hits

august 2011

Dropper å bygge ut E18

Heller ny t-banetunnel enn ny E18 vestover, mener SV. Foto: Lars Wærstad, Nettavisen.

Oslo-politikerne var samleet om en storstilt veiutbygging, men nå sprekker enigheten: Ap og SV vil ikke bygge ut E18 vestover.

Den såkalte Oslopakke 3 var et stort politisk kompromiss som skulle sikre både kollektivtransport og nye veier i hovedstadområdet - finansiert av både offentlige penger og bompenger.

SVs ordførerkandidat Marianne Borgen vil skrinlegge store veiprosjekter. Foto: SV.
Men nå sprekker enigheten. Ifølge NRK vil Arbeiderpartiet og SV skrinlegge store veiprosjekter for å bygge ut t-banenettet.

- Det viktigste for Oslo SV er at vi få ren satsing på kollektivtransport, sier SVs ordførerkandidat, Marianne Borgen, til NRK.

Dette er er dårlig nytt for bilistene som stamper i kø fra Asker og Bærum hver morgen.

Men SV stanser ikke der. Partiet vil også stanse planene om å legge tunnel under Røa og flytte Mosseveien under jorda.

Pengene partiene frigjør fra vei skal inn i en planlagt 10 milliarders t-banetunnel mellom Tøyen og Majorstua i Oslo.

Det vil i så fall øke kapasiteten i rushtrafikken på t-banen, men det er en mager trøst for pendlerne inn til jobb i hovedstaden.

En av årsakene til pengemangelen er budsjettsprekk i Bjørvika. Statens vegvesen har varslet at Bjørvika sprekker med ytterligere 600 millioner kroner, og at endel av disse pengene må taes fra planlagte utbyggingen andre steder.

For befolkningen i hovedstaden er det synd at politikernes vilje til kompromisser nå sprekker opp. Med den befolkningsveksten hovedstaden vil få fremover, må vi bygge ut både veisystemet og t-banen.

Dette forutsetter bidrag fra både stat, kommune og fra bilistene.

Men for at det skal bli en realitet, må politikerne i Oslo og i nabokommunene lage en samlet plan - tuftet på kompromisser. Hvis ikke blir de lette ofre for samferdselspolitikere fra andre steder av landet, som ofte før.

Med utspillet om å vrake E18, Røa-tunnelen og Mosseveien er vi tilbake til utgangspunket, og resultatet kan fort bli at Oslo stiller bakerst i køen nå veimilliardene utdeles etter forhandlinger på bakrommet på Stortinget.

SISTE: Foreløpig er det uklart om Arbeiderpartiet er med på SVs utspill, og Akershus SV går også ut mot partitoppen i Oslo.

PST overså terrorvarsling

PST-sjef Janne Kristiansen frikjente PST allerede fire dager etter terroraksjonene. Foto: Scanpix.

PST ble advart om at Anders Behring Breivik kjøpte deler til en bombe fire måneder før terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya.

PST-sjef Janne Kristiansen var raskt ute for å frikjenne PST etter massedrapene på 77 personer: - Jeg tror ikke engang Stasi-Tyskland ville fanget opp denne personen, uttalte hun til Aftenposten fire dager etter aksjonen.

PST-sjef Janne Kristiansens tidlige frikjennelse av seg selv og sin organisasjon fremstår som forhastet

Allerede da ville PST tjent på en mer ydmyk og selvransakende holdning.

I ettertid har Janne Kristiansen beklaget ordbruken om Stasi-Tyskland, men ikke selv-frikjennelsen: - Vi kommuniserte at vi til da ikke hadde funnet noen klare feil. Men vi skal evaluere oss selv, se om vi har gjort noe feil. Det har vi gjort fra første stund. Etter angrepet hadde jeg en tanke i hodet: hvor har vi bommet, sa hun til VG 12. august.

Les også: Kunne de avslørt massemorderen?

PST innrømmet tidlig at de hadde massedrapsmannens navn i sine arkiver, men hevdet at det var en bagatellmessig tollrapport for en handel på en hundrelapp.

Faksimile: Bergens Tidende.
Det viser seg å være en bagatellisering og bortforklaring. I virkeligheten fikk PST tips allerede i mars om Breivik fra den internasjonale antiterror-aksjonen «Global Shield». Dette er noe helt annet enn å fremstille det som nærmest en rutinemessig melding fra det norske tollvesenet.

Aksjonen ble ledet av FN, Interpool og 70 medlemsland - og advarslene ble tatt alvorlig i mange andre land, noe som førte til at 22 halvferdige bomber ble beslaglagt og 18 personer arrestert, ifølge Bergens Tidende.

Advarselen gikk både til PST og til Direktoratet for Sivil Beredskap, uten at Anders Behring Breivik kom på radaren.

Les også saken: Fikk terrortips om Breivik i mars

- Det er merkelig at PST ikke klarte å sette sammen den informasjonen de hadde om Anders Behring Brevik, hans relativt ekstreme ytringer på internett og hans innkjøp av kjemiske produkter som kan inngå i bombeandeler samt ammoniumnitat - som også er et potensielt bombemateriale, sier advokat Arild Humlen til Nettavisen. Han er leder for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg og har tidligere kritisert PST i kjølvannet av terrorsaken.

PST-sjef Janne Kristiansens tidlige frikjennelse av seg selv og sin organisasjon fremstår som forhastet når man vet at de ikke bare ble tipset om Breivik - men at de også hadde mulighet til å koble tipset til andre offentlige opplysninger:

  • Breivik skaffet seg 5.700 Facebook-kontakter  til ekstremister over hele verden.
  • Han har postet islamfientlige innlegg på flere nettsteder PST burde kjenne til.
  • I våpenregisteret stod han med en pumpehagle, en pistol og en jaktrifle.

Også forberedelsene til terroraksjonene etterlot spor. Massedrapsmannen måtte skaffe seg unormale kvanta av ulike kjemikalier, legemidler, kunstgjødsel og verktøy ? samt ammunisjon, lyddemper, magasiner og hurtiglader.

Til nå fremstår terroranslagene som en historie hvor det meste sviktet i det offentlige apparatet. Det er en systemsvikt som ikke må vendes til en kritikk av enkeltpersoner både i politi og redningsapparat som gjorde en formidabel jobb under forferdelige omstendigheter.

Ansvaret for bombeeksplosjonen og den nådeløse og brutale nedskytingen på Utøya er Anders Behring Breiviks - og hans alene.

Men vi må verge oss mot ekstreme og hatefulle ensomme ulver, og da må vi lære av hva som gikk galt.

En slik selvransakelse begynner ikke med en total og forhastet frikjennelse, slik PST-sjef Janne Kristiansen gjorde.

Oslo blir snik-polakkifisiert

Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde har litt rett i at Oslos befolkning byttes ut, men det er polske katolikker det kommer flest av. Foto: Scanpix.

Nordmann nummer fem millioner blir sannsynligvis en polakk som bosetter seg i Oslo.

Glem frykten for den islamske bølgen, det er innflytterne fra Polen og Baltikum som gjør at Norges folketall vokser rekordfort.

Den 1. juli bodde det 4.953.000 her i landet. Dersom folkemengden fortsetter å vokse i samme tempo, passerer vi fem millioner i april neste år, går det frem av nye tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Les saken: Framleis høg folketilvekst

Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde hevdet i fjor at Oslo bytter ut befolkningen. Senere har han tatt avstand fra ordbruken, men det er et snev av sannhet i en slik påstand. I praksis kan folkeflyttingen sammenlignes med et badekar hvor varmtvannskranen står på, og hvor avløpet er åpnet litt.

Men første halvår i år økte folkemengden i Norge med rundt 33.000 innbyggere. Bare en tredjedel var fødselsoverskudd (flere fødte enn døde), mens resten skyldtes netto innflytting.

- Det innvandret 2.900 polske statsborgere til Norge i 2. kvartal, opplyser Statistisk Sentralbyrå. - De andre gruppene av utenlandske statsborgere med størst nettoinnvandring i 2. kvartal var de med litauiske, eritreiske og latviske statsborgerskap.

Både i Litauen og i Latvia er katolismen hovedreligion, mens Eritrea er delt på midten mellom ortodokse kristne og islam.

Hvis vi beholder bildet fra badekaret, så sikrer den «åpne kranen» en stadig tilførsel av katolikker, uten at det har ført til stor bekymring for «snik-katolismifisering».

Innenlands er hovedtrenden at folk flytter fra landsbygda og inn mot storbyene.

I forhold til folketallet er flyttingen størst i kommuner som Fjaler, Røyrvik, Åseral og Rennebu. Pussig nok er det også småkommuner som har størst tilflytting i forhold til folketallet, nemlig Herøy i Nordland, Marnadal, Bokn og Froland.

Ser vi bort fra folkestrømmen fra utlandet, er det rundt 200 fraflyttingskommuner innenlands - og noen flere tilflyttingskommuner.

Innflytting fra utlandet gjør at rundt halvparten av fraflyttingskommunene likevel opprettholder folketallet.

At det står så dårlig til med reproduksjonsevnen her i landet som enkelt frykter, er også en sannhet med store variasjoner.

På topp i fødselsoverskudd finnes små øykommuner som Røst og Utsira, der det er et fødselsoverskudd på rundt fem promille av folketallet.

Pussig nok finner vi ganske like kommuner i andre enden - nemlig Bjarkøy og Fedje, hvor befolkningen sakte dør ut.

Hvis da ikke flyttestrømmen fra utlandet redder også slike kommuner fra fraflytting og fødselsunderskudd.

 

Bravo, Lektorlaget!

Senttralstyret i Lektorlaget - fra venstre Karl Melberg Kristensen, Anbjørg Igland, Elisabeth Lea, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning, Vemund Venn, Gro Elisabeth Paulsen, Linda Methi og Morten Trudeng. Foto: Lektorlaget.

Mens andre lærerorganisasjoner klager på nasjonale prøver, holder Norsk Lektorlag læringsfanen høyt: - De nasjonale prøvene er nødvendige, sier lektorlagets leder Gro Elisabeth Paulsen.

Hele gårsdagen gikk samme plate om igjen på NRK Radio. Basert på anonyme kilder og politisk argumentasjon i boken «Kunnskapsbløffen» mente NRK å kunne slå fast at gode resultater i Oslo-skolen skyldes juks og fanteri.

Faktagrunnlaget var tvilsomt: Kunnskapsbløffen

I dag viser det seg at en sentral lærerorganisasjon har et helt annet syn på nasjonale prøver enn de andre.

- De nasjonale prøvene gir indikasjoner på læringsresultatene i skolen, selv om de selvsagt ikke viser et fullstendig bilde. De gir viktig informasjon om læringsresultater, både til bruk på skolenivå og nasjonalt, mener Lektorlaget.

- Før vi fikk ekstern vurdering av skolen, altså før PISA og de nasjonale prøvene, utviklet mange skoler en svak interesse for om elevene lærte noe eller ikke. Man kunne tillate at store elevgrupper verken lærte å lese eller regne, mener Gro Elisabeth Paulsen.

Norsk Lektorlag var ikke bare for nasjonale prøver helt fra starten av - de beklaget også at de ikke ble innført i videregående skole slik at våre skolepolitikere tidligere kunne ?oppdage? de mange elever som mangler grunnlaget som trengs for å gjennomføre videregående ? selv om de offisielt har bestått grunnskolen.

Les hele uttalelsen her: Nødvendige nasjonale prøver

I NRKs gjengivelse av Kunnskapsbløffen høres det ut som om Oslo står i en særstilling i å drille elever i prøvemetoden, og å holde svake elever unna resultatene.

NRK hevder å ha snakket med «rundt 20 lærere», men forteller ikke hvordan de plukket ut akkurat de av en mengde på rundt 9.000 lærere i Oslo. Uten å kjenne NRKs utvalgsmetode, tillater jeg meg å tvile på at utvalget skjedde statistisk tilfeldig.

Det er uansett null dekning for å hevde at Oslo-skolene oppfører seg annerledes enn skolene i resten av Norge. Dessuten er det så mange systematiske forskjeller i hvordan skolene scorer, at juks ved enkeltskoler ikke kan være særlig omfattende (hvis man da ikke mener at jukset er systematisk fordelt mellom øst og vest, og mellom store og små skoler etc.)

Også boken Kunnskapsbløffen svekkes av at episoder er anonyme, og at kritiske lærere ikke står frem - angivelig fordi de frykter represalier. Det gjør det umulig å etterprøve påstandene.

De nasjonale prøvene måler ferdigheter i norsk, engelsk og matematikk i 5. klasse og i ungdomsskolen.

For å minne om et funn: Ved syv skoler i Oslo scorer mer enn halvparten av elevene på dårligste nivå i både engelsk, norsk og matematikk!

En motforestilling er at lærerne kan drille elevene i å svare riktig på matematikkspørsmål og gi korrekt svar på engelsk og norsk.

Skrekk og gru! Det er altså ille og nærmest juks at man forbereder seg på prøver?

Ironi til side: Som alle andre tester kan  også de nasjonale prøvene forbedres, men konstruktiv kritikk må ikke spores av til å  kaste barnet ut med badevannet.

Jeg er enig med Lektorlaget i at prøvene i seg selv ikke er det viktigste, men oppfølgingen av resultatene. Som i Oslo, der nettopp påviste skjevheter skolene imellom har fått direkte følge for ressursfordeling mellom skolene og hvor man bruker høyere lønninger for å trekke gode lærere til skoler med svake resultater.

For å få til det, må resultatene være offentlige. Ifølge Lektorlaget viser for eksempel en gjennomgåelse at elevene scorer vesentlig bedre når læreren er lektor enn når vedkommende er adjunkt.

- Lektoreffekten er nesten like stor som betydningen av at elevens mor har høyere utdanning i forhold til om hun kun har grunnskoleutdanning. Bedre kjennskap til betydningen av lærernes utdanningsnivå kan altså sies å være en av bi-effektene som de nasjonale prøvene har gitt.

Dette er eksempel på kunnskap man kan bruke til å forbedre skolen.

I stedet for å demonisere prøvene, bør man forenes om noen få ønsker:

  • Prøvene må være felles over hele landet.
  • De må vise hvordan elevene scorer mot andre i samme årskull.
  • Alle må med, hvis det ikke er helt spesielle forhold.
  • Resultatene må være offentlige.

Dette fordrer at lærerne er lojale til målet med prøvene, og voksne nok til å si fra hvis overivrige rektorer prøver seg med tjuvtriks.

 

Kunnskapsbløffen

Den tidligere Rød Ungdom-politikeren Magnus E. Marsdal refser høyresidens skolepolitikk i en ny bok. Foto: Andreas Øverland, Manifest.

Skole blir en av årets store valgkampsaker, og venstresiden mobiliserer. Nasjonale prøver fører til «skoler som jukser, barn som gruer seg», ifølge en ny bok.

Godt hjulpet av NRK Radio fremstiller den tidligere Rød Ungdom-politikeren Margnus E. Marsdal Oslo-skolen som et rottereir av juks og bedrag.

Les også: - Prøvepress fører til skolejuks

De nasjonale prøvene har vært omstridt blant lærernes fagforeninger, og de rødgrønne partiene har vært imot offentliggjøring av resultatene.

Prøvene tester grunnleggende ferdigheter i norsk, matte og engelsk i 5. klasse og på ungdomsskolen.

Offentliggjøring av resultatene viser enorme forskjeller på skoler, men mønsteret er ganske systematisk i Oslo, der de gode skolene er på Oslo vest - og de svakere på Oslo øst.

Dette fremgår klart av en flott visualering av resultatene gjort av Bengler: Skoleporten

Kartet viser grønt lys på Oslo vest, og rødt lys i Groruddalen - og slik har det vært både i 2008, 2009 og 2010.

Samtidig gjør Oslo-skolen det jevnt over bedre enn skoler i resten av landet, og noen av de svakeste skolene ligger i utkantstrøk.

Les også: Oslo helt til topps

At det er så klare sammenhenger, svekker påstanden om massiv juks - hvis man da ikke mener at skolene på Oslo vest systematisk jukser - mens skolene på Oslo øst er bunn hederlige i alt de foretar seg, år ut og år inn.

En bedre teori er at sammenhengene er ganske klare, og at eventuelt juks begrenser seg til enkeltskoler som har oppsiktsvekkende gode resultater.

Les også: Sjekk resultatene for din skole her!

Illustrasjonsbildet viser trolig en elev som gruer seg til nasjonale prøver. Faksimile: Kunnskapsbløffen.
Ifølge Marsdal og den venstreorienterte tankesmien Manifest Analyse fører de nasjonale prøvene til at enkelte skoler forsøker å trikse seg til bedre tall.

«Beviset» er anonyme intervjuer med lærere, og også NRK hevder å ha snakket med «rundt 20 lærere ved  ulike skoler i hovedstanden», men også disse «vegrer seg mot å stå fram».

Ikke spesielt imponerende empiri, altså, når vi vet at det finnes rundt 9.000 lærere i Oslo-skolen - og at lærerorganisasjonene alltid har vært skeptiske til nasjonale prøver.

Boken selges for øvrig med rabatt til alle tillitsvalgte lærere i Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Lektorlaget.

Oslos skolebyråd Torger Ødegaard kaller påstandene om juks for stygge og ser dem som et politisk utspill fra det han oppfatter som radikale grupperinger.

At Manifest Analyse og Magnus E. Marsdal har sitt hjerte til venstre, kan ingen protestere på.

Derfor vil nok også mange se boken som en argumentsamling, mer enn en objektiv og troverdig analyse.

Jeg har store problemer med å forstå innvendingene til at man systematisk tester hvordan elevene på ulike skoler gjør det i hovedfagene norsk, engelsk og matematikk.

Teorien om massiv juks virker lite sannsynlig når man ser hvor systematisk ulikeheten er mellom bydeler, foreldrenes bakgrunn og skolenes størrelse.

Det kan sikkert være ubehagelig for lærerne at man kan kikke dem i kortene, men det er bakstreversk ikke å skaffe seg kunnskap til å ta veloverveide beslutninger.

Den store utfordringen er ikke offentliggjøring av resultatene i den såkalte fellesskolen - hovedproblemet er at den offentlig skolen systematisk reproduserer ulikheten som kommer fra foreldre og bomiljø. I stedet for å stikke hodet i sanden og be om at tallene ikke kommer på bordet, bør man systematisk se hva de gode skolene gjør bra - og lære av kunnskapen.

Det er uklart om forfatteren og de anonyme lærerne er imot prøver per definisjon, eller om de påståtte konsekvensene kun gjelder for nasjonale prøver.

Dersom det er mulig å manipulere resultatene fra enkeltskoler, bør man skjerpe inn at alle elever skal delta - og at alle resultatene skal offentliggjøres.

Og hvis det er mulig å drille elevene til å gjøre det godt på prøver i engelsk, norsk og matematikk, så er vel det bra?

Eller er det feil å lære elevene det som står i undervisningsplanene?

 

Første skoledag

Statsminister Jens Stoltenberg møtte til første skoledag. Foto: Scanpix.

I dag er det første skoledag for 6-åringene. På mange skoler er det en påminnelse av hva som faktisk lykkes i integreringen av nye innbyggere her i landet.

Det er min påstand at vi for mye diskuterer innvandring, og at vi snakker for lite om integrering.

Samtidig er debatten dominert av de som mener at alt går galt, og de som mener at ingenting er problematisk.

Sannheten er mye mer nyansert. Svært mange lykkes i Norge, men det er utfordringer vi må takle - hver for oss, og ved hjelp av stat og kommuner.

Hele Norge er full av små barn med store sekker. Foto: Privat.

I skolegårder over hele landet står små barn med store sekker med ulik hudfarge. Felles er stolte foreldre og et brennende ønske om at det skal gå barna bra på skolen.

For svært mange av disse barna vil det gå utmerket, og de vil få et bedre liv enn sine foreldre og besteforeldre.

Det er hovedbildet her i landet, og det gjelder både etnisk norske barn og barn av foreldre som har kommet hit i voksen alder.

I fjor skrev Nettavisen flere artikler om de fåtallige barna som ikke møtte første skoledag, og vi fikk aldri noe godt svar fra Oslo kommune. Til slutt innrømte skoleetaten at de ikke visste hvor mange barn som ikke møtte til første skoledag. Det er uakseptabelt fordi nettopp første skoledag er en viktig symboldag for å komme igang på ordentlig vis.

Les også: Snytt for første skoledag

Skolen er også en viktig valgkampsak. Oslo-skolen har store variasjoner, men gjør det stort sett bedre enn de fleste skolene rundt om i landet. At mange skoler har mange elever med innvandrerbakgrunn skaper utfordringer. Partiene er i villrede om hva de skal gjøre. Fritt skolevalg er et alternativ - lengre skolevei for å jevne ut forskjellene er en annen.

Undersøkelser av skoleresultater viser at det er systematisk forskjell i resultater, ikke bare i Oslo-skolen, men også over hele landet.

Les også: Hemmelige taper-fabrikker

Enkelte skoler på Oslo øst gjør det dårlig, men det er også tilfelle for mange skoler i utkant-Norge.

Samtidig har hvert barn og alle foreldre et eget ansvar for at barna er flittige, gjør lekser og oppfører seg ordentlig på skolen.

Slik sett er første skoledag en påminnelse av at valget vi skal gjøre for de fire neste årene handler om hverdagen vår og fremtiden til familiene våre.

Nå er også Arbeiderpartiet offisielt med på valgkampen, og da er det en felles utfordring at de siste ukene før valget brukes til å få frem politiske forskjeller.

Som hva vi skal gjøre med integrering i skolene våre.

 

Rødgrønne aksjespekulanter

Byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn mener at Hafslund alltid er underpriset på børsen. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix.

Aksjespekulasjon i Hafslund har kostet Oslo kommune over 11 milliarder kroner i verditap de siste fire årene.

Dette er spekulasjonen de rødgrønne snakker lite om i lokalvalgkampen.

I «gamle dager» eide Oslo sin egen kraftproduksjon. Men så ble kraftmarkedet liberalisert og kommunens eiendeler skutt inn i det som ble Hafslund. Mens man før eide turbiner, eier man nå aksjer i et børsnotert selskap som selger strømmen så dyrt som kraftmarkedet tillater, og som satser på internett, telefoni og andre tjenester.

I skrivende stund er Hafslund-kursen nede i 60 kroner, og Oslo kommune sitter med 105 millioner slike aksjer.

Det er ikke noe galt med Hafslund, tvert imot.

Men de aller fleste skjønner at det gir enorm risiko å plassere alle eggene i en kurv.

Men det skjønner ikke venstresiden i Oslo (eller de fleste mediene som har dekket saken). Utspill om å selge er møtt med argumenter som at Hafslund «er en evig pengemaskin» og «at det dummeste man gjør er å selge kraftproduksjon» og at det er snakk om «privatisering for enhver pris».

Det er mulig det høres smart ut, men børsen har ikke forstått den nye finansteorien fra Oslo Bystyre.

Ved utgangen av 2007 var Oslos Hafslund-aksjer verdt 17,6 milliarder kroner.

I dag - tre og et halvt år senere - er verdien 6,3 milliarder kroner.

I denne perioden har Oslo hatt et verditap på ni millioner kroner om dagen!

I praksis kan man glemme feilslåtte sykehjem i Spania og annen økonomisk smårusk.

Verdifallet i Hafslund-aksjer stiller alle andre økonomiske disposisjoner i skyggen.

Nettavisen har skrevet om saken mange ganger.

Les blogg fra februar 2006: Spekulanten fra venstre

Les blogg fra august 2007: Milliardtap for Oslo

Les blogg fra desember 2007: Verre enn Terra

Les blogg fra mai 2011: Milliardtap på kortslutning

Noen vil sikkert si at det er utidig, og at 11,3 milliarder kroner i papirtap ikke kan være så mye å mase med.

Førsteamanuensis i finans ved Universitetet i Tromsø, Espen Sirnes, har her en pedagogisk gjennomgåelse av argumentene byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn har brukt for å beholde Hafslund-aksjene:  Arvesølv og politikk

Ifølge Rieber-Mohn er Hafslund «Oslos grønne gull - med evig verdi».

Her kan du lese Libe Rieber-Mohns aksjeanalyse: Alltid «underpriset»

På børsen er slagordet nærmere «evig eies kun det tapte».

På topp, den 12. november 2007, var aksjekursen 170 kroner per aksje.

I skrivende stund er Hafslund-kursen nede i 60 kroner, og Oslo kommune sitter med 105 millioner slike aksjer.

De som har kalkulator kan regne selv, og glede seg til  en ny runde med uttalelser fra Rune Gerhardsen, Jan Bøhler,  Bjørnar Moxnes og Libe Rieber-Mohn hvor de forklarer oss hvorfor et verditap på 11,3 milliarder kroner egentlig er veldig smart.

Som en ekstraservice tar jeg med aksjegrafen:

 

 

 

 

Stem på valgdagen

AUF-leder Eskild Pedersen forhåndsstemte allerede tirsdag. Foto: Scanpix.

AUF-leder Eskild Pedersen mener det ikke er noen grunn til å vente til valgdagen med å stemme hvis man har bestemt seg.

Tirsdag i denne uken oppsøkte AUF-politikeren valglokalet på Grønland i følge med et stort presseombud for å forhåndsstemme.

Til NRK uttalte han at at «for dem som er sikre på hvem de skal stemme på, ser jeg ingen grunn til at man skal vente til valgdagen».

Les NRKs sak: - Ap tjener på forhåndsstemming 

Nå er det selvsagt lite spenning til hvilket parti som stod på Pedersens valgseddel, så det er mindre viktig om han stemte før valgkampen begynte - eller ventet til selve valgdagen.

Svært mange andre vakler mellom flere partier, og for disse er det et bedre råd å vente så lenge som mulig med å stemme.

Av respekt for valgkampen og demokratiet er det et godt råd å høre på hva partiene har å si og sette seg inn i lokale spørsmål gjennom valgkampen før man endelig bestemmer seg.

Det er ingen hast, valgdagen er ikke før mandag 12. september.

- De som ikke har anledning til å stemme på valgdagen, må forhåndsstemme. Men i respekt for debatten vi skal ha før valget, er det fint å vente, sier Fabian Stang (H) til Dagsavisen

Valgkampen blir vanskelig på grunn av tragedien som rammet Norge 22. juli.

De borgerlige partiene vil være forsiktig med å angripe Arbeiderpartiet for ikke å støte mennesker som har mistet venner og kjente.

Men det er også viktig at Arbeiderpartiet ikke opptrer som om valget skal være en ren sympatidemonstrasjon.

Oslo-ordfører Fabian Stang sa det slik:  «Velgerne (...) viser sin politiske sympatri med roser, og sitt politiske standpunkt med stemmeseddelen».

De første målingene etter terroraksjonene viste en fremgang på 11 prosent for Arbeiderpartiet. Senere målinger har ligget rundt sju prosents fremgang.

Valgforskerne mener at Arbeiderpartiet får mindre sympatistemmer desto lengre tid som går. - Når det kommer til de andre partiene, vil de nok tjene mer på at velgerne venter til nærmere 12. september, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

Kollegaen, valgforsker Anders Todal Jensen ved NTNU i Trondheim, er enig: - De som ligger godt an tidlig i valgkampen vil av taktiske grunner ønske en handlingsfattig valgkamp der folk bestemmer seg tidlig, sier han til NRK.

- Arbeiderpatiet er veldig klar over at de vinner på at flest mulig forhåndsstemmer. De har masse sympati, og jo flere som forhåndsstemmer nå, jo bedre er det for Ap, sier Todal Jensen til Nettavisen.

Les hele saken: Ap tjener på forhåndsstemming

Den 12. september skal vi velge hvilken lokalpolitikk vi ønsker de neste fire årene. Det betyr blant annet hva slags eldreomsorg man ønsker, hvilken retning skolen skal gå, og hvor høye kommunale avgifter man finner rimelig.

Jeg er enig med AUF-lederen i at det er viktig og riktig å bruke stemmeretten, og regner med at det kun skyldes litt ubetenksomhet at utspillet kunne oppfattes som en oppfordring til å stemme før valgkampen har begynt.

Sløve nordmenn taper milliarder

Papirreninger koster oss 6,8 milliarder i gebyrer i året. Foto: Scanpix.

Nordmenn flest må ha det ganske godt når vi tar oss råd til å tape rundt 3.100 kroner i året på papirregninger vi lett kan kvitte oss med.

Er du en av dem som får flere fakturaer i postkassen hver uke, og som uten å nøle betaler 30-40 kroner i fakturagebyr til selskaper som Netcom og Canal Digital?

I så fall er du ikke alene.

Norges 2,2 millioner husttander mottar rundt 340 millioner fakturaer hvert år.

- Nordmenn kan spare 6,8 milliarder kroner ved å bytte til eFaktura, går det frem av en analyse som Nets Norway AS har gjort.

Trolig er det en blanding av sløvhet og mangel på kunnskap som gjør at vi kaster 6-7 milliarder kroner ut av vinduet på denne måten

At vi fortsatt velger å få påminnelsene gjennom posten er et av mange eksempler på at overgangen til et mer miljøvennlig og papirfritt samfunn går sent.

Vi får kassalapper i butikken og papirkvitteringer på parkering. Sannsynsligvis er det kun de største petimetrene som husker å få refundert alle regninger, og som tar vare på kassalappene for senere reklamasjoner eller andre behov.

De aller fleste av oss bidrar hver dag til et hav av papir som går omveier til søppelkassen.

I mange tilfeller kunne vi heller fått regninger og kvitteringer via epost eller mobilmeldinger. Overgangen til elektroniske billetter på smarttelefoner er eksempel på hvordan det kan gjøres.

Men verst av alt er trolig papirregningene, og Nets (tidligere Bankenes Betalingssentral, BBS) påpeker hvor vanvittig det er at ikke så godt som alle regningsutsendelser er elektroniske.

- En undersøkelse viser at bedrifter tar fra 20,- og oppover for utsendelse av papirfaktura. Mange får papirfakturaer for strøm, internett, telefon, kredittkort, studielån fra 3 og opptil 12 ganger i året, og det blir fort mye penger av det, skriver Nets.

Trolig er det en blanding av sløvhet og mangel på kunnskap som gjør at vi kaster 6-7 milliarder kroner ut av vinduet på denne måten.

En efaktura er bare en påminnelse. Ingen trekker penger fra kontoen din uten at du gjør noe aktivt med den ferdigutfylte regningen.

Selvsagt kan du også kombinere det med autogiro, slik at pengene blir trukket på forfallsdato.

Toppen på sløvhet er å insistere på papirfakturaer, og så glemme å betale dem på forfall. Da sikrer man seg både fakturagebyr og purregebyr.

Skattebetalerne tjener på at folk går over til efaktura, mener underdirektør Solbjørg Sørensen i Lånekassen.

Nå går også Lånekassen i bresjen for å få folk over fra papir til elektroniske fakturarer:

- At vi reduserer papirbruken, tjener både miljøet og skattebetalerne på, sier underdirektør Solbjørg Sørensen i Lånekassen.

Eller for å si det med vårt gamle slagord: «Ti av ti trær foretrekker Nettavisen».

Stoppeklokke-journalistikk

Byråd Sylvi Listhaug viser til 755 millioner i økte bevilgninger og mer fornøyde brukere. Foto: Fremskrittspartiet.

Med valgkampen kommer en ny runde bullshit-bingo: Første meningsløse ord er «stoppeklokke-omsorg».

I dagens Dagsavisen heter det at «i flere av Oslos bydeler blir omsorg og pleie fremdeles styrt på minuttet».

Det høres forferdelig ut.

Tenk det - styrt på minuttet.

Eller som leder i Fagforbundet i Gamle Oslo, Trude Bruvoll, forklarer til avisen: - Du ser behov, men må beklage og si «jeg har en annen om fem minutter».

Faksimile: Dagsavisen

Siden dette er et stort oppslag må vi anta at i alle andre kommuner er det ingen tidsstyring. De har ubegrenset med sykehjemsplasser og ansatte, og beskjeden til eldre innbyggere er: Bare kom når det passer, vi har plass nok og våre ansatte står bare og venter uansett.

Det er nok slik i Dagsavisen også. Journalistene har ingen arbeidstid, de jobber gratis overtid og lønnen har ingen sammenheng med hvor mange timer de legger ned.

Eller driver de stoppeklokke-journalistikk?

Det meningsløse med begreper som «stoppeklokkeomsorg» og «bestemor på anbud» er at de er tom retorikk som tildekker virkeligheten.

Det vesentlige er hvor mye ressurser som settes inn på å hjelpe de eldre, og hvor effektivt ressursene brukes.

Den viktigste testen er om de eldre er trygge og om de er fornøyd med hjelpen de får.

Det betyr ikke mindre styring, men tidsstyring som foregår slik at arbeidstiden fordeles rettferdig mellom forskjellige pleietrengende med ulike behov.

Ifølge byråd Sylvi Listhaug har Oslo kommune økt bevilgningene til hjemmetjenesten med nesten 40 prosent - eller 755 millioner kroner - siden 2006.

- Hun viser også til brukerundersøkelser som viser en markant økning av tilfredshet blant brukerne, skriver Dagsavisen.

Byråden viser til 755 millioner kroner mer og fornøyde brukere, mens fagforeningen klager på tidsstyring.

Hvem som har rett, skal jeg ikke ta stilling til. Valgkampen får vise hvilke alternativer partiene har for eldreomsrogen.

Men tiden er ute for begrepet «stoppeklokkeomsorg».

Nestemann som bruker det bør få et gjøk-ur!

Valgkamp i skyggen

Tilsynelatende idyll, men det er på overflaten. Foto: Scanpix.

Valgkampen er i gang, og den vil stort sett foregå i skyggen av regjeringskvartalet og Utøya.

Hverken muslimer, antiislamister, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet har ansvar for massedrapsmannens avskyelige handlinger.

Likevel mangler det ikke på forsøk på å slå politisk mynt på drapene på 77 mennesker.

Verst har det gått ut over Fremskrittspartet og Carl I. Hagen, og det underliggende budskapet er at Frps innvandringspolitikk har gitt grobunn for meninger som ga de brutale handlingene.

Det er ikke noe i Anders Behring Breiviks såkalte manifest som gir støtte for en slik analyse. Han vender ryggen til alle partier, inkludert Fremskrittspartiet. Det var ikke Frps utspill, men snarere fravær av debatt om innvandring, som skapte drapsmannens hat mot de rødgrønne og deres angivelige venner i media.

Den fanatiske drapsmannen og hans meningsinspirator, Ålesund-mannen Peder Are Nøstvold Jensen, alias bloggeren «Fjordman» - frykter islamifisering av Europa, og varsler en sivilisasjonskrig. Det er ekstreme meninger som få deler.

Men det må være helt legitimt å ha avvikende meninger om norsk innvandringspolitikk og integrering uten å bli slått i hardtkorn med historiens verste massemorder.

Jeg har tidligere vært skeptisk til å ha valget så snart etter den nasjonale minnedagen 21. august, og frykter at vi ikke får noen reell lokalvalgkamp. Dessverre tyder de første dagene av valgkampen på at det blir en underlig periode hvor alle tilsynelatende skal være snille med hverandre, men hvor partistrategene legger sine planer på bakrommet.

Aller verst er det hvis valgkampen skal foregå uten at man snakker om elefanten som er i rommet.

I Oslo er det knapt mulig å diskutere lokalpolitikk uten å diskutere integrering. Oslo-skolen er i praksis delt etter hudfarge, på flere skoler er nesten alle barn av fremmedspråklige, det er et hav av forskjell på prestasjonene mellom ulike skoler, og levealderen er 10-15 år lengre i noen bydeler i forhold til andre.

Problemene er sammensatte, og løsningene er heller ikke enkle. Norge er, og kommer til å forbli, et multikulturelt samfunn. At vi kan ha en ond og fanatisk mann som Anders Behring Breivik i vår midte, har demonstrert at hvite nordmenn slett ikke er noen ensartet gruppe - like lite som to milliarder muslimer er det.

I Norge er det forbudt å utsette grupper for ringeakt på bakgrunn av deres religiøse tro, hudfarge eller seksuelle legning.

Men samtidig gir dårlig integrering reelle problemer vi må tørre å konfrontere, spesielt i en lokal valgkamp.

Testen på om vi virkelig har fått et åpnere og mer demokratisk samfunn er om vi kan ha en valgkamp som også dreier seg om disse temaene, uten å demonisere dem som har et avvikende syn.

Heksejakt og sannhet

Blomsterhilsener med Utøya i bakgrunnen. Foto: Gunnar Stavrum, Nettavisen.

 

Angrepene på Utøya og regjeringskvartalet har ikke skapt noe åpnere samfunn. Tvert imot prøver mange nå å begrense offentlighet og debatt.

Den rådende oppfatningen etter de 77 drapene er at alt gikk galt, men ingen gjorde noen feil.

På en måte er det riktig. Det er bare Anders Behring Breivik som har skyld i de grusomme handlingene.

Men samtidig er det en rekke uheldige omstendigheter som gjorde at drapsmannen i 72 minutter fikk myrde 69 unge mennesker på Utøya.

Den første timen kom den eneste hjelpen fra frivillige hjelperne på Utvika Camping, som kastet seg i lette plastbåter og hentet folk opp av vannet mens drapsmannen stod på land og skjøt.

Campinggjestene utviste et mot og en beslutsomhet som er imponerende.

Nettavisen har i flere artikler nøstet opp i hva som skjedde med stålferjen MS Thorbjørn for å finne ut hvorfor ferjen ikke ble brukt i redningsarbeidet.

Ferjen tar normalt 50 passasjerer, men den ble kjørt 30 minutter nordover fra Utøya rett etter at de første skuddene falt.

Flyktet i AUF-ferjen

- Kulene ville neppe gått gjennom skroget

AUF-leder Eskild Pedersen har selv fortalt om flukten:Ingen i nærheten av båten

Nettavisens to artikler bringer fakta, vitneskildringer og vurderinger ingen har bestridt.

Likevel har det vært en massiv kampanje for å få oss unna denne saken.

To av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter og den tidligere sentrale Ap-politikeren Jan Erik Larsen, som nå jobber i PR-firmaet FirstHouse, har kjørt hardt.

Og de har fått støtte av kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen, som skriver at "smakløse antydninger om at de om bord i båten kunne handlet annerledes og reddet andres liv ligger tykt mellom linjene i en artikkel om skrogets evne til å motstå kuler".

Vår pressekollega vil stanse journalistikken: "Saken burde aldri vært publisert. Hva skulle de som var om bord liksom gjøre? Dra tilbake til øya og bli skutt i hjel?".

Her tror jeg at Dagsavisens kommentator gjør seg dummere enn hun er.

Nettavisens artikler om MS Thorbjørn går inn i en rekke av artikler i pressen hvor man leter etter forklaringer på hvorfor alt gikk galt den 22. juli.

De fratar ikke massemorderen eneansvaret for de grufulle handlingene og for konsekvensene, men kan forklare hvorfor det meste gikk galt.

Jakten på sannheten må ikke utarte til en heksejakt, enten det dreier seg om PSTs arbeid, politiets responstid eller andre forhold.

Noe skyldes ressurser og noe skyldes vurderinger gjort i kaotiske omstendinger med lite, eller feilaktig, informasjon.

Likevel mener jeg at vi skylder de 69 ofrene for skytingen på Utøya at vi undersøker også ubehagelige sider av virkeligheten.

Ingen kan forestille seg infernoet de flere hundre ungdommene som var på øya, opplevde.

Noen har store fysiske skader, andre vil slite med traumer og ettervirkninger i mange år etter  å ha sett vennene bli skutt, og ha overlevd selv.

Vi har hørt vitneskildringer om rene tilfeldigheter som avgjorde hvem som fikk leve og hvem som ble drept.

Fortellingene om heltemodige og snarrådige handlinger er mange.

Alle som overlevde Utøya fortjener omtanke og sympati for det de har vært i gjennom.

Fjordman sprekker i lyset

Massedrapsmannen fikk inspirasjon ved å lese skriftene til bloggeren kjent som Fjordman. Foto: Scanpix.

Den anonyme bloggeren «Fjordman» er avslørt og avhørt av politiet. Hvordan vi behandler ham, er en test på om Norge virkelig er et åpnere samfunn.

Kort fortalt mener Fjordman at muslimene er i ferd med å overta Europa, og at vi går mot en sivilisasjonskrig. Han vil ha Norge ut av Schengen-samarbeidet og EØS, og begrense innvandringen.

Men i motsetning til mange av sine meningsfeller, klarer bloggeren å skrive hva han mener uten å bruke skjellsord og trusler: - Og jeg har aldri direkte opfordret til vold, hevder han intervju med VG.

I dag står han frem som 36-årige Peder Are Nøstvold Jensen fra Ålesund: -  Det er helt vilt og forferdelig uhyggelig, sier han i en kommentar til at massedrapsmannen brukte skriftene hans som inspirasjonsskilde.

Ifølge avisen har han mastergrad i kultur og teknologi ved Universitetet i Oslo og har studert arabisk ved universititet i Bergen og ved American University i Kairo.

Nå er han avhørt av politiet i forbindelse med bomben i regjeringskvartalet og skytingen på Utøya som kostet 77 menneskeliv.

Nøstvold Jensen kommer til å gå under jorden på ubestemt tid: - Man kan skrive for og imot EU, og det kan være veldig pasjonert, men man får vanligvis ikke drapstrusler. Er man islamkritisk, får man det, sier 36-åringen.

Nøstvold Jensens mest kjente bok er Defeating Eurabia, eller Slik slår vi Eurabia (et Europa overtatt av arabere), og han har vært svært aktiv på en rekke obskure nettsteder under pseudonymet Fjordman.

Her er han vært svært negativ til norsk innvandringspolitikk og spesielt aggressiv mot de rødgrønne partiene, og han mener at politikere og journalister er landsforrædere.

- Det eneste prinsippet i multikulturalismen er at alle skal få beholde sin kultur, utenom innfødt nordmenn. Det betyr at man skal oppløse etniske nordmenn som gruppe. Det er ganske grovt, sier Peder Are Nøstvold Jensen fra Ålesund til VG.

Politiet opplyste i går at de må vurdere om forfatteren har medvirket til Utøya-massakren med sine skriverier.

Samtidig må vi nedkjempe tendenes til å demonisere alle som har en restriktiv holdning til innvandring, og som er kritiske til islam. Men vi bør forlange at de ytrer seg under fullt navn for å bli tatt alvorlig, og at de fremmer forslag - ikke bare synsing.

Les også bloggen: Tankeløst om innvandring 

Det er en broget forsamling som nå står frem som forsvarere av «det norske», og de står i skarp kontrast til de flotte unge menneskene som vi daglig begraver etter massakren på Utøya.

På den ene siden idealistiske ungdommer som kjemper for sine meninger med entusiasme og åpenhet - på den andre siden anonyme, hatefulle personer som mumler i mørket og skriver ondskapsfulle meldinger på nettet.

I går fikk vi høre Demokratenes ordførerkandidat i Kristiansund, Håvar Krane, i et skjult opptak på TV 2 der han drømmer om å drepe regjeringsmedlemmer med samme pistol som Anders Behring Breivik.

Krane er angivelig leder for Norwegian Defence League (NDL), der Anders Behring Breivik var aktiv en stund.

Da Krane ble dratt ut i lyset av TV 2 og konfrontert med sine uttalelser, la han seg flat. Krane skal nå etterforskes av politiet.

Det er menneskelig å føle sinne og avsky for de anonyme figurene som dannet bakteppet for massedrapsmannens fanatiske holdninger.

Men ikke la oss glemme oppfordringene fra statminister Jens Stoltenberg og Oslo-ordfører Fabian Stang om at vold skal møtes med mer åpenhet og mer demokrati.

Det var ikke drapsmannens meninger som drepte, det var hans handlinger.

 

Tankeløst om innvandring

UDI-direktør Ida Børresen utfordrer innvandringsmotstandere til å komme med konkrete forslag. Foto: UDI

 

Mange har sterke meninger mot innvandring, men få konkrete forslag om hvordan den skal stanses. 

Til nå har mye av debatten etter terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya dreid seg om ytringer på anonyme nettdebatter.

Men det største problemet er hverken at innvandringsmotstanderne ikke har kommet til orde eller at de er stygge, brutale og/eller rasistiske i språkbruken - problemet er at de blir motløse og aggressive over at de ikke har gjennomførbare forslag å komme med.

Siden alle slike debatter munner ut i en mistenkeliggjøring av deltakerne, skal jeg flagge mitt eget syn:

Jeg mener at det er en liberal rett å flytte hvor man vil. Men dette ideelle standpunktet er umulig å gjennomføre i en verden hvor Norge har en velferdsstad og overflod, mens hundrevis av millioner mennesker flykter fra sult og krig. Norge kan ikke ha åpne grenser til våre velferdsordninger.

Med andre ord så må innvandringen til landet reguleres.

Spørsmålet er hvordan.

De fleste regelendringene de siste årene har åpnet for mer innvandring fra EØS, og mindre ikke-vestlig innvandring. Foto: UDI

Den åpneste veien inn til Norge er gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet. Romfolket på gatene i Oslo er en konsekvens av at enhver innbygger i Romania har rett til å arbeide og bosette seg i Norge. Hvis man ser på regelendringer, er inntrykket at det er strammet inn på ikke-vestlig innvandring - og åpnet for EØS-innvandring de siste årene.

Her kan du se en oversikt: Historisk oversikt over regelverksendringer

De flest som kommer til Norge, kommer hit for å arbeide. I 2009 utdelte UDI 56.000 oppholdstillatelser for arbeid - de aller fleste kom fra EØS-området.

I fjor sank tallet til 13.000, fordi EØS-borgerne ikke lenger trenger noen oppholdstillatelse - de kan bare komme. - Det betyr at UDI fikk langt færre søknader om arbeidstillatelse, men ikke at det var noen stor nedgang i antallet som faktisk var her for å arbeide, skriver UDI på nettsidene sine.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå har Norge en netto innvandring på rundt 40.000 mennesker hvert år.

Den dominerende flyten er inn og ut av EØS-land. Tilstrømmingen av asylsøkere er temmelig konstant på rundt 700-800 i måneden, og det kommer rundt 60 enslige, mindreårige asylsøkere til Norge per måned.

UDI-direktør Ida Børresen forteller at hun daglig blir skjelt ut av både innvandringsmotstandere og folk som får avslag på søknadene sine.

Hun kjenner igjen mange av argumentene fra skriftet til massedrapsmannen Anders Behring Breivik.

UDI-direktørens oppskrift er mer kunnskap om hva reglene sier, og det er et godt forslag.

For når man går gjennom punkt for punkt så er det stor grad av enighet:

Bare de ekstreme vil kaste ut de over 500.000 innvandrerne som har lovlig opphold i Norge.

Svært mange støtter EØS-avtalen (blant annet alle partiene på Stortinget - også Frp).

Asylsøkere per måned. Kilde: UDI.

- Polakker og andre europeere som vil jobbe er greit, men de med veldig forskjellig kultur enn oss, bør vi begrense, er ofte svaret, forteller Børresen om sine diskusjoner.

 Du kan lese hele dialogen her: Hvem skal stenges ute?

Børresen mener også å ha støtte for at de som trenger beskyttelse, skal få det.

Det springende punktet blir familiegjenforening, men der er de fleste enige om at nordmenn bør kunne få med seg en utenlandsk ektefelle hjem (og polakkene er forøvrig den gruppen som bruker denne regelen hyppigst).

Mange får også problemer når de i detalj skal begrunne og forsvare at innbyggere fra noen land skal kunne familiegjenforenes, mens folk fra andre land skal få nei (basert på land, hudfarge eller religiøs tro?).

- Derfor ønsker jeg at alle som vil drøfte endringer i norsk innvandringspolitikk er helt konkrete på hva er de ønsker å endre og hvordan har de tenkt å gjøre det, konkluderer Ida Børresen, og det har hun helt rett i.

Svaret etter Utøya er ikke å lukke ørene for de mange i Norge som er skeptisk til innvandring, men aldri la dem slippe unna uten å komme med konkrete, gjennomførbare forslag til hvordan det skal gjøres.

Da kan vi nemlig diskutere forslag og ikke synsing og følelser.

Halv million barn kan dø

Over en halv million barn står i akutt fare for å dø av sult. Foto: Scanpix.

Katastrofen ved Afrikas Horn gjør at mer enn 12 millioner mennesker i Somalia, Kenya og Etiopia lider av akutt matmangel. 

Samtidig som vi får meldinger om at Norge går bedre enn noensinne, kommer rapportene om de enorme menneskelige tragediene i Afrika.

Den norske staten er en av verdens rikeste, og vi har en moralsk plikt til å hjelpe mennesker som er i ferd med å dø av sult

Til nå har det norske folket bidratt med 1,4 millioner kroner til UNICEFs hjelpearbeid: - Vi ber om at givergleden fortsetter så vi kan bidra til å redde og beskytte langt flere barn. I dag er kun en tredjedel av behovet finansiert, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i UNICEF Norge.

Du kan bidra med 200 kroner ved å ringe 820 44 705.

Ifølge UNICEF medfører hungersnøden i Øst-Afrika at 2,3 millioner barn er akutt underernærte, og blant disse er 560.000 så alvorlig underernærte at de står i umiddelbar fare for å dø hvis de ikke får hjelp straks. Hardest rammet er Sør-Somalia hvor hvert femte barn er alvorlig underernært, opplyser UNICEF.

Den norske staten er en av verdens rikeste, og vi har en moralsk plikt til å hjelpe mennesker som er i ferd med å dø av sult.

Flere hjelpeorganisasjoner samler inn penger.

Nettopp Eritrea og Somalia er to av landene som har gitt flest flyktninger til Norge de siste årene. Ifølge Utlendingsdirektoratet flykter eritreerne fra et autoritært regime med allmenn verneplikt for alle - kvinner og menn - under 50 år på ubestemt tid.

Somalia har vært herjet av borgerkrig mellom overgangsregjeringen og den islamistiske opposisjonen.

Nå her begge landene rammet av sult, og det kan føre til en ny flyktningestrøm dersom ikke hjelpe settes inn øyeblikkelig og der folk bor.

I sommer bodde det 2.139 eritreere og 1.905 somaliere på norske asylmottak.

- Tørken på Afrikas Horn er bekymringsfull og kritisk. Omfanget av krisen vil bli verre enn først antatt. Vi har derfor besluttet å øke det norske bidraget med 30 millioner til totalt 263 millioner kroner. Vi skal bidra, men hele verdenssamfunnet må nå respondere raskt for å unngå at denne krisen utvikler seg til å bli enda verre, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre sendte ut sin pressemelding dagen før katastrofen på Utøya, og dette var også tema for utenriksministeren på hans møte med AUF-ungdommene samme dag - altså 21. juli.

I all debatt om innvandring og migrasjon blir det sagt (av de fleste) at det viktigste er å hjelpe folk der de bor.

Nå har vi sjansen til å la handling følge ord i en verden hvor 12 millioner mennesker sulter i Øst-Afrika, samtidig som avisene her i landet har spaltemetere med tips om de beste viner og restauranter og påfølgende slanketips for å få ned vekten.

Dette er en katastrofe vi kan gjøre noe med.

Valget burde vært utsatt

Er det mulig å gjennomføre et lokalvalg bare noen uker etter at Norge har hatt en nasjonal sørgedag for ofrene? Foto: Scanpix.

Er det mulig å gjennomføre et fritt lokalvalg bare noen uker etter at Norge har vært rammet av en nasjonal tragedie?

De neste dagene skal Norge begrave de 77 ofrene etter bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.

Vi skylder ofrene for den verste terroraksjonen i moderne tid at Norge stopper opp, flagger på halv stang, og at våre tanker er helt andre steder enn i kommunepolitikken i denne perioden.

Derfor er lederne for de politiske partiene på Stortinget enige om å utsette lokalvalgkampen til 15. august.

I går opplyste statsminister Jens Stoltenberg at regjeringen, med støtte fra de andre partiene, har bestemt at det skal bli en nasjonal sørgedag søndag 21. august.

Forståelig nok ønsker ingen å begynne den politiske kampen mens landet ennå er i sorg. Det er upassende å diskutere budsjetter og lokale kampsaker samtidig som pårørende over hele landet begraver flotte ungdommer som ble kaldblodig drept av en brutal og fanatisk drapsmann.

Slik situasjonen er i Norge nå, mener jeg at det ville være riktig å utsette lokalvalget så lenge som mulig.

Samtidig må vi ikke glemme at angrepene på regjeringskvartalet og Utøya rammet det demokratiske Norge, og selve systemet hvor politisk aktivitet gir velgeroppslutning og flertall for å gjennomføre vedtak i byråkratiet.

Det store spørsmålet er om tiden som er igjen til kommune- og fylkestingsvalget den 12. september er tilstrekkelig til å sette lokale valgkampsaker på dagsorden.

Valgloven sier at det er regjeringen i samråd med Kongen som setter valgdagen, og at den siste tenkelige dagen er mandag 26. september.

Jeg har ikke funnet noen bestemmelser om å utsette valgdagen, men det har skjedd i mange andre land som har vært rammet av helt spesielle nasjonale katastrofer.

Slik situasjonen er i Norge nå, mener jeg at det ville være riktig å utsette lokalvalget så lenge som mulig.

Kommunestyrene vi snart velger, skal avgjøre lokale spørsmål de neste fire årene.

Partilederne vil ikke drive valgkamp før i slutten av august - bare noen få uker før velgerne går til valglokalene. Foto: Scanpix.

Slik tidsskjemaet nå ser ut, vil den intense valgkampen kun vare i snaut tre uker. Vi risikerer at enkeltsaker får dominere, og at stemningsbølger gir store utslag.

Samtidig skylder vi ofrene for bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya at vi vender hver sten i det som skjedde, og fortsetter etterforskningen av drapsmannens forberedelser. Det vil naturlig nok pågå helt til valgdagen.

Akkurat nå strømmer sympatisører til Arbeiderpartiet, men lokalt kan andre politikere har markert seg. Oslos ordfører Fabian Stang har eksempelvis høstet mye respekt for sin håndtering av katastrofen som rammet byen hans.

Den siktede terroristen slo til fordi han ikke har tro på demokratiske prosesser. Han vendte ryggen til samtlige norske partier, inkludert Fremskrittspartiet. Hans støttespillere er anonyme.

Et norsk valg står for det motsatte. Vi ønsker offentlig debatt om brennende lokale saker, og at innbyggerne velger sine representanter av overbevisning og med kunnskap.

Da er det uheldig hvis valgkampen blir kort, intens og uheldig - uten tid til refleksjon og ettertanke.

Min konklusjon er at lokalvalget burde vært utsatt så lenge som mulig.

Obama hangler videre

USAs president Barack Obama har svelgt mange kameler for å få istand en gjeldsavtale. Foto: AFP/Scanpix

Veksten i USA er mye svakere enn antatt, men nå kan i hvert fall landet fortsette å låne penger.

De fleste analytikerne ventet at republikanerne og demokratene skulle bli enige, og de fikk rett.

I dag stiger børsene over hele Europa på nyheten om at USA kutter offentlige utgifter med 1000 milliarder dollar de neste ti årene, og hever gjeldstaket med over 2000 milliarder dollar.

Her kan du følge børsene: Markedsoversikt

Det store spørsmålet nå er om de internasjonale ratingbyråene lar være å nedgradere USA: - Avtalen hindrer amerikansk mislighold i første omgang, men er likevel ingen garanti for at USA beholder sin kredittrangering, skriver Maren Romstad i DnB NOR Markets i sin morgenrapport.

Den politiske konflikten i USA har gått mellom demokratenes ønske om å heve skattene og republikanernes alternativ, som er utgiftskutt.

Løsningen ble en seier for republikanerne. President Barack Obama har akseptert at det ikke kommer skatteøkninger i denne omgang.

- En stor seier for republikanerne, mener liberale Washington Post.

- Begge parter har skrammer, mener New York Times.

- Avtalen vil avverge et katastrofalt statlig mislighold, øyeblikkelig og kanskje ut 2012. Resten av avtalen er en nesten fullstendig kapitulasjon for utpresningskravene fra republikanske ekstremister. Det vil ramme tiltak for middelklassen og de fattige, og hindre en økonomisk bedring, skriver New York Times på lederplass.

Den amerikanske staten ville gått tom for penger til å betale sine regninger en eller annen gang mellom nå og 10. august, ifølge ulike anslag.

Uten en avtale om å ta opp nye lån, ville finansmarkedene gått inn i en krise. Derfor var det ventet at man ville finne en løsning i 12. time. Det viktigste for å unngå en finanskrise nå var at USA hevet sitt gjeldstak, men spørsmålet er om utgiftskuttene er nok til at de internasjonale lånemarkedene tror at USA kan betjene gjelden.

For Obama ligger en viktig gevinst i at han nå har fått en avtale som går over det kommende valget, og forhindrer en ny omkamp i valgkampen.

Her er gode illustrasjoner: Den amerikanske gjeldskrisen

New York Times frykter at kutt i statens kostnader vil senke veksten i amerikansk økonomi, og den er ikke imponerende. Så sent som fredag kom skuffende veksttall fra USA, og finansmarkedene svarte med å sende rentene ned, gullprisen ytterligere oppover - og ved å flykte til sveitserfranc som «trygg havn».

Forliket innebærer at vi ikke får noe finansielt sammenbrudd nå.

Det er i det minste noe.