hits

juni 2011

Norge ditt dyreste ferieland

Etter døgn med norgesreklame på NRK, er vi tilbake på jorden: Norge er dyrest for de fleste varer og tjenester.

På øl og alkohol slår vi en knusende knock out på resten av Europa - ingen slår våre priser. Foto: DoctorWho.

 

De fleste som har sett tv-programmene fra Hurtigruten må være slått over hvor vakkert Norge er. Men baksiden av medaljen er at alt er dyrt her i landet.

Prisene i Norge er rundt 50 prosent høyere enn 36 andre land i Europa, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

- Norge kommer ut som det dyreste landet i Europa for 6 av 12 produktgrupper i undersøkelsen, og nest dyreste i 5 produktgrupper, viser statistikken.

Vi er altså på pallplass for 11 av 12 varegrupper, og kan trygt kalles for Europamester i høye priser (vi må dele prisen med Sveits).

Her er en guide til priser over hele Europa: Prisnivåer

- Det norske prisnivået for alkoholholdige drikkevarer og tobakk var mer enn dobbelt så høyt, 137 prosent, som gjennomsnittet av EU27.

«Trøsten» for turistene som kommer hit, er at det er billig å skrive hjem for å klage på de høye prisene. Innen post- og teletjenester ligger Norge under snittet.

Hvor er det så du bør dra på ferie, hvis du skal ha mye for pengene?

Makedonia, Albania og Bulgaria. Alle disse landene har halve priser av i Norge.  Rimelig godt vær er det også.

I Tirana er det nå 26 grader. Skopje har 25 grader, og Sofia har 21 grader...

Eurokursen nærmet seg 10 kroner på det høyeste i julen 2008. Siden da har kronen styrket seg. Kilde: NA24/Euroinvestor.

 

I euro-landene kan norske turister glede seg over en sterk norsk krone. Siden toppen i november 2010 har euroen falt fra 8,25 til rundt 7,75 per krone.

Det har gjort varene 6 prosent billigere for nordmenn.

Men Hurtigruten har de ikke.

Statsråden sov i timen

Samferdselsminister Magnhild Meltvedt Kleppa og veidirektør Terje Moe Gustavsen. Foto: Samferdselsdepartementet.

Statsråd Magnhild Meltvedt Kleppa har ansvaret for kaos i sommertrafikken. Det blir litt billig å kalle inn til et hastemøte som ikke betyr noe som helst.

Når man leser forklaringene til Jernbaneverket og Vegvesenet, er det parodisk fordi de skylder på hverandre. Men det de har felles er at det til syvende og sist er samferdselsministeren som bestemmer og har ansvaret.

- Dette er overhodet ikke vår skyld, sier pressesjef i Jernbaneverket, Jan Erik Kregnes til VG Nett.

Mens Vegvesenet ikke kan begripe at veiarbeidet på E6 kan ha vært overraskende for NSB.

Samferdselsminister Magnhild Meltvedt Kleppa og Jernbanedirektør Elisabeth Enger. Foto: Samferdselsdepartementet.

Samferdselsminister Magnhild Meltvedt Kleppe har begge etatene under sine vinger.

Om alle andre sov i timen, så burde i det minste departementet fått med seg hva som ville skje.

Minister skylder på byråkratene og er «oppgitt», ifølge Dagsavisen.

Hennes løsning er at «både Jernbaneverket og Vegvesenet følger tett opp».

Følger tett opp hva?

Situasjonen nå er at landets hovedjernbanestasjon, Oslo S, skal holde stengt i seks uker. I denne perioden vil T-banen i hovedstaden være stengt mellom Nationaltheatret og Oslo S i helgene.

Samferdselsminister Magnhild Meltvedt Kleppe har begge etatene under sine vinger.

Og jammen har ikke Vegvesenet bestemt at akkurat denne perioden passer fint for å pusse opp hovedveien nordover, E6, frem til 21. august.

Det er ikke første gangen at den ene offentlige etaten ikke vet hva den andre gjør. Under ski-VM i vinter visste ikke T-banen i Oslo at det skulle pågå et større idrettsarrangement i Holmenkollen.

Den gangen kunne Ruter og arrangøren skylde på hverandre og slippe unna. Men i veikaoset i Oslo er det i hvertfall sikkert at all informasjon lå på bordet i Samferdselsdepartementet.

- Både for Vegvesenet og Jernbaneverket er sommeren den perioden der dette rammer færrest, sier Kleppa.

- Jeg vil oppfordre folk til å følge nøye med på informasjon fra Vegvesenet og NSB og glede seg til en bedre høst.

For å vri på Meltvedt Kleppas ord: Lederne innen offentlig samferdsel bør følge nøye med på allmenn informasjon og tenke selv.

Og til Meltvedt Kleppa: Årsaken til at vi har en samferdselsminister på toppen er nettopp at vi ønsker noen som ser helheten.

Det sies at det blåser på toppene, men jammer er det også der tåken legger seg først.

Grådige Flytoget

Flytoget er en suksess, og burde ta seg råd til å ikke å plyndre passasjerene med overpris for et dårlig tilbud.

Det er ikke Flytogets skyld at Oslo S er stengt for oppgradering i seks uker.

Men det spiller liten rolle for passasjerene, som nå må stange i bilkø til Lillestrøm.

Tilbudet er åpenbart dårligere enn ellers, men Flytoget fortsetter å kjøre full pris.

For passasjerer som ikke vet bedre, koster buss for tog nå 170 kroner - mens SAS Flybussen koster 125 kroner. Det er 45 kroner mer for Flytog-bussen.

Med omlag 110.000 passasjerer i uken,  «tapper» Flytoget sine passasjerer for rundt fem millioner kroner hver eneste uke så lenge stengningen varer - eller rundt 30 millioner kroner for hele perioden.

På vegne av nesten 700.000 passasjerer som de neste ukene kan regne med opptil en times reisevei:  Tenk dere om, Flytoget!

Flytoget er noe så sjeldent som en populær pengemaskin. Selskapet omsatte for 775 millioner kroner i fjor, og satt igjen med et ordinært resultat på 148 millioner kroner.

Samtidig scorer selskapet høyt på alle profilundersøkelser, og oppgir selv tall fra TNS Gallup som viser 96 prosents kundelojalitet. Men disse tallene gjelder vel å merke når togene går på skinner - og man kan komme seg til Gardermoen på 19 minutter - bilkø eller ei.

De neste seks ukene er situasjonen en helt annen. Selv uten kø tar turen nå 20 minutter ekstra. Men det er i teorien - i virkeligheten er den enda verre.

- Mandag var det ytterligere forsinkelser, fordi det har vært innsnevring til to kjørefelt på E6 ved avkjøringen til Alnabru. Dermed har bussene blitt stående å stampe i kø, skriver Nettavisen.

Likevel krever Flytoget full pris, og man tar altså 45 kroner mer enn Flybussen som går samme vei. Markedssjef Lena Nesteby sier at man ikke har vurdert å sette ned prisen: - Foreløpig har vi ikke diskutert det konkret, sier hun.

På vegne av nesten 700.000 passasjerer som de neste ukene kan regne med opptil en times reisevei: Tenk dere om, Flytoget!

Skrot hands-regelen

RBK følte seg snytt for straffe i Stavanger, og bare denne serierunden var det to-tre andre slike situasjoner. Foto: Tommy Ellingsen, Scanpix.

Fotballen har regler som krever at dommerne må være tankelesere. Nå er det på tide å lage en tydelig handsregel.

Norsk toppfotball er ikke bare en sport, det er også en milliardindustri hvor de sportslige resultatene har betydning.

Likevel holder fotballen seg med et regelsett og en praksis som virker helt tilfeldig:

  • Bare dommeren vet hvor lenge det er igjen av kampen (fem minutter tilleggstid i Tromsø).
  • Dommerne bruker øyemål for å se om ballen er over mållinjen.
  • Handsregelen er ubrukelig og få kjenner til hva regelen egentlig sier.

Dette er antikvariske regler som andre idretter har skrotet for lenge siden.

Hadde fotballens mektige menn styrt skiidretten, ville utøverne fortsatt gått på treski og hoppet med Kongsberg-knekk.

Tidtakingen er opplagt moden for modernisering.

Der kan man enkelt ta systemet fra håndball, hvor man har et sekretariat som stopper klokken etter innstruks fra dommeren. Når tiden er over, går signalet. Alle ser hvor mye tid som er igjen, og man slipper mistanke om at dommeren trekker fra eller legger til.

Hadde fotballens mektige menn styrt skiidretten, ville utøverne fortsatt gått på treski og hoppet med Kongsberg-knekk.

Likeså med mållinjen. Der er det enkelt å stjele systemet fra amerikansk ishockey. Utallige kameraer dokumenterer for dommeren om pucken er inne. Det er ikke et skjønnsmessig spørsmål, og burde ikke være det i fotball heller. Fasiten kan skaffes ved kameraer eller sensorer. Enten er ballen inne eller så er den ikke inne.

Jeg kan ikke begripe at det skulle være negativt for sporten om man fjerner vilkårlighet og urettferdighet.

Men det verste er handsregelen

Her er tre ferske saker:

  1. Espen Hoff ønsker handsdebatt etter at VIFs Stefan Strandberg ble truffet i hånden.
  2. Rosenborg vil ha straffe når Viking-spiller Håkon Skogseid får et skudd i hånden.
  3. Og Aalesund-trener Kjetil Rekdal er «dritt lei» ukonsekvent handsdømming.

Rekdal har rett i at dømmingen går i øst og vest, og publikum fortviler. Det er nok å høre på ulike tv-sendinger for å forstå at heller ikke programlederne har finlest regelverket. Særlig morsomt blir «analysene» av om hendene henger på et unaturlig sted eller ei.

Slik noen av tv-ekspertene snakker, kan de umulig å forsøkt å snu seg rundt hurtig i høy fart eller slengt seg ned for å stanse et innspill. Hvor er hendene naturlig i slike situasjoner? Neppe ned langs siden!

Eller enda verre: Lange analyser om spilleren hadde fordel av at ballen traff hånden eller ei. Det står ingenting i fotballreglene om at det er hands hvis hendene er ut fra siden fra spilleren. Det står heller ingenting om det var gunstig eller ei at ballen traff hånden.

Ordlyden går på forsett, eller vilje: «Motparten tildeles også et direkte frispark hvis en spiller (...) med forsett tar i/spiller ballen med hånd eller arm».

Du kan lese reglene her: Spilleregler

Det gamle begrepet viljehands forteller presist hva regelen sier.

Enten tar du ballen med hendene med vilje/forsett - da er det hands - eller så skjer det bare (uavhengig av om hendene henger ut fra siden eller om du hadde en fordel av det) - og da er det ikke hands.

Fra jussen er forsett egentlige tre ulike grader: Hensiktsforsett (du skyter for å drepe), sannsynlighetsforsett (du skyter inn i en folkemengde og noen dør) eller eventualitetsforsett (du skyter over et fjell, og håper det går bra - men så treffer du en person som dør).

I en straffesak kan det ta uker i rettsaken å avklare forsett. Men i fotballen krever vi at dommeren både skal se om ballen treffer hånden, og så vurdere graden av vilje - på noen få sekunder. Det er selvsagt umulig og blir tilfeldig.

I håndball er det ulovlig å «berøre ballen med legg eller fot».

Det er altså berøringen som er forbudt, uansett om det skjedde med vilje eller ei. Unntaket er når en motspiller kaster ballen på foten din.

Det er en vei å gå.

Alternativet er å kreve mer tydelig vilje, og da kan man ikke kreve at spillerne løper med hendene tapet til siden, eller kaster seg ned for å unngå å bli truffet.

Vi trenger et nytt sårbarhetsutvalg

I løpet av de siste månedene er både togene, mobilnettet og minibankene lammet. Norge trenger et nytt sårbarhetsutvalg.

Det er mer enn ti år siden tidligere statsminister Kåre Willoch la frem utredningen til Sårbarhetsutvalget.

Sårbarhetsutvalgets rapport kom i 2000, og er altså ifølge utvalgslederen stort sett lagt i møllposen. Siden har infrastrukturen forfalt

Utvalget skulle vurdere den «økende sårbarheten i samfunnet for avbrudd i viktige forsyninger av varer og tjenester som følge av menneskelige feil, tekniske sammenbrudd, naturkatastrofer, terror, sabotasje eller krigshandlinger».

Ifølge Willoch er svært lite av utvalgets vurderinger tatt til følge.

I tillegg har det gått ti år med elendig vedlikehold av norsk infrastruktur. Ifølge Rådgivende Ingeniørers Forenings rapport State of the Nation handler det om verdier for 4000 milliarder kroner som delvis forfaller. Rapporten viser at det er store etterslep på åtte av 11 sentrale samfunnsfunksjoner.

Du kan lese hele rapporten her: State of the Nation

Enhver som har kjøpt en driftskontrakt vet at det er de siste promillene av garantert oppetid som koster penger. 100 % oppetid er umulig å garantere. For storbankene og Telenor er det bedriftsøkonomi å vurdere hvor mye nedetid som kan aksepteres.

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas fikk personlig kritikk  for at det norske mobilnettet var nede i 16 timer. Men så sent som dagen før nettet falt sammen hadde Post- og teletilsynet godkjent Telenors sikkerhet.

- Verken Telenor eller tilsynet kunne forutse hva som skulle skje dagen etterpå, lyder forsvaret fra samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Mulig det, men de mange omfattende bruddene på samfunnskritiske tjenester begynner å bli mange. Og konsekvensen for den enkelte kunne bli svært brysom enten man stod fast uten kontanter, ikke fikk gitt viktige beskjeder, eller ble hindret i å fullføre en lengre reise.

Og vi har altså en 7,5 kilometer lang tunnel under Oslofjorden hvor vogntogene går i kø, og hvor det er utrolige 250-270 stengninger hvert eneste år!

Sårbarhetsutvalgets rapport kom i 2000, og er altså ifølge utvalgslederen stort sett lagt i møllposen. Siden har infrastrukturen forfalt. Nå trenger vi definitivt en ny gjennomgåelse av sårbarheten i det norske samfunnet.

Rike onkler i politikken

Fellesforbundets Arve Bakke har lagt 1,5 millioner kroner i partistøtte-potten. Foto: Fellesforbundet.

 

Ingen får mer offentlig støtte enn Fremskrittspartiet, mens private givere står i kø for partiet Rødt.

Det er bred enighet om at politiske partier må ha statsstøtte for å få hjulene til å gå rundt.

Derfor får de også 115 millioner kroner i støtte til kommunevalgkampen.

Her er støtten lokalt: Partistøtte i 2011

Ulempen med slik støtte er at den gis etter stemmetall. Ulempen er at støtten da premierer de partiene som har vært størst, og ikke nødvendigvis de idéene som har mest støtte i befolkningen ved neste valg.

Høyre-leder Erna Solberg har fått en håndfull donasjoner fra næringslivet. Foto: Høyre.

En mer liberalistisk inngangsvinkel kan være at partiene får skaffe seg de pengene de trenger selv, og at det ikke er en offentlige oppgave å holde partibyråkratiene i live.

Den debatten tar neppe av så lenge det mest liberalistiske partiet (Fremskrittspartiet) også er det partiet som mottar mest støtte fra staten.

Da er det større diskusjon om partistøtten fra private givere og interesseorganisasjoner.

Klarest er forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet IndustriEnergi: - LOs støtte til partiene er en uting. Jeg er imot at en så stor aktør skal kjøpe seg innflytelse. Partistøtten har gått ut på dato og bør avvikles.

Likevel strømmer støtten inn til Arbeiderpartet fra fagforeningene.

På partiets hjemmeside står det nå 300.000 kroner fra Nærings- og nytelsesmiddelforbundet, 225.000 kroner fra et annet forbund, og 50.000 kroner fra Norsk Arbeidsmannsforbund (som akkurat fikk igjennom sitt krav om  allmenngjøring av tariffavtaler for vaskehjelper - en avgjørelse som gjør det ulovlig å  konkurrere på pris ved å gi andre renholdere lønn under det fagforeningene har forhandlet frem for sine egne medlemmer).

Nå er det kjent at Fellesforbundet gir «1,5 mill. kroner til de rødgrønnes valgkamp».

Høyre har fått en håndfull bidrag fra næringslivet på totalt 550.000 kroner.

Mer overraskende er at partiet Rødt har den klart høyeste andelen av penger fra private.

Rødt har høyest andel av penger fra private. Kilde: SSB.

Den verdensberømte norske statsviteren Stein Rokkan er kjent for utsagnet om at «stemmer teller, men ressurser bestemmer».

Rokkans poeng er at interesseorganisasjonene har stor makt gjennom andre kanaler enn valg.

Hvis Rokkan hadde rett på 60-tallet, så er bildet enda tydeligere nå. For nå kan interesseorganisasjonene kombinere politisk påvirkning med store økonomiske bidrag.

Heksejakt på Telenor-sjefen

Under Jon Fredrik Baksaas er verdien på Telenor økt med 100 milliarder kroner. Likevel fremstilles det som om han har gjort alt galt. Foto: Telenor.

Mediene, med VG i spissen, har drevet en ren heksejakt på Jon Fredrik Baksaas. Lavpunktet ble nådd ved å tegne Telenor-sjefen i en kiste.

Få norske sjefer har hatt så gode resultater og samtidig fått så mye kjeft som Baksaas. Det kan ha sammenheng med at han har vært lite lydhør overfor politikerne, mens de på sin side ikke har forstått at staten ikke eier mer enn halve selskapet.

Telenor-sjefen i en kiste. Faksimile: VG.
De siste ti dagene har vært spesielt ille med en ren svertekampanje mot Telenor-sjefen. Grovest er en ren løgn om at han skal ha hatt 18 millioner kroner i lønn i fjorr.

Selvsagt må Baksaas finne seg i kraftig kritikk mot seg selv og selskapet når det norske mobilnettet faller ned i 16 timer.

Og Telenor-sjefen utviste dårlig dømmekraft da han gikk i en venns 50-årsdag i København lørdag, fremfor å dra hjem og fronte krisen.

Men derfra til å underkjenne alt Telenor og Baksaas står for er grovt urettferdig. Og det er ren politisk propaganda å fremstille en utfallet av en opsjonsavtale fra 2002 som lønn Baksaas fikk i fjor.

Hva er så sannheten? Jon Fredrik Baksaas har en lønn på 4,8 millioner kroner. Det er høyt, men helt normalt i en slik stilling. Han kan få en bonus på ytterligere 30 prosent, men de pengene må han kjøpe Telenor-aksjer for - til børskurs. Også det en helt fornuftig ordning.

Det er greit at man er kritisk til at mobilnettet faller ned, men vi trenger ikke å gå inn i en kollektiv blodtåke av den grunn.

Gevinsten han fikk på aksjesalg i fjor, er altså resultat av en opsjonsavtale han fikk for snart ti år siden.

For øvrig en opsjonsordning som ble påbegynt under Jens Stolterbergs første regjering, og utførlig fortalt om hvert eneste år siden 2002.

Les også saken: Jens ga Baksaas opsjonene

Næringsminister Trond Giske skal ha ros for at han ikke bøyer av for propagandaen.

Les saken: Giske forsvarer Baksaas-aksjene

Også kommentator Elin Ørjasæter klarer å holde hodet kaldt, i en artikkel med overskriften «Nærsynt Telenor-kjeft»: - Telenor har 120 millioner mobilkunder. 2,5 prosent av dem mistet mobildekningen 10. juni.

Da Baksaas tok over Telenor, var aksjekursen 26 kroner. I dag er den 86 kroner. Verdien på selskapet har økt fra 40 til 140 milliarder kroner.

Mens Baksaas har vært Telenor-sjef, har selskapet slått alle de anre store europeiske teleoperatørene ned i støvlene når det gjelder verdistigning. Grafikken under sammenligner Telenor (turkis), med kursene for TeliaSonera, Telefonica, Vodafone, Tele2 og France Telecom. Det er ren knock out for Telenor.

Statens andel av verdistigningen under Baksaas er over 50 milliarder kroner.

Det er greit at man er kritisk til at mobilnettet faller ned, men vi trenger ikke å gå inn i en kollektiv blodtåke av den grunn.

Ikke få slag i Skien

Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen har offentliggjort tall som viser høy dødelighet ved sykehuset i Skien. Foto: Torgeir Haugaard.

 

Dersom du skulle være så uheldig å få hjerneslag eller hjerteinfarkt, så kryss fingrene for at det ikke skjer i Skien.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fortjener ros for å ha offentliggjort en liste som viser forskjellen mellom liv og død ved norske sykehus.

I likhet med tilsvarende tall fra skolen er slik åpenhet svært viktig fordi de kan lære oss hva de gode gjør bedre - og dermed løfte de dårligste sykehusene.

? De kvalitetstallene vi nå har viser at det er forskjeller mellom sykehusene. Dataene må analyseres videre. Hensikten er å lære for å bli bedre. Samtidig ønsker vi en større åpenhet om kvaliteten i helsetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Høyest dødelighet ser det likevel ut til å være ved mindre sykehus.

Selvsagt er det fallgruber i tallene. For eksempel kan man tenke seg at et sykehus mottar de vanskeligste tilfellene fordi de er gode på eksempelvis hjerneslag. Da kan de gjøre en god jobb, selv om dødeligheten er høyere en gjennomsnittet.

Interessant er det faktisk et privat sykehus som gjør det best på hjerteinfarkt. Havner du på Feiringklinikken har du vesentlig bedre odds for å overleve enn i Skien, viser rapporten.

Du finner hele rapporten her: 30 dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus

Rapporten gir et mer sammensatt bilde når det gjelder store sentralsykehus versus mindre lokalsykehus. Men både Rikshospitalet og Radiumhospitalet er helt på topp i sykehus med lav dødelighet generelt - for øvrig sammen med Feiringklinikken og Hallingdal (!).

Høyest dødelighet ser det likevel ut til å være ved mindre sykehus. Hjerteinfarktpasienter har, for eksempel, høyeste dødelighet i Harstad, Levanger, Narvik, Skien, Kristiansand og Nototdden (som alle har det til felles at det er sykehus ved middels store byer).

Det samme bildet ser vi for dødelighet for alle pasienter. Der scorer Volda, Kongsvinger, Odda og Fredrikstad dårligst.

Det er altså store forskjeller i dødelighet: - Når det gjelder totaloverlevelse, har i alt 7 sykehus signifikant høyere overlevelse enn de andre sykehusene; mens 6 sykehus har signifikant lavere overlevelse, heter det i konklusjonen.

Som i skolen er det også i sykehussektoren motstand mot å offentliggjøre slike tall. De har noen feilkilder, og det tjener ingen om tallene bare blir brukt til å beskrive forferdelighet.

Men det er mindre viktig enn at slike målinger kan dokumentere at enkelte sykehus har altfor høy dødelighet, slik at man kan sette inn tiltak for å forbedre behandlingen.

Derfor er det viktig og bra at helseministeren har lagt kortene på bordet: - Målet er å få gode måleverktøy som gir oss et inntrykk av kvaliteten i hele behandlingsforløpet fra fastlege til spesialisert sykehus, sier Strøm-Erichsen.

Det er bra, for det er mye viktigere å diskutere hva som gjør sykehus gode eller dårligere, enn å krangle om de skal være offentlige, private, store eller små.

 

 

Dobbeltmoral om Baksaas-lønn

Telenor-sjefen holder seg til det som er avtalt. Enkelte rødgrønne politikere vil skrive slike avtaler med narreblekk. Foto: Telenor.

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er en rødgrønn hoggestabbe etter at han fikk 18 millioner ifjor. Glemt er at alle ordningen er vedtatt med rødgrønn velsignelse.

Det er tunge dager for Telenor og Baksaas etter gjentatte sammenbrudd i mobilnettet. Kritikken er vel berettighet. Norge kan ikke leve med at vår største teleoperatør ikke forstod at nye smarttelefoner ville kreve enorm datakapasitet.

Den delen av kritikken må også treffe Baksaas, som har det ultimate ansvaret. Kritikken fikk styrke av at han prioriterte en venns 50-års dag i København foran å dra hjem og fronte problemene (selv om han neppe ville gjort særlig nytte med skrutrekker i serverrrommet).

Dersom flere enn Terje Lien Aasland reagerer på opsjonsgevinsten på 10 millioner kroner, så bør de rette kritikken mot sine egne som faktisk vedtok ordningen.

Men det blir grovt usaklig når folk som næringspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Terje Lien Aasland, vil frata Baksaas lønnsavtaler som ble inngått for snart åtte år siden. Lien snakker om moral, men i dette tilfellet er det dobbeltmoral.

Lien snakker om signaler, men glemmer hvilket signal det vil gi om avtaler med staten i praksis skrives med politisk narreblekk.

Her er forhistorien: Jens ga Baksaas opsjonene

Baksaas har 4,8 millioner kroner i årslønn. Det er selvsagt høyt, men helt normalt i et selskap med 30-40.000 ansatte fordel på 20 land og en børsverdi på 140 milliarder kroner.

I tillegg er Baksaas med i et incitamentprogram som gir ham inntil 30 prosent av lønnen i bonus. Denne bonusen må brukes til å kjøpe Telenor-aksjer til børskurs. Heller ikke det urimelig, og ordningen hvor man må kjøpe aksjer sikrer langsiktighet. Heller ikke her har jeg innvendinger.

Når Baksaas if jor kunne ta ut 18 millioner kroner, så er altså lønnen godt under halvparten av beløpet. Over ti millioner kroner skyldes gevinster på et opsjonsprogram som ble vedtatt i 2002/2003.

Den ordningen ble behandlet av et enstemmig styre hvor også statens representant var med. Opsjonene ble utførlig informert om i prospekter som ble sendt til godkjenning hos Næringsdepartementet. Og selvsagt omtalt i alle årsberetninger som er behandlet på generalforsamlinger hvor staten har flertall.

Dersom flere enn Terje Lien Aasland reagerer på opsjonsgevinsten på 10 millioner kroner, så bør de rette kritikken mot sine egne som faktisk vedtok ordningen.

Kortene på bordet, Tora Aasland!

Statsråd Tora Aasland bruker mikroskop for å finne lyspunkter som ikke finnes. Foto: Kunnskapsdepartementet.

 

Statsråd Tora Aasland prøver seg på tåkelegging  for å komme unna at Norge har middelmådige universiteter og at andelen som tar høyere utdanning er for lav.

«Med kunnskap skal landet bygges» har vært et slagord for norsk høyere utdannelse. Derfor er det skuffende at dagens minister for høyere utdanning nekter å forholde seg til fakta når hun driver politikk.

«Nokså usaklig» er stempelet Aasland gir på min bloggkommentar om  høyere utdanning.

Du kan lese den her: Halvstuderte røvere

- Vi er ikke et land av halvstuderte røvere, svarer statsråden.

Jeg hadde to hovedpoenger i min blogg:

  • Norske universiteter og høyskoler scorer gjennomgående dårlig i internasjonale rangeringer.
  • Andelen av befolkningen som har høyere utdanning er lavere enn land som Canada.

Jeg påstår at dette er fakta, og utfordrer statsråden til å legge frem data som motbeviser påstandene.

Hvis ikke må jeg konstatere at statsråden for forskning farer med bortforklaringer og tåkelegging.

Min oppfatning er at nettopp andelen av befolkningen som har høyere utdannelse er viktig.

Det mener trolig også statsminister Jens Stoltenberg, som i sin nyttårstale sa: - Det er mye vi ikke vet om fremtiden, men det vi vet er at vi vil trenge kunnskap (...) Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i fremtiden.

Her er belegget for mine påstander:

Universitetet i Bergen er beste norske med en 135.plass på The World University Rankings liste.

Andelen som har høyere utdanning har stått nærmest på stedet hvil siden 2005.

Jeg mener at vi bør ha atskillig høyere ambisjoner. En naturlig målestokk er Canada hvor nesten 50 prosent har høyskole eller universitet. Både Sverige og Danmark slår oss ned i støvlene på internasjonale rangeringer. Det mener jeg er for dårlig.

Statsråd Tora Aasland svarer med å snakke om noe annet:

- Vi har i Norge åtte universiteter, derav fire breddeuniversiteter og fire mer spesialiserte. Det er typisk for oss å ha denne bredden, vi etablerer ikke eliteuniversiteter, svarer Aasland.

Nettopp! Vi har ikke eliteuniversiteter.  Det var jo det jeg sa.

Dersom Aasland har noen rangeringer som viser at norske universiteter og høyskoler er gode i internasjonal målestokk, så vil jeg gjerne se dem.

Nettopp! Vi har ikke eliteuniversiteter.  Det var jo det jeg sa

Den andre påstanden er at andelen av personer med høyere utdannelse i befolkningen står nærmest stille etter utdanningseksplosjonen på 80- og 90-tallet. Norge er ikke elendig, men mange land banker oss ned i støvlene. Og her mener jeg det ikke er noen grunn til at ikke Norge bør toppe alle statistikker.

Her er for øvrig listen over OECD-land og utdanning.

En av utfordringene er at mennene ikke holder følge med kvinnene.

Statsråden spør hvor jeg har tallene fra, og det er enkelt å svare: Statistisk Sentralbyrå. Jeg kan anbefale statsråden å lese tallene. Da vil hun se at en hovedårsak er at veksten blant menn har stoppet opp.

Aasland svarer at «vi har de siste par tre årene 9000 fullfinansierte bevilgede studieplasser. Det er en reell kapasitetsøkning ved universiteter og høyskoler».

Mulig det, men et årskull ut av vidergående skole er rundt 60.000 personer og med høy netto innvandring trekkes andelen ned.

Så svarer Aasland at «vi ønsker ikke en gjentakelse av det som skjedde på 80- og 90-tallet, der auditoriene var overfylte og det gikk på bekostning av kvaliteten».

Det er jo en form for innrømmelse, i det minste.

Med kunnskap skal landet bygges, og vi skal ifølge statsministeren leve av hverandres kunnskap. Da er det lite betryggende at vi har en ansvarlig statsråd som ikke ser det som et stort problem at for få tar høyere utdannelse ved institusjoner som er  middelmådige i internasjonal målestokk..

NRK felt av egen gjerrighet

NRK fikk ikke OL fordi kringkastingen ikke ville bruke en prosent av budsjettet til rettighetene. Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix.

Hvorfor skal vi alle spleise på curling på fjernsyn, når de interesserte kan betale regningen selv?

Nyheten om at TV 2 har kjøpt OL for 2014 og 2016 for rundt 100 millioner kroner, har fått sportsentusiaster til å se rødt. Frykten er at TV 2 kun vil sende noen av øvelsene på gratis fjernsyn, og kreve betaling for de særeste øvelsene.

Hva er så galt med det?

På Marienlyst slo beskjeden om at NRK mister OL ned som en bombe. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas snakket om en «tung dag på jobb».

Vi spleiser på fellesoppgaver, men lar det være opp til hver enkelt hvor mye penger de vil bruke på sine særinteresser

Ifølge ulike pressekilder betaler TV 2 rundt 50 millioner kroner for hver av de to olympiske lekene. I NRK-sammenheng er det et fillebeløp. I hvert av årene ville disse rettighetene betydd under en prosent av NRKs budsjett på rundt fem milliarder kroner.

En prosent!

NRK mistet OL-rettighetene fordi ledelsen med Bjerkaas i spissen ikke bød nok og fordi de ville bruke de 5.000 årlige millionene til noe annet enn å sette av 50 millioner til OL-rettigheter.

(Nå skal det nevnes at OL koster mer enn rettighetene, men på den annen side fyller det også store deler av sendeskjemaet de ukene arrangementet pågår).

Kulturminister Anniken Huitfeldt uttalte etterpå at i dette tilfellet virket markedet, og at hun «ikke ser noen grunn til reguleringer når markedet virker».

Det er meget klokt sagt.

Så tilbake til utgangspunktet. Nå har TV 2 kjøpte rettighetene, og mediehuset vil fordele øvelsene mellom gratis allmennfjernsyn og sine betalkanaler på nett og på tv. Trolig vil sendinger med høy nasjonal interesse og høye seertall gå på TV 2, mens litt særere øvelser går på betalkanaler.

Det er en fornuftig fordeling også sett med økonomiske øyne. Vi spleiser på fellesoppgaver, men lar det være opp til hver enkelt hvor mye penger de vil bruke på sine særinteresser.

Halvstuderte røvere

Kunnskapsminister Tora Aasland har langt igjen før Norge har like mange med høyskole og universitet som USA og Canada. Foto: Kunnskapsdepartementet

 

Glem forestillingen om at Norge flommer over av høytutdannede. Vi er et land av  halvstuderte røvere.

Norge er en av verdens rikeste stater, men likevel har vi et skolesystem under enhver kritikk.

Grunnskolen scorer dårlig på internasjonale målinger, og norske høyskoler og universiteter er middelmådige - selv i europeisk sammenheng.

Denne tabellen viser befolkningen mellom 25 og 64 år. Andelen synker til under 30 prosent, hvis vi ser på hele den voksne befolkningen.

Vi ligger langt bak land som USA, Canada og Japan i høyskoleutdanning.

Hvis vi for eksempel ser på the World University Rankings 2010, må vi ned på 135. plass for å finne beste norske plassering - Universitetet i Bergen. Ingen andre norske institusjoner har karret seg inn blant de 200 beste.

Som ventet er det USA og Storbritannia som dominerer toppen.

Svenske Karolinska er på 43. plass, og Sverige har fem universiteter blant verdens topp 200.

Danmark har den tekniske høyskolen på 122. plass, og totalt tre på listen.

Finland har Helsinki-universitetet på 102. plass - godt foran beste norske.

Her kan du lese metoden på rangeringen: Robust og gjennomsiktig

Nå finnes det en rekke slike rangeringer, men jeg har til gode å se en hvor norske universiteter eller høyskoler gjør det bedre enn middelmådig.

Hva kommer det av?

  • At vi har et offentlig skolevesen som setter like muligheter fremfor å gi muligheter for de største talentene?
  • At høyskolene og universitetene driver ineffektivt?
  • Eller at vi bruker for lite penger på forskning og utdanning?

I dag har omlag hver fjerde voksne nordmann universitets- eller høyskoleutdannelse. I Canada nærmer tallet seg 50 proseng.

Og hvis man ser på trenden i Norge, så er 80-tallets utdanningseksplosjon over. Siden 2005 har utviklingen stått nærmest stille.

Her ser du tallene - kun 6,7 prosent har lang universitetsutdannelse.

Det alvorlige - eller gledelige (avhenger av øynene som ser) - er at guttene sakker akterut. Bare 25,6 prosent av mennene har høyere utdannelse, mens kvinnene øker jevnt og trutt - og er nå over 30 prosent.

Norge har svært få komparative fortrinn i internasjonal konkurranse. Vi har råvarer som olje og fisk, men fremtiden ligger i høyteknologi og kunnskap.

Med vår enorme finansielle styrke, burde det være mulig å løfte universiter og høyskoler mange hakk - og samtidig løfte halve befolkningen frem til høyskole og universitetsutdannelse, slik de får til i Canada.

I Oslo har 45 prosent av befolkningen høyskole eller universitet. Men det varier sterkt, fra nesten 60 prosent på Ullern og ned til under 20 prosent på Stovner (for øvrig omtrent likt med befolkningen på Hedmark og i Oppland).

 

Ut med kontantstøtten

Snart kan inkluderingsminister Audun Lysbakken sparke inn en åpen dør - kontantstøtten må bort. Foto: Barne- likestillings- og inkluderingdepartementet.

Nå må kontantstøtten bort. Fjern pengestøtten for å holde barna hjemme.

Det er en vidåpen dør som åpnes på nytt når Inkluderingsutvalget i dag leverer sin innstilling. Men helt gratis er det ikke å fjerne kontantstøtten og bygge 15.500 nye barnehageplasser.

Ifølge Aftenposten har utvalget beregnet kostandene til 4,8 milliarder kroner per år. Det er det verdt. Sannsynligvis har utvalget undervurdert inntektssiden av at foreldrene kommer ut i arbeid, og at barna vil få markant høyere yrkesdeltakelse i hele sitt yrkesliv.

Erfaringer med gratis kjernetid i barnehage viser at barna gjorde det markant bedre på skolen senere enn de som stod utenfor.

Prinsippielt er jeg tilhenger av kontantstøtten. Da den ble innført hadde vi en urimelig situasjon hvor mange som arbeidet og betalte skatt, ikke fikk barnehageplass. Da var det rett og rimelig at de fikk støtte til annen barnepass.

I dag nærmer vi oss omsider full barnehagedekning. Da er det argumentet borte. Særlig når effekten av kontantstøtten er at den er en økonomisk gulrot for mange innvandrerkvinner til å bli hjemme - og holde barna unna barnehage, norskopplæring og integrering i det norske samfunnet.

La oss se det i øynene; Norge er og kommer til å forbli et multikulturert samfunn. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har vi 460.000 innvandrere og 93.000 norskfødte med innvandrerforeldre her i landet.

Alle partier på Stortinget er enige om at de som er her lovlig, er velkomne og skal få bli i landet.

Ingen av partiene på Stortinget vil oppheve EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet, som åpner for at hvem som helst i EØS-området kan flytte til Norge.

Dermed vil innvandringen fortsette. Dette er fakta, og da følger det enkelt og greit at det er svært viktig at yrkesdeltakelsen blir høy i alle grupper av befolkningen. Og da kan vi ikke ha ordninger som gjør det mer lønnsomt å gå hjemme enn å arbeide og bidra til fellesskapet.

Det finnes mange hindre for at lik yrkesdeltakelse skal bli virkelighet. Arbeidslivet diskriminerer arbeidstakere med utenlandske navn og hudfarge. Samtidig er nøkkelen for å bryte barrierene at man kan godt norsk og har kvalifikasjoner. Begge deler begynner med barnehagen og fortsetter i skolen.

Minoritetsspråklige barn har 20 prosent lavere deltagelse i barnehage enn andre barn, skriver Aftenposten.

Erfaringer med gratis kjernetid i barnehage viser at barna gjorde det markant bedre på skolen senere enn de som stod utenfor.

Derfor trenger vi ikke økonomiske ordninger som gjør det lønnsomt å holde barna hjemme.

Bort med kontantstøtten!

Er DnB logotomerte?

DnBs kommunikasjonsdirektør Trond Bentestuen viser hva man får for 17 millioner kroner nå til dags. Foto: DnB

DnB betaler 17 millioner kroner for en ny logo. Takken er slakt fra hele design-Norge.

Når du har en milliard i overskudd i måneden, så er det kanskje ikke så nøye.

Man får jo ikke allverden  for 17 millioner kroner nå til dags.

Nordnet-logo

Likevel er det litt tidlig 80-tall over den nye logoen til landets største bank, og N'en i midten har vi sett før - blant annet hos meglerkonkurrenten Nordnet.

- Fordelen er at det er lesbart. Det er også et klart og tydelig arkitektprodukt. Det er ordentlig, men dødskjedelig, sier en av landets fremste designere, Bruno Oldani, til Kampanje.

Nå ville vel de fleste kundene akseptert at storbanken kjørte videre på sin DnB NOR-logo og brukte de anslagsvis 200 millioner kronene omprofileringen skal koste, til lavere lånerenter og gebyrer.

- Hvis de har betalt 17 millioner kroner for dette her, så er det helt hinsides. Hadde jeg vært kunde i DnB, så hadde jeg sagt opp kundeforholdet, sier merkevareekspert Christian Sinding til NA24.

Det morsomme med diskusjonen er at prisen kunden betaler for en ny logo ser ut til å følge omtrent samme linjer som prisen banken tar for corporateoppdrag: Det bare er slik, og det er totalt frikoblet fra arbeidstiden som legges ned.

På Twitter går diskusjonen høyt, og det er lite støtte å finne til DnB og Snøhetta (som laget logoen):

- Undres på hvor tregt de jobber i Snøhetta når de bruker et års tid på å utarbeide en grafisk profil for et firma?

- Den nye DnB-logoen er akkurat hva DnB trenger: godt håndverk, solid formspråk og ikke minst meget kostbar

- Har folk sett den nye DnB-logoen? Ser ut som noe jeg kunne skissa opp. Og det er intet komplement.

Selv en av norsk reklames absolutte tungvektere, Nils Petter Nordskar, klinker til: - Hvorfor er jeg alltid så negativ til nye logoer? Det er svakhet jeg har. Men den nye logoen til banken min ser IKKE bra ut...

Også hos NA24 er det stor humor i debattfeltet - du kan lese kommentarene her.

På nettet finnes mange gode alternativer. Nettstedet 99designs.com er for eksempel en åpen anbudskonkurranse hvor man betaler noen få hundre dollar for å få  tusenvis av designere til å konkurrere om oppdraget.

Her kan du se hvilke konkurranser som pågår akkurat nå.

Jeg er sikkert fordomsfull. Men er det sikkert at man får så mye mer ut av å betale 17 millioner kroner til noen arkitekter - fremfor å betale noen tusenlapper for en konkurranse blant tusenvis av designere?

 

 

Game over for nynorsk

Oslos skolebyråd Torger Ødegaard vil gjøre skriftlig nynorsk frivillig i videregående skole. Det er en fornuftig tilpasning til virkeligheten. Foto: Bjerke Vidergående Skole

Oslo vil gjøre nynorsk valgfritt på videregående skole. Det er nytteløst å kjempe mot vindmøllene.

Det er en lang og seig målstrid som nærmer seg slutten hvis Byrådet i Oslo får viljen sin, og gjør skriftlig sidemål valgfritt på alle videregående skoler fra høsten 2012.

Ideelt står jeg på målfolkets side. Jeg tror at gode elever får bedre språkkunnskaper av å lære begge målformene, og at opplæring i nynorsk kan «avlære» kronglete formuleringer man ofte finner på bokmål.

Demningen lekker for målfolket, og i Oslo vil det være umulig å holde flommen tilbake.

Men virkeligheten er at Oslo-skolen har et stort antall elever som ikke kan norsk. Rundt 60 skoler har et flertall av elever med fremmedspråklig bakgrunn, og mange grunnskoler har et flertall av elevene på aller laveste nivå i norsk.

Det er helt vanlig at klassene har ekstralærere som hjelper til på arabisk og andre fremmedspråk slik at elevene henger med.

Det kan umulig være riktig å tvinge disse elevene til å lære nynorsk, og hvis man aksepterer at de får fritak, så må man nesten akseptere at også andre elever får konsentrere seg om å bli bedre på sitt hovedmål.

Selv om sidemål er obligatorisk, så finnes det unntak:

a) hvis sykdom gir problemer med å beherske begge målformer

b) ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole

c) har hatt fritak fra opplæring eller vurdering i norsk sidemål i grunnskolen,

- Jeg vil at elevene i Oslo skal bli bedre i sitt hovedmål - derfor ønsker jeg at sidemålet skal bli valgfritt på videregående. Vi gjennomfører et liknende forsøk i mindre skala for noen år siden, og det viste seg at elevene faktisk fikk et mer positivt syn på nynorsk, sier skolebyråd Torger Ødegaard.

Oslo-skolen har gjennomført forsøk med dette, og forskerne som evaluerte forsøket slo fast at frivillighet gjorde elevene bedre i hovedmålet.

Oslo-skolen har kommet lengst, men Statistisk Sentralbyrås skolestatistikk viser at nynorsk er radert ut fra svært mange fylker.

I Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Vestfold - og Nordland, Troms og Finnmark er det bare en håndfull elever i hele fylket som har valgt nynorsk som hovedmål.

I hele landet har 531.000 elever valgt bokmål, og bare 13 % - altså 80.000 - har valgt nynorsk.

Demningen lekker for målfolket, og i Oslo vil det være umulig å holde flommen tilbake.

Byråkratiet svulmer opp

Gjett hvor mye kommunetoppene koster per innbygger i din kommune? Du får svaret nederst.

De aller fleste er enige om at Norge har altfor mange små kommuner.

Samtidig banner mange over høy kommuneskatt.

Det rare er at så få ser sammenhengenl - Alle lurer på hvor det blir av pengene. Litt av svaret er at de forsvinner i byråkrati, sier Høyre-nestleder Jan Tore Sanner til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Fra 2005 til i fjor økte kostnadene til overordnet kommunalt byråkrati fra 16,4 til 22,8 milliarder kroner.

Det betyr altså at 6,4 milliarder kroner mer ble brukt på kommunale topper (vi snakker ikke her om lærere, pleiere eller saksbehandlere).

Det er altså en tyveganger i forskjell på de mest og minst byråkratiserte kommunene!

I norsk folkehumor er kommuneansatte en utsatt gruppe. De fremstilles enten som noen som står og hviler seg på en spade eller byråkrater som skufler med papirer.

Samtidig er det sterk motstand mot privatisering hos mange velgere, og under 1/14 av kommunenes utgifter kjøpes fra private.

Adecco-skandalen er baksiden av medaljen, men forsiden er at kommunalt byråkrati svulmer tilsynelatende uten kontroll.

En ting er at det altså koster nesten 23 milliarder kroner å styre de norske kommunene - en annen er at kostnadene varierer enormt fra kommune til kommune.

Aller verst er minikommunene. I kraftkommunen Modalen i Hordaland koster byråkratiet 32.731 kroner per innbygger.

Blant de billigste i drift er Ullensaker, Ski og Lindås (alle nabokommuner til en storby) og byene Harstad og Sandefjord. Her koster det mellom 1500 og 2000 kroner per innbygger å drive byråkratiet.

Det er altså en tyveganger i forskjell på de mest og minst byråkratiserte kommunene!

Statistisk Sentralbyrå har en egen statistikkbank (Kostra) som viser hvordan kommunene bruker pengene sine. Det er enorme variasjoner på nesten alle variabler. En rask analyse tyder på at jo mer penger kommunene har, desto større kommunebudsjetter.

Kraftkommunene Bykle og Modalen bruker over 200.000 kroner per innbygger, mens Oslos nabokommuner Eidsvoll, Nes, Nannestad og Nittedal får hjulene til å rulle for godt under 50.000 kroner per innbygger.

Dette skjer til tross for at det er en gjenganger hver eneste høst å høre nødskrikene fra kommune-Norge. «Sulteforet» er et ofte brukt medieord om kommunene.

Sannheten er en helt annen. De siste åtte årene har kommunenes utgifter økt hvert eneste år, og målt per innbygger har de økt fra 41.905 kroner i 2003 til 61.223 kroner i 2010.

Det er ikke sulteforing, det er bullemi.

PS: Hvis du lurer på hvordan din kommune er byråkratisert, så finner du svaret her.

Sett asylsøkere i arbeid

Justisminister Knut Storberget må vurdere innspillene fra Berge-utvalget om å la asylsøkere bo privat og ta seg jobb. Foto: Justisdepartementet

Det burde vært opplagt, men Frp og Høyre nøler: Sett asylsøkere og andre med midlertidig opphold i arbeid. Det er best for alle parter.

Norge har til enhvert tid flere titusener av mennesker som har lov å være i landet, men som ikke har lov til å arbeide.

Dette vil det såkalte Berge-utvalget gjøre noe med: - Lediggang er roten til alt ondt. Vi mener man må være mer sjenerøse med å gi midlertidig arbeidstillatelse slik at flere kan komme i en mer aktiv tilværelse, sier Gunnar Berge, som har ledet utvalget, til NTB.

Her kan du lese mer om mottaksutvalgets utredning.

Et godt eksempel er ethiopierne som har protestert utenfor Oslo domkirke. Norge kan ikke returnere dem til hjemlandet, så de får være i Norge. Men de nektes å ta arbeid og tjene penger lovlig. Asylsøkere settes på mottak, men det er innleide håndtverkere som maler og vedlikeholder bygningen.

Lediggang er roten til alt ondt.

Er det rart det er dyrt? Nye tall viser at utgiftene til  innvandring og integrering har eksplodert på fire år ? fra 6,7 milliarder til 13,7 milliarder kroner, ifølge Aftenposten.

Det pussige er at flere borgerlige partier arbeider aktivt imot at de samme innvandrerne skal  få arbeide og bidra til fellesskapet: - Vi har en rekke eksempler på at dette blir brukt som argument for å bli i landet, sier Frps Per-Willy Amundsen.

Og han får følge av Høyre: - Det er mye viktigere å få til rask behandling av søknader, det er der problemet ligger, sier innvandringspolitisk talsmann Trond Helleland.

Som om det er noen motsetning mellom rask behandling av søknader, og la de som er her midlertidig også få arbeide midlertidig.

Heldigvis er det politikere som ser det åpenbart fornuftige i forslaget: - Det å være i aktivitet er positivt i seg selv. Asylsøkere vil kunne bidra til fellesskapet og samtidig få en mer meningsfull hverdag, sier KrFs innvandringspolitiske talsmann, Beir Bekkevold.

Venstre-leder Trine Skei Grande er på samme sporet. Hun vil også tillate at personer som står i asylkø får lov til «å bytte kø» til arbeidsinnvandringskøen.

Problemet er at tradisjonelle innvandringsmotstandere ikke nyanserer mellom dem som kommer hit for å arbeide, og andre. Erfaringen fra Danmark er svært positive ved å vri innvandringen til arbeidsinnvandring, og tall fra Norge viser at nesten ingen lønnstakere på korttidsopphold havner på trygd.

Samtidig har ledigheten falt seks måneder på rad - og det vil fortsette både i år og til neste år, mener NAV. Norge skriker etter flere ingeniører og dataeksperter.

Nå er ikke de fleste asylsøkere dataingeniører, men selv de med lave ferdigheter vil stå bedre rustet etter å ha vært i arbeid - i forhold til å sitte med hendene i fanget på et asylmottak.

- Vi er overbevist om at å være i aktivitet også i ventetiden vil gjøre dem bedre i stand til å håndtere tilværelsen når de kommer tilbake til sitt hjemland, sier Gunnar Berge.

Det har han helt rett i.

Milliardsjekk til LO-medlemmene

LO gir 10 millioner til Arbeiderpartiet, og medlemmene får en millliard i skattelette. Foto: LO.

LO gir 17,4 millioner kroner til Arbeiderpartiet, mens LOs medlemmer får 3,1 milliarder kroner i inntektsfradrag fra den rødgrønne regjeringen.

Det økonomiske samrøret mellom fagforeningene og Arbeiderpartiet fortsetter med full styrke.

I 2009 fikk Arbeiderpartiet 10 millioner kroner direkte fra LO, mens resten kom fra ulike fagforbund i «familien».

Du kan se listen her: Partifinansiering

Samtidig har Arbeiderpartiet kjempet frem stadig større skattefradrag øremerket for medlemmene.

Det er  bare å skamrose LO-leder Roar Flåthen som sikrer medlemmene 100 ganger større skattefradrag enn organisasjonen gir i partistøtte

I dag er fradraget for fagforeningskontingenten 3.660 kroner, og det er jekket opp til historisk høye nivåer av den nåværende regjeringen.

Med LOs medlemsmasse på 860.000 medlemmer betyr det et inntektsfradrag på 3.150 millioner kroner.

Også medlemmer av fagforeninger utenfor LO får dette fradraget.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at kun 43 prosent av oss er medlem i fagforeninger - de fleste har altså ikke dette øremerkede skattefradraget.

Dette fradraget går rett fra såkalt alminnelig inntekt i selvangivelsen, slik at man slipper å betale 28 prosent skatt. Det betyr at LO-medlemmene får en årlig sjekk fra staten på 882 millioner kroner!

Det er  bare å skamrose LO-leder Roar Flåthen som sikrer medlemmene nesten 100 ganger større skattefradrag enn organisasjonen gir i partistøtte.

Faksimile: Dagsavisen

Men Flåthen gir seg ikke - han vil ha mer: - Vi forventer at fagforeningsfradraget blir ytterligere økt denne stortingsperioden, sa LO-lederen tidligere i år.

Nå følger han opp i Dagsavisen: - Hvis det skal monne, må det dreie seg om tusenlapper.

«En tusenlapp» blir rundt regnet en milliard i inntektsfradrag.

Og en milliard her og en milliard der - det blir fort penger av slikt.

Det pussige er at akkurat dette skattefradraget tydeligvis ikke rammer sykehjem, skoler og andre velferdsordninger (i motsetning til hva de rødgrønne sier om alle andre skattefradrag).

I hvertfall er statsministeren klar med sjekkheftet: - Vi er innstilt på å fortsette opptrappingen av skattefradraget for fagforeningskontingent, sier Stoltenberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

For å sitere George Orwells berømte slagord fra Kamerat Napolen: - Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre.

En skam for fotballen

Når FIFA-president Sepp Blatter i dag gjenvelges, er det fordi korrupsjon har ødelagt hele organisasjonen.

Blatter ble valgt til president etter konkrete påstander om stemmekjøp. Hans 13-årige presidentperiode har vært et mørkt kapittel med påstander om kjøp av stemmer, svartebørssalg av billetter og avsløringer av at Qatar kan ha kjøpt fotball-VM i 2022.

I løpet av det siste halvåret er fire styremedlemmer suspendert, og Norges mann i FIFAs etikkkomité Sondre Kåfjord har rett i at organisasjonens omdømme er i fritt fall.

Likevel er det ingen aktuelle motkandidater til Blatter. På oppløpet var eneste spenning om han skulle gjenvelges for fire år, bare to år, eller om England ville få nok land med seg i forslaget om å utsette presidentvalget.

For å forstå hva som skjer, må man slutte å tenke på FIFA som en fotballorganisasjon og innse at det er en pengemaskin med 6,5 milliarder kroner i banken og årlige milliardoverskudd.

FIFA holder til i Zurich, og sveitsiske innsynsregler begrenser allmennhetens innsyn i pengestrømmene. I Sveits mener over 80 prosent av de spurte i en meningsmåling at Blatter er korrupt.

I dette spillet er Norge en mygg, og det er lurt av Norges Fotballforbund å gjøre ens ærend med UEFA. Planen er trolig å modne Michel Platini for å skape en kandidat som kan ta over etter Blatter. Per i dag ville Platini neppe vinne en kampvotering mot Blatter.

Den største håpet på forandring kommer gjennom sponsorene, som nå er lut lei av å bruke milliardbeløp på å bli dratt ned i den omdømmemessige sølen. Både Adidas, Coca-Cola og Emirates har sagt i fra. Hvorfor VISA holder munn, er vanskelig å forstå. Et finansselskap som lever av tillit kan ikke varig leve med å bli koblet til kjøp av stemmer og salg av svartebørsbilletter.

Blatters største prestasjon er at han har gjort fotball til mer enn en kamp mellom Europa og Sør-Amerika. Både Asia, Afrika og Midt-Østen er nå inne i den internasjonale fotballfamilien. Her  ligger også Blatters maktposisjon.

FIFAs etiske komité avsluttet nylig sin gransking av Sepp Blatter. De frifant ham for å ha akseptert kjøp av stemmer i regi av hans egen visepresident. Blatter forklarte at han hadde advart mot planen.

FIFAs president hadde altså kjennskap til at hans nærmeste medarbeider hadde tenkt tanken om å kjøpe stemmer. Sånn sett kan kanskje Sepp Blatter fremstå som den fremste blant likemenn i FIFA.

Uten at det er særlig ærerikt.