hits

august 2015

Garantert valgflesk


Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Raymond Johansen forsøker å innbille velgerne at han kan garantere hva de andre partiene gjør etter valget. (Faksimile: Dagsavisen 24. august 2015).

 

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Raymond Johansen later som om han kan «garantere» et et rødgrønt flertall ikke innfører høy eiendomsskatt.

Det er noe lett desperat over Raymond Johansens «garanti» i Dagsavisen i går.

- Jeg vet at SV og Miljøpartiet De Grønne har en annen innretning enn oss. Men som eneste byrådslederkandidat i opposisjonen kan jeg si at jeg garanterer for vår modell, sier Johansen til Dagsavisen.

Les saken: Garanterer Aps skattemodell

Det er en muntlig «garanti» som ikke er verdt luften den er sagt med.

- Vårt utgangspunkt er vår innretning på eiendomsskatten, som gir Oslo kommune og bydelene større økonomisk handlingsrom, sier SVs Marianne Borgen, og etterlater ikke et fnugg av tvil om at SV slett ikke gir seg på nivået på eiendomsskatt - naturligvis.

Oslos ordfører Fabian Stang har helt rett når han avfeier «garantien» på Facebook.

Arbeiderpartiet går til valg på å gjøre det dyrere å bo i Oslo ved å innføre eiendomsskatt. Det gjør SV, Rødt og Miljø...

Posted by Fabian Stang on 23. august 2015

Tidligere har Raymond Johansen «øremerket» eiendomsskatten til helt spesielle formål. Som om det er mulig å si at en skatt på 2,5 milliarder kroner inn i et budsjett på totalt 35 milliarder kroner går til det ene eller det andre.

Øremerkingen har en hensikt, og det er å forsøke å gjøre en upopulær skatt populær. Hvis den blir innført, vil den gå inn i det store kommunale sluket. Som alle andre inntekter i Oslo kommune.

 

Tre uker før valget er det fortsatt helt uvisst hvilken eiendomsskatt et eventuelt rødgrønt flertall vil ha.

En bolig som koster 8,0 millioner kroner, eller har en ligningstakst på 2,4 millioner kroner, vil koste enten 12.000 kroner i året - eller 36.000 kroner i året - avhengig av om det er Arbeiderpartiets eller SV/LOs modell som blir vedtatt.

Her kan du se hva de ulike modellene gir boligeierne i ekstra skatt.

Disse 12.000 - 36.000 kronene må betales av skattyternes nettolønn etter skatt, og kommer altså på toppen av landets dyreste boutgifter.

Her kan du lese tidligere blogger om saken:

Rødgrønt flertall for hva da?

Skattebløff fra Oslo Ap

Du må regne med SV, Raymond

Tåkelegging om eiendomsskatt

Ferske meningsmålinger viser at et klart flertall i Oslo er mot eiendomsskatt, selv om man forsøker å tåkelegge hvor stor den er, «garantere» for sin modell, eller «øremerke» pengene for spesielle formål.

Siste forsøk er altså garanti - et velkjent triks fra tidligere valgkamper.

Hvem husker ikke da Raymond Johansens tidligere partifelle i SV, Kristin Halvorsen, foran valget i 2005 lovet full barnehagedekning, gratis skolemat og å bekjempe fattigdommen?

Hun lovet til og med å gå av hvis det ikke ble full barnehagedekning, men valgte å bryte sin egen garanti etter valget.

Les bloggen: SV-garanti med narreblekk

I den samme valgkampen skulle Arbeiderpartiet redde arbeidsplassene i Norske Skog Union i Skien: - Arbeiderpartiet har reddet en rekke bedrifter før, sa Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg under et besøk på fabrikken i august 2005.

De rødgrønne vant valget knepent, og gjorde et godt valg i Telemark fordi velgerne fikk inntrykk av at Arbeiderpartiet kunne gjøre mer for å redde dødsdømte fabrikken enn den sittende regjeringen.

I dag husker alle at Norske Skog Union ble nedlagt uten at Arbeiderpartiet løftet en finger.

Etter valget kom kravet om at de rødgrønne bør si unnskyld.

- De rødgrønne bør be velgerne i Telemark og de unionansatte om unnskyldning for brutte løfter, mente Frps Kåre Fostervold.

I det hele tatt er Arbeiderpartiet glade i garantier. Nylig vedtok landsmøtet å gi norske barneskoleelever en lese-, skrive- og regne-garanti.

En som med rette har angrepet dette, er leder av Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Aslak Syse.

Juristen mener at ordet «garanti» er en metode som forsøker å lure velgerne: - Med ordet garanti forstår borgerne noe som skal innfris, noe man har klagerett på. Man kan ikke kamuflere god vilje som en rettighet, sa Aslag Syse, da han ble invitert til Arbeiderpartiets stortingsgruppe for å diskutere begreper som rettighetsfesting og garantier.

Les saken: Refser Ap for garantier uten verdi

Nå tviler jeg sterkt på om byrådslederkandidat Raymond Johansen kommer særlig langt med sin «garanti» om eiendomsskatten.

Velgerne vet at kommuner som innfører eiendomsskatt, ser ut til å beholde den. Og at skatten øker over tid. De fleste forstår at de rødgrønne neppe nøyer seg med 0,3 prosent i eiendomsskatt når loven åpner for å øke den til 0,7 prosent - om ikke i denne valgperioden, så i neste.

Garantert.

Helt grønn på økonomi



Slik? Rasmus Hansson pryder den nye valutaen som Miljøpartiet De Grønne, ifølge deres eget program, vil innføre lokalt.

 Miljøpartiet De Grønnes leder Rasmus Hansson ble totalt avkledt på NRK i går.

Dersom du vurderer å stemme på De Grønne, anbefaler jeg deg å se kritisk på valgprogrammet fra Ålesund i går.

Du finner programmet her - spol frem til cirka en halv time.

De fleste vil se at De Grønnes økonomiske politikk er virkelighetsfjern og utopisk:

  • Partiet vil teste lokale valutaer i Norge - snart får vi sunnmørsdollar.
  • Partiet vil halvere oljeutvinningen på fem år, og fjerne den totalt på tjue år.
  • Samtidig skal det skapes 250.000 «grønne» arbeidsplasser.

- Er dette farlig for norsk økonomi, spurte programlederen Jonas Gahr Støre.

Ap-lederen svarte: - Ja, det mener jeg.

Det er vanskelig å være uenig med Jonas Gahr Støres hoderysting over De Grønnes økonomiske politikk.

Spørsmålet er om man skal le eller gråte.


(Kilde: Partiprogrammet for Miljøpartiet De Grønne).

 

Det vittigste er at Rasmus Hansson faktisk tror at det er Norge som sponser oljenæringen, og ikke motsatt.

Partilederen sier for fullt alvor at dersom vi slutter med såkalte skattefordeler og investeringer i oljen, og heller satser på «grønne arbeidsplasser», så går alt bra.

- Da hadde vi hatt arbeidsplasser for de 35.000 som nå mister jobb i oljenæringen, sa Rasmus Hansson på NRK.

De fleste forstår at dette ikke bare er på jordet, men på en annen planet.

I virkeligheten går fastlands-Norge med nær 200 milliarder kroner i underskudd - og det er oljeinntektene som redder statsbudsjettet.

Det oljekorrigerte underskuddet har økt fra 1,3 milliarder kroner i 2007, til et anslag på 174 milliarder kroner i 2015.

Klimamessig er oljen høyst diskutabel, det har De Grønne rett i.

Men økonomisk har det vært en gullgruve for Norge, med en netto kontantstrøm som nærmet seg 500 milliarder kroner i gullårene - og som fortsatt er på mange hundre milliarder kroner i året.


De Grønnes leder Rasmus Hansson innbiller seg at det er Norge som sponser oljevirksomheten, og ikke motsatt slik alle tall viser - blant annet kurven fra Nasjonalbudsjettet. (Skjermdump: NRK/Grafikk Nasjonalbudsjettet 2015).

 

Innfelt i skjermdumpen med Rasmus Hansson ligger en illustrasjon han burde ha sett på Stortinget - nemlig nasjonalbudsjettet for 2015. Den viser hva statens netto kontantstrøm fra oljen har vært siden 1970-tallet.

Den viser dessverre også effekten når oljeutvinningen etterhvert fases ut.

I NRK-debatten snakket Rasmus Hansson også om skattefordeler, noe som er pussig så lenge lete- og utviklingsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel har en marginalskatt på 78 prosent.

Nesten åtte kroner av hver tier oljeselskapene tjener, går altså til statskassen.

Snakk om skattefordel!

Når Rasmus Hansson snakker, virker det som om han kan flytte investeringer og statsstøtte til oljevirksomheten - og satse pengene på såkalte grønne arbeidsplasser.

I den verdenen vi andre lever i, vil han kutte inntektene fra oljevirksomheten - og investere pengene han da ikke har i en tåkete visjon.

Ikke mindre enn 250.000 nye jobbe skal De Grønne skape, ifølge lederen, og de skal komme i bionæringen, maritim næring, resirkulering og havvind, for å ta eksemplene han selv nevnte.

Havvind er interessant. Rasmus Hansson har rett i at vi har mye vind i Nordsjøen, men det er en hake med planen at slike investeringer foreløpig er svært ulønnsomme.

I praksis skal vi altså investere penger vi ikke lenger har fra oljen i en næring som går med underskudd.

- Planen er å prøve, sa Rasmus Hansen - lederen for partiet som kan komme på vippen i Oslo bystyre og mange andre kommuner i Norge.

Mon tro hva Arbeiderpartiets leder tenkte under gårsdagens sending på utsiktene til å styre Norge med Rasmus Hansson og Miljøpartiet De Grønnes hånd på rattet.


Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre plukket fra hverandre Miljøpartiet De Grønnes leder Rasmus Hansson på NRK i går. (Skjermdump: NRK).

PS: Det kanskje mest realistiske er planen om å forsøket med å trykke opp lokale pengesedler. «Sunnmørsdollaren».

Eller som det heter i programmet: «Støtte forsøk med lokale valutaer, som kan brukes parallelt med norske kroner på lokalt produserte varer og tjenester. Slike forsøk må underlegges offentlig tilsyn».

Å trykke penger kan enhver bananrepublikk.

KrF-milliarder ut av vinduet


KrFs partileder Knut Arild Hareide vil innføre en nasjonal lærernorm. Forskning viser at det er et dyrt og tvilsomt tiltak. (Foto: KrF).
 

Nå vil KrF gjøre felles sak med venstresiden og kaste milliarder av kroner ut av vinduet.

Norge har en middelmådig og dyr skole, og det finnes omfattende forskning om hva som hjelper hvis vi skal forbedre skolen.

Likevel ønsker altså Kristelig Folkeparti å gå sammen med SV og Arbeiderpartiet om et milliardtiltak som ikke virker - nemlig en såkalt nasjonal norm for lærertetthet.

Det er tre grunner til at dette er et dårlig forslag:

  • Av 131 tiltak som virker, ligger klassestørrelse på 106. plass.
  • Prislappen er ukjent, men tidligere anslag tilsier 1,5 milliarder kroner.
  • En slik norm fratar kommunene mulighet til å sette inn flere lærere der de trengs mest.

Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen foreslå en slik norm i 2011, innrømte departementet at de hadde lite fakta å legge på bordet.

Tvert imot: Da de nasjonale prøvene for 2008 og 2010 ble gjennomgått, fant man "ingen direkte sammenheng mellom lærertetthet og resultater".

Så skulle man kanskje tro at det var solid forskning for dette internasjonalt?

Men nei: "Heller ikke internasjonal forskning finner sterke sammenhenger mellom lærertetthet og resultater".


(Kilde: Høringsnotatet om nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen).

Les også Utdanningsnytt: NTNU-professor: Et overveldende antall studier viser ingen effekt av økt lærertetthet

Men forskningen biter ikke på KrFs leder, som på NRK Kveldsnytt i går gjentok forslaget. Han vil ha en maksimumsgrense på 16 elever per lærer i barneskolen og 24 elever ellers.


KrF-leder Knut Arild Hareide gjentok sitt forslag på NRK Kveldsnytt i går.

 

Fra før har SV stått steilt på dette forslaget, og skuffende nok vedtok et flertall på Arbeiderpartiets landsmøte det samme tidligere i år.

- Arbeiderpartiet vil øke lærertettheten gjennom en styrket kommuneøkonomi og en norm for lærertetthet, heter det i referatet.

Problemet er at Norge trenger bedre - ikke flere - lærere.

- Forskning tilsier at flere lærere har en marginal eller ingen utslag på elevenes læring. Norge har allerede flere lærere per elev enn gjennomsnittet i OECD, uten at det har ført norsk skole til verdenstoppen, sier lederen for Akademikerne, Knut Aarbakke.

Det deprimerende er at politikerne ser bort fra fakta og forskning om hva som virker - og heller vil bruke milliarder av kroner på noe som ikke virker. 

Når Norge allerede har få elever per lærer og likevegjør gjør det middelmådig, bør det være et signal om å gjøre noe annet - ikke mer av det som åpenbart ikke virker.

Tall for skoleåret som akkurat er over, viser at Norge har 16,8 elever per lærer i grunnskolen.

Knapt noen andre land har så få elever per lærer, og slik har det vært i en årrekke - sjekk bare tabellen fra 2009 (under).


(Kilde: Høringssnotatet om nasjonal norm for lærertetthet).

Den internasjonalt annerkjente skoleforskeren John Hattie gikk igjennom flere hundre forskningsrapporter om skolen for å se hva som faktisk virker.

Blant det mest effektive er at eleven selv gjør en vurdering av hvor vedkommende står, og hva som er læringsmålet.

Tett samarbeid med læreren og feedback om utviklingen gir store resultater.

Klassestørrelse er altså langt, langt ned på listen.

Her kan du se hva som virker: Hattie-undesøkelsen

Dersom Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og SV får flertall på Stortinget for å innføre et nasjonalt tak på hvor mange elever det kan være per lærer, vil det gi kommunene nye milliardkostnader.

Det vil også tvinge kommunene til å prioritere et tiltak som ikke virker, fremfor å sette innsatsen inn mot reelle problemer - som å etterutdanne lærerne eller gjøre noe med den store gruppen som dropper ut av skolen.

Og aller verst: I dag kan kommunen bruke tall fra nasjonale prøver til å støtte skoler som gjør det dårlig, eksempelvis med norskundervisning. Forslaget om nasjonal norm for lærertetthet vil sette inn like mange lærere overtalt - uansett om de trengs eller ei.

Sånn sett er forslaget usosialt, dyrt og ikke basert på fakta.

Penger ut av vinduet, altså.

 

Tåkelegging om eiendomsskatt


Ap-kandidatene går til valg med et forslag om å innføre eiendomsskatt.

 

Venstresiden kan tape Oslo-valget på eiendomsskatt, og forsøker nå å tåkelegge ha den koster og hva pengene skal brukes til.

Arbeiderpartiet har rast på meningsmålingene etter at de lanserte forslaget om å innføre eiendomsskatt i Oslo.

En fersk meningsmåling InFact har laget for VG, viser at forslager er svært upopulært.

Hele 54 prosent av de spurte er imot den nye skatten, mens bare 28 prosent er for.

Les saken: Tommelen ned for Aps skatteplan

Ingen vet hvor høy boligskatten blir hvis de rødgrønne vinner valget.

  • Arbeiderpartiet vil ha 0,3 prosent skatt på boligverdien, med et fradrag på 4,0 millioner kroner.
  • SV og Oslo LO trappe opp til 0,7 prosent skatt på boligverdien, minus et fradrag på 3,0 millioner kroner.

Uansett hva byrådslederkandidat Raymond Johansen sier, så vil han ikke ha rent flertall etter valget. Selv om Arbeiderpartiet står steilt på sitt, så må de forhandle med SV og Miljøpartiet De Grønne. Bunnfradraget og skattesatsen er to ting partene er uenige om, og velgerne må selv vurdere hva de tror blir utfallet.

Uansett hva de rødgrønne ønsker, så setter Eigedomsskattelova grenser for hvor raskt boligskatten kan innføres. I 2016 kan det maksimalt være 0,2 prosent boligskatt. Så kan den trappes opp med maks 0,2 prosent per år, til den eventuelt når maksimalsatsen på 0,7 prosent i 2019.

Arbeiderpartiets forslag
Ap vil ha 0,2 prosent i 2016, og flate ut på 0,3 prosent i 2017 og ut perioden.

En bolig med markedsverdi på 8,0 millioner kroner, eller ligningsverdi på 2,4  millioner kroner, vil maksimalt få 12.000 kroner i boligskatt fra 2017 av.

Dette er vel å merke penger skatteyterne må ta av sin netto inntekt - altså lønnen etter at de har betalt inntektsskatt.

SV og Oslo LO sitt forslag
SV og Oslo LO vil kun ha 3,0 millioner kroner i bunnfradrag, og trappe opp raskt til 0,7 prosent.

Boligen til 8,0 millioner kroner vil i denne modellen få en boligskatt på 35.000 kroner i året mot slutten av perioden.

Om den nye boligskatten blir 12.000 kroner per år eller det tredoble, får vi ikke vite før de rødgrønne blir enige etter en eventuell valgseier.

«Noen hundrelapper i året»
Når Raymond Johansen snakker om boligskatten, så sier han at den for de fleste bare vil utgjøre noen hundrelapper i året.

Men han glemmer å fortelle at regneeksemplene baserer seg på ligningsverdiene i 2013.

Hvis skatten blir innført fra 2016, så vil den bli regnet ut fra allerede økte ligningsverdier for 2014.

Boligskatten øker fra år til år
I Norge har boligprisene økt fra år til år, og hvis det også skjer fremover, vil boligskatten også øke fra år til år.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at de 250 kommunene som har skatt på boliger og hytter, økte eiendomsskatten med 13 prosent fra 2013 til 2014. Årsaken til at de tok inn så mye som 4,2 milliarder kroner, er at de fleste kommunene legger seg opp mot maksimal skattesats på 0,7 prosent.

Les statistikken: Eiendomsskatten øker i omfang og verdi

En annen erfaring er at hvis kommunene først blir avhengig av eiendomsskatt, sä er det svært få som fjerner den igjen.

Det er en sannsynlig utvikling i Oslo også: Blir eiendomsskatt innført, er den kommet for å bli.

Og da får velgerne vurdere om de tror på Arbeiderpartiets og Raymond Johansens forsikringer om at den vil forbli moderat i hvert fall ut perioden - eller ta høyde for at den blir enda høyere når SV og De Grønne har sagt sitt, eller når politikerne etterhvert trenger enda mer penger.

Hva krever SV og De Grønne?
Oslo LO har sett på hva venstresidepartiene mener, og har laget en opplysende oversikt på sin hjemmeside.

Her er en lenke: Partiene foreslår forskjellige bunnfradrag og skattesatser

Oslo LO påpeker helt korrekt at Arbeiderpartiet er det eneste av de fire partiene på venstresiden som klart sier 0,3 prosent skatt og et fradrag på 4,0 millioner kroner.

Bäde SV og De Grønne vil begrense fradraget til 3,0 millioner kroner i (mens Rødt sier 4,0 millioner - som Arbeiderpartiet).

SV vil ha en skattesats på 0,7 prosent, mens hverken Rødt eller De Grønne har bundet seg til noen skattesats.

Arbeiderpartiet og Raymond Johansen forsikrer instendig at de vil stå på sin modell, men det er det ingen garanti for så lenge partiet ikke har flertall. Og det er det lite som tyder på.

Hvis Ap får makten i Oslo, så er det med behov for støtte fra SV, Rødt og De Grønne.

Problemet for Arbeiderpartiet er at mange velgere frykter at eiendomsskatten er kommet for å bli, hvis den blir innført. At den blir økt etterhvert, er også sannsynlig i manges øyne. Og de lar seg ikke berolige av tåkeleggingen.

Du må regne med SV, Raymond


Oslo Arbeiderparti stiller med Tonne Trellevik Dahl som ordførerkandidat, og Raymond Johansen som byrådslederkandidat. (Foto: Arbeiderpartiet).

 

Arbeiderpartiets Raymond Johansen stuper på gallupene fordi han går til valg på økt skatt

Valgløftet om å innføre eiendomsskatt i Oslo er lite populært blant mange velgere.


(Kilde: Oslo Arbeiderpartis program)

For å gjøre det upopulære forslaget spiselig, forsøker Arbeiderpartiet seg med et eldgammelt triks - nemlig angivelig å «øremerke» pengene til eldreomsorg.

Siden eiendomsskatten hverken merkes eller går inn i en egen kasse, er dette ren humbug.

Som alle andre inntekter vil en ny eiendomsskatt gå rett inn i totalen, og bidra til å dekke kommunens løpende driftskostnader på over 35 milliarder kroner.

Les også bloggen: Skattebløff fra Ap

Nå slår Raymond Johansen tilbake i denne gjestebloggen: Har det rabla fullstendig for Nettavisens redaktør?

Ved siden av å være bekymret for min psykiske helse, drar Raymond Johansen linjene tilbake til 70-tallet.

Men så langt trenger vi ikke gå, Raymond. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn da du selv var SV-medlem og leder av Sosialistisk Ungdom for å forstå følgende:

  • Hvis det blir rødgrønt flertall i Oslo, må Raymond Johansen ha støtte fra Miljøpartiet De Grønne, Rødt og SV.
  • Alle disse partiene har programfestet enda mer i eiendomsskatt enn Arbeiderpartiet.
  • Hva regningen blir for huseierne, avhenger av kompromissene Raymond Johansen må inngå med venstresiden.

Det er to faktorer som avgjør hvor dyr eiendomsskatten blir: Bunnfradraget (altså hvor mye av boligen som blir skattefri) og skattesatsen (altså hvor mange promille du må betale for resten).

Arbeiderpartiet går til valg på et bunnfradrag på 4,0 millioner kroner, mens de tre partiene til venstre kun vil ha 3,0 millioner kroner i fradrag.

Arbeiderpartiet vil innføre skatten gradvis, med 2 promille i 2016, og 3 promille året etter. Venstrepartiene ønsker full sats - altså 7 promille. Det er verdt å merke seg at loven krever at eiendomsskatten opptrappes gradvis, selv om man skulle ønsket makssatsen på 7 promille med en gang.

Her har Arbeiderpartiets støttespiller, LO Oslo, fått beregnet hva ulike skattesatser vil gi i ny skatt.


(Kilde: De Facto - kunnskapssenter for fagorganiserte).

Som det heter i LO Oslos utredning: - Et mulig scenario kan være at eiendomsskatt blir vedtatt etter valget i 2015. Hvis en da tenker seg samtidig innføring av eiendomsskatt for næring og bollig f.o.m. 2017, vil en opptrapping med 2 promille i året få inn 717 millioner i 2017, 1 434 millioner i 2018, 2 151 millioer i 2019 og nå et maksnivå på 2 510 millioner i 2020, heter det.

Les hele notatet fra LO Oslo: Eiendomsskatt i Oslo?

La oss se hva de andre partiene i den rødgrønne aliansen går til valg på:

Miljøpartiet De Grønne vil ha eiendomsskatt på alle boligverdier over 3,0 millioner kroner, og vil blant annet bruke pengene på nedbetaling av kommunal gjeld.



Raymond Johansens gamle parti, SV, vil også sette bunnfradraget til tre millioner kroner. - I tillegg ønsker vi at prosentsatsen skal økes på sikt, slik at de som eier mest kan bidra mer til fellesskapet, heter det.

Rødt er faktisk mer moderat - og går for fire millioner i bunnfradrag. Men partiet sier ikke hvilken skattesats som skal gjelde.

Til sist har vi Arbeiderpartiets viktigste økonomiske støttespiller, LO.

På LO Oslos hjemmeside mener de «at det må innføres eiendomsskatt med et bunnfradrag på tre millioner kroner. Eiendomsskatt må fases inn over tid og kan maksimalt være sju promille».

Les saken: Innføring av eiendomsskatt sikrer velferden

Dette er bakgrunnen for at jeg ikke tror noe som helst på at en ny eiendomsskatt i Oslo blir stående på 4,0 millioner kroner i bunnfradrag og to promille i skatt.

Velgerne må ta høyde for at eiendomsskatten over tid trappes opp til syv promille, og at man risikerer at bunnfradraget settes til 3,0 millioner kroner, slik De Grønne, SV og Oslo LO krever.

For å finne ut hva det vil koste for deg, kan du bruke kalkulatoren LO Oslo har laget: Eiendomskalkulator

Eiendomsskatten regnes ut ved at likningsverdien ganges med fire, slik at du får en omforent markedsverdi. Derfra trekkes det ut 20 prosent, før du får skattegrunnlaget.

Hvis du eksempelvis har en leilighet som er verdt 8,0 millioner kroner, men som har en ligningsverdi på 2,0 millioner, så taster du inn 2,0 millioner i kalkulatoren.

Da viser svaret at leiligheten får en eiendomsskatt på 23.800 kroner i året.



(Kilde: LO Oslo)

LOs kalkulator viser at en leilighet til 6,0 millioner kroner (ligningsverdi på 1,5 millioner) får 12.600 kroner i eiendomsskatt med full sats.

Raymond Johansen liker neppe kalkulatoren til LO Oslo, og han mener også det er feil å tro at partier som ønsker høyere sats enn Arbeiderpartiet kommer til å få gjennomslag for sine modeller.

- Stavrum kan roe seg ned. Et Arbeiderpartiledet byråd vil legge Arbeiderpartiets modell til grunn. Velgerne vet at de kan stole på Arbeiderpartiet i skattespørsmål, skriver han i sin blogg.

Vel, da kan det være nyttig å høre hva de andre rødgrønne partiene mener.

For eksempel Raymon Johansens tidligere parti, SV: - Boliger med en markedsverdi på over tre millioner kroner vil få eiendomsskatt. Vi begynner på to promille og ønsker trinnvis å øke til syv promille, sier SVs Marianne Borgen til Dagens Næringsliv.

Les bloggen: Rødgrønt flertall for hva da?

PS: Det er mulig Raymond Johansen har rett i at det går litt rundt for meg etter disse ulike utslippene fra de rødgrønne partiene. Men jeg er neppe alene om å anta at støttepartiene kan få gjennomslag for en kraftigere eiendomsskatt. Hvis det er sykelig, tror jeg at Arbeiderpartiet må finne på enda en skatt - slik at de også kan ruste opp psykiatrien.

 

Merknad: Bloggen er oppdatert. I første versjon var eksemplene som ble lagt inn i kalkulatoren for høye (markedsverdier i stedet for likningsverdier), slik at skatteanslagene ble altfor høye.

Skattebløff fra Oslo Ap


Byrådslederkandidat Raymond Johansen forsøker seg på en skattebløff for å gjøre eiendomsskatt mer spiselig på sine husbesøk, som her på Tveita. (Foto: Arbeiderpartiet).

 

Arbeiderpartiet raser nedover på gallupene i Oslo, men forsøker seg på en skattebløff om eiendomsskatt.

Det er tøffe dager for Aps byrådslederkandidat, Raymond Johansen.

På den siste meningsmålingen fra Sentio faller Arbeiderpartiet med 6,4 prosentpoeng, og er klart slått av Høyre, ifølge Klassekampen.

Les saken her: Nedtur for Ap på Oslo-måling

Målingen viser at høyresiden får flertall i bystyret, og at Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland ligger an til å fortsette.

En av årsakene til fallet er trolig Aps ønske om å innføre eiendomsskatt og si nei til en opprusting av innfartsåren E18 mellom Oslo og Bærum.

Hvis Raymond Johansen og venstresiden vinner valget, må han styre med partier som krever 7 promille i eiendomsskatt for alle boliger som koster mer enn tre millioner kroner.

Les bloggen: Rødgrønt flertall for hva da?

En maksimal eiendomsskatt vil koste titusenvis av kroner for helt vanlige blokkleiligheter, og er naturlig nok upopulær for flere hundre tusen velgere.

 

For å gjøre skatten mer spiselig, forsøker partiet seg på en frekkis - nemlig å «øremerke» 1,25 milliarder kroner av den nye skatten til eldreomsorg.

Øremerking av skatt er valgflesk av verste sort, og de fleste forstår at det er ren humbug.

Skal eiendomsskatten sendes til en egen kasse, eller skal pengesedlene stemples med en rødfarge?

Og hvordan vil Oslo Ap hindre at de nye skattemilliardene går til kommunalt byråkrati, til å dekke kommuneansattes pensjonsrettigheter, til å nedbetale gjeld eller - for å ta noe kontroversielt - til å betale for Oslos andel av 8.000 nye syriske flyktninger?

I virkeligheten vil det ikke være noen direkte sammenheng mellom innføring av eiendomsskatt og en spesiell type av kommunens kostnader. Det er heller ikke lov å kanalisere milliarder direkte til en oppgave hvis det går foran forpliktelser Oslo kommune har ifølge kommuneloven for forvarlig økonomistyring.

Les selv de detaljerte reglene: Kommuneloven

I virkeligheten kan Oslo Ap foreslå og få flertall for en ny eiendomsskatt. Hvor høy den blir, avhenger av krav fra Rødt, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Den nye milliardskatten vil betales av mange titusen familier med normal økonomi, og vil gå inn i Oslo kommunes inntekter - som alle andre inntekter.

Hvordan pengene skal brukes, avgjøres av kommunens forpliktelser, lovpålagte oppgaver og prioriteringer i Bystyret.

Det er hverken mulig eller lovlig å øremerke milliarder på tvers av andre forpliktelser.

Derfor vant Siv Jensen debatten


Frp-leder Siv Jensen vant temmelig sikkert nye velgere under NRK-debatten fra Arendal. (Foto: Alexander Helberg)

 

Frp-leder Siv Jensen var ikke spesielt god i TV-debatten fra Arendal. Likevel er hun den klare vinneren.

De fleste som ser en politisk debatt vil ha sympatier og antipatier. Det er i menneskets natur at vi håper at «vår» politiker skal gjøre det bra, mens motparten skal tryne.

Samtidig har politikere gode og dårlige dager. 

Her er Nettavisens dom over debatten.

Personlig synes jeg at KrF-leder Knut Arild Hareide hadde den beste dagen.

Jeg mener at Erna Solberg var klart bedre enn Jonas Gahr Støre, og at Siv Jensen ikke hadde sin beste prestasjon.

Likevel mener jeg altså at Siv Jensen var den klare vinneren.

Her ser du hva leserne våre mener i en nettavstemning.

I tre saker var det Siv Jensen mot «røkla» - vel å merke med litt halvhjertet støtte fra statministeren:

  • Rådet om at kommunene bør si nei til 8.000 syriske flyktninger.
  • Ja til søndagsåpne butikker.
  • Ja til betydelige skatteletter.

Det er en illusjon å tro at politikerne overbeviser så mange velgere i enkeltsaker. Derfor kan det være like viktig å sende en melding hjem til den politiske menigheten.

Duellen om søndagsåpne butikker er et godt eksempel. Ingen kan være i tvil om at Knut Arild Hareide er svært negativ, mens Siv Jensen mener at det er en menneskerett å handle når man vil.

Fremskrittspartiet ligger godt under 15 prosent på gallupene, mens det kanskje er to-tre ganger flere som ønsker søndagsåpne butikker. For både Krf-lederen og Siv Jensen var duellen en gyllen anledning til å fri til mange støttespillere på hver sin side av den saken.

Det samme gjelder debatten om Siv Jensens råd til Fremskrittspartiets lokalpolitikere om å motarbeide planen om å ta imot 8.000 flyktninger de neste tre årene.

Der ble hun hardt angrepet av hele opposisjonen, samt både Kristelig Folkeparti og Venstre, med lunken støtte fra Erna Solberg.

Også Syria-flykntingene er en sak hvor et stort mindretall er svært kritiske til de andre partiene. Og NRK-debatten profilerte Siv Jensen som den eneste klare motstanderen av planen. 

Hadde jeg vært PR-rådgiver i Fremskrittspartiet, ville jeg vært overlykkelig over at Siv Jensen måtte stå i stormen om søndagsåpne butikker og Syria-flyktninger.

På samme måte som Kristelig Folkeparti og Knut Arild Hareide kan være like fornøyd.

Snakk om profilsaker der Hareide kunne klinke til og være tydelig!

Så kan det innvendes at debatten samtidig dokumenterte avstanden mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i disse to saken. Men det er neppe så farlig i en lokalvalgkamp der helt andre saker avgjør hvilke allianser som får ordføreren og makten i kommunen. Dessuten er uenigheten om søndagsåpne butikker og asylpolitikk velkjent.

Derfor vant Siv Jensen debatten.

Gahr Støre kom seg etterhvert


Ap-leder Jonas Gahr Støre virket litt utilpass fra starten, men kom på offensiven etterhvert.


Ap-leder Jonas Gahr Støre begynte passivt, men kom seg etterhvert.

Dette var Ap-leder Jonas Gahr Støres viktigste partilederdebatt, etter en middelmådig prestasjon i forrige debatt.

Presset var stort på forhånd, og i starten av debatten virket Gahr Støre også preget av stundens alvor. Sekvensen om arbeidsledighet ble ingen suksess, selv om det er et tema Arbeiderpartiet burde kunne surfe på.

Oljeprisfall eller ei - 118.000 arbeidsledige og ledighet på 4,3 prosent er fakta som regjeringen har ansvar for. 

Normalt er en slik sak en vinnersak for opposisjonen. Slik gikk det ikke. Jonas Gahr Støre kom ikke på offensiven, og fikk en trøkk av Venstre-leder Trine Skei Grande.

 

Kommunereform-duellen ble heller ingen seier for Jonas Gahr Støre. Han var på defensiven fordi Arbeiderpartiet har skapt uklarhet rundt om partiet vil bruke tvang eller ikke mot motvillige kommuner som ikke vil slå seg sammen.

I duellen var Jonas Gahr Støre klar på at også Arbeiderpartiet vil bruke tvang hvis en større sammenslåing av flere kommuner ødelegges av en kommune. 

Kroppsspråket viste en trygg og selvbevisst statsminister Erna Solberg, mot en angrepsvillig Jonas Gahr Støre som ikke fikk inn noen tunge svingslag.

Den litt overbærende stilen Jens Stoltenberg av og til kunne bruke mot opposisjonen, den har Erna Solberg nå overtatt mot Ap-lederen. 

Derimot kom Ap-lederen bedre på banen i asylpolitikken, og fikk inn en god salve etter at Frp-leder og finansminister Siv Jensens utspill om at kommunene bør la være å ta imot Syria-flyktninger.

- Det ble snakket om SV-parlamentarikere på plenen utenfor Stortinget. Denne regjeringen har halve regjeringen på gresset.

Jonas Gahr Støre virket åpenbart mer engasjert i asylpolitikk, enn i skattepolitikk. Strategien var å angripe Fremskrittspartiet og Siv Jensen, og unngå de skarpeste konfrontasjonene mot Høyre og Erna Solberg.

Litt traust, men ingen katastrofe. 

Rødgrønt flertall for hva da?


Hvis Raymond Johansen blir byrådsleder, må han ha støtte fra Rødt, SV og De Grønne. Her er han avbildet mens han banket på dører i blokka han vokste opp i på Tveita. (Foto: Arbeiderpartiet).

Hvis venstresiden vinner valget i Oslo, kan du enten få høy eiendomsskatt - eller ikke. Og du kan få utbygging av E18. Eller ikke.

Før forrige stortingsvalg var de rødgrønnes paradegren å varsle borgerlig kaos etter valget.

Nå er det spennende å følge retorikken i landets hovedstad, der Aps byrådskandidat Raymond Johansen risikerer å måtte styre på nåde fra SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Det går mot en spennende valgkamp i Oslo, der venstresiden forsøker å vinne tilbake makten etter 18 år med borgerlig styre.

Ved sist valg fikk de borgerlige 53,3 prosent av stemmene og 32 mandater i bystyret.

De siste gallupene gir rundt 55 prosent til de rødgrønne,og 32 mandater til en allianse av Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Her kan du utviklingen: Pollofpolls kommunestyrevalget 2015

Arbeiderpartiet får 21 i bystyret, og trenger 10 mandater til for å ha flertall.

Da må de ha støtte av SV (4), Rødt (2) og Miljøpartiet De Grønne (5).

Det blir garantert mye moro for journalistene.

Dagens Næringsliv har samlet et knippe saker:

  • Rødt og SV er imot fritt skolevalg, og vil ha karakterfri skole uten Oslo-prøver.
  • De Grønne, SV og Rødt vil at kommunen skal overta private sykehjem.
  • De Grønne og SV vil fjerne privatbilisme og parkeringsplasser i sentrum.

De største sakene er likevel eiendomsskatt og den planlagte utbyggingen av E-18 østover.

Slik styrkeforholdet ser ut til å bli, er det grunn til å vente at alle boliger verdt mer enn tre millioner kroner vil få eiendomsskatt. Det vil heller ikke være noen bombe om venstresiden etterhvert vil skru eiendomsskatten opp til maksimalsatsen på syv promille. Eier du et rekkehus til seks millioner, betyr det 21.000 kroner i ny skatt - per år.

- Boliger med en markedsverdi over tre millioner kroner vil få eiendomsskatt. Vi begynner på to promille og ønsker trinnvis å øke til syv promille, sier SVs Marianne Borgen til Dagens Næringsliv.

Problemet for Arbeiderpartiet og Raymond Johansen er at de må inngå kompromisser til venstre.

Den planlagte utbyggingen av E-18 vestover mot Asker og Bærum blir helt i det uvisse.

Her vil de tre rødgrønne venstrepartiene legge ned veto.

De Grønnes eneste stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, slår an tonen i Dagsavisen som reaksjon på gårsdagens kollektivplan i Oslo: - Dette var en veldig hyggelig og konstruktiv begravelse av hele E-18 utbyggingen vestover.

Og SVs Heikki Holmås la til: - Dette var dødsstøtet for ny E-18 vestover.

Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Bærum, Kjell Maartmann-Moe, går til valg for utbygging: - Arbeiderpartiet i Bærum, Asker, Akershus, Oslo og på Stortinget lover å gjøre vårt beste for at en ny miljøvennlig E18 skal bli virkelighet så snart som mulig, skriver han.

Les innlegget: Ny E18 vestover

I Oslo er tonen en annen:- Den planlagte utbyggingen av E18 må vurderes på nytt, sa Raymond Johansen tidligere i vår.

Les saken: Frykter ny E18

Arbeiderpartiet er altså både for og imot E18 vestover. Til gjengjeld er støttespillerne enstemmig mot.

Og Ap går til valg på å innføre eiendomsskatt i Oslo, men risikerer å være avhengig av støttespillere som vil dra skatteskruen enda hardere til.

Hva tror du blir utfallet politisk av en valgseier der Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne danner flertall?

Formueskatt som svir

Arbeiderpartiet har valgt en farlig strategi i valgkampen ved å satse på enda høyere skattetrykk.

Ap-leder Jonas Gahr Støre satser på et ærlig, men dristig budskap: Norske kommuner må ha høyere skatt for å gjennomføre alt Arbeiderpartiet vil.

Slaget står i første rekke om den kommunale eiendomsskatten, som partiet vil innføre blant annet i Oslo, men i retorikken brukes også borgerlig skattelette som årsak til alt vondt.

Verst av alt er kutt i formueskatten. Arbeiderpartiets budskap er at 10 milliarder i skatteletter går rett ut over offentlige ytelser, og at skatteletter ikke gir noen dynamisk effekt i økonomien.

De borgerlige har slitt med at ingen bedriftsledere har lyst til å være eksempel på hvor uheldig formueskatten slår ut. Ingen ønsker å profilere en ulønnsom bedrift hvor eierne må låne penger for å betale formueskatt.

Nå har Finansavisen funnet et eksempel på hvor vilt formueskatten kan virke.

Den annerkjente offshorerederen Sverre A. Farstad og hans familie har aksjer for 421 millioner kroner i Farstad Shipping AS, og har betalt 320 millioner kroner i formueskatt på denne aksjeformuen - altså rundt 76 prosent.

Familien har i dårlige tider måtte ta ut utbytte fra rederiet for å betale skatt, og nå frykter de at de må flytte til utlandet for å komme unna den særnorske skatten. Ålesund-selskapet mener at formueskatten er en skatt på arbeidsplasser.

Arbeiderpartiet har bedt om et eksempel - og nå har de fått det.

I Norge betaler vi skatt når vi tjener pengene, når vi har dem og når vi bruker dem. I tillegg kommer et mylder av statlige og kommunale avgifter.

I runde tall betaler skattyterne 400 milliarder kroner i skatt på inntekt og formue, rundt 240 milliarder kroner i merverdiavgift og rundt 100 milliarder til på bensinavgifter og andre mer eller mindre velbegrunnede avgifter.

Det er altså nesten umulig for en rik person å unngå å bidra vesentlig til fellesskapet, men Arbeiderpartiet har sett seg blind på den særnorske formueskatten.

Og får partiet som det vil, skal Oslo innføre kommunal eiendomsskatt. Det føyer seg pent inn i rekken av dobbeltskatter. Staten har fortsatt formueskatt på alt du eier, mens kommunen skal ha noen promille av formuen du har i egen bolig.

Det blir spennende å se om økt skatt vil gi flere velgere.

Enslige asylbarn glemmes av alle


Rett før helgen rykket politiet ut mot en demonstrasjon ved et asylmottak på Lundby i Lunner kommune, etter at beboerne kastet stein og drev hærverk i protest mot at en 18-åring skulle flyttes fra mottaket. (Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix).

 

De siste månedene har Norge fått sterk vekst i asylsøknader fra enslige mindreårige. Dette er barna alle glemmer.

Brutalt sagt begynner norske asylmottak å ligne interneringsleire.

UDI samler under samme tak folk som har fått opphold og venter på bosetting, andre som har søknad til behandling og mennesker som har fått avslag på samme sted.

De fleste forstår at det lett blir en trykkoker av frustrasjon, og det siste nye er at en strøm av mindreårige barn sitter på mottak.

- Hvis man setter sammen grupper hvor noen får opphold, andre får avslag, og andre igjen sitter og vet at de må ut på 18 års-dagen, så skaper det et miljøe som er en enorm belastning, sier dokumentarfilmskaper Margareth Olin til Klassekampen.

Olins film «De andre» fulgte slike ungdommer: - For meg er det overraskende at vi ikke har sett større og mer tragiske utfall av den manglende omsorgen disse barna får, sier Olin til Klassekampen.


De siste måneden har det vært en tredobling av søknader fra mindreårige og enslige asylsøkere. (Kilde: Utlendingsdirektoratet, UDI).

I sommer har det kommet mellom 300 og 400 nye enslige mindreårige asylsøkere til Norge.

I hele 2014 var snittet 100 asylsøkere fra denne gruppen per måned. og året før var gjennomsnittet enda lavere.

Her kan du se statistikken tidligere: Enslige mindreårige asylsøkere 2007 - 2013

Når de enslige mindreårige asylsøkerne passerer 15 år, havner de i et «ingenmannsland» hvor barnevernet ikke har ansvar for å følge dem opp.

Andre får midlertidig opphold til de blir 18 år, og så skal de ut.

Dette er unge mennesker som har flyktet fra land som Afghanistan, Syria og Eritrea.

Her kan du lese hvor de kommer fra: 1.357 mindreårige asylsøkere etter statsborgerskap

Statistikken fra 2014 viser at de aller fleste mindreårige, enslige asylsøkere får opphold. Av 814 vedtak, var det bare 34 avslag.

En av de største gruppene i år er fra Eritrea, og asylsøkere fra dette landet må vente lenge og vel før de får behandlet sin søknad.

På UDIs hjemmeside står det nå at asylsøkere fra Eritrea må regne med minst 14 måneder i asylmottak før de kommer til intervju for sin asylsøknad.


Asylsøkere fra Eritrea må vente mer enn ett år før de kommer til intervju. (Kilde: UDI).

At folk blir sittende i mottak i 14 måneder fordi UDI ikke har nok bemanning til å gjennomføre et intervju, er hårreisende.

Steinkastingen ved asylmottaket for enslige mindreårige i Lunner er et varsel om hva som kan skje hvis vi ikke tar grep om den nye strømmen av unge mennesker som kommer rett fra krigsherjede land som Afghanistan og Syria.

KrF-leder Knut Arild Hareide ønsker å gi barnevernet ansvar for barna til de fyller 18 år, og det er et godt forslag.

Uansett om barna skal ut av Norge eller ei, så har vi et moralsk ansvar for å gi dem opplæring og oppfølging mens de har asyl i Norge.

Dette er barna alle glemmer - og som det kommer stadig flere av.

Meningsløs hets mot Hadia Tajik


Arbeiderpartiets dyktige politiker Hadia Tajik må møtes med argumenter, ikke hat og rasisme.

 

Man kan godt være kritisk til innvandring, uten å henfalle til rasisme. Sjikanen mot Hadia Tajik er tåpelig, respektløs og kunnskapsløs.

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik er dyktig, frittalende og fritenkende.

Det er forståelig at det irriterer politiske motstandere, men meldingen fra Vestfolds seniorlag av Fremskrittspartiet er uten den grunnleggende respekt oppegående personer må ha for andre mennesker.

Jeg har dyp respekt for Hadia Tajik. Hun er modig og tør å tenke selv, også i saker som er provoserende.

Et godt eksempel er hvordan hun svarte på det åpne brevet om hvordan hun som muslim, kan gifte seg med en ikke-muslim.

Les mer: Åpent brev til Hadia Tajik 

Les Hadia Tajiks svarSlik er det: Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim.

Derfor er Facebook-ytringen fra Vestfold kunnskapsløs: «Hun har en "mission" fra Allah om å muslimisere Norge, og det kan hun ikke gjøre i Pakistan! Alle som kommer har samme oppgave, store og små, med og uten våpen!».

Ytringen er kunnskapsløs, for hvorfor skulle Hadia Tajik operere fra Pakistan? Hun er født og oppvokst i Bjørheimsbygd i Strand i Rogaland, og har bodd i Norge hele sitt 32-årige liv - med unntak av perioden da hun tok mastergrad i menneskerettigheter fra Kingston University i England.

Foreldrene kom til Norge på 70-tallet, drev kolonialbutikk i bygda, og kan med god grunn være stolte over sin datter. Da Hadia Tajik ble kulturminister i 2012, var hun den yngste norske statsråd noensinne.

Her kan du lese Det store intervjuet med Hadia Tajik: Ingen snill pike

Man må være i en ideologisk tvangstrøye for å mene at Hadia Tajiks prosjekt er å islamisere Norge.

Og det er oppsiktsvekkende at et partilag av et norsk regjeringsparti synker til et slikt lavmål.

Det illevarslende er at mange som er kritisk til innvandring, også oppfatter enkelte ledere i Arbeiderpartiet som hatobjekter. Jens Stoltenberg opplevde det samme, men kanskje mindre ekstremt enn Hadia Tajik som får dobbelt - både fordi hun er i Ap-ledelsen, og fordi hun er muslim.

Å være kritisk til innvandring og negativ til islam, er helt legitime synspunkter. Men i saken om Syria-flyktningene, var det bred enighet i Stortinget om å hente 8.000 nye syriske flyktninger. Partiene er stort sett enige om innvandringsstopp, og om å gi asyl til flyktninger. Den største norske innvandringen kommer gjennom EØS-avtalen, og den er det også bred enighet om på Stortinget.

Les bloggen: Uten løsning på flyktningestrøm

Det er ingen tvil om at Norge har reelle problemer med å integrere nye innvandrere.

Det er heller ingen tvil om at Europa foreløpig ikke har funnet noen god løsning på migrasjonen fra sør.

Og det er åpenbart at Norge har blitt et multikulturelt samfunn der ulike verdisyn kolliderer.

Er man kritisk til dette og har et annet syn, er det helt greit. Men det er kunnskapsløst å henge disse beslutningen på enkeltpersoner i Arbeidpartiets ledelse.

Forsvarer man såkalte norske verdier og ytringsfrihet, så får man vise respekt for mennesker som har et annet syn.

Derfor må Hadia Tajik møtes med respekt og argumenter - ikke rasistisk vulgærpropaganda.

Hva mener du er grunnen til at noen blir så provosert av Hadia Tajik? Og er du enig i at politiske motstandere må møtes med respekt?

Uten løsning på flyktningestrøm


Flyktninger og andre immigranter strømmer til Europa. (Foto: Frontex).

 

Til nå i år har nær 200.000 immigranter kommet seg til Europa. Folkestrømmen fra sør til nord er enorm og stadig voksende.

Vi står overfor en folkevandring av historiske dimensjoner, og antallet som kommer vokser sterkt:

  • I 2013 nådde rundt 60.000 flyktninger og andre immigranter Europa.
  • I 2014 ble antallet mer enn tredoblet, til 219.000 flyktninger og immigranter.
  • I 2015 blir rekorden slått klart - vi nærmer oss allerede 200.000 flyktninger og immigranter.


Hovedrutene går fra Afrika og Midt-Østen via Hellas og Italia. (Kilde: Frontex).

 

I dagens Finansavisen blir Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring Gjedde intervjuet, og han sier følgende:

«Migrasjonsstrømmen fra sør til nord er i ferd med å endre nasjonalstatenes kultur og identitet. Samtidig svikter den økonomiske bærekraften. Det er vår tids største utfordring».

Tybring-Gjedde har utvilsomt rett i at migrasjonen fra sør til nord er en av vår tids største utfordringer, men det er langt igjen før den endrer den norske nasjonalstatens kultur og identitet.

En mer akutt bekymring er at tusenvis av mennesker dør på veien mot Europa, og at vi ikke har et apparat for å håndtere dem som kommer frem. 

Spørsmålet er hva vi kan gjøre med den enorme folkevandringen. Europas grense mot øst strekker seg 600 mil fra Norge til Romania, og daglig kommer det immigranter i overlastede båter via Middelhavet. Noen flykter fra krig, andre migrerer mot en bedre økonomisk fremtid. Felles er en desperasjon som driver migrasjonen frem.

 

Det er knapt mulig å stenge grensene effektivt - selv om man skulle ønske det. 

Rundt 200.000 flyktninger høres voldsomt ut, men samtidig er det ikke mer enn en flyktning per 2.250 europere - hvis flyktningene ble fordelt jevnt på hele EØS-området.

Samtidig mister mennesker livet på overfarten nesten daglig. Anslag sier at mer enn 2000 har druknet i Middelhavet til nå i år, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

- Statistikken antyder at den sentrale middelhavsruten er langt farligere enn andre ruter. Mens Italia og Hellas har opplevd omtrent lik immigrasjon (cirka 97.000 og 90.500 respektivt), så er dødsratene svært forskjellig. Rundt 1.930 har mistet livet mens de forsøker å nå Italia, mens bare rundt 60 har omkommet mens de forsøker å nå Hellas, skriver IOM.

Akkurat nå befinner mange tusen immigranter seg i Calais i Frankrike for å komme seg over til Storbritannia. Mange kommer fra krigsherjede land i Afrika, Afghanistan og Syria.

- Det er også et stort antall mennesker som kommer fra afrikanske land sør for Sahara, og som har strandet i en fortvilet situasjon med få alternativer, skrier IOM.

- Europa har et moralsk og historisk ansvar for å svare på en humanitær måte, sier Egenio Ambrosi, som er IOMS reginale direktør for EU, Norge og Sveits.

- Antallet migranter som kommer er absolutt håndterbart for EU, gitt dets enorme størrelse og ressurser, mener Ambrosi, som ønsker at EU-landene skal opprette trygge ruter for folk som vil komme hit.

Offisiell norsk politikk er innvandringsstopp, men å gi asyl til flyktninger som klarer å ta seg til Norge. I tillegg henter vi et par tusen såkalte kvoteflyktninger gjennom FN-systemet hvert år. 

Skjærer vi bort den politiske retorikken, er det tverrpolitisk enighet om å lykke øynene, stikke hodet i sanden, og satse på at flyktningestrømmen ikke ender opp i Norge. 

Dermed blir Hellas og Italia overlatt til seg selv, og disse landene har altså til nå i år fått rundt 100.000 nye flyktninger hver.

Christian Tybring-Gjedde har rett i at migrasjonen fra sør til nord er en stor utfordring - en utfordring hverken Norge eller EU foreløpig har funnet en løsning på.

Hva mener du? Har Europa et historisk og moralsk ansvar for å hjelpe flyktninger?

Skattefri hushjelp er en god idé


Frps Line Miriam Sandberg vil ha skattefradrag for hushjelp og barnepass. Erfaringen fra Sverige er at det har gjort slike tjenester hvite. (Foto: Helse Nord)

 

Fremskrittspartiets listetopp i Lenvik ønsker skattefradrag for barnepass og hushjelp. Det har vært en stor suksess i Sverige.

Gårsdagens debatt mot Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen, på Dagsnytt18 ble litt rotete for Line Miriam Sandberg - listetopp i Lenvik kommune i Troms, og for øvrig gift med Frps nestleder Per Sandberg.

Du kan høre debatten her: Skattefradrag for hushjelp

Etter mønster fra Sverige ønsker Frp-representanten å innføre skattefradrag for såkalte ROT- og RUT-tjenester.

ROT står for renovering, ombygning og tilbygg.

RUT står for rengjøring, underhåll (barnepass) og tvätt (vask).

I debatten sa Marianne Marthinsen - helt korrekt - at Finansdepartementet har anslått skattetapet for staten for ROT til opp mot ti milliarder kroner i året.


Når Finansdepartementet tar hensyn til at noen tjenester blir «hvite», lander man på et anslag på rundt åtte milliarder.

 

Her er departementets regnestykke: Skattefradrag for håndverkertjenester i private hjem

Det virker logisk at skattefri oppussing vil gi økt etterspørsel - særlig i et land hvor gevinst på kjøp og salg av bolig er skattefritt, der renten er tilnærmet null og til alt overmål gir fradrag på selvangivelsen.

Men det er ingen grunn til å kaste barnet ut med badevannet.

At det vil være dyrt å gi skattefradrag for byggearbeider fra håndverkere, betyr ikke at skattefri barnepass og husvask er et dårlig forslag.

Tvert imot har svenskene gode erfaringer med fradraget for rengjøring og barnepass - og det koster bare en brøkdel av håndverkertjenestene.

Analyser av tallene indikerer at  «svarte» hushjelptjenester har falt fra rundt 70 % av markedet, til rundt 12 %, i årene etter at reformen ble innført i 2007.

Les analysen her: Rut har feid vekk det svarte markedet

I Sverige har privatpersoner kunnet trekke fra 50.000 kroner på skatten ved kjøp av slike tjenester.

Kontrollen ligger i at kjøperen betaler halve kostnaden direkte til den som utfører tjenestene, og så må hushjelpen kreve resten av pengene fra skatteetaten. Dermed sikrer man at den svarte økonomien blir hvit.

I Norge har vi allerede et fradrag på 25.000 kroner til kjøp av barnepass, og det offentlige bruker milliarder av kroner på å subsidiere barnehager. Så noe helt prinsippielt nytt vil ikke et skattefradrag for barnepass og vaskehjelp i hjemmet være. 

I Sverige beløper skattefradraget for hushjelp seg til cirka 235 millioner kroner i måneden.

Omregnet til norsk økonomi, tilsvarer det rundt 1,6 milliarder kroner i året. Det er fullt håndterbart, dersom det er politisk vilje til å gjennomføre en slik reform.

Det er gode argumenter for å gjøre det enkelt å kjøpe vask, barnepass og enkel matlaging i hjemmet med skattefradrag:

  • Ordnede former gir hushjelpene sosiale rettigheter.
  • En slik ordning kan skape nye arbeidsplasser for ufaglærte.

Poenget er nemlig den såkalte skattekilen: Kjøpere av hushjelptjenester vil neppe betale særlig mer per time enn de selv sitter igjen med etter å ha betalt skatt for arbeid de i prinsippet kunne gjort selv.

Men hvorfor skulle vi ønske at yrkesaktive kvinner (som regel er det dem, ja - se grafikken) skal arbeide dobbelt - når vi i stedet kunne skapt et «hvitt» arbeidsmarked i norske hjem?

Her er 118.000 gode grunner for å skape et arbeidsmarked: Krafttak mot arbeidsledighet

At et slikt fradrag kun skulle komme rike og velstående til gode, er ikke selvsagt. Tvert imot er det få som reagerer på at dagens fradrag for barnepass går til alle - uansett om de er skipsredere eller aksjespekulanter.

Det er heller ingen tvil om at mange kjøper både barnepass og vaskehjelp hjemme - uten at det blir oppgitt til ligningsmyndighetene.

Les saken: Stoltenberg betalte dagmamma svart

Poenget må være å lage en universell ordning for alle, og det kan man enkelt gjøre ved å sette et tak på fradraget - for eksempelvis på 50.000 kroner i året, slik satsen var i Sverige før sosialdemokratenes siste statsbudsjett, der ordningen ble beholdt - men halvert.

Et stort problem for Norge er at stadig flere faller utenfor arbeidsmarkedet. Det gjelder spesielt innvandrere og ufaglærte. Skal vi sysselsette flere i denne gruppen, må vi skape arbeidsplasser for ufaglærte.

Derfor er det en god idé å lage ordninger som stimulerer til kjøp av slik arbeidskraft, og sørge for at det skjer hvitt. Men da må vi kaste av oss ideologiske skylapper om at barnepass og husvask er mindreverdig arbeid - og at det kun er de rike som trenger å kjøpe slike tjenester.

First we take Manhattan


Fra i dag har Nettavisen korrespondent på plass i New York. Tidligere sportsredaktør Roy Kvatningen (innfelt) bor på Manhattan og har kort vei til Times Square. (Foto: Andrea, Flickr).

 

Som eneste norske avis øker Nettavisen korrespondent-nettet. Nå har vi folk på plass både i Asia og i USA.

Ikke for å skryte, men det er litt moro - særlig tatt i betrakning at Nettavisen ikke får fem øre i statsstøtte, og må betale full moms på alle våre inntekter (i motsetning til samtlige av våre konkurrenter).

Selvskryt til side, så er er årsaken til at vi kan har korrespondenter både i Bangkok og New York de enorme mulighetene internett gir oss.

Vi kan redigere avisen fra hvor som helst, og bilder, video og tekst leveres enkelt fra mobilen.

Dessuten er tidsforskjellen en annen stor fordel:

New York ligger seks timer bak Norge, mens Bangkok ligger fem timer foran oss.

  • Oslo-redaksjonen har normal norsk arbeidstid, pluss kveldsvakter og helg.
  • Når vi går hjem, kommer Roy Kvatningen på jobb og «holder fortet» frem til midnatt.
  • Da er allerede Stig Martin Solberg på alerten i Bangkok, frem til Oslo er igang igjen.

Slik dekker vi hele døgnet med tilnærmet normal arbeidstid for alle.

Minst like viktig er tilgangen til nye impulser.

Verden ser annerledes ut sett fra Manhattan og Sukhumvit, enn fra Oslo og Karl Johans gate.


The New York Times og Bangkok Post har ulike verdensbilder. 

En ting er å dekke verden fra Norge - noe annet er å tilby nye inntrykk til leserne ved å ha folk på plass i utlandet.

Det siste har vært en luksus bare statsfinansierte NRK, og de aller rikeste mediene har tatt seg råd til. 

Nå er det nye tider, og det passer oss utmerket i Nettavisen.

 

Vår nye korrespondent i New York er tidligere sportsredaktør og har hatt mange nyhetssaker om Mats Zuccarello og New York Rangers. Han blir temmelig sikkert å se i Madison Square Garden, men vil dekke det amerikanske presidentvalget, uroen på verdens børser og Wall Street, og generelle nyhetssaker.


Stig Martin Solberg er på plass i Bangkok. 

Vår mann i Bangkok er opprinnelig økonomireporter, men Stig Martin Solberg har også fungert som utegående nyhetsreporter og vaktsjef for Nettavisen.

Tips dem hvis du har gode idéer i USA eller Thailand!

PS: Hvis vi skal ha flere korrespondenter, hvor ville du ønske at vi opprettet flere kontorer?