hits

juli 2011

Uavhengig gransking

Poltikere fra alle partier på Stortinget står bak vedtaket om å opprette en uavhengig kommisjon til å granske 22. juli-angrepene. Foto: Jonathan Nackstrand, AFP/Scanpix.

 

Alle partier står bak vedtaket om å sette ned en uavhengig kommisjon for å granske angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. Det er helt nødvendig for å sikre at noe så forferdelig aldri skjer igjen.

I ni år forberedte massedrapsmannen Anders Behring Breivik sin uhyggelige terrorplan uten å bli fanget opp av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Dette til tross for at han var en offentlig kjent antiislamist, kjøpte mange våpen og registerte dem i politiets våpenregister, drev omfattende reisevirksomhet og møtte ekstreme organisasjoner i flere land, hadde mange tusen nasjonalistvenner på Facebook, og skaffet seg kjente bombeelementer fra en rekke butikker i inn- og utland.

Intet av dette fikk alarmen til å gå hos PST, noe Behring Breivik faktisk kommenterer i sitt skrift.

Les tidligere blogg: Kunne de avslørt massemorderen?

Han kjørte en bil med en bilbombe til bare noen meter fra veggen til høyblokken som blant annet rommer kontorene til landets statsminister.

Deretter kjørte han til Utøya og skjøt 68 unge mennesker i over en time før politiets beredskapstropp kom til stedet.

Det er all grunn til å sette ned en uavhengig kommisjon for å undersøke hvorfor den kyniske og ondskapsfulle drapsmannen lyktes i sine uhyggelige forsetter.

- Det er viktig å få klargjort alle sider ved angrepene for å trekke lærdom av det som har skjedd, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Kommisjonen må se på PST, sikkerheten for vår regjering, og ikke minst beredskapsevnen til norsk politi.

Her kan du lese mer: 22.juli-kommisjonen

Selv om Anders Behring Breivik nå er tatt og vil få et liv bak lås og slå, så har han etterlatt sin grusomme dreiebok på nettet og forsøkt å inspirere andre til å følge opp hans onde gjerninger.

Ondskapens fantasi kjenner ingen grenser, og det er umulig å vegre seg mot alle trusler fra psykopatiske drapsmenn.

Den største sikkerheten vår ligger i at vi er et fredelig land med mennesker som fyller Oslos gater med kjærlighet og omtanke, og som besvarer politisk vold med åpenhet og demokrati.

Likevel er det verdt å granske hvorfor vi ikke lyktes i å forhindre Anders Behring Breiviks grusomme handlinger.

Vi må beskytte oss mot slike monstre.

Hvor åpen debatt?

Terrorbomben 22. juli vil forandre Norge for alltid.

 

Morderen skal straffes med mer åpenhet og demokrati, sier våre ledere. Samtidig kommer kravet fra folkedypet om mer sensur.

Det er en tid for alt, og nå er Norge i en tung sorgfase hvor skarpe og konfronterende debattinnlegg oppleves som upassende.

Derfor har de fleste debattarenaer strengere grenser enn normalt på ytringer, og de politiske partiene er enige om å utsette valgkampen til august.

Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil forsvare til døden din rett til å si det

Samtidig har drapene på 76 mennesker stilt oss overfor et dilemma: Hva gjør vi med ytringene til mennesker som mener det samme som Anders Behren Breivik om islamifisering, men som tar avstand fra handlingene hans og kaller ham et monster?

De første timene etter terrorbomben mot Regjeringskvartalet raste debatten om det mange antok var et islamistisk angrep. Og da det ble kjent at massemorderen var etnisk norsk, gikk det ikke lang tid før det ble skarp polarisering mellom dem som mente at nå måtte islamkritikerne knebles - og noen fåtallige som støttet de avskyelige handlingene.

De fleste nettaviser gjorde som oss og stengte debattfeltene av respekt for ofrene og deres pårørende.

Her kan du lese tidligere blogger om terroraksjonen og massedrapene:

Terrorbombe i Oslo

En nasjonal tragedie

Uforklarlig råskap

Norge i sorg

Ingen talerstol for en massemorder

Ja, vi elsker dette landet

Kunne de avslørt massemorderen?

Det har vært fem sjokkerende og tragiske døgn, og det kommer flere dager med sorg og tragiske opplevelser. I denne fasen bør vi alle vise medmenneskelighet og ta hensyn.

Men  hverdagen kommer tilbake, og da vil det være helt feil å utelukke personer som er kritisk til innvandring, integrering og det flerkulturelle samfunnet fra offentlig debatt.

Uansett om man er uenig i synspunktene og finner dem avskyelige og upassende, så er det testen på et åpent samfunn og ytringsfrihet at vi også tolererer ytringer vi ikke liker.

- Vi skal straffe morderen med mer åpenhet og mer demokrati, sa Oslos ordfører Fabian Stang, og gjorde seg til talsmann for en liberal tradisjon tilbake til den franske filosofen Voltaire:

- Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil forsvare til døden din rett til å si det.

I vårt hjerte er vi alle AUF'-ere i disse dager. Redselsscenene vi har sett flotte ungdommer fortelle om, har gjort et dypt  inntrykk på oss alle.

Men rasjonelt og polisk er Norges befolkning fortsatt fordelt fra ytterste høyre til ytterste venstre.

Vi er delt nærmest på midten i vårt syn på innvandring, og påstått islamifisering er et betent og engasjerende tema.

Det må vi akseptere, og det er i tråd med Fabian Stangs og Voltaires ord at vi lytter til argumenter og konfronterer meningene uten å demonisere de som er negative til innvandring eller sympatiserer med Fremskrittspartiet.

Men selv om man forsvarer inntil døden antiislamistenes rett til ytringer, så kan man godt bruke resten av livet på å bekjempe meningene og ytringene.

Men på ett punkt bør debattene strammes inn, og det går på brutale og onde karakteristikker av motdebattanter og oppfordringer til, eller akseptering av, vold.

Norge er ikke i krig og man er ikke medskyldig i voldtekter eller en landsforræder om man argumenter for innvandring og et flerkulturelt samfunn.

På den annen side kan man godt frykte islamifisering og samtidig mene at massemorderens handlinger er avskyelige.

Ordfører Fabian Stang har rett i at drapsmannen skal straffes med mer åpenhet og demokrati.

Flere hundre tusen nordmenn besvarte drapsmannens handlinger med kjærlighet og blomster.

Vi er stolte over landet vårt og at vi har et tolerant og åpent demokrati som tåler meningsbryting.

La oss slå ring om disse verdiene også i en tung tid hvor vi sørger over ofrene for bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.

Håpet er at åpenheten og kjærligheten fra blomstertoget også skal smitte over til tonen i debatten. Foto: Gunnar Stavrum

 

Kunne de avslørt massemorderen?

Massemorderen Anders Behring Breivik ble ført til retten i en pansret bil. Foto: Scanpix.

PST ville tjent på en mer ydmyk holdning til spørsmålet om de burde fanget opp massemorderen Anders Behring Breivik på de ni årene han forberedte terroren.

Norge har vært utsatt for to terroranslag som har kostet minst 76 menneskeliv. Det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har ansvaret for å avverge slike anslag.

Politiets sikkerhetstjeneste arbeider med å avverge terrorangrep.

Den kyniske drapsmannen har gått til ekstreme anstrengelser for å holde forberedelsene skjult. Han har holdt sine meninger for seg selv, trukket seg tilbake fra venner og flyttet til en avsides gård.

Likevel har han etterlatt seg mange spor og fragmenter, men PST har ikke klart å sette brikkene sammen.

- Han har opptrått så kynisk, kaldt, onskapsfullt og beregnende at han har klart å gå under vår radar. Dette er ikke engang soloterrorisme. Det er en ensom ulv, en som går under alle radarer, sier PST-sjef Janne Kristiansen til Aftenposten, og legger til at «jeg tror ikke engang Stasi-Tyskland ville fanget opp denne personen ut fra det vi vet i dag».

Ifølge PSTs siste sikkerhetsvurdering er  islamistisk terror og spionasje farligst akkurat nå. En hovedkonklusjon er at «de høyre- og venstreekstreme miljøene vil heller ikke i 2011 utgjøre en alvorlig trusel for det norske samfunnet».

PST har merket seg aktiviteten til islamfiendtlige personer på internett, og frykter at aktiviteten kan gi økt fremmedfientlighet og vold i tilknytning til demonstrasjoner og markeringer. 

??Du kan lese dokumentet her: Åpen trusselvurdering 2011

Nå som oppskriften er lagt ut på nettet, er det livsviktig at PST tar lærdom av det som har skjedd - og lager rutiner som fanger opp tilsvarende fanatikere.

Breiviks skrift avslører i detalj hvordan han opererte i skjul.

Men den viser også at han etterlot seg en mengde spor:

  • Han har vært ekstremt aktiv på nettet, og har skaffet seg 5.700 Facebook-kontakter og 8.000 epostadresser til ekstremister over hele verden - i tillegg til å ha postet flere islamfientlige innlegg på dokument.no.
  • Han har også møtt islamfientlige ekstremister i Storbritannia, Baltikum og Øst-Europa.
  • I Politiets våpenregister står han registert med en pumpehagle, en pistol, en halvautomatisk maskinpistol og en jaktrifle.  Han har også vært medlem Oslo Pistolklubb siden 2005. Han har kjøpt ammunisjon, lyddemper, magasiner og hurtiglader.
  • ?Også forberedelsen til terrorbomben mot Regjeringskvartalet har etterlatt spor. For å gjennomføre aksjonen måtte han skaffe seg unormale kvanta av ulike kjemikalier, legemidler, kunstgjødsel og verktøy - i Norge og i internasjonale nettbutikker.

Det blir selvsagt etterpåklokskap å forvente at PST skulle fanget opp alt dette. I de ni årene massedrapsmannen forberedte sin ugjerning fikk de ingen tips, og selv ikke de aller nærmeste visste hva Behring Brevik drev på med.

Samtidig er produksjonsmetoden for bomben kjent, og PST bør granske sine metoder for å finne ut hvorfor man ikke oppfanget at en kjent islamistfientlig person kjøpte mange av de nødvendige - og tildels uvanlige - elementene.

I dag vet vi sannheten om grusommhetene drapsmannen forberedte. Det hadde PST ingen grunn til å forutse, men kombinasjonen av nettaktivitet, innkjøpene av kjente bombebestanddeler og det faktum at han hadde en automatvåpen og pistol, tegner tilsammen et potensielt illevarslende bilde. 

I detalj forteller massemorderen hvor han har kjøpt sine våpen og bombedeler, og han avslutter sitt hatefulle dokument bare noen timer før Regjeringskvartalet blir bombet.

Når drapsmannens detaljerte manual finnes overalt på internett, er det ikke betryggende at PST mener at de ikke vil oppdage tilsvarende personer.

Det er i hvertfall ikke betryggende at man allerede nå konkluderer med at aktiviteten «ville gått under alle radarer».

Heldigvis er veldig få mennesker like kyniske og onde som Anders Behring Breivik. Men han har meningsfeller på ulike debattfora på nettet, og flere av dem er voldelige og brutale i sin ordbruk.

Den viktigste svaret på Utøya-massakren er, som ordfører Fabian Stang sa det, mer åpenhet, mer dialog og mer demokrati.

Som statsminister Jens Stoltenberg sa det til de 150.000 fremmøtte på gårsdagens blomstermarkering i Oslo: - Aldri mer 22. juli.

Ja, vi elsker dette landet

Over 150.000 fremmøtte ga massemorderen svar på tiltale. Foto: Gunnar Stavrum, Nettavisen.

Vi skal sammen straffe morderen. Vår straff skal være mer raushet, mer toleranse og mer demokrati.

Ordfører Fabian Stang satte ord på følelsen til de mer enn 150.000 fremmøtte ved Rådhuset i Oslo. Folkemengden er den største markeringen siden 1945 og forteller massemorderen Anders Behring Breivik at han er en ensom fanatiker.

Da folkemengden løftet blomstene, gikk det frysninger ned over ryggen på de fremmøtte: - I dag er gatene fylt av kjærlighet, sa kronprins Håkon. - Vi har valgt å møte grusomhet med åpenhet.

Det er ikke vanskelig å bli stolt over det lille landet vårt. Svært mange kjenner noen som er direkte berørt av massemorderens ugjerninger. Men det var ikke hat som dominerte på Rådhusplassen, men en bunnløs tristhet og en vilje til å vise samhold.

Bare i Oslo var det så mange folk at det var umulig å gjennomføre et blomstertog. Det ble en blomstermasse av over 150.000 mennesker.

Fra Stavanger kommer meldinger om 100.000 fremmøtte, det var tog i Molde og mange andre steder.

Det var et flerkulturelt samhold med nordmenn på tvers av geografi, generasjoner og etnisk bakgrunn. Alle ønsket å vise støtte til foreldre og søsken som har mistet barna sine, og vise at vi alle deler sorgen.

Dersom drapsmannen ønsket å skape oppslutning bak sitt hat, så har han oppnådd det motsatte. Norge vendte ham ryggen og har vist en romslighet og en toleranse uten sidestykke. Vold er møtt med blomster og kjærlighet.

Anders Behring Breivik har forandret Norge for alltid. Han har skapt et åpnere og mer inkluderende samfunn. Selv sitter han på isolat, varetektsfengslet for åtte uker, med utsikt til et liv bak murene.

Det er synd at han ikke personlig fikk oppleve hvordan ugjerningene hans har samlet Norge. Men den tid kommer. Massemorderen skal vil få tid nok til å tenke igjennom hvilke enorme lidelser han har påført familiene til de til nå 76 omkomne etter bombeeksplosjonen i Oslo og den brutale nedskytingen på Utøya.

Foran Oslo Domkirke er det et hav av blomster, lys og hilsener. Foto: Gunnar Stavrum

Ingen talerstol for en massemorder

Drapsmannen Anders Behring Breivik skal få en åpen rettssak men ingen talerstol. Foto: Privat
 

Massemorderen Anders Behring Breivik skal få en åpen rettssak, men ingen talerstol til å fremføre sitt voldsbudskap.

Klokken 13.00 i dag fremstilles drapsmannen fra Utøya for varetektsfengsling i åtte uker.

Der bør media være tilstede.

Uansett hvor grusomme handlinger mannen har utført, så må han få en rettferdig dom. Hele vårt samfunn er basert på prinsippet om at selv de verste forbrytere skal få en sivilisert og åpen rettergang med en forsvarer, og adgang til å forsvare seg.

De 93 menneskene som er drept arbeidet for et samfunn der meninger bekjempes med argumenter, og der åpenhet og rettssikkerhet er bærebjelker.

Dette er vanskelige prinsipper  i en tid hvor Norge er rammet av sorg og sinne.

Selv lovens lengste straff på 21 års fengsel og deretter livsvarig forvaring er mildt i forhold til ugjerningene han innrømmer å ha utført.

Mange spør seg hvordan mediene kan vi gi en fanatiker spalteplass for sine meninger, når han samtidig griper til terror og massedrap for å hindre andre i å arbeide for sine meninger?

Svaret på det er ikke enkelt. Vi har definitivt ingen plikt til å gjengi alt drapsmannen kommer til å forklare i retten. Hans 1.500 sider lange «kompendium» 2083 tegner bilde av en mann som over lang tid gled inn i en ensom verden av voldsforherligelse.

Media har ingen plikt til å kringkaste de samme meningene enda en gang for at Behring Breivik skal få en åpen og rettferdig rettssak.

En av de største kvalitetene ved Norge er at vi har en rettsstat og et rettsapparat som er transparant. Domstolene krever bevis for straffbare handlinger, og vil høre hva den tiltalte forklarer om sine gjerninger og sine motiver. Det er viktige prinsipper.

Prosessen må dokumenteres for ettertiden for å hindre mytedannelser og konspirasjonsteorier, og den må tåle historiens etterprøving.

Derfor må selv en brutal og grusom forbryter få en åpen rettssak. Offentligheten må være tilstede. Vi må høre hva Anders Behring Breivik forklarer, men det er ingen grunn til å gi en massemorder en talerstol hvor han fritt kan spre sine meninger.

Norge i sorg

Et hav av blomster, flagg på halv stang og tente lys. Norge er sammen i sorgen over å ha mistet 93 medmennesker, drept av en fanatiker.

Stadig flere grusomme scener formidles fra Utøya, der livredde ungdommer flyktet og ba for sine liv, men ble likvidtert med kaldt blod.

Den fanatiske morderen handlet ut fra en forvirret verden av dataspill og ekstreme tanker. Han vil få sin straff.

Nå som hendelsene har lagt seg, kjenner vi bare en tung og mørk tristhet. Norge gråter med ofrene og deres pårørende. Vi er et lite og sammensveiset land, og svært mange av oss kjenner noen av ofrene eller deres familier.

Vi synes så forferdlig synd på dere!

Vit at det gjør sterkt inntrykk å se de flotte ungdommene som er intervjuet etter massakren. Det er hjerteskjærende å høre beretningene om de unge menneskene som tryglet forgjeves for sine liv, eller som ble lokket til den politikledte drapsmannen.

Hele Norge føler med hver enkelt av dere - overlevende, pårørende, hardt skadde og drepte.

Midt i sorgen er det godt å se hvordan Norge viser sin medfølelse.

Det er stille i Oslo sentrum, arrangementer blir avlyst, folk flagger på halv stang. På internett er det minnegrupper og kondolanser.

Vi står sammen med dere som er direkte berørt av de forferdelige handlingene.

Det er noe av de flotteste med Norge at vi holder sammen på tvers av generasjoner og folkegrupper.

Et slikt angrep på noen av våre flotteste ungdommer og uskyldige mennesker i Regjeringskvartalet føles som et angrep på oss alle.

Derfor er vi sammen i sorgen.

Uforklarlig råskap

Hvordan er det mulig å hate så sterkt at man skyter 85 uskyldige ungdommer?

Det er lite ved debattinnleggene til Anders Behring Breivik som er mer ekstreme enn andre innlegg fra islamkritikere på nettet.

Via mine daglige blogger er jeg ofte i debatt med mange av dem som har lignenge synnspunkter som Behring Breivik. De er imot et flerkulturelt samfunn. Det må det være lov å mene. Nærmere halvparten av den norske befolkning er imot innvandring.

Men det uforklarlige er det bunnløse hatet mange av dem uttrykker mot innvandrere, politikere og journalister.

Felles er at de forakter samtlige vanlige politiske partier, med et mulig unntak for Fremskrittspartiet. Felles er at de ser på problemene vi har med integrering som resultatet av en konspirasjon - mellom rødgrønne politikere og venstrevridd presse - for å ødelegge Norge.

Flere av dem har gitt uttrykk for raseri over at de ikke kommer til orde i sitt eget land, og at de knebles av såkalt "politisk korrekte" redaktører og politikere som tildekker virkeligheten og stilltiende aksepterer at landet blir invadert av muslimer.

I flere av innleggene jeg har lest av Anders Behring Breivik står arbeidet med å få opp en fremmedfientlig avis i fokus. Drapsmannen hevder å ha skrevet 1.100 sider om løsningen på den flerkulturelle utfordringen i den uutgitte boken "2083".

Det skremmende med både Anders Behring Breivik og hans meningsfeller er ikke motviljen mot et flerkulturelt samfunn. Det skremmende er menneskesynet. Når du åpent sier at du ønsker at andre skal dø, har du krysset mange humane grenser.

Samtidig er det usmakelig å slå politisk mynt på en fanatikers handlinger. Å skyte ned uskyldige mennesker på en sommerleir, har intet med Frp å gjøre, selv om drapsmannen har en fortid i partiet.

Handlingene er en desperados angrep på hele vårt politiske system og politisk demokrati som en sivilisert måte å løse konflikter på.

På samme måte må det være lov å være kritisk til effekten av innvandring uten å bli slått i hardtkorn med en kaldblodig morder som for alltid har skrevet seg inn i historibøkene for sine ugjerninger.

Å skyte ned 85 unge mennesker er en umenneskelig handling.

I det øyblikket man mister medmenneskelighet og empati, så mister man også sin menneskelighet.

Anders Behring Breiviks udåd kan ikke gjøres godt igjen. Men han lyktes ikke i å ta livet av både den nåværende og fremtidige norske politiske eliten. Det eneste han lyktes med var å forene Norge i sorg og vantro over denne blodige galskapen.

Men kan vi lære av de brutale handlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya: Vi skal ikke tie ihjel synspunktene til Behring Breivik og hans likesinnede. Vi skal konfrontere dem ihjel.

Det skylder vi de 85 unge menneskene som ble skutt ned med kaldt blod på Utøya.

En nasjonal tragedie

Norge våkner til den ufattelige meldingen om at minst 80 ble drept på Utøya. Politiet tror at en høyreekstrem norsk 32-åring står bak ugjerningen.

Øyenvitneskildringene fra AUFs sommerleir er grusomme. Utstyrt med flere skytevåpen, utkledt som politi, lokket han til seg ungdommene og likviderte dem.

Tilbake lå døde og skadde, og vennene deres flyktet for livet for å berge livet. Tragedien er uvirkelig, og det er vanskelig å ta inn over oss hvilken forferdelig situasjon ungdommene har vært i.

Den pågrepne 32-åringen Anders Behring Breivik har vært en aktiv debattant på nettet, og har beskrevet seg selv som nasjonalist.

Du kan lese mer om ugjerningsmannen her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10080610

De første timene etter bombeeksplosjonen i Oslo gikk de fleste spekulasjonene i retning av islamistisk terror. Men da politiet pågrep det de beskrev som en etnisk norsk gjerningsmann på Utøya, begynte virkeligheten å fremstå som en fanatikers handlinger.

Vedkommendes aktivitet i ulike nettdebatter og de faktum at han startet et firma som ga tilgang til store mengder kunstgjødsel (som kan brukes til å lage en bombe) tyder på at hans ekstreme, voldelige holdninger har bygget seg opp over flere år.

Her kan du lese alle meldingene han har lagt ut på dokument.no: http://www.document.no/anders-behring-breivik/

Innleggene nettstedet har lagt ut går tilbake til september 2009. Anders Behring Breivik har ivret sterkt for lage en antiistlamsk avis, og har spredt informasjon og påstander om innvandring på nettstedet. Flere steder har han også ivret for organisering.

I dag står Norge sammen i sorgen. Vi har mistet minst 80 ungdommer på en politisk ungdomsleir, og har opplevd en terrorbombe midt i Regjeringskvartalet.

Det er en uvirkelig tragedie som har rammet hele nasjonen.

Terrorbombe i Oslo

Flere er meldt drept etter det som ser ut som en bilbombe i Regjeringskvartalet i Oslo.

Kun tilfeldigheter hindret en enorm katastrofe i det politiske Norge. Bomben gikk av halv fire en fredag ettermiddag i slutten av juli. Et annet tidspunkt og bomben ville krevd mange flere liv.

Foreløpig vet man ikke hvem som står bak udåden. Inntil man vet noe mer vil spekulasjonene gå rundt Norges engasjement i Irak, Afghanistan og Libya.

Det er uvirkelige bilder vi ser fra Oslo sentrum. Vinduer opp til en kilometer unna er knust, og gaten utenfor Statsministerens Kontor ser ut som en krigssone.

Bare halvannen time etter bomben i Oslo får Norge en ny dramatisk melding om skyting på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden.

Fredag kveld bekreftet politiet at det er syv omkomne etter bomben i Regjeringskvartalen, men ubekreftede opplysninger fra skytingen på Utøya tegner et meget alvorlig bilde.

Angivelig skal en nordisk utseende mann, utkledt som politi, ha skutt mot flere titalls personer på AUFs sommerleir. Øyevitneopplysningene varierer fredag kveld mellom fire og flere titalls omkomne personer.

Politiet ser skytingen i sammenheng med bomben i Oslo.

Uansett hvem som står bak, vil bomben endre Norge for alltid. Inntil nå har det vært mulig å kjøre en bil helt inntil regjeringsbygningene fra en svært trafikkert gate.

Norge har engasjementer i flere av verdens voldeligste og brutale konflikter. Bomben minner oss på en grusom måte på at vi ikke lenger kan regne med å forbli en fredelig plett uten å treffe tiltak som vil begrense publikums adgang til landets politiske ledere.

Både terroreksperter og politet ser ut til å anta at det dreier seg om en bilbombe. En svart bil ligger sprengt utenfor Høyblokken og det er et krater under bilen, noe som styrker den teorien.

Eksplosjonen var så kraftig at trykkbølgen gikk gjennom Høyblokken og vinduer ble knust også i VG-bygget på andre siden av bygget der den antatte bilbomben gikk av.

Selv om det er rapportert flere omkomne og alvorlige skadde så kunne anslaget gått så mye, mye verre i Oslo sentum.

På Utøya beksriver øyenvitner et rent inferno. Det er et forferdelig angrep på våre demokratiske verdier når en politisk ungdomsleir blir angrepet med skytevåpen.

Sammen er det er uten sammenligning de mest alvorlige anslagene mot Norge siden 2. verdenskrig.

Terrorisme er en ansiktsløs form for krigføring hvor man bruker sivile som mål, for å spre frykt og nå sine politiske mål. Foreløpig vet vi ikke hvem som står bak, men de skal ikke nå sine mål med sitt feige anslag i fredelige Norge.

Samtidig skal man være tilbakeholdne med skråsikkerhet.

Vi vet ennå ikke om det er eksempelvis er snakk om et islamistisk terroranslag eller noe som minner om Oklahoma-bomben, der en lokal gjerningsmann produserte bilbomben.

Men Norge er forandret for alltid.

SISTE: Politiet bekrefter i natt at minst 80 mennesker ble drept på Utøya. Det er en nasjonal tragedie av ufattelig format. I lys av det fremstod mange av kommentarene på denne bloggen som ufølsomme og basert på tidlige og feilaktige inntrykk. Jeg har derfor fjernet kommentarfeltet.

Ta ansvar selv, Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg skylder på høyresiden, men det er hans egne som har skylden for finanskrisen i eurolandene.

Det er vanskelig å få tak i logikken til sosialøkonom Stoltenberg når han forfekter at det er den globale høyresiden som har skylden for finanskrisen i Hellas.

Angivelig er det motstand mot høyere skatter som har skylden, men det er å snu problemstillingen opp/ned.

I virkeligheten er det velgerne som har valgt politikere som har brukt penger de ikke har - og bevilget seg velferdsordninger som landene ikke har råd til.

Også i Norge bruke fastlands-Norge mye mer penger enn vi har råd til. Årsaken til at det går rundt likevel er at vi har olje og gass-milliarder fra Nordsjøen.

Det blir litt tom retorikk å skryte av måteholdne norske politikere når oljemilliardene har regnet ned over oss. I virkeligheten har Stortinget, med de rødgrønne i spissen, brukt flere titalls milliarder mer enn avkastningen av oljefondet.

Vi selger arvesølvet for å holde hjulene i gang, og vi bruker mer enn vi får i renter på formuen etter at prisstigningen er trukket fra. I praksis spiser vi av oljeformuen for å betale verdens gunstigste sykelønnsordning og et land med over 700.000 på trygd.

Når staten bruker mer penger enn den har og får låne - som tilfellet er i Helles - så kan man selvsagt øke skattene. Men man kan også senke kostnadene. Og det er en øvelse politikere over hele verden sliter voldsomt med.

Da blir det litt hult å skylle på høyresiden, når det egentlig er utgiftskåte politikere som ikke evner å spare som har ført landene inn i enorme problemer.

Stolt over norske syklister

LE LEVANDOU, FRANKRIKE: Go Norway! gjaller brølene på strandbaren. Det er moro å være norsk i Frankrike.

Norske toppidrettsfolk har det med å prestere i idretter "ingen" andre driver med. Kombinert og skiskyting samler ikke store tilskuerskarer foran tv-skjermer i Storbritannia eller Spania, for eksempel.

Det som gjør prestasjonene til Edvald Boasson Hagen og Thor Hushovd så imponerende er at de hevder seg i en verdensidrett.

De er riktignok langt unna å vinne Tour de France sammenlagt, men to etappeseire hver er fantastisk.

Og dagens seier til Boasson Hagen var en maktdemonstrasjon etter at han stakk av mer enn 10 kilometer fra mål, og tok en skikkelig takk for sist etter gårsdagens andreplass bak Thor Hushovd.

Sykkeltriumfene minner om norske alpintriumfer. Begge idrettene hadde sine pionertider med folk som Knut Knudsen og Erik Håker, og så kom det en ketcupeffekt da folkene bak forstod at det var fullt mulig å vinne medaljer og sykkelløp.

Erik Håker plasserte Norge på alpinkartet med nasjonens første verdenscupseier: http://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Håker

Senere har Norge, som kjent, blitt en nasjon å regne med.

Trolig er den mentale sperren viktig, og når først den sperren forsvinner er det ingen grenser lenger.

Alle som så Knut Knudsen vinne 4.000 meter forfølgelsesritt i OL i 1972 fikk en mersmak for sykkel. Det er trolig medvirkende årsak til at Tour de France-sendingene samler et stort publikum også i Norge.

Les mer om Knut Knudsen her: http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Knudsen

Dag Otto Lauritzen fulgte opp med bronsemedalje i OL 12 år senere, og i dag er det nesten på dagen 24 år siden Lauritzen vant den første norske etappeseieren i Tour de France.

Les mer om Dag Otto Lauritzen her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Dag_Otto_Lauritzen

Det er selvsagt lenge igjen til at Norge kan regnes som en sykkelstormakt. Sammenlagt ligger våre syklister rundt en time bak de beste.

Men etter 17 etapper har Norge fire etappeseire. Det lar seg høre. Og det er moro å være nordmann på strandbar i Frankrike.

Go Norway!

Trening er fett

En 50-åring dør av hjerteattakk på joggetur, en annen av fedme. Begge deler er livsstilsykdommer.

I Dagens Næringsliv pågår nå en heftig debatt mellom livsnyterne og treningsfantastene. Avisen, som normalt har fem-seks sider om ledere og trening, har sluppet til lederne som ikke trener.

Det skaper en kunstig motsetning der fasiten er ganske enkel: Det er neppe sundt å være helt passiv, men heller ikke helsebringende å trene over evne.

Nordmenn er slett ikke så fete som vi innbiller oss. Faktisk er vi blant de slankeste befolkningene i Europa, skal vi tro på tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Les statistikken her: http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2007-09-21-01.html

Både kosthold og mosjon er trolig bedre enn landene vi sammenligne oss med, selv om også den norske befolkningen blir fetere.

Toppledere som er mer opptatt av Birken enn av å lede bedriftene får neppe gode resultater. Men samtidig gir trening og aktivitet overskudd som også bidrar på jobb.

Det finnes mange veier til Rom, og Kjell Inge Røkke (som trener mye) og John Fredriksen (som sees hyppigere med en røyk og et glass hvitvin) har begge gode resultater å vise til.

Min kjepphest er den daglige trimmen som ligger i å få flest mulig til å bruke sykkel fremfor buss og bil til jobb. Det passer ikke for mange, det er greit. Men for andre er det mye helse i å bruke en halvtime hver vei på sykkelen.

Og da holder det ikke at Oslo kommune, for eksempel, ikke klarer å bygge mer enn en snau kilometer sykkelvei i året.

Det er fett å trene, og da nyter man også hvitvinen etterpå med større glede.

Staten drukner i skattepenger

Venstresiden fremsstiller skattelttelser som en utarming av velferdsstaten. Men de lukker øynene for at staten drukner i skattepenger.

Når det går bra for norske bedrifter og oljevirksomheten, så regner skattekronene inn over landet.

Det spiller ingen rolle at skattesatsene har stått stille - til nå i år har det offentlige økt skatteinngangen med 35 milliarder kroner fra i fjor, viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Med unntak av fylkene Buskerud, Telemark og Aust-Agder er det tildels kraftig vekst i alle landets fylker.

Her ser du hvordan skattene er økt: http://www.ssb.no/skatteregn/tab-2011-07-15-01.html

Ved utgangen av juni var det betalt inn 409 miliarder i skatt, mot 373 milliarder samme tid i fjor. Økningne er på utrolige 9,5 prosent

Selvsagt står oljebransjen for mye av veksten, men også private skatteytere har betalt 15 milliarder kroner mer første halvår.

De nye skattetallene understreker at velferdsstaten på ingen måte ville utarmes med skattelettelser. Det virkelige bildet er at staten har en enorm formue, og ingen problemer med å finansiere de fleste ønskene - både fra den sittende regjeringen og fra opposisjonen.

Den reelle grunnen til at man holder igjen er å forsøke å unngå press i økonomien. Man ønsker å begrense privat forbruk for å skape rom for offentlig forbruk.

Det er vel og bra, men spar oss for krokodilletårene over skrinne offentlige kasser. Det er ren propaganda.

57 svar om innvandring

Nesten ingen innvandringsmotstandere ville svare på mine 10 spørsmål om innvandring.

Etter en serie sinte innlegg på alle blogger om innvandring, ønsket jeg svar fra de som sier de vil ha 100 % slutt på innvandring.

Svarene er interessante, selv om de aller, aller fleste vred seg unna å besvare de konkrete spørsmålene.

Selvsagt er det unntak, men de fleste mente omtrent følgende:

EØS-avtalen skal forbli - og dermed aksepterer man rundt 70.000 innvandrere i året.

De 500.000 innvandrerne og rundt 100.000 etterkommerne som er lovlig i Norge, skal få bli.

Svarene tyder på at det er ikke-vestlige innvandrer man ikke ønsker, spesielt ikke muslimer. Folk som begår kriminelle handlinger skal kastes ut, og man sender gjerne ut folk til land med dødsstraff.

De som svarer på når Norge var ideelt, svarer gjerne rundt 1950 - eller epoken fra 1945-1970.

I tillegg til de relativt fåtallige konkrete svarene, er kommentarfeltet fullt av aggressjon. Spørsmålene (man ikke svarer på) er naive, latterlige, flåsete, uoriginale og lite egnet til å gi tankeføde, for å ta noen av ordene som brukes.

Interessant nok mener også ganske mange at bare det stille spørsmålene må oppfattes som ren rødgrønn propaganda (selv om ikke den opprinnelige bloggen hadde et eneste synspunkt på norsk innvandringspolitikk).

Personlig synes jeg det er interessant at de som er sterkest i ordbruken mot innvandring, i praksis ikke ønsker helt stengte grenser, og at knapt noen av dem har en gjennomførbar politikk å slå i bordet med.

Inntil det skjer, er sannsynlig at Norge fortsetter som i dag, med innvandringsstopp på papiret, men med unntak - i første rekke fra EØS-området, familiegjenforeninger og noen flyktninger og asylsøkere.

Og slik vil det bli selv om Norge skulle få en regjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet.

10 spørsmål om innvandring

Halve Norge sier de vil stenge grensen, den andre halvparten er uenig. Enda færre klarer å diskutere innvandring edruelig.

Hver gang jeg skriver om innvandring, får jeg en strøm av innlegg. De fleste er saklige, men det kommer også en jevn strøm fra personer som angivelig vil stanse all innvandring.

Denne bloggen er til dem, fordi jeg oppriktig lurer på hvordan de vil håndtere sitt standpunkt i den virkelige verden. Følgelig har jeg laget 10 spørsmål om innvandring som sikkert også interesser integreringsminister Audun Lysbakken.

Først litt bakgrunn, slik jeg ser den:

En innvandrer er en person som kommer fra et annet land, og begrepet dekker alt fra svenske kelnere, en ektefelle fra Thailand, en polsk snekker og en flyktning fra Somalia.

Norge har innvandringsstans. Men likevel så kommer det innvandrere hit. De aller fleste fra Europa (Norge har åpne grenser for alle EØS-innbyggere), men også flyktninger og familiegjenforeninger.

I praksis er det nesten ingen som vil stenge grensene for alle. Årlig kommer rundt 100.000 mennesker til Norge. Aksepterer man EØS-avtalen, har man allerede godtatt 70-80.000 av innvandrerne som kommer til Norge hvert år.

Alle partier på Stortinget, Fremskrittspartiet inkludert, er for EØS-avtalen.

Stadig flere nordmenn gifter seg med utlendinger, og de får etterhvert ta med ektefellen til Norge med såkalt familiegjenforening uavhengig av hudfarge og tro.

Så har vi flyktninger og asysøkere, og de får asyl dersom de risikerer forfølgelse ved bli sendt tilbake. Norge sender heller ikke ut pesoner som risikerer dødsstraff.

Til sist har vi en gruppe som er ureturnerbare, noen fordi vi ikke kjenner deres opprinnelse - andre fordi hjemlandet nekter å ta imot dem.

Med denne bakgrunn - her er 10 spørsmål til de som er mest negative til innvandring:

1. Vil dere beholde EØS-avtalen?

2. Kan nordmenn som er gift i utlandet ta med seg ektefellen hjem?

a) Hva hvis ektefellen er svensk?

b) Eller russisk?

c) Eller fra Thailand?

3. Nesten alle i Norge etterkommer fra en innvandrer. Hvor lang tid etter at en person kommer til Norge kan etterkommerne regnes som norske?

a) Andre generasjon?

b) Tredje genereasjon?

c) Aldri hvis de har en annen hudfarge eller religion?

4. Aksepterer dere at Norge sender folk til land der det praktiseres dødsstraff?

5. Bør Norge slippe inn personer som er forfulgte i hjemlandet?

a) Hvis ikke, skal vi da si opp internasjonale avtaler vi har underskrevet?

6. Er utenlandsk påvirkning kun av det onde?

7. Norge har rundt 500.000 innvandrere og omlag 100.000 etterkommere av innvandrere. Disse er her lovlig. Skal de også sendes ut av landet, og i tilfelle med hvilken hjemmel?

8. I hvilken epoke var Norge slik dere ønsker dere at landet skal bli?

9. Er en utlending like mye verdt som en etnisk nordmann, eller kan menneskeverdet graderes etter hudfarge, tro og geografisk opprinnelse?

10. Bør nordmenn få lov til å flytte til andre land?

Jeg tror svarene vil interessere.

PS: Har foreløpig fått 57 svar. Jeg besvarer dem i en egen blogg.

Sommerskole for alle

Jeg vil gratulere foreldrene til alle de 11.000 barna som valgte å gå på sommerskole i Oslo i år..

Den er en eventyrlig suksess for skolebyråd Torgeir Ødegaard i Oslo. De seneste årene har elevene strømmet til for å gå ekstra uker på skole om sommeren.

Matteknappen med svømming er det mest ettertraktede faget. Undervisningen gjøres av lærerskoleelever som får etterlengtet praksis. Barna har det gøy og lærer, og foreldrene slipper litt lettere unna å måtte skape en ni ukes sikssakk mellom egen ferie, besøk hos besteforeldre og ulike betalte sommeraktiviteter.

Og det beste av alt - sommerskolen er gratis for elevene!

Nå ønsker ustoppelige Ødegaard å gjøre sommerundervisning obligatorisk for barn som ligger dårlig an i matte og lesing. Det er en forståelig tanke, men den strider med sommerskolens grunnidé - nemlig at sommerskolen er frivillig for barna.

Utfordringen er å gjøre tilbudet så fristende at også skoleslappe elever får lyst til å ta en uke eller to ekstra. Kombinasjonen mellom læring, lek og aktivitet virker som en uslåelig resept. Jeg har stor sans for Ødegaard vilje til nytenking, men her bør han vri kreativiteten til å skape et attraktivt og frivillig tilbud.

Sommerskolen er et påfyll også for de flinkeste barna. De som legger ned en ekstra innsats, får en belønning. Og det er et mye bedre alternativ enn å la barna gå gatelangs.

Men la det være frivillig.

En av to vil åpne grensene

Integreringminister Audun Lysbakken har halvparten med seg, og halvparten mot seg. Foto: Berit Roald, Scanpix.

Nordmenn er delt på midten i synet på innvandrere, og slik har det alltid vært.

En av to nordmenn vil stenge grensene, skriver Aftenposten.

Faksimile: Aftenposten

Det betyr også at en av to nordmenn ikke vil stenge grensene.

Om dette er høyt eller lavt kommer an på øynene som ser, og faktum er at nordmenn over tid har blitt mer positive til innvandrere på mange områder.

Statistisk Sentralbyrå har målt nordmenns syn på innvandring siden 90-tallet. Svarene forteller at Norge er delt på midten, og at forholdet har vært nokså stabilt helt siden begynnelsen på 90-tallet.

Det er også hovedinntrykket i tallene Aftenposten gjengir fra det såkalte Integreringsbarometeret. I 2005 ønsket 46 prosent å stenge grensene - fem år senere var tallet 54 prosent. Altså noe økning, men på ingen måte noe skred.

Her finner du fakta: Integreringsbarometeret

Her finner du tall fra Statistisk Sentralbyrå: Holdninger til invandrere og innvandring

De første reaksjonene på tallene i Integreringsbarometeret var overraskelse over at så mange var negative til innvandring, og så ble skylden lagt på mediene som skriver negativt om innvandring.

Min analyse er en helt annen. Nordmenn er ambivalente til innvandring. Vel tre av fire mener innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk næringsliv, mens en tredjedel mener at innvandrere misbruker norske velferdsytelser og er en kilde til uttrygghet.

Halvparten synes integeringen går bra, halvparten er negativ. Kilde: Integreringsbarometeret.

Synspunktene er sammensatte, men det er virkeligheten også. Slike undersøkelser skjærer alle innvandrere over en kam, og da forsvinner nyanser. Det kan eksempelvis tenkes at nordmenn generelt er svært positive til de aller fleste innvandrerne som er hvite, katolske arbeidsinnvandrere fra EØS-området - og mer skeptisk til arbeidsløse personer uten yrkesfaglige kvalifikasjoner fra Asia og Afrika.

Det er ingen dristig hypotese at de fleste ser forskjell på en polsk snekker og en gjengvoldtektsmann. Begge deler er fasetter i det store sammensatte bildet som innvandringen tegner.

Folk flest mener at dårlig integrering både skyldes manglende innsats fra innvandrerne og det norske samfunnet.

Eller sagt med andre ord: Virkeligheten er ikke svart/hvitt.

Impotente politikere

Samferdselsbyråd Jøran Kallemyr (Frp) bør ikke gå til lokalvalg i Oslo på alt han har gjort for syklistene. Foto: Thomas Rud, Nettavisen.

 

Norge sparer 130 milliarder kroner ved å satse på sykkel og kollektivtransport. Likevel går utbyggingen med sneglefart.

Sykkel er «in», nordmenn flest trenger mosjon og sykling er den aller billigste transportmetoden til og fra jobb.

Når vi legger til at de fleste politikere sier at de ønsker flere sykkelveier, så er det utrolig at utbyggingen går så sent.

Sykkel bør blir en valgkampsak, og partiene må utfordres til å legge konkrete planer for et nett av hovedsykkelveier her i landet.

Nå viser en ny analyse at de ni største byene i Norge vil få to millioner flere daglige reiser i 2030 enn i 2010.

Løser vi dette transportbehovet med mer vei, vil prislappen bli 273 milliarder kroner.

Et miljøscenario med all transportvekst på kollektiv og sykkel, vil koste 142 milliarder, viser tallene fra Urbanet Analyse.

Du kan lese rapporten her: Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos?

Vi nærmer oss en lokalvalgkamp, og det finnes knapt noe område hvor politikkens impotens er tydeligere enn i utbyggingen av sykkelveier.

Norske ingeniører klarer uten problemer å finne og utvinne olje på flere tusen meters dyp, men å koordinere planlegging og utbygging av sykkelveier virker like fjernt som en månelanding på Mongstad.

I 1998 vedtok Oslo Bystyre å bygge 84 kilometer sykkelvei. Ti år senere hadde man klart 30 kilometer. Utbyggingen går så sent at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa innkalte til pressekonferanse (!) for å feire 1,6 kilometer sykkelvei på Furuset.

Nå skulle man kanskje trodd at 1.600 meter sykkelvei ikke var allverden å feire, men tall Oslo SV har hentet inn fra kommunerevisjonen i Oslo viser at byen i gjennomsnitt har bygget 930 meter sykkelvei i året fra 2005 til 2010.

Hvis det er riktig, vil det ta 40 år å bygge ut kilometrene som nå gjenstår...

Politikerne får sjelden gavepakker som forener alle gode hensikter med sunn økonomi, men det er tilfelle for sykkel. Som rapporten fra Urbanet Analyse viser, kan man spare 130 milliarder kroner på å flytte jobbreiser fra bil til kollektiv og sykkel.

Samtidig har vi en trend hvor sykling er populært hos velgerne.

Likevel skjer det lite eller ingenting: - Politikerne får det til å høres ut som om det skjer masse for syklistene, men det stemmer ikke. Politikerne tåkelegger, sier leder for Syklisteneds landsforening i Oslo, Torgeir Bremset, til Aftenposten.

- Jg er veldig for sykkelbroer og sykkelveier. Å sykle er veldig bra for miljøet og follkehelsa. Jeg er stolt over det vi har fått til, men jeg er ikke fornøyd, sa statsminister Jens Stoltenberg da han i fjor høst åpnet en sykkelbru på Lysaker torg i Bærum.

Sykkel bør blir en valgkampsak, og partiene må utfordres til å legge konkrete planer for et nett av hovedsykkelveier her i landet.

Et sted å begynne er å sørge for at sykkelveinettet faktisk henger sammen, slik at man ikke opplever det som er typisk  - nemlig at sykkelveien munner ut i en trafikert gate.

Langt fra full barnehagedekning

Får jeg ikke til det, er du kvitt meg, sa Kristin Halvorsen om løftet om full barnehagedekning innen 2007.

Kommunene skryter av full barnehagedekning. Men det er en sannhet med store modifikasjoner.

«Alle barn med rett til barnehageplass fra høsten får plass».

Slik lød den hyggelige oppsummeringen fra KS.

Og det er mulig virkeligheten ser slik ut fra kommunekontorene, men ute i virkeligheten er hverdagen annerledes. Som for familien Gitmark Botten i Oslo. De bor på Oppsal, men har fått et tilbud om barnehageplass som innebærer to timers reisetid hver dag for bringe og hente barna.

Faksimile: Dagsavisen

- Å ha plass så langt unna, er det samme som ikke å ha plass, sier ekteparet Kristina Gitmark og Marius Botten til Dagsavisen.

Det endelige tallet er ikke ferdig, men i fjor måtte 1.166 barnehagebarn «pendle» utenfor sin egen bydel, ifølge Dagsavisen.

Noen steder er det uproblematisk, mens det for andre fortoner seg som å reise til nabokommunen.

- Full barnehagedekning? Det oppleves ikke akkurat sånn. Og det vet jeg vi ikke er alene om å mene, sier Kristina Gitmark, ifølge avisen.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) føler det sånn: Barnehageplass til alle, slår organisasjonen fast i en pressemelding.

Ifølge undersøkelsen regner de største kommunene med å ha plass til mellom 80 og 90 prosent av alle barn under fem år. Årsaken er at de fleste regner med at over halvparten av barna har plass i privat barnehage.

Oslo opplyser at alle barn som har rett til plass, vil få plass. Men der går altså regnestykket opp med pendling til andre bydeler. I Tromsø er det 100 uten plass, ifølge statistikken.

Du kan lese tallene for de største kommunene her.

Det er nå seks år siden SV-leder Kristin Halvorsen ga sitt famøse løfte om å gå av hvis hun ikke fikk igjennom full barnehagedekning innen utgangen av 2007. - Du er kvitt meg om vi ikke får til dette, sa Halvorsen.

Du kan se intervjuet under.

Nøyaktig hva full barnehagedekning betyr, kan diskuteres. Det betyr i hvertfall ikke at alle barn skal gå i barnehagen. Det er fortsatt rundt 25.000 norske barn som ikke går i barnehagen.

Og det betyr heller ikke at alle får barnehageplass der de bor. I Oslo regner man altså med full barnehagedekning, selv om foreldrene må reise byen på tvers med de små barna.

Men likevel er det ikke tvil om at både kommuner, stat og private har tatt et krafttak for barnehager. Siden Kristin Halvorsens valgkampløfte, er antallet barn i barnehager økt fra 223.000 til 277.000, og det har kommet 20.000 nye ansatte i barnehagene.

Men helt i mål, det er vi ikke. Det kan familien Gitmark Botten underskrive.

Lukkede McKinsey

Den tidligere McKinsey-konsulenten, Statoil-sjef Helge Lund, bruker McKinsey. Foto: Statoil

Konsulentselskapet McKinsey & Co slippes inn i det aller helligste hos mange av verdens største selskaper. Men selv er selskapet langtfra åpent.

De er kjent hos mange norske store selskaper - McKinsey-konsulentene i mørk dresser, som jobber hele døgnet, og som skriver enorme regninger.

Nå viser det seg at konsulentselskapet har en egen pengebinge på 33 milliarder kroner som forvaltes i ulike hemmelige fond i skatteparadiser.

Professor Øyvind Bøhren er kritisk til virksomheten, og mener at konsulentfirmaet lett kan mistankes for å utnytte innsidekunnskap fra klientene i sin kapitalforvaltning.

Faksimile: Dagens Næringsliv

- Egenforvaltning av de ansattes formue kan skape mistanke om innsidehandel uansett hva McKinsey gjør for å bygge kinesiske murer mellom rådgiving og forvaltning innad i sitt hus, sier Bøhren, som leder Senter for eierforskning ved BI, til Dagens Næringsliv.

Bøhren anbefaler at McKinsey bruker sin egen medisin, konsenterer seg om sin kjerneaktivitet, og setter bort forvaltningen av pengene til andre.

Et annet alternativ er større åpenhet slik at klientene kan være sikre på at de «kinesiske veggene» virkelig er tette.

Blant selskapene på McKinseys kundeliste i Norge er Statoil og DnB, hvor staten har store eierandeler.

Statoil-sjef Helge Lund er selv tidligere McKinsey-konsulent.

Ifølge Dagens Næringsliv krever skattemyndighetene i Norge nå 128 millioner kroner i skatt fra partnerne i McKinsey i Norge.

«Statoil-konsulent og McKinsey-topp Tore Myrholt har fått skattekrav på 39 millioner kroner, etter å ha oppgitt lønn og bonuser som kapitalinntekt», heter det på DNs førsteside.

Anklagene er særdeles alvorlig for McKinsey. Selskapet lever meget godt på sin tillit, og er helt avhengig av at flere av landets viktigste og største virksomheter åpner sine innerste hemmeligheter for konsulentene.

Slik situasjonen er nå, må ledelsen i Statoil, Telenor, Schibsted og DnB stole på at konsulentfirmaet ikke utnytter sin kunnskap om interne forhold når selskapet forvalter sine 33 milliarder kroner. Det er ikke spesielt betryggende at McKinsey har lagt denne virksomheten til steder uten reelt innsyn.

Det er vel kjent at de øverste toppene i McKinsey tjener fyrstelig, og mange ganger det toppsjefene i DnB og Statoil tjener. Tore Myrholt, Simen Vier Simonsen og Trond Riiber Knudsen har fått krav om ekstra skatt på henholdsvis 21, 15 og 13 millioner kroner.

Regningen kommer fordi partnerskapet har organisert partnerne i et såkalt indre selskap, og at skattemyndighetene ikke lenger godtar denne konstruksjonen som en metode for å slippe unna vanlig inntektsskatt.

Smart nok har McKinsey vært nøye med å opplyse om forholdene, slik at man ikke får tilleggsskatt eller straffeskatt.

- Vi vil minne om at skatteunndragelser er en alvorlig forbrytelse, og vil på det sterkeste anbefale at artikkelen ikke inneholder slike antydninger, sier talsmann Andy Whitehouse til Dagens Næringsliv.

Roskilde på blå resept

Norske Kaizers Orchestra var en av årets høydepunkter på den orange hovedscenen. Foto: Gunnar Stavrum

Hvert år drar jeg sammen med tusenvis av andre nordmenn til Roskilde-festivalen. Den burde vært på blå resept.

De fleste av oss har alvorlige jobber og viktige arbeidsoppgaver som vi kombinerer med et familieliv med barn og ansvar.

Roskilde er en pause fra alt dette.

Glem forestillingen om Roskilde kun for hippe ungdommer med avansert musikksmak. Roskilde er det også.

Glem at du må sove i telt på en gjørmete camping. Roskilde er det også, men slett ikke bare.

Glem frykten for søplete mat. Det er Roskilde knapt uansett, selv på festivalen, og det er stadig flere som kombinerer musikkfestivalen med en tur på restaurant på Prindsens Hotell i sentrum eller en tur inn til København sentrum.

Roskilde er 100.000 mennesker fra 14 til 70, gi eller ta noen år. Det de har felles er liberale holdninger til andres musikksmak. Festivalens program spenner fra tradisjonell heavy rock, via techno, dance, til blues, reaggie og world music.

Årets musikalske program var på det jevne, uten de største headlinerne. Men variasjonen var det lite å si på. På lørdag fikk Kaizers, The Strokes og Lykke Li gode anmeldelser, og avslutningskonserten til Kings of Leon får brukbar, om ikke strålende, kritikk fra danske BT.

Finner du ingen ting du liker, da er det game over. Da liker du ikke musikk. Og er du åpen for nye opplevelser, kan du velge og vrake mellom hundrevis av band du garantert aldri har hørt om.

Mens du venter kan du se på den brogete forsamlingen som strømmer frem og tilbake på festivalområdet, eller som drikker sin 20. øl den dagen.

Roskilde er en reality check for dine fordommer. Det er en utfordring til å gi deg litt etter, og det er først og fremst enorme mengder god musikk og hyggelige mennesker.

I år ble festivalen offer for enorme mengder vann, som sperret mange veier i Købehavn-området. Foto: Gunnar Stavrum

Derfor kunne Roskilde vært på blå resept og erstattet noen av de andre pillene som legene skriver ut.

Så får det heller være at værgudene ikke alltid er enig.

PS: Årets festival fikk en tragisk utgang da en tysk kvinne på rundt 25 falt fra Roskildes taubane og døde.

Legene må inn til kontroll

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kommer til å få motbør fra legene. Foto: Helsedepartementet

Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen skal granske og måle fastlegene. Det er bare å ruste seg for protestene.

Etter at helseministeren offentliggjorde tall for forskjeller i dødelighet mellom norske sykehus, har debatten rast i medisinske kretser.

Og stort sett har den fulgt samme spor som i diskusjonen om målinger av norske skoler: Tallene har feilkilder og resultatene kan være misvisende, blir det hevdet.

Les også bloggen: Ikke få slag i Skien

Mitt syn er at helseministeren bør få klar støtte i sitt arbeid for å kikke helse-Norge i kortene. Hundrevis av milliarder kroner brukes på denne sektoren, og det bør være et rimelig krav at de som betaler regningen også får tilgang til kunnskap om hvilke sykehus som er gode og mindre gode.

Nå ønsker helseministeren å rangere Norges 4.100 fastleger.

Allmennlegeforeningen er skeptisk: - Såfremt man finner gode kvalitetsmål, har vi ikke noe imot offentliggjøring. Utfordringen er imidlertid å finne slike mål, sier Trond Egil Hansen i Allmennlegeforeningen til Dagens Næringsliv.

Faksimle: Dagens Næringsliv

Statistisk Sentralbyrå har ikke noen ny samlet regnskapsstatistikk for fastlegene. Men hvis vi regner 1,5 millioner kroner i snitt, så er det en sektor som bruker rundt 6 milliarder kroner i året. Det meste blir refundert fra det offentlige som driftstilskudd eller refusjoner.

Fastlegene er bærebjelken i helsesystemet vårt, og det er åpenbart viktig å måle om de gjør en god jobb. Ikke minst for å finne ut hva som gjør de gode legene bedre enn de dårlige, og lære av det.

Det blir flere og flere av dem. I 1900 var det 2.500 nordmenn per lege, i år er vi nede mot en lege per 200 innbyggere.

Men hvordan skal man måle kvaliteten?

Et hyppig brukt mål i dag er hvor mange pasienter de ulike fastlegene har på sin liste.

Du finner statistikk her: Fastleger

Et annet kriterium er om pasientene er fornøyde, og om legene har mange såkalte «uønskede hendelser».

Alle forstår at slike tall må tolkes. En pasient kan være misfornøyd fordi sykdommen plager ham - og ikke fordi legen har gjort noe feil. Broren til fjernsynsstjernen Fredrik Skavland har enorm venteliste, uten at han nødvendigvis er landets beste allmennlege. Uønskede handlinger kan skyldes bivirkninger av behandlingen, som heller ikke er legens feil etc.

Likevel er det sannsynlig at også fastlegene har systematiske forskjeller, og man får ikke bedre målesystemer uten å begynne et sted. Det mener også professor Tor Iversen ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo:

- Mange har vist til at vi har for dårlige kvalitetsindikatorer for de ulike sykehusene. I allmennlegeordningen har vi ingenting, sier han.

Helseministeren kommer garantert til å møte motvind fra legene, men her bør hun få full støtte fra pasientene. Og det er de som er velgerne.