hits

juni 2016

Aps egne velgere slipper billigere

Alle byrådene bor på østkanten, mens det meste av den nye eiendomsskatten skal betales fra vestkanten.

 

Bydelene der velgerne til det rødgrønne byrådet bor, skal nesten ikke betale eiendomsskatt.

I disse dager får Oslos innbyggere regningen for den nye eiendomsskatten som blir innført av Byrådet.

I første omgang skal byen hente inn 266,6 millioner kroner, eller i gjennomsnitt 4.781 kroner på hver som skal betale.

Rundt 56.000 eiendommer får skatt, og det er omlag hver tredje eiendom.

To av tre huseiere slipper unna, og de aller fleste av dem bor i nabolaget til politikerne i Byrådet:

  • Grorud betaler 0,3 % av regningen - eller totalt 0,8 millioner kroner fra hele bydelen.
  • Stovner bidrar med 0,4 % av skatten, noe som gir 1,2 millioner kroner i kassen.

Til sammenligning må innbyggerne i «høyrebastionen» Frogner ut med 51,3 millioner kroner.

 

 

Denne grafikken sammenligner valgresultatet for Arbeiderpartiet med hvor stor andel av den totale eiendomsskatten i Oslo den aktuelle bydelen skal betale.

Røde søyler er andelen som stemte Arbeiderpartiet. De svarte søylene viser hvor stor andel av eiendomsskatten denne bydelen skal betale.

Sammenhengen er entydig: Jo flere Ap-velgere i bydelen, desto mindre av fellesregningen skal betales.

Årsaken er at Arbeiderpartiet har flere velgere med lavere inntekter og formuer, og derfor vesentlig høyere tilslutning i byområder med lavere priser på eiendom. Det gjør at 100 kvadratmeter på østkanten skattelegges vesentlig lavere enn 100 kvadratmeter på vestkanten fordi den reelle verdien er lavere.

Om det er rettferdig eller ikke, kommer an på øynene som ser. Eiendomsskatten treffer likt for en som har arvet en gjeldfri leilighet, og en annen som har lånt seg opp til pipa.

Fire bydeler - alle med mange Høyre-velgere - betaler det meste av eiendomsskatten: Frogner, Nordre Aker, Nordstrand og Ullern betaler totalt 153,4 millioner kroner av totalregningen på 266 millioner.

I år blir den nye eiendomsskatten på 2 promille av den beregnede verdien, men allerede neste år vil skatten øke med 50 prosent fordi satsen da blir økt til 3 promille.

Samtidig øker grunnlaget fordi eiendomsprisene har økt. Da kommer det også skatt på næringseiendommer.

Her er tallene som foreligger om skatten i denne omgang:

Totalt må eierne av nær 56.000 eiendommer betale totalt 267 millioner kroner i eiendomsskatt i første omgang. Neste år øker skatten med minst 50 prosent. (Tabellkilde: Oslo kommune, byrådsavdeling for finans).

Når eiendomsverdiene øker, vil stadig flere betale eiendomsskatt. Men de som allerede nå betaler, vil samtidig oppleve en gradvis høyere regning. Årets skatteregning er to promille av den beregnede boligverdien, og kommunene har ikke lov til å heve eiendomsskatte-satsen med mer enn to promillepoeng fra år til år.

I følge loven er maksimal skattesats på syv promille, så med maksimale satser blir regningen mer enn tre ganger høyere enn den man nå får i postkassen.

En ting er sikkert: Årets skatteregning er bare et forvarsel på det som vil komme.

De rødgrønne partiene lovet å innføre eiendomsskatt hvis de ble valgt, og nå holder de valgløftene.

  • Velgerne som ga dem det knappe flertallet, bor i bydelene som i liten grad vil betale.
  • Motstanderne tapte valget om eiendomsskatten - og nå kommer regningen.

 

Hva mener du? Er det urettferdig at 100 kvadratmeter eiendom beskattes forskjellig på østkanten og vestkanten, eller er det bare rett og rimelig at de som bor i dyre eiendommer også betaler mest eiendomsskatt?

Spår massiv innvandring

Sylvi Listhaug
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug må ha åpen dør for en kraftig innvandring fra Asia og Afrika, dersom Statistisk sentralbyrås analyser treffer. Foto: Torbjørn Tandberg.

 

Norge vil få færre innvandrere fra rike land, men stadig flere fra ikke-vestlige land. 

Hvis Statistisk sentralbyrå treffer på sitt hovedalternativ, vil 1/3 av innbyggerne i Norge i 2060 enten være innvandrer eller barn av to innvandrerforeldre.

I hovedalternativet vil Norge ha mer enn en million ikke-vestlige innvandrere (landgruppe 3) om rundt 25 år.

Landgruppe 1 er vestlige land, landgruppe 2 er Øst-Europa, og landgruppe 3 er resten av verden (Afrika, Asia, resten av Øst-Europa - altså ikke-vestlige land).


Dette er hovedtrendene Statistisk sentralbyrå tror på:

  • Mindre innvandring fra rike land.
  • Asyltilstrømning gir kortvarig økning.
  • Den store veksten kommer fra Afrika.

Prognosene er usikre, så SSB har både et lavt, middels og høyt alternativ. Spesielt usikkert er anslaget for hvor mange innvandrere Norge vil få fra Asia, Afrika og Sør-Amerika (såkalt landgruppe 3):

- I høyalternativet er den årlige innvandringen fra landgruppe 3 i 2060 på vel 70.000, mer enn dobbelt så mye som i 2015, skriver  seniorforskerne Ådne Cappelen, Terje Skjerpen og Marianne Tønnessen.

Les analysen her: Befolkningsfremskrivinger 2016-2100: Inn- og utvandring

Kort fortalt mener forskerne at innvandringen fra rike land vil synke fordi Norge ikke lenger vil ha en like oljedrevet - og fristende - økonomi.

 

 

Innvandringen fra fattige land vil stige av mange grunner:

  • Mange av asylsøkerne som kom i fjor vil få opphold.
  • Det gjør at vi kan forvente økt familieinnvandring fremover.
  • Høy innvandring er selvforsterkende på grunn av nettverkseffekten.

I normalalternativet tror Statistisk sentralbyrå at antallet innvandrere vil øke fra 700.000 i dag, til 1,4 millioner på midten av 2040-tallet, og til 1,7 millioner i 2060.

Også innvandrerbefolkningen vil bli eldre og eldre.

I alternativet med høy innvandring viser anslagene at det i 2060 vil være mer enn 2,4 millioner innvandrere, pluss rundt 800.000 barn med to innvandrerforeldre i Norge - altså en innvandrerbefolkning på rundt 3,2 millioner mennesker.

Fremskrivningen fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge, i høyalternativet, ha mer enn 50 prosent av befolkningen i gruppen som enten er innvandrer selv, eller som har to innvandrerforeldre.

Statistisk sentralbyrå er tidligere kritisert for å ha undervurdert innvandringen i sine fremskrivninger.

Nå har de skrudd opp tallene: - På lang sikt ligger de nye framskriviningen en del høyere enn det som ble presentert for to år siden, skriver forskerne denne gang.

Fremskrivingen til Statististisk sentralbyrå tar ikke høyde for politiske endringer, men det er relevant for debatten at familiegjenforening - der de foreslåtte innstrammingene fra regjeringen og statsråd Sylvi Listhaug ble nedstemt i Stortinget - bidrar til den høye innvandringen fremover.

Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre sørget for at flere av forslagene om innstramminger falt i Stortinget - blant annet krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening.

- Aps familiegjenforeningsforslag vil innebære en større innvandring til Norge enn regjeringens forslag, sa Sylvi Listhaug.

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson Helga Pedersen mener at regjeringens forslag for å begrense asyltilstrømningen ikke ville hatt effekt.

Arbeiderpartiet avviser at de vingler: - Regjeringen har ikke sannsynliggjort at deres forslag om mer midlertidighet vil ha effekt og får derfor ikke vår støtte, sa Aps innvandringspolitiske talskvinne, Helga Pedersen (bildet).

Les sak: Listhaug fikk hard medfart i Stortinget

SSB mener at innstrammingene i kjølvannet av de 30.000 asylsøkerne som kom til Norge i fjor «tyder på at det finnes et øvre politisk sak for hvor høy innvandringen til Norge kan bli før det settes i verk tiltak».

- I høyalterantivet kommer den årlige innvandringen opp i 190.000 i slutten av dette århundret, noe som idag fremstår som lite realistisk, mener SSBs seniorforskere.

Hva mener du? Tror du Statistisk sentralbyrå får rett i sine spådommer om at Norge vil få færre innvandrere fra rike land, og flere ikke-vestlige innvandrere?

Derfor slo Carew John Arne Riise

John Carew har vært en smartere forretningsmann enn John Arne Riise, som nå står igjen som frontfigur for et spillselskap. (Foto: Scanpix).

 

Fotball er ingen sikker vei til økonomisk suksess. Man må bruke hodet også.

Det er snart 13 år siden John Carew dro til John Arne Riise i spillerbussen fra en landslagstrening i Drammen.

Siden har Carew slått Riise gang på gang i økonomisk sammenheng.

Begge har hatt store sportslige karrierer og tjent mange titalls millioner kroner på fotballen.

I dag er John Carews fotballkarriere over, mens det ikke vil være et sjokk om John Arne Riise dukker opp i en ekstrarunde i indisk fotball.

  • Riise er tilnærmet blakk og er ambassadør for et utenlands spillselskap.
  • Carew har eiendommer og annen formue for flere hundre millioner kroner.

Hvordan kunne det skje, og hva er det å lære av historiene til John Arne Riise og John Carew?

- Generelt vil jeg si at det er avgjørende at spillerne selv står til ansvar for valgene de tar. De må tørre å si nei til en rådgiver, og tørre å ha kontrollen. Og de må tenke på at en god fotballrådgiver ikke nødvendigvs er en god økonomirådgiver, sier kommunikasjonsansvarlig i NISO, Thomas Kristensen, til Nettavisen.

Les alle sakene:

Søkkrik Carew om rådgiveren: - Per har alltid vært hundre prosent lojal

Carew har tjent seg søkkrik på eiendom

- Trist at John Arne Riise kom i en slik situasjon

Pokerspilleren John Arne Riise

Sportslig kan det argumenteres for at John Arne Riise hadde den største karrieren av de to. Han vant Champions League med Liverpool, og har spilt 110 landskamper for Norge. 

Boligprisene har stort sett gått jevnt og trutt oppover. Dette er nøkkelen til at John Carew har gjort det bra økonomisk etter karrieren.

Hvis man plasserte 100 millioner kroner i en gjennomsnittelig norsk bolig da John Carew og John Arne Riise braket sammen i spillerbussen i Drammen i 2003, har pengene fordoblet seg nå. Verdiene har altså steget til 200 millioner kroner, samtidig som eieren har fått husleie fra leietakerne.



Økonomisk er det ingen tvil om at John Carew er vinneren. Det har bokstavelig talt gått slag i slag for mannen, som anslagsvis har hatt inntekter på 180 millioner kroner i løpet av den lange karrieren. Pengene er stort sett pløyd inn i eiendom, og har gitt ham solid avkastning. Hva John Carew reelt er god for i dag, vites ikke. Men ligningsformuen på 15 millioner kroner er åpenbart skivebom. Trolig snakker vi om en reell formue på flere hundre millioner kroner.

Historien er full av investorer som har tjent grovt på noe de er god i, for så å søle bort pengene på noe de ikke var dyktig på.

Inkassomannen Haakon Korsgaard tjente 1,5 milliarder kroner da han solgte inkassoselskapet Olympia Kapital til Aktiv Kapital. Siden har han tapt alt, og kjemper en hard kamp for å unngå personlig konkurs.

Chess-gründer Idar Vollvik klarte også å søle bort milliardformuen på vill aksjetrading, og har siden levd på en knivsegg mellom innbitte kreditorer og forsøket på å bygge opp sin nye virksomhet. Så sent som i går vred han seg unna nok en konkursbegjæring i Bergen tingrett.

Trolig har de fleste av disse noe å lære av investoren og milliardæren Øystein Stray Spetalen, som er en av landets beste investorer. Han er gjennomført kald og rasjonell når han vurderer kjøp og salg, og har flere ganger vist at han like gjerne setter milliarder i banken når det er stor uro. Under finanskrisen hadde Spetalen 1,3 milliarder kroner i bankinnskudd, sertifikater og lett omsettelige papirer mens andre blødde på børsen.

Carew valgte den tradisjonelle løsningen, nemlig å sette pengene i eiendom. Det er kanskje ikke så spektakulært, men de fleste gamle formuer i Norge har et betydelig innslag av eiendom. Kortsiktige kjøp og salg krever god markedsinnsikt. Den har ikke en fotballspiller som er i utlandet. Men i eiendom er det også lønnsomt å være tålmodig. Over tid har eiendom gitt verdistigning og løpende avkastning. 

Dette er kanskje nøkkelen for John Carew, slik hans aggent Per A. Flod formulerer det: - Jeg var nøye på at han skulle tenke langsiktig. Vi visste jo at fotballkarrieren en dag skulle ta slutt, og jeg ville at han skulle ha en solid økonomisk base å stå på. Derfor var jeg opptatt av å gjøre trygge investeringer i områder jeg kunne mye om, og boligmarkedet kjenner jeg god, sier Flod til Nettavisen.

Flod tok kontroll over Carews økonomi da fotballspilleren var 17 år, og agenten hadde i perioder full styring over økonomien hans. Det er ikke alltid en god oppskrift, finansmarkedet er full av dårlige rådgivere som tenker mest på egen lommebok. Ingen kan garantere stor avkastning.

Både John Carew og John Arne Riise har hatt et personlig forbruk vanlige folk bare kan drømme om. Men den ene valgte å sette av store penger til å investere i eiendom.

Derfor er en god for mange hundre millioner kroner, mens den andre er frontfigur for et spillselskap.

Hva mener du? Hvordan ville du investert 200 millioner kroner hvis du vant på Lotto?

Nå tar Stortinget 105 dager ferie

Nå har Stortinget styrt nok for en stund. Neste møte er i slutten av september. (Foto: Morten Brakestad,Stortinget/montasje Nettavisen).


Ikke rart at det er kamp om å komme på Stortinget: Nå tar nasjonalforsamlingen 105 dagers sommerferie.

«Vårsesjonen ble avsluttet 17. juni. Neste møte avholdes 30. september. Den høytidelige åpning av det 161. storting finner sted 3. oktober», står det på Stortingets hjemmeside.

Det siste politikerne gjør før de tar en velfortjent sommerferie er halvårsoppsummeringer med pressen. 

 

 

Men stortingsferien varer ikke evig. Allerede i slutten av august braker det løs med komitéreiser, flere av dem til utlandet:

  • Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal med tolv personer en uke til USA fra lørdag 27. august.
  • Når de er hjemme, drar Energi- og miljøkomiteen med 16 deltakere til Skottland.
  • Så er det Utenrikskomiteens tur - 17 deltakere skal på en ni dagers tur til Chile og Colombia.
  • Næringskomiteen med 15 personer drar en uke til San Francisco.
  • Og Kommunalkomiteen drar en snau uke til Minneapolis.

«Taperne» er Arbeids- og sosialkomiteen som bare får to dager i Østfold.

Det er forskjell på folk!

Men slikt går også litt på omgang - alle komiteen får stort sett en lengre reise i løpet av fire års-syklusen. Normalt reiser komiteene for mellom 0,4 og 2,0 millioner kroner i året, rundt regnet.

Her kan du se faktaene: Komitereiser utenlands

Nå er det ondsinnet å hevde at de 169 politikerne tar seg fri de 16 ukene som Stortinget i plenum er fra hverandre.

De har sikkert et og annet å ta seg til - blant annet å lese dokumenter, utredninger og ha kontakt med velgere og lokalmiljøet. 

Men det sentrale spørsmålet er hvor mange flere saker som kunne fått grundig behandling om Stortinget gjennomgikk en reform, utvidet perioden de var samlet, og gikk over til mer elektronisk saksbehandling og hjemmekontor. Svært mange norske bedrifter og arbeidstakere har en tilværelse med ukependling og reisevirksomhet, uten utvidet ferie.

Stortingets årsrapport for 2015 viser at nasjonalforsamlingen har årlige driftskostnader på rundt 850 millioner kroner, og nærmer seg 500 årsverk.

Lønnen til stortingsrepresentantene justeres hvert år, og ble nylig økt fra 885.000 til 907.000 kroner i året.

Her kan du se tallene: Lønnsutviklingen over tid

I snitt holder Stortinget rundt 500 timer med møter i året, og behandler rundt 350 saker.

Men selv når det er sesjon, er det ikke alltid så mange i salen. Da Nettavisen nylig fulgte den omdiskuterte asylinnstrammingen, var stortingssalen nesten tom.

Les saken: Hallo, er det her et er asyldebatt?

For å få arbeidet til å gå rundt, bevilger Stortinget støtte til hver partigruppe. Tilskuddet per representant er 727.000 kroner. Så får partigruppen et grunntilskudd på 4,4 millioner kroner, pluss et såkalt opposisjonstilskudd på 2,8 millioner kroner til partiene som ikke er i regjering.

Det er altså et stort maskineri som tar styringspause i 16 uker. Den lange ferien var forståelig i gamle dager, da politikerne var sjeldent hjemme og besøkte familien. Nå ukependler de til Oslo, og mange er hjemme oftere enn det.

Dessuten har kommunikasjonene blitt bedre i Norge enn da eidsvollsmennene dro med hest og kjerre for å opprette Riksforsamlingen.

Av dagens representanter bor 80 innenfor et par timers kjøreavstand til Oslo, og har mulighet til å se familien nesten daglig. 

Men de er enige om å beholde stortingsferien til Dovre faller.

Hva mener du? Er det velfortjent at Stortinget tar 105 dagers sommerferie, eller burde de klart seg med mindre stortingsferie?

Søndagsstengte politikere

Kulturminister Linda Hofstad Helleland legger forslaget om søndagsåpne butikker i skuffen til over valget i 2017. (Foto: Ketil Frøland, Kulturdepartementet).

Rykk tilbake til start: Nå skal søndagshandel ut på en ny runde med utredninger. Som om det vil hjelpe.

Historien kommer til å dømme Arbeiderpartiet som bakstreversk, og Venstre som vingleparti, i saken om å fjerne forbudet mot å holde enkelte dagligvarebutikker åpent på søndag.

Stadig færre er kristne, enda færre holder hviledagen hellig, og Venstre gikk til valg på et naturlig liberalt standpunkt om å la folk flest bestemme når de vil handle.

Men som kulturmininster Linda Hofstad Helleland korrekt oppsummerer: - For Høyre og Frp er det en viktig sak, men vi ser at små justeringer som eventuelt hadde blitt flertall med dagens flertall på Stortinget ikke er tilstrekkelig, sier hun til NRK.

Les saken på NRK: Regjeringen om søndagsåpent: - Vi endrer ikke dagens lov

Diskusjonen om å fjerne forbudet mot søndagsåpent er helt frikoblet fra virkeligheten:

  • I dag er det 528 søndagsåpne kjedebutikker over hele landet.
  • I tillegg kommer 1.200 bensinstasjoner og 1.000 kiosker.
  • Rett over grensen holder Nordby Supermarked åpent fra 10-10 på lørdag og søndag.
  • Og nå kommer netthandelen for fullt.

- Mange familier sitter nå hjemme og bestiller matvarer på nettet, handelsnæringen møter tøffere og ny konkurranse og diskusjonen om søndagsåpne butikker må derfor utvides og ta den tiden vi lever i, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland til NRK.

 

 

Hvis det er en logikk i Stortingets holdning, er den vanskelig å få øye på. Det er greit å ha butikkene oppe hvis det er en typisk turistkommune. Kristen moral og arbeidstid er heller ikke noe problem hvis butikken er under 100 kvadratmeter. Hagesentre trenger heller ikke å bry seg om kristen moral eller fagbevegelsens vern av arbeidstakerne. Men de andre skal altså forbys med lov å holde åpent - uansett hva kommunene selv mener.

Jaja, vi får de politikerne vi selv velger.

Striden om søndagsåpne butikker er et godt eksempel å at Stortinget forsøker å styre noe som ikke lar seg styre. 

Så lenge forbrukere ønsker å handle, og kjøpmenn ønsker å selge, vil det foregå søndagshandel.

Og det som kommer tl å få hele saken til å virke bakstreversk er netthandel. 

Fra ditt eget hjem kan du handle dagligvarer og få dem kjørt hjem for 39 kroner på store deler av Østlandet. Bor du i Oslo, får du varene på 90 minutter - altså ikke stort lenger tid enn det tar å kjøre til butikken selv.

Årlig omsettes det mat for rundt 160 milliarder kroner i Norge, og netthandelen er foreløpig på beskjedne 1,2 milliarder kroner.

Men veksten er eksplosiv. Alle aktørene Finansavisen har snakket med venter kraftig vekst. 

Kolonial.no leverer på døren for 39 kroner, men har også en rekke dropp-punkter hvor du kan hente matvarene selv. (Kilde: Kolonial.no).

Adams Matkasse AS gikk fra 7,0 millioner kroner i 2013 til 129 millioner i 2014, og ventet en omsetning på 400 millioner kroner i 2015.

Omsetningen til Godtlevert.no har økt eksplosivt.

Tallene til Godtlevert.no kan du se i grafikken.

- Dette er et tog som går 300 kilometer i timen mens vi henger utpå og skru på mutterne, sa daglig leder Kjetil Graver i Godtlevert.no til Finansavisen.

Bildet er godt, og kan kompletteres: Stortinget har bestemt seg for å stå igjen på perrongen.

Hva mener du? Har vi forbud mot søndagsåpne butikker i 2020, eller er dette en kamp som flertallet på Stortinget kommer til å vinne?

Krokodilletårer for flytrafikken

Flytrafikken er en av de største kildene for utslipp av klimagasser. og det har vokst eksplosivt de siste årene. (Foto: Andreas Lind, Avinor).

 

Nordmenn bør fly mindre hvis vi skal slippe ut mindre klimagasser. Hvorfor blir det da ramaskrik hvis flytrafikken går ned?

Avinor ønsker å bygge ut en tredje rullebane på Gardermoen innen 2030, men milliardprosjektet kan gå i vasken på grunn av den nye flyplassavgiften.

Hva så? Er ikke nettopp hensikten med flyavgiften å få ned reiseaktiviteten?

Les saken: Passsasjeravgift truer utbyggingsvisjon på Gardermoen

De aller fleste klimaforskere og et nesten enstemmig storting mener at menneskeskapte utslipp bidrar til klimaforandringer, og at det vil gi svært negative følger hvis gjennomsnittstemperaturen i verden stiger med et par grader. 

 

 

Derfor ønsker både norske og internasjonale ledere et såkalt grønt skifte. For transportsektoren er planen å halvere klimagassutslippene innen 2030.

Man lever i drømmeland hvis man ikke skjønner at en slik halvering også vil merkes innen transport.

  • Nullvekst i privatbilisme.
  • Mer kollektiv, mer sykkel.
  • Mer tog, mindre fly.

Les mer: Nasjonal transportplan 2018 - 2029

Problemet er at alt annet taler for fortsatt sterk vekst i flytransporten, spesielt utenlands. Nye flytyper åpner for lavkostruter direkte fra mindre markeder som Stavanger, Bergen og Trondheim til østkysten av Nord-Amerika.

Dette kommer på toppen den sterke veksten vi allerede har. Fra 2010 til 2014 økte flytrafikken i Norge med 25 prosent.

Dessuten legger Avinor til grunn at den norske befolkningen vil øke fra drøyt fem millioner mennesker i år, til rundt 7,5 millioner i 2100.

Avinor tror på 50 prosent vekst i befolkningen i dette århundret. (Kilde: SSB/Avinor).

Helt ærlig: Er det noen som tror at en slik befolkningsvekst - kombinert med flere billige utenlandsruter - vil gi mindre flytrafikk?

Det tror ikke Avinor, som venter en vekst på 84 prosent frem mot 2050 (eller 1,7 prosent per år).

Konsekvensen er enkel: - Dersom luftfarten ikke makter å løse klimautfordringene, vil bransjen kunne få restriksjoner, skriver Avinor i sin perspektivmelding. 

Drømmen er å få ned utslippene per flytur, ved at flyene blir «gjerrigere» og går på biojetfuel.

Avinor spår 84 prosents flytrafikkvekst frem mot 2050. (Kilde: Avinors perspektvimelding).
  • Hvis luftfarten skal ha samme utslipp som i dag, må flyene samtidig halvere sine klimagassutslipp frem mot 2050. 
  • hvis også flybransjen skal bidra til å halvere norske klimagassutslipp, må utslippene fra hvert fly ned med 75 prosent.

Dream on!

- Luftfartsbransjen i Norge erkjenner sektorens miljøutfordringer og mener at det er uakseptabelt med en utvikling der utslippene øker i takt med trafikkveksten, skriver Avinor.

Ikke mye spor av en målsettting om halverte klimagassutslipp, der altså. 

Flytrafikken slipper ut 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. (Kilde: Avinors perspektivmelding).

I rettferdighetens navn: Biojetfluel kan redusere klimagassutslippene med 60-85 prosent. Mer effektiv bruk av luftrommet og høyere andel kollektivtransport til flyplassene vil også bidra positivt.

Biojetfuel kan redusere utslippene med 60-85 prosent. Men det er langt igjen før alle norske fly går på det miljøvennlige drivstoffet. (Foto: Oslo Airport).

Men man skal ha full klaff på alt for å klare å holde klimagassutslippene på dagens nivå hvis flypassasjerveksten fortsetter. Så det betyr at andre sektorer må levere de kuttene flytrafikken ikke klarer.

Avinor vil bruke titalls milliarder kroner på planlagte utvidelser på Gardermoen (nytt sentralbygg, to nye pirer, en tredje rullebane og en ny Terminal 3).

Den totale prislappen er ukjent, men Avinor vil trenge rundt fem milliarder kroner i året i investeringer. Dette skal betales av flyplassavgifter og overskuddet fra tax free-handel, parkering og restaurantene på flyplassene.

Avinor vil bruke rundt fem milliarder kroner i året for å øke flyplass-kapasiteten i Norge. (Kilde: Perspektivanalyse mot 2050).

- Kapasitetsutvidelsene er bedriftsøkonomisk lønnsomme, og vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster for næringslivet og for samfunnet for øvrig, mener Avinor.

Norge skal altså investere 50 milliarder i tiåret for å øke flyplasskapasiteten. Avinor mener at det økonomiske regnskapet går i pluss.

Kanskje det - men miljøregnskapet går definitivt ikke i pluss.

Historisk har utslippene fra flytransporten økt eksplosivt de siste årene, ifølge Statistisk sentralbyrå (se grafikken for utslipp av klimagasser fra all lufttransport i Norge).

SSBs anslag er at lufttransport totalt slipper ut 4,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller rundt syv prosent av alle norske utslipp.

Hvis Norge skal halvere klimagassutslippene, må vi fly mindre. Der det er mulig, bør vi bruke tog. Og så langt som mulig bør næringslivet gå over fra fly og fysiske møter, til videomøter og elektronisk kommunikasjon.

Men også fritidsreisene må ned, og der er pris et effektiv virkemiddel. Så når Gardermoen klager over at de kanskje ikke trenger en tredje rullebane, så er det faktisk hele poenget med en slik avgift.

Nettopp som 88 kroner i avgift per flyreise vil ramme billigselskapene mest, være sosialt urettferdig, men også gi mest fall i flytrafikken per avgiftskrone.

Les bloggen: Skreddersydd for å ramme Ryanair

Enten må man mene at klimagassutslippene ikke er så farlig, eller så må man godta at et grønt skifte er nødvendig og vil føles på kroppen. Det er naivt å tro at man kan få i pose og sekk.

Så la oss slippe krokodilletårer for flytrafikken.

Hva mener du? Tror du at vi kan få 84 prosents vekst i flytrafikken uten at det vil gi økte klimagassutslipp, eller er det ikke så viktig?

Farlig frykt for islam og homofili

Homofili er provoserende for mange i flere religioner. (Foto: Andrea, Flickr).

Selv i 2016 er det fortsatt på moten i flere religiøse menigheter å legge seg opp i hvem andre har sex med.

Utdrag fra en mail fra en kristen: «Homofili er en perversjon og synd i følge Bibelen. Dere får aldri stoppet meg fra å ytre Bibelens budskap. Ormeyngel».

Fra en muslim kom kritikken for at vi koblet homofobi med islam og kalte det en farlig miks: «Å skrive at homofobi i kombinasjon med islam er en farlig miks er like dumt som å skrive at islamofobi i kombinasjon med kristendommen er en farlig miks».

Les Nettavisen mener: Homofobi og islam er en livsfarlig blanding

Homofobi betyr egentlig redsel for homofile eller homofili, men brukes som et samlebegrep på negative holdninger og handlinger mot homofile.

I Norge er diskriminering på grunn av seksuell orientering ulovlig, og loven gjelder alle områder i samfunnet, unntatt familieliv og helt personlige forhold.

Trakassering er forbudt, og det dekker handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Her kan du lese mer: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering

Slike eposter til Nettavisen forteller om holdninger til homofili også i kristne kretser.

Det er verdt å merke seg at loven ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2013, så den har oppslutning fra den mest konservative kristne i Kristelig folkeparti til den mest ytterliggående liberalist i Fremskrittspartiet. 

Islamofobi er et begrep som brukes om anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda. Også diskriminering på grunn av religion er forbudt i Norge, og lovteksten er identisk når det gjelder trakassering. 

Les mer: Lov om forbud mot diskriminering på grunnn av etnisitet, religion og livssyn

Hva man mener om homofili eller islam, er opp til hver enkelt. Norge har ikke noe tankepoliti, og det er også lov til å ytre seg kritisk til homoseksualitet eller islam. Men grensen går ved ytringer som «har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende». Slike ytringer kan være straffbare og gi bøter eller fengsel i inntil tre år - og de som utsettes for diskrimineringen kan kreve oppreisning og erstatning.

 

 

De aller fleste bryr seg ikke om hvem andre har sex med, så lenge det er frivillig og gjensidig mellom voksne personer.

Men det er mange som finner støtte for at homofili er synd i religiøse skrifter som Bibelen og Koranen. Det er helt greit, så lenge den religiøse overbevisningen ikke tipper over i diskriminering og trakassering av homofile.

Men den rettigheten går også til muslimer. Når 24 prosent av unge i Oslo er helt enige i at Vesten er i krig med islam, så viser det at anti-islamske holdninger er svært utbredt. Det er neppe noen stor overraskelse for de som leser debatter om innvandring og religion, og det er lett å forstå i en tid hvor islamske terrorgrupper mener at det er legitimt å skyte uskyldige mennesker på en rockeklubb Paris, på t-banen i Brussel eller på en nattklubb for homofile i Orlando.

Men at noen voldelige islamister er i krig med Vesten, betyr ikke at Vesten er i krig med verdens 1,5 milliarder muslimer.

Les undersøkelsen hos Nova: Holdninger til ekstremisme

Å være kritisk til islam, er fullt lov. Det er også lov å kritisere islam offentlig, men grensen går ved trakassering og diskriminering. 

Det er ikke så vanskelig.

Både islamofobi og homofobi er farlig når de brukes til å rettferdiggjøre diskriminering, trakassering og vold.

Hva mener du? Er du enig i at både homofobi og islamofobi kan være farlig?

Å bli 60 år er ingen sykdom

NHO-direktør Kristin Skogen Lund (49) vil ta fra 60-åringer den ekstra ferieuken. (Foto: NHO/Instagram).

 

Norsk arbeidsliv henger igjen i en tid hvor 60-åringer måtte ha et særskilt vern fordi kroppen sa stopp for de gamle sliterne.

- Det er ingen grunn til at de over 60 skal ha mer ferie enn andre eller andre fordeler, mener NHO-direktør Kristin Skogen Lund. Hun er enig med Civita-økonom Steinar Juel, som mener at spesialordninger for eldre arbeidstakere er foreldet.

Les saken: NHO-sjefen vil ha billigere 60-åringer

Når det gjelder levealder, har de to helt klart et poeng. De fleste av dagens 60-åringer kan ha mange år foran seg i yrkeslivet.

Forventet levealder fortsetter å øke, og nyfødte jenter og gutter kan forvente å bli i gjennomsnitt 84,2 og 80,4 år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Forventet levealder øker og øker, og har nå passert 80 år for både kvinner og menn.

Vel så viktig er at de som holder seg i live frem mot pensjonsalder, lever til de blir 85 år (menn) eller rundt 90 år (kvinner). Forklaringen på det er at de som dør tidligere, «trekker ned» gjennomsnittet. Men det trenger ikke å bety noe for hvordan vi ser på eldre arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalder.

Statistikken viser at større grupper av menn begynner å falle fra når de passerer 70, mens kvinners dødelighet øker sterkest noen år senere. Det vanligste alderen å da er ved 85 år for menn, og 90 år for kvinner.

NHO-direktøren er redd for at særordningene priser 60-åringene ut av arbeidslivet. Det var spesielt korrekt i en periode hvor opptjeningen til ytelsesbaserte pensjonsordninger økte eksplosivt mot slutten av yrkeslivet, og mindre viktig i en tid der de fleste bedrifter legger over til flate, innskuddsbaserte ordninger.

Men det er også andre faktorer som drar opp kostnadene per arbeidstime. Sykefraværet øker eksempelvis desto eldre arbeidstakerne er. I snitt er arbeidstakere rundt 25 år borte en dag hver tredje uke, mens arbeidstakere over 60 er borte oftere enn en dag hver andre uke.

Så skal det sies at dagens 60-åringer i et langt yrkesliv har betalt inn trygdeavgift for å finansiere dette fraværet.

Ser vi på inntektene, er bildet mer nyansert. Gruppen mellom 40 og 50 år har høyest bruttoinntekt i snitt - og så faller inntekten frem mot pensjonsalder. Noe på grunn av at færre er sysselsatt, men også medianinntekten faller (den «vanligste» inntekten). Det kan skyldes at 40-åringene også er mest produktive, men det er vanskelig å slå fast at 60-åringer generelt produserer mindre per lønnskrone enn yngre medarbeidere.

Om det er riktig å holde eldre i arbeid lenger, kommer an på øynene som ser - og om man ser på arbeidskraft som en ressurs, eller på arbeid som et knapt gode som må fordeles mellom unge og eldre.

Arbeidslinjen tilsier at det alltid skal lønne seg å arbeide, og pensjonsreformen gjorde det enklere å kombinere alderspensjon med lønnsarbeid. Det er bra, og sikrer at arbeidstakere som nærmer seg - og passerer 70 år - fortsatt kan arbeide etter vilje og evne.

Folk flest jobber ikke i industrien eller har hardt kroppsarbeid - de sitter på kontor eller arbeider i kommunen. De fleste er fullt arbeidsføre lenge etter at de har passert 60 år, og mange trenger ikke den ekstra ferieuken som NHO-direktøren vil ta fra dem. Men det er individuelle forskjeller, og det må være opp til hver bedrift å inngå avtaler om ekstra ferie for eldre arbeidstakere som kanskje har stått på i harde arbeidsoppgaver i et langt yrkesliv.

En ekstra ferieuke for 60-åringer er lovfestet i Ferieloven: «Arbeidstakarar som fyller 60 år i løpet av ferieåret (det året ein skal avvikle ferien), har krav på ei veke ekstra ferie». Andre bedrifter har ekstra feriedager som et ekstra gode for de som har arbeidet lenge i bedriften, og ikke knyttet til en aldersgrense.

NHO-direktøren har rett i at det er en bjørnetjeneste om 60-åringer prises ut av arbeidslivet, slik at de blir låst fast til arbeidsplassen fordi ingen nye arbeidsgivere vil overta regningen. Å bli 60 år er normalt ingen sykdom, eller en tilstand som tilsier ekstra ferie.

Men det er å tro på julenissen at Stortinget vil endre ferieloven og ta fra arbeidstakere rettigheter de har fått.

Pokerspilleren John Arne Riise

John Arne Riise spiller også poker med hjertet utpå drakta. (Foto: Betsson.com).


«Jeg har nemlig bestemt meg for å si opp jobben min. Avbryte kontrakten med Aalesund».

Etter 10 kamper er eventyret over for spilleren John Arne Riise i Aalesund.

Men selv om Riise nå bedyrer at det ikke blir flere kamper eller treninger for ham, så får vi se. Om ikke lenge starter høstsesongen i India. Der kan en spiller av John Arne Riises kaliber tjene fire-fem millioner kroner på en kort høstsesong.

Les John Arne Riises egen blogg: Fra tanke til realitet

Man skal heller ikke se bort fra et comeback i Betsson-drakten - spillselskapet som ikke har lov til å markedsføre seg mot norske spillere, men som har fått stor oppmerksomhet i norske medier via ambassadører som Tone Damli og John Arne Riise.

John Arne Riise var avbildet i appen til Betsson.

Det er ingen hemmelighet at John Arne Riises karriere har vært mer suksessfull sportslig enn økonomisk. Og da han returnerte til Aalesund ble han tvunget til å terminere kontrakten med spillselskapet. Flere arrangementer ble avlyst, reklamefilmer måtte innstilles og John Arne Riise kunne ikke lenger motta økonomisk vederlag.

Når han nå sier opp kontrakten med Aalesund, er han ikke lenger bundet av Norges Fotballforbunds forhold til Norsk Tipping.

John Arne Riises forhold til poker er velkjent, og så sent som for fjorten dager siden var han på World Series of poker i Las Vegas sammen med blant andre Betsson. På sosiale medier delte Riise opplevelsen, men han kunne ikke opptre i Betsson-effekter denne gang.

John Arne Riise delte dette bildet fra Las Vegas på Instagram.

Å følge John Arne Riises sportslige karriere de siste årene er omskiftende som et pokerlag. For temmelig nøyaktig ett år siden sa han ja til en to års kontrakten. «Nyheten» ble presentert på Betssonbloggen, mens klubbvalget ble presentert på konas, Louise Angelica Riise, sin blogg.

Og i India ble det store oppslag, blant annet i Hindustan Times: Ex-Liverpool star John Arne Riise joins ISL club Dehli Dynamos

Sportslig gikk det bra i Dehli Dynamos, men karrieren ble kortvarig. Allerede 15. januar var det over.

Les mer på NRK: Riise om India: - Det var ikkje noko liv for meg

Så gikk ferden til Aalesund, men da måtte han terminere kontrakten med Betsson - ikke uten sverdslag med Norsk Tipping og Norges Fotballforbund.

Offisielt brøt John Arne Riise med sine gode venner i Betsson, men ikke den uformelle kontakten. Så sent som 1. juni spiste han middag med blant andre Betssons presseansvarlige, Mikael Mellquist, og Betsson-ambassadør Tone Damli på biffrestauranten Andrea's i Las Vegas - som en oppkjøring til World Series of Poker.

Hvem som betalte John Arne Riises tur til poker-VM, kan være det samme. men Norsk Tipping syntes sikkert det er interessant at den daværende Tippeliga-spilleren benyttet fotballpausen til å dra til poker-VM i Las Vegas sammen med Betsson.

Når John Arne Riise nå blir fristilt fra kontrakten med Aalesund, står han fritt til å ta opp igjen kontakten med Betsson - hvis han vil.

Inntil pressekonferansen klokken 12:00 i dag vil ikke John Arne Riise kommentere saken utover det han skriver på sin egen blogg.

Også der går det kast i kast.

Så sent som foran hjemmekampen 16. mai skrev han: «Gleder meg som en unge. Er bare så herlig å spille foran sitt eget publikum».

Tre uker senere er det slutt: «Følelsen av at gleden, gløden og viljen ikke lenger er sterk nok til å prestere på mitt beste».

Ingen kan ta fra John Arne Riise en fantastisk sportslig karriere. Høydepunktet var Champions League-seier for Liverpool, og ingen norske fotballspillere har flere landskamper enn John Arne Riise.

Men John Arne Riise personlig har også vært omstridt. Et eksempel er at da det ble reist en statue utenfor Aalesunds hjemmearena, ble det en hissig lokal debatt om skulpturen skulle kalles «John Arne Riise» eller «Fotballspilleren». Pussig nok var det ingen som foreslo «Spilleren».

Men John Arne Riise ble tatt imot i Aalesund som en hjemkommet sønn, før han nå altså kaster ballen langt opp på tribunen.

Er det pokerspilleren John Arne Riise vi ser?

Hva mener du? Er John Arne Riises karriere i offentligheten over, eller tror du han kommer tilbake?

Byråden fikk nok av asfaltfabrikk

Byråd Hanna E. Marcussen har stengt asfaltfabrikken midlertidig med øyeblikkelig virkning. (Montasje: Nettavisen/Guri Barka Martins).

Nå slår byråd Hanna E. Marcussen fra De Grønne i bordet, og stenger den omstridte asfaltfabrikken ved sjøen i Oslo med øyeblikkelig virkning.

- Inntil klagen er behandlet, så har vi gitt tiltaket oppsettende virkning. Det vil si at vedtaket foreløpig er fryst og at det ikke kan skje virksomhet knyttet til asfaltanlegget inntil klagen er ferdig behandlet, sier hun til Nettavisen.

Les saken her: Byråd stanser asfaltfabrikk i Oslo

Beslutningen er en kalddusj for Oslo Havn og for Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, som loset den omstridte asfaltfabrikken gjennom på rekordtid, uten å varsle naboene eller legge saken frem for den politiske ledelsen.

Nettavisen har hatt en serie artikler om den omstridte asfaltfabrikken, som legges i et av de mest idylliske nærmiljøene på Oslos østkant.

Ormsund er et lokalmiljø med boliger, båthavn og badeplass. Asfaltfabrikken er lagt i forkant av kranen i bakgrunnen. (Foto: Gunnar Stavrum).

Les saken: Høyre raser mot asfaltfabrikken

Det meste har gått galt i denne saken.

På under en måned godkjente Oslo kommune søknaden fra NCC Roads AS om å bygge asfaltfabrikk ved det idylliske bo- og friluftsområdet på Ormsund ved Oslofjorden. Saken ble behandlet og vedtatt uten at naboene fikk varsel og mulighet til å klage.

 

 

Oslo Havn mener at reguleringen til havneformål også dekker asfaltfabrikk - en tolkning som ikke ble politisk behandlet.

Tilhengerne av asfaltfabrikken viser til at råmaterialene kommer sjøveien, og at det blir mindre tungtransport i Oslo-området hvis asfaltanlegget legges på havnekanten.

Les saken: - Meget godt fornøyd med asfaltfabrikk så sentralt i Oslo

Nordstrand Venstre har påklaget Fylkesmannens godkjennelse fordi naboene ikke ble varslet.

- En slik virksomhet kan ikke defineres som havnevirksomhet, men som industrivirksomhet. Asfaltfabrikken med produksjon og trafikk vil medføre en altfor stor miljøbelastning i et nærområde med barneskole og boliger så tett på, skriver Jon Nordberg, som sitter i Nordstrands Bydelsutvalg, for Nordstrand Venstre.

Problemet for naboene er at asfaltfabrikken har utslipp, avgir støv og støy, og fører til opp mot 50 lastebiler i døgnet inn og ut av anlegget.

Les tidligere blogg: Asfalt-skandalen må granskes

Nå har altså byråd Hanna E. Marcussen (MDG) grepet inn etter at Bekkelaget vel har klaget på asfaltfabrikk-tillatelsen.

Samtidig har hun bedt om en grundig gjennomgang av saken, og det er bra. Som politisk ansvarlig kan hun ikke finne seg i at en så kontroversiell miljøsak loses gjennom byråkratiet på rekordtid uten at hun blir informert om saken.

Med byrådens frysvedtak kan saken nå komme tilbake på sporet, slik at naboenes innvendinger kan bli hørt. Det er faktisk et minimum for en forsvarlig kommunal saksbehandling.

Hva mener du? Fortjener byråd Hanna E. Marcussen fra De Grønne honnør for at hun nå griper inn, eller er det for lite, for sent?

Asfalt-skandalen må granskes

Plan- og bygningsetaten, som ledes politisk av byråd Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne, sa ja til en asfaltfabrikk på idylliske Ormsund. Bildet viser utslipp fra en annen asfaltfabrikk som allerede er i drift. (Foto: Sturlason/Håkon Kristian Stavrum).



 

Byråd Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne har medarbeidere som tillater en asfaltfabrikk nær et idyllisk boligområde uten å informere henne.

Den nye asfaltfabrikken på Ormsund er opprettet bak ryggen på byrådet i Oslo, men det er uansett byråden fra Miljøpartiet De Grønne som har ansvaret for at tillatelsen ble gitt av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Derfor blir det litt halvhjertet hvis byrådene Hanna E. Marcussen og Geir Lippestad lar saken henge i luften, og viser til at ting nærmest har skjedd bak deres rygg - og uten å informere den politiske ledelsen.

Problemet er at de to byrådene ikke bare har ansvar for saker de selv har behandlet og avgjort, men også for saker de ikke har gjort seg kjent med.

Det er en utrolig historie som er har kommet frem i Nettavisen og Aftenposten.

Jeg bor et par kilometer unna, men sykler og løper gjennom området nesten daglig. Ormsund er noe av det nærmeste Oslo kommer en sørlandsidyll, med badeplass, småbåtbrygger og rekreasjonsmuligheter. I tillegg har området barneskole, barnehage og mange boliger.

Her valgte Oslo Havn å leie bort område til asfaltentreprenøren NCC Roads med sikte på å bygge asfaltfabrikk, under dekke av at det er «havnedrift».

Ognder en måned etter at NCC Roads AS leverte fra seg en ufullstendig søknad, ble tillatelsen gitt.

Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune ga tillatelsen om å opprette en asfaltfabrikk på Ormsund. Etaten sorterer under byråd Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne.

Les bloggen: Asfaltfabrikk i miljøbyen Oslo

«Horribelt og ufattelig», mener lokalpolitikeren Nicolai Øyen Langfeldt (Høyre), mens naboene føler seg tatt på sengen.

Langfeldt viser til at asfaltfabrikken skal brenne 6.000 liter fyringsolje i døgnet, og gi store utslipp av CO2, NOX og støv - i tillegg til støy.

 

 

Og nå viser det seg at ingen naboer, bortsett fra institusjoner knyttet til Oslo Havn og Oslo kommune, ble varslet om planene for fabrikken.

Les saken: Bare kommunale «naboer» ble varslet om asfaltfabrikken

- Vi ble først informert om asfaltfabrikken av Oslo Havn på et møte 24. mai. Da var det under to uker til anlegget skulle starte, og vi ble tatt helt på senga, sier nabo Kristin Sandby til Nettavisen.

Saksbehandlingen som rulles opp er helt utrolig. Området er regulert til havneformål, men Oslo Havn forsøker seg med en frekkis og hevder at en asfaltfabrikk er å regne som havneformål.

I neste omgang ble søknaden lynbehandlet av Plan- og bygningsetaten uten at den politiske lederen ble informert om den kontroversielle saken - som altså ble godkjent uten å varsle naboene.

Nå har byråd Hanna E. Marcussen bestilt en gjennomgåelse av hvorfor tillatelsen ble gitt: - MDG hadde jo ikke tenkt at man skal ha et asfaltanlegg her. Vi må nå gjøre en vurdering av om dette området skal omreguleres fra havnedrift til andre formål, som for eksempel bolig, næring og reakreasjon, sier Marcussen til Aftenposten.

- Samtidig vil vi nå få gjort en vurdering av om asfaltproduksjon går innunder kategorien havnedrift, legger hun til.

Oslo Havn mener at en asfaltfabrikk er vanlig havnedrift, men det vil byråden nå få vurdert. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen).



 

Også for byråd Geir Lippestad (Ap) er saken ukomfortabel. Han har ansvar for den politiske styringen av Oslo Havn, og blir nå spurt i bystyret om asfaltfabrikk på Ormsund er i tråd med Oslos klimaambisjoner.

Overfor Nettavisen tar han noe kritikk på vegne av Oslo Havn: - Informasjon til naboene burde vært gitt tidligere. Jeg oppfatter det slik at Oslo Havn også har erkjent at informasjon rundt asfaltverket burde vært bedre, sier han i en epost til Nettavisen, og legger til at han «ble nylig orientert om denne saken og har nå bedt om innspill og informasjon fra Oslo Havn».

Det er grunn til å minne begge byrådene om at de er politiske ansvarlige for det byråkratiet utfører, også i saker som er behandlet bak deres rygg.

Å si at man ikke visste om saken, er en forklaring. Men det blir en bortforklaring hvis ikke byrådene nå tar grep og viser både Oslo Havn og Plan- og bygningsetaten at opprettelse av en asfaltfabrikk nær et idyllisk boligområde er en klart politisk beslutning.

Med lynrask saksbehandling i skjul for naboene har det i praktisk vært umulig for naboskolen, barnehagen og beboerne å reise innsigelser. Spørsmålet er om saksbehandlingen holder vann juridisk. For ikke å snakke om det håpløse i å hevde at en asfaltfabrikk er et havneformål fordi sand og grus kommer sjøveien. Den er så tynn at byråd Hanna E. Marcussen ikke bare bør nøye seg med å stille spørsmålet - men slå klart fast - at en asfaltfabrikk ikke er det vi normalt legger i ordet havnedrift.

Hva mener du? Viser denne saken at Byrådet ikke har styring, eller kan slike saker oppstå overalt?

Bompenger kan knekke elbilene

Når gulrøttene blir tatt bort, så faller elbilsalget, mens salget av forurensende biler øker. Gratis bompenger, fri parkering og tilgang til kollektivfelt er en hovedgrunn for at mange har valgt relativt dyre elbiler i forhold til hva man får for samme pris drevet av bensin. (Innfelt: Opplysningsrådet for vegtrafikken)

 

Nå tar politikerne knekken på den særnorske elbil-suksessen. Nybilsalget stuper.

Utslipp fra transport er en av de viktigste kildene for norske CO2-utslipp. Dette er den viktigste årsaken til at norske politikere har vedtatt et system med store økonomiske gulrøtter for å få nybilkjøpere til å velge nullutslipp fremfor bensinbiler og diesel.

Politikken har hjulpet, men det er svært langt igjen. Fortsatt velger 90 prosent av bilkjøperne å gå for biler som forurenser. Alle de økonomiske fordelene er altså ikke sterkere enn at bare 1/10 av bilkjøperne biter på.

  • I mai ble det solgt 12.864 nye personbiler i Norge, en vekst på 6,9 prosent fra i fjor.
  • Samme måned ble det registrert 1.423 nye personbiler med nullutslipp, eller et fall på 23,8 prosent fra i fjor.

Stadig færre kjøper altså biler med null utslipp, og årsaken er trolig at politikerne nå fjerner den ene fordelen etter den andre - og det mens det fortsatt er svært langt igjen til målet om utelukkende salg av nullutslippsbiler. I norsk tradisjon avvikler politikerne en politikk som faktisk virker, og det lenge før man er i mål.

På drøyt ti år har antallet biler per 1000 innbyggere økt fra 481 til 583. I samme periode har også folketallet økt.

For folk flest er bil en attraktiv måte å komme fra et sted til et annet. Bilen er bekvem, og man kan reise når man vil. Dermed bare øker bilbruken. I 2003 var det 0,481 biler per innbygger i Norge - i fjor var tallet 0,583.

Når også folkemengden har økt med over 660.000 nordmenn i samme periode, så innebærer det at bilparken bare øker og øker - uansett hva politikerne sier og ønsker.

Selvsagt øker også kjørelengden. Bare de ti siste årene har økt med 5,6 milliarder kjøretøykilometer.

Hvis man legger til side misunnelsen for de som kjøper Tesla, så er tallenes tale klar: Selv med økonomiske subsidier og andre fordeler er ikke elbiler i nærheten av å være attraktive for bilkjøpere flest. Vi var på rett vei, men det gikk sent. Og nå skal altså fordelene fjernes. Noen som tror at det gir flere elbiler fremover?

Norge har rundt 2,5 millioner forurensende bensin- og dieselbiler, og det var bare 68.516 elbiler ved siste årsskifte.

Min historie er nokså representantiv, tror jeg. For snart fem år siden kjøpte jeg en elbil av «blikkbokstypen». Selv med subsidier kostet den 270.000 kroner, mens en tilsvarende bensinbil ville kostet under 100.000 kroner.

En normal familie vurderer da fordeler mot ulemper. På plussiden talte retten til å kjøre i kollektivfelt, gratis parkering og fri passering i bompengeringen.

(Avgiftslettelsene betydde ikke stort, så lenge bilen uansett var to-tre ganger dyrere enn en tilsvarende bensinbil).

Vi visste at brukte elbiler ville falle drastisk i pris, og så elbil-regnskapet måtte gå i null på fem år. Det viste seg å være riktig. Allerede året etter var nybilprisen på «vår» elbil 100.000 kroner lavere enn da vi kjøpte.

Likevel: Nå har fem år gått, og de som kjøpte elbiler i 2012/2013 har stort sett fått de fordelene de ble lovet frem til 2017, så politikerne har levert på sine løfter.

Det store spørsmålet er om de vil kjøpe elbil neste gang, og der viser statistikken at svaret er nei fra stadig flere. Med god grunn, for nå er den politiske støtten vissen - og det kommer stadige innstramminger av støtteordningene.

Derfor advarer Norsk Elbilforening: - Farlig spill med elbilpolitikken i en kritisk fase

  • Først ble elbilene kastet ut av kollektivfeltene på vei inn til Oslo (litt myket opp nå for elbiler med flere passasjerer).
  • Og nå kommer forslaget om å pålegge elbilene bompenger på 20 kroner i rushet allerede 1. januar 2018, og øke satsene til 30 kroner to år senere.
  • Paradoksalt nok kan Miljøpartiet De Grønne i Oslo bidra til å knekke nybilsalget av elbiler. Så skal det nevnes at partiet er imot alle privatbiler, også elbiler. Men det er en mager trøst hvis effekten blir flere bensinbiler, og færre elbiler - og det er høyst sannsynlig.

I praksis blir det litt mindre gunstig å kjøpe elbil enn å velge en forurensende bensinbil. Elbilforeningens spørreundersøkelse viser at halvpartene av elbileierne i Oslo og Akershus ikke ville kjøpt elbil i dag uten gratis bompassering.

Hvordan tror politikerne i Oslo og Akershus at det vil påvirke elbilsalget som allerede stuper?

PS: Vår elbil er trolig moden for skraphaugen før disse bompengene innføres. Vi har uansett fått det vi ble lovet da jeg kjøpte min elbil, så det er ikke noe å klage på. Men det er godt mulig at det også blir min siste elbil, og det var vel ikke planen.

Hva mener du? Hvordan tror du at bompengepolitikken vil påvirke salget av elbiler?

Asfaltfabrikk i miljøbyen Oslo


 

Utrolig, men sant: Det rødgrønne byrådet har bestemt seg for å bygge asfaltfabrikk i et idyllisk nabolag i Oslo.

Ormsund er en av perlene på Oslo øst, og noe av det nærmeste Oslo kommer en sørlandsidyll, riktignok forstyrret av kraner og arbeid fra Oslo havn, men slik er det jo på Sørlandet også.

I dette området har byrådet bestemt seg for å bygge en asfaltfabrikk, som skal brenne propan og produsere opp mot 60.000 tonn asfalt på noen få måneder.

Asfaltverk avgir støy og utslipp, og de permanente anleggene har egne bestemmelser i forurensningsloven - blant annet skal de ikke kunne bygges nærmere enn 300 meter fra bolighus. Reglene er mildere hvis anlegget er midlertidig.

Tillatelsen ble gitt med ekspressfart, kun en måned etter en ufullstendig søknad, og uten å varsle naboer og skolen i nærmiljøet ordentlig.

Svaret er hundrevis av underskrifter på en protest og elevene ved naboskolen vil demonstrere mot asfaltfabrikken mandag morgen.

Hvis du ikke tror det, kan du lese mer her:  Ny aktivitet på Ormsund

Når byråd Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne blir konfrontert med planen av Aftenposten, er hun unnvikende.


Byråd Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne har sagt ja til asfaltfabrikk på Ormsund. (Foto: CF-Wesenberg, Kolonihaven).
 

- Asfaltanlegget er jo bare midlertidig. Og ting endrer seg jo etter at reguleringsplaner er vedtatt, sier hun, og viser til at hun må forholde seg til reguleringsplanen fra 2009.

Les hennes kommentarer her:  Nå skal Oslo havn produsere asfalt i Ormsund

En asfaltfabrikk midt i fjordbyen Oslo, altså. Og midlertidigheten innebærer også at man kommer lettere unna normale nabovarsler, miljøkrav og konsekvensutredninger. I mellomtiden skal man altså brenne olje og kjøre lastebiler med fersk asfalt ut og inn gjennom det idylliske nærmiljøet, i nærhet til en barneskole.

Området er regulert for havneformål, men det har Oslo kommune altså funnet å kunne strekke til å omfatte en midlertidig asfaltfabrikk - som altså skal produsere asfalt for veiutbygginger Miljøpartiet De Grønne normalt er imot.

NCC Roads AS som leverte inn en ufullstendig søknad så sent som 18. Mars, men fikk godkjennelse i ekspressfart og grønt lys for asfaltfabrikken allerede 14. April. Godkjennelsen er gitt av kommunens plan- og bygningsetat, altså under det politiske ansvaret til byråden fra Miljøpartiet De Grønne. 



 

At NCC fikk igjennom søknaden på under en måneds behandlingstid for en asfaltfabrikk, er en saksbehandlingstid de fleste private utbyggere som skal lage en terrasse eller et tilbygg bare må misunne. Asfaltverket skal brenne propan fra en 78 kubikkmeter stor tank, og man regner med inntil 50 lastebillass med ferdig asfalt ut gjennom porten i døgnet - i "asfaltsesongen" som varer fra påske til jul.



Nabolaget føler seg dårlig informert, tatt på sengen, og mener at et sjønært område med offentlig badeplass så sentralt i Oslo bør brukes til mer grønne formål enn å bygge asfaltfabrikk for veibygging.

Siden asfaltfabrikken er midlertidig, finnes ikke solide utredninger av støy, utslipp og andre ulemper for nabolaget.

Å trekke havneformål så langt at det også omfatter en asfaltfabrikk, virker ikke åpenbart.

Og når nabolaget - og naboskolen - er i opprør, blir dette en vanskelig sak for byråd Hanna E. Marcussen.

Hva mener du? Er det fornuftig å bygge asfaltfabrikk på Oslo havn for å bringe stein og grus til byen via sjøveien, eller bør slike fabrikker legges langt fra folk?

Lysbakken alene på Løvebakken


Partileder Audun Lysbakken mister flere av sine mest erfarne stortingskolleger etter valget i 2017.
 

Når tre av SVs tyngste ledere trekker seg fra Stortinget samtidig, blir det tynt rundt partileder Audun Lysbakken.

Så kom bekreftelsen på at også Bård Vegar Solhjell trekker seg fra Stortinget ved slutten av perioden. I likhet med kjente SV-profiler som Heikki Holmås og Snorre Valen.

Les også bloggen: Forlater et synkende SV

Dermed tar partiet et skritt ut til venstre i politikken. Det gir en klarere politisk profil, men også hardere kamp om venstresidevelgerne mot Rødt.

Det er for tidlig å avsi en dom over Audun Lysbakkens periode som partileder i SV. Partiet ligger i stabilt sideleie, men har galluper på den riktige siden av sperregrensen, sett med SV-øyne. Og en fersk meningsmåling hos NRK viser at partiets velgere nå er relativt lojale mot partiet. Isolert kan det tyde på at grunnfjellet er i svak vekst, slik at partiet har muligheter til å komme over sperregrensen og få en betydelig gruppe på Stortinget etter valget i 2017.


Snorre Valen gir seg på Stortinget og flytter hjem til Trondheim.
 

Det er umulig å argumentere godt for at det er bra for SV at tre av partiets mest erfarne og populære politikere trekker seg samtidig. Og det er vanskelig å se hvilke nye profiler som skal tre inn i deres roller på kort sikt. På lengre sikt er politikkens gravplasser fulle av uunnværlige menn. Og når noen trekker seg, blir det samtidig rom for nye talenter.

Men det er liten tvil om at stortingsvalget i 2017 blir avgjørende for både SV-leder Audun Lysbakken og partiet. Får partiet til valgkampen og kommer over sperregrensen, vil SV sitte igjen med åtte-ni mandater på Stortinget - og dermed med en talerstol for å skape nye profiler.

Faller partiet under sperregrensen, blir veien opp igjen svært tung med nytt og ukjent mannskap.