne en urimelig forskjellig beskatning av norske og utenlandske eiere, og for å hindre at norske eiere må tappe bedriftene for egenkapital, eller flytte ut av landet.

MISVISENDE: Regjeringen åpner for midlertidige ansettelser for å skape flere jobber og få flere inn i yrkeslivet - ikke for å gi folk dårligere jobbtrygghet.

I samme regningen går påstanden om at Fremskrittspartiet vil gi folk utrygt arbeid, ikke fast arbeid. 

Her handler striden om faste eller midlertidige ansettelser, og om folk arbeider heltid eller deltid.

Det er riktig at regjeringen har åpnet for flere midlertidige ansettelser, men hensikten er helt motsatt: Med så mange utenfor yrkeslivet, er det viktig å gi arbeidsgiverne en mulighet til å gi flere arbeid og en sjanse gjennom midlertidige ansettelser.

(I motsatt fall holder forsiktige og fornuftige arbeidsgivere igjen, og det blir færre jobber).

Nye tall viser for øvrig at antallet som jobber deltid har sunket med 14.000 fra 2015 til andre kvartal i år, mens antallet som jobber heltid har økt med 22.000 i samme periode. 

Mens antallet midlertidig ansatte økte litt etter at de nye reglene ble innført, har tallet på midlertidige sunket med 6.000 personer fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år.

Les statistikken: Sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid

Konklusjonen er at videoen innholder en blanding av løgn, usannhet og overdrivelser som ikke kan dokumenteres.

Jeg har stor sans for Sophie Elises engasjement, men da må også påstandene holde vann.

Hva mener du? Er dette innenfor normal politisk agitasjon, eller er det for mye feil i videoen?

Farlig å hindre bevæpnet politi

ÅPEN: KrF-leder Knut Arild Hareide er åpen for å vurdere bevæpning av norsk politi. I går var han gjesteredaktør i Nettavisen.

 

De nye terrormetodene må møtes med rask respons fra bevæpnet politi. Når en terrorist meier ned fotgjengere med en lastebil, så må han stoppes resolutt og med våpen.

I motsetning til utenlandsk politi har norsk politi vært ubevæpnet for å redusere konfliktnivået, og for å bidra til at kriminelle heller ikke bevæpner seg.

Men det vi ser nå er ikke normal kriminalitet - det er enkeltpersoner som vil ta med seg så mange som mulig i døden.

Derfor er det viktig at norske politikere ser på saken på nytt:

- Vi ønsker å bevare prinsippet om ikke å gå bevæpnet så langt det lar seg gjøre, men jeg er åpen for at våpen kan være lettere tilgjengelig for politiet enn det regelverket vi har i dag, sier Hareide til Nettavisen.

Les saken: Hareide (KrF) på glid om bevæpning av politiet

Den norske politikken med ikke-bevæpnet politi har vært vellykket i «normale» tider. Norge ligger lavt på internasjonale statistikker for voldskriminalitet.

Bevæpningen er styrt av våpeninstruksen for politiet, som blant annet sier at det kan skje «når det basert på trusselvurderinger og tilgjengelig informasjon anses som nødvendig for å kunne gi personer, objekter eller virksomheter tilstrekkelig beskyttelse».

Les mer her: Våpeninstruks for politiet

Instruksen har fungert bra i normale tider, der politiet ofte har tid til å forberede seg på å konfrontere unntaksvise, voldelig kriminelle.

Men terrorbølgen vi ser nå, har lite med vanlig kriminalitet å gjøre. 

Anslagene kommer på utvalgte eller tilfeldige steder. Det kan skje i Norge også, og like gjerne i en småby som i Oslo.

 

Gjerningsmennene er forberedt på å dø, og de stanser ikke sine brutale drap før de effektivt blir stoppet med makt.

Sjåføren som drepte 86 mennesker og skadet 458 andre i Nice i fjor, klarte å kjøre nesten en kilometer før han ble stanset.

Langs hele strandparaden var det blodspor og blomster.

Der terroristen til slutt ble skutt og drept, var det et blomsterhav for å markere sympati for ofrene.

Den spanske politimannen som skjøt fire terrorister i Cambrils i Spania forhindret trolig et blodbad da han stanset terroristene fra å angripe fotgjengere med en øks og kniver, og han ble møtt med applaus fra resten av politikorpset da han kom tilbake på jobb.

Bevæpnet politi er selvsagt ikke den eneste måten å beskytte samfunnet mot slike terroraksjoner.

Forebyggende tiltak som god integreringspolitikk, utvisning av kriminelle og illegale migranter, og overvåkning er noen eksempler.

Men selv om samfunnet intensiverer det preventive arbeidet og sikrer offentlige plasser så godt som praktisk mulig, vil det alltid være mulig å gjennomføre terror.

Derfor er bevæpnet politi trolig den beste garantien for at terroristene kan bli stanset.

Lederen for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, mener at norsk politi setter liv i fare ved at polititjenstemenn ikke bærer våpen. Han krever midlertidig bevæpning over hele landet etter de siste terrorangrepene.

Det er vanskelig å være uenig, og det hviler et tungt ansvar på politikere som sier nei til en midlertidig bevæpning.

Hva mener du? Bør politiet over hele landet bevæpnes, eller er det en overreaksjon? 

Imam fordømmer «religiøs» terror

FORDØMMER: Imam Hamid Farooq fordømmer terrorhandlingen i Barcelona, og kaller de som hyller handlingene for «noen uvitende ungdommer i Norge». (Foto: Facebook).

Terrorister som meier ned og dreper uskyldige blir fordømt av imamen i landets største muslimske menighet.

Nok en gang har vi sett en terrorhandling på europeisk jord der de første opplysningene peker i retning av islamistiske gjerningsmenn med en bakgrunn fra nord-Afrika.

Det er bra at imamen i ICC Norway øyeblikkelig slår ned på forsøket:

- En feig terrorhandling kan aldri forsvares i min religions navn, skriver imam Hamid Farooq på Facebook.

Islamic Cultural Centre Norway har 4.300 medlemmer, og er den eldste islamske organisasjonen og moskéen i Norge.

Les Nettavisen: - En feig terrorhandling kan aldri forsvares i min religions navn

Organisasjonen har som en av sine målsetninger å «være brobygger og dialogpartner som skaper gjensidig forståelse og respekt mellom muslimer og ikke-muslimer i Norge».

 

 

Dette er en viktig arbeid i en tid med islamistisk terror som tar sikte på å skape frykt og uro, og økte motsetninger mellom muslimske innvandrere og majoritetsbefolkningen.

Også her i landet er det enkeltpersoner som hyller terroren, som en 21-åring som hyllet terroraksjonen på sosiale medier.

 

Norsk islamist hyller Barcelona-terror på Facebook

- Så lenge muslimer blir drept, ønsker jeg at vantro skal bli drept, sier 21-åringen til Nettavisen. Torsdag ettermiddag ble Barcelona rammet av terror. Minst 13 personer er bekreftet drept og over 100 personer skal være skadd. 100 er skadd, og tilstanden er kritisk til 15 av de sårede og alvorlig for ytterligere 23.

Nettavisen valgte å omtale innlegget, men foreløpig å anonymisere den relativt unge mannen. Hensikten er å vise at enkeltmennesker i Norge også har denne ekstreme ideologien, men ytringen er foreløpig verken anmeldt eller straffet.

Både omtalen av terroraksjonen og hyllesten er et journalistisk dilemma. Omtale er et av målene for terroraksjonene. På den annen side er det også åpenbart offentlige hendelser som må omtales for å informere befolkningen om hva som skjer. 

Målsetningen til terroristene og den norske 21-åringen er å øke konfliktnivået mellom muslimer og andre. Derfor er det viktig at en så sentral person som ICC-imamen tar bladet fra munnen.

- Vi registrerer at både tragedien i Charlottesville og Barcelona hylles av noen uvitende ungdommer i Norge. Som imam har jeg ikke ord til å beskrive mine følelser akkurat nå. Å hylle en feig terrorhandling kan aldri forsvares i min religions navn, skriver han i meldingen som er lagt ut på ICC Norways Facebook-side.

Bølgen av terrorhandlinger i Europa de siste årene har vist hvor mye skade enkeltpersoner kan gjøre, og hvor farlige såkalte soloterrorister kan være. Men selv om de påberoper seg Allah og hevder å utføre handlingene ut fra en religiøs overbevisning, så må vi ikke gå i fellen deres og anta at terrorhandlingene har bred støtte. Det har de ikke.

Som imam Hamid Farooq sier det: - Som medmennesker og muslimer kan vi aldri hylle drap. Våre tanker går til de som har mistet sine kjære og til alle de sårede.

Hva mener du? Vil terroristene lykkes i å spre konflikter mellom muslimer flest og majoritetsbefolkningen?

LO-sjefen tjener på å spre frykt

TROR NEPPE PÅ DET SELV: LO-leder Hans Christian Gabrielsen frykter at kutt i formueskatten går ut over sykelønnen. Det er totalt ubegrunnet. (Montasje: LO/Nettavisen).

 

Det er noe desperat over LO-leder Hans Christian Gabrielsens utspill, der han forsøker å spre en ubegrunnet frykt.

Den rødgrønne valgseieren kan glippe etter en ny katastrofemåling for Arbeiderpartiet.

Les saken: NRK: Katastrofemåling for Arbeiderpartiet

Dermed glipper kanskje også forslaget om mer skattelette til LO-medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer - en ordning som allerede koster statskassen rundt to milliarder kroner i året, og som Arbeiderpartiet har lovet å øke hvis de vinner valget.

Dette er en viktig pengekilde for LO og LO-leder Hans Christian Gabrielsen:

  • LO-medlemmer får milliarder i skattelette fordi de betaler kontingent til LO.
  • Kontingenten er med på å finansiere LOs millionstøtte til Arbeiderpartiet.
  • Og så går Arbeiderpartiet til valg på å øke skatteletten til fagforeningsmedlemmer.

Brutalt sagt er LO-sjefens egen millionlønn avhengig av at medlemmene kan betale inn dyre kontingenter, og at staten tar regningen ved å gi dem skattefradrag for betalingen.  

Ap lover mer skattelette til sine sponsorer

Arbeiderpartiet vil skjerpe skattene, men ikke for sine egne støttespillere. De får skattelette. I sentralstyrets forslag til nytt partiprogram gjentar Arbeiderpartiet behovet for skatteskjerpelser, men de har ett unntak: Partiet vil øke fagforeningsfradraget. Les mer: Forslag til nytt partiprogram Arbeiderpartiet mener at økte skatter er nødvendig fordi det "er behov for en mer bærekraftig finanspolitikk og en skatte- og avgiftspolitikk som gir bedre fordeling og økt sysselsetting".


LO har en direkte politisk og økonomisk interesse av regjeringsskifte, og for å spre en myte om  «at den borgerlige regjeringens løfter om kutt i formueskatten kan ramme sykelønnen til folk flest», ifølge Dagens Næringsliv.

Høyres nestleder Jan Tore Sanner avviser utspillet: - Det er åpenbart at dårlige valgkampmålinger har nådd Youngstorget. Det er bred enighet om dagens sykelønnsordning. Vi fikk den samme typen skremsler fra fagbevegelsen for fire år siden, og de er gjort til skamme, sier Sanner til Dagens Næringsliv.

 

 

Dessverre har Sanner rett. Regjeringen har ikke gjort noe som helst med sykelønnsordningen - og de kommer ikke til å gjøre noe med den de neste fire årene heller.

Det er synd, for sykefraværet bør ned. Og da må også sykelønnen gjøres mindre attraktiv.

Politikerne tør ikke røre ordningen, men de fleste andre ser sammenhengen med at Norge - tross en frisk befolkning - har verdens mest generøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. I noen tilfeller tjener man mer på å ligge hjemme enn å ha transportkostnader til å gå på jobb. Det er ekstremt.

Men det vil dessverre ikke skje noe med sykelønnsordningen med dagens regjering og deres støttespillere. Skal det skje noe, ville det krevd at Arbeiderpartiet bidro til å ordne opp. Og det vil heller ikke skje.

Og da er man tilbake til det generelle:

  • Hvorfor sette formueskatten opp mot akkurat dette formålet i statsbudsjettet?
  • Hvorfor er det for eksempel ikke skatteletten til LOs egne medlemmer som vil føre til kutt i sykelønnen?

Svaret er enkelt: I 2016 ble statens samlede inntekter beregnet til 1.242 milliarder kroner.

Av dette er formueskatten en dråpe i havet, eller rundt 1/100 av de totale inntektene. Og det meste av pengene kommer fra eldre mennesker med noen millioner i formue etter et langt yrkesliv.

Se selv hos Statistisk sentralbyrå: Nær hver tredje over 65 år betaler formueskatt

Statens inntekter øker fra år til år, og formueskatten er uansett en dråpe i havet. Den lysegrønne linjen viser også at det er de eldre som betaler mest formueskatt. I 2015 var formueskatten på totalt 12,6 milliarder kroner. Altså rundt en prosent av statens totale inntekter.

Til sammenligning var statens totale kostnader omtrent like høy, og der utgjør sykelønnen noen få prosent.

Med andre ord er det nok å ta av, dersom man skulle spart inn 12,6 milliarder.

Men det trenger man ikke fordi statens inntekter øker jevnt og trutt.

MYE Å KUTTE I: Dersom staten skal kutte i sine kostnader, finnes det mye å ta av.

Når LO-sjefen setter formueskatten opp mot sykelønnen, så er det i strid med både den politiske og økonomiske virkeligheten.

Det er like fjernt som å si at skatteletten til LO-medlemmer går ut over kreftsyke barn på Rikshospitalet.

Og det vet LO-sjefen. Derfor er det noe desperat over utspillet.

Hva mener du? Tror du at kutt i formueskatten vil gå direkte ut over sykelønnen, eller overdriver LO-sjefen?

Partilederdebatt gått ut på dato

VENSTRESIDENS KANDIDATER: Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne), Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet) og Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet).

 

Partiledere som avbryter og snakker i munnen på hverandre er kanskje god underholdning, men elendig velgerveiledning.

Rundt 240.000 unge har fått stemmerett siden forrige stortingsvalg, og skal for første gang bidra til å gi landet en regjering.

Samtidig er mange andre i tvil om hva de skal stemme, og vi kan gå mot et meget jevnt valg med uklare regjeringsalternativer.

Derfor er det nedslående at partilederdebatten på NRK har blitt en øvelse i å snakke i munnen på andre og levere lettvinte, innøvde replikker. 

For partilederne er oppgaven klar:

Ta ordet så ofte du kan, neglisjer programlederne og ødelegg motstandernes argumentasjon ved å prate i munnen på dem.

For lytterne er det irriterende og masete. Vi får ikke høre et helt resonnement, og det blir ikke en diskusjon hvor deltakerne både lytter og responderer til hverandre.

I beste fall blir det en test på hvilke partiledere som har dagen, og det blir en smakssak om man liker folk som er sindige og rolige, eller dem som er lar engasjementet overstyre folkeskikken. 

 

 

Det er tankevekkende å se forskjellen på en norsk partilederdebatt og hvordan eksempelvis debattene foran amerikanske presidentvalg gjennomføres.

  • I Norge er det ingen formelle regler - i USA er man enige om taletid, å ikke snakke i munnen på hverandre, og man har replikker og motreplikker.
  • I USA er utspørrerne nøytrale i form, og nøyer seg med å stille spørsmålene. I Norge blir oppgaven nesten umulig å utføre balansert fordi politikerne ikke har disiplin.

I en tid hvor sosiale medier og meningssiloer er det viktig at NRK oppfyller behovet for noen store felles debatter. For at de skal være nyttige, er det et rimelig krav at alle partiene får lik anledning til å fremlegge sine synspunkter og ro til å fremføre dem.

Det er interessant at Venstre-leder Trine Skei Grandes første kommentar etter debatten var at hun håper at ikke seerne oppfattet den som kaklete. Det tror jeg er en begrunnet frykt, selv om Venstre-lederen på ingen måte var verst.

Mitt forslag er å innføre strammere rammer med taletid, faste replikker og - om nødvendig - at man kutter mikrofonen på den som ikke har ordet.

Det er mulig det er dårligere TV, men det er definitivt bedre velgerveiledning.

Hva synes du om partilederdebatten? Ble du klokere på ditt partivalg, eller synes du det blir mye kaos og munnhuggeri?

Kommunalt landeveisrøveri

SKVISER UT AKSJONÆRENE: Byråd Geir Lippestad prøver å presse ut mindretallsaksjonærene og gi dem en milliard mindre enn aksjene er verdt. Hafslunds styre og ledelse setter foten ned for billigsalget. (Foto: Sturlason).

 

Oslo kommune kjører et beinhardt løp mot småaksjonærene i Hafslund, og forsøker å presse dem ut på et billigsalg i milliardklassen.

Det går mot rettssak mellom Oslo kommune og de private eierne i Hafslund.

Bakgrunnen er at kommunen vil tvangsinnløse aksjene for 97 kroner per aksje - mens analytikerne i Sparebanken 1 Markets mener at virkelig verdi er 168 kroner, basert på fremtidig kontantstrøm.

Det betyr at Oslo kommune forsøker å overta aksjene for 1,4 milliarder kroner mindre enn de er verdt ved tvangsinnløsning.

Nå sier den ene aksjonæren etter den andre nei takk til «tilbudet» fra Oslo  kommune:

- Vi har sagt nei fordi vi synes prisen bør være høyere, sier direktør Harald Koch-Hagen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) til Dagens Næringsliv.

KLP, som forvalter pensjonene til hundretusener av offentlig ansatte, risikerer å få 668 millioner kroner mindre enn de skulle hatt.

Les saken (bak betalingsmur): Erter på seg pensjonister og småsparere

Slik saken nå utvikler seg går eierbyråd Geir Lippestad i fotsporene til finansaktører som Kjell Inge Røkke.

Tvangsutløsning på billigsalg er en gjenganger som har skapt mange tøffe oppgjør på Oslo børs, men det hører til sjeldenhetene at den brutale finansaktøren er en kommune.

 

 

De fleste synes at selve delingen av Hafslund mellom Oslo kommune og finske Fortum er fornuftig.

Les Nettavisen mener: Fornuftig å dele Hafslund mellom de største eierne

Men det nærmer seg landeveisrøveri når de to storaksjonærene bare setter en pris seg imellom, og forsøker å tvinge den ned i halsen på de andre eierne.

Hafslunds styre - med styreproff Birger Magnus i spissen - er helt klare på at de ikke anbefaler de andre eierne å akseptere tilbudet fra Oslo kommune:

- Styret anser de underliggende verdiene i selskapet for å være vesentlig høyere enn tilbudsprisen, uttalte styret i en børsmelding.

Les mer: Styret anbefaler aksjonærene å ikke akseptere tilbudet fra Oslo kommune

Ingen av styremedlemmene, og heller ikke Hafslunds konsernsjef, vil akseptere tilbudet fra Oslo kommune.

Det er ganske sterkt.

Her kan du lese hele begrunnelsen: Styrets uttalelse

For Oslo kommune må det være pinlig at så godt som alle de andre eierne - med flere offentlige institusjoner i spissen - nå vil gå til retten for å få overprøvd prisen. 

Nå blir det rettslig skjønn ved Oslo tingrett. Dersom partene fortsatt er uenig om virkelig verdi, kan skjønnet ankes til lagmannsretten - og eventuelt til Høyesterett. I mellomtiden vil rentene rulle for Oslo kommune.

Eierbyråd Geir Lippestad forsvarer tilbudet med at han har ansvar overfor alle kommunens innbyggere for «å forvalte våre felles verdier på en best mulig måte», og at kommunen selvsagt forholder seg til lovverket og minoritetsaksjonærenes rettigheter til å begjære et rettslig skjønn for å få fastslått en markedsverdi, skriver han i en epost til Dagens Næringsliv.

Han har rett i at Oslo kommune ikke bør betale mer enn Hafslund er verdt, men det sentrale er at både eksterne verdsettere, Hafslunds styre og ledelse, og de andre aksjonærene mer at det er et skambud.

Retten kan fort komme til at tvangsutløsningen i Hafslund ligner et kommunalt landeveisrøveri.

Hva mener du? Er det greit at Oslo kommune tvangsutløser de andre eierne, eller har de vært for gjerrige?

Kløner i kamp mot profesjonelle

HVEM BRUKER INFORMASJONSRÅDGIVER? Blogger Jan Petter Sissener, miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg, statsråd Sylvi Listhaug og forretningsmann Stein Erik Hagen. (Montasje: Nettavisen).

Er det noen som tror at kong Harald og statsminister Erna Solberg skriver sine taler selv?

Denne uken skrev Dagens Næringsliv at pr-rådgiver Jarle Aabø hjelper finansmannen Jan Petter Sissener å skrive sin blogg. 

- Stort sett sender jeg ham ideer og hovedargumentene som jeg mener må med. Så gjør Jarle den tabloid, finishen er hans, sier Sissener.

Du kan lese bloggen her: Gullkorn fra finansinvestor

Omtrent samtidig prøvde forretningsmannen Stein Erik Hagen å få frem at den norske formueskatten er feil innrettet, men at skattetrykket totalt sett er til å leve med. Det kunne gått bedre, og budskapet forsvant i tittelen: «Å være rik er blitt et skjellsord».

Det som var ment som et innspill i skattedebatten, ble fordreid til en rikmannsutring de færreste har sympati for. 

Hvis ikke Stein Erik Hagen brukte en pr-rådgiver, så burde han brukt en rådgiver for å få frem budskapet.

En fast skyteskive for Jan Petter Sissener er miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne, som sier det er «overraskende» og litt spesielt at Aabø ikke bare skriver det han mener på sin egen blogg.

Samtidig bruker De Grønnes miljøbyråd ofte pr-rådgivere selv - også når hun skal besvare direkte angrep på hennes politikk.

 

 

Ofte er det altså rådgivere på begge sider av kommunikasjonskampen i en politisk konflikt.

Som hennes samboer og De Grønne-rådgiver Eivind Trædal skriver på Facebook: «Altså: jeg har jo skrevet masse tekster for andre jeg, det er ikke så uvanlig i kommunikasjonsbransjen. Men det er jo litt artig at selv nettavisen-blogger med usammenhengende raseri mot MDG har blitt et marked».


Sannheten er at pr-rådgiverne er overalt både på Stortinget og i regjeringsapparatet. Når Jonas Gahr Støre fremfører en oneliner, kan du ta for gitt at han har fått den servert på sølvfat. Når han veksler mellom dress og rødrutet skjorte, har det selvsagt være stylister inne i bildet. 

Og opp i alt dette kommer statsråd Sylvi Listhaug - som både selv har bakgrunn som pr-rådgiver, og som samtidig bruker politisk rådgiver Espen Teigen til å drive sine kontoer på sosiale medier.

Hun vet hva hun gjør når hun påstår at KrF-leder Knut Arild Hareide «sleiker imamer etter ryggen». 

Alt dette er tegn på det samme: Kommunikasjon har blitt profesjonalisert. Kampen om oppmerksomhet er så hard at man må treffe klokkerent for å komme igjennom med budskapet man ønsker å formidle. 

Finansmannen Jan Petter Sissener erkjenner at han trenger profesjonell hjelp - slik også Lan Marie Nguyen Berg og Sylvi Listhaug gjør det.

For oss i mediene er det negativt at vi ikke kan konfrontere hovedpersonen med kritikken, men stadig oftere blir avspist med en e-post skrevet av en rådgiver uten mulighet til oppfølging. Slik får leserne en redigert og polert virkelighet.

Så vil intervjuobjektene svare at slik må det bli, så lenge de risikerer at uttalelser blir vridd og gjengitt i en kontekst de ikke liker eller kjenner seg igjen i.

Dessuten kan eller vil ikke en statsråd og eller en byråd alltid ta seg tid til å svare på spørsmål eller utforme sitt eget budskap, og så lar de rådgivere gjøre det i statsrådens navn. 

I tillegg kommer sosiale medier, som gjør at politikere og andre med makt kan utforme sitt eget budskap og formidle det direkte til leserne. Slik Sylvi Listhaugs siste video på Facebook har over 90.000 visninger - eller USAs president Donald Trump har 33,5 millioner følgere på Twitter.

Les Pål Nisja-Wilhelmsens blogg: Sylvi har skjønt det

Det store spørsmålet er hvorfor Stein Erik Hagen - som både har økonomiske ressurser og tilgang til det han måtte ønske av rådgivere - likevel bommer så totalt når han kaster seg inn i skattedebatten. 

Finansavisens redaktør Trygve Hegnar er nådeløs:

«Stein Erik Hagen er en politisk kløne, men en ærlig, åpen og naiv kløne, og han har rett i at innretningen på formueskatten blir feil når utenlandske eiere i norske selskaper ikke betaler formueskatt», skriver Trygve Hegnar.

Så har Stein Erik Hagen også et vanskelig budskap å formidle.

Den brutale sannheten er at hans familie har flyttet familieformuen til Sveits og langt unna norsk formueskatt, og slik spart 2,2 milliarder kroner.

Altså et godt eksempel på det han ønsker å få frem:

  • Det er lett for de rike å flytte unna norsk formueskatt - slik et hopetall allerede har gjort.
  • Formueskatten fører til at eierskap over norske bedrifter og arbeidsplasser flagges ut.
  • Og barn og barnebarn oppvokst i utlandet vil neppe flytte pengene hjem igjen.

Ikke at det er blitt et skjellsord å være rik. Det er en avsporing man kan få gratis.

Hva mener du? Er det fornuftig å bruke pr-rådgivere eller burde politikere og folk med makt stille opp og svare på spørsmål selv?

Rapporten de ikke vil lese nå

Norsk olje- og gasseksport tilsvarer ti ganger større klimagassutslipp enn vi slipper ut i Norge. Ingen av lederne for de største partiene har lyst på den diskusjonen i valgkampen. (Montasje: Nettavisen).

 

Her er rapporten norske politikere ikke ønsker å lese. Spesielt ikke i valgkampen.

En ny studie viser at norsk olje- og gasseksport bidrar til ti ganger større utslipp enn vi har i hele Norge.

- Norge er verdens syvende største eksportør av CO2-utslipp. Landene som topper lista sammen med oss er Russland, Saudi-Arabia, Australia, Indonesia, Irak og Qatar, går det frem av rapporten fra Oil Change International.

Norge er blant landene i verden som bidrar mest til internasjonale CO2-utslipp gjennom vår olje- og gasseksport. (Kilde: Oil Change International).

Les den her: The Sky is the Limit: Norway

I store tall slipper vi ut 50 millioner tonn CO2 innenlands, mens rapporten hevder at utslippene som følger av vår olje- og gasseksport ligger på rundt 500 millioner tonn.

Analysen er laget av Oil Change International i Washington, DC. Organisasjonens formål er å belyse hvordan fossile brennstoff bidrar til klimaforandringer, og rapporten om Norge er støttet av Greenpeace, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, WWF og Kirkens Nødhjelp.

Men selv om rapporten er støttet av naturvernere, så betyr ikke det at tallene er feil. 

Intuitivt virker det rimelig at innenlandske utslipp betyr mye mindre enn effekten av oljen og gassen vi eksporterer.

 

 

Det store spørsmålet er: Hva så?

Offisiell norsk politikk er at kutt i norsk olje- og gasseksport umiddelbart vil bli erstattet av andre produsenter (slik at utslippene forblir konstante eller faktisk øker).

Årsaken er en rapport fra Wood Mackenzie som viser at at norsk oljeproduksjon bare har halvparten av utslippene som gjennomsnittet i verden.

Oil Change International mener at det første er feil, og det andre ubetydelig.

For det første hevder de at mindre produksjon av olje og gass også vil føre til noe mindre forbruk og utslipp.

Og det betyr i så fall mye mer enn at den norske produksjonen er mer miljøvennlig en konkurrentene.

Du kan lese argumentasjonen på side 15 i rapporten

Naturvernerne vil at Norge skal avblåse leting og utbygging av nye felt, men det er sjanseløst slik den politiske makten i Norge er fordelt.

Regjeringspartiene vil fortsatt satse på olje- og gass.

Olje- og energiminister Terje Søviknes besøker plattformen på Ivar Aasen-feltet, med Aker-sjef Øystein Eriksen. (Foto: OED).

Nylig utlyste olje- og energiminister Terje Søviknes den 24. konsesjonsrunde med 102 blokker i Barentshavet og Norskehavet og «tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser første halvår 2018».

Høyre gir også full gass, men ønsker at oljeutvinningen skal bli grønnere.

I Arbeiderpartiets ferske partiprogram heter det at partiet vil «sikre aktivitet og verdiskapning fra petroleumsvirksomheten gjennom økt utvinng fra felt, utbygging av påviste ressurser og tildeling av nytt leteareal».

Også landets fjerde største parti - Senterpartiet - støtter hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk, og vil ha flere utbygginger.

Dermed står minst 145 av 169 stortingsrepresentanter etter valget (gitt dagens målinger) støtt på at Norge fortsatt skal lete etter mer olje, og bygge ut nye oljefelt.

I mellomtiden kutter vi altså bittelitt i innenlandske utslipp, og pålegger husholdningene kutt. Eksempelvis skal private boligeiere bruke milliarder av kroner på å bytte ut oljefyrer innen 2020, og biltrafikken er en stadig kilde til politisk uro.

Derimot er det stille fra de største partiene når det gjelder elefanten i rommet - nemlig den enorme petroleumsvirksomheten, som vi foreløpig også er totalt avhengige av når det gjelder sysselsetting og finansiering av offentlige tjenester.

Det er  nemlig endel gode grunner for at politikerne lukker øynene for hva olje- og gasseksporten indirekte gir av klimagassutslipp.

Norge solgte olje og gass for 350 milliarder kroner i fjor. (Kilde. Norskpetrolum.no).

Rundt 350 milliarder grunner, for å være mer nøyaktig.

Hva mener du? Burde Norge kutte olje- og gasseksporten, og slutte å lete etter og bygge ut nye felt?

Hvorfor sliter Jonas Gahr Støre?

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sliter tungt i valgkampen. Partiet risikerer å falle under 30 prosents oppslutning. (Foto: Bent Sønvisen, Arbeiderpartiet/flickr).

 

Arbeiderpartiet faller og faller på meningsmålingene. Fortsetter trenden, gjør partiet et elendig valg.

Jonas Gahr Støre ble valgt til partileder i Arbeiderpartiet 14. juni 2014.

I følge Pollofpolls.no, som gjengir et snitt av alle meningsmålingene, lå Arbeiderpartiet da på 34,2 prosents oppslutning.

I dag - tre år senere - er partiet nede i 31,0 prosent.

Gjennomsnittet av partimålinger viser at Arbeiderpartiet faller og faller, og nærmer seg 30 prosent. (Kilde: Pollofpolls.no).

Det største opposisjonspartiet har altså ikke klart å mobilisere på den styringslitasjen som en regjering normalt vil ha etter fire år. 

Og de siste målingene er slett ikke oppmuntrende.

VGs ferske gallup er den dårligste Ap-målingen deres på fire år, med 30,0 prosent - under resultatet fra valgnederlaget i 2013.

«Velgerkrise for Ap-Jonas», skriver avisen.

 

 

Med bare drøyt en måned igjen til valget begynner det å haste for Arbeiderpartiets statsministerkandidat. Fortsatt har han håp om et rødgrønt flertall, men nå fremstår muligheten for en uforutsigbare allianse å bli stor.

Det interessante spørsmålet er hvorfor Arbeiderpartiet med Jonas Gahr Støre foreløpig ikke har større appell hos velgerne.

Jeg tror det er tre hovedgrunner:

  • Velgerne får ikke helt «tak» på hvem Jonas Gahr Støre er.
  • Arbeiderpartiet fremstår som litt gnålete, uten alternativer.
  • Frykten for en «rødgrønn eventyrblanding» etter valget.

Stortingvalget kan gi oss rødgrønn eventyrblanding

Promotion med annonselenker Tenk hvis både de røde og de grønne kommer over sperregrensen. NETTAVISEN MENER: Mange har pekt på uenighet på borgerlig side. Men det er småtteri i forhold til en situasjon hvor alle småpartiene på venstresiden kommer over sperregrensen. Hvis Pollofpolls gjennomsnitt av partimålingene treffer, kommer både Miljøpartiet De Grønne og SV over sperregrensen.

 

Alt i alt vet velgere i sentrum hva de får med Høyre-leder Erna Solberg, men er usikre på hva de får med Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Velgerne liker det forutsigbare og trygge. Det er ingen som tviler på at Erna Solberg er en Høyre-kvinne. Jonas Gahr Støre oppfattes som Høyre-mannen som ble Arbeiderparti-leder, og som millionæren som vet å innrette seg. Hans egen personlige bakgrunn skurrer litt i forhold til budskapet om å heve skattene og bekjempe ulikhet. For å ta en litt billig symbolikk: Jonas Gahr Støre går i dress den ene dagen, og i storrutet skjorte den andre. 

Samtidig er Arbeiderpartiet veldig opptatt av å kritisere regjeringens reformer (også reformer de selv opprinnelig var for, eksempelvis kommunereformen) - og å svartmale norsk økonomi. Hvor er visjonene og fortellingen om hva Arbeiderpartiet vil gi oss i fremtiden?

Og til sist: Ifølge Pollofpolls.no har den rødgrønne siden fortsatt et flertall.

Arbeiderpartiet (58 mandater) er helt avhengig av Senterpartiet (20 mandater), men det er ikke nok til flertall.

SV, som har ni mandater, må også på plass - tross partiets fem ufravikelige krav for å støtte en regjering - blant annet å heve barnetrygden og forby fortjeneste på velferdstjenester, stikk i strid med Arbeiderpartiets politikk.

- Får vi ikke gjennomslag for våre hovedkrav i forhandlinger om å danne regjering eller inngå samarbeidsavtale, vil SV velge opposisjon, er den klare meldingen fra SV.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har ett mandat hver.

Akkurat nå seiler Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet i motvind, men det er fortsatt tid igjen til å få fart på skuta.

Men da skal Jonas Gahr Støre manøvrere mesterlig.

Hva mener du? Tror du Jonas Gahr Støre blir statsminister etter valget? Og hva er grunnen til at partiet og partilederen foreløpig ikke har fått farten opp i valgkampen?

Wilhelm Blystad, mann for sin tid

WILHELM PIHL BLYSTAD (1951-2017)

Wilhelm Pihl Blystad (66)  er død.

 

Wilhelm P. Blystad er død. Han var en mann for sin tid.

I forrige uke ble Wilhelm P. Blystad funnet død, og med dette er en av 80-tallets fremste og mest omtalte norske forretningsmenn borte.

På begynnelsen av 80-tallet var norsk næringsliv kontrollert av det som ble kalt «Gutteklubben Grei». De holdt hverandre til makten ved å eie aksjer hos hverandre (krysseierskap) og ved å bruke de store kapitalressursene til landets største banker og forsikringsselskaper.

Sammen med broren Arne var Wilhelm Pilhl Blystad blant de fremste lederne i oppgjøret med denne strukturen.

Slik ble «Blystad-brødrene» symbolet på det motstanderne stemplet som jappetiden i Norge.

Men bak den betegnelsen lå en veritabel  kamp mellom det etablerte og de unge, velutdannede investorene.

Slik sett var Wilhelm Pihl Blystad en mann for sin tid. Han fikk mye større betydning i ettertid enn mange kanskje er klar over.

Wilhelm P. Blystad kommer fra Sokna nord for Hønefoss. Han gikk på Oslo Handelsgymnasium, før han studerte økonomi ved University of Denver. Han begynte sitt yrkesliv som offshoremegler i Houston.

Da han kom tilbake til Norge i 1980, satset han på teknologiselskapet Tentech International og et konsept for flytende oljeproduksjon. Teknologien revolusjonerte flytende oljeproduksjon i Nordsjøen og ble realisert blant annet på boreskipet «Petrojarl 1».

Blant de ansatte i Tentech var Øystein Stray Spetalen,

Blystad-brødrene gjorde sine første store aksjekjøp tidlig på 80-tallet, og tjente 90 millioner kroner på få måneder i 1984 - en betydelig pengesum den gang.

De første store kuppene var raidene på Bergenske Dampskipsselskap (BDS) og Nordenfjeldske. Blystad-brødrene gikk deretter inn som verftseiere, og tok blant annet over Trosvik verft ved Brevik.

Men landskjente ble de først gjennom kampen om Kosmos - det gigantiske industri- og shippingkonglomoratet som avdøde skipsreder Anders Jahre etterlot seg i Sandefjord.

Den 5. august i 1985 la Blystad-brødrenes selskap D/S A/S Laly overraskende inn bud på alle aksjene i Kosmos - og det innledet den til da mest dramatiske kampen om et stort norsk selskap.

«Blystad-brødrene» ble de mest omtalte næringslivsaktørene i Norge.

Klimakset kom 24. april 1986, med over 2.000 fremmøtte aksjonærer i Jotunhallen i Sandefjord. Alle norske medier av betydning var tilstede, interessen var enorm og avisene dekket generalforsamlingen fra minutt til minutt.

På utfordrernes side var en lang rekke investorer som fortsatt spiller en stor rolle i norsk finans. 

Men brødrene og deres allierte ble nedkjempet.

Bergen Bank satt  på begge sider av bordet, som långiver til både Kosmos og Laly. Og da saken skulle avgjøres på den dramatiske generalforsamlingen, instruerte banken Laly og Blystad-brødrene til å stemme imot sine egne interesser. 

Blystad-brødrene tapte kampen om Kosmos, og Laly satt igjen med uhåndterlig gjeld.

De siste årene har Wilhelm P. Blystad levd et tilbaketrukket liv på familiegården, men hendelsene for over tretti år siden endret norsk næringsliv.

Kampen om Kosmos ble det første store oppgjøret mellom de etablerte og de nye - og mellom aksjonærene og de direktørstyrte bedriftene. 

Sakte, men sikkert har finansmarkedet - og dermed eierne - overtatt makten fra direktører som hjalp hverandre med vennetjenester.

Med børskrakket i 1987 var jappetiden offisielt over i Norge. Mange av deltakerne tapte på kort tid store deler av sine formuer.

Men likevel var alt forandret.

Wilhelm Pihl Blystad var ikke bare en mann for sin tid, han var også en mann forut for sin tid. 

GUNNAR STAVRUM

Ingen er tjent med stort boligprisfall

Strengere krav til boliglån har ført til markant boligprisnedgang i Oslo. Finansminister Siv Jensen kan konstatere at pilene nå peker nedover.

 

Boligprisene i Oslo har falt 7,1 prosent på tre måneder. Det er ingen krise, men skaper unødvendig uro i boligmarkedet.

Etter voldsom oppgang, har boligprisene i Oslo falt tre måneder på rad.

Årsaken er hovedsaklig de strenge reglene for boliglån som ble innført tidligere i år.

- Det er fortsatt slik at de nye boliglånsforskriftene har effekt særlig i Oslo-markedet. Det er særlig grensen på fem ganger inntekt som har effekt, sier John Sætre, som leder bankvirksomheten i Nordea Norge, til Dagens Næringsliv.

- Boligmarkedet de siste månedene har vært preget av et markant prisfall i Oslo, noe som også har påvirket tallene nasjonalt, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreier i Eiendom Norge.

Les saken: Nedgang i boligprisene i juli

Mange førstegangskjøpere gleder seg trolig over prisfallet. I snitt har en leilighet på 4,0 millioner kroner falt med 280.000 kroner siden april.

- Vi forventer en fortsatt nedgang i hovedstaden de neste månedene, og den moderate prisutviklingen vil vedvare i store deler av landet, tror Vammervold Dreier.

At boligmarkedet i Oslo kjøles ned, er bra. I fjor steg prisene med over 20 prosent, og ingen er tjent med en spekulativ boble som til slutt sprekker.

Boligprisene har stort sett steget jevnt og trutt, med enkelte små korreksjoner. (Kilde: Eiendom Norge).

Men de færreste har interesse av at bråstoppen i prisene nå blir et kraftig prisfall. Det får konsekvenser for manges familieøkonomi, siden boligverdiene er formuen til de aller fleste vanlige folk i Norge. 

Foreløpig er boligmarkedet på ingen måte helsvart. I juli ble det solgt 3.888 boliger i Norge, noe som er 5,3 prosent flere enn samme måned i fjor.

Det er også helt vanlig at boligprisene faller i juli. Det gjør de stort sett hvert eneste år på grunn av fellesferien. Når man justerer for slike sesongvariasjoner, så falt boligprisene med marginale 0,2 prosent i juli for landet under ett.

Finansminister Siv Jensen innførte nye forskrifter for bankenes boliglån fra 1. januar 2017. 

I Oslo fikk bankene mindre rom til å bruke skjønn, og kravet til egenkapital ved å kjøpe såkalt sekundærbolig ble satt til 40 prosent (mot 15 prosent ellers i landet). Regjeringen innførte også en ny bestemmelse om at kundenes samlede lån ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. 

 

 

Med så lav rente som vi har nå, vil mange klare å betjene et lån på over fem ganger brutto inntekt. 

Har du eksempelvis 500.000 kroner i inntekt, får du ikke låne mer enn 2,5 millioner kroner. 

Etter skatt koster et slikt makslån under 10.000 kroner i måneden, med de gunstigste rentene hos Finansportalen.no.

Det er håndterlig, men problemet oppstår hvis rentene stiger, og bankene er pålagt å vurdere om kundene tåler en renteøkning på fem prosentpoeng - altså skyhøyt over det markedet og Norges Bank holder som sannsynlig.

I sum har tiltakene ført til at prisene i Oslo faller mye sterkere enn i resten av landet, og det ser ut som om boligprisene rundt Oslo - og utenfor boliglånsforskriften - holder seg bedre.

Det beste er et boligmarked hvor prisene stiger sakte og forsiktig. Derfor må finansministeren følge nøye med, og gripe inn hvis man ser starten på et sterkt boligprisfall i Oslo.

Og så er det verdt å merke seg at de nye kravene på ingen måte er permanente. Tvert imot går de ut på dato om 11 måneder.

Fallende boligpriser er negativt også for boligmarkedet, fordi det gjør at boligbyggere kvier seg for å sette i gang nye prosjekter. Vi har allerede sett at enkelte boliginvestorer har trukket seg ut av markedet.

På lengre sikt betyr det færre nye boliger - og sterke muligheter for en ny kraftig prisoppgang.

Ingen er tjent med år med berg- og dalbane-priser i boligmarkedet. Derfor bør finansministeren følge nøye med på prisutviklingen, og fjerne foten fra bremsepedalen hvis det stopper fullstendig opp.

Hva mener du? Ønsker du fallende eller stigende boligpriser?

Tesla kunne aldri vært norsk

Hadde Elon Musk startet Tesla i Norge, ville han måttet betale 800 millioner kroner i året i formueskatt før bedriften har tjent en øre.

 

Formueskatten er perfekt for å presse gründere ut av Norge, men en elendig måte å skattlegge de rikeste.

Hva er årsaken til at de fleste i næringslivet forstår det som de fleste på Stortinget later som de ikke forstår?

Det er det store spørsmålet etter at formueskatten også ved dette valget tegner til å bli en symbolsak for de rødgrønne.

Så la oss ta det enkelt: Med norsk formueskatt ville ikke Elon Musk vært i stand til å starte Tesla Motors på norsk jord.

 

 

Her er forklaringen.

De fleste er enige om at Elon Musk og Tesla Motors har revolusjonert bilindustrien gjennom å ha så sterke batteripakker at en elbil faktisk kan egne seg som familiebil.

Tesla har blitt et verdensledende grønt selskap, som sysselsetter 18.000 ansatte - og som allerede gir store bidrag til å få ned CO2-utslipp ved at folk bytter fra fossile til elektriske biler.

I 2016 omsatte Tesla for rundt 55 millliarder kroner, og har fantastisk vekst.

Men ennå tjener ikke Tesla penger, langt mindre utdelt utbytte. Likevel har kursen gått til himmels, og Tesla er i dag verdsatt til 53,1 milliarder dollar på Wall Street. Aksjemarkedet ser fremover, og gir denne enorme prislappen fordi de tror at Tesla vil tjene mye penger i fremtiden.

I dag er Tesla verdsatt til rundt 800 milliarder kroner på Wall Street. (Kilde: MarketWatch).

Elon Musk eier 22 prosent av Tesla, og har aksjer med en papirverdi på 80 milliarder kroner. Sannsynligvis kunne han ikke solgt aksjene og sluttet i firmaet, til det er Tesla for avhengig av hovedeieren og grunnleggeren.

I USA, hvor det ikke er formueskatt, går det helt greit.

Musk er administrerende direktør, og betaler selvsagt inntektsskatt av sin lønn. Men han slipper å skatte for en aksjeformue han har på papiret.

I Norge ville Musk fått en skatteregning på rundt 800 millioner kroner i året basert på papirformuen.

Med den særnorske formueskatten ville han nemlig fått en skatteregning på 0,85 prosent av verdien på de børsnoterte aksjene.

Konklusjon:

  • Hadde Musk vært norsk, måtte han flyttet til California eller et annet sted for å startet Tesla.
  • Ingen utenlandske gründere vil frivillig dra til Norge for å starte opp en virksomhet som Tesla.
  • Norske arvinger med børsnoterte aksjer flytter til London eller andre steder uten formueskatt.

Den norske venstresiden overser dette poenget totalt. Tvert imot er det "hakk i plata" om skattegaver til de aller rikeste. Men man overser fullstendig at rikdommen for mange er saltet ned i bedriftens anleggsmidler, slik at hovedeieren må betale skatt for en formue han ikke kan røre - og inntekter han foreløpig ikke har fått.

Derfor kunne Tesla aldri vært norsk.

Hva mener du? Er det riktig at folk som er rike på papiret må betale formueskatt?