hits

juli 2014

Drukner etter nei til flytevest

 
Juli kan bli den verste drukningsmåneden på flere år. (Foto: NTB scanpic)

Hittil i år har nærmere 80 mennesker druknet i Norge. Likevel stemte Stortinget ned forslaget om å påby redningsvest ombord i fritidsbåter.

Slik statistikken utvikler seg, er det bare et tidsspørsmål før det dør flere av drukning enn i trafikken her i landet.

En av årsakene til færre dødsulykker på veiene er tvungen bruk av bilbelte. De som skrek opp om at det var et angrep på deres personlige frihet å ha bilbelte, tier stille. Fornuftig nok, siden antall dødsfall og alvorlige skader har sunket drastisk.

Nå står det samme slaget om noe så selvfølgelig som å bruke redningsvest når du er ombord i en fritidsbåt.

Rundt 20 drukningsulykker i juli bør få folk til å revurdere sin kamp for å la folk droppe flytevesten.

Les saken: - Kan bli den verste drukningsmåneden på flere år

Arbeiderpartiet foreslo det før sommeren, men fikk flertallet av Stortinget mot seg.

Også SV var imot, og løsningen ble et forslag om obligatorisk bruk av redningsvest for små barn.

Som om eldre mennesker eller berusede mennesker flyter.

Les saken: SV er partiet for din frihet

I rettferdighetens navn skal det sies at et påbud for barn er bedre enn ingenting.

Og prinsippielt er det lettere å forsvare et inngrep mot mennesker som er for unge til å ta ansvar for seg selv.

Likevel er vedtaket som å stikke hodet i sanden, og glemme at det bare hjelper for en brøkdel av drukningene. 

Men Stortinget følger opp den tåpelige kampanjen mange norske aviser førte for 90-åringen som nektet å akseptere påbudet om å bruke redningvest.

Les blogg om den saken: Også 90-åringer må følge loven

Ekspertene strides om hvor mange av drukningsulykkene som ville vært unngått med redningsvest.

Men det er ingen tvil om at drukning øker sterkt som dødsårsak:

  • Fra januar til juli i 2013 druknet 59 mennesker.
  • Samme periode i år blir tallet nærmere 80 omkomne.

Det er riktig at en rekke av dødsfallene ikke ville vært unngått med påbudet om redningsvest ombord

Av de nær 1.400 som omkom fra 1998 til 2010, døde 161 av fall fra land og 100 under bading.

Men de definitivt største årsakene til drukningsdødsfall er faktisk knyttet til fritidsbåt.

  • 195 døde etter å falt overbord fra fritidsbåt.
  • 162 døde etter at fritidsbåten kantret eller havarerte.
  • I en mellomkategori er de 66 som druknet fra kano/kajakk (der de definitivt bør bruke vest).

I snitt dør altså minst 30 mennesker hvert eneste år etter å havnet i sjøen fra fritidsbåt.

De fleste av de som drukner er menn over 40 år, og for dem er det liten hjelp i SV-forslaget om å påby redningsvest for barn.

Etter den verste drukningsmåneden på flere år, må Stortinget manne seg opp til å påby redningsvest ombord i fritidsbåter.

Personlig frihet er bra, men vi har mange lover og regler som hjelper oss til å ta fornuftige valg.

Friheten til å dø av drukning fordi man ikke tar på seg redningsvest, er ingen rett som er verdt å forsvare.

#Stortinget #Redningsvest #Påbud #NorskFolkehjelp #SV #Arbeiderpartiet #Stavrum #Nettpåsak

Idioti å selge Flytoget


Å selge et naturlig monopol som Flytoget er en dårlig plan. (Foto: Flytoget).

 

Norge har 5.000 milliarder på bok, men regjeringen vurderer likevel å selge et naturlig monopol som Flytoget. Det er ikke ideologi, men idioti.

Det er sjeldent jeg er enig med Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre når han maler fanden på veggen om privatisering og konkurranse.

Men når det gjelder Flytoget, har han helt rett:

- Det ser ut som om regjeringen er mer drevet av ideologiske hensyn når de ønsker å kvitte seg med statlig eierskap, enn av forretningsmessige og strategiske motiver, sier han til Dagens Næringsliv.

Enda enklere kan det sies: Hvis det ikke er noe feil, hvorfor fikse det?

Tre år på rad har Flytoget hatt Norges mest fornøyde kunder.

Da Flytoget fikk Kundetilfredshetsprisen 2014, fikk de skamros:

- Det er det beste resultatet vi noen gang har målt, sier prosjektlederen for Norsk Kundebarometer på Handelshøyskolen BI, Pål Rasmus Silseth.

 Å gi NSB konkurranse, er vel og bra.

Erfaringer fra Sverige har vist at det godt går an å beholde skinner og infrastruktur hos en statlig aktør som Jernbaneverket, og la NSB og kommersielle aktører konkurrere.

Men det er å begynne i gal ende hvis man plukker ut den mest lukrative - og veldrevne - delen og selger den til høystbydende.

Bare se på prisene på restaurantene på Gardermoen, så ser man effekten av å privatisere monopoler.

Det er all grunn til å frykte at en privat driver av Flytoget vil skru opp prisene, slik at det staten får i salgsgevinst blir betalt av flypassasjerer som blir plyndret av monopolisten.

Siden Flytoget troner øverst, vil ikke en ny eier lage et produkt kundene blir mer fornøyd med.

Den eneste hensikten næringsminister Monica Mæland kan ha ved å selge er at staten kan frigjøre noen milliarder.

Økonomisk går Flytoget på skinner, og produsert overskudd på rundt 150 millioner kroner i året.

Gjennomsnittlig P/E på Oslo børs er 12,1.

Hvis vi bruker den tommelfingerregelen, vil en privat aktør kanskje strekke seg mot to milliarder kroner.

Betaler de mer, må planen være å øke overskuddet.

Togene går hvert tiende minutt, så økte inntekter må nødvendigvis bety økte billettpriser.

Da er det verdt å minne om at Flytoget i sin tid kostet 10 milliarder kroner å bygge.

Les mer her: Historikk

Senere er investeringen nedskrevet, slik at Flytoget kan drives med «overskudd».

Så «milliardgevinsten» ved å selge Flytoget, er i virkeligheten et gigantisk tap for staten.

Årsaken til at Flytoget ble etablert, var å sikre en miljøvennlig transport til Gardermoen.

Da må prisene holdes i sjakk.

Flytoget er altså både et naturlig monopol og et miljøtiltak, og det er ikke bare ideologi å selge det nå.

Det er idioti.

PS: Hvis regjeringen trenger et ideologisk tiltak, så er mitt forslag at de gir Flytogets leder, Linda Bernander Silseth, en lønnsøkning og en bonusordning som baseres på to premisser: Fornøyde kunder og økt markedsandel av persontransporten til Gardermoen.

#Flytoget #NSB #Jernbane #GahrStøre #Arbeiderpartiet #Næringsminister #Monopol #Konkurranse #Stavrum #Nettpåsak

Facebook-venner hater journalister


Facebook er ikke bare en hyggelig sosial tjeneste. (Montasje: Facebook/Nettavisen).

Hvorfor er mange «venner» med journalister og andre de hater på Facebook?

Det har vært en tøff sommer for TV 2s reporter Fredrik Græsvik og NRK-reporter Sidsel Wold.

Begge har fått flere tusen hatmeldinger på Facebook, og begge har endt opp i munnhuggeri med seere og «venner» på Facebook.

- Det blir litt som om du banker på døra mi hjemme. Det er ikke gitt at jeg slipper deg inn i stua mi for å høre hvor håpløs jeg er, skriver Fredrik Græsvik på sin Facebook-profil.

Nå har Græsvik fått nok, og advarer folk som skjeller ham ut, om at de nå vil bli blokkert.

Menneskelig er det lett å forstå Fredrik Græsvik og Sidsel Wold. De gjør jobben sin, og er sendt ut for å rapportere om ufattlige lidelser og krigshandlinger som dreper små barn i deres hjem.

Wold og Græsvik ville vært umenneskelige om de ikke ble opprørt over å bli skjellt ut av mennesker som sitter trygt i Norge, men med sterke meninger om journalistikken deres - og ikke minst om journalistene som personer.

I gamle dager ringte folk til avisen og skjelte ut journalistene, eller de skrev et leserbrev som kanskje/kanskje ikke kom på trykk.

Det positive med sosiale medier er at seerne har fått en returkanal og kan ta til motmæle.

Verken Sidsel Wold eller Fredrik Græsvik har monopol på forståelsen av hva som skjer i konflikten mellom Israel og Hamas, så kritikk av selve journalistikken må de finne seg i.

Derimot er det ingen grunn til å finne seg i hat og sjikane som går på journalistene personlig.

Hvorfor bryr journalistene seg med hva folk de ikke kjenner mener om dem?

Jeg tror det går på to ting:

  • Facebook forleder oss til å tro at «venner» er venner, når det egentlig er interesserte og engasjerte publikumere.
  • Facebook frister journalister til å gli over fra å være en nøytral observatør, til å diskutere seg selv som personer.

For et par år siden, hadde jeg en ivrig venn/fiende som konsekvent kommenterte alt jeg skrev, la igjen sjikane og signerte med «Anti-Stavrum».

Da «Anti Anti-Stavrum» kom på banen, la vedkommende ned tasteturet eller spredte eder og galle et annet sted.

Den gang lærte jeg tre ting:

  1. Det er ikke mulig å gjøre alle til lags, noen vil alltid være uenig i det du skriver.
  2. Det er dumt å delta i diskusjoner som handler om du selv er en idiot eller ikke.
  3. Det verste er folk som mistenkeliggjør dine motiver, og ikke dine meninger.

Samtidig er det ingen tvil om at redaktører og journalister bruker sosiale medier helt bevisst som merkevarebygging og distribusjonskanal.

Teorien er at folk som «liker» deg, vil ha en tendens til å lese det du skriver, og til å la seg overbevise.

Dette er nok samtidig bensin på bålet for meningsmotstandere.

De hater ikke Sidsel Wold eller Fredrik Græsvik personlig, men tar hardt i for å overdøve NRKs og TV 2s rapporter fra Gaza.

For redaktører og journalister er Facebook en utfordring, fordi en ubevisst bruk av tjenesten visker ut skillet mellom den profesjonelle og private rollen.

Et mulig tips er å ha en profil for venner, og en profesjonell side som meningsfeller og meningsmotstandere kan "like" i bytte mot å få si det de vil.

Et annet mulig tips er å gjøre som Fredrik Græsvik og Sidsel Wold indikerer, nemlig å stenge kommentarfeltet eller blokkere uvenner og andre som ikke kan oppføre seg.

Her er forøvrig min Facebook-side - enten du liker den eller ei;-) https://www.facebook.com/NAStavrum



#Facebook #Journalister #NRK #TV2 #Nettavisen #Sosialemedier #SOME #NA #Stavrum #Nettpåsak

Papirflukt sparer milliarder


Moderniseringsmininster Jan Tore Sanner har bestemt at staten skal sende epost til trygge digitale epostkasser innen 2016. (Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Norge sparer milliardbeløp på at vi gradvis venner oss til å lese aviser, bøker og brev fra det offentlige elektronisk i stedet for på papir.

De siste årene har Norge tatt stormskritt fra papir til en digital fremtid:

  • Papiravisene sliter og må spare milliardkostnader.
  • Denne sommeren har ebøker tatt av for ordentlig.
  • Og nå skal staten kutte ut brevpost til innbyggerne.

Digitaliseringen utfordrer våre vaner, men miljøkonsekvensen er strålende.

Staten sender 125 millioner brev i året. Overgang til epost sparer miljøutslipp til papirproduksjon, og ikke minst drivstoff til å fly og kjøre tonn med papir rundt om i landet.

Les mer: Statlig post digital i 2016

Norske mediebedrifter er i ferd med å spare milliardkostnader på overgangen fra papiraviser til nettaviser. 

Det er hardt for mange ansatte, men for kundene innebærer det raskere nyhetsformidling.

Derfor har både lesere og annonsører byttet fra papir til nett i rekordtempo de siste årene.

Her kan du se hvor fort det går: Andel som bruker ulike massemedier

Vi ser det samme på ebøker. 

Ifølge en oversikt i Dagens Næringsliv vil nordmenn i sommer kjøpe nær 140.000 ebøker.

Det er oppmuntrende, for norske forlag har vært internasjonale sinker - godt hjulpet av en forhistorisk skattepolitikk med moms på ebøker, men momsfrie papirbøker (forstå det den som kan).

Det gjør at ebøkene ikke blir så mye billigere enn papirbøker, til tross for at forlagene sparer penger på trykking og distribusjon.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har bestemt at staten innen første kvartal 2016 skal sende brev til innbyggerne til en sikker digital postkasse.

- Staten sender hvert år 125 millioner brev og bruker én milliard kroner på porto. I tillegg brukes det mye ressurser på å pakke og sende utgående post og scanne og digitalisere inngående. Økt bruk av sikker digital post vil gi mindre unødig administrasjon og effektivisere forvaltningen, sier Sanner.

Grafikken under viser hvordan internett har overtatt for aviser og etterhvert fjernsyn.

Og hvilket potensial det er for vekst i ebøker.



Mediene er så fulle av bekymring over konsekvensene av digitalisering at det virker som overgang fra papir til digital er negativ.

Det er den selvsagt ikke.

Ordene og bildene forandrer seg ikke om de formidles til mobiltelefon eller pc, i stedet for å bli trykket og fraktet hjem til deg.

Tvert imot gjør digital distribusjon at bøker, aviser og brev fra det offentlige kommer raskt ut - og fraktes miljøvennlig og billig.

Det enkle er ofte det beste.

#Sanner #Digitalisering #Epost #Kommunaldepartementet #Moderniseringsdepartementet #Statsråd #Regjeringen #Stavrum #Nettpåsak

Stortinget tar møtefri 15 uker


Arbeiderpartiets Truls Wickholm og KrFs Olaug Bollestad bruker sommeren til å tenke seg om og å snakke med velgere. (Foto: Stortinget).

Stortinget har hatt møtefri i tre uker allerede, og det er ennå 12 uker igjen med sommerfri fra møter.

Med over 100 dagers fri mellom møtene er det ikke rart at det er hard kamp om de 169 plassene på Stortinget.

Norges minst effektive arbeidsplass nekter å innføre elektroniske møter, og tviholder på arbeidsformen som var best tilpasset perioden da stortingsrepresentantene dro med hest og karjol til nasjonalforsamlingen.

I år er Stortingets driftbudsjett på 870 millioner kroner.

Det koster altså 5,2 millioner kroner per stortingspolitiker.

- Det koster å ha et parlament, sier stortingets direktør Ida Børresen til Nettavisen.

Les saken: Så mye koster en stortingspolitiker

Men at møtefri fra fredag 20. juni til tirsdag 30. september betyr over 100 dagers sommerferie vil de ikke høre snakk om:

- I praksis har ikke stortingsrepresentanter mer ferie enn andre. Det er i den møtefrie perioden man har tid til å bygge relasjoner, for eksempel er det da jeg kan finne tid til å snakke med mennesker i egen valgkrets, sier KrF-politiker Olaug Bollestad til Stortingets eget nettsted.

Det sies at det er to bevilgninger det aldri blir bråk om i statsbudsjettet, og det er midlene til Riksrevisjonen og Stortinget.

Riksrevisjonen får det den ber om for ikke å tirre opp kontrollorganet, og Stortinget skjærer ikke akkurat ned for seg selv.

Fra 2013 til 2014 er budsjettet økt fra 793 til 870 millioner kroner.

Veksten er på 9,7 prosent - eller nesten fem ganger prisstigningen.

Det er av sine egne man skal ha det.

Les saken: Her skal Stortinget bruke 1,1 milliard

Les også:  - Dette viser at det er en egen verden for politikere

De fleste utenfor Stortinget forstår at hektiske innspurtsuker, lange kveldsmøter og diskusjoner i tomme saler ikke er en effektiv saksbehandling.

Derfor har heller ingen andre virksomheter i dette landet organisert seg som Stortinget.

Flypendling, hjemmekontor, videomøter og elektronisk saksbehandling (og votering) ville fått opp farten og kvaliteten på stortingsarbeidet.

Men foreløpig er det mest drastiske et grunnlovsforslag om å starte høstsesjonen en måned tidligere, og ikke vente til slutten av september.

Det synes ikke Stortinget er en god idé.

- Jeg har ikke reflektert så mye over dette i utgangspunktet, men synes umiddelbart at det er viktig å ha denne møtefrie perioden, sier Olaug Bollestad til Stortinget.no.

Arbeiderpartiets Truls Wickholm er enig: - Hvis høstsesjonen startet tidligere, vil regjeringen måtte jobbe raskere med budsjettet, sier Wickholm, som mener at det ville stresset regjeringen i budsjettarbeidet.

I år har Stortinget altså møtefri i 15 uker. De har vært heldige med været.

God sommer!

#Stortinget #Sommerferie #Møtefri #Børresen #Wickholm #Bollestad #Stavrum #Nettpåsak

Kvote-skurkene får så øra flagrer

 
Meglersjef Gaute Eie har fått skurkerollen i debatten om pappaperm. (Foto: Jarl Rehn-Erichsen, Scanpix).

 

Hvis det er viktig å få aksjemeglere til å ta pappaperm - hvorfor er ordningen laget sånn at de taper store penger?

Den siste uken har det vært en stor debatt om finansansatte og pappaperm.

Debatten er lettvint, fordi den kun handler om holdninger i bransjen.

Refserne gjør det lett for seg selv når de hopper bukk over økonomiske tap og virkelige dilemmaer.

Det er nemlig ikke slik at alle fedre får full lønn i 10 uker ved pappaperm.

De som nå skriker høyest, har laget en ordning som straffer mange fedre økonomisk.

  • NAV betaler nemlig bare lønn inntil 6G.
  • Tjener du mer, taper du inntekt under pappaperm.
  • Alle andre får full lønn i hele pappapermen.

Ordningen er altså slik at den rammer nøyaktig den gruppen man nå er så opptatt av å få til å ta pappaperm.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er nesten 700.000 menn som tjener mer enn 6G, og som dermed taper økonomisk på pappaperm.

 

Her ser du utviklingen over tid: Grunnbeløpet (G)

Trebarnsfaren Torben Torbjørnsen gikk for eksempel ned 65 prosent i lønn da han tok pappaperm.

Les saken her: Fedrekvote ga inntektstap

NAV dekker full lønn inntil 530.000 kroner (6G), men rettigheten er ikke en mild gave fra samfunnet.

Alle som har jobb betaler trygdeavgift, og det er ikke slik at avgiften har et "tak".

De høytlønte finansmeglerne betaler altså trygdeavgift til siste krone, men får - i motsetning til alle andre - ikke dekket full lønn når de trenger ytelsen.

Sånn sett tar de høytlønte mer av regningen for at alle andre kan få 10 ukers pappaperm med full lønn.

Det blir som å betale forsikring for en millionvilla, men bli avspist med en leilighet hvis huset brenner ned.

Mitt konkrete forslag er å gi alle fedre full lønn i 10 uker (basert på den lønnen de betalte trygdeavgift for før de ble fedre).

Debatten om holdninger er lettvint fordi den også overser helt reelle dilemmaer.

Både aksjemeglere, konsulenter og advokater har personlige klientforhold som meglerne og juristene har brukt år på å bygge opp.

Kundene ringer ikke McKinsey, ABG Securities eller Wikborg Rein for å snakke med en tilfeldig konsulent, megler eller advokat. 

De betaler godt, men forventer å få hjelp av sin advokat/megler/konsulent når kunden har behov for det.

Det handler ikke nødvendigvis så mye om meglerens forhold til sin arbeidsgiver, men om vedkommendes personlige kundebase.

Derfor er det høyst forståelig at meglere og advokater har pappaperm "light" - altså at de forsøker å både ha pappaperm, og samtidig beholde de viktigste kundene sine.

Dette er et høyst reelt dilemma, og handler ikke så mye om holdninger som om økonomisk virkelighet.

Å kalle det trygdejuks er for lettvint.

Men de som lot seg intervjue i saken, får så ørene flagrer.

"Hovedskurken" er meglersjef Gaute Eie i ABG Securities.

Les mer: Stakkars store sterke karer

Jeg er helt enig i at fedre så langt de kan, bør ta ut sin rett til å være hjemme med barna sine.

Jeg er også enig at i omsorg og livserfaring gir kompetanse som er nyttig i de fleste jobber.

Det er viktig for likestillingen at kvinner og menn deler på omsorgsoppgavene i familien.

Og endel i meglerbransjen har sovet i timen holdningsmessig.

Men i diskusjonen om fedrekvote og holdninger er to spørsmål ubesvarte:

Hvorfor er ordningen laget slik at den straffer økonomisk høytlønte menn?

Hva er galt med en fleksibel pappaperm hvor fedre både er hjemme, og holder kontakt med personlige kunder en times tid om dagen?

#Fedrekvote #Pappaperm #NAV #6G #Stavrum #Nettpåsak

Det er nok nå, Danielsen!

 

 

Advokat Per Danielsen krever 200.000 kroner av en mamma som klager på treneren. Har Danielsen fått solstikk?

Inger fører flere injuriesaker mot pressen enn Danielsen. Og jeg tror ikke noen har tapt så mange saker heller.

Tilbake sitter klienter med store ubetalte advokatregninger. Det vet jeg noe om, for Nettavisen har selv blitt saksøkt - og vunnet - mot Danielsen og en klient, som siden ikke kunne betale saksomkostningene.

Nå er det en kampsporttrener som er så opprørt etter å ha fått indirekte og anonymisert kritikk på en blogg at han krever 200.000 kroner.

Les saken her: Krever 200.000 av mammablogger

Etter min mening er det latterlig, det kan koste samfunnet store beløp i en helt unødvendig rettssak, og det er ikke med på å bedre omdømmet for treneren.

Som både far og trener har jeg tilbrakt timevis på sidelinjen i begge roller. Det kan gå en kule varmt, og vi må tåle litt temperatur. Trenere og foreldre kan ha nokså ulike meninger om spillebytter, naturlig nok. Men etterpå smiler vi av det hele. Det er ikke livet om å gjøre.

En trener som ikke tåler subjektiv kritikk fra en forelder uten å gå til forliksrådet ville ikke jeg hatt som trener for mine barn.

Nå har bloggeren akseptert å ta ned innlegget fordi treneren ble så opprørt, men hun mener fortsatt det hun skrev.

Mulig hun har rett, mulig hun har feil. Det vet ikke vi som ikke var på sidelinjen eller kjenner bakgrunnen.

Men selv om kritikken er urimelig, mener jeg advokaten burde råde treneren til å gi seg mens leken er god.

Å belaste Forliksrådet og kanskje rettsapparatet med en slik fillesak er dårlig dømmekraft i mine øyne.

Mitt gratis råd er å ta dere en kaffe og snakke ut. Voksne må være rollemodeller for barna sine - både om de er mødre eller kampsporttrenere.

Det er nok nå, Danielsen!

Olympiske leker i gjenbruk

 


Å arrangere medaljeseremoni på Rådhusplassen i Oslo koster minst 18 milliarder offentlige kroner. (Illustrasjon: Oslo2022/PBE).

Hvis Norge skal bruke 18 milliarder offentlige kroner på Olympiske leker, må vi stille knallharde krav

Det verste som kan skje er at Oslo får OL i 2022 uten reell debatt om hvordan konseptet skal være.

Når Oslo nå har blitt offisiell kandidatby, er det en åpenbar fare for at det kan skje.

Derfor er det viktig at en endelig OL-søknad er på våre premisser:

  • Oslo 2022 må bli gjenbrukslekene.
  • IOK-pampenes ønskeliste må gjennomgås kritisk.
  • Norge må stå hardt på krav om demokratisering.

Norge trenger ikke stå med lua i hånda og fjeske med IOK.

Denne gangen er det Den internasjonale olympiske komitéen som trenger Norge, og ikke omvendt.

Les også tidligere blogg: Når OL står mellom Norge, Kasakhstan og Kina, så lurer vi: Hva galt har Nord-Korea gjort?

- Er det ett tidspunkt vi bør søke om OL, er det nå, mener byrådsleder og leder av søkerkomiteen, Stian Berg Røsland, og viser til at mange og sterke byer har trukket seg.

Les mer her: OL er olympisk kandidatby for 2022

Med relativt svake konkurrenter som Kasakhstan og Kina vil Norge ha store muligheter for å få tildelt OL, hvis OL-søknaden får en statsgaranti.

Ingen vet hva regningen for skattebetalerne til slutt vil bli.

Den første OL-søknaden sa 33,7 milliarder kroner, men nye kalkyler er allerede over 35 milliarder.

Det er vel å merke kostnader før inntekter, så nettoregningen blir mye lavere.

Men statens egne eksperter i kvalitetssikringsgruppen (KSG) mener at OL vil koste staten mellom 15,9 og 18,1 milliarder kroner netto.



(Kilde: Sak for Oslo bystyre)

Her kan du lese mer: Søknad om statstilskudd og statsgaranti

Det er fortsatt sterk motstand i befolkningen mot Oslo 2022. 

Til nå har OL-motstanderne gamblet på at storting og regjering vender tommelen ned.

Til nå støtter drøyt 62.000 Facebook-gruppen  "Nei til Oslo OL-2022".

Men erfaringene fra Lillehammer-OL er at beslutningen skjer gradvis når først søkerarbeidet er på sporet.

Hvis det skjer også denne gang, er det fra nå og til januar 2015 at skeptikerne kan påvirke hvordan et OL i Oslo 2022 vil bli.

  • Tidsplanen tilsier at Stortinget sier ja eller nei til statsgaranti i høst.
  • Den endelige søknaden leveres til IOK i januar 2015.
  • Beslutningen om hvem som skal arrangere OL i 2022 blir offentliggjort 31. juli 2015.

Hva kan vi egentlig påvirke?

Norge får neppe vesentlig innflytelse på den langsomme prosessen med å demokratisere Den internasjonale olympiske komité (IOK).

Vi må legge til grunn at Oslo 2022 innebærer at vi bruker nesten 20 milliarder skattekroner på å legitimere en organisasjon som har vært, og fortsatt er, preget av pampevelde, gigantomani og selvrekruttering.

Kan vi ikke leve med det, må vi si nei.

Dersom vi lukker øynene for det, er gjenbruk av arenaene fra 1952 og 1994 den viktigste kampen.

Skal Oslo arrangere OL, må vårt stempel være et hardt oppgjør med milliard-gigantomanien som har preget OL i det siste - og en vei tilbake til mer nøkterne forhold.

Det betyr utfor på Kvitfjell, alpinøvelser i Hafjell, bob i Hunderfossen, ishockey på Gjøvik og skøyter på Hamar.

Tidligere direktør for Lillehammer OL, Petter Rønningen, mener at Oslo og Lillehammer må styrke gjenbruken av OL-anlegg.

- Og da mener jeg man må legge opp til enda mer gjenbruk enn det som er beskrevet i Oslo og Lillehammers konsept i dag, sier Rønningen til Dagsavisen.

Eksempelvis kan man droppe innendørs skøytehall i Oslo, og gjenbruke Vikingskipet på Hamar.

Og legge skiflyving til Vikersund.

Hvis Oslo lykkes i å vinne på et gjenbrukskonsept, har man gjort OL en stor tjeneste.

Hvis ikke, er det ikke verdt pengene.

PS: Oslo vil bruke 312 millioner kroner på søknadsarbeidet. Det er penger det også.

#OL #Oslo2022 #Rønningen #IOK #IOC #Olympiske #Stavrum #Nettpåsak

Oslo nærmere OL 2022


Nord-Korea og Kim Jong-un har ennå ikke levert OL-søknad. (Foto: Flickr/Creative commons).

Når OL står mellom Norge, Kasakhstan og Kina, så lurer vi: Hva galt har Nord-Korea gjort?

Klokken 12.00 i dag offentliggjør Den internasjonale olympiske komité (IOK) om Oslo får status som offisiell søkerby.

Hvis Oslo vrakes, står valget mellom Almaty og Beijing.

Det illustrerer i så fall hvilken kattepine IOK er i, når alle attraktive byer har trukket sitt kandidatur etter tur.

Kinas gjentatte brudd på menneskerettighetene er velkjent, og hovedstaden hadde OL nylig.

Kasakhstan var den siste Sovjetstaten som brøt med det gamle imperiet, og president Nursultan Nazarbayev har sittet som president i 23 sammenhengende år.

Det er nesten så man lurer på hvilken sjanse Kim Jong-un og Nord-Korea ville hatt med en søknad fra Pyongyang.

Det er altså ikke store seieren om Oslo og Norge skulle komme gjennom «nåløyet».

- Det er viktig å være klar over at dersom vi sier nei til OL i Norge, sier vi ja til at Kina eller Kasakhstan skal prege vinterlekene i 2022, sier OL-direktør Eli Grimsby.

Det er selvfølgelig riktig.

Men det er også viktig å huske at dersom Oslo blir OL-arrangør, så vil vi bruke 25-30 milliarder kroner på å legitimere et udemokratisk pampevelde som må dras etter nakkehårene for å reformere seg.

IOK har vært tonedøve i flere årtier, og har latt lekene utvikle en gigantomani som har blitt en pengesløsing uten sidestykke.

Fortsatt velges IOK-medlemmene på livstid, og de gryende reformene vi har sett, er for lite, for sent.

Norges befolkning er fortsatt meget skeptiske.

Den siste undersøkelsen viser at 50 prosent er negative, 15 prosent har ingen mening, mens bare 35 prosent er positive.

Her kan du lese mer: Stabil ja-andel - synkende nei-andel

Men de som tror at kampen er avgjort, kan ta grundig feil. 

Hvis Oslo mot formodning vrakes i dag, er det game over.

Men hvis Oslo får status som offisiell søkerby, kan bordet fort fange.

OL er viktigere for tilhengerne, enn for motstanderne. Det vet politikerne på Stortinget, som til slutt må avgjøre. Fra tidligere vet vi at det er vanskelig å stanse en OL-prosess, nesten uansett hvordan kostnadene utvikler seg.

OL i Oslo er ingen katastrofe for hovedstaden, men det blir et stort økonomisk løft for Norge.

Min vurdering er at det vil gi nødvendige infrastrukturinvesteringer i Oslo som Stortinget normalt ikke ville vedtatt, fordi politikerne prioriterer distriktene de er valgt inn fra.

Men at Oslo 2022 påvirker IOK noe særlig i demokratisk retning, har jeg liten tro på.

 

#Oslo #OL #2022 #Kasakhstan #Kina #Stortinget #Stavrum #Nettpåsak

Slik blir du lurt av aksjefond

 
Konserndirektør Tom Rathe i DNB har ansvar for bankens salg av fond. (Foto: DNB/Flickr.)

 

Norske småsparere blir lurt for flere milliarder kroner i året på aksjefond som ikke gjør jobben sin.

Hvis du har sparepenger i et aksjefond, er det en god mulighet for at du betaler tusenvis av kroner for en tjeneste du ikke får.

Vanligvis betaler du nemlig 1,5 prosent for jobben fondene skal gjøre med å plassere pengene.

Men en undersøkelse Finansavisen har gjort viser at de aller fleste fondene plasserer pengene på «autopilot».

- Ren og skjær svindel, mener Aksjonærforeningen.

Og de har helt rett.

Hvordan kan dette pågå?

Svaret er nok at 1,5 prosent blir lite penger for den enkelte, samtidig som lureriet høres komplisert ut.

I virkeligheten er det svært enkelt:

  • Et indeksfond plasserer pengene likt hele børsen og har tilnærmet null i forvaltningshonorar.
  • Et aksjefond forvaltes aktivt at folk som plasserer pengene, og de tar 1.500 kroner per 100.000 investert.

Avsløringen i Finansavisen viser at de aller fleste aksjefondene gjør det omtrent likt indeksfondene.

De plasserer altså sparepengene dine på «autopilot», men tar seg betalt og later som de er aktive forvaltere.

 

Aksjonærforeningen mener dette er letttjente penger, som nærmer seg ren svindel:

- At enkelte «aktive forvaltere» kan belaste sine kunder med honorarer som er fem til seks ganger så høye som indeksforvalternes, uten å prestere en bedre avkastning over tid, er et sterkt tegn på dette, sier styreleder Bernt Bangstad til Finansavisen.

Avisens beregninger viser at DNB har dratt inn 350 millioner kroner i slike honorarer de siste fem årene, uten at kundene har fått mer avkastning en gjennomsnittet.

Legger vi til summene fra Nordea og Odin, er det snakk om 850 millioner kroner de siste fem årene.

Det er penger rett ut av vinduet for kundene.

Flytter de pengene fra såkalte aktive fond til passive fond, faller prisen på forvaltningen med 90 prosent.

Normalen i et indeksfond er 0,1 prosent - mot opp mot 2,0 prosent for «skapindeksfondene».

Hva kan du gjøre for å slippe å bli lurt?

Det enkleste råde er å selge aksjefondene dine, og flytte pengene til at indeksfond.

Er du DNB-kunde, og ønsker fortsatt å være det, har banken to indeksfond som koster 0,3 prosent i året.

Du finner dem her: DNB Global Indeks og DNB Norge Indeks

Hvis du har aksjefond i DNB, og lurer på hva du betaler, så varierer prisen normalt mellom 1,0 og 2,0 prosent.

Se prislisten her: Våre norske aksjefond

Eller så kan du selvsagt tenke at et par tusen kroner ut av vinduet i året ikke er så viktig.

#Aksjefond #Skapindeksfond #Indeksfond #Aktiv #Passiv #DNB #Verdipapirer #Stavrum #Nettpåsak

 

 

 

 

Juks ødelegger fotballen

Arjen Robben faller som en stein gang på gang. (Foto: NTB scanpix).


Nederland vinner uten ære når landet ikke tar avstand fra juksepaven Arjen Robben.

Alt snakk om fair play i fotball blir tomme ord når sportens store stjerner kun driver med juks og bedrag.

  • Innenfor straffefeltet faller de som en sekk uten at noen har vært borti dem.
  • De forsøker å lure dommeren til feil avgjørelser i alle innkast- og cornersituasjoner.
  • Ære og rettferdighet er glemte begreper - å vinne med juks er helt greit.

Dette er dessverre også den brutale sannheten om fotball-VM i Brasil.

For eksempel i situasjonen der Arjen Robben nok en gang filmer og overspiller, og til slutt lykkes i å påvirke dommeren til å dømme straffe langt på overtid på stillingen 1-1 mellom Nederland og Mexico.

Du kan se et klipp her: Se Arjen Robben falle

Robben forklarte etter kampen at han pleide å filme, men at akkurat denne situasjonen var straffe.

Det er omtrent like overbevisende som å høre en langrennsløper si at han pleier å være dopet, men var dopfri i akkurat denne konkurransen.

I mine øyne er Arjen Robben en spiller uten ære.

Hadde Robben vært enestående, ville det vært enkelt.

Men problemet er at det i alle kamper er et utall forsøk på å svindle dommeren til å ta feil avgjørelser.

Hvis ikke fotballen tar et oppgjør med denne ukulturen, så må tilskuerne venne seg til at de beste skuespillerne og de største svindlerne vinner.

Gang etter gang.

Usportslig opptreden sprer seg til hele kampen.

I hektiske sluttminutter «konstruerer» lederlaget lange skadeoppbrekk for å stykke opp og ta temperatur ut av kampen.

Dommeren sliter med å overprøve de innbilt syke og lar det skje.

Eller man går til cornerflagget og forsøker å skjerme ballen, i det som er ren sabotasje av spillet.

Hva kan gjøres?

Det begynner med holdninger, og at trenere og lagledere ikke godtar å vinne på usportslig vis.

Derfor er det skuffende at Nederland bortforklarer juksepaven Arjen Robben.

Så kan man kanskje si at toppidretten er blitt slik, men det er feil. Det er fotballen som er blitt sånn.

Tenk deg en golfspiller som blir tatt i juks. I golf dømmer spillerne seg selv, og brudd på etikette og fair play ødelegger karrieren din for alltid.

Tenk deg en marathonløper som blir tatt for å ha tatt en snarvei. Ville noen akseptert at han klarte å lure dommerne?

Jeg ser mye fotball, og det verste er at toppspillerne er forbilder også for yngre fotballspillere.

Det vi ser på fjernsyn, gjentar seg i aldersbestemt fotball.

Begge lag vil ha innkast i absolutt alle situasjoner.

Filming og dirty tricks siger inn i yngre og yngre årganger.

Er det slik vi vil ha det?

PS: I situasjonen under får toppspiller og gentleman Arne Larsen Økland feilaktig godtatt et mål som går inn via et hull i nettveggen.

Det skjer i en dramatisk kamp mellom Bayern Leverkusen og Bayern München.

Scroll frem til cirka 3:50, så ser du hva en virkelig fotballstjerne gjør.

Kunne det skjedd i dag?

 

 #Fairplay #Fotball #Svindel #VM #Brasil #Robben #Nederland #Stavrum #Nettpåsak