hits

juni 2015

Verdens dyreste flyktning-mottak


Frp og Christian Tybring Gjedde tror det vil koste 95 milliarder å ta imot syriske flyktninger. Men han bommer på hovedpoenget - nemlig hvor dårlig norsk økonomisk integrering fungerer. (Foto: Trond Lepperød, Nettavisen).

 

Hvis det koster 95 milliarder kroner å ta imot 8.000 flyktninger, så er ikke problemet innvandrerne, men hvor elendig Norge er i å få folk i arbeid..

Norge har trolig verdens dyreste og dårligste integrering av innvandrere.

Basert på tall fra SSB har Finansavisen beregnet hva det koster samfunnsmessig å ta imot innvandrere.

Les saken: Taper 4,1 mill. for hver ikke-vestlig innvandrer

- Tallet inneholder alle skatteinntekter, fratrukket alle offentlige offentlige utgifter, sier seniorforsker Erlend Holmøy til Finansavisen.

I grove tall er regnestykket slik:

  • Selv ikke nordmenn er «lønnsomme» - vi får mer fra det offentlige enn vi bidrar med.
  • Innvandrere fra Øst-Europa er lønnsomme, men familiegjenforening gjør dem ulønnsomme etterhvert.
  • Ikke-vestlige innvandrere er ulønnsomme, og regnestykket forverres ved dårlig integrasjon av barna.

Det er dette regnestykket som ligger bak Frp og Christian Tybring-Gjeddes påstand om at de syriske flyktningene og senere familiegjenforeninger vil koste 95 milliarder kroner.

Les saken: 95 milliarder i livstidsperspektiv

Frps påstand er altså at hver syriske flyktning etterhvert vil påføre Norge kostnader på 12 millioner kroner hver.

Forutsetningene kan diskuteres, men viktigere er at galskapen ikke skyldes flyktningene, men vår evne til å integrere dem i norsk økonomi.

Sagt på en annen måte: Hvis vi får flere i arbeid og sørge for at barna tar skolegang og får jobb, så er det 95 milliarder kroner å tjene på det.

Det er altså ikke innvandringen, men integrasjonen, som er problemet.

Hva kan vi gjøre?

  • Få folk ut av asylmottak og inn i permamente boliger så raskt som mulig.
  • Investere penger i å lære dem norsk og gi dem nyttige utdannelser.
  • Sørg for at barna lærer godt norsk i barnehagen før de begynner på skolen.

Det er ingen naturlov som sier at Syria-flyktningene vil bli like dårlig økonomisk integrert som tidligere ikke-vestlige innvandrere.

Norge har mange uløste oppgaver, og trenger flere hender i helse- og omsorg.

Flyktninger som kommer til Norge trenger vern mot krig og forfølgelse, men også en mulighet for å få jobb og tjene penger.

Les også: Danmark: Alle innvandrere skal jobbe minst ti timer i uken

Vi må slutte å se på flyktninger og innvandring som problemet. At regningen kan bli høy, er ikke flyktningenes feil. Det skyldes bare at vi har en økonomisk integrering som er alt for dårlig - og det må vi gjøre noe med.

#Asylsøkere #Flyktninger #Syria #Innvandring #Integrasjon #Frp #TybringGjedde #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Tror du på Frps regnestykke, eller tror du at Norge vil bli bedre til å integrere innvandrere økonomisk i fremtiden?

Venstre kan være rimelig fornøyde


Venstre-ledelsen har godt humør, til tross for nedgang på gallupene. (Foto: Venstre/Pollofpolls.no).

 

Venstre ligger an til å beholde sine ni på Stortinget. Velgerne aksepterer åpenbart partiets uforutsigbarhet.

I dag har Venstre oppsummerende pressekonferanse, og partiledelsen kommer garantert til å skryte av store seire som støtteparti for Høyre/Frp-regjeringen.

Det er uvisst om Venstre-ledelsen er like godt fornøyd lokalt.

Gjennomsnitt av galluper tyder på at partiet kommer til å miste 13 prosent av velgerne siden forrige kommunevalg.

Her kan du se tallene: Partiprofilen Venstre på Pollofpolls

Nasjonalt går det ganske bra. Gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger gir Venstre 4,5 prosent ved stortingsvalg. Det er dårligere enn sist, men ingen krise. Så lenge partiet holder seg over sperregrensen på fire prosent, vil de beholde så godt som alle mandatene.

At oppslutningen synker noe, er politikkens naturlov. Det koster å styre, eller å bidra til styring, i litt tøffere tider.

Krise for Venstre blir det først hvis partiet havner under sperregrensen. Det koster fort 6-7 mandater, men for øyeblikket er det ikke grunn til å se spøkelser på høylys dag.

Utviklingen på meningsmålingene tyder på at velgerne ventet - og aksepterte - at Venstre skulle bidra til å felle den rødgrønne regjeringen.

Partiet holdt seg godt på målingene da Venstre og Kristelig Folkeparti sammen sikret Erna Solberg flertall som statsminister.

Men så begynte problemene, og det tyder på to ting:

  • Det er vanskelig å være både et støtteparti og et krangleparti for regjeringen.
  • Venstre har manglet politiske seire på mobiliserende saker.

Lokalt samarbeider Venstre oftest med Høyre, og så med KrF og Senterpartiet.

På fjerdeplass kommer Fremskrittspartiet, som Venstre samarbeider med i 116 kommuner og fylker, ifølge Pollofpolls.

Her kan du lese mer: Samarbeid i fylker og kommuner

Politisk er det størst konflikt internt om samarbeidet med Fremskrittspartiet. Ser vi eksempelvis på flyktninge- og asylpolitikk, så er det langt fra Venstre til Frp. Et godt eksempel er de 8.000 syriske flyktningene. Der er Venstre-velgerne og Frp-velgerne motpoler.

Etter to år som støtteparti er det vanskelig å få øye på de store politiske seirene for Venstre, men partiet har lykkes i å påvirke politikken i sin retning blant annet innen arbeidspolitikk og for et mer liberalt samfunn (for eksempel ja til lokal styring av søndagsåpne butikker).

 

Retorisk har Venstre-ledelsen ofte kritisert Frp-statsrådene sterkt, men uten å åpne for mistillit. Det er åpenbart en strategi Venstre-velgerne aksepterer.

Selv om gallupene viser en viss nedgang siden valget, så kan Venstre-ledelsen være fornøyd med vårsesjonen.

#Venstre #Gallup #Pollofpolls #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Er Venstre et godt korrektiv til regjeringen, eller bidrar kritikken kun til å svekke den borgerlige regjeringen?

Stortinget: 100 dager møterfri

 
Som en service har Nettavisen laget dette fiktive sommerkortet fra Stortinget.

 

Fra i dag og 100 dager fremover er det tomt i stortingssalen. Våre fremste folkevalgte er ikke tilbake før 30. september.

Når Stortinget igjen samles, vil lærerne allerede ha vært på jobb i halvannen måned.

Enkelte kritiske røster mener at stortingsmøtene bør starte tidligere på høsten, men det mener ikke Høyres stortingsrepresentant Svein Harberg (bildet).

- Nei. Hvert andre år er det valg i Norge, og vi trenger tid til å drive valgkamp, sier Svein Harberg i et intervju på Stortingets hjemmeside.

Kommentar: Såvidt meg bekjent er årets valg et lokalvalg til fylkes- og kommunestyrer.

Hvert fjerde år er det riktignok valg til Stortinget. Men er det god samfunnsøkonomi å bruke måneder på valgkampen, eller bør vi lære av danskene, som har en kort - og intensiv - valgkamp?

- I tillegg er det viktig å huske at en stortingsrepresentants jobb ikke bare utføres når det er stortingsmøter. Vi er helt avhengige av å være i eget fylke og snakke med de vi representerer, og det ville blitt vanskelig hvis vi ikke hadde en møtefri periode. Mange komitéreiser blir også avholdt i den møtefrie perioden, sier Harberg.

Kommentar: Det er litt overraskende at stortingsrepresentantene må ha 100 dagers møtefri for å være i eget fylke og snakke med velgerne.

Stortinget har gratis hjemreise hver helg, og - får jeg håpe - nokså hyppig bruk av elektroniske hjelpemidler for å holde kontakten med hjemfylket.

Det som er sikkert er at Stortinget arbeidet nesten døgnet rundt i innspurten av sesjonen i forrige uke, mens det er tilnærmet dødt i denne uken. I hvertfall står det ikke mye på timeplanen.

Hva skjer?

Ikke mye!

Årets stortingsferie er som normalt.

Les blogg fra 2012: 105 dagers sommerferie

I mellomtiden har driftskostnadene skutt i været, fra 717 millioner kroner i 2012 - til 875 millioner kroner i år. Og vi nærmer oss med raske skritt 500 ansatte. Det koster å holde hjulene i gang i nasjonalforsamlingen.

De 169 representantene begynner etterhvert å få romslig godtgjørelse. En drøy uke før ferien vedtok de å øke sin egen godgjørelse med 26.730 kroner, og den nye faste årlige godgjørelsen er nå på 885.491 kroner.

Stortingspresidenten får samme godtgjørelse som statsministeren - det vil si drøyt 1,5 millioner kroner i året.

Satsen er nå økt til 885.000 kroner for representantene på Stortinget. (Kilde: Stortinget).

Når perioden er over, kan de søke etterlønn i ett år på 66 prosent av den faste stortingsgodgjørelsen.

Stortinget har en arbeidsform preget av skippertak. Det går døgnet rundt i de verste periodene, og så er det dødt i andre perioder - for øvrig en arbeidsstil som nettopp Stortinget vedtar lover for å hindre oss andre i å ha.

God sommer!

#Stortinget #Møtefri #Godtgjørelse #Driftsutgifter #Statsbudsjettet #Nettpåsak #Stavrum

Hva mener du? Er Stortinget et godt sted å være, eller jobber representantene så hardt at de fortjener 100 dagers møtefri?

Sannheten om folkets mening


Fremskrittspartiet og Harald Nesvik krevde folkeavstemning. En ny meningsmåling viser at flertallet er imot en slik avstemning, men Frp får støtte langt utenfor egne velgere. (Foto: Frp).

Rundt 1,3 millioner velgere støtter kravet om en folkeavstemning om 8.000 Syria-flyktninger, men de er i klart mindretall.

Etter stortingsforliket om å ta imot 8.000 syriske flyktninger over tre år, krevde Fremskrittspartiet folkeavstemning om saken.

I flere nettavstemninger, blant annet i Nettavisen, Dagens Næringsliv og TV 2, var det sterk støtte til kravet.

Les også: Follkeavstemning om flyktninger

Les også: Enormt engasjement om Syria-flyktninger

Nettavisens avstemning fikk til slutt nær 250.000 stemmer, og endte med 55 prosent for folkeavstemning, og 45 prosent mot.

Slike nettavstemninger har metodiske svakheter.

  • Utvalget er skjevt og selektivt, siden den kun rettes mot leserne på ett nettsted.
  • Stemmene kan også være skjeve fordi de er frivillige og såkalt selv-selektive.
  • Og det er mulig å manipulere undersøkelsen teknisk, ved å gå rundt sperrene som skal sikre en stemme per datamaskin.

Nettavstemningen fikk enorm oppmerksomhet og delinger på sosiale medier, men også kritikk.

Les eksempelvis denne anonyme bloggeren: Snik-nettavstemning av norsk offentlighet

Nå har Nettavisen engasjert meningsmålingsinstituttet Ipsos til å foreta en metodisk grundig undersøkelse av hele befolkningen.

Spørsmål: «Støtter du kravet om å avholde folkeavstemning om vi skal ta mot syriske flyktninger til Norge?».

Svarene fordeler seg med 35 prosent for folkeavstemning, 60 prosent mot, og 5 prosent vet ikke.

Selv om det er flertall mot folkeavstemning, så er det altså 1,3 millioner velgere som ønsker folkeavstemning.

Det viser at kravet har støtte langt utenfor Fremskrittspartiet, men det er i Frp støtten er sterkest.

 

 

Undersøkelsen tyder på at nettavstemningene om denne saken ikke er representantive for befolkningen.

Men det er et forbehold: Avstemningene på nettet skjedde mens saken var aktuell og uavklart, mens gallupen er tatt opp etter at røyken har lagt seg. Støtten til folkeavstemning falt også underveis i nettavstemningene.

Minst like interessant er de politiske skillene mellom ja- og nei-stemmene. Ønsket om folkeavstemning eller ei følger synspunktet om man er for eller mot 8.000 syriske flyktninger.

Både SV, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ønsker flere folkeavstemninger i sine partiprogrammer, men velgerne til SV og De Grønne ønsker ikke folkeavstemning om dette spørsmålet.

Nettstedet holderdeord.no har samlet partienes syn på folkeavstemninger:

  • Frp vil at innbyggerne kan kreve folkeavstemning hvis de samler underskrifter av 10 prosent.
  • SV jobber for at folkeavstemninger kan tas i bruk i viktige spørsmål
  • De Grønne ønsker folkeavsteminger om viktige enkeltspørsmål og at resultatet skal være bindende.

Bakgrunnstallene viser at det nesten ikke er kjønnsforskjeller i spørsmålet.

Men det er 54 prosent og flertall for folkeavsteminger i aldersgruppen 15-24 år, og bare 28 prosent støtte blant dem over 60 år.

Oslo-folk er mer negative til folkeavsteming om flyktninger enn befolkningen ellers i landet.

Og støtten til folkeavstemning synker med utdannelse og lønnsnivå.

Konklusjon: Selv om flertallet er mot folkeavstemning om flyktninger, har Fremskrittspartiet stor støtte også utenfor egne velgere. 

Det dokumenterer at flyktning- og innvandringspolitikk er et av Frps beste kort.

#Flyktninger #Innvandring #Fremskrittspartiet #Ipsos #Gallup #Meningsmåling #Stavurm #Nettpåsak

Blir Danmark rødblått eller blårødt?


Den sosialdemokratiske statsministeren Helle Thorning-Schmidt har skjerpet retorikken mot innvandrere. (Foto: NTB scanpix).

 

Det er dødt løp mellom den røde og den blå blokken i Danmark. En av årsakene er at de politiske skillene mellom de største partiene er utvisket.

Boligskatt, innvandring og velferd er blant hovedsakene i den danske valgkampen.

De siste målingene tyder på at den blå blokken til Lars Løkke Rasmussen leder med 50,7 prosent, mens sittende statsmininster Helle Thorning-Schmidt har 49,3 prosent.

Ingen vet hvem som blir statsminister - normalt bestemmer rundt 20 prosent av de danske velgerne seg helt i innspurten.

Sett med norske øyne er det interessant å se hvor like de to blokkene er politisk og ideologisk.

Et godt eksempel er innvandringspolitikken, der sosialdemokraten Helle Thorning-Schmidt har beveget seg langt i restriktiv retning.

«Kommer du til Danmark, skal du arbeide», er Socialdemokratenes nye budskap til innvandrere.

 Sett fra Sverige er hele Danmark blitt rasister: - Det Danmark vi kjenner gikk under i en malstrøm av fremmedfiendtlig retorikk og harde angrep mot flyktninger, især muslimer, skriver Aftonbladets Anders Lindberg i en kommentar.

Les hans lederartikkel: Det Danmark vi ikke kjenner

Sverige har en mye mer liberal innvandringspolitikk enn Danmark, mens Norge er et sted i midten.

Sett fra Sverige er både de blå og de røde rasister - de oppfattes altså som ganske like.

Dette følger opp en langvarig kritikk av Helle Thorning-Schmidt - også kalt Gucci-Helle. Både motstandere og tilhengere hevder at hun har glemt gamle venstreradikale valgløfter, og flyttet partiets politikk mot høyre.


Dødt løp, ifølge meningsmåling på Politiken.

 

I norsk politikk er tendensen foreløpig motsatt av Danmark. 

Vi har en blå regjering, som kritikerne stempler som blåblå.

På den annen side mener mange borgerlige velgere at Jonas Gahr Støre har dratt Arbeiderpartiet mot venstre.

Men det er like mye ønske om å stemple motstanderne som reelle politiske skillelinjer. Det er nokså langt fra Erna Solberg til kjente høyresideideologer som Margareth Thatcher og Ronald Reagan. Og Jonas Gahr Støres angivelige venstredreining kom sent i et liv hvor han tidligere flørtet med Høyre-siden.

Min spådom er at stortingsvalget i 2017 kommer til å være lite ideologisk, og at både Høyre og Arbeiderpartiet vil ha interesse av å profilere seg mot sentrum.

Akkurat som i Danmark.

#Danmark #Folketinget #Valg #Statsminister #Solberg #GahrStøre #Meningsmålinger #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Er det store forskjeller på Høyre og Arbeiderpartiet i norsk politikk, eller kunne Erna Solberg vært Ap-politiker og Jonas Gahr Støre Høyre-politiker?

Sannheten om fattige romfolk


De fleste romfolk som tigger på gaten er virkelig fattige mennesker, og de er ikke styrt av bakmenn. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen).

 

Tilreisende romfolk er virkelig fattige mennesker, som bruker mye penger på å dra til Norge. Noen av dem er kriminelle, men ikke nødvendigvis tiggerne.

I flere år har debatten stått høyt om romfolk som kommer til Norge for å tigge, og udokumenterte påstander har florert.

Derfor er det bra at Forskningsstiftelsen Fafo har intervjuet over 1.200 romfolk for å avdekke sannheter og myter om tiggerne.

Her kan du lese rapporten: Når fattigdom møter rikdom

Både tilhengere og motstandere av lokale tiggeforbud vil finne argumenter i rapporten.

De betaler dyrt for å reise til Norge, og setter seg ofte i gjeld for å komme hit. Men de er ikke tvunget av bakmenn av den grunn.

  • På den ene siden: «De er definitivt fattige, de er ikke organiserte av bakmenn, pengene trengs sårt og brukes på nødvendige ting, og kriminelle aktiviteter er ikke tett forbundet med tigging».
  • På den andre siden: «Diskriminering mot romfolk er mindre utbredt enn forventet, kriminell aktivitet er ikke begrenset til de mest marginaliserte, og det er defitivit penger å tjene på å migrere».

Fafo-rapporten bekrefter rett ut påstanden om at hvis vi gir tiggende romfolk penger, så vil det komme flere: «Det er mye som støtter en slik påstand».

Fafo-forskerne drøfter hvilke metodiske problemer som ligger i å få snakke med romfolk, og ikke minst å være sikker på at de svarer ærlig på spørsmål om for eksempel kriminalitet og prostitusjon.

Fafo betalte tiggerne 50 til 75 kroner for å møte opp til intervjuet, og har krysspeilet svarene i undersøkelsen med andre fakta for å avsløre systematisk løgn. Forskerne fryktet at de intervjuede ville overdrive sin fattigdom (tigger-perspektiv), og fortelle mindre om kriminell aktivitet.

I rapporten drøftes metodeproblemene, men Fafo-forskerne mener at kontrollmetodene sikrer at dataene gir nyttig innsikt.

Ni påstander er undersøkt.

  1. Rom-tiggere er ikke virkelig fattige, men sender penger tjent i Skandinavia til palasser i Romania: Usann
  2. Pengene går ikke til de som trenger dem, men til organisatorer og folk som trafikkerer romfolk: For det meste usann.
  3. Romfolk vil ikke arbeide, men foretrekker å tigge: Usann
  4. Tigging er et dekke for kriminell aktivitet. Usann, det er mer kriminalitet blant de som ikke tigger.
  5. Romfolk er lystløgnere og kan ikke delta som informanter i en undersøkelse: Usann
  6. Hvis vi gir tilreisende romfolk penger, vil det komme flere. Sann
  7. Tiggere og gatearbeidere tjener nesten ikke penger på å være i Skandinavia: Delvis sann
  8. Romfolk er spesielt diskriminerte, forfulgt og trakasssert av politi, vektere og folk flest: For det meste usann
  9. Romfolk gjør kriminelle handlinger bare ut fra desperasjon: For det meste usann

Fafo-rapporten gir overbevisende argumenter for at romfolk som tigger på gata i Oslo er virkelig fattige mennesker, som kommer hit fordi de ikke klarer å tjene penger i hjemlandet. Det er dyrt for dem å reise hit, så det varierer hvor mye penger de klarer å sende hjem. Og tigging gir ikke nok utbytte til at de kan løfte seg varig ut av fattigdommen.

Konklusjon?

Gir du penger til tiggerne, så kommer det godt med for fattige mennesker i nød.

På den annen side: Da kommer det enda flere tiggere, og tiggingen hjelper dem ikke ut av fattigdom.

 

#Romfolk #Tiggere #Fafo #Gatearbeidere #Tiggeforbud #Stavrum #Nettpåsak

LO-krav rammer unge kvinner


LO-leder Gerd Kristiansen vil avvikle hele au pair-ordningen. (Foto: Trond Isaksen, LO).

 

LOs ønske om å fjerne au pair-ordningen vil ramme 3.000 unge jenter i året. Løsningen er ikke å stenge grensene, men å åpne for arbeidsinnvandring.

Hvorfor ikke bare si det som det er?

  • De rundt 3.000 au pairene som kommer til Norge, er egentlig gjestearbeidere.
  • De tjener skyhøyt bedre enn på Filippinene, og er stort sett fornøyd med tilværelsen.
  • Enkelttilfeller av grov utnyttelse må slåes ned på - uten å ødelegge for hele ordningen.

Formelt er au pair-ordningen kulturutveksling, der norske familier gir kost, losji og lommepenger - mot at gjesten utfører inntil 30 timer i uken med lett husarbeid og barnepass.

I realiteten er det en ordning for gjestearbeid, og slik blir den også behandlet av skattemyndighetene.

Au pairene må skatte for sine lommepenger, samt verdien av kost og losji.

Minstesatsen er 5.400 kroner i måneden i lommepenger, norskkurs til 8.100 kroner, men de fleste får også fri telefon, og reisen tur/retur Norge fra Filippinene.

Her er regelverket: Sats for norskkurs og lommepnger / lønn for au pair

I tillegg mener Skattedirektoratet at verdien av gratis kost og losji kan settes til 116 kroner om dagen, og dette er ytelser au pairene må betale skatt for.

Omregnet til åtte timers arbeidsdag, får de en inntekt på brutto 130.000 kroner i året.

Det er lavt i norsk sammenheng.

Men ordningen med gratis mat og bolig, gjør at de aller fleste au pairene kan legge seg opp betydelig med penger og få en helt ny tilværelse på Filippinene.

Hvis de norske familiene oppfører seg ordentlig og ikke utnytter sin au pair, er det en vinn/vinn-ordning som begge parter er godt fornøyde med.

Dessverre er det mange eksempler på grov utnyttelse av au pairene, og den absurde regelen om at de ikke kan jobbe på si', gjør at svart arbeid florerer - og at au pairene blir mer avhengige av sine vertsfamilier enn de hadde vært med en fri økonomi og rett til å bo hvor de vil.

Siviløkonom Mathilde Fasting i Civita setter bjeller på katten: Au pairer bør bli arbeidsinnvandrere

«Medisinen er ikke forbud mot au pairer, men ordnede arbeidsforhold», skriver Fasting, og det har hun helt rett i.

VG avslørte før helgen arbeidskontrakter: Her er norske familiers krav til sine au pairer

LO-leder Gerd Kristiansen går inn for å fjerne hele ordningen, men det fremgår ikke helt klart om hun vil stenge grensene for de unge kvinnene (stort sett) eller gå inn for å åpne for arbeidsinnvandring som hushjelper.

Mest sannsynlig vil LO-lederen avskaffe ordningen og stenge grensene, og da er det tiltak som rammer kvinnene.

Filippinene har ingen velferdsstat. Blir du syk, får du ikke behandling på sykehus hvis du ikke kan betale. FNs utviklingsprogram mener at gjestearbeid og arbeidsinnvandring er et av de best fungerende tiltak for å hjelpe fattige land ut av fattigdom.

Så det vil være en ulykke om au pair-ordningen avskaffes, uten at kvinnene får tilbud om å arbeide i Norge på normalt vis.

Her er mitt forslag:

  1. Åpne for midlertidig arbeidstillatelse som hushjelp - gjerne på maksimum tre år.
  2. Sett en minimums timelønn, og la det være frivillig for kvinnene om de vil kjøpe kost og losji hos vertsfamiliene.
  3. Ikke knytt oppholdstillatelsen til en spesiell arbeidsgiver - gi kvinnene rett til å bytte arbeidsgiver.
  4. Og ikke minst: La gjestearbeiderne ha flere arbeidsgivere med «hvit» betaling under ordnede former.

I dag er det fri flyt av arbeidskraft innenfor EØS, slik at 550 millioner europeere fritt kan reise til Norge for å arbeide.

I tillegg får rundt 9.000 mennesker utenfra EØS arbeidstillatelse hvert år under en serie særordninger - for eksempel ferievikarer til jordbruk, fiskeindustrien eller turistindustrien.

Tillatelsene er midlertidige og UDI setter krav til minstelønn.

Les mer: Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Det er altså ikke noe i veien for å lage en særordning for lønnet hjelp hos private arbeidsgivere.

Det er tvert imot løsningen for å fjerne utnyttelsen av au pairene.

#Filippinene #Aupair #LO #GerdKristiansen #Civita #Fasting #Stavrum #Nettpåsak

Enormt engasjement om Syria-flyktninger



 

Nettavstemminger er ikke vitenskapelige. Men når det snart er 250.000 stemmer om folkeavstemning om Syria-flyktninger, så viser det et sterkt engasjement.

Den anonyme mediekritikeren Doremus Schafer (han ønsker ikke å fortelle hvem han er) har i dag skrevet en blogg hvor han kritiserer Nettavisens nettavstemninger.

Les bloggen hans her: Snik-nettavstemningisering av norsk offentlighet

Det er lite nytt i bloggen hans.

Ingen påstår at nettavstemninger er vitenskapelige, og som det står i tilknytning til vår så er den "uhøytidlig, og ment for å ta tempen på leserne våre".

I skrivende stund er det registert 239.979 stemmer. Av dem støtter cirka 55 prosent en folkeavstemning, mens 45 prosent er i mot forslaget fra Fremskrittspartiet.

Du kan stemme her: Nettavisen ba om lesernes mening - skapte massivt kok på nettet

Også Dagens Næringsliv og TV 2 har laget nettmålinger om folkeavstemning eller for/mot å ta imot 8.000 syriske flyktninger.

DNs lesere sier med 60 mot 38 prosent nei til å hente 8.000 syrere til Norge.

I TV 2s avstemning er 81 prosent for en folkeavstemning om kvoteflyktningene.

Dette er noe av bakgrunnen for min blogg om temaet, som til nå har 3.400 kommentarer og rundt 2.200 delinger på Facebook.

Les den her: Folkeavstemning om flyktninger

Det sentrale i min blogg er en drøfting av bruk av folkeavstemninger, vrs kontroversielle spørsmål som går igjennom i Stortinget uten at velgerne har tatt del i beslutningen.

Vårt folkestyre mangler en sikkerhetsventil der man kan kreve folkeavstemning - eksempelvis ved å samle nok støtte på underskriftslister eller lignende.

Folkeavstemninger besluttes av Stortinget, og de er kun rådgivende. 

Derfor blir det heller ingen folkeavstemning om 8.000 syriske flyktninger (jeg ville for øvrig svart ja, men det er ikke poenget her).

Hva vet vi om nettmålinger - og meningsmålinger generelt?

Siden ikke hele befolkningen blir spurt, avgjør utvalgsmetode, utvalgsstørrelse og spørsmålsstilling hvor store feilmarginer er i en måling.

Normalt er det kun ett nettsteds lesere som blir spurt (skjevt utvalg), og det er trolig de mest engasjerte som velger å stemme.

Nettavisen har en sperre mot flere stemmer fra samme nettleser. Det er teknisk mulig, men nokså omstendelig, å manipulere avstemningen veldig mye for vanlige privatpersoner.

I denne konkrete saken ble vår nettmåling spredt via Facebook av kjente politikere, og distribuert opp og ned på sosiale medier. 

Det førte til mobilisering fra både tilhengere og motstandere av folkeavstemning. Hverken vi eller kritikerne har noen dokumentasjon for at undersøkelsen ble vesentlig manipulert, selv om det er teknisk mulig.

Den ansiktsløse Doremus Schafer mener, angivelig på vegne av flere, at det er kritikkverdig av seriøse medier å invitere til nettavstemninger i denne typen spørsmål, og at vi må ta oss råd til å gjennomføre en skikkelig meningsmåling.

Tja - vi spurte altså ikke leserne om de er for eller mot 8.000 syriske flyktninger - men om de er for eller imot folkeavstemning om temaet. Nettopp i et slikt spørsmål er en uhøytidlig temperaturmåling blant leserne relevant, mener jeg.

- Det høres heldigvis til sjeldenhetene at en ansvarlig sjefredaktør ikke evner (eller ikke gidder) å skille mellom faglig holdbare meningsmålinger og useriøse nettavstemninger, konkluderer bloggeren, som altså velger å skjule sin identitet.

Siden Doremus Schafer tviholder på sin anonyme posisjon, vet jeg ikke hva han kan om meningsmålinger.

Til informasjon har jeg faktisk studert Sammenliknende politikk, og der hadde jeg en av landets fremste eksperter på området - Frank Aarebrot - som lærer i metode om meningmsålinger.

Det er altså ikke mangel på kunnskap som gjør at jeg er helt uenig med Schafer i spørsmålet om det er legitimt eller ikke for mediene å spørre om lesernes mening.

Schafer tror det er nytt at nettavstemninger ikke har utsagnskraft for hva den norske befolkningen mener. Det er det ikke - de faglige innvendingene er velkjente.

Men det gjør det ikke irrelevant for Nettavisen å be om lesernes oppfatning.

Det er for øvrig en velbrukt metode for de fleste medier å be om lesernes mening, og det ville være rart om nettmediene (som har de beste forutsetningene for å gjøre det), skulle la være å bruke det redskapet.

Det er et selektivt utvalg som skriver i kommentarfelt - og det er et selektivt utvalg som skriver på Twitter. 

Altså er vi tilbake til det mest sentrale - hva man bruker resultatene av nettmålinger til.

Jeg er enig med Doremus Schafer (hvem han/hun nå er) i at vi ikke vet med sikkerhet om det er flertall i den norske befolkningen for å ha en folkeavstemning om syriske flyktninger.

Jeg er også enig i at vi ikke vet med sikkherhet hva befolkningen ville stemt i en slik avstemning.

Men når det snart er 250.000 avgitte stemmer i vår nettmåling, er to ting brennsikkert: At spørsmålet engasjerer, og at en stor  gruppe faktisk ønsker en folkeavstemning.

Feilkilder eller ei.

#Nettmåling #Nettavstemning #Gallup #Syria #Flyktninger #Doremus #Schafer #Stavrum #Nettpåsak

Folkeavstemning om flyktninger


Avstemningen nærmer seg 100.000 stemmer.
 

Snart vil 100.000 ha stemt for folkeavstemning om Syria-flyktninger hos Nettavisen. De fleste av dem ønsker ikke flere flyktninger.

Tre av fire som har stemt på nettet ønsker en folkeavstemning, og det sammenfaller med resultatet fra andre målinger.

Engasjementet er voldsomt, men møter en kald skulder hos den politiske eliten. De ønsker ikke noen folkeavstemning. Det får holde at velgerne stemmer i stortingsvalg hver fjerde år.

Her kan du stemme: Bør vi ha folkeavstemning?

En interessant side med spørsmålet om 8.000 nye syriske flyktninger er at det oppleves som en stor sak av noen ganske få - nemlig de som stemmer på fløypartiene. For sentrumsvelgerne har det stort sett handlet om det politiske spillet på Stortinget mellom posisjon og opposisjon. 

Dessuten har folkemeningen allerede påvirket beslutningen. Med Arbeiderpartiet i spissen var det politisk flertall for 10.000 nye syriske flyktninger på to år, hvorav 5.000 allerede i år. Det viste seg å være tomme løfter, og er nå redusert til 8.000 flyktninger over tre år.

Arbeiderpartiets stup på meningsmålingene har garantert bidratt til at partiet valgte å gå opp som en løve, og ned som en skinnfell.

Samtidig er det for lettvint og enkelt å si at velgerne får holde seg til å stemme hvert fjerde år. Vi ser en tendens til at partiene bevisst unnlater å tone flagg, at de er unnvikende i kontroversielle spørsmål og uklare i ideologi. Det var ingen ting ved valget i 2013 som kunne forberede velgerne på at de nå tok stilling til å åpne for 8.000 nye syriske flyktninger. 

Snart er det kommunevalgkamp. Er det klart for alle hvilken holdning partiene lokalt har til å bosette flyktningene, eller er dette også et spørsmål som er så vanskelig at det er best at velgerne ikke har noe de skulle ha sagt?

Norge oppfant ikke demokratiet. Det finne mange land som har et velfungerende demokrati med atskillig hyppigere bruk av folkeavstemninger enn oss. Å avfeie selve ideen om folkeavstemning er nedlatende og kunnskapsløst.

På den annen side: 8.000 flyktninger i løpet av tre år er et ganske ynkelig bidrag til å avhjelpe flyktningestrømmen fra Syria. 1,25 milliarder kroner til flyktningearbeidet i nabolandene er mindre kontroversielt - og atskillig viktigere for menneskene vi ønsker å hjelpe.

Det ville være å gå over til et koldtbord-demokrati hvis alle saker på denne størrelse skal avgjøres med folkeavstemninger.

Men det fordrer at politikerne er klare, og at de holder sine løfter. Det er greit å stemme på en politisk pakke, men ikke fullt så greit hvis det er en forundringspakke.

Rådgivende folkeavstemninger er en sikkerhetsventil som lar politikerne stille spørsmål direkte til folket. Det gir klare svar i enkeltspørsmål, men har den nedsiden at summen av enkeltbeslutninger ikke trenger være en gjennomførbar politikk totalt sett.

I Norge har ikke folket noe det skal ha sagt i spørsmålet om folkeavstemninger.

Det er - utrolig nok - Stortinget som avgjør den saken. Derfor blir det neppe noen folkeavstemninger om 8.000 nye syriske flyktninger.

Men det er snart lokalvalgkamp. Og da er det et rimelig krav at lokale politikere toner flagg og forteller klart hva de mener om bosetting av flyktningene i sin kommune. Det er den viktigste testen for om vi trenger den sikkerhetsventilen folkeavstemninger kan være i kontroversielle enkeltsaker.

PS: Hvis det hadde vært en folkeavstemning om 8.000 flyktninger over tre år og 1,25 milliarder kroner i bidrag til flyktningearbeidet i Syrias naboland, ville jeg svart ja. 

#Valg #Stemmer #Flyktninger #Syria #Kvoteflykninger #Stavrum #Nettpåsak

Tesla utskjelt uten grunn


Gunstige ordninger for Tesla og andre elbiler kan være Norges viktigste miljøtiltak, mener forskere. (Foto: Tesla).

De utskjelte elbilene er vårt beste miljøtiltak, og kan fjerne en fjerdedel av klimagassene fra transport.

Hvis halvparten av bilparken blir elektrisk, vil det ha store positive effekter:

Bilbrukerne sparer 18 milliarder kroner årlig i bensin.

Bilene slipper ut tre millioner tonn CO2 mindre i året.

- Elbilstøtten har størst effekt av alle miljøtiltak, sier forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk Institutt til Dagens Næringsliv.

Les hele rapporten: Vegen mot klimavennlig transport

Forskerne anbefaler at Stortinget forlenger fordelene for utslippfrie biler, og har til sammenligning sett på hva som skjer hvis politikerne innfører bompenger på elbiler (2018), begynner å kreve engangsavgift (2020) og legger på moms (2022), slik noen har foreslått.


(Kilde: Vegen til miljøvennlig transport, Transportøkonomisk Institutt).

 

Kurvene viser at fortsatte økonomiske fordeler for elbiler vil ha en dramatisk effekt på utslippene fra bilparken.

Men enda kraftigere utslippsreduksjoner er mulig: - Om vi tenker oss at ikke-ladbare biler med forbrenningsmotor fases ut allerede i 2030, kan utslippet fra personbiler i 2050 reduseres med 85-90 prosent sammenlignet med 2013. Dette svarer til rundt fem millioner tonn CO2, heter det i rapporten.

Forskerne mener at dagens subsidiering av elbiler ikke er en samfunnsøkonomisk kostnad, men kun en flytting mellom ulike poster i statsbudsjettet.

Derimot vil en halvering av utslippene, bety en stor samfunnsøkonomisk gevinst på nær åtte milliarder kroner. - Dette er sparte ressurskostnader for samfunnet, skriver forskerne Lasse Fridstrøm og Knut H. Alfsen.

- Riktignok vil det i steet påløpe kostnader til strøm. Men disse vil være vesentlig lavere, fordi elektriske motorer i gjennomsnitt er tre ganger så energieffektive som forbrenningsmotorer, er konklusjonen.

Anbefalingen er gradvis å «straffe» utslippsbiler mer og mer, og bruke disse pengene til å subsidiere lavutslippbilene.

Konklusjonen er at lille Norge, ved å gå foran, stimulerer elbilsalget i hele verden.

- Dette kan vise seg å bli et av Norges viktigste bidrag i kampen mot global oppvarming, mener Transportøkonomisk Institutt.

#Tesla #Elbil #TØI #Klimagass #CO2 #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Er elbilene løsningen på klimagassutslippene, eller er det bare rikfolks måte å komme seg unna bilkøene på?

Slik plyndres norske bilister


Avgifter til finansminister Siv Jensen er noe av svaret på hvorfor bensin er dyrt i Norge. (Foto: Tor Martin Bærum, Finansdepartementet).

Hver gang du kjøper en liter bensin, går nesten 10 kroner rett i statskassen.

Nå settes bensinprisene opp over hele landet, og enkelte forhandlere varsler bensin til 16 kroner literen.

Forbrukerne raser, og mange har store problemer med å forstå at en av verdens største oljeeksportører også har verdens høyeste bensinpriser.

I revidert statsbudsjett begrunner regjeringen og finansminister Siv Jensen de  såkalte veibruksavgiftene slik: - De bruksavhengige avgiftene ilegges drivstoffet og skal prisene kostnadene som bilbruken påfører samfunnet, for eksempel ulykker og utslipp til luft. Avgifter bidrar også med inntekter til staten.

Les mer: Revidert nasjonalbudsjett

Det eneste sikre er at avgiftene betyr milliarder av kroner til staten.

  • Veibruksavgift på bensin:4,87 kr per liter
  • CO2-avgift på bensin:0,95 kr per liter
  • Merverdiavgift på bensin:3.50 kr per liter (ved 16 kr/liter).

I tillegg kommer engangsavgift, årsavgift, firmabilbeskatning og flere andre avgifter.

Et viktig poeng med merverdiavgiften, er at den øker desto dyrere bensinen blir.

- Inntektene fra bilavgiftene var i 2014 på om lag 50 mrd kroner. Inntektene fra bilavgiftene er om lag doblet i perioden 1988 til 2014, heter det i Siv Jensens budsjett.


(Kilde: Revidert nasjonalbudsjett).

 

Kynikerne blant byråkratene i Finansdepartementet har en enkel regel: Skal du innføre en avgift, så kall den grønn. 

Lærdommen til velgerne er at hver gang en politiker sier grønn og avgift i samme setning, så er det sikreste at det er en avgift.

 

Stadig økende bensinavgifter har nemlig liten eller ingen målbar effekt på bilkjøringen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bilkjøringen øker jevnt og trutt og nærmer seg 35 milliarder kilometer i året.

Denne statistikken tyder på at stadig økende bilavgifter ikke påvirker bilkjøringen nevneverdig.

 

Jeg er ikke motstander av å bruke avgifter til å påvirke adferd, men det er pussig at det alltid er straffen som brukes - og ikke belønning.

  • Hvorfor ikke gjøre det skattefritt for arbeidsgiver å gi de ansatte elsykler?
  • Eller: Hvorfor er det ingen fradrag for de som går eller sykler til jobb?
  • Og: I stedet for å straffe bilistene, kan vi belønne busspassasjerer med gratis kollektivtransport.

Poenget er at politikerne og Finansdepartementet ikke bare er ute etter å påvirke oss i miljøvennlig retning - de ønsker også å finne inntektskilder for statskassen.

Velgerne er opptatt av skatt, men svelger lettere unna avgifter.

Spesielt hvis de kalles grønne.

#Bil #Privatbil #Bilavgifter #Finansdepartementet #Kjørelengde #Veibruksavgift #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Er bilavgiftene for høye, eller er det til pass for bilistene at de betaler for det bilkjøringen koster samfunnet?

Sepp Blatter - du blir ikke savnet


Sepp Blatter trekker seg etter press fra sponsorer og en nærgående korrupsjonsetterforskning.

Da både sponsorene og FBI kom på sporet, var det game over for Sepp Blatter.

Et lettelsens sukk går over hele verden etter at Blatter i går bestemte seg for å gå av som FIFA-sjef.

Det er ikke et minutt for tidlig.

Spekulasjonene går høyt om hva som har skjedd i løpet av helgen siden Blatter vant presidentvalget.

Men to teorier virker sannsynlige:

  • FBI kom et skritt nærmere Blatter personlig i korrupsjonssaken.
  • Sponsorer som Coca-Cola, Visa og McDonalds tok endelig affære.

Les også bloggen: McDonalds og Visa sponser korrupsjon

Sponsorene har et betydelig medansvar for at FIFA i flere tiår har fått utvikle en korrupsjonskultur.

Det som til nå har kommet ut fra etterforskningen er et klassisk system hvor man kjøper stemmer og innflytelse, og får fordeler i bytte.

Stor støtte til Blatter eksempelvis i Afrika skyldes at FIFA har vært rundhåndet med milliardstøtte til fotballutvikling på kontinentet.

De mest alvorlige anklagene kommer etter tildelingene av fotball-VM til Qatar og Sør-Afrika.

Alle organisasjoner risikerer å utvikle en kultur av vennetjenester og bytte av fordeler. Derfor er demokratiske prosesser og full åpenhet så vesentlig. Når FIFA-ledelsen valgte å legge lokk på kritiske rapporter, ble opposisjonen stilt sjakk matt.

De eneste som faktisk hadde makt til å gjøre noe er sponsorene. Visa og Coca-Cola har betydelig markedsmakt og økonomiske ressurser til å sette makt bak kravene, og kan flytte hundrevis av millioner kroner med et pennestrøk.

Denne makten brukte sponsorene for sent i FIFA-skandalen, og de store merkevarene må tåle tap av omdømme som følge av det.

Heller ikke europeiske politimyndigheter har mye å rose seg av i FIFA-sammenheng. Først da det amerikanske justisdepartementet og FBI kom på sporet, skjedde det noe.

Likevel: At Sepp Blatter nå går av, viser at selv en egenrådig president i et korrupsjonssystem blir maktesløs når FBI og store sponsorer gjør samme sak.

Exit Sepp Blatter. Du blir ikke savnet.

#FIFA #Korrupsjon #Blatter #FBI #Sponsor #Coca-Cola #Visa #McDonalds #Adidas #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Kommer det til å bli orden på FIFA nå som Sepp Blatter forsvinner, eller sitter problemene mye dypere?

Norsk rot sporer av Stockholm-tog


Planen om lyntog mellom Oslo og Stockholm skrinlegges bare noen måneder før linjen skulle være oppe. (Foto: SJ).

Bare noen måneder før lyntoget mellom Oslo og Stockholm skulle starte, sporer satsingen av hos det norske Jernbaneverket.

- Vi har i flere år planlagt å introdusere SJs beste og raskeste tog på strekningen Oslo-Stockholm. Jernbaneverkets beskjed slår beina helt unna får lyntogsatsing, sier SJ-direktør Crister Fritzson.

Hvert år flyr 1,4 millioner passasjerer mellom Oslo og Stockholm.

Dette markedet ønsket SJ å få en del av, og planen var å starte med lyntog mellom de to hovedstedene fra 9. august.

Planen var kommet så langt at billetter har vært til sags siden slutten av april, men nå kommer kontrabeskjeden.

- Beskjeden kommer uventet både for norske og svenske kunder som allerede har kjøpt billett, sier Fritzson.

SJ begrunner bråstansen med at Jernbaneverket skal bytte kjøreledning mellom Lillestrøm og den svenske grensen. Arbeidet skal starte i juni 2016 og pågå i to og et halvt år.

Les saken: Jernbaneverket stanser hurtigtogsatsing Oslo-Stockholm

Tidligere utredninger tyder på at det er mulig å kjøre lyntog mellom Oslo og Stockholm på to timer og femti minutter med nye traseer. I en slik fremtid vil det være betydelig raskere å reise fra sentrum til sentrum med tog, enn å reise med fly.

Se perspektivene: Reisetider, stoppmønster og stoppesteder

I dag er det ikke urealistisk å regne med fem timers reisetid hvis man skal ta flytoget i begge ender, og ha tilstrekkelig sikkerhetstid i innsjekkingen på flyplassene.

Den nye satsingen fra SJ skulle redusere reisetiden fra seks timer til 4,5 timer med tog - slik at man altså kunne konkurrere effektivt med fly.

Hvis ikke det blir en løsning, dropper altså SJ å sette inn sine raskeste tog på tre daglige avganger mellom Oslo og Stockholm - alt på grunn av skifte av en kjøreledning i 11 mil fra Lillestrøm til svenskegrensen.

Det er ingen tvil om at rotet er på norsk side. Skifte av kjøreledning kommer som følge av ekstrabevilgninger fra regjeringen, og da fikk man det plutselig så travelt at lyntogsatsingen sporet av før den kom i gang.

Det går ikke alltid et tog.

#SJ #Lyntog #Oslo #Stockholm #Jernbarneverket #Fly #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Er det fly eller lyntog som er fremtidens transportmiddel mellom Oslo og Stockholm?

Hvor mye taper du på å sitte i kø?

 
Sjeføkonom Steinar Juel mener at folk som står i kø, må få erstatning. (Foto: Nordea).

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea er så irritert på elbiler at han foreslår at de må betale folk som sitter i busskø.

Både busspassasjerer og vanlige bilister raser mot elbiler i kollektivfeltet.

Men de glemmer noen enkle fakta:

  • Elbiler er utslippfrie, og går på forurensningsfri norsk elektrisitet.
  • Tross fordeler kjøper de aller fleste fortsatt forurensende biler.
  • Det er ikke elbilistenes skyld at det er lange køer inn til Oslo.

Nordea-økonom Steinar Juel mener i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv at elbiler bør betale 240 kroner daglig i erstatning til busspassasjerer.

Nordeas sjeføkonom Steinar Juel er for øvrig bosatt i Sandvika, akkurat der konflikten mellom elbilister og andre er høyest i hele landet.

Les saken: Vil ha køavgift på elbiler

Det mest interessante med Juel innlegg er at han setter en verdi på folks fritid.

I hans regnestykke er ti minutters ekstra ventetid verdt 67 kroner per busspassasjer (tapt timelønn).

Det store spørsmålet er hvorfor ikke alle bensinbilistene også skal betale en køpris for at busspassasjerene må stå i kø? Deres bidrag til busskøene er vesentlig større enn de få elbilene.

Eller politikerne: Køer inn til Oslo er en konsekvens av dårlige politiske valg gjennom mange tiår. Hva med å gi alle som sitter i kø et kø-skattefradrag?

Elbil er eksempel på vellykket politikk, der incitamenter som avgiftsfrihet, gratis parkering og bruk av kollektivfelt har fristet bilister til å velge miljøvennlig.

 

Men selv om vi nå har passert 50.000 utslippfrie elbiler i Norge, kjøper fortsatt de aller fleste biler som skaper like mye kø - og som forurenser i tillegg.

Sjekk statistikken: CO2-utslipp for nye biler

 I april ble det solgt 12.782 nye personbiler i Norge.  Av dette var 1.975 biler uten utslipp.

Fortsatt er altså 4/5 av de nye bilene forurensende bensin- eller dieselbiler, så de som klager over gulrøttene for å kjøpe elbil «glemmer» at de aller, aller fleste ikke synes at de er sterke nok.

Les saken: Bilsalget i april

Transport er en av de største kildene for norske klimagassutslipp. Når det gjelder privatbilismen, er det vesentlig å få så mange som mulig over på elektriske biler eller hybrider - uten at de må ha en ekstra bil på grunn av rekkevidde.

Markedet er ennå ikke modent og teknologien har ikke kommet langt nok. Derfor har Norge vært et foregangsland for å stimulere til kjøp av elbler, og det har vært en suksess, selv om et er langt igjen.

Hvis det er riktig at verdien av ti minutter ekstra i kø er 67 kroner per busspassasjer, så kan man bare drømme om hva regnestykket betyr for de tusenvis av bilister som hver eneste dag stanger i kø inn E-18 fra Sandvika.

Den ventetiden blir normalt ikke tillagt verdi i samfunnsøkonomiske regnestykker fordi man mener at det bare er folks fritid som går tapt - og at den ikke har noen alternativ verdi.

Juel forutsetter at ti minutter tidligere på jobb også gir ti minutter ekstra lønn, mens virkeligheten for de fleste er at ti minutter i kø betyr ti minutter mindre fritid.

Men hvis Steinar Juel har rett i sitt regnestykke, ser plutselig økonomien for den nye vestkorridoren mellom Oslo og Sandvika helt annerledes ut.

Kanskje sjeføkonomen kan regne på det neste gang han sitter i bussen fra Sandvika og irriterer seg over elbilister?

#Elbil #Kø #Ventetid #Køavgift #Kollektivtransport #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Har tiden man må vente i kø i bussen eller bilen noen verdi, eller bør politikerne se bort fra det tidstapet i sine vurderinger?