hits

juni 2014

La oss flå de høytlønte


Den franske økonomen Thomas Piketty brukes for alt han er verdt, og mer til. (Foto: NTB scanpix).

Venstresiden har ett svar på alle problemer - høyere skatter.

Den franske økonomen Thomas Piketty hevder at de rike blir rikere, og at forskjellen til lønnsarbeidere bare øker og øker.

Om det er et problem, kan diskuteres.

Problemet er vel ikke ulikhet, men om de minst velstående får bedre levestandard eller ei.

Piketty er altså opptatt av at milliardærene kjører fra lønnsmottakerne, og det er trolig riktig.

Også i Norge er det slik at formue aldri har vært hardt beskattet.

De som betaler høye skatter er folk med høy inntekt.

Skal man gjøre noe med Pikettys funn, så er det altså logisk å øke skatten på formue/eiendom - og senke skatten på lønninger.

Men det forstår ikke venstresiden.

Ifølge Klassekampen er dette forslagene:

  • SV: Forby offentlige lønninger over 1,5 millioner kroner og innføre en ny toppskatt på 25 prosent, slik at skatten på de øverste inntektene nærmer seg 80 prosent.
  • Rødt: Innføre 100 % skatt på alle inntekter over 1,5 millioner kroner.

Nå skal det nevnes at de to partiene også vil heve formueskatten.

Løsningen er økt skatt. Hva er problemet?

Piketty hevder at avkastningen på formue øker raskere enn økonomien generelt, slik at forskjellen mellom de rike og de andre bare øker og øker.

Det er mange metodiske problemer med å bevise denne tesen. Det er forskjell i statistikken mellom land, og det kan være vanskelig å måle de reelle formuene over tid (statistikken har ofte bare bokførte verdier - og de er nokså verdiløse hvis man skal si noe om virkeligheten over tid).

Her er de offisielle tallene fra Statistisk sentralbyrå. I 2012 hadde den rikeste tiendedelen i Norge 68,9 prosent av all formue - eller 5,5 millioner kroner i snitt.

 

Men hvis vi sier at Piketty har rett, så er den logiske følgen annerledes enn det Rødt og SV foreslår:

  • Hev skatt på å eie - altså økt formue- eller eiendomsskatt.
  • Senk skatten på inntekt - fjern toppskatt, senk marginalskatten.
  • Gjør flere til kapitalister ved stimulere til aksjeinvesteringer.

Sånn sett kan Thomas Piketty brukes både av høyresiden og venstresiden.

#Piketty #Skatt #Formue #Inntekt #SV #Rødt #Stavrum #Nettpåsak

Straff foreldre for skoleskulk


Skolebyråd Anniken Hauglie (t.v) vil ta barnetrygden fra foreldre som tar barna ut fra skolen i lange perioder. Her fra besøk på Rommen skole med kronprinsesse Mette-Marit og viserektor, Wenche Norum Lund. (Foto: Audun Blakstad, NTB scanpix.)

 

Politiet må ta på alvor anmeldelser mot foreldre som tar barna ut fra skolen i lange perioder. Det er omsorgssvikt.

Enkelte elever har svært mye fravær fra skolen.

Ny tall fra Oslo viser at 12 elever i grunnskolen har vært borte mer enn 100 dager, mens 70 elever har mer enn 50 dager med ugyldig fravær.

- Jeg mener et er omsorgssvikt når man tar barna ut av skolen på den måten, sier Hauglie til Aftenposten.


Jeg mener at skolebyråden har rett.

En ting er å slite på skolen på grunn av evner, noe helt annet er når foreldrene aksepterer at barna får en dårlig skolegang ved å ta dem ut av skolen.

Mye statistikk viser at en god utdannelse fører til bedre betalte jobber, høyere levestand og et lenger liv.

Hauglie sier det bra: - Når man ikke sørger for barna får utdannelse, er det som å sende dem ut i verden med bind for øynene og hendene bundet på ryggen. Utgangspunktet deres blir mye dårligere enn for andre barn.

Det utrolig er at Norge betaler barnetrygd til foreldre som tar barna ut av skolen for å dra til opphavslandet i måneder i strekk.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette stort sett gjelder innvandrere og barn av innvandrere.

Hauglie nevner særlig Somalia, Irak, Pakistan og India.

- I tillegg er det snakk om rombarn, sier Hauglie.

Det deprimerende er at politiet bare henlegger anmeldelsene.

Oslo-skolen har anmeldt 96 foresatte de siste ti årene, men alle sakene, bortsett fra en, er henlagt.

I klartekst betyr det at politiet gir blaffen. Det er nokså åpenbart at Oslo ikke anmelder mer enn de groveste tilfellene.

Og altså bare en prosent av anmeldelsene fører til straff.

Det går tusenvis av barn i Oslo-skolen, så de drøyt 80 barna det her er snakk om, er ekstremtilfeller.

De aller fleste barna går på skolen og får en utdannelse. Heldigvis er det en positiv trend at mange av barna til innvandrere gjør det bra på skolen, og at tredje generasjons innvandrere blir mer om mer like etniske nordmenn.

Derfor må vi slå hardt ned på dem som bryter samfunnskontrakten ved å ta barna ut av skolen og stikker av.

Trygdesystemet er basert på at alle bidrar med sine arbeidsevner, og da må de ta utdannelse.

Å holde tilbake barnetrygd til foreldre som stikker av fra skolen med barna er et tiltak som bør vurderes.

Eventuelt straffe foreldrene med bøter som svir når de unndrar barna fra utdanningsplikten.

Norge bør ikke subsidiere mennesker som gir barna sine en dårligere start på livet enn de trenger å ha.

#Oslo #Barnetrygd #Grunnskole #Skulk #Hauglie #Stavrum #Nettpåsak

Hjelp flyktninger nær hjemlandet


Syriske flyktningebarn i kø for å få skolebøker i en flyktningeleir i Jordan. (Foto: Christian Jepsen, Flyktningehjelpen).

Norge bør hjelpe syriske flyktninger nær hjemlandet. For hver syriske flyktning som kommer til Norge, er det 10.000 andre som ikke får hjelp.

Det gjør godt for hjertet å fly syriske flyktninger til Norge.

Men det er en elendig bruk av penger.

For hver flyktning som kommer til Norge, er det 10.000 som ikke får komme hit.

All erfaring viser at vi hjelper mange flere ved å bruke pengene nær hjemlandet.

De siste dagene har det vært mange presseoppslag på at Norge ikke vil ta imot funksjonshemmede syriske flyktninger.

Derfor er det nå en kampanje på Stortinget for akkurat denne gruppen.

Det virker hjertevarmt, men effekten er kynisk: Hvis vi vil bruke eksempelvis en milliard kroner på å hjelpe syriske flyktninger, så er det beste vi kan gjøre å bistå Jordan og Libanon med å lage gode leirer hvor flyktninger kan leve relativt langvarig, få medisinsk hjelp, utdanning og gode sanitære forhold.

Tall fra Flyktningehjelpen viser at det er 51,2 millioner mennesker på flukt i verden.

Bare 1/10.000 av dem vil komme til Norge.

Det betyr at vårt viktigste bidrag er å hjelpe flyktninger nær hjemlandet, slik at de også kan reise tilbake når krigen eller den humanitære katastrofen er over.

Nylig foreslo SVs to stortingsrepresentanter, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen, at Norge skal ta imot 5.000 syriske flyktninger.

Kun SV støttet forslaget i Stortinget, og det er bra.

Her kan du lese hva partiene mener: Forslag fra SV om å ta imot 5.000 syriske flyktninger

Siste anslag tyder på at 6,5 millioner mennesker er drevet på flukt i Syria, og at 2,5 millioner syrere har kommet til nabolandene.

Flertallet i stortingskomiteen sier følgende: «De fattige nabolandene Libanon og Jordan har alene tatt imot nesten halvparten av de syriske flyktningene, og disse landene har åpenbart et sterkt behov for bistand til å håndtere situasjonen. Her er det viktig at Norge og det internasjonale samfunnet stiller opp».

Flertallet har helt rett. Skal vi få mest mulig hjelp ut av norske penger, er det viktig og riktig å bruke pengene i Jordan og Libanon.

Vi må gjøre begge deler, vil kanskje noen innvende.

Hvorfor det? Det logiske er tvert imot å bruke alle pengene der de gjør mest nytte for flest mulig av de syriske flyktningene. 

Mennesker på flukt bryr seg mindre om vårt hjertelag, enn av de faktisk får hjelp.

Hvorfor hjelpe få når vi kan hjelpe så mange flere nær hjemlandet?


Gode flyktningeleire i nabolandene er en bedre løsning enn å fly syriske flyktninger til Norge. (Foto: Peter Jepsen, Flyktningehjelpen).

For de syriske flyktningene er det et spørsmål om liv og død at norske politikere bruker hjernen like mye som hjertet.

SVs representant Karin Andersen (bildet) ønsker å hente syriske flyktninger fra flyktningeleirene i Syrias naboland, slik at de «blir hentet til og gjenbosettes i Norge».

Norge skal altså håndplukke noen ytterst få flyktninger, og bruke store økonomiske midler på disse - og la resten være igjen, ifølge SV-representanten.

- Det må også legges til rette for at syriske borgere som allerede befinner seg i Norge og som har familiemedlemmer på flukt fra krigen, får anledning til å få sine slektninger til Norge slik at de kan bli gjenforent her, mener Karin Andersen.

Det gjør sikkert godt å fremme slike forslag, men effekten er brutal i virkelighetens verden hvor vi må prioritere og få mest mulig hjelp ut av de norske milliardene.

For syriske flyktninger handler det om t å få beskyttelse og hjelp til å overleve - ikke å komme til Norge.

Derfor bør Norge øke bidragene til flyktningearbeidet i Jordan og Libanon. 

Norge kan bidra til gode flyktningeleire med sykehus, skoler og skikkelige boforhold.

Selv om det ikke gjør like godt for vår humane selvfølelse som symbolske vedtak med godt hjertelag.

#Syria #Flyktninger #SV #Norge #Flyktningehjelpen #Stavrum #Nettpåsak

 

Svikter gutters vern mot omskjæring

 
Barneombud Anne Lindboe vil ha minimum 15 års aldersgrense for rituell omskjæring av gutter. (Foto: Barneombudet)

 

Alle partiene på Stortinget, unntatt Senterpartiet, støtter omskjæring av gutter under 18 år.

Er det riktig å gjennomføre omskjæring av smågutter, når det ikke er medisinsk begrunnet?

- Ja, sier hele Stortinget, bortsett fra fire representanter fra Senterpartiet.

Dette vedtaket kommer samtidig med at den danske mannen Svend Ravn har fortalt hvilke plager han har hatt av et slikt inngrep.

Les saken: Kjære politikere: forby omskjæring

Ravn fortalte om sine fysiske plager i en kronikk i Berlingske Tidende. Han ble omskåret da han var åtte dager gammel, fordi faren er jødisk.

- Hverken religion eller kultur eller familiefølelse sitter i forhuden, skriver Ravn, som regner det som en forbrytelse å fjerne forhudet på friske barn som ikke kan ta til motmæle.

Nylig stemte Stortinget over et forslag om å sette en 18 års-grense for ikke medisinsk omskjæring av gutter.

Alle, bortsett fra fire fra Senterpartiet, stemte imot å sette en slik 18 års-grense.



Dette er forslaget Stortinget stemte imot: Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om å fastsette en nedre aldersgrense på 18 år for ikke medisinsk begrunnet omskjæring av gutter.

Les mer her: Lov om rituell omskjæring av gutter

Et nesten enstemmig storting vedtok i stedet at omskjæring av gutter kan utføres av folk uten medisinsk utdannelse «dersom lege er til stede og står ansvarlig for inngrepet».

Les vedtaket her: Votering 2

Det oppsiktsvekkende med Stortingets vedtak er at det er stikk i strid med rådene fra alle barneombudene i Norden.

Barneombud og lege Anne Lindboe ønsker en aldersgrense: - Barneombudet er i mot at barn blir omskåret når de er så små at de ikke har mulighet til å si sin mening om det. Å bli omskåret er noe som ikke kan gjøres om på. Da mener vi et er riktig at man venter til barna er gamle nok til å bestemme selv.

Barneombudet foreslår at grensen bør settes til 15 eller 16 år.

Jeg er enig med Senterpartiet og Barneombudet i at unødvendige medisinske inngrep på friske gutter ikke bør skje før guttene er store nok til å vurdere selv.

Omskjæring av gutter er noe helt annet enn kjønnslemslestelse av kvinner, og det finnes mange hundre millioner menn med velfungerende sexliv selv om de er omskåret.

Medisinsk finnes det relevante argumenter både for og imot å fjerne forhuden på menn.

Omskjæring er også religiøst motivert av både jøder og muslimer.

Men det er et godt prinsipp å la mennesker selv bestemme over sin kropp når det er voksne nok.

Det er skuffende at Stortinget ikke kan forsvare barnas rettigheter, men lar religiøse hensyn gå foran.

#Stortinget #Omskjæring #Gutter #Jødisk #Muslim #Stavrum #Nettpåsak

Meningsløs kritikk mot Kongehuset


Kronprins Haakon velger å sende prinsesse Ingrid Alexandra til Oslo International School for å lære bedre engelsk. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix).

Privatskoler var fint for Jens Stoltberg og barna til Jonas Gahr Støre, men et svik fra Kongehuset?

Dobbeltmoral er det mest dekkende ordet for reaksjonene mot at Kronprins Haakon vil la barna gå på Oslo International School og Montessori-skolen.

- Et meget tydelig skritt bort fra folkelighet og et skritt i retning avvikling av monarkiet, mener Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Martin Kolberg, ifølge VG.

Hvis Kolberg er riktig gjengitt, er et en merkelig holdning:

Arbeiderpartiet har alltid støttet private skoler med alternativ pedagogikk eller internasjonal vinkling.

Tidligere statsmininster Jens Stoltberg gikk selv på Steinerskolen i hele grunnskolen.

Og nåværende partileder, Jonas Gahr Støre, sender barna sine på den private Steinerskolen.

Privat, alternativ pedagogikk er altså bra nok for den forrige og nåværende partilederen, men «et meget tydelig skritt bort fra folkelighet», ifølge Kolberg.

Hvis det er partiets holdning, så er det ikke moralsk - men dobbeltmoralsk.

Fagforeningsleder Anders Folkestad kaster seg på, og spør om kronprinsparet «har tenkt over de signalene de sender ut».

Hvilke signaler skulle det være?

  • At de bruker sin rett som foreldre til å velge de skolene som passer best for barna sine?
  • At de velger skoler som samtlige partier på Stortinget er for å opprettholde?

Her kan du lese om Jens Stoltbergs skolegang: Steinerskolen hele grunnskolen

Og her ser du Jonas Gahr Støres valg for sine barn: Steinerskolen på Hovseter

Jonas Gahr Støres kone, Marit Slagsvold, er sosialog og har tidligere arbeidet i Barne- og familiedepartementet.

Hun advarer mot kritikk av Steinerskolen fordi det kan «skremme barn og foreldre vekk fra et pedagogisk alternativ som gjennom fokus på kunstneriske uttrykk gir barna noen grunnleggende verdier».

SVs utdanningspolitiske talsperson (for øvrig republikaner) er også kritisk: - Det hadde vært mye mer i det norske folkekongehusets tradisjon å støtte opp om den norske offentlige skolen, sier han til Aftenposten.

Den eneste som holder hodet kaldt, er Arbeiderpartiets leder i utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske.

- Montessoriskoler og enkelte internasjonale skoler har vært en del av det norske skolesystemet i mange år. At kronprinsparet benytter dette skoletilbudet for sine barn, er deres beslutning, er hans kommentar.

Giske har rett.

At vi har et kongehus, er i seg selv en anakronisme.

Men hvis vi skal beholde kongehuset i fremtiden, kan vi ikke gi dem snevrere rammer enn det hele Stortinget mener er et akseptabelt valg.

Er privatskoler folkelig nok for Arbeiderpartiets ledere, så er det folkelig nok for Kongehuset.

#Privat #Offentlig #Privatskole #Kongehuset #Montessori #Steinerskolen #GahrStøre #Stoltenberg #Stavrum #Nettavisen 

 

 

Hater så edder og galde renner

 
Et demonstrasjonstog mot muslimhets passerer et troll på Karl Johan. (Foto: Erlend Aas, Scanpix).

 

Hvor mener du at Nettavisen bør sette grensen for ytringer?

Å skrive blogg er en interessant øvelse. Spesielt å delta i debatten under bloggen.

I går opplevde jeg følgende - alle om den samme artikkelen om Jonas Gahr Støre.

Les bloggen: Arbeiderparti-fantomet

Bloggen var et forsøk på å analysere Gahr Støres fortrinn og utfordringer, men bloggen og debatten ble for sterk for mange:

Apmann: «Når Stavrum skal skrive noe om Ap, så hent bøtten for galden renner så lenge tastaturet går. Det er et hat så stort at alle legger merke til det».

Peter Bering: «Den betalte PR-maskinen for Ap som Nettavisen så pinlig åpenbart er, sensurerer alle innlegg som trefffer Ap i sin pil råtne kjerne».

Mogens Kristiansen: «For meg fremstår det som mer dritt fra samme kloakk».

Jeg gjør meg noen refleksjoner:

  • Enkelte leser alt gjennom sterkt fargete ideologiske briller.
  • Mange vil sensurere andre, men slippe igjennom selv.
  • Avsporing ødelegger mange av debattene.

Den største undringen er likevel hvor aggresjonen kommer fra.

Hvorfor er det ikke mulig å diskutere Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre uten at noen blir såre, mens andre drar frem de forferdeligste karakteristikker av folk som ikke har gjort noe annet enn å styre landet?

Nettavisen ønsker en frisk debatt, hvor det er lov å ytre meninger som ikke er politisk korrekte.

Vi tror på menngsutveksling, ikke meningsundertrykking.

Innvandring og integrering er betente temaer, men samtidig så kontroversielt og viktig at vi må tåle en offentlig debatt om temaene.

Det er lett å forsvare ytterliggående synspunkter, men ikke når de skjemmes av rasisme, skjellsord og helt unødvendige karakteristikker.

Når vi forsøker å rydde i ugresset, kommer konspirasjonsteoriene. Da opplever jeg å være både en betalt PR-maskin for Arbeiderpartiet - og samtidig være drevet av et hat som gjør at edder og galde renner så langt tastaturet rekker.

Jeg tåler det, men jeg misliker at folk tillegger Nettavisen motiver vi ikke har. 

Spesielt konspirasjonsteorier om at våre moderatorer tar bort meninger avisen ikke liker.

Derfor kort følgende:

Nettavisen bruker Disqus som debattsystem, og krever innlogging for å vite hvem som står bak innleggene.

  • Vi ønsker at innlegg skal være saklige og respektfulle.
  • Angrip motstandernes meninger - ikke personen bak meningene.
  • Vi ønsker ikke generaliserende sjikane av grupper av mennesker basert på religiøs tro, seksuell legning eller hudfarge.

Er det for mye forlangt?

Når dette er sagt, så er ikke Nettavisen eller våre moderatorer feilfrie. Men det er også krevende å holde debattfeltet fritt for ugress.

Noen ganger rydder moderatorene vel mye, andre ganger oppdager vi ikke at debattfelt sporer av fordi det glipper gjennom stikkprøvene eller at vi ikke får varsler.

Jeg mener at nettdebatt og sosiale medier er det beste som har skjedd folkestyret i moderne tid.

Reell ytringsfrihet er en forutsetning for et levende demokrati.

Du kan hjelpe oss til å bli bedre.

  1. Først ved å følge debattreglene selv, og unngå avsporinger av debattemaet.
  2. Deretter ved å varsle oss om innlegg som er upassende (trykk på flagget til høyre i innlegget).
  3. Og så ved å fremsnakke gode innlegg (trykke på pilen under innlegget).

Trøsten er at trollene sprekker i dagslys.

 

PS: Hvor mener du vi bør sette grensen for ytringer? 

#Debatt #Disqus #Facebook #Demokrati #Nettdebatt #Ytringsfrihet #Stavrum #Nettpåsak

Arbeiderparti-fantomet


Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre er bare et menneske, tross alt. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix).

Når Jonas Gahr Støre skal inn til byen, så kler han seg om til et vanlig menneske.

Etter at Arbeiderpartiet valgte ny partiformann i helgen, har lovordene stått i kø hos et samtstemt kommentatorkorps.

Dagsavisen brukte hele forsiden på lørdag av et bilde av Jonas Gahr Støre, med tittelen: «Helt sjef».

Dagbladets vittige kommentator, Andreas Hompland, konkluderte med at gode, men ikke bekreftede rykter vil ha det til at Jonas Gahr Støre nå skal på kroningsferd til Nidarosdommen.

Den mest kritiske så langt er Ap-medlem og professor Frank Aarebrot, som har følgende karakteristikk av Gahr Støre:

- Han er en kamelon. Han er en toppdiplomat som kan sjarmere de fleste, men det er litt farlig med kameloner, sier Aarebrot til Klassekampen.

- Støre kommer lett til det. og hva skjer når noen kommer lett til det? Jo, tabbekvoten blir mindre.

Les også bloggen: Eventyret Jonas Gahr Støre

Les Erik Stephansen: Det store paradokset Jonas Gahr Støre

Les Ole Eikeland: Han blir Norges nye statsminister

Mest overraskende er at ingen av kommentatorene som har fulgt årsmøtet ser svakheter ved Jonas Gahr Støre.

Man skulle neste trodd at Arbeiderpartiet har fått Fantomet på plass.

Det er nesten rart at kommentatorene ikke har brukt kjente jungelord i beskrivelsen:

  • Fantomet er hard mot de harde.
  • Fantomes har tusen øyne og tusen ører.
  • Når Fantomet spør, svarer man.

Selv mener jeg at Jonas Gahr Støre har åpenbare kvaliteter, men også noen utfordringer.

På plussiden er han intelligent, sjarmerende og velutdannet. Politisk er han på høyresiden i partiet, og det er trolig taktisk lurt. Hvis Arbeiderpartiet skal vinne neste valg, må partiet vinne kampen om sentrum.

Politiske kommentatorer mener at Jonas Gahr Støre er mindre pragmatisk, og mer idealistisk, enn Jens Stoltenberg. Jeg er ikke så sikker. Foreløpig er det vanskelig å se hva Jonas Gahr Støre vil, ut over å si at miljøsaken blir den viktigste fremover.

Problemet er at Jonas Gahr Støres fordeler også er hans ulemper.

Mangemillionæren fra Oslo Vest er foreløpig ikke skitten på fingrene.

Tiden som helseminister er ikke overbevisende.

Og det gjenstår å se om vestkantgutten også går hjem blant folk flest, over hele landet.

Det er en forskjell på å snakke godt for seg, til å styre landet og gjennomføre upopulære reformer.

Oslo Vest har alltid vært mest populært på Oslo Vest.

Det er noe av grunnen til at Jonas Gahr Støre blir irritert når noen påpeker at han kommer fra en millionærfamilie og selv er god for flere titalls millioner kroner: - Jeg er ingen gåselever-sosialist

Den størte utfordringen er likevel den nødvendige fornyelsen av Arbeiderpartiets politikk.

Velgerne etterlyser saker og visjoner. Jeg tviler på om miljøsaken i seg selv er populær nok til å vinne valg. En analyse av galluptall hos pollofpolls.no viser at velgerstrømmen frem og tilbake mellom Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Arbeiderpartiet ikke er mer enn 5-10.000 per måned.

Miljø er viktig, men det vinner ikke valg.

Se tallene her: Grensesonen mellom MDG og Arbeiderpartiet

De mest utfordrende sakene kommer til å gjøre vondt:

  • Hvordan vil Arbeiderpartiet reformere offentlig sektor og øke veksten i privat næringsliv?
  • Hva vil Arbeiderpartiet gjøre med at de etterlot seg et land med verdens høyeste sykefravær?
  • Hva er Arbeidpartiets løsning på at over 700.000 nordmenn i arbeidsfør alder går på trygd?

Jonas Gahr Støres store fordel er at han har en fair sjanse til å vinne neste valg, og at han uansett vil ha sterk fremgang (slik tallene ser ut nå).

Jens Stoltenberg gir fra seg stafettpinnen mens partiet er inne i en god periode.


Kilde: Pollofpolls.no

 

Gjennomsnittet av målingene gir Arbeiderpartiet i overkant av 33 prosent av stemmene, mot 30,8 prosent ved stortingsvalget i fjor.

Høyre er ned 1,8 prosent fra valget, Frp ned 1,1 prosent, Venstre og KrF ned henholdsvis 0,3 og 0,6 prosent.

Men Jonas Gahr Støres utfordringer er at han ikke blir statsminister kun ved eget partis hjelp.

Både SV og Senterpartiet sliter, og med SV under sperregrensen er det sjanseløst.

Utfordringen til Jonas Gahr Støre blir å revitalisere Arbeiderpartiet, men samtidig gi rom for at de rødgrønne partnerne også kan vokse.

Da kreves både diplomati og talegaver.

Og det har Jonas Gahr Støre.

#Arbeiderpartiet #Pollofpolls #GahrStøre #Jonas #Stortinget #Stortingsvalg #Stavrum #Nettpåsak

SV er partiet for din frihet


SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes vil ikke ha flytevestpåbud. Foto: SV.

Personlig frihet til å ta dumme valg har blitt en kampsak for SV. Nå sier partiet nei til påbud om flytevest.

Du tror det ikke før du får se det.

Nå kaster SV seg på den liberalistiske bølgen i Høyre og Fremskrittspartiet: - SV mener det er et viktig prinsipp at vi ikke skal innføre påbud som innskrenker folks frihet, med mindre det dreier seg om handlinger som skader andre, sier Knag Fylkesnes.

Hvis du ikke tror det, kan du lese selv: SV vil styrke sikkerheten til sjøs

Statistikk viser at av 34 som døde av drukning fra båt i åpent farvann, var 27 uten redningsvest.

Og det er er ingen tvil om at det ville spare mange liv om alle brukte redningsvest.

Les også bloggen: Frihet til å drukne

Men slik SV ser det, er altså et dødsfall noe som bare rammer deg selv.

Pårørerende, venner og kolleger har ikke noe med det - heller ikke samfunnet som bruker milliardbeløp på redningsaksjoner og sykeshusbehandling av mennesker som får livsvarige hjerneskader av nesten-drukning.

Alle for seg selv.

Og vil du oppføre deg dumt og leve farlig, så hversågod.

Det er bare å gratulere SVs Stortingsgruppe med beslutingen «om å stemme mot forslaget som går inn for et generelt påbud om redningsvest i båter under 8 meter i fart».

Her er forslaget: Påbud om redningssvest i fritidsbåter

Men SV er ikke mer liberalistiske enn at de gjerne vil ha et påbud i båter der det er barn ombord.

(Det er for øvrig atskillig bedre enn Høyres og Fremskrittspartiets mening om at det ikke skal være påbud om å bruke vest, uansett).

Det er pussige dager på slutten av stortingssesjonen. 

Liberale Venstre støtter påbud om redningsvest, mens Senterpartiet bryter ut av rødgrønn side og støtter regjeringen på tiggeforbud. 

Alliansene går litt på kryss og tvers, og SVs plutselige omsorg for den personlige frihet kommer nokså overraskende.

Vanligvis er jo partiet eksempelvis sterkt for å overstyre arbeidstakernes rettigheter til å gjøre individuelle avtaler. 

Derfor er det oppmuntrende at partiet nå mener at det «er et viktig prinsipp at vi ikke skal innføre påbud som innskrenker folks frihet».

En stemme til SV er altså en stemme til individuell frihet.

#Redningsvest #Flytevest #Påbud #Stortinget #SV #Stavrum #Nettpåsak

LO må ut av skyttergraven

 
ARKIVFOTO: Ikke like gemyttelig nå mellom statsrådene Jan Tore Sanner, Robert Eriksen og LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: Arbeidsdepartementetet.

 

LO bør samarbeide om å gjøre arbeidslivet mer fleksibelt - ikke stritte mot all modernisering av den foreldete Arbeidsmiljøloven.

LO-leder Gerd Kristiansen visste nesten ikke hvor hun skulle begynne i NRKs Dagsnytt18 i går. 

«Alt» var galt med de nye forslagene fra arbeidsminister Robert Eriksen.

LOs hjemmeside slo kategorisk fast at forslaget innebærer mer løsarbeid og mer utrygghet, og LO-lederen betegnet forslaget som en «krigserklæring».

Her kan du lese hva LO mener: Mer løsarbeid, mer uttrygghet for arbeidstakerne

Det er forståelig at LO vil bruke saken til å mobilisere mot Høyre/Frp-regjeringen, og at Arbeiderpartiet kaster seg på.

Men jeg tror det er mer konstruktivt om fagbevegelsen innser at Norge må få et mer fleksibelt arbeidsliv, og samarbeider om å finne de riktige oppmykningene.

Dette er forslagene Eriksen har sendt ut på diskusjon:

  • Øke adgangen til midlertidige ansatte.
  • Utvide grensen for overtid og søndagsarbeid
  • Åpne for å avtale lengre vakter i skift/turnus.

- Vi må har regler om midlertidige ansettelser som bidrar til at utsatte grupper i større grad får prøve seg i arbeidslivet, og vise hva de duger til, sier arbeidsminister Robert Eriksen.

Les mer her: Et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv

Jeg mener at forslagene stort sett er fornuftige, og at ramaskikene er litt som å rope: Ulv! Ulv!!.

Trolig er det flertall på Stortinget for endringer - Venstre har alltid vært for et mer fleksibelt arbeidsliv.

LO må ta inn over seg at velgerne har valgt et annet flertall på Stortinget, og gå i dialog med regjeringen for å påvirke endringene - ikke gå rett i skyttergravene.

Et stort problem i norsk arbeidsliv i dag er at bedriftene ikke tør å ansatte nye mennesker fordi det er vanskelig å si dem opp hvis konjunkturene snur.

Selv om det er adgang til prøvetid på seks måneder, så er det ikke rett frem å avvikle arbeidsforholdet på den måten.

Totale kostnadere for en ekstra ansatt frem til pensjonsalder er flere titalls millioner kroner.

Arbeidsgiverne vil gjerne ansette flere, men kviser seg mot å ta på seg denne forpliktelsen før man ser at de nye fungerer på jobben.

Derfor er midlertidig ansettelse opp til 12 måneder en god ordning som skaper en mer fleksibel åpning inn i arbeidslivet for de som står utenfor.

Det er viktig at midlertidigheten kan gå til nye stillinger, ikke bare vikariater som faller bort når den fast ansatte kommer tilbake fra sykdom eller fødsler.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at våre stivbeinte regler har ført til få midlertidige ansettelser.

Dermed er stigen løftet opp, slik at det blir vanskeligere å komme inn i arbeidslivet.

Mens resten av verden får et mer fleksibelt arbeidsliv, har Norge gått motsatt vei.

 

I 2008 var det 210.000  midlertidige ansatte i Norge - i fjor var tallet 201.000 midlertidige.

Det er verdt å merke seg at arbeidsminister Robert Eriksen har sendt forslagene ut på høring.

Departementet er altså interessert i å høre hva fagbevegelsen og arbeidsgiverne mener før man konkluderer.

Det er bra.

En skyttergravkrig mellom LO og regjeringen er ikke en konstruktiv måte for å løse opp i stivbeinte regler, lage et mer fleksibelt arbeidsliv og samtidig gi arbeidstakerne trygghet.

#LO #Midlertidig #Eriksen #Arbeidsminister #Stavrum #Nettpåsak

Frihet til å drukne




Næringsminister Monica Mæland går på et nederlag og må innføre påbud om redningsvest. Foto: Marit Hommedal (Scanpix)

Å la folk drukne fordi de ikke bruker redningsvest er misforstått frihet fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Fredag behandler Stortinget et forslag om å påby redningsvest.

Det er på høy tid. 

Av de 34 dødsfallene som skjedde på sjøen i fjor, var det 27 som ikke hadde redningsvesten på.

For meg er redningsvest like åpenbart som å bruke sikkerhetsseler i bil. Det var noen særinger som klagde da det også ble obligatorisk, men siden har alvorlige skader og dødsfall i trafikken sunket radikalt.

Det samme vil skje hvis vi lykkes å få alle til å bruke redningsvest.

Frihet til ikke å drukne er også en frihet.

Nå har Arbeiderpartiet sikret flertall på Stortinget for å innføre påbud om redningsvest i fritidsbåter.

Saken er behandlet i Næringskomitéen, og flertallet «har merket seg at Ipsos MMI i en spørreundersøkelse viser enklar anbefaling fra båtfolket er å få på plass påbud om redningsvest. Hele 94 pst. av kvinner og 71 pst. av menn ønsker et lovpåbud», heter det i innstillingen.

Du kan lese den her: Påbud om redningsvest i fritidsbåter

Kun Høyre og Fremskrittspartiet går imot.

Begrunnelsen er uklar, bortsett fra at de støtter en sta fiskeriminister.

- Allerede etter cirka seks måneder tok denne regjeringen stilling til innføring av påbud om redningsvest. Det vil ikke innføres, og den beslutningen står fast, skrev fiskeriminister Elisabeth Aspaker  i et brev til Stortinget.

Les mer: Brevet fra statsråden

Begrunnelsen var at det ville gå ut over frihetsfølelsen man føler når man oppsøker naturen og bruker båt.

- Jeg har grunnleggende tro på frihet under ansvar og jeg finner at et forbud vil innskrenke den enkeltes selvstendige ansvar for seg og sin egen sikkerhet, skriver Aspaker, som legger til at ingen land i verden har innført påbud om å bruke vest i fritidsbåt.

I stedet vil hun bruke tre millioner kroner på en holdningskampanje for å få folk til å bruke redningsvest.

Stortinget velger en smartere og billigere løsning.

Det enkle er ofte det beste.

#Redningsvest #Stortinget #Næringsminister #Mæland #Påbud #Fritidsbåt #Stavrum #Nettpåsak

Stortinget må si ja til tiggeforbud

 
Justisminister Anders Anundsen bør få Stortinget med seg på lokale forbud mot tigging. Foto: Justisdepartementet.

 

Mandag bør Stortinget si ja til lokalt forbud mot tigging. I dag må folk flest gå sikk-sakk mellom tiggere, narkotikahandlere og prostituerte på Karl Johan.

Hvorfor har Oslo et helt annet gatebilde enn de fleste andre europeiske land?

Et svar kan være at andre land har forbud mot tigging.

- Danmark og Storbritannia har et generelt lovforbud mot tigging. I de fleste landene som ikke har et generelt forbud, får vi opplyst at lokale myndigheter enten kan fastsette forbud i hele eller deler av sitt distrikt, eller slå ned på tigging fordi det blir ansett for å forstyrre den alminnelige ro og orden, heter det i en kartlegging Stortingets utredningsseksjon har gjort.

Les den her: Hvilke land i Europa har i dag forbud mot tigging?

Mandag skal Stortinget stemme over et forslag fra justismininster Anders Anundsen om å la kommunene selv forby tigging, hvis de vil.

Etter all sannsynlighet blir det flertall for forslaget.

Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet støtter forbud mot tigging, og Senterpartiets Jenny Klinge mener åpning for lokale forbud er for mildt: - Det er flertall på Stortinget for et generelt tiggeforbud, men nå lar regjeringen sjansen gå fra seg, sier hun til Aftenposten.

I den norske debatten virker det som et tiggeforslag er et grovt anslag mot en langvarig rett folk har til å be om hjelp.

Etter min mening lukker man øynene for at det meste av tiggingen ikke er gjort av tiggere som har falt gjennom det norske sikkerhetsnettet, men folk som busses til Norge for å tigge i mer eller mindre organiserte former.

Forbud er heller ikke mer radikalt enn at nesten hele Europa har det, og det forklarer hvorfor gatebildet i norske byer etterhvert har blitt helt annerledes enn i andre land.

Lovforslaget sier ikke mer enn at kommunene selv kan bestemme, og det må være i tråd med lokal selvstyrerett, som normalt holdes høyt.

Kanskje er det ikke behov for et landsdekkende forbud, men det bør være opp til innbyggerne - og politikerne - i hver kommune å sette reglene lokalt.

I Norge var det forbudt med tigging frem til 2005, da Stortinget opphevet den såkalte løsgjengerloven.

Da ble også tiggerforbudet opphevet, men det var før tiggere fra andre land i Europa ble busset til Norge for å tigge.

I slutten av 2012 kartla Oslo kommune 194 tiggere i byen. Kun syv av personene var norske, «mens resten i hovedsak var rumenske borgere», heter det i høringsbrevet fra Justisdepartementet.

- 69 av rumenerne ble kontrollert for identitet og sjekket mot strafferegisteret. Så nær som alle var registrert med straffbare forhold begått i Norge. Mange av dem forklarte at de var i Norge for å tigge om sommeren, og reiste flere turer hit årlig. De oppgav å sove ute eller i bilene sine, heter det i utredningen.

Les mer her: Forslag om endring i politiloven

Hverken tigging, narkotikaomsetning eller prostitusjon er noen løsning for menneskene som er tvunget ut i det.

Hvis vi virkelig bryr oss om menneskene som sitter på gaten, så er svaret å hjelpe dem.

Norge bidrar allerede med milliarder av EØS-kroner til Romania, men vi bør øke øremerket hjelp til romfolk i hjemlandet.

Tigging er ikke noen løsning for noen.

#Tigging #Tiggeforbud #Stortinget #Justisdepartementet #Stavrum #Nettpåsak

Flertall for privatskoler

 
Flertallet for privatskoler: Henrik Asheim (Høyre), Iselin Nybø (V) og Sivert Bjørnstad (Frp). Foto: Stortinget.

 

Regjeringen og Venstre sier ja til privatskoler. Det er en oppmuntring.

Mot Kristelig Folkepartis stemmer sier det borgerlige flertallet ja til å åpne for private skoler.

Det går frem av komitéinnstillingen på Stortinget.

Du kan lese den her: Innstilling om endringer i privatskolelova

De rødgrønne og KrF innser at slaget er tapt når det gjelder endringer i privatskoleloven, «og at det derfor er flertall i Stortinget for å innføre en dispensasjonsadgang».

Dermed er det ikke lenger bare religiøse organisasjoner, idrett og pedagogiske særinger som får drive private skoler.

Til nå har kun dette vært unntakene:




Kilde: Proposisjon 75 L (2013-2014)

 

Som kjent gikk vår forrige statsminister, Jens Stoltenberg, på Steinerskolen.

Det føyer seg inn i den tradisjonen at religiøse grupper, pedagogiske eksperimenter, internasjonale skoler og toppidrett har vært blant unntakene.

Mens det altså har vært strengt forbudt å lage for eksempel en skole som utmerker seg med god undervisning, dyktige lærere eller som satser spesielt på tung kompetanse i for eksempel realfag - som er noe Norge absolutt trenger.

Nå åpnes det for skoler som ikke har noe annet formål enn å gjøre undervisningen bedre enn den offentlige skolen.

Det er en stor seier for regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og støttepartiet Venstre.

Jeg mener det også er bra for den offentlige skolen å få en liten, men litt plagsom, konkurrent som kan være pådriver for endring.

Norge har en internasjonalt sett svak skole, og det er vel dokumentert at den offentlige skolen ikke utjevner forskjeller, men tvert imot fører sosiale forskjeller videre fra generasjon til generasjon.

Venstre sier i komiteinnstillingen at «Venstre er positiv til et større mangfold av skoler enn vi har i dag, og en mer liberal lovgivning på friskoleområdet» og at partiet har «programfestet å tillate etablering av friskoler uten religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag».

Når Stortinget nå vedtar endringene i privatskoleloven, så kan departementet godkjenne flere skoler.

Staten bruker rundt 3,7 milliarder kroner på å støtte privatskoler, men disse pengene går altså i dag hovedsaklig til idrettslinjer, religiøse skoler og pedagogiske alternativer som Steinerskolen.

Nå kommer Matteskolen.

Det kan vi regne med.

#Friskole #Privatskole #Stortinget #Regjeringen #Nettpåsak #Stavrum

Gir millioner til sine egne aviser


Arbeiderpartiets Arild Grande sikrer flertall for stadig mer pressestøtte til Dagsavisen og Vårt Land. (Foto: Picasa, Arbeiderpartiet).

Arbeiderpartiet vil la to aviser spise mer og mer av pressestøtten. Stikk i strid med hva de selv foreslo.

Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har slått seg sammen, og sikrer at Dagsavisen (tidligere Arbeiderbladet) og Vårt Land kan få stadig mer pressestøtte på bekostning av norske lokalaviser.

De to avisene har samme eier, og nærmer seg 100 millioner kroner i årlig pressestøtte.

Kuvendingen er tvert imot det Arbeiderpartiets daværende kulturminister Hadia Tajik foreslo, nemlig å sette et tak på 40 millioner kroner i støtte til en enkelt avis.

Den blå regjeringen er enige med Tajik, og foreslår at ingen avis kan få mer enn 40 millioner kroner i året. 

Men nå sikrer Ap og KrF, sammen med Venstre, at dette taket ikke blir innført.

At Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti rotter seg sammen for å sikre sine «egne» aviser, er som forventet.

Men det er deprimerende at Venstre, som ønsker å fremstå som digitalt, miljøvennlig og fremtidsrettet, støtter pressestøtte-kameratene.

Begrunnelsen er pussig.

Ifølge Klassekampen mener Grande at det er «viktig for mediemangfoldet at aviser som Dagsavisen og Vårt Land ikke stanger hodet i et pressestøttetak som vil legge begrensninger på deres muligheter til å utvikle seg videre».

Les saken her: Snur om støttetak

Sannheten er at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har hestehandlet for å sikre sine «egne» aviser.

Dagsavisen (tidligere Arbeiderbladet) støttet den rødgrønne regjeringen, mens Vårt Land alltid har hatt et nært forhold til Kristelig Folkeparti.

Nå får avisene hjelp av de to partiene på Stortinget.

Potten blir ikke større fordi om Dagsavisen og Vårt Land kan fortsette å forsyne seg stadig mer.

Når de to avisene nærmer seg 100 millioner kroner i årlig støtte, betyr det at det blir mindre til lokalavisene rundt om i landet.

Her er fordelingen mellom avisene: Direkte pressestøtte

Mens Dagsavisen og Vårt Land mottar rundt 1.700 kroner i året per abonnent, får aviser som Farsunds Avis, Strilen og Tvedestrandposten rundt 170 kroner - altså en tiendedel.

Når de store kan forsyne seg mer, blir det mindre på lokalavisene.

Det er sannheten bak snakket om «mediemangfoldet».

Vedtaket er snarere et eksempel på enfold.

For Nettavisen er det uten betydning om Dagsavisen og Vårt Land får mer penger på bekostning av lokalavisene.

Nettavisen er på mange måter tjent med at politikerne støtter papiraviser som holder seg på papir, og holder seg unna internett.

Men det deprimerende er at flertallet i Kulturkomiteen på Stortinget demonstrerer hvor lite de forstår av medieendringene som nå pågår.


Her er grafen Stortinget ikke forstår: Papiravisene synker som en stein, mens leserne velger internett.

Ute i virkeligheten opplever vi en enorm strøm fra internett til mobil, og norske mediehus utfordres av internasjonale giganter som Google og Facebook.

Da er altså løsningen å holde liv i papiraviser som totalt har neglisjert den digitale utfordringen.

Tross mer enn 40 millioner kroner fra staten til hver av dem - hvert eneste år -  ligger Dagsavisen og Vårt Land nå på henholdsvis 77. og 87. plass blant norske nettsteder, med under 10.000 lesere på nett daglig.

Se listen her: Topplisten

Konsekvensen av vedtaket Stortinget nå gjør, er at de store pressestøtteavisene blir stadig mer avhengige av staten.

Siden både lesere og annonsører flykter fra papir, må staten betale stadig mer for stadig færre lesere på papir.

Samtidig opplever resten av bransjen store kutt.

Nettavisene må klare seg med inntektene de klarer å skape selv, men er fri fra politikernes styring.

Leserne velger (heldigvis) i stadig større grad å hente sin informasjon fra internett, mens de bruker stadig mindre tid på stadig færre papiraviser.

Og annonsørene har for lengst kommet etter.

Løsningen til Arild Grande og pressestøttealliansen er altså å skru opp pengestøtten til to papiraviser.

Når kommer statsstøtten til telex og telegrafi?

#Pressestøtte #Statsstøtte #Papiraviser #Kulturkomiteen #Stortinget #Stavrum #Nettpåsak

 

 

 

Massakren vi aldri glemmer


Det ikoniske bildet fra Tianmen-plassen symboliserer kinesisk makt mot fredelige demonstranter.

I dag er det 25 år siden flere hundre demonstranter ble massakrert på Den himmelske freds plass. Snakker du om det i Kina, blir du arrestert av politiet.

Kinesisk oversettelse:

Jīntiān shì shù bǎi míng shìwēi zhě 25 zhōunián jìniàn bèi túshā zài tiān'ānmén guǎngchǎng. Nǐ shuō de shì, zài zhōngguó, nǐ huì bèi jǐngchá dàibǔ.

今天是数百名示威者25周年纪念被屠杀在天安门广场你说的是,在中国,你会被警察逮捕。

Natt til 4. juni 1989 ble flere hundre, kanskje flere tusen, demonstranter drept av kinesiske myndigheter.

Flere av demonstrantene har vært fengslet siden den gang.

Andre har gått inn og ut av fengsler, som Nobelpris-vinner Liu Xiaobo, som ble arrestert for første gang etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass.

Aksjonen begynte som en protest mot økende korrupsjon i Kina, og spredte seg over hele landet.

Studenter og sympatiserende arbeidere demonstrerte på Den himmelske freds plass for helt grunnleggende menneskerettigheter - rett til å møtes, til å skrive og tenke hva man vil, og retten til ytringsfrihet.

Men den gryende demokratibølgen ble brutalt trampet ned av regimets stålhæl.

Det er en skam at kinesiske myndigheter ikke lytter på kritikken og gjennomfører reformer.

Spesielt skammelig er det, sett i lys av de enorme forbedringene Kina har skaffet landets befolkning når det gjelder velstand og kamp mot fattigdom.

For venner av Kina er det en plikt å si fra om at nettopp retten til å ytre seg og utøve kritikk er det som skal til for å bringe landet videre.

Norge vil gjerne handle med Kina, men ikke hvis det krever at vi lukker øynene for brudd på helt fundamentale menneskerettigheter.

Ifølge kinesiske myndigheter døde vel 200 mennesker på Tianmen Square natt til 4. juni 1989.

Demonstrantene hevder at antallet drepte var mellom 2.000 og 3.000.

Massakren markeres over hele verden, men ikke i Kina.

Der er det forbudt å minnes dagen, og kinesisk internettsensur forsøker å stenge ute opplysninger om massakren.

Selv utenlandske medier som har ønsket å lage reportasjer om 25 års-dagen, har blitt arrestert og holdt tilbake i timevis av kinesisk politi.

Nå er det 11 år siden Nobelpris-vinner Liu Xiaobo skrev sin pamplett, og ble arrestert.

Xiaobos forbrytelse var å kritisere at myndighetene ikke følger landets egen grunnlov, som nettopp sikrer borgerne rett til å samles, diskutere og ytre seg fritt.

Da Xioabo skulle ta imot Nobels fredspris, stod stolen tom i en sterk symbolsk gest.


Tilhengerne av demokratiske reformer i Kina hyllet Nobelpris-vinnner Liu Xiaobo i Oslo. Foto: NTB scanpix.

Tilhengerne av demokratiske reformer holdt bildet hans høyt utenfor Grand Hotel.

Om hundrede år er alting glemt, skrev Knut Hamsun.

Men omverdenen vil aldri glemme massakren på Tianmen Square før kinesiske myndigheter husker sin nære historie, og gjennomfører demokratiske reformer.

#Tianmen #Beijing #Himmelske #Kina #Xiaobo #Demokrati #Ytringsfrihet #Stavrum #Nettpåsak

 

Kinesisk oversettelse:

Yú 1989 nián 6 yuè 4 rì wǎnshàng, shù bǎi míng shìwēi zhě bèi zhōngguó dāngjú shāhài, yěxǔ chéng qiān shàng wàn.

Zìcóng jǐ gè shìwēi zhě yǐ bèi jūliú.

Biérén zǒuliǎo jiānyù jìn jìnchū chū, wèi nuò bèi'ěr wénxué jiǎng dézhǔ liúxiǎobō, shuí dì yī cì zài tiān'ānmén guǎngchǎng shìwēi hòu bèi bǔ.

Xíngdòng kāishǐ zuòwéi duì bùduàn zēngzhǎng de zhōngguó fǔbài de kàngyì, bìng tuīguǎng dào quánguó.

Xuéshēng hé tóngqíng gōngrén zhǎnshì zài tiān'ānmén guǎngchǎng duì jīběn rénquán - mǎnzú, xiě, xiǎng xiǎng nǐ xiǎng yào shénme yàng de quánlì, yánlùn zìyóu de quánlì.

Dàn xīnshēng de mínzhǔ làngcháo cǎnzāo zhèngquán stålhæl jiàntà.

Zhè shì yīgè chǐrǔ, zhōngguó zhèngfǔ bù tīng pīpíng hé shíshī gǎigé.

Yóuqí kěchǐ de shì, zài guāng de jùdà gǎishàn zhōngguó yǐjīng huòdéle zài rénkǒu hé cáifù yǔ pínkùn zuò dòuzhēng fāngmiàn.

Duìyú zhōngguó de péngyǒu, yǒu zérèn gàosù dàjiā, qià dào hǎo chǔ dì biǎodá zìjǐ, duànliàn pīpíng shì rúhé cáinéng shǐ guójiā qiánjìn.

Nuówēi xīwàng yǔ zhōngguó jìnxíng màoyì, dàn rúguǒ tā yāoqiú wǒmen bì shàng yǎnjīng qīnfàn juéduì de jīběn rénquán.

Gēnjù zhōngguó dāngjú, sǐwáng yuē 200 rén zài tiān'ānmén guǎngchǎng jiǔbājiǔ nián liùsì zhī yè.

Kàngyì zhě shēngchēng, sǐwáng rénshù wèi 2000 hé 3000 zhī jiān.

Dà túshā biāozhìzhe zài shìjiè gèdì, dàn bùshì zài zhōngguó.

Zài nàlǐ, tā shì bèi jìnzhǐ jìniàn de rìzi, hé zhōngguó de hùliánwǎng shěnchá shìtú zǔdǎng guānyú dà túshā de xìnxī.

Shènzhì shuí xiǎng yào chuàngzào yuē 25 nián rì bàodào guówài méitǐ bàodào, bèi dàibǔ bìng jūliúle jǐ gè xiǎoshí bèi zhōngguó jǐngfāng.

Xiànzài shì 11 nián nuò bèi'ěr wénxué jiǎng dézhǔ liúxiǎobō xiěle tā de hēhù fāngbiàn, bèi jǐngfāng zhuāhuò.

Liúxiǎobō de fànzuì shì pīpíng zhèngfǔ bù zūnshǒu běnguó de xiànfǎ, tā zhǐshì quèbǎo shìmín jùjí de quánlì, tǎolùn bìng zìyóu dì biǎodá zìjǐ.

Dāng Xioabo huì dédào nuò bèi'ěr hépíng jiǎng, zài qiángliè de xiàngzhēng xìng de zītài zhàn zài kōng yǐzi.

Mínzhǔ gǎigé zhǔzhāng bǎoliúle tā de zhàopiàn gāo shēng dà jiǔdiàn wàimiàn.

Yuē yībǎi nián Alting yíwàng, xiě xià kè nǔ tè Hamsund.

Dàn wàijiè jiāng yǒngyuǎn bù huì wàngjì tiān'ānmén guǎngchǎng de dà túshā zhīqián, zhōngguó zhèngfǔ zhàohuí qí zuìjìn de lìshǐ, bìng jìnxíng mínzhǔ gǎigé.

 

 


 

Norge fengsler en liten gutt


I snart tre måneder har toårige Wahai Ali sittet innesperret. (Foto: Bjørn Skomakerstuen, Nettavisen).

I snart tre måneder har Wahai Ali sittet innesperret på Trandum. Det er en hårreisende behandling av et lite barn.

Norge fengsler ikke barn.

Det er heller ikke lov for kriminelle mødre å ta med seg små barn under fengsling.

- I Norge er det ikke adgang til at mor har barn med seg under straffegjennomføring i fengsel, heter det i regelverket.

Les mer her: Kvinner med små barn

På denne bakgrunn er det opprørende at en toåring nærmest har vært fengslet i 11 uker ved Politiets utlendingsinternat på Trandum.

- Siviliserte land fengsler ikke barn. Trandum er ikke egnet for barn mer enn kort tid, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til Nettavisen.

Hun har besøkt Trandum, og har bakgrunn for å uttale seg så kraftig.

Da Nettavisen avslørte fengslingen 21. mars i år, skapte det sterke reaksjoner.

- Jeg har jobbet som advokat i 30 år, men jeg har aldri sett noe lignende, sa forsvareren, tidligere statssekretær i Justisdepartementet, Berit Reiss-Andersen.

Den tidligere lederen for Den Norske Advokatforening protesterte til ingen nytte.

Den afghanske toåringen har sittet internert helt siden da. 

I rettferdighetens navn skal det sies at toåringens foreldre har gjort sitt for å skape situasjonen.

De ble tvangsutsendt til Afghanistan, men påstod at de var pakistanske da de kom til Afghanistan.

Dermed bar det tilbake til Norge med fly - og deretter rett til internering på Trandum.

I går sendte stortingsrepresentant Karin Andersen (bildet, SV) et skriftlig spørsmål i Stortinget til justisminister Anders Anundsen om han mener det er riktig og i tråd med våre regler og barnekonvensjonen at barn blir sittende i over to og en halv måned på Trandum, og om justisministeren vil sørge for at det settes en makstid.

Les mer: Spørsmål til justisministeren

Foreløpig har ikke Anders Anundsen svart.

Hva er alternativet?

Den åpenbare løsningen er å uttransportere familien igjen så raskt som mulig, og sørge for at de har med seg identifikasjonspapirer og en norsk tjenestemann slik at de ikke blir sendt tilbake til Norge.

Hvis det ikke er mulig, har ikke norske myndigheter noe annet valg enn å slippe toåringen og familien ut fra Trandum.

Ingen siviliserte land fengsler en toåring for å løse egne byråkratiske problemer.

#Trandum #Afghanistan #Barn #Internering #Fengsling #ReissAndersen #Justisdepartmentet #Stavrum #Nettpåsak

150.000 barn kan ikke svømme

 
Rundt 150.000 barn fra første til femte klasse kan ikke svømme. Foto: Gjensidigestiftelsen.

 

I fjor druknet 119 nordmenn, og drukningsulykkene fortsetter i år. Hvorfor klarer vi ikke å lære alle å svømme?

Vann kan være et farlig element.

Mens vi årlig har hatt rundt 60 drukningsdødsfall, ble antallet fordoblet i fjor.

Til nå i år har det gått enda verre.

 

Denne helgen fikk vi tre drukningsulykker som krevde to menneskeliv.

Les også: Mann døde etter drukning i Asker

Les også: Drukning på Tøyenbadet

 Til tross for at Kunnskapsløftet sier at alle 4. klassinger skal lære å svømme på skolen, så viser en ny undersøkelse at bare halvparten av landets 5. klassinger kan svømme 200 meter.

Norge ligger langt bak de andre landene i Norden.

- I Sverige var 86 prosent svømmedyktige, på Island 98 prosent, sier president Per Rune Eknes (bildet) i Norges Svømmeforbund til Dagsavisen.

Her finner du svømmekurs: Norges Svømmeskole

Årsakene til drukningsulykkene varierer.

Kombinasjonen av alkohol og båt kan være livsfarlig.

Andre får illebefinnende under bading, og drukner selv om de kan svømme.

Men de siste årene har vi årlig sett en ny type ulykker - og det er innvandrerbarn som ikke kan svømme, og som drukner under lek i og ved vannet.

Undersøkelsen viser at innvandrerbarn er overrepresentert blant dem som kun kan svømme noen tak.

17 prosent oppgir at de ikke kan holde seg flytende i hele tatt, ifølge Dagsavisen.

Gjensidigestiftelsen har tall som sier at minst 150.000 barn fra første til femte klasse ikke kan svømme.

- Til tross for at svømmeopplæring er en del av skolens ansvar, er det mange barn som ikke får den opplæringen de har rett på, mener stiftelsen.

Les mer her: Halvparten av landets tiåringer kan ikke svømme

Gjensidigestilftelsen har brukt 100 millioner kroner på å lære barn å svømme.

Og det trengs: Bare i år kommer det 3.000 nye tiåringer som ikke kan holde seg flytende i vann.

- Vi mener mer bør gjøres for å øke barns trygghet i vann. At barn kan holde seg flytende ved egen hjelp er livsviktig, og nå må flere bli med på dugnaden, sier administrerende direktør Unn Dehlen i Gjensidigestiftelsen.

Det er flott at Gjensidigestiftelsen bidrar, men det er ikke bra at staten og skolen ikke lærer elevene å svømme.

Læreplanen pålegger kommunene å sørge for at skolen gir forsvarlig opplæring i svømming og livredning.

Det er ikke valgfritt. Læreplanen fastslår at «skoleeier plikter å gi elevene svømme- og livredningsopplæring», og stiller krav til at skolen skal undersøke om elevene kan svømme både i fjerde, syvende og tiende klasse.

Les mer her: Forsvarlig svømmeopplæring

Det står naturlig nok ingenting i læreplanen om at dette ikke gjelder innvandrerbarn. 

Men at 1/5 oppgir at de ikke kan holde seg flytende, viser at skolen har svikt i systemet.

I mange tilfeller kan ikke foreldrene heller svømme.

Resultatet er dødsfall vi kunne unngått hvert eneste år.

Her er Gjensidigestiftelsens tips for å lære barna å bli trygge i vann:

  • Venn barnet til å ha ansiktet i vann.
  • Bruk kjente leker fra land og overfør disse til vann. Eks. «Hoppe sa gåsa».
  • Bruk synke-gjenstander som barn kan plukke opp fra bunnen.
  • Øv barna på dykking ved å gjøre disse øvelsene: puste inn, dykke ned, holde pusten, se,  komme opp, puste ut og inn.
  • Lær barna å flyte på ryggen og magen, og få de til å puste ut og inn mens de flyter.
  • Hjelp barna til å gli gjennom vannet med så strak kropp som mulig så vannmotstanden blir minst mulig.
  • Få barna til å bruke hender, armer, og føtter for å komme fremover.

(Kilde: Gjensidigestiftelsen)

Fra januar til april i fjor døde 21 mennesker av drukning.

I samme periode i år har antallet økt til 26 personer.

Og 2013 endte altså med 119 dødsfall fra drukning i Norge, ifølge statistikken fra Norsk Folkehjelp.

Les mer her: Drukningsstatistikk

Hvis økningen fortsetter, nærmer antall drukningsdødsfall seg antallet som dør i trafikken hvert år.

Det enkleste tiltaket for å bekjempe disse dødsfallene er å sørge for at alle norske skoleelever lærer å svømme.

Vi gambler med livet til norske barn.

#Svømming #Drukning #Gjensidigestiftelsen #Grunnskolen #Kunnskapsløftet #Stavrum #Nettpåsak