hits

august 2014

Modig kvinne får hets og sjikane

 
En modig 19-åring provoserer frem trusler og sjikane. Her sammen med statsminister Erna Solberg foran Stortinget. (Foto:NTB scanpix).

 

Modige Faten Mahdi Al-Hussaini (19) fortjener støtte, og ikke skitne angrep fra anonyme troll i debattfeltene.

Det er deprimerende å lese debatten etter at moderate muslimer deltok i demonstrasjonen mot IS og andre ekstremister som dreper mennesker i Allahs navn.

Les tidligere blogg: Unge muslimer viser avsky

Faten er modig fordi hun utsetter seg for personangrep fra begge fronter.

Fra ekstremistene får hun meldinger som dette: «Måtte Allah forbanne deg, ditt shiasvin. Måtte du bli et offer for ISIL».

Mens Hege Storhaug i Human Rights Service skriver: «Skal vi ta tak i hjernevasken?».


(Kilde: Human Rights Watch).

I debattfeltene har typisk meldinger av denne typen: «Det er over 100.000 muslimer i Norge, og det dukker opp under 1000 stykker på demoen. Resten var nordmenn. Det betyr at det var under 1 % av muslimene som brydde seg».

  • Hva med å annerkjenne de muslimene som faktisk deltok i demonstrasjonen?
  • Hva med å ta Faten Mahdi Al-Hussaini på ordet, og hylle henne for sin modige protest mot drap i Allahs navn?

Norge har som kjent 5,1 millioner innbyggere. 

Det er svært sjeldent at noen sak samler over en prosent av nordmenn.

Faktisk må vi til historiebøkene for å finne en folkeaksjon som virkelig favnet bredt, og det var de over 400.000 nordmennene som skrev under på et protestbrev mot at norske soldater i Tysklandsbrigaden skulle få utdelt kondomer.

Hvis du ikke tror det, så les her: Kondomer til Tysklandsbrigaden

Hege Storhaug mener at Faten Mahdi Al-Hussaini «beveger seg blant ekstreme krefter som har snudd ryggen til et sekulært demokrati basert på humanisme» og at «den stramme hijaben (...) er selve kjennetegnet, uniformen til islamske fundamentalister».

Det harmonerer dårlig med Fatens egne meninger, slik hun uttrykker dem.

19-åringen går på Sonans videregående skole, og planlegger å studere menneskerettigheter og politikk i London til neste år.

Hege Storhaugs kritikk går ikke på ytringer eller handlinger fra Faten Mahdi Al-Hussaini personlig, men er kritikk av organisasjoner hun er medlem av - etter typen "vis meg hvem du omgår, og jeg skal si det hvem du er".

Jeg vet ikke hva Faten Mahdi Al-Hussaini mener om Hege Storhaugs kritikk av trossamfunnet Tauheed, men jeg regner med at Hege Storhaug ikke ønsker å bli forbundet med de mest rabiate islamhaterne som regjerer i anonyme nettdebatter.

Al-Hussaini sier selv at hun mener at norsk muslimsk ungdom er lei av hele tiden å bli forbundet mot ekstremisme.

- Vil du at stemmen din skal bli hørt, må du være en del av samfunnet, ta utdannelse og stå frem, sier hun til Aftenposten.

Nettopp, og da fortjener man å bli tatt på alvor og lyttet til.

Jeg velger å ta Faten Mahdi Al-Hussaini på ordet, og støtter hennes kamp mot terror, ekstremisme og drap på uskyldige mennesker.

På samme måte som jeg annerkjenner de moderate muslimene som faktisk deltok i demonstrasjonen mot ekstremisme og vold i Allahs navn.

#Islam #Muslimer #ProfetensUmmah #IS #ISIS #Faten #Stavrum #Nettpåsak

Krokodilletårer fra butikkene


Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen deltar i kampanjen mot å fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker. (Foto: Virke).

Det kan finnes argumenter mot søndagsåpne butikker. Men butikkenes lønnsomhet er ikke noe samfunnet bør bry seg med.

Regjeringen vil fjerne et forbud - nemlig forbudet mot å holde butikken åpen på søndag.

Regjeringen ønsker ikke å innføre et påbud om å holde åpent.

For å repetere: Ingen skal tvinges til å holde butikken åpen, selv om det virker slik når hovedorganisasjonen Virke klager sin nød på vegne av butikkeierne.

- Bransjeorganisasjonen Virke fryker konsekvensen blir høyere priser og færre matbutikker i distriktene dersom et åpnes for å holde søndagsåpnet, ifølge Nationen.

«Beviset» er en spørreundersøkelse Virke har bestilt om «Distriktbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker».

Du kan lese den her: Rapport fra Institutt for bransjeanalyser

Kortversjonen er at distriktsbutikkene frykter at store kjøpesentre vil holde åpent, og at de risikerer handelslekkasje hvis de får lov.

- Distriktsbutikkene står klart overfor betydelig utfordringer i arbeidet med å møte konkurranse fra søndagsåpne butikker i nærliggende byer og større tettsteder, heter det i rapporten.

Det kan være riktig, men det finnes atskillig mer positive konklusjoner:

  • Lengre åpningstider vil gi flere arbeidsplasser i butikkene.
  • Lengre åpningstider vil gi høyere omsetning totalt sett.
  • Hvis kundene handler på søndag, så fyller det et behov.

Men like viktig er at det såkalte forbudet mot søndagsåpne butikker allerede er gjennomhullet.

Bare Joker-kjeden har over 100 søndagsåpne butikker i Norge.

Samtidig har 85 av landets kommuner status som typisk turistkommune - og har dermed lov til å ha søndagsåpent.

Pussig nok er ikke Oslo, som er landets største turistkommune, gitt et slikt unntak.

Dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter («Brustadbuer») finnes over hele landet.

Og bensinstasjoner og hagesentre med bredt vareutvalg er unntatt fra loven.

Forbud mot å holde butikken åpent på søndag, hvis du vil, er en levning moden for historiens skraphaug.

Det er en typisk endring som er irreversibel, og som Solberg-regjeringen bør gjennomføre med Venstres støtte.

Når det har skjedd, vil det bli vanlig å handle på søndag. Og om kort tid vil folk flest se det som helt normalt, og smile litt av det historiske forbudet - litt slik vi i dag smiler til tanken om at noen ville forby fargefjernsyn eller la NRK ha monopol på å drive kringkasting.

#Søndagsåpen #Virke #Butikk #Distriktsbutikk #Stavrum #Nettpåsak

«Gjerrige Siv» taper neste valg


Finansminister Siv Jensen vil bruke 60 milliarder færre oljekroner enn hun kan. (Foto: Rune Kongsro)

 

Finansminister Siv Jensen taper neste valg hvis hun bryter valgløfter om å ruste opp skole, helse og veier - og gi skattelettelser.

Hvis finansminister Siv Jensen skrur igjen oljekrana, vil de aldri vinne neste valg.

Norge har 5.484 milliarder kroner i Statens pensjonsfond utland - Oljefondet.

Hvis Siv Jensen holder seg innenfor handlingsregelen, kan hun bruke 4 prosent av fondet - eller 220 milliarder kroner neste år.

Nå skriver VG at hun tar sikte på å bruke 160 milliarder.

Hvis det er riktig, betyr det at «Gjerrige Siv» vil la være å bruke 60 milliarder kroner på vei, skole, helse og skatteletter.

Lykke til i stortingsvalget 2017!

Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen spår harde tak i partiet hvis oljepengebruken blir så lav: - Da tror jeg at Frps landsmøte vil kreve veldig gode forklaringer, sier Hagen til Dagens Næringsliv.


(Kilde: Norges Bank)

 

I dag møtes regjeringen til budsjettkonferanse.

Statsrådene må gi og ta, og resultatet blir statsbudsjettet som legges frem 8. oktober.

Aldri tidligere har en finansminister hatt større rom for å gi velgerne det de stemte på.

  • Oljeinvesteringene går ned med nesten 50 milliarder kroner neste år.
  • Oljefondet vil øke opp mot 6.000 milliarder kroner ved årsskiftet.
  • Prisstigningen er lav og arbeidsledigheten er på vei oppover.

Samlet sett er det vanskelig å se gode argumenter for å holde oljepengebruken langt under handlingsregelen.

Med så fallende oljeinvesteringer er det større fare for nedkjøling enn oppheting av norsk økonomi.


Oljeinvesteringene vil falle med nesten 50 milliarder kroner. Det betyr mye for presset i norsk økonomi. Enkelt anslag tilsier 20.000 færre arbeidsplasser som følge av dette. (Faksimile: Statistisk sentralbyrå.)

Norge har en middelmådig skole, dårlig utbygget samferdsel og store uløste oppgaver i helse og omsorg.

Regjeringen er valgt på forventninger om å kutte formueskatten, og senke andre skatter.

Hvis det noensinne har vært mulig å gi velgerne både pose og sekk, så er det i år.

Derfor er det store forventninger til statsbudsjettet for 2015.

Hvis finansminister og Fremskrittspartiets leder fremstår som Gjerrige Siv er det bare å forberede seg på fire år i opposisjon fra 2017.

#Statsbudsjettet #Oljepenger #Oljefondet #Skatteletter #SivJensen #Finansminister #Finansdepartementet #Stavrum #Nettpåsak

Unge muslimer viser avsky


Initiativtaker Faten Mahdi Al-Hussaini og statsminister Erna Solberg sammen i demonstrasjonen mot Den islamske staten (IS) og Profetens Ummah. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix).

 

Respekt! Hva annet kan vi vise 19-årige Faten Mahdi Al-Hussaini som samlet 5.000 til protest mot ekstremister som dreper mennesker i Allahs navn.

Av og til dukker det opp personer som gir folk troen tilbake på et gode i mennesket.

Les saken: - Ingen terrorister i våre gater

Alle som hørte Faten Mahdi Al-Hussaini foran Stortinget, må ha blitt grepet av motet til 19-åringen.

- Folk som dreper uskyldige mennesker misbruker islam, sa Al-Hussaini, og siterte Koranenes bud om at den som dreper et uskyldig menneske begår et drap på menneskeheten.

- Dere følger djevelen, sa hun med klar adresse til IS og andre voldelige islamister.

Her kan du video: Her setter 19 år gamle Faten Mahdi Al-Hussaini ekstremistene på plass

I går gikk over 5.000 mennesker i tog fra Grønland til Stortinget for å demonstrere mot ekstremisme og terrorisme.

For bare noen dager siden demonsterte en rekke personer mot henrettelsen av den amerikanske journalisten James Foley.

Les bloggen: Derfor gjør vi Facebook svart

Protesten kom etter at en anonym bøddel skar strupen over på Foley, og la henrettelsen ut på YouTube.

Men hvis IS hadde planlagt å skape frykt og apati, så har de oppnådd det motsatte.

Nå står muslimer først i rekken for å demonstrere mot ekstremister som kaller seg religiøse, men som bruker vold i Allahs navn.

Nyheter fra Syria tyder på at flere hundre europere deltar i krigshandlingene, og britisk etterretning mener at Foleys drapsmann er en hip hop-artist fra London. 

 

Ekstremistekspert Tahir Mahmod ved Ressurssenter for mangfold, integrering og mangfold mener at demonstrasjonen viser at muslimer flest er mot ekstremismen.

- At denne demonstrasjonen er startet av muslimer, viser tydelig at det Den islamske staten driver med, ikke er islam, men ødelegger religionen. Disse ekstremistene må lese Koranen skikkelig, i kontekst, og ikke fortsette å feiltolke den. 99 prosent av alle muslimer er mot nedslaktingen IS driver med, sier han til Dagsavisen.

IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi (bildet) leder styrkene som forsøker å opprette en islamsk stat ved å slakte ned andre folkegrupper og drepe uskyldige mennesker.

Han påstår seg å være en «kalif», eller leder for verdens muslimer.

Det er oppmuntrende at norske muslimer vender ryggen til vold i religionens navn.

#IS #Islamskestaten #Ummah #ProfetensUmmah #Faten #Demonstrasjon #Islam #Ekstremisme #Stavrum #Nettpåsak

Grip inn mot lærerstreiken!

 
Sentralstyret i Utdanningsforbundet sliter med at de først sa ja, mens medlemmene sa nei. (Foto: Utdanningsforbundet).

 

Når partene mangler evne til å stanse lærerstreiken, må staten snart gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

Hver dag rammes 93.000 skolebarn av lærerstreiken.

Det er bare tredjepart som rammes:

  • De streikende selv taper ikke fem øre på å holde seg borte fra jobben.
  • De får skattefradrag for fagforeningsavgiften når de fyller opp streikekassen.
  • Og de slipper å betale skatt på streikebidrag når de streiker.

Slik streiken nå står, så er det bare et tidsspørsmål før det blir tvungen lønnsnemnd.

Det vet lærerne også, selv om de kommer til å skrike opp mot regjeringen når den griper inn.

Les tidligere blogger:

Lærerne streiker uten klare krav

Kaotisk lærerstreik

Sparer 11 mill. per streikedag

Lærerorganisasjonene og KS møttes i helgen for å forhandle frem en løsning, men forsøket strandet.

Uenigheten er så minimal at streiken ville vært løst i privat sektor.

Der gjør spillereglene i streik at partene mykes opp:

Ansatte som streiker risikerer å ramme sine egne arbeidsplasser - mens arbeidsgiveren som regel taper stort økonomisk på streik.

I det offentlige taper ikke partene fem øre, kun uskyldig tredjepart.

Og det er noe av forklaringen på fire streiker på de seks siste oppgjørene.


Kommunene sparer 15,6 millioner kroner om dagen på spart lønn under streiken.

 

Hvis partene hadde vilje og evne til å finne en løsning, ville lærerstreiken vært over.

Partene er nemlig enige om at lærerne og rektor på hver skole bør bli enige om  hvor mye lærerne skal være tilstede på skolen.

Uenigheten går på hvem som har siste ordet hvis de ansatte og arbeidsgiveren er uenig.

I alle andre yrker er det en selvfølge at arbeidsgiver - som betaler lønnen - til syvende og sist avgjør hvor arbeidet skal utføres.

I en mediebedrift er det for eksempel ikke fritt frem for hver journalist å gå hjem, selv om  jobben kan gjøres hjemmefra.

Ønsker om å jobbe hjemmefra avtales mellom den ansatte og arbeidsgiver.

Det går som regel bra, hvis argumentet er godt.

Ingen er tjent på å diktere frem en uhensiktsmessig arbeidsform.

Men arbeidsgiver må ha siste ordet, det skjønner de fleste.

Nå streiker lærerne for et prinsipp der den ansatte selv som skal bestemme, selv om rektor og arbeidsgiver er uenig.

Les Utdanningsforbundets versjon: KS krever fortsatt økt tilstedeværelse

KS mener at de stadig gir i forhandlingene, men at lærerne krever mer og mer.

- Jo mer vi kommer lærerorganisasjonene i møte, desto mer rygger di. Slik kan vi aldri komme til en løsning. Da er det ikke lenger forhandlinger, sier forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes.

Les hva KS mener: - Lærerorganisasjonene rygger

Evnen til å finne en løsning preges av at både Utdanningsforbundet og KS har unntakstilstand.

Utdanningsforbundes ledelse sa ja til en løsning, som medlemmene vraket i uravsteming. Ledelsen tar neppe sjansen på å være smidige en gang til.

Og hos KS er det ledervakum etter at Sigrid Vågeng gikk av etter uenighet med styret i oktober 2013.

Den nye KS-direktøren, Lasse Hansen (bildet), tiltrådte som ny leder for en drøy måned siden.

Slik konflikten står nå, virker det langt frem til en forhandlingsløsning.

Den blir ikke lettere av mangel på ledelse hos begge parter, samt at ingen av partene taper noe særlig på å ha en konflikt.

Det er bare de 93.000 skolebarna som rammes av streiken.

På vegne av dem: Det er nok nå!

#KS #Utdanningsforbundet #Lærere #Lærestreik #Tilstedeværelse #Skole #Stavrum #Nettpåsak

Listhaug vil snakke ned matprisene


Nortura i møte med landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Fra venstre konserndirektør Kjell Rakkenes, konsernsjef Arne Kristian Kolberg, styreleder Sveinung Svebestad. (Landbruks- og matdepartementet).

 

Landbruksminister Sylvi Listhaug vil snakke ned de skyhøye matvareprisene ved å kalle aktørene inn på teppet. 

Den norske staten subsidierer bøndene med over 20 milliarder kroner, men likevel har vi noen av verdens høyeste matpriser.

Nå forsøker landbruksminister å finne ut hvorfor norsk mat er så dyr.

Jeg tror svaret er enkelt: Maten er så dyr fordi forbrukerne har råd til å være lite prisbevisste.

Det vanskelige er ikke å finne ut hvorfor maten er dyr, men hva Sylvi Listhaug kan gjøre med det - om hun vil.

Les også: Møte med dagligvareleverandørene

Siste år har matvareprisene økt med 3,4 prosent, mens eksempelvis prisene på klær og skotøy har falt 1,1 prosent.


Kilde: Statistisk sentralbyrå

Nesten hele prisøkningen på mat kom i sommer.

Landbruksoppgjøret hevet innkjøpsprisene på mat noe, men det ser ut til at både leverandørene og matvarekjedene benyttet sjansen til å klinke til.

Når prisene stiger med 3,1 prosent på en måned, så har noen tatt litt vel mye Møllers tran.

Økningen er ti ganger større enn det jordbruksoppgjøret legger opp til, sier Sylvi Listhaug.

Men hvorfor ikke?

Når kundene er villig til å betale så mye, så er det vel bare for Ica, Kiwi, Rema og Norgesgruppen å legge på prisene så det monner?

- Norge har den sterkeste konsentrasjonen av dagligvarekjeder i Europa. Noen få aktører dominerer markedet fullstendig. Samtidig er matvarebransjen i stor grad et lukket system, der det er vanskelig for utenforstående å få full innsikt i hvor pengene går. Det er derfor behov for at noen på vegne av forbrukerne kikker bransjen nærmere i kortene, sier landbruks- og  matminister Sylvi Listhaug.

Det har hun rett i, og det er bra at Nortura, Tine Orkla, Bama og Rema Industrier blir kalt inn på teppet.

Og det er ikke mer enn en drøy uke siden Rema, Kiwi, Ica og de andre matvarekjedene måtte forklare seg.

Men når Listhaug har sagt A, så må hun si B. Hvis ikke blir innkallingen på teppet kun et symbolsk slag i luften.

Tall fra Eurostat viser at Norge hadde Europas desidert høyeste matpriser allerede før det siste prishoppet.

En handlekurv som koster 1.040 kroner i Storbritannia, koster 1.860 kroner i Norge.

Norske forbrukere har Europas dyreste mat, alkoholfri drikke, melk, ost, brød og frukt.

 

 Her har du lenken til alle dataene: Europas dyreste matvarer

Det spesielle er ikke bare at norskprodusert mat er dyr. Det skyldes alle ledd fra et lite økonomisk effektivt landbruk, matvareindustrien og kjedene.

Det spesielle er at selv tollfrie matvarer som importeres til priser på verdensmarkedet, brått blir dyre når de kommer til Norge.

Landbruksmininsteren skal ha honnør for å ta fatt i problemet.

Men handlekraften ligger i om hun klarer å gjøre noe med det.

 

PS: I alle saker om at Norge har Europas dyreste matvarepriser, kommer påstander om at de egentlig er billige. Tallmagien sammenligner matvareprisene med norske lønninger. Men det er en feilkobling. Maten blir ikke billigere av at vi har råd til å betale for den.

#Listhaug #Matvarer #Rema #Ica #Kiwi #Norgesgruppen #Meny #Landbruk #Landbruksminister #Stavrum #Nettpåsak

Derfor gjør vi Facebook svart


Folk over hele verden viser avstand mot henrettelsen av journalist James Foley ved å la Facebook gå i svart. (Foto: NTB scanpix)

Journalister over hele verden lar Facebook gå i svart for å markere sorg over drapet på journalisten James Foley.

Det har blitt farligere å rapportere fra krigssoner.

Etterhvert som tradisjonelle medier har blitt tvunget økonomisk til å begrense sin dekning, gjøres flere og flere av de farlige oppdragene av frilansjournalister som James Foley.

Ifølge det syriske journalistlaget er 153 reportere drept under borgerkrigen i Syria.

Se listen her: Journalister som er drept under borgerkrigen i Syria

For de sivile som rammes av krigshandlingene er verdens søkelys det eneste håpet for å få slutt på borgerkrigen.

Dokumentering av overgrep mot sivile og de brutale konsekvensene av borgerkrigen er livsviktig for ofrene.

Derfor reagerer verden med avsky når IS sender ut en video som viser hvordan de skjærer over strupen på James Foley for åpent kamera.

I Storbritannia arbeider myndighetene med å identifisere drapsmannen fra videoen (bilde). Han kalte seg «John», og kommer angivelig fra London.

Det brutale drapet på en mann som gjør jobben sin, har ført til en verdensomspennende aksjon for å hedre Foley på Facebook.

I Norge er den prisvinnende pressefotografen Dag Bæverfjord en av pådriverne for aksjonen.

- Folk må huske at det er takket være slike mennesker som Foley, som velger å dokumentere fra de verste stedene på kloden, at vi får informasjon om hva som foregår, sier Dag Bæverfjord til TV 2.no.

Blant andre profilerte journalister som støtter aksjonen er NRKs Sidsel Wold og TV 2s Fredrik Græsvik.

Græsvik oppfordrer alle til å delta i markeringen på Facebook, ikke bare journalister.

- Det er en fin måte å markere avstand fra det som har skjedd, sier han.

Det er en fredelig, men virkningsfull demonstrasjon.

Hvis IS tror de vinner innflytelse ved å drepe uskyldige mennesker foran åpent kamera, så har de klart det motsatte.

Å få mennesker over hele verden, med totalt forskjellige meninger om konflikten i Syria, til å vise sin avsky.

#Facebook #Foley #Journalist #Syria #Stavrum #Nettpåsak

Siv Jensens smarte finte

 
Siv Jensens smarte finte har gitt partiet rom for å bruke 35 milliarder kroner mer. (Foto: Finansdepartementet)

 

Frp-leder Siv Jensen har med et trylleslag skaffet seg 35 milliarder kroner til egne hjertesaker.

Det har vært kjent lenge at finansmininister og Frp-leder Siv Jensen er imot OL i Oslo i 2022.

Nå gjentar hun budskapet i Dagbladet: Siv advarer mot ja til Oslo-OL. (innhold bak betalingsmur)

Det er et smart taktisk utspill.

Hvis de andre partiene plutselig har råd til å gi en statsgaranti på 35 milliarder kroner til OL, så vil de få store problemer med å stemple Frp som et overbudsparti på grunn av skatteletter eller ønske om veibygging.

- Å stille en statsgaranti på 35 millioner kroner til Oslo-OL i 2022, vil bli oppfattet som en utrolig skjevforedling i resten av landet, sier Frp-lder Siv Jensen til Dagbladet.

Det politisk smarte i Siv Jensens utspill er ikke nødvendigvis hva hun mener, men hva utspillet kan brukes til.

Med 350 milliarder kroner i overskudd på statsbudsjettet, pengebruk langt under handlingsregelen og 5.000 milliarder på bok i utlandet har Norge selvsagt råd til OL - uten at det må gå på bekostning av veier andre steder i landet.

Men Siv Jensen lokker de andre partiene i en felle:

  • Har de råd til OL, må pengene kunne brukes andre steder.
  • Og velger de OL, så er det grunnen til at de stemmer ned andre investeringer.

Etter snart ett år med blåblå regjering kan det konkluderes at Fremskrittspartiets statsråder har klart seg godt.

Finansminister Siv Jensen og justisminister Anders Anundsen er blant regjeringens sterkeste kort.

Likestillingsmininster Solveig Horne og landbruksminister Sylvi Listhaug har kommet forbi åpningsvanskene.

Og arbeidsminister Robert Eriksen har til nå manøvrert godt gjennom et minelagt farvann.

Ifølge Pollofpolls.no (som bruker alle meningsmålingene i Norge), ligger Frp an til å være det eneste partiet som vil gjøre det vesentlig bedre ved kommunevalget i 2015, i forhold til 2011.


Kilde: Pollofpolls.no

 Den samme tendensen ser vi på gallupene for stortingsvalget i 2017.

Der har Frps nedgang flatet ut, og snudd til oppgang siste måned.


Kilde: Pollofpolls.no

 Hovedtendensen er at regjeringen holder seg rimelig bra, at KrF og Venstre straffes litt for sin vinglete støtte, mens Arbeiderpartiet stiger i opposisjon.

Om en drøy måned kommer Solberg-regjeringen med det første statsbudsjettet de har laget selv og har totalansvar for.

Fremskrittspartiet vil senke skattene mer enn de andre partiene, og vil samtidig bruke penger på vei, sykehus og skole.

Da er det lett å bli stemplet som et overbudsparti.

Men hvis de andre partiene tar seg råd til et underskudd på minst 18 milliarder kroner på OL i Oslo i 2022, blir ikke det så lett.

Det er det smarte med Siv Jensens utspill - uansett om hun lider nederlag i kampen om OL eller ei.

#Jensen #Frp #Fremskrittspartiet #Statsbudsjettet #OL #Oslo2022 #Stavrum #Nettpåsak

Sparer 11 mill. per streikedag

 
Lærerne får full lønn mens de streiker. Her synger streikevaktene Trude Håland, Grete Pedersen og Siri Geirbo ved Skedsmo videregående skole. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix).

 

Kommunene sparer 11 millioner kroner i lønn for hver dag lærerne streiker.

For fjerde gang på seks år streiker Utdanningsforbundet.

Siden streikebidraget er skattefritt, sitter lærerne igjen med det samme som om de hadde jobbet.

Streiken rammer 64.000 skolebarn, familiene deres, og skaper i mange tilfeller problemer for foreldrene og arbeidsplassene deres.

Lærerne får full lønn under streiken, og kommunene sparer over 11 millioner kroner for hver eneste streikedag.

Vi har altså en  situasjon hvor de eneste taperne er elevene og deres familie:

  • Kommunene sparer 70 millioner kroner for hver uke streiken varer.
  • Lærerne får full lønn mens de går streikevakt og risikerer ingenting.
  • Og streikekassen har nok til 200 dager med lærerstreik.

Selv etter fire streiker på seks år har Utdanningsforbundet en egenkapital på 996 millioner kroner.

Siden er kassen fylt opp: - Alt i alt har vi nok over én milliard nå, sier sekretariatssjef Lars Erik Wærstad i Utdanningsforbundet.

Les saken: Har én milliard streikekroner

Akkurat nå streiker 5.500 lærere, men fra torsdag trappes streiken opp til å gjelde 7.600 lærere.

Når de streiker, betaler ikke kommunene lønn.

Gjennomsnittsinntekten for grunnskolelærere er 486.000 kroner i året. Det betyr at kommunene sparer rundt 2.050 kroner per lærer per dag de streiker.



Kommunene sparer 11,3 millioner kroner om dagen nå, og besparelsen øker til 15,6 millioner kroner fra torsdag.

Disse pengene får lærerne aldri igjen.

Dersom streiken varer i to uker før lønnsnemnd, nærmer kommunene seg 150 millioner kroner i spart lærerlønn.

Lærerne lider heller ingen nød. Utdanningsforbundet betaler full lønn etter skatt.

Siden streikebidraget er skattefritt, sitter lærerne igjen med det samme som om de hadde jobbet.

Ikke risikerer de at bedriften går konkurs slik at de mister jobben heller, slik ansatte i privat sektor gjør.

Slik situasjonen er nå, fremstår tvungen lønnsnemnd som sannsynlig.

Lærerne streiker mot et forslag deres egen fagforeningsledelse anbefalte.

Ledelsen i Utdanningsforbundet vil neppe risikere et nytt sviende nederlag ved å forhandle frem en løsning medlemmene på nytt forkaster.

Slik kan en tvungen slutt på streiken gjennom lønnsnemnd være en redningsbøye som redder dem fra prestisjenederlag.

Mange lærere sier at de streiker mot mer enn kravet om å være tilgjengelig 7,5 timer om dagen.

Men hva dette «mer» er, fremstår som uklart.

Husk at medlemmene stemte ned hele forslaget, uten å fortelle hvilke enkeltelementer de var imot.

Les også: Lærerne streiker uten klare krav

Les også: Kaotisk lærerstreik

Når Utdanningsforbundet går inn i sin fjerde streik på seks år, risikerer de at sympatien blant publikum forsvinner.

Særlig når det viser seg at hverken de streikende eller arbeidsgiverne taper fem øre på belastningen de utsetter mange hundre tusen andre for.

#Streik #Skole #Lærerstreik #Elever #Grunnskole #Kommune #KS #Stavrum #Nettpåsak

Kaotisk lærerstreik

 
I dag møter 64.000 skolebarn streikende lærere. (Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix.) 

 

Lærerne går rett fra ferie til streik. Det grunnleggende spørsmålet om det er arbeidsgiver eller den ansatte som skal bestemme over arbeidstiden.

Fra i dag rammes nær 70.000 skolebarn og flere hundre tusen arbeidsplasser av streik i skolen.

Hvis ikke partene løser konflikten, er det bare et tidsspørsmål før streiken blir avblåst med tvungen lønnsnemnd.

Min spådom er at streiken får vare i en til to uker - og at vi så får tvungen lønnsnemnd.

Situasjonen er vanskelig fordi medlemmene i Utdanningsforbundet nå streiker mot et forslag deres egen ledelse var for.

Les saken: 7.700 lærere i streik i hele grunnskolen.

Les også: 64.000 elever rammes av streiken

Dermed er hele lønnsoppgjøret tilbake til start.

Forhandlinger for å finne en løsning er problematisk fordi den ene parten har en ledelse som ikke har støtte blant egne medlemmer.

Utdanningsforbundes leder Ragnhild Lied (bildet) leder nå en streik mot en forhandlingsløsning hun selv godtok.

Snakk om kaos!

- Vi har en utydelig motpart, vi vet ikke helt hvor de står. Vi er ikke bare tilbake til null, vi er tilbake på minus, sier forhandlingsleder for kommunenes organisasjon KS, Per Kristian Sundnes, til NTB.

Riksmekler Nils Dalseide har forgjeves forsøkt: - Vi har snudd mange steiner. Alle har prøvd å finne en løsning, men det er vanskelig for partene å finne fram til noe alle kan leve med uten at noen har skyld eller kan bebreides for det, er hans oppsummering.

På grunn av begrenset valgdeltakelse ved uravstemningen har bare rundt 50 prosent av medlemmene i Utdanningsforbundet stemt for streik.

De stemte nei til hele avtalen - ikke enkeltpunkter.

Les også saken: Lærerne streiker uten klare krav

Det kan ikke være lett for KS eller ledelsen i Utdanningsforbundet å forhandle frem en ny avtale i det kaoset som nå eksisterer.

De mindre organisasjonene, Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag, har streiket i hele sommer. 

Men det er først nå at lærerstreiken får konsekvenser av betydning.

Min spådom er at streiken får vare i en til to uker - og at vi så får tvungen lønnsnemnd.

Selv om en skolestreik ikke handler om liv og død, så vil konsekvensene for resten av samfunnet før eller siden bli så store at det vil skje.

Det spår også Utdanningsforbundet selv, når de ser på mulige utganger av streiken: - KS kan komme oss i møte på en slik måte at det er grunnlag for å avblåse streiken, eller vi kan ende opp med en tvungen lønnsnemnd.

Statsminister Erna Solberg advarer partene mot å spekulere i at regjeringen vil gripe inn, og sier at det kan gå lang tid før det blir lønnsnemnd.

Det punktet som har skapt mest sinne, er at arbeidsgiver kan pålegge lærerne å være tilgjengelig minst 7,5 timer hver dag.

Lærerne svarer at de blir slitne av å undervise, og at det er mer praktisk å rette oppgaver i ro og fred hjemme om kvelden.

Det kan sikkert være riktig for mange, men det er verdt å merke seg at KS ikke ønsker en møteplikt.

Ved de fleste skoler løses lærernes tilgjengelighet i samarbeid mellom rektor, læreren og fagforeningen.

Det er ikke slik at lærerne i dag stikker hjem rett fra undervisningen. 

I grunnskolen samarbeider flere lærere om samme trinn, og det krever omfattende planlegging og evaluering i arbeidstiden, på skolen.

Slik er det, og slik vil det bli.

Tvisten står altså om hvem som skal avgjøre når rektor og læreren er uenige.

  • Skal det være arbeidsgiver eller arbeidstakeren som har det avgjørende ordet?
  • Og er det noen som tror at rektorer med mastergrad i utdanningsledelse vil pålegge lærerne å jobbe under kummerlige forhold på skolen bare på trass?
  • Hvilken interesse skulle rektor ha av å plage sine egne ansatte?

 

Over 20 prosent av alle driftsutgiftene i norske kommuner går til skolen, og kostnadene øker langt raskere en normal prisstigning.

I 2014 vil kommune bruke over 70 milliarder kroner på grunnskolen.


(Kilde: SSB).

Regnskapene viser at den norske skolen er blant verdens dyreste, mens den har middelmådige resultater i internasjonale målinger.

Å la alt skure og gå fremover, kan umulig være riktig.

Selv om de fleste lærere er flinke, samvittighetsfulle og arbeidssomme, så er det unntak.

Og det kan også være at noen arbeider hardt og mye, men feil.

Derfor er målinger og målstyring nødvendig for å bli bedre. 

Hvis lærerne skal ha mer selvstendighet, må de akseptere måling og evaluering.

Men fortsatt må det være arbeidsgiver som råder over betalt arbeidstid, og som avgjør når jobben skal gjøres på skolen, og når den kan gjøres hjemme.

#Skole #Streik #Lærerstreik #Utdanningsforbundet #KS #Stavrum #Nettpåsak

Elbil-suksess bør forlenges

 
De fleste elbiler, som denne, koster 100.000 kroner mer enn en tilsvarende bensinbil. (Foto: Peugot.)

 

Norge er verdensleder i elbilsalg fordi politikerne har funnet virkemidler som faktisk virker.

Det er all grunn til å rose Stortinget for elbilpolitikken.

Politikerne har vedtatt gulrøtter som har økt elbilsalget, og vært langsiktige og forutsigbare. De fleste er krystallklare på at elbilpolitikken ligger fast til 2017, slik det er lovet.

Så tidlig som mulig foran neste valg bør politikerne si klart fra om at incitamentene for å kjøpe elbil vil bli forlenget i neste stortingsperiode også - altså ut 2021 i første omgang.

Den eneste mørke skyen på himmelen er en enkelt veistrekning - nemlig E-18 mellom Sandvika og Oslo.

Der er det mange elbiler (som er bra), men det kan på sikt hindre fremkommeligheten for busser (hvilket ikke er bra).

Hvis det blir lange køer i kollektivfeltet, vil det være naturlig å la bussene få feltet alene mellom 08.00 og 09.00 om morgenen.

Men det er ingen grunn til å la noen minutters trøbbel på en veistrekning få ødelegge for en svært vellykket elbilpolitikk.

Les saken: 4 av 5 kjøretøy i kollektivfeltet er elbiler

- Elbilene kan bli tvunget ut av kollektivfeltet allerede neste år, sier assisterende direktør Kjell Werner Johansen i Transportøkonomisk Institutt til Asker og Bærum Budstikke.

Det er særlig tre gulrøtter som har fått mange til å kjøpe elbil:

  • Elbil slipper avgifter, slik at nybilprisen blir mer konkurransedyktig.
  • Elbil kan parkere gratis på kommunale plasser.
  • Elbil kan kjøre i kollektivfeltet.

Den typiske elbilkjøperen har en «blikkboks» til 200-250.000 kroner, som selv uten avgiftsfritak koster minst 100.000 kroner mer enn en vanlige bensinbil.

Slike biler har svært begrenset aksjonsradius, på vinteren ned mot seks-syv mil før de må lades et halvt døgn.

Økonomisk er det ikke gunstig å kjøpe elbil, selv når man tar hensyn til subsidiene.

I fjor valgte 93 prosent av nybilkjøpere å kjøpe forurensende biler. Privilegiene var altså bare sterke nok for et lite mindretall av bilkjøperne.

Se tallene her: Bilsalget i hele 2013

Veitransport er en av de største kildene for utslipp av klimagasser.

(Kilde: SSB).

Dersom Norge skal klare sine mål for utslippreduksjoner, er det helt nødvendig at mer av bilparken blir elektrisk og forurensningsfri.

I dag produserer Norge mer forurensningsfri elektrisitet enn vi forbruker, så all strøm som driver norske elbiler kommer fysisk fra norsk forurensningsfri vannkraft.

(Så kan man innvende at den samme kraften kan redusere utslippene enda mer hvis en erstatter kullkraft i Europa, men det er en annen skål).

 I juli ble det solgt 11.690 nye personbiler i Norge. Av disse var 1.356 nullutslippbiler.

Markedsandelen for elbiler har økt fra 2,5 til 11,7 prosent av nybilsalget.

Den elbilen som har virket som en rød klut for mange motstandere - Tesla - stod for en - 1 - prosent av nybilsalget.

Til tross for påstått billig luksus, velger altså 99 av 100 bilkjøpere en annen bil.

Se tallene her: Bilsalget i juli

Det er veldig bra.

Incitamenter virker.

Honnør til Stortinget som har vedtatt politiske tiltak som har fått nøyaktig den virkningen de var ute etter.

#Bilsalg #Elbil #Veitrafikk #Stavrum #Nettpåsak

Nå vil Stortinget lukke nettaviser


Papiravisene vil ha momsfritak for nettaviser som stenger for brukerne og legger innholdet bak  betalingsmur. (Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix).

 

Flertallet på Stortinget vil hjelpe papiravisene til å stenge på nett og legge innholdet bak betalingsmurer.

Norske papiraviser har vært flinke til å organisere seg og fremme krav til politikerne.

Nå har papiravisene fått Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre (bildet) med på null moms på nettaviser.

Dermed kan det bli flertall i Stortinget for å øremerke en statstøtte til aviser som stenger på nett, og legger viktige nyheter bak en betalingsmur.

Politikerne kaller det plattformnøytral mediestøtte, men slik er det ikke.

Null moms på digitale medier gjelder kun for dem som lukker på nett, legger innholdet bak betalingsmur og krever betalt fra brukerne for å lese nyheter.

Løsningen er uprinsipiell og gammeldags, og kommer ikke til å løse krisen papiravisene er inne i.

Det er tre åpenbare feilslutninger:

  • Mesteparten av journalistikken og lesingen er på gratis nettaviser.
  • Momsfritaket skal bare gjelde for skrevne ord, ikke bilder elller lyd.
  • Ungdom vil neppe gå over til stengte nyhetskilder bak betalingsmur.

Ifølge Dagens Næringsliv støtter Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, SV og Senterpartiet null moms for aviser som stenger på nett, og tar betalt fra brukerne.

Høyre og Venstre sitter på gjerdet, men vil ha lik moms på avisrer som tar betalt - enten de er på nett eller papir.

Ingen av partiene på Stortinget har en alternativ og fremtidsrettet politikk.


TV 2-sjef Alf Hildrum reagerer på at momsfritaket ikke gjelder betalt fjernsyn. (Faksimile: Dagens Næringsliv).

TV 2-sjef Alf Hildrum klager naturlig nok på vegne av seg og sine: - Jeg synes de mister logikken når de starter med å si at momsfritaket skal gjelde for journalistiske nyhetsmedier med en viss andel egenproduksjon - og så utelukker TV 2, sier han til Dagens Næringsliv.

Hildrum har prinsippielt rett.

Men at TV 2 og Nyhetskanalen utelukkes, er likevel en bagatell. 

Logikken forsvant lenge før det.

Den viktigste feilslutningen er at støtte kun til medier bak betalingsmurer, er som å gi statsstøtte til CDer når Spotify har overtatt.

Mitt råd til Stortinget er å lukke ørene for papiravisenes ønsker, og se fremover.

Tenk prinsippielt, og lag en støtteordning som bidrar til journalistikk.

Allerede på 80-tallet gikk Stortinget bort fra å bruke statsstøtte for å holde liv i bedrifter som ikke klarte å omstille seg.

Akers Mek. Verksted ble lagt ned, men Aker Brygge sysselsetter i dag mange flere enn verftet i sin tid gjorde.

Slik er det i mediebransjen også.

Bloggere, Twitter og Facebook har gitt nye stemmer i ordskiftet.

Den offentlige debatten har aldri vært mer levende og demokratisk enn nå.

Politikerne må tenke på leserne, ikke på næringen, og være prinsippielle: Bidra økonomisk til journalistikk, ikke lag en ny næringstøtte som stimulerer til å gjemme journalistikken bak en betalingsmur.

Staten har en god modell i Skattefunn. I dag støtter staten innovasjon, gjennom å gi et skattefradrag gjennom Skattefunn-ordningen.

Nøyaktig den samme løsningen bør innføres for journalistikk.

Se på grafikken under, og tenk igjennom følgende: Tror du papiraviser eller fjernsyn vil snu utviklingen, eller tror du at kampen om nyhetsleserne for alltid er vunnet av internett (og mobil)?

Jeg mener at svaret er åpenbart.

Leserne foretrekker gratis nettaviser og til mobil, og ser video på nett og via strømmingstjenester.

Det er en revolusjon som river grunnlaget under mediestøtten på to måter:

  • Støtten er skreddersydd for papir og papiravisenes forretningsmodell, mens leserne går til nett og mobil.
  • Støtten er skredderstydd for medier som stenger og tar betalt, og det har ikke vært noen vinnerresept, for å si det forsiktig.

At politikerne nå velger å vakle videre langs gjengrodde stier, skyldes en vedvarende kampanje fra papiravisdominerte medieorganisasjoner.

Først krevde de lik lavmoms på åtte prosent for papiraviser og de lukkede nettavisene som la seg bak betalingsmur.

Det fikk de Stortinget med på.

Så forstod medielederne at det er dumt å bytte bort null moms der de har inntekter, mot lavmoms der de ikke har inntekter (bak betalingsmurer på nett).

Derfor ombestemte papiravisene seg, og krever nå null moms begge steder.

Også det får de Stortinget med på.

Men det blir ikke prinsippielt og fremtidsrettet av den grunn.

Den skreddersydde ordningen er kun for gamle papiraviser.

Derfor gjelder den kun skrift, ikke på journalistikk som bruker lyd eller bilde.

Og politikerne dilter etter.

Både de rødgrønne og regjeringspartiene er nå enige om å innføre null moms bak betalingsmurene på internett.

På lengre sikt blir papiravisene neppe fornøyd med null moms på tilnærmet null inntekter, så før eller siden må virkeligheten demre.

Det eneste sikre er at journalistikk koster penger.

Derfor må mediestøtte være kostnadsfradrag, som Skattefunn, og ikke en avgiftslette på inntekter man ikke har.

Her kan du lese om ordningen: Skattefunn

Skattefunn gir økonomisk støtte til innovasjon, uansett om bedriften går med overskudd eller underskudd.

Tjener du penger, får du skattefradrag. Taper du penger, får du et tilskudd.

Nøyaktig slik bør ordningen være for journalistikk også. Gi et fradrag/tilskudd for kostnader til journalistikk - og slutt å finn på stadige nye særordninger som kun støtter den delen av mediebransjen som leserne flykter fra.

PS: Nettavisen får ikke fem øre i mediestøtte.Tvert imot betalte vi i fjor rundt 15 millioner kroner netto i moms. Og hadde et overskudd på 13,5 millioner kroner.

#Statsstøtte #Mediebruk #Nettaviser #Betalingsmur #Nettavisen #Mediebedriftene #Stortinget #Stavrum #Nettpåsak

Lærerne streiker uten klare krav


Det murres under overflaten i Utdanningsforbundet, der ledelsen sa ja til forslaget de nå skal streike mot. Foto: Utdanningsforbundet.

Mandag streiker 5.500 lærere uten at de klarer å formidle hva de egentlig streiker mot.

Du tror kanskje, som meg, at de streiker mot å være på jobb 7,5 timer om dagen.

Men det er helt feil, skal vi tro læreraktivister og fagforeningen deres.

- Lærarstreiken handler om langt meir enn berre binding av arbeidstid til arbeidsplassen, skriver leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied.

Les saken her: Kvifor streikar lærarane?

Vi står foran den absurde situasjonen at flere hundre tusen skoleelever og deres familier blir utsatt for en streik mot et punkt arbeidsgiver (KS) aldri foreslo, men som ble lagt inn av meglingsmannen, og som begge parter sa ja til - også ledelsen i Utdanningsforbundet.

Arbeidsgiver ønsker riktignok at lærerne skal tilbringe mer av arbeidstiden på skolen, og kompromisset i forhandlingene ble meglingsmannens forslag om 7,5 timer hver dag.

Men det stemte medlemmene i Utdanningsforbundet ned.

Nå går de streik uten et klart krav.

KS er åpen for å finne et annet kompromiss en 7,5 timer bundet arbeidstid på skolen, men frontene er like steile, og streiken nærmer seg time for time.

Les bloggen: Skolestreik nærmer seg

Lærerne misliker måling og krav til oppmøte, men har ikke noe problem med å straffe elevene for fravær eller gi dem svake karakterer hvis de presterer dårlig.

Pedagogisk er altså nærvær og obligatorisk oppmøte viktig, selv om kanskje elevene ville lært like mye hjemme på sin egen PC.

Hvorfor?

Fordi en klasse er et arbeidsmiljø som gjør elevene bedre i samarbeid.

Skolen er også et arbeidsmiljø der lærerne lærer av hverandre, under veiledning av rektor.

Lærerne trenger felles arbeidstid for å utveksle erfaringer om elever og skoleklasser.

En lærer kan ikke bare være på skolen i selve undervisningstiden.

Spørsmålet er hvor strengt man skal regulere plikten til å være tilstede utover skoletimene.

De fleste yrker har en glidende overgang mellom arbeidstid og fritid.

Du bytter en fleksibel arbeidsdag mot aldri å ha helt fri. 

Nå sier Utdanningsforbundet at de streiker fordi «lærerne har rett og slett ikkje tillit til at KS ønsker det som er best for norsk skule», og at det derfor «er heilt nødvendig for norske lærarar å streike for å understreke alvoret».

De streiker altså for å bli sett og respektert?

#Utdanningsforbundet #Lærer #Streik #Lærerstreik #Arbeidstid #Stavrum #Nettpåsak

Du må føde når det passer oss

 
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør foreslå kontinuerlig opptak til barnehagen i årets statsbudsjett. (Foto: Kunnskapsdepartementet/Flickr).

 

Hvorfor klarer ikke norske politikere å å ha barnehageplassen klar når barna trenger det?

Det skulle være en overkommelig oppgave:

  • I Norge fødes 60.000 barn hvert år.
  • Staten vet nøyaktig når de er født.
  • Likevel står ikke plassen klar når den trengs.

Stortinget er enige om at alle barn skal ha rett til plass i barnehage.

Men det samme stortinget evner ikke å lage en politikk som gjør det mulig.

Den eneste løsningen er at barnehagene har ledig plass når barnet er ett år, ikke at foreldrene forsøker å føde når det passer staten.

Det kan umulig være noen bombe for politikerne hvor mange barnehageplasser som trengs.

Fødselstallene i Norge har vært temmelig nøyaktig 60.000 hvert år siden 1990.

I stedet for å lage løsninger som passer for familiene, skjer alt på det offentliges premisser.

Den magiske datoen er 1. september. Føder du før den datoen, rekker du barnehageopptaket.

En dag for sent, og du må pent vente et år.

Det er en håpløs ordning, skapt av byråkrater, vedtatt av politikere.

Er du så uheldig å føde 2. september, må du i verste fall vente til barnet er nesten to år før du får barnehageplass.

Føder du 31. august, har du rett på plass allerede neste høst.

Hvor har Stortinget ment at barna skal være i mellomtiden?

Kanskje mor kan være hjemme fra jobben et år ekstra?

De rødgrønne praktiserte ett opptak i året, men foreslo to opptak før de gikk av.

Solberg-regjeringen vraket forslaget med to opptak, og leter etter noe bedre.

- Vi mener det var en byråkratisk og sentralistisk ordning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isakensen til Dagsavisen.

Jeg er enig med Røe Isaksen i at to opptak fortsatt er en ordning som velter problemer over på foreldrene.

Men ett opptak er enda verre.

Så nå ligger bevisbyrden hos regjeringen i statsbudsjettet.

Den åpenbare løsningen er kontinuerlig opptak gjennom hele året, slik at barnehageplassen står klar når barna trenger det - ikke når det passer for staten og kommunen.

Det er en frihet som mange foreldre vil finne viktigere enn å få opphevet forbudet mot lakrispiper og Segway.

#Barnehage #Barnehageopptak #Kunnskapsminister #Kommune #Stavrum #Nettpåsak

Kan ikke bare skyte løs hund


Hundedrapet i Rogaland har opprørt mange, i går var over 1000 mennesker tilstede for markere avsky. (Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad)

En gårdbruker kan ikke ikke bare plaffe ned en hund på løs mistanke.

Hundedrapsaken i Rogaland har opprørt mange, og i går ble det tent 1.000 lys for hvalpen Tønes (1) som ble skutt av en sauebonde.

Les saken: 1000 tente lys for Tønes

Hundeelsker Lars Monsen spør: - Skal en sauebonde ha rett til å avlive hunder på stedet?

Og han får svar fra Senterparti-politiker Sandra Borch: - Det er viktig å spørre seg hvorfor man har båndtvang i Norge.

Den konkrete saken fra Rogaland blir etterforsket av politiet, og der står ord mot ord.

Men hvis saken er slik hundeeieren hevder, kan gårdbrukeren som skjøt hvalpen med to haglskudd vente seg fengsel eller bøter.

Det er nemlig ikke slik at en gårdbruker bare kan plaffe ned en løs hund.

Den gamle Buféloven, som var en overlevning fra 1920-tallets problem med streifhunder, er avskaffet. Det er Lov om hundehold (Hundeloven) fra 2004 som setter rammene.

Den gir hundeeier plikt til å kontrollere hunden - både når den går løs, eller i bånd. Og den gir gårdbrukere og andre rett til å gripe inn hvis en løs hund er til fare.

Men loven gir ingen åpning for å plaffe ned en hund på løs mistanke eller frykt for at noe kan skje.


Kilde: Lovdata

 

Loven er faktisk ganske fornuftig.

En hund som går løs i strid med båndtvang kan settes i bånd av hvem som helst. Deretter skal hunden normalt gis tilbake til hundeeieren.

Hvis det er nød, kan man bruke hardere lut - men med klare grenser: - Når en hund jager (...) husdyr som beiter lovlig, eller når hunden uprovosert angriper en annen hund, kan det utsatte dyrets eier, innehaver eller den som passer dyret, gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, så sant ikke innngrepet går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige, heter det i loven.

Fornuftig nok.

Loven gir altså ikke en fullmakt til å plaffe ned en løs hund, men å gjøre det som er nødvendig og forsvarlig for å avverge skade.

Derson hunden akkurat har skadet et menneske eller et dyr stygt, og fortsatt er en fare, kan hvem som helst avlive hunden.

Men det skal skje «i umiddelbar forbindelse» med skadesituasjonen.

Gårdbrukere som tror at de bare kan skyte en hund på en løs mistanke gjør noe straffbart.

#Hundeloven #Hund #Sauedrap #Båndtvang #Politiet #Stavrum #Nettpåsak

Dårlige boligråd koster dyrt

 
Det manglet ikke på dystre spådommer om boligmarkedet i fjor høst. (Montasje: Nettavisen)

I boligmarkedet er gode råd dyre, men dårlige råd er enda dyrere.

Husker du for ett år siden? 

Da stod pessimistene i kø for å spå 20-25 prosent fall i boligprisene, og noen antydet at det fallet vi da hadde sett, «kan være starten på en langvarig nedgang i boligprisene».

Siden da har boligprisene økt igjen.

Taperne er de som lyttet på rådene og fortsatte å leie.

Hvis du eksempelvis talte på fingrene for å kjøpe en liten leilighet til 3,0 millioner kroner i Oslo i fjor høst, så er prisen nå 215.000 kroner høyere.

Ett år ekstra leie koster fort 150.000 kroner til. 

Selv om man regner inn prisen på et boliglån, kan en som ble sittende på gjerdet ha tapt rundt 300.000 kroner mot dagens boligpriser.

Gode råd er dyre, men dårlige råd er enda dyrere.

 

 Det fine med å være pessimist er at du før eller siden får rett.

De er som en klokke med påmalte visere: Helt ubrukelig, men den viser rett tid to ganger i døgnet.

Det dumme med å lytte til pessimistenes råd, er at det koster deg penger hele tiden.

Ta for eksempel Manifest Analyse, som fikk store presseoppslag på å varsle boligkrakk i 2012.

Les saken: Før et smeller: Politiske tiltak mot ekstreme boligpriser

Rapporten bruke boligkrakket i Irland, med en halvering av boligprisene, som en advarsel mot hva som kunne skje i Norge. 

Jeg skrev da denne bloggen: Når kommer dette boligkrakket?

I min blogg skrev jeg følgende: «Er boligprisen det halve den 31. desember 2013, skal jeg egenhendig kjøpe en kasse rødvin til staben i Manifest Analyse - og de skal slippe å vedde imot».

Nå skal det sies at Manifest Analyse avviste at de faktisk spådde en halvering av boligprisene.

Nok om det.

Den lange historikken viser at boligprisene stiger jevnt og trutt, og at boligprisfallene blir fanget opp av den underliggende prisveksten på tre-fire år.

Spørsmålet nå er om boligprisene vil fortsette å stige, og om unge bør kjøpe bolig i dagens boligmarked?

Jeg mener at svaret er ja, men med noen forbehold:

  • Ikke kjøp noe man ikke har råd til å sitte med i fire-fem år.
  • Ha rom for renteoppgang, eller bind renten for sikkerhets skyld.
  • Svaret er mest opplagt i byer som Oslo, Stavanger og Bergen.

Det er ingen gitt å spå boligprisene. De avhenger av psykologi, og av både innenlandske og utenlandske økonomiske faktorer.

Men de fleste økonomer er enige om at vi får lavere rente lenger enn vi trodde, kjøpekraften øker for alle som er i jobb, og befolkningsveksten i Oslo vil fortsette i flere tiår.

Kombinert med for lav boligbygging tyder det på stadig økende press i boligmarkedet.

Vi kan få enkelte korreksjoner, men over tid tror jeg ikke noe på at det er lurt å stå utenfor boligmarkedet.

#Bolig #Boligpriser #SSB #Manifest #Spådommer #Økonomi #Rente #Lån #Stavrum #Nettpåsak

Skolestreik nærmer seg


Ledelsen i Utdanningsforbundet - Steffen Handal, Ragnhild Lied og Terje Skyvulstad - fikk 73 prosent av medlemmene mot seg. (Foto: Utdanningsforbundet)

Hvis ikke partene tar til vettet, blir tusenvis av skolebarn rammet av streik fra skolestart 18. august.

Det går mot en typisk offentlig konflikt, der partene slipper byrdene personlig.

 

Lærerne som streiker får streikebidrag, og arbeidsgiveren sparer penger.

Taperne er barn og foreldre over hele landet - altså en uskyldig tredjepart.

Hovedansvaret for å finne en løsning ligger hos ledelsen for Utdanningsforbundet. De undertegnet en avtale med staten, mens 73 prosent av medlemmene stemte nei.

Det er nokså håpløst for arbeidsgiverne i KS å forhandle med ledelsen for en motpart som ikke har medlemmene med seg.

- Dette er et læreropprør, sier Ragnhild Lied.

Les mer: Derfor streiker Utdanningsforbundet

Streiken er allerede i gang ved Rothaugen skole i Bergen, der 36 lærere ble tatt ut i streik 1. juli.

Nøyaktig hvordan en lærerstreik om sommeren foregår, kan man lure på.

Men fra 18. august er det alvor.

De tre mindre forbundene sa nei til skissen allerede i mai, mens uravstemningen blant lærerne vraket skissen som ledelsen i Utdanningsforbundet hadde undertegnet på.

I avstemningen stemte 46.445 lærere nei, 17.167 stemte ja, mens 31.132 ikke stemte.

I hele sommer har partene nærmet seg streik, uten at partene har lykkes å få i gang reelle forhandlinger for å unngå streiken.

Arbeidsgiver ønsker at lærerne skal være på jobb 7,5 timer daglig, og det er et krav som de fleste andre arbeidstakere tar som en selvfølge.

Lærerne mener at de jobber mye mer enn normal arbeidstid, og nekter å miste godet som ligger i en fleksibel arbeidstid.

Jeg mener at det viktigste ikke er å bevare lærernes privilegier, men å ha den arbeidstiden og arbeidsformen som gir best skole.

Skal lærerne være på skolen 7,5 timer, må de ha egne kontorpulter tilrettelagt for å rette prøver med arbeidsro.

Hvordan mindre fleksibel arbeidstid vi slå ut, gjenstår å se.

Derfor har Oslo løst tvisten med en forsøksordning: 40 skoler skal være med på et forsøk der lærerne får ulike arbeidstidsordninger. Noen må være på skolen så godt som hele arbeidstiden, andre får mer fleksibilitet. Og etter testen evaluerer partene sammen hva som ga best resultater.

Løsningen for å hindre lærerstreik ligger opplagt i en mykere overgang til mer arbeidstid bundet på skolen, der man evaluerer effekten etter hvert.

Nå er det to uker igjen til skolestart, og det begynner å bli dårlig tid for Utdanningsforbundet å komme på banen.

Parten som først sa ja til en avtale, for deretter å vrake samme avtale, har et klart ansvar for å rydde opp i kaoset.

#Utdanningsforbundet #Unio #Staten #Lærere #Arbeidstid #Grunnskolen #Skole #KS #Stavrum #Nettpåsak

Snorre Valens selvangivelse


SVs Snorre Valen utfordrer Arbeiderpartiet til å svare om partiet vil øke skattene. (Foto: SV)

SV-politiker Snorre Valen vil skjerpe skattene, og krever ja til høyere skatt fra Arbeiderpartiet også.

En humoristisk versjon av SVs forenklede selvangivelse er at den bare har to punkter:

  1. Hvor mye penger har du?
  2. Når kan vi hente pengene?

Stortingsrepresentant Snorre Valen er i hvert fall klar for å hente flere penger fra de som tjener godt eller har høy formue.

Nå krever SV svar fra Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre om Ap også vil øke skattene.

Hvis ikke blir det ikke noe rødgrønt alternativ.

- Det vil ikke være aktuelt for SV å støtte en politikk som er basert på at skattenivået fra 2004 er skrevet i stein. Vi vil øke skattene for høye inntekter og høye formuer, sier Snorre Valen til Dagsavisen.

free website counter
 

Hvis SV får makten, blir det tøffe tider for alle som tjener over 1,5 millioner kroner.

Partiet vil heve marginalskatten til 80 prosent på alt man tjener over det beløpet.

Les også saken: Vil tillate at staten kan ta 80 prosent av lønnen din

Metoden er å innføre en ny toppskatt på 20-25 prosent på toppen av inntektsskatten og toppskatten som allerede finnes.

Med SVs hånd på rattet, vil Norge sprenge skalaen for marginalskatt.


(Kilde: Nasjonalbudsjettet)

Nå har SV bare støtte fra 1/25 av velgerne, så de er et stykke unna rent flertall.

I dag er den effektive marginale skattesatsen (altså hvor mye skatt du må betale av den neste kronen du tjener) 47,2 prosent.

Den prosenten som har høyest inntekt betaler 11 prosent av all inntektsskatt, eller 42 milliarder kroner, viser tall fra Civita.

Les mer: Marginale effektive skattesatser

Det blir spennende å se om Arbeiderpartiet biter på SVs agn om høyere skatt på inntekt.

Men det blir temmelig sikkert omkamp om formueskatten hvis de rødgrønne finner sammen og vinner valget.

Ifølge en ny analyse fra Civita vil en fjerning av formueskatten knapt gjøre noe med økonomisk fordeling i Norge.

Den såkalte gini-koeffisienten (der en verdi på 1,0 betyr at en person har all inntekt i et land, og 0,0 betyr at alle tjener likt) vil bare forandre seg med 0,0003 ved å fjerne all formueskatt.

Tallene dokumenterer at formueskatten er en symbolsak.

Vi har en destruktiv skatt for norsk eierskap som kun «treffer» rundt 400 mennesker, som ellers ville vært nullskattytere.

Men både Arbeiderpartiet og SV er enige om å heve formueskatten igjen.

Det spennende blir altså om også skatt på lønnsinntekt skal heves.

Og om vi får Snorre Valens forenklede selvangivelse.

#Valen #SV #Marginalskatt #Selvangivelse #Lønn #Inntekt #Ulikhet #Piketty #Civita #Stavrum #Nettpåsak

Henter flere til fulle asylmottak


Arbeiderpartiets Helga Pedersen vil ta imot flere kvoteflyktninger fra Syria, og vil øke statstilskuddet til kommunene til 100.000 kroner per bosatte flyktning. (Foto: Arbeiderpartiet.)

Norge skal hente enda flere flyktninger til allerede overfylte asylmottak. Stortinget tar imot flere flyktninger enn kommunene vil overta.

For øyeblikket sitter rundt 5.000 mennesker på norske asylmottak og venter.

De neste tre årene kommer 12.000 nye flyktninger som kommunene ikke vil ta imot.

Mottakene er en oppbevaringsplass fordi kommunene ikke klarer å ta imot flere flyktninger.

Siste tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) er at staten i fjor anmodet om at 9.909 flyktninger skulle bosettes i kommunene.

Den faktiske bosetningen ble 6.460.

For hver dag økte altså køen med ti nye personer.

Les mer: Sjekk innvandringstallene for din kommune

Tal fra UDI viser at flyktningestrømmen øker jevnt og trutt, men varierer litt fra år til år.


Personer som har fått beskyttelse i perioden 2004-2012. Kilde: UDI

De siste tallene viser at det er omlag 15.000 personer på norske asylmottak hele tiden, mens det er en stor strøm inn og ut.

I 2012 flyttet nesten 5.000 mennesker fra et mottak uten å oppgi ny adresse.

- Disse kan enten ha reist til hjemlandet, reist til et annet land for å søke asyl, eller de kan oppholde seg på et ukjent sted i Norge, skriver IMDI.

De aller fleste asylsøkerne kommer seg illegalt til Norge fra eksempelvis Irak, Somalia eller Afghanistan - og søker asyl ved grensen.

Staten vil at kommunene skal bosette 10.000 nye flyktninger i år og i 2015, men har allerede fått nei til sitt ønske fra 240 kommuner.

Les mer: Bosetting av flyktninger 2014 - 2016

Køene øker og øker - og det før staten eventuelt henter enda flere flyktninger enn planlagt fra flyktningeleirene i Syrias naboland.

I 2014 ber staten kommune ta imot 10.686 flyktninger, men har bare fått ja til 7.679

I 2015 ber staten kommune overta 9.954 flyktninger, men har kun fått aksept for 5.652

I 2016 ber staten kommunene bosette 9.945, men har bare fått ja for 4.860.

Hvis det ikke skjer noe helt radikalt, blir køene på mottakene mye lengre.

De neste tre årene har man totalt behov for 30.585 bosettinger i kommunene, mens man altså kun har fått ja til 18.191 mennesker.

Det er altså et gap på nærmere 12.400 flyktninger som vil få et langvarig opphold på mottak - med helt uforutsigbare ventetid.

? For at alle som venter i mottakene skal få starte på sitt liv i Norge, må kommunene ta imot flere flyktninger i 2014 og 2015, sier Geir Barvik, direktør i IMDi.

Mens flyktningene hoper seg opp på norske mottak, diskuterer Stortinget å ta imot enda flere overføringsflyktninger, eller såkalte «kvoteflyktninger», fra Syria.

Dette er mennesker som er ute av krigshandlingene i Syria, men som sitter i flyktningeleire i FN-regi, eksempelvis i Jordan, Libanon eller Tyrkia.

Nå vil Venstre, KrF og de rødgrønne gi disse forkjørsrett foran kvoteflyktninger fra andre områder, og sette dem på allerede overfylte asylmottak i Norge.

Det er minst tre grunner til at det er en dårlig idé:

  • For de samme kostnadene kan vi hjelpe opptil 26 ganger flere i lokale flyktningeleire.
  • Integrasjon i Norge er brudd på hovedregelen, nemlig at flyktninger skal vende hjem.
  • Øremerking av kvoteflyktning fra et land sier at de er mer verdt enn de som flykter fra andre konflikter.

Les også bloggen: Ekstra milliard til syriske flyktninger

Norge nærmer seg nå 200.000 personer med flyktningebakgrunn, eller omlag 1/3 av alle innvandrere til Norge.

Mange av disse er ressurssterke mennesker, som har vært igjennom ufattelige lidelser. 

Et flertall blir integrert i kommuner, kommer i arbeid og skaper seg en fremtid i Norge.

Det er bra, men det er også et stort mindretall som blir dårlig integrert og forblir uten arbeid.

Poenget er at vi ikke må sette likhetstegn mellom å beskytte flyktninger og hente dem til et varig liv i Norge.

Hvis Norge skal bruke en eller to milliarder kroner ekstra for å hjelpe flyktninger fra Syria, så må vi bidra til flyktingearbeidet i Jordan, Libanon og Tyrkia. 

Debatten om hvor mange syriske kvoteflyktninger som skal øremerkes til Norge tåkelegger, og kan i verste fall påvirke Stortinget til å vedta den dyreste og minst effektive måten å beskytte mennesker fra krigshandlingene i Syria.

#FN #Flyktningeleire #Syria #Libanon #Jordan #Tyrkia #IMDI #UNI #UDI #Kvoteflyktning #Overføringsflyktning #Stavrum #Nettpåsak

Ekstra milliard til syriske flyktninger

 
Scener som dette har drevet 2,5 millioner på flukt ut av Syria. Norge bør øke støtten til nabolandene. (Foto: NTB scanpix).

 

For hver syriske flyktning som kommer til Norge, kunne vil hjulpet 26 andre i flyktningeleire i nabolandene.

Uansett hvor mange syriske kvoteflyktninger Norge tar imot, vil det kun være en dråpe i havet.

Det som virkelig vil monne, er en ekstrabevilgning i milliardklassen for å hjelpe Jordan, Libanon og Tyrkia til å håndtere flyktningekrisen.

Grensen mellom «moralsk» og «umoralsk» går ikke mellom 1.000 som regjeringen, 3.000 som Arbeiderpartiet ønsker eller 5.000, som SV-representante Karin Andersen og Bård Vegar Solhjell foreslo i Stortinget i juni.

Les saken her: Komiteens merknader

Borgerkrigen i Syria påvirker Norge på mange måter. 

Fremdeles drar norske islamister til Syria for å krige, og PST frykter at noen av islamistene utgjør en terrortrussel for Norge når de kommer tilbake.

Samtidig har krigen skapt en enorm flyktningestrøm.

Rundt 6,5 millioner syrere er på flukt i eget hjemland, mens 2,5 millioner har flyktet ut av landet og til nabolandene.

Norges bidrag er å ta imot 500 ekstra kvoteflyktninger og bevilge 460 millioner kroner til flyktningearbeidet i nabolandene.

Den viktige debatten er hvor mye penger vi vil bruke på flyktningeleire lokalt - ikke den betente debatten om antallet kvoteflyktninger til Norge.

Nå har diskusjonen blusset opp igjen, og opposisjonen har fått KrF og Venstre med på å presse regjeringen til å øke antallet kvoteflyktninger.

Det er en svært dårlig idé.

- For hver person vi henter til Norge, kan vi hjelpe 26 personer i flyktningeleiren i Jordan og 13 personer på opplegget de har i Jordan, sier stortingsrepresentant Ingjerd Schou fra Høyre.

Allerede sitter rundt 5.000 på norske asylmottak og venter på bolig og utplassering i norske kommuner. 

De syriske flyktningene vil etter alt å dømme lide samme skjebne.

All historikk viser at det er mest effektivt å hjelpe flyktninger i eller nær hjemlandet.

Da blir det også lettere for dem å returnere til Syria etterhvert.

Hensikten med asyl er å gi vern mot overgrep - ikke å åpne for ny innvandring til Norge.

FNs høykommissær ba 5. mai om at verdenssamfunnet må bidra mer til flyktningekrisen,og at FN til nå bare har fått 25 prosent av pengene man trenger for å hjelpe flyktningene i regionen.

Det er den reelle utfordringen - ikke den polariserte debatten om Norge skal ta imot 1.000 eller 2.000 syriske flyktninger i år.

Økonomisk får man altså 13 ganger høyere effekt av pengene i Libanon og 26 ganger høyere effekt av pengene i Jordan.

Flyktningehjelpens generalsekretær Jan Egeland har noen tankevekkende regnestykker:

- Flyktninghjelpen i ti ulike land, er inne og hjelper til i Syria. Med sju millioner kroner, kan vi hjelpe omlag 80 000 flyktninger. Én milliard kroner kunne hjulpet én million flyktninger. Det er helt galt å tro at vi kan hjelp disse innenfor et normalt budsjett - et norsk budsjett der vi beholder 99 prosent selv, og gir én prosent til verdens fattige, sier Jan Egeland til Dagbladet.

Les saken: Egelands bønn til politikerne: - Sett dere inn i virkelighetens verden

Flyktningehjelpen vil ha 3.000 kvoteflyktninger og en milliard ekstra til flyktningearbeidet.

Jeg mener at Stortinget bør lytte mest til punkt to, og bevilge vesentlig mer penger i Statsbudsjettet for å hjelpe Jordan og Libanon til å håndtere flyktningestrømmen.

Siden pengene brukes utenfor Norge, skaper det ikke noe press i norsk økonomi.

En ekstrabevilgning hjelper de som trenger det mest, uten å åpne for en ny innvandringsdebatt her i landet.

En milliard kroner ekstra vil altså hjelpe en million flyktninger, i stedet for å bruke alle pengene på en liten brøkdel som får komme til Norge - og til et allerede overfylt integreringssystem.

#Syria #Flyktninger #Flyktningehjelpen #Egeland #Hjerterom #AUF #Stavrum #Nettpåsak