hits

juli 2016

Treningsdata er verdt milliarder

Nike+ har millioner av medlemmer, som frivillig deler data med treningsgiganten. (Foto: Nike).

Hver gang du starter en treningsapp, deltar du en milliardindustri for Apple, Adidas og andre giganter.

For noen uker siden feiret Nike+ tiårsjubileum, og i denne perioden har over 30 millioner joggere verden over kastet seg på bølgen.

Tjenesten er gratis,men du trenger en klokke eller en mobiltelefon for å registrere løpene dine. Og så kan du dele og utfordre løpingen med venner og ukjente verden over.

Baksiden er at du også kan levere fra deg data om hvor du er (du kan følges live), eller hvor du pleier å løpe. Og med moderne pulsklokker og smarttelefoner leverer du fra deg en rekke personlige data - vekt, puls, helse og treningsvaner.

For Nike har tjenesten vært en gullgruve. En av de mest lønnsomme erfaringene er hva folk faktisk bruker dyre joggesko til. Før Nike+ var sportsgiganten overlatt til gallupundersøkelser, men nå har de sensorer på en rekke bein. Og slik fant Nike ut at 70 prosent av kjøperne bare bruker joggeskoene til å gå med (noe som i neste omgang førte til en ny design tilpasset dette bruksmønsteret).

Nå har betalte sportsapper blitt en milliardindustri. Ifølge Statistas Digital Market Outlook har Adidas, Under Armour og Asics alene investert over en milliard dollar - eller 8,5 milliarder kroner - på sine apper.

- Det er en investering som ser ut til å være fornuftig. Å ha sin egen treningsapp gir ikke bare sportutstyrsleverandørene kontakt med millioner av sportsfans, det gir dem også et tonn av verdifull informasjon om dem, skriver Statista.

 

 

Det finnes en rekke ulike klokker og smarttelefonapper som registrerer dataene dine, og du kan velge å bruke tjenester som Runkeeper, Endomondo eller Strava. Markedsleder er Nike+, men det var inntil Apple selv valgte å inkludere en treningsapp i sin nye iWatch.

Etternølerne har brukt milliardbeløp for å redusere Nikes forsprang, og det har kostet flesk. Adidas betalte eksempelvis nesten 20 kroner per bruker da de kjøpte Runtastic i fjor høst.

Infographic: Sportswear Giants Stock Up on Fitness Apps | Statista
You will find more statistics at Statista

De fleste som trener aktivt og målbevisst, synes det er stimulerende å følge sin egen utvikling. For de aller fleste gjør det heller ikke så mye at Nike og Adidas etterhvert vet det meste om treningsaktiviteten - hvis det resulterer i tilbud om bedre sko og utstyr, tilpasset dine ferdigheter. Med sensorer i skoene er det ikke langt unna at du får beskjed om når de bør byttes ut - i en beskjed sendt trådløst fra skoen via treningsappen i telefonen og til leverandøren.

Du får en nyttig tjeneste, men selger deg samtidig til Adidas, Nike og Asics.

Hva mener du? Bruker du treningsapper, eller føler du at det går på personvernet løs å dele data som vekt, trening og treningsutstyr?

La oss hylle de dårlige mødrene

SLIK: Senk skuldrene, ha det moro med deg selv, dine venninner og barna - og glem å være en perfekt mor.

 

Kjære mødre - det er tid for å gi litt blaffen og legge til side ambisjonene om å være verdens mest perfekte mor.

I morgen har filmen «Bad Moms» premiere, og den kommer garantert til å vekke debatt. I korte trekk handler den om noen mødre som er lei av selvpålagte forventninger om å være den perfekte mor, og som opplever hvor mye bedre både de selv og barna får det når de slipper ned skuldrene.

 

 

 

 

«Party like a mother», er slagordet når de tre overarbeidede og undervurderte mødrene blir presset utfor kanten, og frir seg fra konvensjoner for å kjenne på frihet og moro.

Her er 11 oppfordringer til hardt arbeidende foreldre som skal være perfekte på alle arenaer:

1. Ferdigkaker er det smarte valget
Det er avslutning på skolen eller fotballen, og dere er pålagt å ha med en kake. Gå rett frem til Firstprice-hyllen i butikken og kjøp en ferdigkake. Barna glefser den i seg uansett, og oppgaven er løst på 30 sekunder.

2. Kakeposer hvis du skal vise deg frem
Hvis du trenger tilvenning til ferdigkakevarianten, så velg i hvertfall posekake. De ser hjemmelagte ut, barna liker dem, og de andre foreldrene kan tenke hva de vil. 

3. La barna kle på seg selv
Barnehagen og skolen kan se det på barnas klær når enkelte fedre er alene hjemme. Hvorfor? De lar barna kle på seg selv, og er ikke så nøye med om klærne er helt rene etter gårsdagens lek. So what? Etter fem minutters utelek er klærne like skitne, uansett.

4. Barn spiser når de er sultne
Så lenge barna er friske, spiser de når de er sultne. Det er ikke din jobb å spise for dem. Når det er måltider, skal alle i familien slappe av og spise.

5. Barna sovner når de er trøtte
Barn elsker ritualer og kos når de skal legge seg, og det er hyggelig å lese for dem. Men når det blir en plikt som varer en halvtime eller mer, har det gått for langt. Du skal ikke sove for dem.

6. Rydde eller leke? Leke!
Tenk tilbake på din egen barndom - når hadde du den hyggeligste opplevelsen med din mor? Var det når hun ryddet eller når hun lekte med deg? Svaret gir seg selv.

7. Ikke gjør hverdagen til en prestasjon
Vi kan alle ha ryddigere hus, bedre stelt hus og hjelpe barna enda mer med leksene. Så det er fullt mulig å gjøre det meste i hverdagen til en prestasjon. På gravstenen kan det stå: «Hun var en perfekt mor».

8. Trening for overskudd, ikke for verdensmesterskap
Det er gøy å svette på SATS, eller løpe for å gjennomføre et marathon. Men ikke la det bli en daglig stresselement og en kilde for dårlig samvittighet. 

9. Alliere deg med avslappede foreldre
Alle klasser har noen «perfekte» foreldre, men også noen som har det så travelt at de har resignert. I stedet for å forsøke å lime deg på glansbildene - søk støtte og allianser med de som har beina på bakken.

10. La barna gjøre mer selv
Hvorfor kjører vi barna til trening? Hvorfor er det voksne som rydder rundt banen? La barna gjøre mer selv, så lærer de å la være å rote og forstår hvor mye frivillig arbeid som er rundt barneidretten

11. Alle disse rådene gjelder fedrene også
Det er ikke likestilling at også fedrene kappes i å være «perfekte» fedre med hjemmebakte kaker og støv på hjernen. Del oppgavene dere i mellom, men gi hverandre en slack i hverdagen. 

 

 

 

 

Eller for å sitere foreldrerådgiveren Katie Hurley: «Å være foreldre ligner mer på et maratonløp enn en sprint. Det tar tid, trening og erfaring. Noen dager føler du deg sterk, dyktig og med kontroll. Andre dager gjør at du føler nederlag, blir trått og ubalansert (...) Når alt føles som en feil, er det vanskelige å finne det positive og gå fremover».

Her er noen ord med på veien:

Posekakene tar over kakebordet

Hjeeelp!!! Hva kan jeg kjøpe ferdig av kake/muffins/is på Rema 1000?

Casa Kaos: En hyllest til alle dårlige mødre (innholdsmarkedsføring)

Drop the good mom bad mom debate

Overlege: - Kvinner, legg dere på sofaen når dere kommer hjem

Hva synes du? Har mødre (og fedre) en tendens til å ville være så perfekte at det går ut over både dem selv og familien, eller bør alle foreldre med respekt for seg selv sette av tid til å bake kaker og være på alle foreldremøter og avslutninger?

Siste spiker for pressestøtten

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har fått nye tall som viser at stadig færre planlegger å betale for aviser. Samtidig er all pressestøtte øremerket for nettopp aviser leserne må betale for. (Foto: Tomas Moss, www.icu.no).

 

Staten bruker hundrevis av millioner kroner på pressestøtte, men den treffer nesten ikke dem som trenger hjelp til å lese nyheter.

Den ferske rapporten om nordmenns nyhetskonsum viser at pressestøtte øremerket til papiraviser og aviser bak betalingsmurer er moden for skraphaugen.

Rapporten er laget for Mediemangfoldsutvalget, et offentlig utvalg som ser på mål og virkemidler for mediepolitikken. Gunnar Stavrum er medlem i utvalget. Du kan lese mer her.

Mens seks såkalte meningsbærende aviser får mange titalls millioner kroner hver, så er dette aviser som overhodet ikke treffer gruppene som leser lite nyheter og er dårlig orienterte.

Les rapporten: Bruksmangfold. En analyse av nordmenns nyhetskonsum

Den typisk «nyhetsunnvikeren» finnes i grupper av unge, minoriteter og yngre kvinner.

Dette er ofte mennesker som leser medier, men som ikke er interessert i politikk, økonomi og samfunnsspørsmål. Et urovekkende trekk er at mange unge er i denne kategorien.


Dersom målet er å få flere «nyhetsvegrere» til å lese nyheter, er dagens pressestøtte en skivebom.

Statsstøtten er skreddersydd for aviser som Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen - såkalte meningsbærende aviser.

Denne avisgruppen ligger helt på bunn i mediebruken til de såkalte nyhetsvegrerne - mens gratis nettaviser (som ikke får fem øre) ligger helt på topp.

Pressestøtten ble for øvrig nylig lagt om, slik at den også skal treffe papiravisenes elektroniske versjoner hvis de legges bak betalingsmur.

Rapporten viser at stadig færre planlegger å betale for slike utgaver.

 

 

Med den ferske rapporten må siste spiker snart være satt i kisten for dagens pressestøtte.

Dette viser hva de såkalte nyhetsvegrerne faktisk leser. Øverst ligger mediegruppen som ikke får fem øre i pressestøtte, mens de få avisene som får aller mest, ligger helt nederst.

Disse avisene får mest i produksjonstilskudd i Norge:

  1. Vårt Land 43,5 millioner
  2. Dagsavisen 42,2 milloner
  3. Klassekampen 37,0 millioner
  4. Bergensavisen 27,8 millioner
  5. Nationen 24,4 millioner
  6. Dagen 18,7 millioner

Disse seks avisene stikker altså av med 194 av totalt 303 millioner i statlig produksjonsstøtte.

Resten deles på rundt 150 lokalaviser, som med få unntak bare får 4-500.000 kroner hver. 

Konklusjon:

  • Staten bruker skattebetalernes penger på de som allerede leser mange aviser.
  • Statsstøtten treffer nesten ikke de gruppene man burde ønske å treffe.

Det illevarslende er at undersøkelsen viser at de som leser nyheter også er bedre informerte. Brukerne ble stilt syv sentrale spørsmål om store nyhetssaker. Nyhetssøkerne svarte rett på 5,3 spørsmål i gjennomsnitt, mens nyhetsunnvikerne kun hadde 2,6 rette.

Menn scorer bedre enn kvinner - men kunnskapen øker også med høyere utdannelse, inntekt og alder.

Og: «..ikke-vestlige innvandrere scorer klart lavere enn både etniske nordmenn og vestlige innvandrere».

Men fortsatt bruker vi altså nesten 200 millioner kroner i året på å støtte noen meningsbærende aviser svært få leser.

Hva mener du? Bør pressestøtten avvikles og mediebedriftene seile sin egen sjø, eller bør den vris slik at den også omfatter nettaviser og andre medier?

Tynn kritikk mot Monica Mæland

Næringsminister Monica Mæland har gjort et godt valg av ny styreleder til Statkraft. (Foto: Næringsdepartementet).

 

Næringsminister Monica Mæland har gjort et godt valg. Kritikken mot utnevnelsen av ny styreleder i Statkraft blir trolig et sommerblaff.

De fleste partier, og spesielt Arbeiderpartiet, bør gå stille i dørene når det gjelder partiutvevnelser til toppverv.

Det verste er fylkesmannsembedene, som ofte har blitt en belønning for lang og tro tjeneste.

På denne bakgrunnen er det pussig at noen ser noe betenkelig i at næringsminister Monica Mæland har utvevnt sin tidligere regjeringskollega og partimedlem Thorhild Widvey (bildet) til styrevervet i milliardkonsernet.

Kritikerne hevder at det kan være i strid med habilitetsreglene i Forvaltningsloven.

Grunnlaget skal være at de to er venninner fra politikken, og at Monica Mæland deltok i Thorhild Widveys 60-årsdag.

Les sakene på NRK:

Næringsminister Monica Mæland gav topp-styreverv til venninne

Mæland feiret Wieveys bursdag rett før hun gav henne mektige verv

Kritikken er i ikke overbevisende, særlig ikke når man ser hva lovteksten faktisk sier om habilitet. Det står - naturlig nok - ingen ting om at man blir inhabil på grunn av vennskap eller for å ha vært kolleger. Normalt må det sterkere bindinger til, som at man selv er part i saken, eller i familie med noen av partene, for å bli inhabil (eller ugild, som det heter i loven).

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til», heter det i loven.

Habilitetsregelen gjelder for øvrig ikke statsråder: «Bestemmelsene gjelder ikke statsråd i egenskap av regjeringsmedlem».

Les selv: Forvaltningsloven, Kapittel II om ugildhet

Etter min mening kan statsråd Monica Mæland slappe helt av.

Å ha vært i regjering sammen eller å ha deltatt i en bursdag er ikke nok til å bli regnet som «nær personlig tilknytning». Hadde det vært slik, ville Arbeiderpartiets langvarige praksis for å utnevne partimedlemmer vært en serie lovbrudd.

Så den tidligere statsråden og mangeårige stortingsrepresentanten har allerede tatt over som styreformann i Statkraft, og det er bra. Hun er åpenbart godt kvalifisert, Norge har for få kvinnelige styreledere og Statkraft trenger en dreven styreformann som kan lose selskapet gjennom vinglete statlig styring.

Statkraft er en av Europas største produsenter av ren energi - i første rekke fra vannkraft. Men selskapet bygger også ut vindkraft. (Foto: Statkraft).

De siste tre årene har Statkraft totale driftsoverskudd på over 25 milliarder kroner. Statkraft er størst i Norge, men har etterhvert en virksomhet med rundt 4.200 ansatte i mer enn 20 land.

Selskapet har naturlige forutsetninger for å bli en europeisk gigant på grønn energi, men er dessverre skaltet og valtet med av politikerne. I stedet for å la Statkraft bruke overskuddet til å bygge opp egenkapital og ekspandere i utlandet, er selskapets kasse stadig brukt som salderingspost på statsbudsjett for politikere med lange sugerør.

Med Thorhild Widvey som ny styreformann er det lov å håpe at Statkraft får videre rammer og vekstmuligheter fra sin eier. At Widvey kjenner statsråden fra fortiden i politikken er ikke et problem - det er en stor fordel.

Hva mener du? Blir Thorhild Widvey en god styreleder i Statkraft, eller er det snakk om kritikkverdig partiutnevnelse?

Terror og valuta gir turistboom

Norsk natur er hovedgrunnen til at utlandske turister velger Norge som ferieland. (Foto: Gunnar Stavrum).

Lav kronekurs, direkte flyruter og terrorfrykt kan være med på å gi norsk turistnæring en rekordsommer.

- Tilbakemeldingene fra store deler av landet er at vi går mot rekordsommer for tredje år på rad. Det er svært oppløftende, og det viser at reiselivet er en næring som Norge bør satse hardt på i fremtiden, sier kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv, Merete Habberstad, til Aftenposten.

Grafikken viser antall åpne norske senger ved norske overnattingsbedrifter. Det er naturlig nok sesongsvingninger, men den lange trenden er sterk vekst.

2016 blir et spesielt år for norsk reiseliv. Oljeprisfallet har redusert reiseaktiviteten for en del av næringslivet, og hotellstreiken i mai var heller ikke positiv. 

Men likevel fortsetter pilene å peke oppover. Når juli er over, kan Norge bare i løpet av den måneden ha solgt mellom 1,1 og 1,2 millioner overnattingsdøgn til utlandske turister, mens antallet gjestedøgn fra norske turister godt kan ha rundet to millioner på en måned for første gang i historien.

Fasiten får vi ikke før sommeren er over, men tallene fra Statistisk sentralbyrå forteller om en losjiomsetning som ligger mellom 1,0 og 1,5 milliarder kroner i normale måneder. Og så kommer det selvsagt store ringvirkninger av turismen for handelsnæringen på toppen.

I 2014 beregnet man produksjonen i reiselivsnæringene til rundt 250 milliarder kroner, ifølge Innovasjon Norge. Nesten hver tredje krone kommer fra utlendingene, og 1 av 15 norske jobber er i reiseliv.

Denne illustrasjonen med tall for 2014 viser den økonomiske betydningen av turismen i Norge. (Kilde: Innovasjon Norge).

Kronekursen er en åpenbar grunn til at Norge går mot et rekordår. Lang erfaring viser at antallet hotelldøgn varierer i takt med kronekursen - naturlig nok fordi norske hoteller blir billgere for utenlandske turister, mens nordmenn får mer igjen for pengene i Norge.

 

 

Ta for eksempel amerikanske dollar, som akkurat nå ligger på rundt 8,52 kroner.

Snittet i 2015 var 8,07 kroner, mens det året før lå på 6,30 kroner.

  • For en amerikansk turist betyr det at norske priser har falt med rundt 30 prosent på halvannet år.
  • Euro-turister har samme erfaring - for dem er Norge 15 prosent billigere enn tidligere år.
  • Også britene får Norge vesentlig billigere i år enn tidligere år.

Slik har valutasvekkelsen bidratt til å gjøre Norge og adgangen til norsk natur atskillig billigere for store kjøpegrupper. 

Sannsynligvis opplever både nordmenn og utlendinger Norge som et av verdens tryggeste turistland, mens Frankrike, Tyskland, Tyrkia og de nordafrikanske middelhavslandene har opplevd terrorangrep rettet mot turister. Om det får potiensielle kunder til å holde seg i sine hjemland, eller velge antatt tryggere reisemål som Norge, gjenstår å se.

Ser vi noen år tilbake, er det kinesere spesielt, og asiater generelt, som har dratt veksten. Men bare se på tabellen fra Innovasjon Norge - der land som Storbritannia kommer sterkt, mens USA er på god vei opp igjen.

Kina har en vekst på over 300 prosent de siste åtte årene. (Kilde: Innovasjon Norge).

Konklusjonen er at den norske reiselivsnæringen er i kraftig vekst, og det er en næring som vokser sterkt over hele verden og som skaper nye arbeidsplasser.

Altså noe man ikke ser så mye av ellers i norsk økonomi om dagen.

Hva tror du? Er det kronekursen, terrorfrykt eller lettere tilgjengelighet som gjør at 2016 trolig blir et nytt rekordår for norsk reiseliv?

Ufølsomt på en dag for sorg

Denne bloggen skapte kraftige reaksjoner på den nasjonale minnedagen for 22. juli.


Vi må tåle å lese ytringer vi ikke liker uten å rope på sensur. Men det var ufølsomt å rippe opp i gamle sår på en nasjonal minnedag.

Nettavisen kommer fra tid til annen i skuddlinjen fordi vi har ulike former for samarbeid med bloggere, og eier landets største bloggnettverk - blogg.no - med nesten en million oppdaterte blogger det siste året.

Bloggerne skriver om alt fra slektgransking, biler og mote - til økonomi og politikk. Og de har meninger som spenner fra ytterste venstre til ytterste høyre.

Som i andre sosiale nettverk er bloggerne ansvarlig for hva de skriver på bloggen sin (som på Facebook eller Twitter).

I tillegg til å eie blogg-nettverket har Mediehuset Nettavisen samarbeid med rundt 200 av landets største bloggere. Ofte henviser vi til bloggene deres fra eksempelvis Nettavisen eller Side2s forside, og da får bloggene en nærmere tilknyting til våre redaksjonelle publikasjoner - slik også tradisjonelle papiraviser slipper til leserinnlegg, debattinnlegg eller kronikker.

Men det viktig å huske: At noen får spalteplass for en ytring, betyr ikke nødvendigvis at Nettavisen er enig i meningen.

Som redaktør er jeg daglig både sterkt uenig med mange innlegg, samtidig som jeg er like enige i andre.

Slik er det i tradisjonelle papiraviser også. En god redaktør slipper også folk han er uenig med til orde

Ikke alle forstår dette, og når det kommer på trykk kontroversielle blogger går det ofte hett for seg på sosiale medier - som da historikeren og forfatteren Aage G. Sivertsen brukte bloggen sin til å trekke paralleller mellom de to angrepene på Norge - nemlig 9. april og 22. juli.

Du kan lese bloggen her: 9. april og 22. juli: Hva har datoene til felles?

Selv var jeg høyt oppe i en fjellvegg da bloggen ble lagt ut - og i mange timer uvitende om raseriet som fulgte på sosiale medier.

Da bloggen ble lagt ut, var Nettavisens redaktør høyt til fjells. Men redaktøransvar er ikke noe man kan klatre fra, selv om arbeidsoppgaver kan delegeres.

Nå hjelper ikke det så mye for redaktøransvaret å være borte fra jobb, og de mest kritiske leserne vet godt hvem som har har ansvaret.

På Twitter kom det mange harde utfall etter at Nettavisen frontet kritikken mot håndteringen av 22. juli - på selve minnedagen.
 
 

Selv om oppgavene kan delegeres, så kan man ikke klatre fra det formelle eller moralskse ansvaret. Det Nettavisen publiserer skjer under mitt redaktøransvar, og det redaktørens ansvar at rutinene er så gode at vi unngår alvorlige feilvurderinger, og reparerer våre feil så raskt som mulig.

Twitter

Så - vel tilbake på jorda og på jobb - hvordan ser jeg på saken i dag?

Jeg forsvarer bloggerens rett til å se kritisk på beredskap og håndtering av 22. juli - og publisere bloggen sin når han vil.

Men når en henvisning trekkes inn på redaksjonelt område i Nettavisen, kommer den inn under mitt redaktøransvar. Selv om mange av synspunktene i bloggen var velkjente, så var det en feilvurdering av Nettavisen å fronte innlegget på minnedagen for massedrapene.

En slik minnedag er for sorg, ikke for debatt om skyld.

Vi kan godt diskutere bloggerens synspunkter, men det burde skjedd en helt annen dag.

Det mener åpenbart også bloggeren selv: - På grunn av sterke reaksjoner fra leserne har valgt å fjerne kommentarer om AUF-lederen i denne artikkelen. Jeg har forståelse for lesernes reaksjoner og har ingen problemer å beklage at dette blir feil fokus. Særlig på en dag som er satt av til sorg, og ikke til debatt om skyld, skriver Aage G. Sivertsen i en oppdatering.

Men han legger til: - Nå er det fortsatt lesere som er i harnisk over artikkelen forøvrig, men resten av innholdet er dessverre holdbart. Her må det tåles debatt.

Jeg er enig med bloggeren i at vi må tåle debatt, også om ubehagelige emner.

Nettavisen vil fortsette å gi spalteplass til kontroversielle synspunkter.

Det handler ikke om å vri seg unna redaktøransvar, men om et bevisst ønske om å være en plattform for gode, engasjerende og lite forutsigbare debatter.

Redaktøransvar er ikke noe man kan velge seg bort fra - det er noe man har døgnet rundt, året rundt - uansett om man sitter på kontoret, eller er høyt til fjells.

Hva mener du? Bør Nettavisen slippe færre bloggere og synspunkter til orde, eller bør vi ha stor takhøyde for kontroversielle synspunkter?

«Hvorfor alle barna?»

Alle flaggene vaier på halv stang langs Promenade des Anglais.

«Hvorfor alle barna?», står det på en liten plakat i blomsterhavet på Promenade des Anglais i Nice.

Det gjør et sterkt inntrykk å gå den drøye kilometeren hvor terroristen meide ned uskyldige mennesker.

Hver eneste omkomne har fått et lite minnested, og mot slutten av dødsferden - der de fleste av de 84 døde - er det store blomsterhav.

Stemningen er stille og ettertenksom, og det er vanskelig å forestille seg hvordan noen kan være så hatefulle at de med vilje kjører ned små barn.

Foreløpig tyder etterforskningen på at det kun gikk åtte dager fra massedrapsmannen fant sin dødelige ideologi til han gjennomførte terroraksjonen.

Selv om området er ryddet, er det fortsatt spor etter massakren i veibanen.

Blomster ligger i enden av blodspor som er forsøkt visket bort.

To sparkesykler står opp langs et gjerde, og folk blir bedt om å la dem stå - i tilfelle eierne noen gang kan komme tilbake og hente dem.

Drapsmannen gjorde ikke forskjell på kristne eller muslimer, på barn eller voksne. Han forsøkte å drepe alle.


 

Hvert offer har fått sitt lille minnesmerke, og mot slutten av dødsferden ligger blomstene tett i tett.


 

Så nylig og så grusomt. Selv om sporene er forsøkt vasket bort, er det ikke vanskelig å forestille seg grusomhetene.


 

Folk henter steiner fra stranden og skriver en siste hilsen til ofrene.


 

Hver eneste blomstersamling er for et offer for massedrapene.


 

Stemningen er stille og ettertenksom. Det gjør et sterkt inntrykk å gå den drøye kilometeren som krevde 84 menneskeliv.


 

14. juli skal feire stormen på Bastillen og verdier som frihet, likhet og brorskap. Men i år endte feiringen i en tragedie.


 

Livet går sin gang i terrorens tid

Rett nedenfor hotellet her ble 84 mennesker drept i den blodige terroraksjonen. Søndag var flere tusen mennesker samlet for å se fotball på storskjermer i parken rett foran.(Foto: Gunnar Stavrum).


For første gang i mitt liv føles terrorfaren så nær og reell at man tenker seg om for å gjøre hverdagslige ting.

Dette er ikke en historie om at «det kunne vært meg». Det er en beretning om hva terror gjør med oss som mennesker.

Da terroren rammet Nice torsdag kveld, var det bare fire dager siden jeg stod på hotellverandaen på Le Meridien og så ned på de to storskjermene som skulle overføre EM-finalen i fotball foran tusenvis av tilskuere.

Planen var selvsagt å gå ned, men det føltes ikke trygt.

Så vi valgte å se finalen fra vårt eget hotellrom. Paranoid? Kanskje. Irrasjonell følelse av utrygghet? Muligens. Og det gikk jo bra. Søndag kveld skjedde det ingenting i parken. De franske tilskuerne gikk trygt hjem, skuffet over kamputfallet.

Fire dager senere ble kanskje noen av de samme menneskene meid ned og drept mens de ruslet langs strandpromenaden for å se fyrverkeriet til 14. Juli-feiringen bare noen få meter unna.

Minst 84 mennesker er drept, 18 andre er hardt skadd.

Hvorfor?

På halvannet år er Frankrike rystet av tre alvorlige terroranslag. Stort sett utført av franskmenn med nordafrikansk og arabisk bakgrunn. Drapsmenn som med uklare motiver meier ned og dreper ubevæpnede sivile med kaldt blod.

Noen av dem påberoper seg islam, men uten å være mer religiøse enn at de har en bakgrunn med kriminalitet og narkotika.

Fellesnevneren ser ut til å være en radikalisering som kommer fra en mislykket tilværelse og et hat til Frankrike og vestlige verdier. Samtidig som de vil fortsette å bo her. Der tidligere terrorister hadde en klar ideologi og definerte krav, er dagens terrorister drevet av et hat mot alt og alle.

I yachthavnen i St. Tropez går livet sin vante gang, under et halvt døgn etter terroren som rammet bare noen få mil unna. (Foto: Gunnar Stavrum)

Da IRA terroriserte britene, var kravet nordirsk uavhengighet og de fremste målene var britiske politikere og militære.

Baskiske ETA hadde også tilsvarende krav. Det var altså en viss form for rasjonalitet i den brutale voldsbruken. Sivile var ikke hovedmål, selv om en lang rekke uskyldige mennesker ble drept i bombeaksjonene.

Dagens terrorister er ensomme ulver, løst tilknyttet et enda løsere nettverk av sympatisører/medløpere. De dreper mennesker uten noen klare krav eller ønsker. Rekrutteringsgrunnlaget er nærmest uendelig, og det er vanskelig å se noen vei ut av terrorens tid.

Vi kan ikke deportere millioner av mennesker kun basert på religiøs tro eller hudfarge fordi det finnes noen blodtørstige og desperate mennesker blant dem.

Det finnes ingen å forhandle med, ingen politisk løsning. Det eneste vi kan håpe på er at det er de siste krampetrekningene fra et IS som er i ferd med å bli utslettet i Syria. Et angrep på 14. juli er et angrep på alle verdiene som Frankrike og den vestlige sivilisasjonen er bygget på, men de verdiene er umistelige og kan ikke utryddes med vold.

Akkurat nå sitter jeg på en fortausrestaurant i St. Tropez. Det har gått et halvt døgn, men livet er tilnærmet som normalt i yachthavnen. Hundre millioners-yachtene ligger på rekke og rad, og mannskapet bærer proviant om bord til de søkkrike eierne som kanskje snart skal ta turen rundt odden til Pampellone-stranden.

Er St. Tropez neste mål? Hvem vet, men byen peker seg ut som et profilert turistmål og et samlingssted for de rike og vellykkede. Som Cannes og Monaco og en rekke andre steder langs rivieraen.

Heldigvis trosser både franskmenn og turister denne frykten og livet går sin gang.

I terrorens tid.

Hva mener du? Er du redd for terroren, eller tenker du at den er langt unna oss? Og hva kan vi gjøre for å løse konfliktene som ligger bak?

Privat helse får dem til å se rødt

SV-politiker Inga Marte Torkildsen tror at fortjeneste går ut over eldreomsorgen. (Foto: Vestfold SV).

 

Eldrebyråd Inga Marte Torkildsen har sett seg lei på at private helseaktører tjener penger på å selge sine tjenester.

- Folk flest vil ikke i lengden finne seg i at skattekronene går til å berike eierne av kommersielle selskaper, mens det er store udekkede behov i blant annet eldreomsorgen. Vi gikk til valg på at hver krone som gis til velferd, skal gå til velferd, sier eldrebyråd Inga Marte Torkildsen (SV) til Klassekampen.


Logikken er altså slik: Dersom Helse AS selger tjenester til Oslo kommune for 100 millioner kroner og sitter igjen med fem millioner kroner i fortjeneste, så er det «tapping» av eldreomsorgen.

Men stopp litt: Hva hvis Oslo kommune for 100 millioner kroner bare produserer 100 sykehjemsplasser, mens Helse AS for samme pris produserer 120 sykehjemsplasser?

Tenk gjennom følgende:

  • Hvem taper hvis Oslo kommune velger å gjøre alt selv, og skaper færre sykehjemsplasser?
  • Og - kan en privat aktør være flinkere til å drive sykehjem enn en kommune?

Svaret på det siste er selvsagt ja. De aller fleste av oss kjøper daglig produkter og tjenester tilbudt av folk som tjener penger på det. Uten profitt ville vi ikke hatt noen medisin mot AIDS. Uten private ville vi ikke vært i nærheten av full barnehagedekning i Norge. Og noen av verdens fremste skoler og universiteter er private.

Listen er lang, og man kan begynne med jakken Inga Marte Torkildsen har på seg på pressefotoet fra Vestfold SV. Den er laget av Marmot Mountain - et produkt fra K2 Sports, et selskap som er så lønnsomt at det for noen år siden ble solgt for nesten 10 milliarder kroner.

Poenget?

Som de fleste andre av oss skjønner Inga Marte Torkildsen at private selskaper og fortjeneste kan gi gode produkter. Som regel er det ingen motsetning mellom gode produkter for kundene og fortjeneste for eierne. Marmot Mountain lager gode jakker fordi eierne tjener penger på god design og produktutvikling.

Slik er det for Oslo kommune også. Noe tjenester utfører kommunen selv, andre kjøper de inn fra tilbydere som er bedre og/eller billigere. De fleste forstår at det gir et bedre tilbud til innbyggerne. Hvis man da ikke velger å se verden gjennom ideologiske briller.

 

 

Men SVs eldrebyråd er ikke alene om sitt verdensbilde - også Rødts Bjørnar Moxnes ser verden gjennom slike briller. På Facebook skriver han om eierne av Norlandia-konsernet: «Over 100 mill av våre skattepenger, bevilget til barnehager og sykehjem, i lomma på disse to. Er det rart Rødt vil ha profitørene ut av velferden?»

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er noe mer moderat:

«Et utbytte på 102 millioner viser at private kommersielle selskaper som utfører velferdstjenester for norske kommuner tjener store penger. Som kommune har vi behov for alle gode krefter i leveransen av velferdstjenester til innbyggerne våre. Men det er problematisk dersom fellesskapets penger går til uforholdsmessig stor profitt istedenfor å gå til våre barn og eldre».

Jeg mener at både Rødt, SV og Arbeiderpartiet gjør det for enkelt for seg selv.

Det er det rødgrønne byrådet som har ansvaret for at Oslos innbyggere får full barnehagedekning og god eldreomsorg, og da må de bruke skattepengene effektivt. Er de private tilbydere dyrere eller dårligere enn kommunen selv, så får de la være å handle av dem.

Men hvis det viser seg at Oslo kommune driver dyrt og dårlig, så må man ta konsekvensen av det og sette innbyggernes interesser først.

Hvis en privat tilbyder tjener penger og kan ta ut utbytte på å drive bedre og billigere enn kommunen, så er problemet i kommunen.

I fjor brukte staten milliardbeløp på å kjøpe midlertidige asylplasser fra private drivere. Selvsagt fordi det ville vært vesentlig dyrere å bygge opp et statlig apparat til å gjøre det selv.

Fra år 2000 til nå har antallet offentlige årsverk økt fra 670.000 til 814.000. Hvis bare offentlig sektor klarer å øke produktivitetsveksten med en halv prosent i året, ville det utgjøre en besparelse på 20 milliarder kroner i året, viser utregninger fra Finansdepartementet.

Denne illustrasjonen er gjengitt i rapporten «Innovative offentlige innkjøp - mer produktivet og bedre tjenester». (Kilde: Menon Business Economics).

Rundt hver tredje krone i statsregnskapet går til helse og omsorg, eller rundt 350-400 milliarder kroner i året.

Heldigvis er det private tilbydere i hele kjeden - fra legemidler, via medisinsk utstyr, til investeringer i infrastruktur, røntgen og pasienttransport. NHO anslo i 2012 at den private andelen var på rundt 74 milliarder kroner. Tall fra OECD viser at Norge ligger betydelig under snittet i Norden.

Norge har lavere andel privat helse og omsorg enn snittet i Norden. (Kilde: Damvad).

Poenget med velferdsstaten er ikke staten, men velferd. Et godt offentlig helse- og omsorgstilbud kommer ikke på tross av - men ofte på grunn av - private firmaer og organisasjoner.

SVs eldrebyråd bør lære av den kinesiske kommunistlederen Deng Xiaoping som forstod at det viktigste er ikke om katten er svart eller hvit, men om den fanger mus.

Oversatt til norsk virkelighet: Norske politikere bør bekymre seg over om skattebetalernes penger brukes på en måte som gir best mulig tjenester til flest mulig innbyggere. Ofte vil det være ved en blanding av offentlig ansatte og innkjøp fra private.

Det er bra å være kritisk og gjerrige når man gjør milliardinnkjøp, men da må man også være kritisk til prisen og kvaliteten på kommunens egne sykehjem. Det holder ikke å se rødt av privat helse og fortjeneste.

 

Hva mener du? Er overskudd et tegn på at private helseaktører skor seg på det offentlige, eller tjener de penger fordi de driver billigere eller bedre enn kommunen selv?

Ap kommer seg ikke ut av tåken

Arbeiderpartiet faller nå ned mot 30 prosent, ifølge den nye målingen som er gjengitt i Klassekampen.

Arbeiderpartiet faller ned mot 30 prosent i en ny partimåling. Partiet sitter fast i egen retorikk og kommer ikke ut av tåken.

Det er nedslående tall for partileder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre i den siste målingen som Norfakta har gjort for Nationen og Klassekampen.

Arbeiderpartiet faller 4,6 prosentpoeng til 30,4 prosent, mens de to regjeringspartiene stiger med 3,1 prosentpoeng til samlet 41,0 prosent.

I mandatberegningen får Høyre og Fremskrittspartiet rent flertall hvis enten Venstre eller Kristelig folkeparti er med videre.

Partiets nestleder, Hadia Tajik, mener at Arbeiderpartiet må bli mer «rampete», mens partileder Jonas Gahr Støre advarer mot kunnskapsløse populister både på høyre- og venstresiden.

- Det er viktig å være så lettfattelig og tydelig som mulig. Men jeg tror at velgerne over tid vil anerkjenne at vi beskriver den virkeligheten som finnes. Verden er sammensatt og komplisert og vi må finne løsninger som møter det komplisterte bildet, sier Jonas Gahr Støre til Klassekampen.

 

 

Jeg mener at forklaringen på partiets problemer er utydelig dobbeltkommunikasjon, og at velgerne avslører mangel på klare løsninger.

På en ene siden kritiserer Arbeiderpartiet regjeringen for å bruke for mye oljepenger. I neste åndedrett gjør den for lite mot arbeidsledigheten. Og skatteletter får skylden for alt vondt, selv om alle ser at det foreløpig er penger til til både skatteletter og betydelig økte offentlige utgifter.

Velgerne forstår ikke Arbeiderpartiets budskap om at regjeringen bruker for mye, for fort - og gjør for lite, for sent. (De ledende makroøkonomene forstår det heller ikke, men det er en annen sak).

Trolig opplever statsminister Erna Solberg medvind fordi hun har hatt rimelig god styring med oljeprisfallet og de økonomiske problemene på Vestlandet. Nå er ledigheten på vei ned, og en av årsakene er at regjeringen har brukt handlingsrommet godt innenfor handlingsregelen til å øke offentlige kostnader.

Arbeiderpartiet er - som regjeringen - for færre norske kommuner, men godter seg likevel over at det er vanskelig å få til - og bidrar heller ikke konstruktivt til å få det til.

Arbeiderpartiet ønsker å profilere seg som restriktivt til innvandring, men bidro til å gi regjeringen nederlag i flere innstrammingsforslag.

Samlet tegnes bilde av et klassisk opposisjonsparti som klager og gjør arbeidet vanskelig for regjeringen, men uten å fremstå med klare alternativer.

Mens partiet tidligere var flink til å lage retoriske slagord som «bestemor på anbud» og «stoppeklokkeomsorg», sitter ikke «for lite, for sent» og «gi skatteletter til de aller rikeste» like godt.

Det er nesten godt gjort at Arbeiderpartiet ikke er mer på offensiven i den økonomiske uroen som Norge har vært igjennom det siste året.

Hva mener du? Er gallupene tilfeldige, eller er de et tegn på at Arbeiderpartiet er i trøbbel? I så fall - hva bør partiet gjøre for å komme på offensiven?

Lite ydmykt fra Aftenposten

Den 6. april påstod Aftenposten av DNB-direktør Jarle Mortensen var en av Mossack Fonsecas kontaktpersoner. Først tre uker senere «presiserer» Aftenposten at de ikke har dekning for påstanden, men DNB-direktøren har ikke fått noen tydelig beklagelse fra avisen. (Faksimile: Aftenposten 6. april).


Aftenposten hadde ikke dekning for sine påstander og ble felt så det synger i Pressens Faglige Utvalg. Det burde fremkalle ydmykhet fremfor motangrep.

Fire brudd på Vær varsom-plakaten i en artikkel, der DNB-direktør Jarle Mortensen helt urettmessig ble uthengt som bakmann i «Panama Papers».

Aftenpostens «bevis» var en feilsendt epost som Mortensen aldri fikk - og problemet er at DNB-direktøren heller aldri fikk se Aftenpostens «bevis».

Hadde han fått det, kunne han fortalt at eposten åpenbart var feilaktig og sendt til en ikke-eksisterende epostadresse tre år etter at Mortensen hadde sluttet som styreformann i DNB Luxembourg.

Kort sagt: Aftenposten trodde de hadde noe, men nektet å legge det frem for DNB-direktøren. Slik fikk han heller ikke forsvart seg.

Og da Aftenposten fikk oppklart sin feil, nektet de å rette opp i tide. Dermed ble avisen felt på dårlig kildearbeid, at DNB-direktøren ble identifisert, at han ikke fikk imøtegå påstandene og at avisen ikke rettet opp feilene sine i tide.

Altså fire brudd på god presseskikk i en sak.

Her er fellelsen: Aftenposten har brutt god presseskikk

 

I denne saken knyttet Aftenposten DNB-direktør Jarle Mortensen til Mossack Fonseca. Tre uker senere presiserer avisen at den ikke har dekning for det. (Faksimile: Aftenposten)

DNB-direktøren må bruke lupe for å finne en beklagelse fra Aftenposten. Tre uker etter den bastante påstanden «presiserer» (ikke beklager) Aftenposten at de i realiteten ikke har dekning for påstanden om at han var kontaktperson for det skandaliserte advokatfirmaet i Panama.

Les selv: DNB-saken: Aftenposten presiserer

Etter å ha gått gjennom klage og tilsvar konkluderer PFU tydelig: «Det er ingen uenighet mellom partene om at Aftenposten tok feil da den påsto at klageren var knyttet til kontakten med Mossack Fonseca».

I debatten sa PFUs varamedlem, investor Øystein Stray Spetalen, at Aftenposten (ved å nekte å legge frem det de hadde) drev med «terror» og «faenskap» - en nokså skarp ordbruk, men ikke så vanskelig å forstå når DNB-direktøren faktisk helt feilaktig ble uthengt som en bakmann i den globale skatteunndragelsen som er avslørt gjennom Panama Papers.

Den normalt sindige Aftenposten-redaktøren Harald Stanghelle svarer med å gå løs på Øystein Stray Spetalen.

Les innlegget: Investorkongens primalskrik

I innlegget skriver Aftenposten-redaktøren at «Norges råeste og mest spissformulerte investors viktigste bidrag til PFU-behandlingen kjennetegnes ikke av refleksjon, prinsipper, kunnskap eller dømmekraft, men av hissige skjellsord».

Stanghelle hevder også at Spetalens engasjement kommer fra «et investordyp som avskyr gravende journalistikk som plager landets økonomiske elite».

Det er en pussig logikk all den tid at Aftenposten i denne saken ikke avslørte noe som helst. Tvert imot påstod de noe som var feil, hengte ut en uskyldig person, og unnlot å rydde opp etter seg.

Les Spetalens svar: Stanghelles primalskrik om hjelp

Historien er full av folk som er skråsikre på at de jobber for den gode sak, men historien har også lært oss at gode hensikter på ingen måte helliger alle midler. Derfor fortjente Aftenposten en smekk for denne saken, og avisen må tåle at det brukes harde ord om metodene som ble brukt.

 

 

Det er styret i Norsk Presseforbund om oppnevner medlemmene til Pressens Faglige Utvalg. I tillegg til pressens egne folk er det representanter fra allmennheten i utvalget. De to siste årene har allmennhetens representanter vært tre etikk-eksperter, en nordmann med innvandrerbakgrunn, et presseoffer, en person som har levd i en årrekke med kjendispressen på seg døgnet rundt og Øystein Stray Spetalen.

Milliardær og investor Øystein Stray Spetalen er ikke en gjennomsnittsnordmann, men han har den fordelen at han er intelligent, kunnskapsrik, uredd og antiautoritær. For mange av dem som angripes hardest fra pressen gir det legitimitet at en mann som Øystein Stray Spetalen sitter i utvalget, og jeg ser ingen problemer med at han er hard i ordvalget i en sak som denne.

Det er grunn til å minne om at Pressens Faglige Utvalg i denne saken ikke nøyde seg med innstillingen fra sekretæriatet om å felle Aftenposten for ett brudd på Vær varsom-plakaten, men fire, og at nettopp Øystein Stray Spetalen bidro til det.

Så helt uten refleksjon, prinsipper, kunnskap og dømmekraft var han altså ikke.

Det vil være pussig om den knallharde fellelsen av Aftenposten skulle munne ut i en diskusjon om Øystein Stray Spetalens rolle i Pressens Faglige Utvalg. Da virker der mer relevant å spørre om noen i Aftenposten bør gå.

I det minste gå i seg selv.

Hva mener du? Er det riktig av Aftenposten å angripe PFUs varamedlem Øystein Stray Spetalen, eller viser det at mediene ikke tåler kritikk?

Sære ordninger for flyktninger

Sosialminister Anniken Hauglie mener at Norge kan spare inntil 5,6 milliarder kroner når effekten av de nye innstrammingene kommer for fullt. (Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD).

 

Regjeringen vil avvikle de økonomiske særordningene for flyktninger. Det er både riktig og rettferdig.

Grunnprinsippet i velferdsstaten er at den sikrer alle en mimimum levestandard, mens høyere ytelser avhenger av hva du selv har bidratt med.

Tankegangen bak særfordelene for flyktninger er at de nettopp har kommet til Norge - og ikke har hatt mulighet til å bygge seg opp økte ytelser i pensjon. Derfor har de blitt kompensert, og fått bedre ordninger enn enkelte norske minstepensjonister eller nordmenn som kommer tilbake til Norge etter mange år i utlandet utenfor folketrygden.

Nå strammer regjeringen inn disse sære ordningene: Flyktninger må bo fem år i Norge for å få kontantstøtte, det blir vanskeligere å ta med seg trygden til utlandet og eldre flyktninger får ikke en snarvei til bedre ytelser i folketrygden enn andre som har bodd kort tid i landet.

Dette er fornuftige endringer.

Grunnprinsippet med norsk asylpolitikk må være at vi gir beskyttelse og et rimelig livsgrunnlag for mennesker som er på flukt. Hovedplanen må være å sette dem i stand til å arbeide og forsørge seg selv.

Men samtidig er det ingen tvil om at mange flyktninger er traumatiserte og uten arbeidsevne. Disse har en selvsagt rett på trygdeytelser - slik også mange nordmenn overlever på trygd og sosiale ytelser. En velferdsstat lar ikke folk uten arbeidsevne sulte ihjel.

 

 

Regjeringen anslår at regelendringene vil spare staten for cirka 200 millioner kroner i året nå fra starten, men opp mot 5,6 milliarder kroner når effekten av tiltakene blir fullt tatt ut i 2060. Trolig går noen av innsparingene tapt fordi flyktningene vil få sosiale ytelser fra kommunene.

Men det viktigste her er ikke de økonomiske besparelsene, men hva som oppleves som rettferdig. Nordmenn som returnerer fra utlandet finner det naturligvis helt urimelig at helt nyankomne skal få snarvei til bedre ytelser.

- Ved å fjerne særrettighetene for flyktninger blir denne gruppen likebehandlet med norske borgere som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold, sier arbeids- og sosialmininster Anniken Hauglie.

Dette er de viktigste forslagene. Kilde: Regjeringen.no

De nye innstrammingene kommer etter at ale partiene på Stortinget, unntatt De Grønne og SV, ba regjeringen stramme inn på ytelsene til asylsøkere slik at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktivt. Men Arbeiderpartiet har allerede signalisert at de ikke vil støtte disse innstrammingene.

Dessverre er debatten lite prinsippiell. Dersom ytelsene er så lave at folk kommer i en fattigdomsfelle, så må det gjelde alle minstepensjonister og sosialhjelpmottakere - og da må man heve satsene generelt, ikke bare for flyktninger.

Fortsatt er det en stor gruppe minstepensjonister som var hjemmeværende husmødre uten lønnsinntekt - og følgelig uten mulighet til å opparbeide seg trygdepoeng.

At Norge strammer inn på muligheten til å ta med seg trygdepengene ut av landet igjen, er rimelig. I verste fall kan flyktningene dra tilbake til sitt opprinnelige hjemland og leve tre måneder på norsk trygd, men det blir nå kuttet ned til 45 dager. NAV får samtidig adgang til kalle inn trygdemottakerne fire ganger i året for å sikre at de er i Norge.

Folketrygdloven krever 40 års botid i Norge for å få fulle minsteytelser, mens flyktninger til nå har hatt en snarvei rundt dette kravet. Den snarveien blir nå opphevet, og erstattet med en mulig behovsprøvd supplerende stønad.

Det gode med de nye reglene er at de understreker at hovedmålet må være at flyktninger får utdannelse og arbeid og forsørger seg selv, samt at de får samme regler som andre grupper som kommer til Norge rett før pensjonsalder uten å bygget seg opp noen trygderettigheter.

Når alt dette er sagt, er det også viktig å huske at norsk minstetrygd ikke er et liv i sus og dus. Vi må heller ikke glemme at mange av flyktningene som kommer hit har opplevd krig og dødsfall i sin nærmeste familie, og at hele livsgrunnlaget er tatt fra dem. Mange av dem vil ikke ha realistisk mulighet til å skaffe seg jobb, og de som får asyl i Norge har også rett på et livsgrunnlag.

Men det følger også noen plikter med - som å lære seg norsk, skaffe seg utdannelse og søke arbeid.

Både for det norske samfunnet og for flyktningene selv er den beste løsningen at de skaffer seg arbeid, forsørger seg selv, og tjener opp trygderettigheter ved å betale skatt og trygdeavgift.

Hva mener du? Er det rimelig at flyktninger behandles som alle andre, eller er det gode grunner for at flyktninger bør ha økonomiske særrettigheter?

Setter makt bak sykkelstyret

Byråd Lan Marie Nguyen Berg tar et modig oppgjør med parkeringsplasser, for å gi plass til buss og sykkel. (Foto: Miljøpartiet De Grønne).


Rundt 1800 parkeringsplasser forsvinner når byråd Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne skal gi plass for buss og sykkel. Det er modig gjort.

Alle byer og politikere fra de fleste partier er på papiret enige om å prioritere kollektivtransport og myke trafikanter.

Det er lite verdt når man ikke er villig til å bruke makt og gjøre prioriteringer.

Jeg har ofte kritisert Miljøpartiet De Grønne for å velge ideologi fremfor praktiske løsninger, men når det gjelder prosjektet Kraftfulle Fremkommelighetstiltak (KFT) så viser de vilje til å bruke makt til å påvirke folks adferd. Det er både modig og i tråd med programmet De Grønne ble valgt inn på.

Det er Aftenposten som har sammenstilt alle planene for kollektivtransport og sykkelveier i Oslo, og avisens konklusjon er at rundt 1300 parkeringsplasser forsvinner når åtte nye sykkelruter skal bygges gjennom byen. Ytterligere 500 parkeringsplasser skal bort når buss og trikk skal frem.

Les saken her: Rundt 1800 parkeringsplasser skal fjernes i Oslo de neste årene

Detaljer i planene kan sikkert diskuteres, men det er en reell konflikt mellom gateparkering og fremkommelighet for syklister og kollektivtransport. Og med den snirklefarten utbyggingen av sykkelveier har gått de siste tiårene, er det på høy tid at noen setter makt og kraft bak målene. Politikk handler om kamp om makt, eller evnen til å få det som man vil.

- Vårt mål er at færre skal kjøre bil og at flere skal kjøre kollektivt eller sykle. Da må vi priortere de myke trafikantene, sier Nguyen Berg til Aftenposten.

 

 

Prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak (KFT) ble vedtatt i 2014 under det forrige byrådet, og består av 100 tiltak.

Det fremgår ikke av Aftenposten hva som er nye planer, og hva som er planer arvet fra det forrige byrådet.

Her kan du lese mer: Kraftpakker

Uansett hvem som planla og vedtok tiltakene, så er det viktig at den nåværende miljøbyråden er uredd og fronter tiltakene, og at hun er ærlig om prioriteringene som skal gjøres.

Selv om vi ønsker at flest mulig skal sykle eller ta bussen, så er det mange familier som trenger bil for å få dagen til å gå opp med transport til barnehage, skole, jobb og ulike fritidsaktiviteter. Det er greit å bruke pisk, men gulroten må også brukes - i første omgang et bedre kollektivtilbud. Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at kollektivtilbudet i landet blir dårligere (færre kjørte kilometer) og dyrere (veksten i billettinntekter er vesentlig høyere enn veksten i passasjerer).

Denne statistikken tyder på at politikerne ikke gjør sin del av jobben. I Norge er kollektivtilbudet dårligere målt i kjørte kilometer, og inntektene øker vesentlig mer enn antallet passasjerer. Et dårligere tilbud blir altså dyrere.

Oslo har i en årrekke vært på topp i Norge i kollektivtransport per innbygger. Naturlig nok. Internasjonalt er sammenhengen nesten entydig: Jo større befolkningstettet i et område, desto høyere kollektivandel.

Men Oslo ligger faktisk høyt også målt mot «like» byer, og passasjerveksten til Ruter er vesentlig høyere enn befolkningsveksten.

Ruters siste årsberetning viser at trafikkutviklingen går vesentlig raskere enn befolkningsveksten.

Det finnes mange tiltak som påvirker om folk velger bilen eller bussen på vei til jobb. Pris og tilgjengelig på parkering i sentrum er vesentlig, men også kollektivtilbudet. At det er tverrpolitisk enighet i Oslo og Akershus om å bruke rundt 50 av ialt 80 milliarder kroner fra Oslopakke 3 til kollektivtransport og myke trafikanter, viser at nå følger handling etter ord i praktisk samferdselspolitikk, og det er bra.

Hensikten er ikke å plage de som trenger bil i hverdagen, og det må være ulempene ved bilkjøring som angripes - ikke bilkjøring i seg selv. Elbil er et godt mijøtiltak som reduserer utslipp og støy, men gir fleksibiliteten mange familier trenger.

Å velge sykkelvei og fremkommelighet fremfor lettvint parkering er et politisk valg på et ekte dilemma hvor man ikke kan få både i pose og sekk. Der det er mulig bør bilene inn i underjordiske parkeringshus. Og der man må velge, må hensynet til de mange som reiser miljøvennlig gå foran hensynet til bilistene.

Hva mener du? Er det greit at 1800 parkeringsplasser forsvinner hvis det gir bedre buss- og sykkeltransport?

Norwegians flymareritt

Norwegian hadde nesten 30 innstilte fly på starten av ferien. Det skaper store problemer for tusenvis av passasjerer på vei til ferie.

 

Nesten 30 innstilte flyavganger er et mareritt - ikke bare for Norwegian, men aller mest for passasjerene. Tilfeldig? Neppe!

Denne helgen utløp avtalen mellom Norwegian og pilotene om overtid, og omtrent samtidig startet de mange kanselleringene.

Det er Parat som er fagforeningen for pilotene, og Parat hevder at de ikke kjenner til noen ulovlig aksjon blant pilotene. Men Parat bekrefter at det er uenighet mellom pilotene og Norwegian om bruk av overtid.

Sannsynligvis betyr dette at pilotene i Norwegian omtrent samtidig har blitt like lite interessert i å jobbe overtid. Og da har Norwegian for få ansatte til å levere flyvningene de har solgt til tusenvis av passasjerer.

Til alt hell går det greit i dag. På Norwegians hjemmesider er det ingen kanselleringer i dag.

Du kan følge trafikken her: Er flyet i rute?

Det pågår en hard kamp mellom Norwegian og Parat, og så sendt som på fredag fikk partene en dom fra Asker og Bærum tingrett om Norwegians sjonglering med ansatte og innleie - blant annet da selskapet overførte ansatte til et nytt selskap midt under en streik.

Les dommen og Parats omtale av den: Norwegian-tap i sak om reell arbeidsgiver

Grunnkonflikten går ut på at pilotene ønsker seg ansatt i Norge, med norske lover og regler, mens Norwegian vil bruke de muligheter som finnes for å komme seg over på internasjonale lønnsnivåer.

 

 

Kampen om overtiden er et slag i denne lange kampen, og det kom overraskende på ledelsen: - Vi var ikke forberedt på at Parat skulle si opp denne avtalen midt i en tariffperiode. Dette er en avtale vi har hatt i mange år, det er en attraktiv ordning både for mange piloter og kabinansatte, så vel som flyselskapet. Den ansatte får en godt betalt ekstravakt og selskapet får avviklet trafikktopper som i feriemåneden juli, sier Anne-Sissel Skånvik, kommunikasjonsdirektør i flyselskapet Norwegian Air Shuttle, til E24.no.

I tillegg til at pilotene ikke ønsker å jobbe overtid, så har også flere av dem erklært seg syk på kort varsel.

Ifølge EUs felles regelverk kan passasjerene ha krav på inntil 600 euro i kompensasjon på reiser over 350 mil, dersom det gjelder forhold flyselskapet har kontroll over. Unntak er blant annet streik, andre arbeidskonflikter og uventet sykdom blant flypersonalet.

I situasjonen som nå pågår er det formelt verken snakk om streik eller arbeidskonflikt, men at en avtale er sagt opp.

Det er flyselskapets ansvar at de har nok ansatte til å gjennomføre flyvningene de har solgt billetter til - enten ved å ansatte nok piloter, eller ved å ha løpende - og gjeldende - avtaler om overtid.

Dette er forhold som Norwegian kunne ordnet opp i, og slik hindret at flypassasjerene blir rammet ved inngangen til ferien.

Her er reglene som sier at du har rett til inntil 600 euro hvis flyet forsinkes på lengre turer - og det er forhold som flyselskapet er ansvarlig for.

Slik situasjonen er akkurat nå, har ikke passasjerene noen garanti for at ikke overtidsvegringen blusser opp igjen hos pilotene - eller at også noen nye blir syke brått. Da kan det komme flere kanselleringer, og påfølgende ødelagte ferier.

Det er en mager trøst for passasjerene at de kan få igjen billettpengene, eller at de får noen matkuponger, to telefonsamtaler og fri overnatting dersom de må vente til dagen etter.

Hva mener du? Påvirker uenigheten som nå fører til kanselleringer din vilje til å reise med Norwegian?