hits

juni 2017

Har ikke råd til ferie i år heller

Hvert tiende barn lever i familier som har hatt lav inntekt i tre år på rad. (Illustrasjonsfoto).

 

«Det er vondt å forklare at det ikke blir ferie i år heller, som det ikke ble i fjor eller året før».

Skoleferien er begynt, og i denne helgen reiser hundretusener av norske familier på ferie i Norge eller til utlandet.

Men slett ikke alle har råd, og en anonym enslig mor i en liten bygd i Norge har skrevet et åpent brev i Aftenposten.

- Det er aldri helgeturer noe sted, og for datteren min er det kun lov med en fritidsaktivitet som ikke koster mer enn kontingenten, for det er ikke økonomisk rom for å reise på cuper eller turer, skriver moren.

Du kan lese innlegget her: Til deg som ikke klarer å ha sympati med barna som ikke skal på ferie i sommer

Innlegget er en sterk påminnelse om at slett ikke alle har råd til å bruke flere titusener på ferier ved Middelhavet, eller sende barna på dyre leirskoler i 7-8.000 kroners-klassen. 

Selv aktiviteter som håndball og fotball har blitt så dyre at mange barn faller utenom. 

 

 

Nesten 100.000 barn bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt - det vil si familier som har hatt dårlig råd i minst tre år. Dette er familier hvor barna har en stor risiko for å oppleve fattigdom.

Noen har en enslig forsørger, andre opplever arbeidsledighet. Nesten 40.000 barn lever i familier som ligner på forfatteren av innlegget - i husholdninger med lav inntekt og enslig forsørger.

Det er lett å se seg blind på tall.

Men for å sette det i sammenheng, så tilsvarer det summen av alle som bor i Molde og på Gjøvik.

- Vi ser økende sosiale forskjeller og en barnefattigdom som betyr at ikke alle barn har like muligheter, heter det i Kristelig folkepartis partiprogram for 2017-2021

Det er helt riktig, og barnefattigdom er også et problem de fleste andre partiene er klar over - og som er vanskelig å bekjempe.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har en informativ nettside som viser at hvert 10. norske barn lever i familier med dårlig råd.

Det hører med til bildet at Norge har mindre problemer enn de fleste andre land i Europa, men det er ingen trøst for de barna som faller utenom - og som ikke får dra på ferie i år heller.



De som har det tøffest, sliter hardt med å få endene til å møtes. Og nesten halvparten av enslige forsørgere oppgir at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10.000 kroner.

Folk flest jobber, betaler skatt og bidrar til en velferdsstat med et sosialt nettverk som hjelper andre med dårlig råd.

Alle kan reise på ferie med god samvittighet, men det er rom for å følge oppfordringen fra den enslige moren i Aftenposten:

  • Se barna i nærmiljøet som kanskje ikke har råd til å dra på ferie.
  • Er det mulig å invitere dem med - om så bare på en kinotur eller til en fornøyelsespark?
  • Og husk på alle når man planlegger turer eller cup'er i idrettslaget.

Men først og fremst er det en politisk oppgave å bekjempe barnefattigdom, og sørge for at sosiale ytelser blir så målrettede at alle barn får et tilbud om ferie.

Det har de fortjent.

Hva mener du? Går det inn på deg at det finnes titusener med barn i familier som ikke har råd til ferie?

Elendig timing for renteoppgang nå

Skandiabankens direktør Magnar Øyhovden mener at banken fortsatt er konkurransedyktig. Skandiabanken har økt overskuddet markant fra kvartal til kvartal.

 

Skandiabankens renteheving er er dårlige nyheter til feil tid. Mens alle andre renter faller, øker utlånsrenten hos dem.

Det er ingen grunn til å tro at Skandiabankens renteheving får en smitteeffekt.

For de fleste kommer dagens renteøkning på 0,25 prosent på boliglån som lyn fra klar himmel.

- Skandiabanken var den eneste av de landsdekkende bankene som ikke økte renten i fjor høst. Vi har nå holdt renten uendret i 10 måneder lenger enn konkurrentene våre, sier Magnar Øyhovden, leder for Skandiabanken, i en børsmelding.

Rimeligste rente i Skandiabanken blir nå 2,3 prosent - klart over de billigste bankene hos Finansportalen, hvor du får lån til 2,0 prosent effektiv rente hvis du har god sikkerhet.

Redaktør Elisabeth Realfsen i Finansportalen oppfordrer folk til å bytte bank: Kritiserer renteøkning i storbank

 

 

Sjekk din egen bank: Boliglån hos Finansportalen

En ting er at Skandiabanken nå blir litt mindre konkurransedyktig - noe annet er at signaler om renteøkninger går stikk i strid utviklingen i markedet.

Så sent som i denne uken holdt Norges Bank styringsrenten uendret, og hovedstyret uttalte at vi ikke bare vil ha lave renter - men at vi vil ha lave renter enda lengre enn tidligere antatt.

Denne grafikken viser at rentene bankene selv betaler har sunket 0,3 prosentpoeng siden nyttår - og at markedets forventninger til renten fremover ligger vesentlig lavere nå enn for ett år siden. (Kilde: Oslo børs informasjon).

Skandiabanken argumenterer med at de ikke satt opp renten i fjor høst. Men regnskapstallene viser at de har klart seg rimelig godt uten. Første kvartal hadde de et overskudd på 217 millioner kroner - nesten 50 millioner kroner mer enn samme kvartal i fjor. Netto renteinntekter (altså forskjellen på hva banken betaler i rente og det den selv må betale) økte også markant.

Her kan du lese mer: Skandiabankens resultater: Rapport for første kvartal

Nå er det selvsagt helt opp til Skandiabanken selv å sette sine innskudds- og utlånsrenter. 

Bank er en business, ikke en velferdstjeneste. Og kunder som er misfornøyd kan gå til andre banker.

Men det vesentlige er at Skandiabankens rentehevelse er dårlig timet og at den ikke kan gi noen unnskyldning til andre banker for å heve rentene.

Akkurat nå er det ingen grunn til å gjøre boliglån dyrere.

Hva mener du? Vil markedet akseptere at Skandiabanken setter opp rentene nå?

Svartmaling de færreste tror på

Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske sa på Dagsnyttt18 tirsdag kveld at Norge er i en «elendig økonomisk situasjon». (Skjermdump: NRK Dagsnytt18).

 

Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske mener at Norge er i «en elendig økonomisk situasjon».

Det er en svartmaling han knapt kan tro på selv.

Arbeiderpartiet sliter på gallupene, og en fersk statsministermåling i Dagbladet viser at det er dødt løp mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg.

En av årsakene kan være at partiet går inn i valgkampen som et anti-reform-parti, som tror at det vil gi suksess å fremstille alt som har skjedd de fire siste årene som elendig. Det er en farlig strategi fordi de færreste kjenner seg igjen i bildet partiet tegner.

 

 

Et godt eksempel er gårsdagens utspill hvor Arbeiderpartiet vil fikle litt med pensjonsreformen partiet selv stod bak i 2011. Endringene er tekniske og bagatellmessige, og vil ikke gi mer penger til pensjonistene over tid.

(Kort fortalt vil pensjonistene tape penger hvis lønnsveksten øker over 1,5 prosent, og tjene penger ved lavere lønnsvekst. Over tid vil de komme likt ut).

Men viktigere enn pensjonsfiklingen er bildet Ap-nestleder Trond Giske tegnet over norsk økonomi.

- På grunn av den elendige økonomiske situasjonen vi er i, så fikk lønnstakerne et kraftig kutt i lønnen sin, sa Trond Giske.

 

Trond Giske, som har mellomfag i sosialøkonomi, mener altså at Norge er i en elendig økonomisk situasjon.

  • Tenker han da på brutto nasjonalprodukt, der Norge ligger 49 prosent høyere enn snittet i Europa?
  • Eller tenker han på Oljefondet, som har 8.100 milliarder kroner - rundt 1.000 milliarder mer de siste fire årene?
  • Eller tenker han på ledigheten, der Norge ligger blant de aller laveste i hele Europa?

Hvis du ikke tror han sa det, kan du se klippet her: Trond Giske om norsk økonomi

Oljefondets markedsverdi har økt med over 1.000 milliarder kroner de siste årene. (Kilde: Norges Bank).

Norge er selvsagt ikke i en elendig økonomisk situasjon. Vi har et stort problem, og det er at oljeprisen ligger godt under 50 dollar fatet. Og det kan verken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre gjøre noe med. Og det forstår velgerne. Ut over det sitter vi på den grønne gren med statsfinanser andre land bare kan misunne oss. Både privat og offentlig pengebruk øker år for år.

Som grafikken fra Statistisk sentralbyrå viser (se illustrasjon) ligger brutto nasjonalprodukt i Norge i toppsjiktet i Europa - og nesten 50 prosent høyere enn gjennomsnittet i Europa.

Arbeidsledigheten er under halvparten av snittet i Europa, og det til tross for at vi har opplevd et oljeprisfall som har rystet vår viktigste eksportindustri med ringvirkninger leverandørindustrien og offshorebransjen.

Arbeiderpartiet har også forsøkt å få folk til å bekymre seg over de økonomiske forskjellene i Norge, men glemmer å fortelle at også her ligger vi veldig bra an internasjonalt.

Norge har vesentlig lavere ledighet enn Sverige og Danmark, og ligger på under halvparten i Europa. (Eurostat, april 2017).

Selvsagt er det lov for Arbeiderpartiet å peke på alt som ikke går på skinner, men det er farlig for partiet å svartmale så mye at folk flest ikke kjenner seg igjen. Folk flest har jobb, har god kjøpekraft og gleder seg over lave renter. Dessuten opplever det at det er gryende vekst i økonomien.

De siste 25 årene har norske arbeidstakere bak seg en fantastisk gjennomsnittlig årlig vekst i reallønninger som slår de fleste andre land ned i støvlene. Det er en inntektsvekst folk flest fortsatt har glede av.

Så er det riktig at norske lønnstakere i fjor fikk lavere lønnstillegg enn prisveksten - og SSB konkluderer at «færre sysselsatte i høytlønnsnæringer tilknyttet petroleumsvirksomheten er en faktor bak fallet».

Både SSB og de fleste andre økonomer spår økonomisk vekst og reallønnsoppgang i 2017.

Norges Bank ser «klare tegn til bedring i arbeidsmarkedet».

Les analysen til SSB i juni: I starten av en moderat konjunkturoppgang?

Kort sagt er det svært få som kjenner seg igjen i Arbeiderpartiets nestleders beskrivelse av at vi er i en elendig økonomisk situasjon, og gjennomsnittet på meningsmålingene tyder heller ikke på at strategien går hjem hos velgerne. Siden nyttår har Arbeiderpartiet falt fra over 36 prosent til under 32 prosent på gjenomsnittet av målingene.

For statsminister Erna Solberg er det trolig et ønskescenario at Arbeiderpartiet fortsetter å snakke om problemer de færreste ser, men for Arbeiderpartiets sympatisører må det være et paradoks at fire år i opposisjon ikke har gitt flere idéer til reformer og konkrete endringer partiet vil gjennomføre i posisjon.

De rosa velgerne som befinner seg mellom Høyre og Arbeiderpartiet etterspør planer, visjoner og styringsevne, og lar seg neppe motivere av en svartmaling ingen tror på.

Hva mener du? Tror du velgerne liker Arbeiderpartiets strategi med å påpeke alle feilene til den sittende regjeringen, eller tror du det vil friste flere velgere om partiet forteller mer hva det vil gjøre i posisjon?

Venstrevridde norske medier

Reuters Institutes hovedforfatter, Nic Newman, har forfattet rapporten som viser at de fleste mediene i Norge oppfattes å ligge til venstre for sentrum. (Montasje: Nettavisen).

 

Nettavisen er det eneste større medium til høyre for sentrum i norsk politikk.

Norske lesere har relativt stor tillit til mediene, sammenlignet med lesere i andre land.

Situasjonen er på ingen måte perfekt, men de norske mediene er på 9. plass av ialt 36 land, ifølge Digital News Report 2017 fra Reuters Institute.

De som har minst tillit til mediene er velgere på høyresiden og folk som er kritisk til innvandring.

Og det er kanskje ikke så rart. Folk flest oppfatter at de fleste mediene ligger klart til venstre for sentrum - og Nettavisen er altså det eneste større medium som ligger til høyre for sentrum, ifølge undersøkelsen.


 
Leserne oppfatter NRK til venstre for Dagbladet, og langt ute på venstresiden. Dagsavisen er i en klasse for seg. (Kilde: Digital News Report 2017, Reuters Institute).

Tre forskere fra Universitetet i Bergen har laget den norske delen, og funnene deres er ganske nyanserte:

- Nordmenn flest har høy tillit til nyheter generelt, og lav tillit henger sammen med det å aktivt unngå nyheter. Undersøkelsen viser også hvordan folk finner sterke sider ved ulike nyhetsmedier: Noen nyhetsmedier er nyttige når komplekse problemstillinger skal forstås, andre verdsettes for sterke meninger, mens andre igjen er viktigere for underholdning og hygge, konkluderer forskerne.

 

 

Du kan lese hele rapporten her: Nordmenn flest har høy tillit til nyheter

Ifølge undersøkelsen har nesten ingen papiraviser som sin viktigste nyhetskilde, og nordmenn er mye mer digitale i sin mediebruk enn folk i andre land.

Nyhetsprogrammer på TV og nettaviser er soleklart viktigste kilde for de fleste, mens også sosiale medier er i hyppig bruk.

Tilliten til tradisjonelle medier er vesentlig høyere enn troen på at man kan stole på det man leser på Facebook og andre sosiale medier.

Les Nett på sak: De borgerlige har bare styrket NRK

- Tiltroen til tradisjonelle medier er nesten dobbelt så høy som tiltroen til sosiale medier, sa professor Hallvard Moe, da han presenterte undersøkelsen hos Fritt ord mandag ettermiddag.

På høyresiden er det bare 41 prosent som mener man kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden, mens 53 prosent på venstresiden stoler på mediene..

Undersøkelsen bekrefter inntrykket fra medieundersøkelsen som professor Frank Aarebrot lager hvert år for Nordiske mediedager

Der fremkommer det helt systematisk at journalistene er mer venstrevridde enn folk flest (mens redaktørene ikke er så forskjellige fra publikum).

  • Rundt 20,5 prosent av journalistene stemmer Rødt eller SV.
  • Bare 3,6 prosent av journalistene stemmer Fremskrittspartiet, og Høyre ligger på 13,5 prosent blant journalistene.

Tidligere har det vært en debatt hvor enkelte hevder at et flertall rødgrønne journalister ikke betyr at mediene totalt sett er rødgrønne. Argumentasjonen har vært at journalistene er profesjonelle og klarer å styre unna å la sine egne oppfatninger farge stoffet.

Den nye undersøkelsen fra Reuters Institute viser derimot klart at mediene totalt sett oppfattes å være venstrevridde.

Hva mener du? Er mediene venstrevridde, eller oppfatter du mediene som nokså nøytrale?

De borgerlige har bare styrket NRK

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og regjeringen etterlater seg et NRK som har fått 500 millioner kroner mer å rutte med i året.

 

Regjeringen ville temme NRK, men etterlater seg en statskringkasting som er sterkere enn noensinne.

Mens resten av mediene kutter kostnader, øker bevilgningene til NRK.

Fra 2012 til i fjor har årlige inntekter økt fra 5.167 til 5.699 millioner kroner, går det frem av NRKs årsberetninger.

Det er en vekst på 532 millioner kroner i året, og nesten alt kommer fra kringkastingsavgiften.

Her er NRKs årsrapporter

Samtidig som NRKs finansielle muskler vokser, må de kommersielle mediene kutte.

Dermed blir NRK stadig sterkere - og det var stikk i strid med hva Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på i 2013.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) etterlater seg en politikk der NRK får 70-80 prosent av all mediestøtte.

I programmet for 2013-2017 skrev Fremskrittspartiet at de ville fjerne lisensavgiften, gjør NRK om til et aksjeselskap, og selge statens aksjer.

«Finansiering av NRK må skje på samme vilkår som for andre kringkastingsselskaper. Det er viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse mellom leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne», heter det i Frps program.

Også Høyre advarte mot NRK: «NRK må ikke bruke sin robuste økonomi på en måte som svekker frie institusjoners inntektsgrunnlag», skrev Høyre, og gikk til valg på å «modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet til en digital hverdag gjennom størst mulig likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform».

Hva har skjedd?

NRK har aldri vært sterkere, og kringkastingsavgiften er økt i hele perioden. 

Samtidig har regjeringen laget nye støtteordninger som er skreddersydd for papiraviser - og ikke funnet noen nye ordninger som er tilpasset fremtidens mediebrukere - ungdom som bruker mobilen til å lese gratis nettaviser.

 

 

Også støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti gikk til valg på å ville endre mediestøtten til en ny mediehverdag. I KrFs velskrevne medieprogram for 2013-2017 skriver partiet at pressestøtten «må ikke fungere som et hinder for at mediehusene foretar overganger fra analoge til digitale plattformer».

Venstre skriver at støtten «må være plattformuavhengig og styres mer direkte inn mot journalistisk produksjon, fordi et stadig mer komplisert samfunn trenger mer kompetent journalistikk. Støtten må inneholde en begrensning for hvor mye enkeltaviser kan få».

Den største «seieren» i perioden er at merverdifritaket på papiraviser nå også gjelder for deres nettutgaver. Det har altså blitt mer lønnsomt å ta betalt og stenge nettutgavene. Altså en støtteordning som er skreddersydd for de eldre som betaler for aviser, og som har null betydning for de yngre som leser gratis nettaviser (som Nettavisen).

Bare så det er sagt: Etter 20 år får fortsatt ikke Nettavisen fem øre i mediestøtte. Tvert imot betaler vi full moms av våre salgsinntekter og skatt av overskudd. 

Denne grafikken viser at tv, radio og papiraviser faller - mens internett og mobil øker. Illustrasjonen er fra stortingsmeldingen om NRKs finansiering.

Av rundt åtte milliarder kroner i mediestøtte, går nesten tre fjerdedeler til NRK. Resten går til papiravisene gjennom pressestøtte og fritak for merverdiavgift.

Staten bruker altså milliardbeløp til å støtte de mediene som leserne forlater.

Oppsiktsvekkende nok forstår ennå ikke mediepolitikerne at internett er fremtiden, og at de aller fleste nye leserne foretrekker gratis nettaviser på desktop og mobil. Tvert imot tviholder man fortsatt på å øremerke all mediestøtte til NRK og papiravisene (og deres nettaviser bak betalingsmur).

Falske nyheter er på fremmarsj, spredt gjennom sosiale nettverk som Facebook. Dette er en aktør som sniker seg unna å betale skatt i Norge, og som kan prise sine annonseprodukter deretter. Dette har politikerne vært totalt handlingslammet i å gjøre noe med.

Samtidig kutter norske kommersielle medier i sine redaksjonelle kostnader. Det betyr færre journalister til å granske kommunale vedtak og holde politikerne i ørene.

Ubalansen øker fordi NRK får stadig større muskler fra kringkastingsavgiften, mens konkurrentene må leve av inntekter i leser- og annonsørmarkedet.

Hva burde skjedd?

Politikerne må være mer opptatt av balansen mellom NRK og mediene som ikke er eid av staten.

  • Dersom mediestøtten ikke øker, må det flyttes penger fra NRK til de frie private mediene.
  • Vri støtten til journalistisk produksjon, og bort fra å støtte papiravisenes forretningsmodeller.

Derfor foreslo Mediemangfoldsutvalget (som jeg satt i) å frita mediene fra arbeidsgiveravgift. Det er en støtteordning som treffer medier som har ansatte i Norge, og som utligner litt av konkurransefordelen aktører som Facebook har siden de ikke betaler skatt her i landet. NRK betaler for øvrig heller ikke skatt av sin hovedvirksomhet.

Dersom politikerne ikke vil øke mediestøtten totalt sett, må de se på fordelingen mellom NRK og de private mediene. 

Det kan ikke være riktig at 5,5 milliarder - eller rundt 70 prosent av mediestøtten - går til bare en aktør.

Så vil NRK innvende at de ikke er en del av problemet, og det er for såvidt riktig.

Men et sterkt NRK er heller ikke en del av løsningen for de frie private mediene.

Hva mener du? Er det riktig at 70 prosent av all mediestøtte går til NRK?

Nå bør de fjerne parkeringen sin

Det rødgrønne byrådet har fått flertall for å gjøre Oslo sentrum bilfritt. Det bør også gjelde politikerne selv. (Foto: Monica Løvdahl, MDG Flickr).

 

Alle som jobber i sentrum, skal nektes å bruke bil, men ikke Stortinget og Oslo kommune.

Denne uken vedtok Oslo bystyre, mot Fremskrittspartiets stemmer, å gjøre sentrum bilfritt.

Vedtaket innebærer at all gateparkering skal bort, gjennomkjøring blir forbudt, og man vil også forby innkjøring til private parkeringsplasser. Tiltakene skal også ramme motorsyklister og elbilister.

Som det heter i underlaget skal en rekke grupper «hindres i å kjøre inenfor Ring 1 (..) og må finne alternative transportmetoder eller finne parkering utenfor sonen. Det fremgår klart at dette også gjelder folk som har eller leier privat parkeringsplass.

Forbudet mot å kjøre inn skal gjelde alle, uansett om de har privat parkeringsplass i kjelleren. (Kilde: Oslo kommune).

Les styringsdokumentet fra byråd Lan Marie Nguyen Berg: Styringsdokument for bilfritt byliv

I bystyredokumentene svarer hun at rundt 1.700 parkeringsplasser skal fjernes:

- Byrådet ønsker at Oslo skal bli en grønnere og mer levende by. En by hvor menneskene, ikke bilen, står i sentrum - hvor det er mer plass til barn som leker, grønne pustehull, utekonserter og skateramper.

Du kan lese svaret her.

Men foreløpig har Byrådet svart unnvikende på om de ønsker å stenge garasjene til Stortinget og Oslo rådhus.

 

 

Tvert imot så krevde det rødgrønne byrådet å kontrollere 16 av de 29 plassene i garasjeanlegget.

Det store spørsmålet er ikke bare om kommunens egne parkeringsplasser skal stenges, men også om politikere og byråkrater får unntak fra reglene som forbyr innkjøring til slike parkeringsplasser.

Markedsverdien av en parkeringsplass i Oslo kan være på mellom 700.000 kroner og en million. Det betyr at mange gårdeiere vil tape millionbeløp hvis parkeringsplassene blir verdiløse fremover.



Spørsmålet er om Oslo kommune også vil stenge sin egen parkeringsplass under rådhuset. Foreløpig har de valgt at innkjøringen ikke skal stenges.(Foto: Jørgen Berge, Nettavisen).


Oslo Handelsstands Forening er ikke begeistret, og viser til at sentrum har rundt 1000 butikker, som omsetter for over 10 milliarder kroner. I tillegg kommer restauranter og ulike tjenestetilbyder som arbeider i sentrum.

Gårdeiere og Oslo Handelsstands Forening hevder at et bilfritt sentrum vil gi en dramatisk reduksjone i omsetningen for butikker i sentrum, mens kommunen mener at erfaringen fra andre byer i Europa er motsatt. Tiden vil vise hvem som har rett, men prosjektet skal følge omsetingstallene i butikkene.

Handelsstanden er opptatt at man samler inn data på omsetning, sysselsetting, skatt og eiendomsverdier for å sikre at man også er opptatt av den økonomiske utviklingen i sentrum.

Du kan lese alle inspillene her: Bilfritt byliv - bedre bymiljøe og økt byliv i Oslo sentrum



Dette kartet viser hva som blir bilfritt. Området er omlag en kilometer på tvers. (Kilde: Oslo kommune).

Det er ingen tvil om at Byrådet og flertallet i Bystyret mener alvor: «Når det verken er mulig å finne parkeringsplass eller kjøre gjennom området, vil det i praksis ikke være mange grunner for å kjøre til sentrum dersom du ikke skal direkte til et parkeringsanlegg».

Les mer: Sammendrag

Det skal skje gjennom flere faser:

  1. Fjerne all gateparkering
  2. Forby gjennomkjøring
  3. Utvide gågatenettet
  4. Forby kjøring til private parkeringsplasser
  5. Vurdere å nekte drosjer såkalt «letekjøring».

Prosjektet skal avsluttes til sommeren 2019 - i tide for å bli en del av valgkampen for neste kommunevalg.

- Prosjektet har en avgrenset tidshorisont. Ved oppstart av prosjektet er levetiden definert frem til neste kommunevalg, det vil si frem til høsten 2019, heter det. Oslo kommune har satt av 90 millioner kroner for å gjennomføre prosjektet bilfritt sentrum frem til 2019.

Kommunens målinger tyder på at det er god plass i parkeringshusene til å erstatte gateparkeringen, så kjøring til/fra sentrum vil ikke bli vesentlig rammet.

Derimot har trolig handelsstanden rett i at salget vil bli rammet i butikker som selger varer som er tunge å bære, når det er forbudt å kjøre til butikken. En sannsynlig utvikling er at handelen vil flytte seg enda mer til kjøpesentre utenfor byen.

Testen på om tiltaket blir vellykket, er om de ledige arealene faktisk blir brukt til et levende byliv - eller om de blir tomme plasser uten folk.

Det er likevel interessant at dette tiltaket kommer samtidig som Stortinget ferdigstiller sitt prosjekt til 1,8 milliarder kroner, som blant annet inneholder en 260 meter lang biltunnel.

Det blir også interessant å se om Byrådet følger opp tiltaket også for kommunens egne ansatte - ved å forby både politikere og byråkrater å bruke Rådhusgarasjen og andre kommunale parkeringsplasser innenfor Ring 1.

Foreløpig ser det ikke slik ut.

I et tidligere dokument om rådhusplassen heter det at «prosjektet har valgt å anbefale en løsning som ikke forutsetter at innkjøring til rådhusgarasjen stenges».

Det er jo litt pussig. For hvis politikerne skal fjerne all parkering i sentrum, så bør de gå foran med et godt eksempel.

Hva mener du om planen om et bilfritt sentrum? Og synes du at Stortingsgarasjen og Rådhusgarasjen bør stenges?

Luften går ut av Senterpartiet

Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum har steget som en heliumsballong på målingene. Men nå går heliumet ut av ballongen. (Montasje: Nettavisen).



Senterpartiet faller fire prosent på den siste partimålingen, og det er tredje måling på rad som viser nedgang for partiet.

Den siste målingen til Dagens Næringsliv viser at Senterpartiet fortsatt har 11,7 prosent, men fallet på fire prosent viser at partiet har langt igjen til rekordnivået på 16,7 prosent fra 1993, ifølge valgforsker og professor Bernt Aardal.

Les saken på Nettavisen: Senterpartiet stuper på fersk måling

- Det er forsåvidt litt interessant om Sps store fremgang blir brutt. Men det skal uansett mye til for at Sp ikke skal gjøre et godt valg, kanskje til dobling av dagens stortingsgruppe, sier Aardal til Dagens Næringsliv.

Enkeltmålinger varierer sterkt, og de fleste utslagene er innenfor feilmarginen.

På TV 2s landsomfattende måling faller Senterpartiet med 0,5 prosentpoeng, mens partiet faller 1,6 prosentpoeng - til under 10 prosent - på Respons Analyses måling for Aftenposten og Bergens Tidende.

Dette er nytt, og kan tyde på at luften er i ferd med å gå ut av Senterpartiet.

På den annen side: Senterpartiet har så høy oppslutning nå, at partiet uansett vil gjøre et godt valg. Spørsmålet er altså om partiets fremgang vil fortsette, eller om ballongen kan sprekke.

 

 

Nettstedet Pollofpolls, som publiserer et gjennomsnitt av alle målingene, viser at Senterpartiet begynte å stagnere i mars - og at det har vært et lite fall i juni.

På gjennomsnittet av alle målinger har Senterpartiet stagnert, og Fremskrittspartiet har dratt i fra. (Kilde: Pollofpolls.no).

Hovedbildet fra mange galluper er at valget kan bli jevnere enn mange trodde - og at en hovednøkkel er om Venstre kommer over eller under sperregrensen på fire prosent. På den siste DN-målingen har Venstre 3,9 prosent og da er det ikke så langt igjen.

Pollofpolls har gjort en vurdering av fylkesmålinger og anslår Venstre til 3,8 prosent

Den borgerlige regjeringen er avhengig av at Venstre klatrer over sperregrensen, og i går opplyste statsminister Erna Solberg at Høyre vil bidra til at det skjer. På den annen side har Venstre tydelig valgt kurs, og står nå som en garantist for at det blir fortsatt borgerlig regjering ved et eventuelt borgerlig flertall.

Les saken: Høyres overraskende triks kan gi valgseier

Les Nettavisen mener: Fortsatt håp for Venstre og Trine Skei Grande

Senterpartiets problem er at partiet «eier» noen saker, som ingen andre partier har interesse av å løfte. Arbeiderpartiet har eksempelvis ingen glede av at saker om distriktene mot byene løftes frem i valgkampen. Det er også krevende for Arbeiderpartiet å forklare hvorfor de tidligere var for å bruke tvang til å sammenslå enkelte kommuner, til at de nå har blitt et anti-kommunereform-parti.

Høyres Erna Solberg og Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre har interesse av at duellen står mellom dem og deres partier, og de vil gjøre hva de kan for å snakke om nasjonale saker som velferd, økonomi og skatt.

Senterpartiet risikerer ikke å få drahjelp, hverken av enkeltsaker eller av de andre partiene.

Landbruksoppgjøret ble reddet av Venstre, og bøndene fikk et meget godt oppgjør.

Og hvem vil bry seg om ulven i valgkampen, bortsett fra Senterpartiets kjernevelgere i Hedmark?

Kort sagt: Senterpartiet surfet på en bølge som også drev Brexit og Donald Trump - en tro på at alt var bedre før. De fleste velgerne forstår at dette er nostalgi, og at verden må videre - ikke settes i revers.

Fysikken gjør at heliumballonger stiger så lenge den er lettere en luften rundt.

Men når luften blir tynnere, så utvider heliumet seg inne i ballongen til den sprekker.

Det skjer angivelig på rundt 1000 meters høyde.

I politikken handler det om å evne å få fokus på sine saker, og mobilisere de velgerne som er opptatt av disse sakene.

Spørsmålet er om Trygve Slagsvold Vedum steg for fort, for tidlig.

Hva mener du? Vil fremgangen til Senterpartiet fortsette mot valget, eller tror du at toppen for lengst har nådd?

Ingen får ansvar for gigantsprekk

Stortingspresident Olemic Thommessen og Stortingets direktør Ida Børresen har det formelle ansvaret for overskridelsene. (Foto: Stortinget).

Sprekken på 700 millioner kroner i Stortingets byggeprosjekt kommer ikke til å få konsekvenser for de ansvarlige.

Tre personer står igjen med et formelt hovedsvar for prosjektet som økte fra 70 til 1.800 millioner kroner:

  • Daværende stortingspresident Dag Terje Andersen
  • Nåværende stortingspresident Olemic Thommessen
  • Stortingets direktør Ida Børresen

Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen (bildet) hadde ansvaret da Stortinget valgte å påta seg ansvaret for å lede byggingen selv, Høyres Olemic Thommessen har hatt ansvaret for styringen av prosessen de siste fire årene, mens direktør Ida Børresen har ansvaret for å lede den milliardbedriften Stortinget er.

Her er mer bakgrunn: Stortingets organisering og ansvar

Mer om prosjektet: Stortingets byggeprosjekt

Presidentskapet som Dag Terje Andersen ledet presenterte prosjektet første gang i 2012 med en anslått kostnad på 137 millioner kroner. Verken han eller Stortingets direktør så noen grunn til å be om hjelp fra Statsbygg.

Siste tall til Stortinget (fra februar i år) er 1.838 millioner kroner, og prosjektledelsen mener at den økonomiske situasjonen er «svært bekymringsfull». I klartekst: Her kommer det enda større overskridelser.

En av landets fremste eksperter på slike saker er styreformann Eiliv Holte i Holte AS. I Finansavisen feller han en knusende dom: - Når det ender opp med ikke mer enn en reprimande etter å ha sølt bort over 1.000 millioner kroner, er det graverende, sier han til Finansavisen.

Holte mener at både Stortingets direktør og hele presidentskapet burde gå av fordi de har sovet i timen, og han er kritisk til at Stortinget har bygget mer enn de trenger - blant annet den 260 meter lange tunnelen til Rådhusgaten (som nå er beregnet til 420 millioner kroner).

- Det er en hån mot skattebetalerne og tragisk for Stortingets omdømme hvis byggeskandalen ikke skal få personlig konsekvens for de ansvarlige, sier han til Finansavisen (se illustrasjon).

 

 

Høyres Michael Tetzchner mener at prosjektet ble alt for stort underveis: - Dette er et prosjekt som har vokst fra 70 millioner kroner, med vindusutskiftinger, ventilasjonsanlegg og etasjeskiller av brannhensyn, til å bli en unødvendig tunnel på 260 meter, en unødvendig utgravd kjeller og et post- og varemottak som det egentlig ikke er behov for, har han sagt ifølge Finansavisen.

Innmaten ble revet og man monterte et skjellett på 130 tonn stål for å holde oppe fasaden. Bilde fra august 2015: Stortinget.

Riksrevisjonen hudflettet Stortinget i sin opprinnelige rapport, og de står fast på sine konklusjoner som rammer både den nåværende og forrige stortingspresidenten

Statsminister Erna Solberg sier det slik: - Jeg opplever at dette var et prosjekt som kom skjevt ut helt i begynnelsen. Det skyldes ikke Olemic Thommessen, men det forrige presidentskapet, sier hun, og foreslår en skylddeling mellom det nåværende og forrige presidentskapet.

Når Stortinget i dag behandler saken, så ønsker ikke flertallet at den skal få konsekvenser for verken stortingspresidenten eller stortingsdirektøren. Senterpartiet og SV blir nedstemt på sitt forslag om at Stortinget ikke har tillit til Olemic Thomessen.

Flertallet nøyer seg med kritikk og å be om en evalueringsrapport for hva Stortinget kan lære.

Verken Høyre eller Arbeiderpartiet ønsker å la hoder rulle - naturlig nok siden begge partier har medvirket til skandalen.

Så da ender det med at ingen får ansvaret.

Hva mener du? Hvilke konsekvenser burde byggeskandalen fått for de ansvarlige?

Rødgrønn mobbing av Bjørn Dæhlie

Forretningsmannen Bjørn Dæhlie betaler trolig mer skatt enn alle kritikerne til sammen. Likevel må han tas for ytringer på frokostmøtet til Civita og NHO-direktør Kristin Skogen Lund. (Skjermdump: Civita).

Bjørn Dæhlie har gjort noe forferdelig. Han har ment noe offentlig om formueskatten. Nå må han tas!

Forretningsmannen, og den tidligere skiløperen, mener at formueskatten er en meningsløs straff mot norske eiere.

- Det er en uforståelig ting for meg at jeg må stå opp om morgenen og vite at jeg skal betale 10.000 kroner den dagen i formueskatt, sa Dæhlie på et diskusjonsmøte i Civita.

Det var nok til at kritikerne gikk i svart.

 

 

På lederplass skriver Dagsavisen om «den tåredryppende historien» og at «det enkleste ville vel være å bare ta fra ham pengene».

Som mottaker av rundt 40 millioner kroner i året i pressestøtte er det freidig av Dagsavisen å kritisere andres skattemoral.

Og det er oppsiktsvekkende at avisen ikke har fått med seg poenget i Dæhlies mening.

Har kan du se hva Bjørn Dæhlie sa: Opptak fra Civita-møtet

Men Dagsavisen er ikke alene. Twitter er full av rødgrønne humorister og moralister som gjør sitt beste for ikke å forstå poenget.

Her er et lite utvalg:

 

Ingen av dem har fått med seg det sentrale.

Bjørn Dæhlie sutrer/raser/gråter slett ikke over formueskatten - det kan alle ettersjekke ved å se videoen jeg har lenket til over.

Ikke klager han over skattebyrden i Norge heller: - Jeg har ingenting imot å betale skatt. Jeg betaler både min personlige skatt og selskapsskatten med glede, og jeg er takknemlig for alt vi får igjen for skatten vi betaler. Men jeg mener at akkurat formueskatten er en uheldig skatt, fordi den tapper bedriftene for ressurser som kunne vært brukt til å investere mer og utvide virksomheten og antall arbeidsplasser eller starte bedrifter, skriver han.

Les innlegget her: Jeg «raser» ikke

I Dagbladet «forklarer» Arbeiderpartiets bystyremedlem Per Anders Torvik Langerød hvorfor formueskatten er en god idé.

Les innlegget: Hei Bjørn! Du synes formueskatten er uforståelig. Vel. La meg prøve...

Ap-politikeren er, ifølge Wikipedia, «en norsk Arbeiderpartipolitiker og organisasjonsperson», og han demonstrerer i innlegget at han ikke har forstått stort av Dæhlies innvendinger mot formueskatten.

Så la meg prøve:

  • Formueskatten er urettferdig fordi den skatter ulike formuer helt forskjellig.
  • Den er uheldig fordi den diskriminerer norske eiere i forhold til utlandske.
  • Den tapper eiere og bedrifter som må betale skatt når de går med underskudd.
  • Og den stimulerer norske arvinger til å flytte utenlands - og ta med kontrollen over norske arbeidsplasser.

Kort fortalt er den en symbolskatt mot de rike, som har vesentlige og farlige bivirkninger for norsk eierskap og kontroll over norske bedrifter.

Akkurat dette har en serie Arbeiderparti-sympatisører - mange av dem med praktisk erfaring fra næringsliv og eierskap - forstått. og det påpekes morsomt i denne tweeten fra Peder W. Egseth, som er pressesjef i Høyres stortingsgruppe.

 

Argumentene for å beholde formueskatten er at det angivelig gir mindre ringvirkninger i norsk økonomi enn offentlig forbruk.

Og det er jo nokså åpenbart. En million kroner i spart formueskatt gir mindre øyeblikkelig effekt enn at det offentlige bruker pengene.

Problemet er bare at det er kortsiktig. På lengre sikt er staten og kommunene avhengige av et næringsliv.

Derfor trenger vi eiere som først sparer, og så investerer penger i lønnsomme arbeidsplasser. Og som ikke må selge unna eller tappe bedriftene når de går med underskudd for å betale formueskatt.

Men dette handler ikke bare om formueskatten. 

Det handler like mye om en regelrett mobbing av en næringslivsleder som er modig nok til å ta til motmæle og fortelle åpent og ærlig om hvordan formueskatten virker ute i virkeligheten - i motsetning til i studiesirklene.

Derfor heier jeg på Bjørn Dæhlie, nå som næringslivsleder.

Hva mener du om formueskatten og Bjørn Dæhlies uttalelser?

Ønsker vi å skille jenter og gutter?

Det er 45 år siden to kvinner måtte løpe under falsk navn for å delta i Holmenkollstafetten. Nå kommer det nye krav om å dele jenter og gutter i gymnastikk og svømmeundervisning. (Faksimile: NRK).

Norge kan ikke innføre et kjønns-apartheid. Vi bør si nei til ønsker om å skille jenter og gutter i gym og svømmeundervisning.

Det er nesten ikke til å tro, men etter mange tiårs kamp for like rettigheter og lik behandling kommer det nå ønsker om å skille jenter og gutter i gymnastikken.

Noen ganger er begrunnelsen religiøs, men slett ikke alltid.

Andre argumenterer med kroppspress og skam forsvarer en slik deling også blant elever med norsk bakgrunn.

Mange skoler forteller at elevene ikke vil dusje sammen med medelever av samme kjønn, eller gå i badedrakt eller gymtøy sammen med elever av motsatt kjønn.

Les saken: Deler svømmeundervisningen: - Kroppspress er et reelt problem

Det er for lettvint å avfeie disse følelsene, men løsningen kan ikke være å skru klokken 50 år tilbake til en skole og gymnastikktimer som var inndelt etter elevenes kjønn.

 

 

På 50-tallet skrev Aftenposten om kvinnelige skiløpere at «av typer er det omtrent som mannfolk, ikke noe søtt eller kvinnelig yndighet».

Les saken: Ville ikke ha kvinner «med snørr og svette» og «klumsete uestetiske bevegelser» i konkurranser.

Kvinner var forbudt i Holmenkollstafetten til langt ut på 70-tallet og nektet i Birkebeinerrennet til 1976 

Da to kvinner løp Holmenkollstafetten under mannlig dekknavn, ble de fratatt stafettpinnen av politiet.

Siden har det gått 40 år, og verden har beveget seg videre - trodde vi.

Arbeiderpartiet har tatt et klart synspunkt mot kjønnsdelt svømmeundervisning i skolene - og skriver «at det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning».

Les Jan Bøhlers blogg: Ingen unntak fra felles svømmeundervisning

Bøhler har rett i at alle gutter og jenter skal ha med seg fra fellesskolen at de er likestilte.

Det er også viktig at dette faktisk er en nasjonal policy, og at det ikke er opp til hver kommune å innføre kjønnsdelt svømmeundervisning.

I samme retning går regjeringens forslag om å forby «plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager, skoler, universiteter og høyskoler og ordningene etter introduksjonsloven».

Poenget er at skolen ikke bare gir elevene fagopplæring, men også lærer dem å oppføre seg som folk.

Skolen er et av de viktigste redskapene samfunnet har for å overlevere norsk kultur til den nye generasjonen.

Derfor er det viktig at vi ikke aksepterer den form for diskriminering og seksualisering av små jenter som ligger i at de skal ha svømmeundervisning atskilt fra guttene.

På lik måte godtar vi heller ikke en diskriminerende tildekking med middelalderske plagg. Det handler ikke om individuell frihet til å kle seg i hva som helst, men også om medborgernes rettigheter til å leve i et liberalt opplyst samfunn.

Nå kommer de samme kravene fra kvinner som ikke vil trene med menn på helsestudioer (fordi de angivelig misliker å bli beglodd), eller ungdomsskoleelever som ikke vil ha gymnastikk med elever av motsatt kjønn på grunn av kroppspress.

Vi bør ikke gi etter for slike ønsker.

Sykelig kroppsfokus og skam over egen kropp bekjempes best ved at det blir normalt å se kropper i alle størrelser og fasonger - ikke ved å åpne for det motsatte.

Vi ønsker ikke et kjønnsdelt samfunn.

Hva mener du? Er det greit at jenter og gutter har delt svømmeundervisning, og forstår du kvinner som vil ha helsestudier bare for kvinner?

Rett søkelys mot sløseprofitørene

SV-leder Audun Lysbakken krever forbud mot velferdsprofitører for å kunne støtte en ny rødgrønn regjering.( Foto: Åsmund Holien Moe).

 

Venstresiden har blinket seg ut såkalt velferdsprofitører som fiender. Men hvorfor ikke rette søkelyset mot sløseprofitørene?

Rødt og SV vil bruke valgkampen mot private som tjener penger på å drive barnehager, sykehjem eller på annen måte tjener penger på offentlig velferd.

Begrunnelsen er at de vil sikre at offentlig penger går til velferd, og ikke til privat profitt.

Å sørge for at innbyggerne får så gode tjenester som mulig for pengene, er en bra sak.

Men det må også rettes et nådeløst søkelys mot sløsingsprofitørene i offentlig sektor.

 

 

Nye tall viser nemlig at kommunene tok inn 14 milliarder kroner mer i skatt i fjor.

Les mer: Regnskapstall for kommunene

Kommunen er vår viktigste leverandør av offentlige tjenester. De driver skoler, barnehager, henter søppel og sørger for vann i springen.

Men nesten hver gang noen klager på tjenestene, forsvarer byråkrater og politikere seg med dårlig råd.

Problemet er at bortforklaringen ikke holder vann. Sannheten er at milliardene regner ned over kommunene og at de ansetter nye folk i et rasende tempo.

Bare i fjor økte antallet ansatte fra 498.000 til 507.000.

Over 9.200 flere kommunale ansatte på ett år - og andelen som arbeider i administrasjonen svulmet opp.

I tillegg kommer rundt 50.000 ansatte i fylkeskommunene.

For å si det enkelt: Folk flest jobber ikke i industrien - folk flest jobber i kommunen.

Godt over 10 prosent av de ansatte i kommunene jobber i administrasjonen - og det økte i fjor.

De aller fleste i kommunene arbeider hardt og gjør en god jobb - akkurat som ansatte i store private selskaper.

Men det er åpenbart mulig å kutte i byråkratiet og sørge for bedre tjenester i kommunene, og det er et mye større problem enn at noen få aktører tjener penger på å selge tjenester til det offentlige.

I fjor hadde kommunene et overskudd på 17,2 milliarder kroner, og overskuddet har økt kraftig de siste årene.

Hvis de bare hadde drevet 1 % mer effektivt, ville norske innbyggere fått 4,3 milliarder kroner til bedre skole, barnehage, vann og kloakk.

Derfor er det mye viktigere å rette søkelyset mot offentlig sløsing enn kun å bry seg om noen få selskaper som tjener penger.

  • Det betyr å være mer kritisk til kommunale byråkrater som bevilger seg gode lønninger.
  • Det betyr å være kritisk til pengebruk som ikke kommer innbyggerne til gode.
  • Og det betyr å lete etter muligheter til å spare penger ved å slå sammen kommuner.

Kort og godt - ta opp jakten på pengebruk som kunne vært brukt til bedre skoler, barnehager og andre kommunale tjenester.

Hvor mener du det er mest å tjene? Ved å kutte i offentlig byråkrati eller ved å forby folk å tjene penger på offentlige velferdsytelser?

Taper kampen mot bompenger

POLITIKERE PÅ BOMMEN: Arbeiderpartiets Raymond Johansen og Høyres Eirik Lae Solberg er enige om å lage tre bomringer i Oslo, slik at bilistene må passere seks bomstasjoner på vei gjennom byen. (Foto: /CF Wesenberg (kolonihaven), Høyre og Statens Vegvesen).

 

Nye bompengestasjoner dukker opp overalt i Norge. I Oslo-området skal bompengene skrues opp med 25 milliarder kroner i årene som kommer.

Fra mars 2019 blir det tre bomringer på vei inn til Oslo, og bilistene må betale både på vei inn og ut av ringene.

Dette går frem av en ny avtale om finansieringen av Oslopakke 3.

Det kommer bompenger på bygrensen til Akershus, samt der de nå står - og til alt overmål også på Ring 2.

Dette er en stilisert versjon, men poenget blir at du må gjennom tre bomringer på vei inn - og ut - av hovedstaden. (Illustrasjon: Google maps/Nettavisen).

I den lokalt reviderte avtalen er det totalt lagt til grunn å bruke 74 milliarder kroner i bompenger til tiltak i Oslopakke 3 i perioden 2017-2036, går det frem av av den ferske meldingen til Stortinget om Oslopakke 3.

Kort fortalt:

  • Dersom du kommer fra Moss og skal gjennom Oslo til Bærum, så må du forberede deg på å møte seks bomstasjoner.
  • Bilister som kommer fra vest eller sør, og må gjennom Oslo for å fly fra Gardermoen, vil også møte seks bomstasjoner.

Rundt 75 prosent av bilreisene vil passere en bomring.

Dette er bomtakstene som vil gjelde fra 1. mars 2019, ifølge avtalen mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Hva du konkret må betale fra 1. mars 2019 avhenger av biltype og reisen.

Kjører du fra Asker til Gardermoen, med dieselbil, blir regnestykket slik:

  • Du må betale 29 kroner ved bygrensen pluss 29 kroner i den eksisterende bomringen, men slipper å betale i den indre ringen - og ikke på vei ut hvis du kjører igjennom på under 60 minutter. I tillegg får du en rabatt på 20 prosent, slik at prisen blir 46,40 kroner.
  • Dersom du skal på jobb, og kjører inn i rushet, må du betale disse 46,40 kroner. På hjemveien slipper du billigere, slik at tur/retur totalt vil koste 69,80 kroner i bompenger hver dag.

I store trekk betaler staten mindre og mindre av nye veiprosjekter, mens bilistene betaler mer og mer.

Det spesielle med Oslopakke 3 er at bilistene også betaler for jernbaneutbygging og kollektivtransport. Hele prosjektet vil koste rundt 100 milliarder kroner.

Mijøpartiet De Grønnes samferdsels- og miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg har ønsket vesentlig høyere bompengesatser.

Politisk har det vært en hestehandel om bompengesatsene.

Miljøpartiet De Grønne har ivret for høye bompengesatser på opptil 80 kroner, men det er nå justert nedover. 

I rushtiden vil det koste 26 kroner å passere bygrensen, 20 kroner å passere indre ring og 26 kroner å passere det som kalles Oslo bomring.

Hvor mye du totalt må betale for en gjennomkjøring, avhenger av hvor mange stopp du tar på veien.

Dersom du blir mer enn en time inne i byen, må du betale de samme satsene på vei ut igjen.

Rask gjennomkjøring slipper altså med halvparten.

 

 

Oslopakke 3 er et godt eksempel på at kampen mot bompenger er tapt.

Høyres Eirik Lae Solberg ser noen lyspunkter: - Jeg er glad for at Høyre har fått gjennomslag for flere rabattordninger. Det skal fortsatt være mulig å kjøre bil i Oslo når det er nødvendig for å få hverdagen til å gå opp,sier gruppeleder for Høyres bystyregruppe Eirik Lae Solberg.

- Når det først skal kreves inn mer bompenger er det viktig at det nye takstsystemet er mer fleksibelt og rettferdig enn dagens. For Høyre har det også vært viktig å sikre forutsigbarhet for de store samferdselsinvesteringene i Oslo framover, sier Solberg.

Tidligere har det vært et godt argument mot bompenger at de er dyre å drive inn, men der er det en kraftig bedring.

Fjellinjen har fått ned kostnadene kraftig på innkrevingen. Målet er at det ikke skal koste mer enn en krone per gjennomkjøring. (Kilde: Fjellinjen, årsrapport 2016).

Fjellinjen AS har kuttet kostnadene dramatisk, fra 2,82 kroner til 1,63 kroner per passering - og målet er å få innkrevingen ned til under en krone per passering.

Dersom bilistene skal betale, er automatiske bompenger den beste metoden. 

Hvordan mener du mer vei skal finansieres? Med økte offentlige inntekter (skatt eller avgifter), kutt i andre kostnader (hva da) eller er du for at bilistene bør betale med bompenger?

Lær elevene å stå opp hver morgen

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen bør ta grep slik at den elevene ikke går ut av videregående skole med dårlige arbeidsvaner. (Arkivbilde fra Høyskolen i Oslo).

 

Den siste måneden av skoleåret smuldrer opp. Det gir avgangselevene helt feil inngang til yrkeslivet.

I dag har 40-50.000 elever i videregående skole muntlig eksamen, og dermed den siste ytelsen som kan bety noe på vitnemålet.

Men skoleåret er ikke over av den grunn - tvert imot er det en drøy uke igjen.

Sannheten er at avslutningen på 12. årig skolegang er rotete og kan gi elevene feil inntrykk av livet etterpå.

  • Fra begynnelsen av mai og frem til 17. mai gikk dagene (og nettene) til russefeiring.
  • Etter 17. mai har tiden gått med til forberedelse til eksamen, og lite undervisning.

Det logiske ville vært å fullføre undervisningen og eksamenene før man feirer - ikke motsatt.

Hør også podcasten «Stavrum og Høglund»: Elever må lære seg å stå opp om morgenen

At russefeiringen kan gå ut over eksamen, er en ting. 

Viktigere er holdningen elevene får av en ferier på de merkeligste tidspunkter, og uker som kastes bort på tullball.

I Oslo er høstferien alltid uke 40, uansett. (Kilde: Oslo kommune).

De ytre rammer slik:

  • Skoleåret er på 190 dager
  • Elevene har 175 dager til ferier
  • Helgefri utgjør rundt 100 dager

I Oslo er siste skoledag for videregående skole 21. juni, og første skoledag etter ferien er 21. august.

Allerede 11. september kommer første fridag - nemlig valgdagen.

Og så er det bare å holde ut noen uker, før det blir en ukes høstferie fra skolen er slutt 29. september til elevene må på skolen igjen mandag 9. oktober.

 

 

Poenget er at skoleåret åpenbart ikke er planlagt ut fra elevenes beste, eller for å gi dem en jevn arbeidsbelastning.

Eksamen i videregående skole er eksempelvis de siste ukene i november. Det er bra for lærerne, som kan rette prøvene i desember. Men mindre bra for elevene som lett risikerer at desember også blir en måned i oppløsning.

Norsk skole har en arbeidsform som passer for lærerne og lærerfamilier, men ikke for de andre elevene og deres foreldre.

Mange andre familier har sin fulle hyre med å tilby barna vettuge fritidsaktiviteter i to måneders sommerferie. 

De som har råd, velger kanskje populære løsninger som Oksnøen eller Tom Murstad Sjøleir - med priser på 7.450 kroner for ni dager (Oksnøen) eller 6.660 kroner for en uke (Tomm Murstad Sjøleir).

Mange familier har ikke råd, og de har kanskje bare to-tre ukers felles sommerferie for hele familien.

Og ikke før man er tilbake, venter høstferien.

Da er det heller ikke normalt ferie på vanlige arbeidsplasser.

Norsk skole trenger en reform av arbeidstiden og skoledagen for elevene.

Den bør ta høyde for at elever flest har hektiske hverdager med skole, lekser og fritidsaktiviteter - og for lange perioder uten noe tilbud.

Altså en skole til elevenes beste.

Hva mener du? Er det for mye eller for lite ferie i skolen, og er du tilhenger av flere skoledager totalt sett?

Engasjert og passe crazy

Ap-politikeren som kalte Sylvi Listhaug en «Jævla rasistkjerring» er lærer, leder for oppvekstkomiteen i Arendal, og har sittet i bystyret i snart 14 år.

 

Takk og lov for at sentrale politikere viser oss hva de egentlig mener og tenker.

Arbeiderparti-politiker Gjermund O. Bjørndahl liker ikke innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Og det ga han klart uttrykk for på Facebook: «Jævla rasistkjerring», presset han ut av tastaturet.

Først var det ingen angrende synder som ble konfrontert med uttalelsen: - Den uttalelsen, som jeg mener jeg kan forsvare, står jeg 100 prosent inne for, sier Ap-politikeren til VG Nett, og legger til at det er «min måte å uttrykke meg på».

Les saken: Ap-politiker kalte Listhaug for «jævla rasistkjerring»

 

 

Senere ble han tvunget av partiet til å fjerne meldingen og beklage.

Uttalelsen er interessant, for Gjermund O. Bjørndal er ingen hvem som helst i lokalpolitikken i Arendal.

Han var leder i Arendal Arbeiderparti fra 2006 til 2009, og er inne i sitt 14. år i Arendal bystyre.

I fjor ble han oppnevnt som partiets kandidat til å bli lagrettsmedlem i Agder Lagmannsrett.

Som hovedtillitsvalgt i LO-forbundet Skolenes Landsforbund i Aust-Agder er han også sentral i å utforme skolepolitikken.

Ap-politiker Gjermund Orrego Bjørndahl presenteres nøytralt på Arbeiderpartiets nettsider (øverst), mens han er betraktelig friskere på sin egen Facebook-profil. (Kilde: Arbeiderpartiet/Facebook).

Gjermund Orrego Bjørndahl lever av å formulere seg.

Han er forfatter, har gitt ut en rekke bøker, arbeider som lærer og er leder for oppvekstkomiteen i Arendal kommune.

Les mer: Gjermund Orrego Bjørndahl

Barn i Arendal blir altså veiledet av en erfaren politiker som mente at «jævla rasistkjerring» er en passende karakteristikk på en meningsmotstander til partiet tvang ham til å beklage.

Ordvalget er spesielt fordi det viser holdninger:

1. Ap-politikeren mener at jævla er et godt adjektiv å bruke.

2. Han mener at folk som har andre synspunkter på flyktningepolitikk er rasist.

3. Og bruken av ordet kjerring sier noe om holdningen til kvinnelige politikere.

Nærmest et Kinder-Egg av fordommer i en meget kort Facebook-melding.

Gjermund Orrego Bjørndahl har valgt å la seg avbilde foran flagget på sin Facebook-profil. (Kilde: Facebook).

Det er ikke først gang Ap-politikeren trår til mot meningsmotstandere på Facebook.

Første gang han var i vinden kalte han Kristelig folkepartis varaordfører i Kristiansand for en mørkemann, og en lort, og sammenlignet ham med Mullah Krekar.

En annen lokal politiker i Arendal fikk meldingen: «Du mangler ikke bare politisk teft, men også sosiale antenner (...) Du må ha store problemer med deg selv».

Som leder for Arendal oppvekstkomité valgte Bjørndahl i fjor å boikotte 17. mai-feiringen fordi «Norge styres av en regjering og en politikk som ikke er verdt å feire». Også det på Facebook.

Vi kan konkludere med at Gjermund Bjørndahl er en frittalende mann, som gir uttrykk for sine synspunkter på sosiale medier.

Han karakteriserer seg selv som «Humanist, sosialist og sørlending! Engasjert, skeiv og passe crazy :)».

Det befriende med saken er at Arbeiderpartiet i Arendal holder seg med en sentral politiker som fyrer av uten filter på sosiale medier.

Det sies at det er av fulle folk og barn man får høre sannheten.

Men man skal ikke undervurdere hvilken mulighet sosiale medier gir politikere til å ytre det de egentlig mener, før PR-rådgiverne får polert budskapet.

Hva mener du? Er det greit at en lærer og oppvekstpolitiker bruker ord som «jævla rasistkjerring» om en norsk statsråd?

Facebook elsker islamkritikk

Hege Storhaug og Human Rights Service er en favoritt for mange på Facebook og sosiale medier.

De etablerte mediene vil helst ikke ta i dem med ildtang, men på sosiale medier er Hege Storhaug og Hans Rustad vinnerne.

De islamkritiske nettstedene Document og Human Right Service bæres frem på Facebook.

Det tyder på at det er en sterk understrøm av islamkritiske lesere som ikke finner det de ønsker i de etablerte mediene.

Akkurat nå er eksempelvis Document over NRK på listen over medier som har laget saker som likes og deles på sosiale medier i dag.

For de etablerte mediene må det være et tankekors at saker fra Document og HRS er så populære. 

Ofte er det saker hvor leserne har en mistanke om at mediene dekker over nyhetssaker som kan brukes av innvandringskritiske eller antiislamske personer.

Et godt eksempel er saken med mange bilbranner på Vestli i Oslo. 

Alle mediene skriver om hendelsen - det kan man se på Google.

Bilbrannene kommer etter en periode med ungdomsbråk på Stovner, utført av det politiet beskriver som unge gutter i 18-årsalderen med kriminell bakgrunn.

Dette er en bydel med mange innvandrere, men foreløpig foreligger det ikke offisiell informasjon om at bilbrannene er utført av spesielle etniske grupper. Nettavisen har forsøkt å få ut informasjon, men politiet har ikke ønsket å si noe om bakgrunnen til de antatte gjerningsmennene.

Da leses det mellom linjene når politiet sier at de har trappet opp samarbeidet med «trossamfunn», og forsker på kriminelle gjenger ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Inger Lise Lien, sier følgende til P4:

- Veldig mye minner om det som skjer i Rinkeby og Malmö, sier Lien, og frykter at dette kan utvikle seg til svenske tilstander hvis ikke problemet tas ved roten.

 

 

I sosiale medier sprer mistanken seg om at etablerte medier dekker over problemene, og da er det interessant at det blir Documents gjengivelse av NTB-saken som blir delt i sosiale medier. Trolig tolkes det som at når Document (som er opptatt av problemene med integrasjon og innvandring) har valgt å dele saken, så er det en sammenheng.

Les saken på Document: Oslo: Flere bilbranner på Vestli

I debattfeltet settes bjeller på katten, selv om sammenhengen foreløpig ikke er offentlig bekreftet av Politiet:

Slikt kan ikke skje i Oslo fordi politiet har så god "dialog" med ungdommene (les: de fallittkulturelle.) Alt ifølge NRKs eksperter og politiet selv. Hva skjer? Jo, nøyaktig det samme som alle andre steder i verden der disse innvandrerenklavene er store og sterke nok til å gjøre som de vil. Vi får et muslimsk, mafiastyrt ættesamfunn. Ledereliten vår arbeider for en raskest mulig utskifting av befolkningen og velgermassen med Midt-Østen og Afrika. Bilbrannene er bare en del av "det nye vi" og den nye kulturen.

Politiet sier at de ser på bilbrannene og bråket som 3-4 enkelthendelser. Slike uttalelser demper gemyttene og frykten hos dem som har tillit til Politiet, mens det gir andre vann på mølla.

Her kan du følge dagens nettmøte med Hege Storhaug på Nettavisen Lyd:

Likevel er det verdt å minne om at det finnes flere eksempler på at det som fremstår som åpenbart for noen, egentlig er fordommer.

For eksempel Hemsedal-saken der det ble spredt «informasjon» om at gjerningsmennene måtte være innvandrere, og så viste det seg at de egentlig var etnisk norske og svenske. 

  • Det er et faktum at Stovner og Vestli har en høy andel innvandrere.
  • Det er også et faktum at det har vært mye ungdomstrøbbel og bilbranner. 

Men likevel gjenstår det å få troverdige fakta.

Og uten fakta trives konspirasjonsteoriene.

Når Politiet holder tilbake informasjon - og mediene ikke klarer å hente den ut på annet vis - så undergraves tilliten til både mediene og Politiet.

Da overtar Facebook som spreder av både sann og usann informasjon.

Hva mener du? Er du enig i at mediene dekker over virkeligheten, eller er du urolig over at sosiale medier sprer både sannheter og konspirasjoner i en salig miks?

Oslo har landets dyreste drosjer

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har lyst til å slippe fri drosjenæringen, men får motstand fra distrikts-Norge. Dagens system gir mye dyrere drosje i byene enn i distriktene. (Foto: Tor Midtbø/SD).

Bilene koster det samme og det er mye ledig arbeidskraft - likevel koster drosjene 50 prosent mer i Oslo.

Norge har mange regler for drosjetransport, og nye aktører som Uber fortviler over at ikke politikerne slipper næringen løs.

Les mer: Uber truer med å trekke seg fra Norge om de ikke får det som de vil

Nå kommer nye tall som viser at regelverket gjør drosjeturene dyre i byene.

Les mer: Halvparten er tomkjøring - Oslo er dyrest

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en tur på 10 kilometer i Oslo koster 362 kroner i gjennomsnitt, mens en like lang tur i Hedmark eller Oppland kun koster 250 kroner. 

Jo mørkere farge, desto dyrere er drosjeturen. Kartet viser at drosje er billigst i distriktene. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Tallene stammer fra Skatteetaten, og hentes fra 8.500 drosjeeiere over hele landet med løyver.

Et interessant funn er at prisene øker, men ikke omsetningen. Isolert tyder det på at drosjenæringen priser seg ut av markedet, og det kan de gjøre så lenge det ikke er fritt frem for nye aktører - og nye forretningsmodeller - å etablere seg.

Tallene viser at omsetningen står stille, mens prisene - og tomkjøringen - øker. Det tyder på at drosjenæringen trenger en reform. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Dessuten viser statistikken at drosjene jevnt over kjører nesten halvparten av strekningene uten betalende passasjer i bilen.

Konklusjonen er at regelverket og løyvene gir en bransje som ikke er tilpasset til tilbud og etterspørsel.

 

 

Samferdselsdepartementet ønsker å forandre regelverket, og saken er nå til høring.

Her kan du lese mer: Høringsnotat om endring av yrkestransportloven

Både drosjenæringen og distriktene protesterer, men regningen betales av dyre drosjeturer i byene.

Alternativet ville vært å kreve vandelsattest, sertifikat og lokalkjennskap (mindre viktig med GPS i alle biler) - men så latt alle som fyller kravene få etablere seg. Da ville vi trolig fått flere drosjer og billigere drosjeturer i storbyene, og det ville vært bra for miljøet siden flere ville klart seg uten bil.

Så kunne man fortsatt med løyver og en forpliktelse til å kjøre i distrikts-Norge.

Hva mener du? Er drosje for dyrt, eller er det greit for deg?

Kriminelt dårlig penge-styring

Stortingets presidentskap. Fra venstre: Ingjerd Schou (H), Kenneth Svendsen (FrP), Olemic Thommessen (H), Marit Nybakk (A), Svein Roald Hansen (A) og Line Henriette Hjemdal (KrF). Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

Hadde byggeskandalen på Stortinget skjedd i et privat firma, ville noen risikert fengselstraff.

Byggeprosjektet på Stortinget begynte på 70 millioner kroner, men ender på minst 1,8 milliarder kroner.

Riksrevisjonen hudfletter både Stortingets direktør Ida Børresen og Stortingets presidentskap, eller det som ville vært styret i et vanlig selskap.

Konklusjonen er nådeløs: Stortinget hadde ikke kompetanse til å styre et slikt prosjekt - og man gjorde dårlige undersøkelser som førte til overskridelser på minst 700 millioner kroner.

Les Nett på sak: Amatørenes byggeskandale

Forskjellen på Stortinget og andre er at ingen kommer til å bli stilt til ansvar for det økonomiske vanstyret.

En av årsakene er at alle de fem største partiene har hatt medlemmer i Stortingets presidentskap i utrednings- og byggefasen. 

  • Arbeiderpartiet har hatt Dag Terje Andersen (president fra 2009-2013, Marit Nybakk (bildet), satt hele perioden fra 2009-2017, og Svein Roald Hansen.
  • Høyre har hatt Per-Kristian Foss, Ingjerd Schou og Olemic Thommessen (president 2013-2017).
  • Fremskrittspartiet har stilt med Øyvind Kosberg og Kenneth Svendsen.
  • Kristelig Folkeparti delte forrige periode, men Line Henriette Heimdal  har lengst fartstid.
  • Og SV hadde Akthar Chaudry i presidentskapet i forrige periode.

De eneste partiene med «god» samvittighet er Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Det er interessant å merke seg at Stortinget - som lovgiver - mener at inntil to år i fengsel er passende straff for noen som utsetter andre for tap ved uforsvarlige økonomiske disposisjoner, og setter penger over styr ved risikopreget aktivitet, lettsindig atferd eller grovt uordentlig forretningsførsel.

Stortingets direktør, Ida Børresen. (Foto: Beathe Schieldrop, Stortinget).

Styrken ved Riksrevisjonens gjennomgåelse er at den påviser at prosjektet har vært uten styring omtrent fra første dag, og at saken er kjørt gjennom i Stortinget basert på sviktende informasjon. Svakheten er at den ikke henger bjeller på katten og sier i klartekst hvem som har ansvaret. Formelt er det selvsagt Stortingets direktør og Stortingets presidentskap.

 

 

Her er den viktigste kritikken (sakset fra Riksrevisjonens oppsummering):

  • Byggeprosjektet har hatt en kraftig kostnadsøkning som bare delvis kan forklares med at prosjektet har endret karakter.
  • Det er lagt mer vekt på tidsplan og funksjonalitet enn på å sikre kostnadskontroll.
  • Prosjektorganiseringen har ikke vært tilpasset prosjektets kompleksitet og omfang.
  • Mangelfulle utredninger ligger til grunn for kostbare valg.
  • Bedre kvalitetssikring kunne ha avdekket svakheter ved byggeprosjektet.
  • Stortinget mangler et regelverk som skal sikre god og effektiv gjennomføring av store byggeprosjekter.
  • Utvidelse av avtalen om prosjektering fulgte ikke anskaffelsesregelverket.
  • Stortingets beslutninger om å bevilge penger til prosjektet er tatt på et ufullstendig grunnlag.
  • Det er behov for klargjøring av roller og ansvar mellom organene i Stortinget i administrative saker.

Stryk på alle plan altså.

Det var kanskje noe sånt Stortinget tenkte på da de vedtok paragrafen om uforsvarlige økonomiske disposisjoner i den nye straffeloven?

Hva mener du? Burde noen blitt stilt personlig til ansvar for kostnadssprekken, eller er det et kollektiv ansvar som ikke enkeltpersoner kan lastes for?

Amatørenes byggeskandale

Regningen økte fra 70 millioner, som første anslag, til 1,8 milliarder. Ansvarlig er blant andre Stortingets presidentskap: Stortingets presidentskap. Fra venstre: Ingjerd Schou (H), Kenneth Svendsen (FrP), Olemic Thommessen (H), Marit Nybakk (A), Svein Roald Hansen (A) og Line Henriette Hjemdal (KrF). Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

 

Landets øverste folkevalgte har satt nye rekord i byggeskandale. Her er historien om hvordan regningen ble 25-doblet til 1,8 milliarder kroner.

  • Første gang Stortinget vurderte å rehabilitere Prinsens gate 26 trodde de at det vil koste 70 millioner kroner.
  • I dag - under syv år senere - ligger sluttregningen an til å bli minst 1.800 millioner kroner.

I mellomtiden har Stortinget blant annet bevilget seg en 250 meter lang tunnel fra Stortinget til Rådhusgaten - til en prislapp på utrolige 410 millioner kroner.

Nettavisen var med å gi Sløseriprisen til Stortinget i fjor: Her er prisen Stortinget ikke vil motta

Som det heter i Riksrevisjonens nådeløse oppsummering: «Mangelfulle utredninger ligger til grunn for kostbare valg».

Les rapporten: Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets byggeprosjekt

 

 

Det finnes mange eksempler på kostnadsoverskridelser i det offentlige, men jeg tror det er vanskelig å finne eksempler som har sviktet mer fundamentalt enn Stortingets presidentskap og administrasjon.

På godt norsk ante de ikke hva de tok på seg, hadde ingen kompetanse til å styre et slikt prosjekt, og la heller ikke synderlig vekt på å finne kostnadseffektive løsninger.

Indirekte treffer kritikken alle de store partiene på Stortinget - både før og etter regjeringsskiftet i 2013. 

Grunnlaget for den økonomiske skandalen ble lagt i perioden med Jens Stoltenbergs regjering og rødgrønt flertall, mens gjennomføringen av den gigantiske sprekken ble gjort under blågrønt flertall og Erna Solberg.

Men regjeringene er nokså uskyldige - det er Stortinget selv som har det fulle og hele ansvaret.

Stortingets presidentskap forsøker å skyve deler av ansvaret videre på konsulentselskapet Multiconsult.

- Ved ikke å belyse konsekvensene av Multiconsults mangelfulle arbeid nærmere, mener stortingspresidenten at Riksrevisjonen bare delvis svarer på ansvaret, sier Stortingspresident Olemic Thommessen.

Men kjernen er at hverken Stortingets presidentskap eller administrasjon har kompetanse til å styre et byggeoppdrag på 1,8 millioner kroner. Det naturlige ville vært at Statsbygg gjennomførte prosjektet.

Sentralt er også at man tydeligvis har bevilget seg seg det ene etter det andre, og nesten aldri vurdert om det er mulig å kutte i prosjektet.

Det er verdt å merke seg at anslaget på 1,8 milliarder kroner er fra i fjor høst.

Med erfaringene til dette byggeprosjektet vil det ikke være overraskende om vi ennå ikke har sett sluttregningen for amatørenes byggeskandale.

Hva mener du? Er det akseptabelt at regningen øker fra første anslag på 70 millioner kroner til rundt 1,8 milliarder, eller burde noen vært stilt til ansvar for dette?

 

 

Eldrebølge av innvandrere

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har fått nye tall på bordet, som viser at det kommer en eldrebølge blant innvandrerne de neste tiårene. (Kilde: Justisdepartementet/SSB).

 

Nå kommer innvandrernes eldrebølge: De neste 15 årene vil store innvandrergrupper bli trygdemottakere.

Arbeidsinnvandringen til Norge startet på 70-tallet.

En 25-årig pakistaner som kom hit for å jobbe i 1977, blir 65 år i år.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at store årskull av innvandrere vil bli pensjonister i løpet av de neste tiårene.

Allerede i dag er det over 36.000 innvandrere som er eldre enn 67 år.

Grafikken viser at rundt 25 prosent av innvandrerne blir pensjonister i løpet av de neste tiårene. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Flere studier har vist at mange arbeidsinnvandrere faller ut av yrkeslivet og blir uføre før de når pensjonsalder.

Den ferske offentlige utredningen om innvandring, integrasjon og tillit viser noe av det samme:

  • En del innvandrergrupper får mer av en rekke velferdsytelser enn folk flest.
  • Selv etter mange år i Norge ligger nivået på velferdsytelser over befolkningen ellers.

Dette står det i oppsummeringen i NOU 2017:2 Integrasjon og tillit - det såkalte Brochmann II-utvalget:



I debatten etter Brochmann II-utvalget kom det frem at en ikke-vestlig innvandrerkvinne gjennom sin - og etterkommernes - levetid koster samfunnet netto 11,6 millioner kroner, og en ikke-vestlig innvandrermann koster 6,2 millioner. 

Det hører med at også nordmenn er «ulønnsomme». Forklaringen er blant annet at vi bruker Oljefondet til å betale for høyere velferd enn vi betaler for.

Og eldrebølgen blir stor også blant innbyggere med norsk bakgrunn.

 

 

Dette er relevant også for eldrebølgen som nå kommer blant innvandrerne. Den kommer uansett, men spørsmålet er om bølgen som nå kommer også vil bli uføre og gå ut av yrkeslivet før pensjonsalder. 

Den nye statistikken viser for øvrig at det nå bor innvandrere i alle kommuner i Norge, og at polakkene er den klart største gruppen. I nesten 300 norske kommuner er polakker den største innvandrergruppen.

Nytt er også at Oslo ikke lenger øker mest - tvert imot har andelen norske innvandrere som bor i Oslo sunket fra 1/3 til 1/4, ifølge SSB.

- Tilveksten utenfor Oslo har altså vært mye raskere enn tilveksten i Oslo i denne perioden, skriver SSB.


Selv om det er sterk vekst i innvandring over så godt som hele landet, er Oslo fortsatt i en særstilling. 

I Oslo bor det 219.000 med innvandrerbakgrunn - fire ganger flere enn de 48.000 som bor i Bergen.

Ingen andre kommuner har så mange med innvandrerbakgrunn - både i antall og i forhold til folkemengden.

Mange bydeler har nå flertall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.



Poenget er at vi ofte har vært opptatt av antallet innvandrere, og ikke så mye sammensetningen.

Vi har en innvandrergruppe som etterhvert nærmer seg pensjonsalder, men innvandrerbarn sørger også for at vi har tilvekst blant de yngste. Hvis barna tar utdannelse og kommer inn i yrkeslivet, kan det bidra til økonomisk vekst fremover. Alt er altså ikke svart/hvitt.

Og så gjenstår det å se om utviklingen fremover blir et speilbilde av det som har skjedd - nemlig at andelen på trygd vil øke sterkt frem mot pensjonsalder.

Hva mener du? Er det bra eller mindre bra at innvandrerbefolkningen har en annen alderssammensetning enn befolkningen ellers?

Forbrukernes verste fiender

Hvis Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum får igjennom viljen sin, vil t-skjorten du kjøper fra utlandet bli doblet i pris på grunn av merverdiavgift og tollklarering. (Foto: Senterpartiet).

 

Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil gjøre det dyrere og vanskeligere å handle på nett fra utlandet. 

Dersom de rødgrønne vinner valget, vil partiene avvikle ordningen med tollfri import av varer for under 350 kroner.

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum viser seg igjen som en god hestehandler, som også er forbrukernes verste fiende.

- Jeg regner med at både Arbeiderpartiet og KrF, som begge har klare standpunkter mot ordningen, vil sikre flertall for straks å kutte ut ordningen - helst allerede fra 2018 av, sier Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum til Aftenposten.

Les saken: Vil fjerne tollfri import under 350 kroner: - En helt latterlig ordning

 

 

Partiene ønsker altså å gå til valg som forbrukernes verste fiender.

Og når Senterpartiet - av alle - argumenterer med likebehandling mellom norske og utenlandske bedrifter, så er det nesten komisk. Mer enn noen andre er Senterpartiet for tollmurer for å beskytte norske bønder mot utenlands konkurranse. 

Taperne er norske forbrukere som betaler milliarder over skatteseddelen for å holde liv i ulønnsomt jordbruk, og som samtidig har verdens dyreste mat.

Og nå skal altså forbrukerne igjen få svi, ved å gjøre det dyrt og vanskelig å kjøpe varer fra utlandet via internett.

Dagens ordning har forenklet hverdagen for folk flest. 

  • Kjøper du en vare som koster under 350 kroner inklusivt frakt, så slipper du merverdiavgift og fraktgebyr fra Posten.
  • Kjøper du noe som koster 351 kroner, må du i tillegg betale 25 prosent merverdiavgift og 153 kroner i gebyr til Posten til fortolling.
  • Prisen øker altså til 590 kroner - noe som fordyrer varen med nesten 50 prosent på grunn av byråkrati og avgifter.

Her kan du lese reglene: Skal du motta noe fra utlandet?

T-skjorten på bildet leveres i dag til forbruker for 199 kroner.

Dersom t-skjorten kjøpes fra en utenlandsk nettbutikk, vil den bli vesentlig dyrere for norske forbrukere i fremtiden.

Med Senterpartiets og Arbeiderpartiets opplegg vil den samme t-skjorten koste nettkjøperne 402 kroner.

Det mange glemmer er nemlig gebyret til fortolling. Hvis man vil ha reell likebehandling, så må det fjernes. Hvis ikke blir å fjerne den avgiftsfrie importen i praksis en ny tollmur signert Senterpartiet.

Da den grensen ble hevet til 350 kroner, var det ikke grenser for svartmaling. Erfaringen har vist at frykten var ubegrunnet. Både norsk og internasjonal netthandel har økt dramatisk. 

Tallene fra Norges Bank viser at både norsk og netthandel har økt kraftig, men at nordmenn handler for mindre beløp i utlandet. Avgiftsfritaket på småhandler har altså virket.

I år handler nordmenn via internett for 100 milliarder kroner, og den fordeler seg nokså likt mellom Norge og utlandet.

Derimot er antall transaksjoner klart størst fra utlandet, noe som viser at det er småhandlene som drar nytte av avgiftsfritaket for småkjøp.

Varehandel er bare en del av dette, men også den er i kraftig vekst.

Mat, møbler og elektronikk på nett øker, skriver Statistisk sentralbyrå.

- Handel på internett er i vinden som aldri før og det er særlig salg av mat, møbler og elektroniske artikler som øker mest.

Statistikken viser en dobling av varehandel utenom fast utslagssted.

Norske nettbutikker lider ingen nød, men har stort sett ekstrem vekst.

Derfor er det helt unødvendig å sette samfunnsutviklingen i revers, innføre byråkratiske og dyre ordninger, og plage 

At forbrukerne heller vil handle på nett enn å gå i butikken, klarer ikke Senterpartiet å gjøre noe med. Veksten for netthandel vil fortsette selv om partiet bidrar til å gjøre varer fra utenlandske nettbutikker vesentlig dyrere.

Stadig flere tror at internett har kommet for å bli.

Det kan selv ikke Senterpartiet reversere.

Hva mener du? Er det riktig å fjerne den avgiftsfrie netthandelen på inntil 350 kroner, eller er det en dårlig idé?