hits

august 2016

Barroso viser fingeren til EU

Tidligere EU-president José Manuel Barroso hopper over gjerdet og blir styreformann i Goldman Sachs International. (Foto: EU).

Mens han venter på millionpensjon fra EU hopper den tidligere EU-toppen José Manuel Barroso over gjerdet for å bli lobbyist for Goldman Sachs.

Krititikken er skarp mot den tidligere mangeårige presidenten for EU-kommisjonen.

Barroso går rett inn i rollen som lobbyist for den internasjonale finanskjempen, blant annet for å drive påvirkning av EU-systemet der han selv var leder fra 2004 til 2014.

Goldman Sachs mener at Barrosos perspektiver, vurderinger og råd vil gi stor verdi for Goldman Sachs styre, aksjonærer og ansatte.

Les pressemeldingen: José Manuel Barroso appointed non-executive chairman of Goldman Sachs International and advisor to Goldman Sachs

Mer enn 81.000 mennesker har skrevet under et opprop mot overgangen der de også krever at Barroso mister sin EU-pensjon.

Les saken: EU-ansattes underskriftsliste angriper Barroso for jobb hos Goldman Sachs

Formelt og juridisk har ikke Barroso gjort noe galt. Da han gikk av som president for EU-kommisjonen, fikk han 18 måneders karantene. Den perioden er nå over, og Barroso står fritt til å arbeide hvor han vil.

Men moralsk er kritikken høylydt.

Underskriverne mener at Barroso har opptrått «umoralsk» og at overgangen er et forferdelig symbol og en gavepakke for eurofobe.

Kritikerne reagerer på at Barroso nå flytter til London for å gå inn i ledelsen for en av institusjonene som har mest ansvar for det finansielle sammenbruddet etter den såkalte subprime-krisen i 2007/2008. 

Finanskrisen førte etterhvert til enorme problemer for euroområdet, medvirket til å bringe medlemslandet Hellas i kne, og kostet EU-systemet mange hundre milliarder kroner.

De drøyt 81.000 underskriverne krever at pensjonen fryses mens Barroso arbeider for Goldman Sachs, og at han strippes for alle mulige hederstitler knyttet til europeiske institusoner.

Les mer: For strong exemplary measures to be taken against JM Barroso for joining Goldman Sachs

Barroso vil motta mer enn 100.000 euro i året i EU-pensjon når han blir 65 om fem års tid.

 

 

Den franske presidenten Francois Holland er også sterkt kritisk: - Det handler ikke om Europa, det handler om moral. Juridisk, er det mulig, men moralsk handler det om personen. Det er moralsk uakseptabelt, sier Holland.

Også nåværende presidenten for EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker er kritisk til Barrosos overgang, og den franske avisen Liberation skriver på lederplass at Barroso har vist EU fingeren.

Kritikken er altså overveldende, og kritikerne har gode poenger. Vel å merke kan det ikke være yrkesforbud for tidligere EU-ledere, men det er et drøyt stykke å hoppe over til det mange oppfatter som hovedfienden. José Manuel Barroso visste selvsagt at det ville vekke reaksjoner hos EU-byråkratene som han ledet i en årrekke at han hopper over gjerdet.

Sånn sett har Liberation rett: Barroso viser fingeren til EU.

Hva mener du? Er det greit at den tidligere presidenten for EU-kommisjonen blir leder i Goldman Sachs, eller er det ødeleggende for EUs troverdighet?

Tåler en 14-åring å misse straffe?

Etter en uavgjort finale avgjøres vinneren med myntkast for 14 år gamle jenter. (Foto: Gunnar Stavrum).

 

Her avgjøres finalen i fotballcupen: 14 år gamle jenter blir tilskuere når dommerne og trenerne gjør opp med myntkast.

Først en avklaring: Jeg har ingen tilknytning til noen av lagene i finalen og har ingen personlige interesser. Det er heller ikke ment som kritikk mot arrangøren av den glimrende gjennomførte Maxiturneringen 2016, Storhamar Fotball.

Det prinsippielle spørsmålet er enkelt og greit om det er riktig å avgjøre en fotballturnering mellom 14 år gamle jenter og gutter på myntkast. Til alt overmål ble faktisk både finalen og bronsefinalen avgjort med myntkast i denne årsklassen.

Det ble for øvrig også bronsefinalen for de 13 år gamle guttene.

 

 

Tilbake til kampen mellom Gimse og Lommedalen (bildet), der de 14 år gamle jentene fightet og stod på i en jevn batalje. Først stod det 0-0 etter full tid, og heller ikke etter ekstraomgangen på fem minutter ga noen scoringer.

På sidelinjen hørte jeg foreldrene snakke seg i mellom om hvor håpløst det var å avgjøre finalen med myntkast.

Så var det kampslutt. Lagene ble plassert i midtsirkelen, mens dommerne kalte til seg de to trenerne for å slå kron og mynt.

Det ene laget kunne juble, det andre stod igjen som tapere. Etter myntkast.

Etterpå overhørte jeg en av spillerne på vinnerlaget si til foreldrene sine: «Jeg synes synd på dem. Tenk å tape på myntkast».

Reaksjonene fortalte at ungdommene heller ville vunnet eller tapt på ferdigheter. Hensikten med loddtrekning er åpenbar, det er for å hindre at noen blir syndebukker ved å misse et straffespark. Men det er verdt å huske at alle fotballkamper kan ha situasjoner der en tabbe avgjør resultatet. Etterhvert som barna blir eldre vil de erfare at fotball ikke alltid er rettferdig. 

Det er også verdt å huske at straffer kan bli idømt i kampen, slik at også 14-åringer kan oppleve å misse, og indirekte avgjøre kampen.

Både i Maxiturneringen på Hamar og i Norway Cup i Oslo avgjøres enkelte kamper med myntkast.

I Norges Fotballforbunds breddereglement heter det: «I gutt/jente 13-, 14-, 15-, og 16-årsklasse, avgjøres kampene ved straffesparkkonkurranse».

Les mer: Norges Fotballforbund - Breddereglement, Kapittel 6. turneringen arrangert av klubber og kretser

Nå skal det sies at Storhamar fulgte kravet om å å være tydelig på reglementet på forhånd, og det fremgår klart at 13- åringene og 14-åringenes kamper skal avgjøres med myntkast - og at det er lagleder/trener som skal ta valget mellom mynt og kron.

I Norway Cup er det straffespark-konkurranse fra 14 år og oppover, mens det er loddtrekning for de yngre. Der «kåres to vinnere i finalekampen dersom kampresultatet er uavgjort etter ekstraomganger» for aldersgruppene 13 og 14 år.

Les mer: Turneringsreglement Norway Cup 2016

I Dana Cup brukes loddtrekning for å avgjøre rekkefølgen i grunnspillet hvis både målforskjell, flest scorede mål og poeng i innbyrdes kamper er likt.

I sluttspillet avgjøres uavgjorte kamper med straffespark. Der er de yngste spillerne 11 år.

Les mer: Turneringsregler Dana Cup

I Danmark mener man altså at en 11-åring tåler å misse et straffespark, mens grensen altså går ved 15 år på enkelte turneringer i Norge.

I Norges Idrettsforbunds barnereglement heter det at det «kan benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser for barn fra det året de fyller 11 år, dersom dettte er formålstjenlig».

Les mer: Barneidrett

Nettopp denne holdningen er årsaken til at Norges Sjakkforbund avblåste forsøket på å bli medlem av idrettsforbundet.

Landets største barnestjerne gjennom tidene - nåværende verdensmester i sjakk, Magnus Carlsen, har flere ganger frarådet Sjakkforbundet å gå inn i idrettsforbundet nettopp på grunn av dette.

Konklusjonen er at det ikke lett å bli klok på holdningen til vinnere og tapere i barneidretten. 

I sjakk - som kanskje har gjort det aller best internasjonalt - starter rangeringene i ung alder.

Friidretten har en 12 års grense, men ville aldri kommet på å bruke loddtrekning for å avgjøre.

I fotballen er det inkonsekvens mellom lokale arrangører og Norges Fotballforbund.

Hvis du fortsatt er i tvil om hva du mener, har jeg bare et råd: Slå kron og mynt!

Hva mener du? Tåler 14-åringer å tape en fotballkamp på straffekonkurranse, eller er det mer humant å avgjøre med myntkast?

Norsk rekord i overspill

Miljøpartiet De Grønnes Eivind Trædal har satt uoffisiell norsk rekord i å føle seg krenket. Utspillet minner om en fotballspiller som ruller rundt 10-15 ganger med egen hjelp, og så blir liggende død - for deretter å sprette opp igjen. (Foto: Facebook).

 

En italiensk tv-kokk og kjøttelsker uttalte at han ville drept alle veganere. Ubetenksomt sagt, men selvsagt ikke alvorlig ment. Det forstår de aller fleste.

Nettavisen Side2 klippet i går en sak fra The Independent om TV-kokken Gianfranco Vissani.

Les saken her: Kjent TV-kokk: - Jeg vil drepe alle veganere

Alle som leser saken skjønner at den er på kontoen kuriosa fra inn- og utland, altså underholdende stoff som de fleste aviser koster på seg for å muntre leserne. Den opprinnelige saken hadde også en leseravstemning om folk var enig med kokken, eller om det er helt hårreisende å komme med slike uttalelser.

Og dermed gikk Miljøpartiet De Grønnes aktivist på sosiale medier, Eivind Trædal, amok: - Dette er ikke bare morsomt. Det er mange som synes det er flaut og ubehagelig å si at de er veganere. Da hjelper det ikke mye å få en «avstemning» om man fortjener å bli drept, skriver han på Facebook. 

Det flaueste er Trædals overspill og forsøk på å lage storm i et vannglass. Trangen til å spille krenket blir så overdrevet at den fremstår som komisk. 

TV-kokken elsker kjøtt, og misliker veganere. Men det er få, om noen, som virkelig tror at han mener overdrivelsen bokstavelig. (Faksimile: Side2).

Men Trædals utspill på Facebook fikk selvsagt snøballen til å trille. De krenkede stod i kø. Dagbladet fant frem til en angivelig presseetikkekspert som mener at saken er unødvendig, og at den er med på å undergrave både pressens og Nettavisens troverdighet.

Les saken: Nettavisen skrev at TV-kokk ville drepe alle veganere. Så spurte de om lesernes mening

Det er altså mange krenkede ofre i saken, men lengst går vegetaransvarlig Anne Lise Nygaard i NOAH - for dyrs rettigheter, som «vurderer å involvere både PFU og politiets avdeling for hatefulle ytringer i denne saken».

Overspillet minner om en latinamerikansk fotballspiller som blir taklet, og som ruller rundt 10-15 ganger med egen hjelp for så å ligge død. Det blir bare latterlig fordi alle tilskuerne forstår at det er et konstruert overspill. Ingen noenlunde oppegående personer tror at TV-kokken virkelig vil drepe folk som bare spiser grønnsaker. 

At Side2 lager en kuriøs klippsak er selvsagt heller ingen oppfordring til hatefulle ytringer. (Vi fjernet for øvrig pollen etter at de krenkede kom på banen og demonstrerte sin mangel på humoristisk sans).

 

 

De krenkede mener altså at en kuriøs klippsak truer pressens troverdighet. Selv mener jeg at selvhøytideligheten ødelegger for veganerne, og at Dagbladets valg om å kjøre denne fillesaken på topp - som om det er den viktigste saken i landet - er vel så farlig for medienes troverdighet.

Som en av avisens egne lesere kommenterer: - Skjønner ikke at dere brukte et relativt stort oppslag på db.no om det i det hele tatt. Nettavisen gjorde litt for mye utav noe og det ble litt teit, så går DB hen og gjør det til en megasak og fremstår som de største idiotene av alle ... ganske ironisk.

Nei, Nettavisen har ikke noe imot veganere. For vår del må folk spise nøtter, kjøtt, fisk eller grønnsaker. Side2 klippet saken fordi den var kuriøs og tøysete, og man skal ha ganske fri fantasi for å tolke TV-kokken bokstavelig. 

Det er nesten så jeg begynner å tvile på innholdet i Torbjørn Egners grønnsaksspisevise:

«Men, den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, 
tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille. 
Han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen 
og så lett i bena at han ikke kan stå stille.»

Hva mener du? En fjær som ble til ti høns, eller en gravalvorlig sak?

Høyre godtok urettferdig støtte

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er kritisk til at Arbeiderpartiet deler ut pengestøtte ut fra hvor du bor. Men nå viser det seg at han har velsignet to slike ordninger. (Foto: Kunnskapsdepartementet).


Arbeiderpartiet er ikke alene om å dele ut pengestøtte til folk kun basert på hvor de bor. Når viser det seg at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) selv har velsignet slike ordninger.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er kritisk til Oslo-byrådets beslutning om å sponse noen foreldre med gratis eller billige barnehage- eller aktivitetsskoleplasser, kun basert på hvilken bydel de bor i.

Les bloggen: Adressen avgjør om du får penger

Opplegget innebærer at en familie i en bydel kan ha millioninntekt og likevel få penger, mens en lavlønnet familie i en annen bydel ikke får fem øre.

Dette fikk kunnskapsministeren til å si at «Oslo Ap gikk til valg på å gjøre noe med den delte byen. Nå skaper de en mer delt by. Ap forsterker forskjellene».

Det rødgrønne byrådet i Oslo fortjener kritikk for forskjellsbehandling kun basert på adresse, men kritikken slår tilbake på kunnskapsministeren selv. Faktum er nemlig at han har godkjent slike ordninger både i Høyre-styrte Stavanger og i rødgrønne Oslo.

Staten har invitert Oslo, Drammen, Stavanger og Trondheim til en forsøksordning med gratis deltidsplass i skolefritidsordning. Det borgerlige flertallet på Stortinget vil bruke inntil 80 millioner kroner på ordningen:

«Flertallet viser til at forsøk med gratis plass i skolefritidsordning/aktivitetsskole har vært vellykket, og at det er grunnlag for å utvide ordningen til å omfatte flere skoler i flere byer. Flertallet er enige om at dette bør gjelde Drammen, Stavanger, Trondheim og Oslo», heter det i invitasjonsbrevet fra Utdanningsdirektoratet, som har fått oppdravet fra Røe Isaksens departement.

I brevet ber man kommunene teste modeller hvor SFO er gratis for alle, eller behovsprøvd (altså at de foreldrene med dårligst økonomi får hjelp, og ikke alle). Men det åpner også for at det bare er utvalgte skoler som er med - og det innebærer jo pengestøtte ut fra familiens adresse, og ikke deres økonomiske situasjon».

Utfallet er at pengene går til to skoler i Oslo, tre i Trondheim - og at man altså bruker 40 millioner kroner til gratis aktivitetsskole for alle barna på disse utvalgte skolene - mens naboene ikke får noe. 

I Drammen skal man ha valgte en modell for behovsprøving, mens Stavanger har en ordning som skal treffe minoritetsspråklige.

Nå kan det innvendes at dette er en testordning der man får kartlagt hva som virker best - gratis SFO for alle på en skole, en modell øremerket for foreldre med svak økonomi eller en modell som kun treffer minoritetsspråklige.

Men en ting bør både kunnskapsministeren og byrådet i Oslo ha i bakhodet, og det er at bruk av offentlige penger må oppleves som rettferdig.

En støtte kun etter adresse er rett og slett urettferdig.

Ap øker skattene med 10 milliarder

Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre vil øke skattesatsene og hente inn 10 milliarder kroenr mer i skatt. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen).

Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre vil heve skattene med 10 milliarder kroner hvis han blir valgt.

Arbeiderpartiet vil gå til valg i 2017 på kraftig økning av skattene:

  • Formueskatten skal heves
  • Økt skatt på høye inntekter
  • Men partiet «freder» arveskatten

Dette går frem av partileder Jonas Gahr Støres svar ipartilederdebatten under Arendalsuka. I økonomisk politikk er hovedskillene mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg hvordan vekst skal skapes - og hvor mye inntekter og formue skal beskattes av staten.

Regjeringens økonomiske politikk tar sikte på å stimulere norsk økonomi gjennom skatteletter og økt oljepengebruk.

Arbeiderpartiet sier at de vil reversere begge deler, og velgerne må gjøre seg opp en mening om hva som vil være best på kort og lengre sikt.

Det er lett å overdrive forskjellene mellom Arbeiderpartiet og Høyre i skattepolitikken.

For statens milliardinntekter fra skatt fra privatpersoner øker uansett hvilken regjering som sitter, og selv om skattesatsene er noe redusert under statsminister Erna Solberg.

Skatteinngangen fra privatpersoner bare øker og øker, og det har pågått både under statsminister Jens Stoltenberg og under regjeringen til Erna Solberg. (Kilde Skatteregnskapet, Statistisk sentralbyrå).

Skatteregnskapet for private skattytere medregnet arbeidsgiveravgift bare øker og øker. Kurven over viser hvordan skatt betales måned for måned,og toppen på hver kurve viser hvor mye private betalte totalt år for år.

Den røde streken viser at innbetalingene fra private skattytere økte fra snaut 450 milliarder kroner i 2008 til en fart på nærmere 700 milliarder kroner i år. 

Det er skattebetalingen som betyr noe for det offentlige - ikke skattesatsene.  

  • Ved utgangen av juli i 2009 viste skatteregnskapet at personlige skattytere hadde innbetalt 299,6 milliarder kroner i skatt.
  • Ved utgangen av juli 2013 - altså mot slutten av Stoltenbergs regjeringstid - var regningen økt til 368,6 milliarder kroner.
  • Og i juli i år - tre år inn i regjeringsperioden til Erna Solberg - viser skatteregnskapet at innbetalingen er 404,8 milliarder kroner.

Jens Stoltenberg økte skattene for privatpersoner med 23 prosent, eller nærmere 70 milliarder kroner.

Statsmininster Erna Solberg har økt regningen med 9,8 prosent, eller rundt 35 milliarder kroner.

I dette bildet er det lett å se at det er forskjeller mellom Høyre/Frp-regjeringen og den rødgrønne regjeringen. Selv om forskjellen på Høyre og Arbeiderpartiet er blåst opp, er det himmelvid forskjell på skattepolitikken til støttepartiene Fremskrittspartiet og SV. Det så vi også i skattedebatten i går. SV-leder Audun Lysbakken vil gjeninnføre arveskatten, mens Frp-leder Siv Jensen vi legge ned veto mot enkelte skattehevelser.

Uansett: Siden skattene øker og øker, og er det feil å påstå at det er skatteletter til private skattytere som angivelig har «ranet» velferdsstaten.

Det er selskapsskatt og skatt på oljevirksomheten som har falt - naturlig nok.

I virkeligheten har altså private skatteytere økt sin innbetaling med rundt regnet 50 milliarder kroner i året.

Det er penger det også.

Hva mener du? Vil du ha økt skatt på høye formuer og inntekter, eller ønsker du fortsatte nedsettelser av skattesatsene?

Tigger seg ut av fattigdommen

Disse husene i Romania skal ifølge en rapport tilhøre en kvinnelig tigger.

Mange er opprørt over en ny rapport som hevder at rumenske tiggere har kjøpt seg hus i Romania. Men er det ikke positivt om noen klarer å tigge seg ut av fattigdommen?

Du ser dem på gaten i Oslo og de fleste andre norske byer og tettsteder. De sitter med koppen og tigger om penger. I mangel på fast kunnskap har det sirkulert massive rykter og myter.

Nå har varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF) i Kristiansand skrevet en rapport etter en fem dagers opphold i byen Carbunesti i Romania, sammen med styrelederen i stiftelsen Fra Tiggerkopp.

- De fleste som er i Kristiansand er ikke virkelig fattige. Bortsett fra noen fattige rumenere som er hyret inn av romfolkene, sier varaordføreren, som råder folk til ikke å gi penger til tiggere.

 

 

KrF-politikeren er en av ytterst få som ikke har nøyd seg med å synse, men som faktisk har brukt tid på å oppsøke og sette seg inn i tiggernes livssituasjon både på gaten i Norge og i Romania.

Les sakene:

- Tiggere har tjent så mye at de har råd til å bygge nye hus i Romania

- Her er husene tiggere i Norge bygget i Romania

Nettavisen har nøyd seg med å publisere utdrag fra rapporten, siden den identifiserer enkeltpersoner. Men politikeren er opptatt av å finne alternativer til tigging - for eksempel ved å sikre at norske EØS-milliarder treffer fattige i Romania.

- Jeg er ikke for et tiggeforbud, jeg mener det er en menneskerett å be andre om hjelp. Men det er ikke bærekraftig på sikt. Det er ikke noe verdiskapning i det å tigge, sier Kristiansen til Nettavisen.

Problemet er at tiggingen i Norge innbringer mer penger enn minstelønn i Romania. Hvis det er riktig, så er det åpenbart et problem. Da virker de økonomiske stimulansene slik at tigging blir mer attraktivt enn arbeid (i den grad det finnes arbeid).

Rapporten hevder at det er utbygget av tiggingen i Norge som har finansiert husene som er avbildet. Dokumentasjonen er opplysninger fra lokale informanter, så det kan være feilkilder.

Men det er ikke et problem i seg selv at tiggere vi kjenner fra gaten i Norge, får råd til å kjøpe seg et enkelt hus i Romania. Tvert imot er det mye bedre om pengene tiggerne får faktisk går til å heve levestandarden deres, og ikke forsvinner til bakmenn.

Poenget med å gi tiggere penger kan ikke være å holde tiggerne nede i fattigdom.

Hvis noen lykkes i å tigge seg ut av den ytterste fattigdom, så er det positivt.

Hva mener du? Er det noe galt i at tiggere brukere pengene de tjener på å skaffe seg bolig i hjemlandet?

Her mister vi milliard-gevinst

Denne oppfinnelsen kan ha kostet Oljefondet milliarder av kroner i tapt fortjeneste. (Foto: Gunnar Stavrum).

 

Oljefondet boikotter tobakkaksjer, og har gått glipp av milliardgevinst på en ny oppfinnelse.

Stadige etiske debatter gjør at Statens pensjonfond utland (Oljefondet) har svartelistet 21 internasjonale tobakkselskaper.

I retningslinjene heter det: «Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enhenter de kontrollerer (...) produserer tobakk».

Hensikten er selvsagt å hindre at Norge investerer i selskaper som produserer helsefarlige produkter (selv om tobakk er en lovlig vare som selges i norske butikker og gir avgiftsmillioner til den norske statskassen).

Det interessante er at slike etiske regler også kan ha en utilsiktet side - fondet kan gå glipp av fortjeneste og svært lønnsomme endringer.

Som den som har skjedd i Philip Morris International Inc.

Aksjekursen i Philip Morris har steget med nesten 30 prosent det siste halvåret. (Kilde: Google).

Spørsmålet er hva som skjedde, og som snudde den deprimerende kursvutviklingen sett med aksjonærenes øyne.

Svaret er Iqus - en ny metode for å inhalere tobakk, som investormiljøet satser milliarder av kroner på. Selv om det ikke foreligger vitenskapelig bevis, så er de foreløpige testene så overbevisende at aksjemarkedet mener den ikke er kreftfremkallende eller helsefarlig.

Iqus varmer opp tobakken, men brenner den ikke. Brukerne inhalerer nikotinluft, og ikke kreftfremkallende nikotinrøyk. Samtidig markedsføres produktet med kjente merkenavn og smaken skal være tilnærmelsesvis lik originialen. (Foto: Gunnar Stavrum).

Klok av skade - og i frykt for å pådra seg søksmål fra fremtidige kreftpasienter - våger ikke Philip Morris å gå offentlig ut med en påstand om at Iqus ikke er helsefarlig. Men en lang rekke interne studier viser at røykere som bytter til Iqus oppnår samme helsefremgang som om de sluttet helt å røyke.

Produktet er ikke lansert i Norge ennå, men har allerede blitt Japans markedsleder. Produktet er utsolgt i Malaysia, og skal lanseres til 20 nye land i løpet av året. I mange land forsøker Philip Morris å få «varmestikkene» regulert som noe annet enn tobakk siden mye tyder på at de er langt mindre helsefarlige.

- Tallene viser tydelig at Iqus stjeler en stor del av sigarettmarkedet, sier analytiker Masashi Mori i Credit Suisse i Tokyo til Reuters.

Les mer: Elektronisk Marlboro suger japanske røykere bort fra Japan Tobacco

Om aksjemarkedet har rett eller ei i sin begeistring for Iqus, er for tidlig å si. Men historien er lærerik for hvordan Oljefondets investeringer styres, og for hvilke kostnader etikk kan ha.

Når Oljefondet går ut av hele bransjer, så påfører det seg samtidig en finansiell risiko. Det finnes mange eksempler på at dødsdømte aksjer får nytt liv gjennom innovasjon eller endring. Samtidig kan geniforklarte selskaper og ledere stå for fall. Ved å utelukke noen systematisk, risikerer Oljefondet å stå igjen på stasjonen når toget går.

Oljefondet har svartelistet en lang rekke selskaper, som driver med alt fra miljøødeleggelser til atomvåpen og klasevåpen.

Men også verdens største butikkjede - Wal-Mart - er kastet ut av fondet på grunn av konflikter med de ansatte.

Her er listen: Observasjon og utelukkelse av selskaper

Iqus har allerede blitt god butikk for Philip Morris. Brukerne må kjøpe et batteridrevet etui som brukes til å varme opp en liten nål som stikkes inn i Iqus-stikkene for å varme opp tobakken.

Tobakkfabrikanten tar nøyaktig samme pris for Iqus-stikkene som de tar for sigaretter, og har på rekordtid erobret 2,2 prosent av hele tobakkmarkedet i Japan.

Det er Norges Banks hovedstyre som avgjør om selskaper eller bransjer skal svartelistes, men man er også lydhøre for signaler fra Stortinget.

Problemet er at det er vanskelig å være finansielt kynisk når noen skriker på boikott. Dermed kan man glemme at utelukkelser betyr finansiell risiko og potensielle milliardtap.

Oljefondet kjøper seg gjerne opp i rundt en prosent av selskaper på Philip Morris sin størrelse. Med en børsverdi på 154 milliarder dollar, indikerer det at Oljefondet har gått glipp av en verdistigning på to-tre milliarder kroner det siste halvåret som følge av sin etiske utelukkelse av selskapet.

 

 

Ifølge Reuters er salget av e-sigaretter femdoblet til 65 milliarder kroner fra 2010 til i dag, og det er bare starten. Euromonitor spår en 20-dobling fra 2010 til 2020. Veksten i e-sigaretter kommer mens tobakksalget ellers synker. Men fortsatt er det snakk om en bransje på rundt 7.000 milliarder kroner årlig - eller omtrent hele markedsverdien til Oljefondet.

Hva mener du? Er det riktig av Oljefondet å regne tobakk for en uetisk investering, eller undervurderer man risikoen ved å svarteliste bransjer og selskaper?

Adressen avgjør om du får penger

Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson er forsiktig, men bør si klart fra at det er uaktuelt å betale offentlig støtte kun basert på hvor mottakerne bor. (Foto: Arbeiderpartiet/Dagens Næringsliv (faksimile)


Arbeiderpartiets ledelse bør si klart fra om at det ikke er aktuelt å gi pengestøtte til folk bare basert på hvor de bor.

«Yte etter evne, få etter behov», har vært et slagord på venstresiden siden Karl Marx.

Nytt av året er Oslo Aps nye politikk, som i praksis er «yte etter evne, få etter hvor du bor».

Det rødgrønne byrådet har nemlig innført gunstig eller gratis kjernetid i barnehagen i de fem bydelene hvor Arbeiderpartiet hadde størst oppslutning ved siste valg. For bydelen Søndre Nordstrand betyr vedtaket at foreldre sparer tusenvis av kroner - uansett hvor mye de tjener.

 

- Oslo Ap gikk til valg på å gjøre noe med den delte byen. Nå skaper de en mer delt by. Ap forsterker forskjellene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Dagens Næringsliv.

Arbeiderpartiet bør si klart fra at det er uaktuelt med offentlige ytelser basert på adresse, og ikke basert på om mottakerne trenger pengene.

Nasjonale regler sikrer alle barn mellom tre og fem år gratis kjernetid i barnehagen hvis foreldrene samlet tjener under 417.000 kroner. Det er en rettferdig og fornuftig ordning for å sikre at foreldre som ikke har råd likevel sender barna i barnehagen.

Les Nettavisen mener: Økonomi må ikke hindre noen fra å gå i barnehage

Byrådet i Oslo har hevet grensen for foreldrenes inntekt til 603.000 kroner - men slett ikke for alle. Den gunstige ordningen gjelder kun for foreldre i bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. I tillegg har de innført gratis kjernetid uavhengig av foreldrenes inntekt i Søndre Nordstrand.

Postnummeret avgjør, og ikke foreldrenes inntekt.

Nå viser det seg at Byrådet også vil gjøre det samme for Aktivitetsskolen. Fra nå av koster en heldagsplass 2.848 kroner i måneden for foreldre ellers i byen, mens prisen blir 923 kroner for barn ved aktivitetsskoler i Alna, Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand. Ordningen vil koste 400 millioner kroner i perioden 2016-2019, ifølge Dagens Næringsliv.

Igjen er det postnummeret som avgjør, og ikke foreldrenes inntekt.

Arbeiderpartiets byråd Tone Tellevik Dahl (bildet) begrunner tiltaket med et ønske om at skolefritidsordningen etterhvert skal bli en forlenget del av skolen, og at det er en slik finansiering byrådet nå legger inn.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson, Trond Giske, beveger seg på silkeføtter: - Oslo må svare på hvordan de vil bygge ut denne ordningen. Det er alltid en grenseoppgang hva som skal være gratis eller behovsprøvd, sier han til Dagens Næringsliv.

Det er for tynt. Prinsippet må enten være ordninger som er gratis for alle, eller så må ordningene være behovsprøvd.

Offentlig støtte utbetalt etter postnummer er en dårlig idé Arbeiderpartiet bør vrake i god tid før valget i 2017.

Hvis ikke skal de få sin fulle hyre med å forsvare en politikk som gir null støtte til folk med lave inntekter et sted, mens rike eller høytlønte på andre adresser får tusenvis av kroner i året.

Hva mener du? Er det riktig å starte opptrappingen av gratis kjernetid i barnehagen eller Aktivitetsskolen bydel for bydel, eller bør man knytte det til inntekt uansett hvor foreldrene bor?

Varig vern mot lettvint politikk

Byrådsleder Raymond Johansen bør løse boligbehovet i Oslo med utbygging i nabokommunene, og samarbeid over kommunegrensene om gode kollektivløsninger og innfartsparkering. (Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix).

Hovedproblemet med boligbygging i Oslo-området er mangel på langsiktig byutvikling og samarbeid over kommunegrensene. 

Fornebu flyplass startet i 1939, og området er nå brukt til boliger og kontorer. For dem som ikke er lokalkjent ligger det cirka åtte kilometer fra Oslo.

Men til tross for 77 års transportbehov fra Oslo til Fornebu har politikerne ennå ikke klart å få på plass en t-baneløsning.

Satelittbilder viser at det ikke er trangt i Oslo-området. Det som mangler er gode kommunikasjonsløsninger. (Foto: Google Earth).

Skrekk-eksempelet viser hvorfor dårlig byutvikling og mangel på samarbeid hindrer folk i ville bosette seg utenfor bykjernen.

I debatten om de økende boligprisene i Oslo blir stadig to forslag dratt frem:

  • Gjør om normen som hindrer mange små leiligheter i nye prosjekter.
  • Begynn å bygge ut i Marka, ikke hold Markagrensen «hellig».

Jeg synes det første forslaget er fornuftig. Men vil advare mot å gi opp Markaloven, tukle med det unike området på rundt 1.700 kvadratkilometer, og overlate det store rekreasjonsområdet til lettvinte og kortsiktige politikere.

I dag forvaltes naturområdet i Oslo og nabokommunene av Miljøverndepartementet, og det bør fortsatt være miljøvern som preger forvaltningen. Med flere hundre tusen nye innbyggere vil ikke behovet for rekreasjon og friluftsliv bli mindre i tiårene som kommer.

Dessuten: Når ikke politikerne har klart å få en t-bane på plass til Fornebu på 77 år, er det noen som tror at de samme politikerne vil evne å lage gode kommunikasjonsløsninger hvis de får bygge langt inne i Marka?

Det grunnleggende problemet er at det er flere som vil flytte til Oslo enn det bygges nye boliger.

Når renten er vedvarende lav, øker betalingsviljen. Med fallende rente har kjøperne råd til å betale mer for leiligheter uten å få økte bokostnader.

De neste tiårene kommer det nye innbyggere til Oslo-området. Flere små leiligheter, høyere hus og økt fortetning i sentrum kommer vi neppe unna.

Men hovedløsningen ligger i nabokommuner som Asker, Bærum, Nittedal, Skedsmo (Lillestrøm) og Ski - altså større sentra som ligger et par mil unna Oslo sentrum. Hyppig og god kollektivtransport og innfartsparkering er virkemidler som kan få fart på publikums vilje til å bo litt utenfor sentrum.

 

 

I dag tar toget til Nittedal en halvtime - en strekning på 30 kilometer. Tog til Ski tar 34 minutter - en strekning på 31 kilometer. Turene burde tatt ti minutter, og den forskjellen utgjør mye for folk som lurer på om de vil bo i sentrum eller litt utenfor.

Og for å slakte en hellig ku: I stedet for å tukle med befolkningens økende behov for rekreasjon, bør politikerne omregulere areal som i dag brukes til statsstøttet jordbruk. I Oslo og Akershus er jordbruksarealet på rundt 770.000 dekar. Hvis alt dette ble omregulert til boligomområder, er det snakk om rundt en million villatomter (et dekar er et mål, eller 1000 kvadratmeter).

Nå er det ingen grunn til å frykte/håpe at politikerne vil følge rådet. Et utvalg av de nærmeste kommunene til Oslo viser at det nesten ikke foregår omdisponering fra jordbruk i hele tatt.



Løsningen på boligbehovet er å lage forpliktende regionsplaner hvor kommunene samarbeider om god infrastruktur. 

Folk vil bo i sentra med restauranter, kino og andre kulturtilbud.

Både Asker, Bærum, Lillestrøm, Nittedal og Ski kan bli store nok til å snu flyttestrømmen ut av Oslo.

Men da må det følges opp med rask og hyppig kollektivtransport (lokaltog), kombinert med innfartsparkering.

Og det er plass nok uten å gå løs på Markagrensen. 

Hva mener du? Jordbruk eller boliger i Oslo og nabokommunene, og bør vi holde Markagrensen hellig?

«Ap-berget» mot innvandring

AUF-leder Mani Hussaini og Ap-leder Jonas Gahr Støre, som her er fotografert på Utøya, må ta stlling til radikale forslag og stemninger på partiets nettside dittforslag.no (Foto: Arbeiderpartiet).

 

Mens Arbeiderparti-ledelsen kritiseres for å være vage om innvandring, er grasroten knallhard.

I arbeidet med å lage nytt partiprogram har Arbeiderpartiet invitert sin sympatisører til å sende inn forslag og stemme over dem på nettsiden dittforslag.no.

Stemmetallene på Arbeiderparti-siden er interessant lesning:

  • Over 85 prosent av dem som har stemt, synes følgende forslag er viktig eller nytenkende: «Kriminaliser forkynnelse av vers i Koranen som bryter med norsk lov, og still imamer til ansvar».
  • Et like klart flertall mener følgende er viktig og nytenkende: «Ikke slipp inn altfor mange flytkninger slik at vi ender opp som Sverige».

Arbeiderpartiets nettside har sperrer mot å stemme flere ganger på samme forslag fra samme nettleser, men den er lett å manipulere. I tillegg er det bare folk som er innom nettsiden som kan stemme. Følgelig er det ikke sikkert at stemmeresultatet er representativt for Arbeiderpartiets velgere.

De som har stempt på Arbeiderpartiets forslagsside, er svært kritiske til innvandring. (Kilde: Dittforslag.no).

Men hvis man bare går inn på nettsiden, er stemningen som går igjen svært kritisk til innvandring.

  • Arbeiderpartiet må ta et oppgjør med islams tankegods i norsk kultur.
  • Foreldre må slutte å forherlige hjemlandet og nedsnakke Norge.
  • Arbeiderpartiet bør gå inn for å fjerne støtten til Islamsk Råd.
  • Et klart flertall vil ha folkeavstemning om innvandring til Norge.

Blant andre forslag partiledelsen neppe vil anbefale er å gå inn for lukkede asylmottak, støtte Sylvi Listhaug, stoppe islamiseringen av Norge og trekke Norge ut av Schengen-samarbeidet.

Les alle forslagene her: Integrering, innvandring og asyl

Uansett hva partiet vil landet på, så er det påfallende at det nesten ikke er støttende forslag til innvandring og integrasjon på Arbeiderpartiets forslagsside. Selv om innvandringskritikere har mobilisert, så er det fritt frem å stille forslag.

Uansett hvor bokstavelig partiledelsen vil tolke forslagslisten, så er det ingen tvil om at store velgergrupper også i Arbeiderpartiet er kritisk til innvandring, norsk asylpolitikk og holdninger til islam. Og det blir en utfordring for partiet å skru det sammen til et partiprogram som både er klart og tydelig, og som trekker stemmer.

Sånn sett vil i det minste de politiske motstanderne fryde seg over stemmegivingen fra «Ap-berget». 

Hva mener du? Er dette representantivt for hva Arbeiderpartiets velgere mener, eller er nettsiden manipulert av innvandringskritikere?

Farlig hets av meddommerne

Flere tusen demonstranter støttet Andrea Voll Voldum etter at de tre tiltalte i voldtektssaken i Hemsedal ble frifunnet. (Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix).

Offeret i den rystende voldtektssaken fra Hemsedal har aldri bedt sympatisørene om å true noen på livet.

I går demonstrerte flere tusen mennesker til støtte for Andrea Voll Voldum etter frikjennelsen av de tre tiltalte.

Selv om det var Andrea Voldum som publiserte navnet på de tre frikjente, så presiserer hun til NRK Dagsrevyen at hun aldri har oppfordret noen til å true dem på livet.

Det er ikke vanskelig å føle sympati for henne, og det er heller ikke lett å forstå hvorfor de tre meddommerne ikke fant det hevet over enhver tvil at de tiltalte var klar over at Andrea Voldum var så ruset at hun ikke kunne motsette seg det flertallet mener var en gjengvoldtekt.

Men det forsvarer ikke å ta loven i egne hender - spesielt ikke ved å henge ut meddommerne med navn og telefonnummer, og true dem på livet.

Enhver som leser dommen vil bli rystet over at tre menn midt i 30-årene gir en 18-åring store mengder dop før de bytter på å ha sex med henne i timevis mens hun er tungt ruset.

Les Nettavisen mener: Gjengvoldtekt-dommen opprører svært mange

Men det er et langt stykke fra å reagere på dommen og uttrykke støtte til Andrea Vold Vollum, til å true de frikjente på livet. En rettsstat overlater til rettsvesenet å dømme i straffesaker, og overlater ikke den jobben til en lynsjemobb.

De tre frikjente må finne seg i at folk flest fordømmer handlingene deres, uavhengig av den juridiske frikjennelsen.

De tre meddommerne må også finne seg i at mange er uenige i vurderingen de gjorde, riktignok uten at kritikerne var til stede i retten. Det er viktig å huske at selv om mange har lest dommen, så vet ingen som ikke var i retten hva som gjorde at de tre meddommerne valgte ikke å se bort fra vitnemålene til de tre tiltalte.

Norsk rett hviler på et krav om at minst fem av syv dommere skal finne den/de tiltalte skyldige bortenfor all rimelig tvil. At straffesaker ikke avgjøres med knepent flertall er et mange hundre år gammelt prinsipp som sikrer at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt. 

I likhet med mange andre land har også norsk rett et prinsipp om at tiltalte skal dømmes av sine likemenn, og ikke bare av profesjonelle dommere. Også det er et sunt og godt prinsipp, for det er en illusjon at jurister har monopol på godt skjønn og vurderingsevne.

Flere tusen demonstranter møtte opp foran Stortinget og i mange andre norske byer i går. (Foto: Farid Ighoubah, Nettavisen).

Skal systemet fungere, trenger vi meddommere - altså vanlige folk som tar på seg jobben med å sitte ofte ukevis i retten for dårlig økonomisk kompensasjon, for så å måtte gjøre opp med sin samvittighet om de skal dømme eller frifinne.

 

 

De fire meddommerne i Hemsedal-saken har etter alt å dømme brukt sitt beste skjønn og samvittighet til å vurdere bevisene og vitnemålene i saken, og har landet på ulike standpunkter. En ville dømme - tre ville frifinne.

Dermed fikk vi konklusjonen der de tre fagdommerne og en meddommer med 4 mot 3 stemmer kunne dømme de tre tiltalte til å betale offeret 300.000 kroner i erstatning for handlinger de tiltalte strafferettslig ble endelig og rettskraftig frikjent for.

Den erfarne forsvareren John Christian Elden har skrevet en god blogg: La meddommerne i fred!

Der skriver han: «Jeg har vært med på voldtektsanklager der fagdommerne ville frikjenne, men hvor de ble overstemt av lekdommere. Jeg hørte ikke lynsjemobbens angrep mot lekdommerne i den saken. Et systems berettigelse kan vanskelig være avhengig av hvilket konkret bevisresultat de kommer til».

Eldens påpekning er viktig. Vi kan være uenige i meddommernes vurdering, men vi har ingen rett til å true eller trakassere dem. Skal folk ta på seg ansvaret og samvittighetskvalene som følger av å gjøre en slik samfunnsplikt, så har de krav på ikke å bli truet på livet etterpå. 

Ikke har Andrea Vold Vollum bedt om det heller.

Hva mener du? Kunne du tenke deg å være meddommer i en engasjerende straffesak hvis du risikerer å bli navngitt og truet på livet etterpå, eller er det noe man må finne seg i etter en slik dom?

Økte skatter gir ikke flere boliger

SV-politiker Snorre Valen vil ha høyere skatt på eiendom, og lavere på inntekt. Men det er vanskelig å se at det vil ha noe å si for folks boutgifter. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen).

 

Når politikere bruker gode hensikter til å «sukre» forslag om økt skatt, er det viktig å følge med.

Venstre-leder Trine Skei Grande og finansminister Siv Jensen (Frp) har vært på studietur i Canada for å studere grønne skatter. Spørsmålet er om Norge kan gjøre det dyrere å forurense, og billigere å ta hensyn til miljøet.

SV-politiker Snorre Valen vil sette ned skattene på lønnsarbeid i bytte mot økte skatter på eiendom.

Begge deler er fornuftige tanker, men det store spørsmålet er om det skjer uten at man samtidig skrur til skatteskruen for folk flest.

Det er testen når politikere foreslår skatteomlegginger.

For å ta grønne skatter først: Gitt at skatteprovenyet blir likt, er det åpenbart en god tanke å straffe de som gir blaffen i miljøet, og belønne dem som tar gode, grønne valg. Slike økonomiske belønninger vil trolig påvirke folks adferd.

Derimot er det litt vanskeligere å følge logikken i SV-politiker Snorre Valens resonnement. Han vil kjøle ned boligmarkedet ved å innføre eiendomsskatt og fjerne eller kutte i rentefradraget.

Les saken: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: - «Den norske drømmen» knuses

Det er vanskelig å se at eiendomsskatt og kutt i rentefradraget vil bety noe som helst for bokostnadene for folk.

Det grunnleggende problemet er at det er for få boliger der folk vil bo. Når det er flere kjøpere enn tilgjengelige boliger, stiger prisene. Samtidig virker de rekordlave rentene kraftig inn. Rentenivået gjør at bokostnadene ikke har økt, selv om boligprisene har skutt i været.

Hvordan vil så Valens forslag virke?

  • Eiendomsskatt vil gjøre det dyrere å eie en bolig. Det kan stagge prisveksten (fordi kjøperne vil få litt dårligere råd), men det gjør ingenting med bokostnadene. Det boligkjøperne sparer på kjøpet, må de betale til staten eller kommunen i skatt. Og de er like langt.
  • Å redusere rentefradraget vil gjøre det dyrere å ta opp lån, men virke omtrent på samme måten. Det boligkjøperne sparer på et mulig prisfall, vil de måtte betale i form av høyere skatt.
  • Å fjerne rentefradraget vil gjøre boliginvesteringer mindre attraktivt i forhold til andre investeringer. Men det kan også bety mindre investeringsvilje for nye boliger, slik at effekten blir færre boliger enn ellers.

Sånn sett har vi jo akkurat sett at Oslos beslutning om å innføre eiendomsskatt ikke har hatt noen avkjølende effekt på boligprisene i byen. Boligprisene i Oslo øker vesentlig mer enn resten av landet, til tross for Oslos beslutning om å innføre eiendomsskatt.

Skal man gjøre noe med boligprisene i storbyene, må balansen i boligmarkedet forbedres. Enten ved å snu flyttestrømmen eller ved å bygge vesentlig flere boliger. Nå er det faktisk en viss bedring i nybygg.

Les også: Rekordsterk boligbygging

SV-Valen bedyrer at han ikke ønsker skatteskjerpelser: - Jeg snakker ikke om at vi skal betale mer skatt enn i dag, men at mer av skattebyrden flyttes fra inntekt til eiendom, sier han til VG.

Det beste poenget er den urimelige skatteforskjellen på å eie og leie. 

Bankene krever fast ansettelse for å gi boliglån, og det gjør at folk i midlertidige stillinger ikke har noe annet valg enn å leie. Og da får de som kjent ikke fem øre i skattefradrag. Det er urimelig, og en mulig vei å gå er å la leietakere trekke fra en del av boutgiftene på selvangivelsen - eksempelvis den delen av leien som tilsvarer rentekostnadene. 

Et annet alternativ er sosial boligbygging eller at Husbanken bidrar med 2. prioritetslån til unge som ikke har egenkapital eller fast stilling.

Økte skatter løser verken miljøproblemer eller mangel på boliger.

«Stormen» som ble en flau bris

Næringsminister Monica Mæland var habil til å utnevne den tidligere regjeringskollegaen Thorhild Widvey til ny styreformann i Statkraft. (Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix).

Stormløpet mot næringsminister Monica Mæland ender som en flau bris. Nå bør Arbeiderpartiet være ærlige nok til å innrømme at kritikken var ubegrunnet.

Både Ap-nestleder Hadia Tajik og partiets leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Martin Kolberg, har vært høyt på banen i kritikken mot utnevnelsen av Thorhild Widvey som styreleder for Statkraft.

I dag kom konklusjonen fra Justisdepartementet: - Monica Mæland var ikke inhabil

Samtidig forsvant også det andre grunnlaget for kritikk. Næringsministeren la frem de etterspurte SMS'ene som ble sendt mellom henne og Widvey, og de virker helt uproblematiske. Næringsministeren opplyser også at de vurderte flere kandidater, men at de naturlig nok ikke vil belaste de som ikke ble valgt med å få navnet offentliggjort.

De omtalte SMS'ene finnes neders i denne saken: SMS-korrespondansen

Hva er det da som står igjen?

  • Næringsminister Monica Mæland var habil til å foreta utnevnelsen.
  • Statskrafts nye styreleder Thorhild Widvey er åpenbart kvalifisert.
  • De omtalte SMS'ene inneholder ingenting klanderverdig.

Kort sagt: Det gjenstår ingenting av kritikken, og det bør opposisjonen være voksne nok til å innrømme. Dersom Kolberg og et mindretall i Kontroll- og konstitusjonskomitéen vil koke suppe på spiker, så undergraver det hele komitéens troverdiget.

Konklusjonen i saken sammenfaller med mitt syn i flere kommentarer:

Tynn kritikk mot Monica Mæland

Urimelig tvil mot Thorhild Widvey

Ekkelt og respektløst

Justisdepartementets vurdering etterlater ikke fnugg av tvil. Å ha vært regjeringskolleger og ha deltatt på noen få private arrangementer sammen er langt fra nok til å være inhabil. 

Justisdepartementets lovavdeling er ikke i tvil om at næringsminister Monica Mæland var habil til å utnevne Thorhild Widvey til styreleder i Statkraft. (Kilde: Lovavdelingen, Justisdepartementet).

Her kan du lese mer: Vurdering av næringsminister Monica Mælands habilitet

De som hadde håpet eller trodd at Martin Kolberg nå legger seg flat, må tro om igjen. Han nekter å bøye seg for konklusjonen om at Monica Mæland var habil, at Thorhild Widvey er svært kvalifisert, og at SMS'ene ikke inneholder noe kritikkverdig.

Tvert imot stiller Martin Kolberg stadig nye spørsmål og vil at saken skal gå videre: - Vi må få avklart at det har vært en reell saksbehandling og ikke uttrykk for en vennetjeneste, sier han.

Les saken: Kolberg: - Fortsatt uavklarte spørsmål

Etter min mening er det største spørsmålet som gjenstår hvorfor Arbeiderpartiet ikke erkjenner at dette er en tapt sak. 

Hva mener du? Bør Arbeiderpartiet gi seg nå, eller er du enig med Martin Kolberg i at det gjenstår mange ubesvarte spørsmål?

«Flere flyktninger øker terrorfaren»

Flagg på halv stang i Nice: Et stort flertall av europeerne frykter at flyktningestrømmen øker sannsynligheten for terrorisme. (Foto: Gunnar Stavrum)

Et klart flertall i åtte store EU-land frykter at flyktningestrømmen øker terrorfaren, viser en ny rapport.

I Tyskland svarer 61 prosent at «flyktninger vil øke sannsynligheten av terrorisme i vårt land», ifølge en rapport fra Pew Research.

Det er viktig å merke seg at dette ikke betyr at folk flest mener at det er flyktningene som utgjør terrorfaren. En like nærliggende tolkning er at det er spenningene som følger av innvandringen som øker terrorfaren.

 

Infographic: Survey: Europeans Fear Refugees Will Heighten Terror Threat | Statista
Langt over halvparten av befolkningen i de ti EU-landene mener at terrorfaren øker med flere flyktninger. (Grafikk: Statista).


You will find more statistics at Statista

Rapporten ble offentliggjort rett før massedrapene i Nice, og PewResearch er et annerkjent og uavhengig forskningssenter som er spesialister på forskjeller på holdninger mellom land og grupper.

Det er interessante forskjeller mellom landene på ulike spørsmål om flyktninger, men akkurat når det gjelder terrorfaren er det klar overvekt blant dem som mener at den øker med flyktningtilstrømningen. Snittet i de 10 landene PewResearch har undersøkt er at 59 prosent mener det.

Derimot er meningene mye mer delte på et spørsmål om flyktninger er en byrde for landet fordi de tar arbeider og får trygdeytelser.

Der er befolkningen i de 10 landene delt på midten. Mest negative til flyktninger er befolkningen i Ungarn, Polen og Hellas - mens bare drøyt 30 prosent av svenskene og tyskerne mener det samme.

Du kan lese hele rapporten her: Europeere frykter en bølge av flyktninger betyr mer terrorisme, færre jobber

Men alt er ikke negativt for holdninger til flyktninger. Det er eksempelvis et klart mindretall som mener at flyktninger har mer skyld for kriminalitet enn andre grupper. Det mener kun 30 prosent av befolkningen.

Holdninger til muslimer er også et spørsmål som skiller. To av tre i Ungarn, Italia, Polen og Hellas misliker muslimer, ifølge undersøkelsen.

Spørreundersøkelsen viser at holdninger til muslimer varierer sterkt i de europeiske landene. Mest negative er ungarerne, mens britene er mest positive.

- I alle landene som er undersøkt, er det dominerende synspunktet at muslimer ønsker å avvike fra resten av samfunnet heller enn å adoptere nasjonens væremåte, skriver PewResearch.

- På nesten alle spørsmålene som er analysert i denne rapporten, så er er folk på den ideologiske høyresiden mer bekymret for flyktninger, og har mer negative hodninger til minoritieter og mindre entusiasme for et multikulturelt samfunn, skriver PewResearch.

Hvis man snur spørsmålene, så er oppfatningen at det viktigste folk kan gjøre for å bli integrert er å snakke det lokale språket godt. Å ta del i nasjonale tradisjoner og kultur er også viktig, mener flertallet. Derimot er det ikke så viktig å være kristen eller å være født i landet.

Undersøkelsen ble gjennomført i mai, og altså før Brexit og terroraksjene på flyplassen i Istanbul og i Nice. Den omfatter 11.494 respondenter, og omfatter land som står for over 80 prosent av befolkningen i EU.

Konklusjonen er at EU-borgerne trolig med rette frykter at innvandring kan skape konflikter som øker sannsynligheten for terrorisme. Men det er også betegnende at konfliktnivået vil synke hvis flyktningene og andre lærer seg språket og tar del i nasjonale skikker og tradisjoner. 

Ap til valg på høyere skatter

AUF-leder Mani Hussaini vil heve skattene og vil at Arbeiderpartiet skal gå til valg i 2017 på skatteøkninger. (Foto: Kristoffer Klunk).

Arbeiderpartiet bør gå til valg på høyere formueskatt, gjeninnføre arveavgiften og øke eiendomsskatten, mener AUF-leder Mani Hussaini.

Økte skatter skal altså være slagordet som skal vinne stortingsvalget i 2017 og gjøre Jonas Gahr Støre til ny statsminister etter Erna Solberg.

Det er bare å ønske lykke til.

Men Hussaini har solid støtte fra mange på venstresiden. Dagsavisen skriver på lederplass i dag at forslaget er fremsynt, og både i SV og i Rødt vil skatteskjerpelser være gangbar mynt.

- Det er vanskelig å se for seg hvordan velferdsstaten skal kunne rustes og bygges ut i årene som kommer dersom ikke skattene økes fra det altfor lave nivået Høyre og Frp nå har lagt seg på, skriver Dagsavisen.

Avisen glemmer at staten og kommunene ikke lever av prosentsatsene, men av skattekronene.

For skatteinngangen bare øker og øker, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Som grafikken viser er det store sesongvariasjoner, men den røde stiplede linjen viser trenden - og den betyr stadig flere milliarder kroner i skatt - også under Høyre og Fremskrittspartiet.

Ser vi på fylkene, så er skatteinngangen i juni i år vesentlig høyere enn juni i fjor for alle fylker unntatt Møre og Romsdal. 

Tabellen viser skatteregnskapet ved utgangen av juni i millioner kroner. De tre siste kolonnene viser prosentvekst fra samme periode året før. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).


Totalt økte altså skatteinngangen med 7,8 prosent i fjor, og 3,5 prosent i år.  

  • 2013: 353,1 milliarder
  • 2014: 360,7 milliarder
  • 2015: 366,9 milliarder
  • J2016: 376,9 milliarder

Fra i fjor til å år har altså skatteinngangen økt med 10 milliarder kroner, og det på tross av kutt i formueskatten og arveavgiften. Poenget er at det viktigste for skatteinngangen er farten og veksten i norsk økonomi. Og det sentrale politiske spørsmålet er om den øker eller synker når man øker skattene, slik AUF foreslår.

Nå hører det med til bildet at statens inntekter fra oljevirksomheten er vesentlig lavere, men de inntektene svinger i takt med oljeprisen og må holdes utenom. Det er blant annet derfor vi har Oljefondet som en buffer og handlingsregelen som styring på pengebruken fra år til år.

AUF-lederen er ikke redd for å tape valget ved å foreslå høyere skatter: - Mange strateger hevder det å gå til valg på økte skatter, betyr at man taper. men fjorårets kommunevalg viste det motsatte. I Oslo, Bergen og Tromsø vant Apå selv om vi gikk til valg på eiendomsskatt, sier han.

Det er et ærlig standpunkt, selv om det er nokså åpenbart at de rødgrønne vant knepent i Oslo mer på tross av eiendomsskatten, enn på grunn av den.

Men forslagene til AUF-lederen følger et mønster fra kommunevalget, nemlig at disse skatteskjerpelsene ikke treffer Arbeiderpartiets kjernevelgere. Det gjorde heller ikke eiendomsskatten i Oslo. Spørsmålet er hvor populære de er for store velgermasser som er i sentrum, og som beveger seg mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Eiendomsskatten i Oslo rammer bydelene med færrest Ap-velgere.

Det gode med forslaget til AUF-lederen er at det får frem ideologiske forskjeller mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk, og gir velgerne alternativer. Ønsker du høyere offentlig forbruk finansiert med økt skatt, så vil Mani Hussainis forslag gi deg et klart valg.

Hva mener du? Bør Arbeiderpartiet vedta et partiprogram og gå til valg på høyere skatter ved stortingsvalget i 2017?

Ekkelt og respektløst

Miljøpartiet De Grønnes partileder Rasmus Hansson vil kaste Thorhild Widvey etter en måned som styreformann i Statkraft. Det vil i så fall være norgesrekord i vilkårlig og vinglete eierstyring. (Foto: Miljøpartiet De Grønne).

 

Miljøpartiet De Grønnes partileder Rasmus Hansson kommer med det til nå ekleste og minst underbygde angrepet på Thorhild Widvey.

- Statkraft trenger mye mer enn en kjedelig Høyre-administrator, sier MDG-politikeren til Klassekampen, og foreslår at næringsministeren sparker Widvey bare noen uker etter at hun ble utnevt.

- Nå har hun anledning til å finne en styreleder som kan gi Statkraft mer enn det Widvey ligger an til å gjøre. Styreleder til Statkraft bør velges fra øverste hylle og sette full fart på selskapet, legger han til.

Her kan du lese hele utspillet: MDG vil vrake Widvey

Utspillet er respektløst, og jeg tviler sterkt på om Rasmus Hansson ville brukt samme ord om en mannlig kandidat til stillingen.

Sannheten er at Widvey har en lang og imponerende liste av relevante styreverv fra energisektoren, i tillegg til at hun har vært olje- og energiminister.

 

Dette er listen over Thorhild Widveys styreverv - der svært mange er i olje- og energisektoren. I tillegg ble hun nylig håndplukket til styret i Kværner ASA av Kjell Inge Røkke (Kilde: Wikipedia).

For å si det forsiktig har større økonomiske begavelser enn Rasmus Hansson veid Thorhild Widvey og funnet henne tung nok - blant annet landets største industribygger, Kjell Inge Røkke. Da hun gikk av som kulturminister, var Røkke raskt ute og hentet Thorhild Widvey til styret i Kværner ASA.

Les også bloggen: Urimelig tvil mot Thorhild Widvey

Men Rasmus Hansson vet altså bedre, og han argumenterer altså med hva Thorhild Widvey «ligger an til å gjøre» - og det etter at hun ble utvnent så sent som 29. juni i år. 

Såvidt jeg vet har ikke Rasmus Hansson hatt et eneste styreverv i noen større norsk bedrift.

Nå skal det sies at økonomi har aldri vært biologen Rasmus Hanssons sterke side.

Partiet hans har tidligere markert seg med forslag om at norske kommuner bør utstede egen valuta, at vi egentlig ikke tjener penger på oljevirksomheten, og at vi bør bytte ut brutto nasjonalprodukt med et lykkemål som brutto nasjonal livskvalitet.

Les saken: Miljøpartiet De Grønne vil gjøre Norge til lykkeland

Nå mener altså partiet på fullt alvor at staten bør bytte ut styrelederen for landets største og viktigste elektrisitetsprodusent etter en drøy måned - og det uten at vedkommende har gjort noe galt, og til tross for at personen er svært kompetent.

Det ville i så fall være norgesrekord i vinglete og vilkårlig eierstyring.

 

 

Opposisjonens stormløp mot næringsminister Monica Mæland i denne saken er på et tynt grunnlag. Man blir ikke inhabil av å ha vært i regjering sammen og ha møtt hverandre ved fire private anledninger. Thorhild Widvey er åpenbart kvalifisert til vervet som styreleder for Statkraft, og næringsministeren er i sin fulle rett til å utøve eierskap ved å utnevne en styreleder med den profilen hun ønsker. Det er faktisk slik eierstyring skal være.

Når Arbeiderpartiet nå vil ha svar på om statsminister Erna Solberg var kjent med utnevnelsen, og om hun har vurdert sin habilitiet, begynner det å bli litt komisk.

For å sitere svaret fra kommunikasjonssjef Trude Måseide ved Statsministerens Kontor (bildet): - Statsministeren har et godt forhold til en rekke personer både innenfor og utenfor politikken. Det er ikke det samme som at de har et nært og personlig forhold. I tilfeller hvor det er nært og personlig forhold vil hun ikke delta i håndtering av saken.

- Deltagelse i en 50- eller 60-årsmarkering med mange gjester trenger ikke bety at man har et nært og personlig forhold. Det er ikke uvanlig å invitere kolleger til slike feiringer. Det er naturlig med en viss arbeidsmessig sosial omgang, skriver Måseide i en epost til Dagens Næringsliv.

For eksempel var Jens Stoltberg i Erna Solbergs 50-årsdag, mens Stoltberg fikk årgangsvin i presang av Høyre til sin 50 årsdag. 

Alle forstår at de ikke blir inhabile av den grunn.

Selvfølgelig.

Urimelig tvil mot Thorhild Widvey

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik uttalte at utnevnelsen av Thorild Widvey som styreformann i Statkraft etterlater store spørsmål på Dagsnytt18 i går.

 

I forhold til Ap-leder Jonas Gahr Støres millionbevilgning til prosjektet til vennen Felix Tschudi, er næringsminister Monica Mælands utnevnelse av Thorhild Widvey som styreformann i Statkraft en bagatell.

Statkraft er et hundre prosent statlig selskap, og den viktigste styringen næringsminister Monica Mæland kan utføre er å peke ut styrets leder. Den selvsagte retten brukte hun til å utnevne tidligere statsråd Thorhild Widvey - slik hun tidligere brukte sin innflytelse til å bytte ut Telenors styreformann Svein Aaser.

Widvey er åpenbart kvalifisert for vervet. Ikke bare er hun mangeårig stortingsrepresentant, men hun har også vært statsråd i to regjeringer - blant annet i den svært relevante stillingen som olje- og energiminister.

Til overmål har Thorhild Widvey vært styremedlem i en serie større selskaper i energisektoren - som Hitec Vision, Aker Drilling og ENI Norway.

I praksis skal det godt gjøres å finne tidligere utnevnelser av eks-politikere som har vært bedre egnet og kvalifisert for et verv.

Du kan se listen over styreverv her: Thorhild Widveys styreverv

Når Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik i Dagsnytt18 vil ha svar på Widveys kvalifikasjoner og hvorfor næringsministeren ønsker henne som styreformann i Statkraft, så bør det være enkelt å besvare: Som generalforsamling er det Monica Mælands selvfølgelige rett å peke ut den styreformannen hun ønsker - for å påvirke retningen og strategien til Statkraft.

Tidligere olje- og energiminister Thorhild Widvey har en lang karriere fra relevante styreverv - blant annet i flere børsnoterte selskaper, i Aker, og en serie selskaper innen olje og energi. (Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix)

Forsøket på å reise tvil om Thorhild Widveys profil og kompetanse kan trygt legges død. I forhold til den lange rekken av eks-politikere som har fått statlige stillinger og verv uten noen annen bakgrunn enn sin politiske karriere, fremstår hennes bakgrunn som skreddersydd for vervet i Statkraft.

Da gjenstår to spørsmål:

  • Blir man inhabil av å ha vært i samme regjering og møtt hverandre i fire private sammenhenger?
  • Var prosessen før utnevnelsen litt kjapp og uryddig?

Mitt svar er nei på det første, og tja på det siste.

Arbeiderpartiets hardkjør mot Monica Mæland virker litt hult når det sammenlignes med Ap-leder Jonas Gahr Støres bevilgning på 6 millioner kroner til et prosjekt initiert av hans mangeårige nære venn Felix Tshudi. 

Da nåværende Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre var utenriksminister, bevilget Utenriksdepartementet 6 millioner kroner til en stiftelse initiert av skipsreder Felix Tschudi uten at Gahr Støre erklærte seg inhabil. De to er barndomsvenner, har gått på skole sammen i mange år, og feirer 17. sammen. (Foto: Nettavisen/Tschudi Shipping).

- Min vurdering var at jeg ikke var inhabil. Vårt vennskap var ikke nært nok. Jeg fant aldri at habilitetsspørsmålet var tvilsomt i 2008, uttalte Jonas Gahr Støre da han møtte til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Jonas Gahr Støre følte seg altså ikke inhabil overfor en person han gikk på barne- og ungdomsskolen sammen med, før de gikk ett år sammen på Sjøkrigsskolen i Bergen.

Som utenriksminister bevilget altså Jonas Gahr Støre 6 millioner kroner til en person som står ham såpass nært at de feirer 17. mai sammen. Selv om bevilgningen ikke gikk til Felix Tschudi, så fastslo revisjonsselskapet Ernst & Young at det «vil kunne bli ansatt som å ha et formål om økonomisk fordel for andre, herunder de gruppene som står bak stiftelsen (Tschudi Shipping)».

Les mer: - Kan gi økonomisk fordel for Tschudi Shipping

Etter at kritikken oppstod har næringsminister Monica Mæland bedt Justisdepartementets lovavdeling vurdere om hun var inhabil til å utnevne Thorhild Widvey som Statkraft-styreformann. Det vil overraske meg sterkt om de finner at hun var inhabil, og i så fall legger de listen lavt. I praksis vil de aller fleste politikere - også på tvers av partigrenser - ha møtt hverandre i en eller flere private sammenhenger.

Men på ett punkt er jeg delvis enig i kritikken mot næringsminister Monica Mæland, og det er motstanden mot å legge frem SMS-ene hun har sendt til Thorhild Widvey i denne saken. Det er ingen tvil om at svært mange slike SMS'er vil være offentlige, men statsråden hevder at de var ledd i en intern saksbehandling. Det virker tvilsomt. Statsråden er ikke saksbehandler, og denne kommunikasjonen gikk eksternt.

Men det forhindrer ikke at næringsminister Monica Mæland har gjort et godt valg som ny styreformann i Statkraft. Det er ryddigere å utøve eiermakt gjennom å følge boken og utpeke styreformann, enn ved uryddige utspørringer av med ledere i børstnoterte selskaper på Stortinget.

Saken om Monica Mæland handler ikke så mye om moral, som om politikk. Og det er ikke alltid synonymt.

Hva mener du? Har næringsminister Monica Mæland opptrådt uryddig eller forsøker Arbeiderpartiet å skape uro rundt en bagatell?

Norge presses av priskrig på olje

Finansminister Siv Jensen arbeider med nytt statsbudsjett samtidig som oljeprisen har falt sterkt i sommer. (Foto: Rune Kongsro).

 

Økonomisk krigføring mellom Saudi-Arabia og Iran har satt Norge i en skikkelig skvis.

Etter noen måneder med prisoppgang på olje, går det nå feil vei sett med norske øyne.

Oljeprisen er nå på 43,3 dollar per fat, eller 370 kroner. Det er langt lavere enn hva regjeringen har regnet med og konsekvensene er svært negative for norsk økonomi.

Ingen tall betyr mer for norsk økonomi enn oljeprisen. Olje og gass er vår viktigste eksportvare, bransjen betyr arbeidsplasser langs hele kysten og oljeprisen er alfa omega for statens finanser og for politikernes muligheter til å bygge veier, drive sykehus og dempe virkninger av arbeidsledigheten.

Ti kroner lavere oljepris betyr på årsbasis 4,5 milliarder kroner mindre i kontantstrøm for staten. Sett mot en slik målestokk blir de fleste diskusjonene på Stortinget om poster på statsbudsjettet for småtteri å regne. 

Den nye trenden startet for temmelig nøyaktig to år siden. Inntil da vaket oljeprisen rundt 100 dollar fatet, og med en dollarkurs som svingte rundt seks kroner, fikk Norge i runde tall cirka 600 kroner per fat råolje fra Nordsjøen.

Årets statsbudsjett ble vedtatt i fjor høst, og da trodde politikerne at oljeprisen ville ligge rundt 440 kroner fatet i år. Nå ligger den altså 70 kroner lavere, og den er på vei nedover akkurat nå.

Nå ligger oljeprisen 70 kronere lavere enn det Finansdepartementet trodde i fjor høst. Ti kroner lavere oljepris, betyr 4,5 milliarder kroner mindre kontantstrøm for staten per år. (Kilde: Nasjonalbudsjettet).

 

I januar i år var nordsjøoljen under 30 dollar fatet noen få uker, men så begynte den heldigvis å klatre igjen. I markedet er det pekt på to viktige årsaker: Saudi-Arabia og Russland tok initiativ for å redusere produksjonen, og mange av de amerikanske skiferoljeprodusentene ble ulønnsomme og presset ut av markedet.

På forsommeren var oljeprisen godt over 50 dollar fatet, og mange trodde at vi hadde sett det verste. Men de siste ukene har kurven pekt nedover og nærmer seg raskt 40 dollar fatet - det laveste på fire måneder.

En av grunnene til prisfallet er Irans ambisjoner om å komme opp på gammelt, godt produksjonsnivå - i direkte konflikt med den politiske motstanderen Saudi-Arabia. Og dermed er priskrigen i gang.

- Kampen om markedsandeler mellom dem (Saudi-Arabia) og Iran er tilbake i stort monn, sier John Kilduff i Again Capital til Bloomberg.

Nå har Saudi-Arabia dumpet prisen på olje til Asia og gitt beskjed om at de vil selge for 1,10 dollar under markedsprisen.

- Det er en utfordring jeg er sikker på at iranerne vil matche, mener oljeanalytikeren som Bloomberg har intervjuet.

Ifølge Bloomberg har Iran økt sin oljeproduksjon med 25 prosent til nå i år, med en målsetning om å komme opp på fire millioner fat råolje om dagen ved slutten av året. Landet er nå tilbake som OPECs tredje største oljeprodusent, og det er lite som tyder på at Iran lar seg presse til å bli en mindre produsent enn før de internasjonale restriksjonene ble lagt på landet.

Forfatteren (og økonomen) Henrik Langeland ble i dag spurt av Dagens Næringsliv hvor han tror oljeprisen vil ligge fremover, og han svarte: - Du kunne like gjerne spurt Snåsamannen.

Det er et godt svar, og det illustrerer uansett hvor lite Norge kan gjøre med svingningene vi nå opplever. Hverken Iran eller Saudi-Arabia er tjent med en oljepris som faller under 40 dollar fatet, men ingen av dem vil heller godta å kutte ensidig i egen produksjon. Dermed får vi en situasjon hvor de vil utfordre hverandre på pris og se hvem som holder ut lengst.

Den store fordelen for Norge er handlingsregelen og at vi har spart godt over 7.000 milliarder kroner i Statens pensjonsfond utland. Norge setter overskuddet på årets oljeproduksjon inn i Oljefondet, så bruker vi av fondets avkastning til statsbudsjettet. Det gjør at vi tåler oppgang og nedgang i oljeprisen uten at vi må kutte vesentlig i statlige kostnader på kort sikt.

På lenger sikt er det meget dårlige nyheter for Norge (og for klimaet) om oljeprisen fortsetter å synke. 

Hva tror du? Vil priskrigen mellom Saudi-Arabia og Iran gå over, eller vil de to gigantene fortsette en langvarig priskrig på råolje?