hits

mai 2015

Stortings-rekord i dobbeltmoral


Et enstemmig storting har vedtatt å trekke Oljefondet ut av kull. Det er nesten verdensrekord i dobbeltmoral. (Foto: Stortinget).

Stortinget forsøker enstemmig å sette ny verdensrekord i dobbeltmoral.

Vedtaket om å trekke Oljefondet ut av kull er ren dobbeltmoral.

Stortinget bruker hver år uten å blunke hundrevis av milliarder kroner tjent på forurensende oljesalg.

Faktisk er det få land i verden som per innbygger bidrar mer til verdens utslipp av klimagasser enn Norge.

Og milliardene vi tjener på det, går rett inn i Statens pensjonsfond utland - det såkalte Oljefondet.

På denne bakgrunn blir det nesten latterlig når stortinget enstemmig vil trekke Oljefondet ut av kullselskaper.

Her kan du lese mer: Enstemmighet om å trekke Pensjonsfondet ut av kull

Vi liker ikke å høre om det, men Norge bidrar enormt til verdens utslipp av CO2..

I debatten bryr vi oss endel om våre innenlandske utslipp.

Men elefanten i rommet vil vi ikke snakke om - og det er hvor mye klimagassutslipp den norske olje-og gass-eksporten fører til.

Denne beregningen er laget av professor Knut Einar Rosendahl, ved Handelshøyskolen UMB. (Kilde: Statistisk sentralbyrå)

 

Årsaken til at Stortinget ikke vil snakke om elefanten i rommet, er at det vil ødelegge hele den idylliske forestillingen om at Norge er et klimapolitisk foregangsland.

Det vil også hindre at Stortinget kan bruke 150 milliarder oljekroner i året, og at vi kan spare opp nær 7.000 milliarder kroner i Oljefondet (det er ikke uten grunn at Stortinget heller kaller det for Pensjonsfondet).

De eneste som har moralen inntakt er Miljøpartiet De Grønne. I deres program vil de halvere olje- og gass-utvinningen i Norge innen 2020, og fjerne hele den norske oljeindustrien innen 20 år.

Det er selvsagt fullstendig urealistisk, men det henger i det minste sammen logisk og moralsk. Utfordringen er å få velgerne med på en plan som i praksis vi rasere hele den norske velferdsstaten.


Norge har snart 7.000 milliarder kroner i Oljefondet. Og pengene kommer fra salg av forurensende olje og gass. (Kilde: Norges Bank).

 

Norge lever altså av å selge olje- og gass, men vi skal ikke investere i selskaper som produserer kull.

Utrolig nok er det bare noen uker siden regjeringen (med støtte fra Stortinget) besluttet å støtte Store Norske kullkompani med 500 millioner kroner - for å fortsette med ulønnsom produksjon av kull.

Med den ene hånden deler Stortinget ut statsstøtte til egen kullproduksjon, mens de med den andre hånden stanser investeringer i kull.

Det vil si - så enkelt er det ikke.

Stortinget vedtok å kutte investeringer i selskaper hvor 30 prosent av inntektene kommer fra kull, eller der hvor 30 prosent av energibruken kommer fra kull.

Det er mulig dette fremstår som logisk i Stortinget.

Alle vi andre må bare riste på hodet.

Norge skal bruke 500 millioner kroner på å utvinne kull på Svalbard, men vi skal boikotte våre egne kunder i Oljefondet.

Og vi skal fylle opp Oljefondet med penger tjent på klimagassutslipp, men pålegge fondet å drive ren dobbeltmoral.

Med gårsdagens vedtak forsøker Stortinget å sette ny verdensrekord i dobbeltmoral.

#Olje #Gass #Klimagasser #Kull #Oljefondet #Stortinget #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Er det god moral å selge kull, men nekte å investere i penger hos kjøperne?

McDonalds og Visa sponser korrupsjon


McDonalds og Visa er to av sponsorene som holder liv i korrupsjonssystemet rundt FIFA og Sepp Blatter.

Hver gang du går på McDonalds, havner nye penger i lommene til korrupte ledere i FIFA.

Massearrestasjonene er nok et bevis for at FIFA er et gjennomkorrupt system. Nå mistanker FBI at FIFA-toppen Jack Warner solgte en gruppe stemmer til høyestbydende, og fikk 10 millioner dollar fra Sør-Afrika.

Hvis farsen fortsetter, vil Sepp Blatter bli gjenvalgt i morgen. Dermed kan det korrupte regimet fortsette fordi det ikke finnes noe reelt demokrati i verdens mektigste fotballorganisasjon.

Mange krever Sepp Blatters avgang. Det er forståelig. Uansett om Blatter er korrupt eller ei, så har korrupsjonen florert under hans ledelse og ansvar.

Men det er også andre ansvarlige - for eksempel sponsorene som betaler hundrevis av millioner kroner for å sole seg i glansen.

  • Hver gang du kjøper en burger på McDonalds, bidrar du til hamburgerkjedens sponsorat.
  • Adidas profilerer seg som sportsleverandør til stjernene, men de betaler også korrupsjonsgildet.
  • Og VISA, som lever av finansiell tillit, har ingen problemer med å sponse FIFA.

Det er helt utrolig, og på høy tid at sponsorene nå gjør felles sak med de som vil rydde opp: Ikke en krone mer til FIFA før det er ryddet ut av de mørkeste krokene!

For sponsorer er det høy risiko knyttet til pengestøtten.

Hvis en idrettsutøver blir tatt for doping, er man knyttet til en som jukser.

En idrettsutøver som blir tatt for omfattende utroskap (Tiger Woods), er ikke lenger et forbilde.

Og Audi var ikke like begeistret for å bli knyttet til Petter Northug da han krasjet bilen i fylla.

Både VISA, Coca-Cola og McDonalds er på listen over verdens mest verdifulle varemerker.

Merkevareeksperter verdsetter varemerkene til 80-90 milliarder dollar.

Infographic: Apple Reclaims Title of Most Valuable Brand | Statista
You will find more statistics at Statista 

Det er altså store verdier på spill, og nå er store deler av innsatsen satt på Sepp Blatter og hans korrupte regime i FIFA.

 

Nå tyder tegn på at sponsorene svetter.

Visa sier at hvis ikke FIFA gjør forandringer, vil «vi revurdere vårt sponsorat».

Og Coca-Cola sier at de «gjentatte ganger har uttalt bekymring over de alvorlige beskyldningen».

Les også: Visa warns FIFA: Clean up your act now or else

I det øyeblikket forbrukerne assosierer Visa, McDonalds og Coca-Cola med korrupsjon, er FIFA-toppens tid over.

#FIFA #Blatter #Adidas #Visa #McDonalds #Merkevarer #Varemerker #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Er det greit at Adidas, McDonalds og Visa sponser FIFA?

Dyre rådgivere verdt hver krone


Mads Syversen (Arctic) og Bård Bjølgerud (Pangea) tjente trolig 60 millioner hver på kjøp og salg av kjøpesenterselskapet Sektor. 

Supermeglerne Bård Bjølgerud og Mads Syversen kan ha tjent 60 millioner hver på ett eiendomssalg.

I helgen ble det kjent at finske Citycon betaler 12,3 milliarder kroner for 34 norske kjøpesentre i Sektor Eiendom.

Les bloggen: Utlendingene kjøper norsk eiendom

Hva kjøper og selger betaler til rådgiverne, er ikke offentlig kjent. Men normalt ligger nivået på slike transaksjoner mellom 0,5 og 0,8 prosent av totalsummen «begge veier». 

To av eiendomsmarkedets ringrever satt som rådgivere på hver side av bordet. Mads Syvesen og Arctic Securities rådga selgerne, mens Bård Bjølgerud og Pangea Partners ga råd til kjøperne.

Det er ikke urealistisk at de fikk 60-80 millioner kroner hver for den jobben!

- Det er alltid hyggelig å gjøre transaksjoner, sier administrerende direktør Mads Syversen i Arctic Securities til Finansavisen.

Det er ikke første gang Bjølgerud og Syvesen rådgir hver sin part.

Finansavisen anslår at de har tjent 130 millioner kroner hver på kjøpesenterselskapet Sektors vekst og salg.

Sektors styreformann Petter Stordalen vil ikke si hvor mye rådgiverne har fått: - Jeg synes alltid rådgiverne er viktige. Og gjør de en god jobb, så fortjener de godt betalt, sier han til Dagens Næringsliv.

Hvordan kan Petter Stordalen akseptere å betale kanskje 80 millioner kroner til en rådgiver?

Svaret er at han vet at det lønner seg.

Det som i ettertid ser ut som et enkelt salg av 34 kjøpesentre, var fra starten et forsøk på å selge en mindre aksjepost i Sektor. Så ballet det på seg, og rådgiverne på begge sider sørget for å gi partene trygghet for å gå for den store avtalen.

I timebetaling blir betalingen selvsagt skyhøy, men det er ofte slik at folk som Bjølgerud og Syversen er helt instrumentelle for at det i hele tatt blir en avtale.

Derfor har Petter Stordalen alltid betalt sine rådgivere godt, og både Bård Bjølgerud og Mads Syversen har gjort dealer med Stordalen opp igjennom årene.

Han vet at gode råd er dyre. Men han vet også at gode råd er lønnsomme.

Det har gjort stjernemeglerne rike.

Mens Petter Stordalen har blitt mangemilliardær.

#Sektor #Stordalen #Kjøpesentre #Arctic #Pangea #Syversen #Bjølgerud #Stavrum #Nettpåsak

Utlendingene kjøper norsk eiendom

 
Petter Stordalen er styreformann i Sektor Gruppen, som nå selges for 12,3 milliarder kroner. (Foto: Torstein Bøe).

 

Over 12 milliarder kroner legger Citycon på bordet for å kjøpe 34 norske kjøpesentre. Vi kan bare være i starten på en bølge.

Glem klagingen på høye norske boligpriser - sett med utenlandske øyne er norsk eiendom billig.

Svak kronekurs og høy avkastning er en fristende miks.

I helgen kom nyhetene om at landets nest største kjøpesenterkjede, Sektor Gruppen AS, blir solgt for 1,5 milliarder euro.

Kjøperen betaler nesten 20 ganger leieinntektene.

Les mer her: Citycon kjøper Sektor Gruppen for ca. 1,5 milliarder euro

Fra før har Christian Ringnes vært villig til å betale nesten 25 ganger, for nabogården til Grand Hotel på Karl Johan.

Dette er interessant fordi kjøperne tjener penger fra dag en.

Regnestykket er i grove trekk slik:

  • Ifølge Finansavisen har DNB Markets et anslag på en såkalt yield på 5,2 - det betyr at banken tror at Sektor har 640 millioner i årlige leieinntekter.
  • Citycon tar sikte på å låne halve beløpet, og må kanskje ut med snaut tre prosent rente - eller 185 millioner i renter.
  • Dermed blir leieinntekter som tilfaller egenkapitalen 455 millioner kroner i året, eller 7,4 prosent.

Sett med utlandske øyne er regnestykket enkelt: Hvor ellers får du en tilnærmet trygg avkastning på over syv prosent?

Hva blir det neste?

DnB-analytiker Simen Mortensen tror, ifølge Finansavisen, at handelen kan løfte verdien på Olav Thon Eiendomsselskap også, fordi dette selskapet «bare» verdsettes til 15 ganger leieinntektene.

For utenlandske kjøpere er usikkerheten om leieinntektene vil fortsette, eller om de kjøper eiendommer med dårlige leietakere.

Men den usikkerheten overskygges av fristende avkastning, lave renter og en svak kronekurs.

Hvis dette fortsetter, kan vi stå foran en oppkjøpsbølge lik den vi så for seks-syv år siden.

#Eiendom #Sektor #Stordalen #Kronekurs #Yield #Rente #Stavrum #Nettpåsak

For lettvint å gjøre Anundsen til syndebukk


Knut Storberget var justisminister fra 2005 og til november 2011. Da overtok Grete Faremo frem til oktober 2013. Siden har Anders Anundsen vært justisminister.

Å gjøre justisminister Anders Anundsen til syndebukk for skandaløs norsk beredskap, er historieløst og lettvint.

Den 22. juli 2001 ble Norge utsatt for en enmanns terroraksjon, som tok livet av 77 mennesker.

Massedrapsmannen skjøt og drepte ungdommer på AUF-leiren på Utøya i halvannen time før han ble stanset av politiet.

Men svikten i politiet var ikke det eneste som gikk galt.

Rapporten var 22. juli-kommisjonen viser total svikt i norsk beredskap, og et system med uklare ansvarsområder og total mangel på samordning og samhandling.

Du kan lese rapporten her: Rapport fra 22.juli-kommisjonen

Rapporten er rystende lesning selv i dag, og det er ingen tvil om at mange menneskeliv kunne vært spart hvis beredskapen hadde vært bedre.


Kilde: 22. juli-rapporten

 

Dengang styrte Stortinget unna en jakt på syndebukker, selv om det ville vært mange å ta av. 

Statsminister Jens Stoltenberg hadde et formelt ansvar som regjeringssjef de siste seks årene før terroraksjonen, og justisminister Knut Storberget gikk av i tide til å unngå å bli holdt formelt ansvarlig for sviktende beredskap.

- Selv om han ikke bærer ansvaret alene, så er det flott i tråd med europeisk tradisjon, som er at når sinne ting skjer, så må den som sitter med ansvaret ta ansvaret, sa Venstre-leder Trine Skei Grande om avgangen.

Les mer:  Justisminister Knut Storberget går av

Den til enhver tid sittende justisminister har ansvar for norsk samfunnssikkerhet.

  • Knut Storberget var justisminister fra 2005 til 2011.
  • Grete Faremo overtok i 2011 og satt til oktober 2013.
  • Anders Anundsen overtok i oktober 2013.

Til tross for den uhyre sterke kritikken av beredskapen før 22. juli, slakter en fersk rapport fra Riksrevisjonen hva som har skjedd siden.

- Alvorlige svakheter i utøvelsen av samordningsansvaret svekker samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, konkluderer Riksrevisjonen, og kaller styringen for «mangelfull».

Ressurstilgangen er også for dårlig:


(Kilde: Riksrevisjonen).

 

Riktignok er det justisminister Anders Anundsen som har ansvar for feltet, men han har knapt det reelle ansvaret for at det har skjedd så lite etter 22. juli.

Funnene Riksrevisjonen bygger på er opptil flere år gamle, og altså fra perioden da Grete Faremo var justisminister.

Det er ingen tvil om at terroranslaget 22. juli 2011 avslørte at det norske samfunnet var uforberedt, og at det kostet mange menneskeliv.

Det er heller ingen tvil om at systemfeilene ble grundig påpekt av 22.juli-kommisjonen allerede i 2012.

Likevel er det altså fortsatt store hull i beredskap og samordning - og det formelle ansvaret har justisministeren.

Men det er lettvint og historieløst å forsøke å gjøre Anders Anundsen ansvarlig for en svikt som har pågått i en årrekke, under helt andre justisministre.

#Anundsen #Utøya #Justisdepartementet #Gjørvrapporten #22.juli-kommisjonen #Stavrum #Nettpåsak

Har du tillit til norsk beredskap mot terror? Diskuter saken i debattfeltet under.

Tomme løfter om 10.000 flyktninger


På Arbeiderpartiets landsmøte 16.april fikk Jonas Gahr Støre trampeklapp for å love 5000 syriske flyktninger allerede i år. (Foto: Arbeiderpartiet).

Sjelden har et vedtak hatt kortere varighet enn Arbeiderpartiets løfte om 10.000 flere flyktninger fra Syria.

Det er en drøy måned siden Arbeiderpartiets leder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre uttalte følgende på partiets landsmøte:

- Norge bør åpne for å ta i mot til sammen 10.000 syriske flyktninger - 5000 i år og 5000 neste år.

Her kan du se Jonas Gahr Støres landsmøtetale.

Et enstemmig landsmøte i Kristelig Folkeparti gikk inn for det samme så sent som 9. mai i år.

Les også: KrF vil ha inn 10.000 kvoteflyktninger

Sammen med Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne er det et klart flertall på Stortinget for 10.000 syriske flykninger.

 

Men det eneste partiet som står fjellstøtt på løftet er SV - de andre har begynte å gli og forsøker å finne et kompromiss alle kan stå for.

Allerede før gårsdagens møte, tvilte Nettavisen på om flertallet ville stå ved sine løfter: Neppe 5.000 syriske flyktninger til Norge i år, var vår konklusjon på lederplass.

Den analysen står fjellstøtt etter gårsdagens komitehøring på Stortinget.

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre er allerede i full glideflukt bort fra sitt løfte på Arbeiderpartiets landsmøte.

Men intet nytt har skjedd siden den gang.

Allerede i april var det velkjent at norske asylmottak har 5.200 beboere som har ventet lenge på bosetting i kommunene.

Bare en håndfull kommuner har sagt ja til å ta imot enda flere flyktninger enn allerede vedtatt, og ingen vet hvordan 5.000 nye flyktninger i år skal finansieres. 

Fremskrittspartiet er helt imot, og de står på sitt landsmøtevedtak: - Frps stortingsgruppe kan ikke stille seg bak en økning i antall kvoteflyktninger i 2015, det er hverken praktisk eller økonomisk mulig, sier partiets nestleder Per Sandberg til Dagens Næringsliv.

Selvsagt er det både økonomisk og praktisk mulig for Norge å ta imot 5.000 syriske flyktninger i år. 

Flertallet på Stortinget kan diktere det, hvis de har vilje og politisk handlekraft til å gjennomføre sine løfter.

De klare løftene har allerede skapt store forventninger: - Vi forventer at partiene på Stortinget nå står for det de har vedtatt på landsmøtene og kjemper for de vedtakene, sier genreralsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International til Nettavisen.

Jeg tror det er høyst uvisst om det kommer en eneste ekstra syrisk flyktning i 2015, og også høyst uvisst hva som blir igjen av løftene om 10.000 flyktninger.

Galluptallene viser at dette er en tapersak for Arbeiderpartiet. Nå er planen å få de andre partiene med på en tverrpolitisk løsning, og det vil i beste fall munne ut i et forslag til Stortinget om dette i  høst. Og da er det alt for lite tid igjen til å gjennomføre noe i praksis i år.

Konklusjonen er at hverken Arbeiderpartiet eller flertallet på Stortinget ønsker å sette makt bak sine løfter.

De 5.000 ekstra flyktningene fra Syria tegner til å bli tomme løfter i år.

#Syria #Flyktninger #Kvoteflyktninger #Stortinget #GahrStøre #Arbeiderpartiet #Stavrum #Nettpåsak

Listhaug gjør maten dyrere

 
Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) gir bøndene 400 millioner kroner, og sender mesteparten av regningen til forbrukerne. (Foto: Landbruks- og matdepartementet).

 

Bøndene får 400 millioner kroner, og nesten hele regningen dyttes videre til forbrukerne. 

Noen som husker Sylvi Listhaugs uttalelser om at det norske landbruket er kommunisme?

Les hennes egen blogg: Kommunisme på norsk

Nå er det nye toner.

Fredag ble Listhaug enig med Bondelaget om et oppgjør som gir bøndene 3,75 prosent inntektsvekst.

If you cant beat them, join them.

- Frp har i all hovedsak adoptert landbrukssystemet, sier Senterpartiets landbrukspolitiske talsperson, Geir Pollestad, til NRKs Politisk Kvarter.

Norge har en landbrukspolitikk hvor vi bruker over 20 milliarder kroner i året på direkte og indirekte overføringer til landbruket.

Likevel nedlegges gårder i rekordtempo, og Norge har verdens høyeste matpriser.

I opposisjon har Fremskrittspartiet vært sterkt imot dette systemet. Sylvi Listhaug kalte det ren kommunisme, og partiet har lenge antydet at kutt på 6-7 milliarder kroner i årlige overføringer kunne være passende.

Nå har to år gått. I fjor fikk bøndene 950 millioner kroner, og i år 400 millioner kroner.

Knapt noen andre grupper har fått like stor vekst i kjøpekraft disse to årene, og det er grunnen til at Senterpartiet og Pollestad nå mener at Frp i praksis har akseptert systemet.

Men han har en innvending: - Sylvi Listhaug sender regningen videre til forbrukerne. Mens det tidligere var vanlig å dele kostnadene likt mellom staten og forbrukerne, vil forbrukerne i år betale syv ganger mer enn staten, sier Pollestad.

Senterpartiet har rett. 

Som kutt-politiker er Sylvi Listhaug opp som en løve, og ned som en skinnfell.

Les avtalen: Enighet om jordbruksavtale

Den mektige jordbruksalliansen av byråkrater, bønder, bondeorganisasjoner og medier har «spist» nok en motstander.

Av de 400 millionene, går 315 millioner kroner til forbrukerne i form av økte målpriser.

Matregningen blir vesentlig dyrere enn det. De 315 millionene innebærer at råvareprisene for matindustrien øker, og den prisøkningen vil forplante seg videre til ferdige varer og til høyere priser i hyllene i matbutikkene.

En liten detalj er at Norges bonde- og småbrukarlag ikke vil være med på avtalen, fordi de er imot tendensen til å styre mot færre, og større, gårdsbruk.

Så alt er ved det gamle.

Norge fortsetter å bruke 20 milliarder kroner i direkte og indirekte landbruksstøtte.

Vi kommer til å fortsette med å legge ned små gårdsbruk i distriktene.

Og vi vil gjøre et nytt hopp som plasserer oss øverst på pallen i høye matpriser.

Med Fremskrittspartiet bak tømmene.

#Listhaug #Bondelaget #Landbruksdepartementet #Jordbruksoppgjøret #Matpriser #Stavrum #Nettpåsak

Må Hadia Tajik svare på private spørsmål?

 
Arbeiderpartiets nestleder og justispolitiske talsperson, Hadia Tajik, blir utfordret på sitt verdisyn. (Foto: Arbeiderpartiet, Flickr).

 

Er det rimelig at Arbeiderpartiets nestleder svarer på spørsmål om sin tro og om sin holdning til arrangerte ekteskap?

For noen år siden lagde en norsk avis en artikkelserie om monarkiet, og spurte alle på Stortinget om de var for kongedømme eller monarki.

Det oppsiktsvekkende var at nesten halvparten nektet å svare.

De ville altså gjerne sitte i nasjonalforsamlingen, men uten å fortelle sitt syn på det mest grunnleggende - nemlig hvilken konstitusjon Norge skal ha.

Vi har også hatt homofile toppolitikere - noen åpne, andre ikke. Men felles for mange av dem er at de ikke ønsker å fremstå som en homopolitiker. 

De fryktet å bli satt i bås hvis de første begynte å kommentere og fronte homosaker. Derfor unngikk de slike saksområder.

Et godt eksempel er Per Kristian Foss. Han er homofil, men først og fremst finanspolitiker, og i den sammenheng er hans seksuelle legning ikke relevant.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant, Hadia Tajik, har foreldre som er muslimske innvandrere.

Men betyr det at hun må svare på spørsmål om hva hun mener om islams forbud mot å gifte seg med ikke-muslimer eller hva hun mener om arrangerte ekteskap?

 

Det mener Jeanette, som ble landskjent da hun fortalte om at hun ble brutalt giftet bort som 16-åring.

Les mer: Åpent brev til Hadia Tajik

Brevet er publisert på Human Rights Service og som gjesteblogg i Nettavisen, og den er til nå delt 4.500 ganger på Facebook fra bloggen. I tillegg skal den være delt ytterligere 8.000 ganger på Facebook.

Hadia Tajik har ikke svart på brevet, og vi må anta at noe av begrunnelsen er at hun ikke er Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson og at hun heller ikke ønsker å fremstå som innvandrer-politiker.

(Det er lett å forstå når man ser kritikken Frp-talsmann Mazyar Keshvari har fått).

Men problemet for Hadia Tajik er at hun har vært aktiv meningsytrer på dette feltet i en årrekke.

Les også: Kulturministeren fastholder nei til politi-hijab

Les også: «Arrangerte ekteskap er i tråd med norsk lov og innenfor alminnelig handlefrihet».

Les også: Hadia Tajiks svar til Christian Tybring-Gjedde i debatten om norske verdier

Debatten som nå raser på sosiale medier etter Jeanettes brev er hvor grensen går mellom en ledende politikers privatliv og hennes offentlige rolle.

Men velgerne velger hele personer, og der er personlig tro og verdisyn en del av helheten.

Da Hadia Tajik giftet seg med Høyres stortingsrepresentant Stefan Heggelund, skjedde det utenfor offentligheten.

Les saken: Hadia og Stefan inviterer til hemmelig bryllup

At en Ap-kvinne og en Høyre-mann finner hverandre, er en seier for romantikken og kjærligheten - og det tilhører privatlivet (som man kan velge å dele eller ikke dele). Det tjener Hadia Tajik til ære at hun gjorde et partnervalg etter eget hjerte, selv om det åpenbart var kontroversielt for noen.

Vi kjenner Hadia Tajiks syn på arrangerte ekteskap. I en epost til Dagbladet skrev hun: - Arrangerte ekteskap er i tråd med norsk lov og innenfor alminnelig handlefrihet. Alle former for tvang i forbindelse med ekteskap er ulovlig og uakseptabelt.

Hun har også sagt at arrangerte ekteskap kan være svært problematiske, «både med tanke å tradisjonelle kjønnsrollemønstre og kulturforskjeller ved henteekteskap», ifølge Dagbladet.

Det er synspunkter jeg deler. Å få hjelp til å finne en ektefelle, er helt greit. Tinder og Sukker er hverken bedre eller dårligere enn at familien holder øynene åpne etter en passende ung mann.

Men det minste innslag av press eller tvang er uakseptabelt. Og det er like problematisk å hente en slektning man ikke kjenner eller har møtt fra Pakistan, som det er for etniske nordmenn å hente en «postordrebrud» de ikke kjenner. 

Les hva Siv Jensen sa: - Ingen skal fortelle meg at en ung norsk jente som gifter seg med en fetter fra Punjab, gjør det av kjærlighet

Likevel: Ikke alle gifter seg av kjærlighet. Noen gifter seg for å få en bedre økonomisk tilværelse. Slik er verden, og det kan vi ikke forby.

Den andre deler av Jeanettes åpne brev går på Hadia Tajiks religiøse tro. 

Den har Hadia Tajik diskutert offentlig tidligere - blant annet i denne bloggen: Alle Guds menn

Det er helt legitimt for Jeanette å stille Arbeiderpartiets nestleder konkrete spørsmål som går på verdisyn.

Om Hadia Tajik vil svare på det åpne brevet, vet jeg ikke. Det er hennes frie valg. 

Men hun definerer seg som muslim, og det gjør neppe Stefan Heggelund. Ut fra det må vi anta at Hadia Tajik tilhører de mange millioner muslimer som er gift med en person som ikke er muslim, og som mener at det kan skje innenfor en moderne tolkning av religionen.

Islam er ikke eneste religion som har et bud om at man må gifte seg innenfor troen. Jøder er egentlig nødt til å gifte seg med en jøde, men blandingsekteskap blir mer og mer vanlig.

Hva med katolikker - kan de gifte seg med ikke-katolikker?

- Svaret er ja, svarer Den katolske kirke, men: - Den ikke-katolske part forplikter seg imidlertid til ikke å motsette seg at eventuelle barn oppdras i den katolske tro.

Fellesnevneren er at de gammeldagse holdningene utfordres ved at folk som Hadia Tajik bryter ut og gjør sine selvstendige valg.

Uansett om Ap-nestlederen svarer på brevet fra Jeanette eller ei, så ser andre muslimske jenter en rollemodell som ikke bare gifter seg med en ikke-muslim - men også en Høyre-mann.

Det siste er sikkert like provoserende i enkelte miljøer.

#Tajik #Muslim #Islam #Giftemål #Arrangerte #Ekteskap #Heggelund #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Bør Hadia Tajik svare på dette åpne brevet, eller er det en privatsak hva man tror på?

Søkkrik på asylmottak


Hero-gründer Ronald Tuft har trolig tjent 150-200 millioner kroner på å drive asylmottak. (Kilde: Heros årsrapport).

Staten åpner grensene for asylsøkere, men makter ikke å drive mottak. 10.000 nye flyktninger fra Syria er gull verdt for private drivere.

Hvis ikke Arbeiderpartiet bøyer av, er det flertall på Stortinget for å ta imot 10.000 flyktninger fra Syria.

Disse kommer bakerst i køen etter de rundt 5.200 som bor på mottak, men som ikke får plass i kommunene.

Les saken: Denne KrF-ordføreren sier nei til flere flyktninger

Hvis politikerne sier ja til 10.000 flyktninger uten å presse kommunene til å bosette dem, så må de bo et sted.

Mest sannsynlig blir utfallet ny etterspørsel for driverne av asylmottak - og det største selskapet heter Hero Norge AS.

Grafikken viser at selskapet har hatt overskudd på pluss/minus 30 millioner kroner hvert eneste år.

Nå foreligger også 2014-rapporten, og den viser at Hero Norge ahdde et overskudd på 28,4 millioner kroner i fjor.

Les mer her: Hero årsrapporter

Mannen bak Hero er 58-årige Ronald Tuft. Han lånte penger av DnC på 80-tallet for å starte asylmottak i Arna utenfor Bergen, og har trolig samlet seg en formue på 150-200 millioner kroner på virksomheten.



Ikke noe vondt sagt om Ronald Tuft og Hero. Han har sett en mulighet der det offentlige ikke klarer å gjøre jobben selv.

Av en kapasitet på snaut 19.000 norske mottaksplasser, driver Hero nær 7.000, ifølge selskapets årsrapport.

Statistikken fra UDI viser at uten private drivere, så bryter norsk asylpolitikk sammen. I hver eneste region er det Hero og andre private drivere som gjør mesteparten av jobben.

Sjekk selv: Norske asylmottak



Det deprimerende er at ingen ønsker at flyktninger skal ende opp i årevis på mottak. Har du fått asyl i Norge, er det livsviktig at du også får bosetting i en kommune.

Derfor må Stortinget tvinges til å følge opp et eventuelt ja til 10.000 nye flyktninger med en reell plan for hvor de skal bo.

Og den må være mer forpliktende enn å sende en ny bestilling til Ronald Tuft og Hero Norge AS.

#Asylmottak #Hero #Tuft #UDI #Syria #Flyktninger #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Bør staten instruere kommunene om å bosette de 10.000 flyktningene fra Syria, eller må det være frivillig?

 

 

Lærerne hater prestasjonslønn


Utdanningsforbundets Terje Vilno mener at prestasjonslønn er et slag under beltestedet. (Foto: Utdanningsforbundet).

Oslo Høyre vil gi gode lærere ekstra lønn. - Et slag under beltestedet, mener Utdanningsforbundet.

Svært mange yrkesgrupper har ulike former for prestasjonslønn.

Men det skal lærerne ha seg frabedt: - Alle undersøkelser viser at de fleste lærerne er gode lærere, hevder leder Terje Vilno i Utdanningsforbundet Oslo. - Å lage et sterkt konkurranseforhold er uklokt.

 

Motstanden føyer seg inn i et mønster der lærernes fagforeninger motarbeider alt som smaker av måling og målstyring. 

De samme personene som uten å nøle setter et tall på en elevs prestasjoner gjennom ti år, nekter altså å bli kikket i kortene.

Selv et beskjedent forslag som å gi lærere med gode resultateter 10.000 - 20.000 kroner ekstra, er utålelig.

- Jeg oppfatter dette som et slag under beltestedet på lærere som tross alt er opptatt av at elever skal få til mest mulig i dag, sier Vilno til Aftenposten.

Det er klart at hvis alle lærere er perfekte, så er det vanskelig å måle hvem som er best.

Men slik er det selvsagt ikke. 

Lærere er som folk flest. Noen lærere oppnår systematisk bedre resultater i form av karakterer og trivsel - mens andre er middelhavsfarere. Det skulle ikke forundre meg om skolen også har lærere som er svake.

To ting er rimelig sikkert:

  • Det man måler, styrer man etter. 
  • Incitamenter virker, men ikke alltid slik man ønsker.

Derfor er det viktig å høre på lærernes faglige innvendinger til å gjøre prestasjonslønnen bedre. 

Kortsiktig kan resultatene svinge på grunn av tilfeldigheter eller en klasse som er spesielt god eller dårlig.

Men over tid vil man se forskjellen på gode og dårlige lærere, enten man ser på karakterutvikling eller elevenes trivsel.

Det samme gjelder utformingen av prestasjonslønnen. Er den bare individuell, fremmer den egeninteressen. Går den til et team, fremmes samarbeid. Utformingen og doseringen kan være viktig for hvilken adferd de økonomiske gulrøttene fremmer.

Men løsningen er ikke å påstå at alle er like gode og at de følgelig må tjene like godt. Det vet lærerne selv, og derfor har skolen atskillig med incitamenter til elevene. De får løpende evalueringer, avgangskarakterer og vurderes på orden og oppførsel.

Paradoksalt nok kan et tall satt av en lærer avgjøre om en elev kommer inn på drømmestudiet og får oppfylt karrieredrømmen.

Sett på den bakgrunn blir klagingen på 10.000 kroner i prestasjonslønn til flinke lærere litt latterlig.

#Utdanningsforbundet #Elever #Karakterer #Prestasjonslønn #Bonus #Lærere #Skolen #Oslo #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Er alle lærere like gode, eller er noen lærere bedre enn andre - og fortjener de i så fall ekstra lønn?

Miljøpartiet De Rødgrønne


De Grønnes leder Rasmus Hansson i godt humør i årets 1. mai-tog. (Foto: Miljøpartiet De Grønne).

Syv av ti norske journalister vil stemme på et parti på venstresiden. Miljøpartiet De Grønne er den store vinneren.

I helgen hadde De Grønne landsmøte, og man skal lete lenge etter politikk med spor fra høyresiden.

Partiet sa ja til 10.000 flyktninger fra Syria, nei til søndagsåpne butikker og og nei til å utbedre E-18 vestover fra Oslo - eller «skrote det rådyre monsterprosjektet», som det heter i resolusjonen.

Her kan du lese mer: Resolusjoner

I likhet med andre deler av miljøbevegelsen nekter De Grønne å akseptere at all politikk kan plasseres på en høyre/venstre-akse.

Det kan ha mye for seg, men det hjelper ikke så lenge velgerne og de fleste andre oppfatter at de viktigste skillelinjene går fra høyre mot venstre.

 

Også partitaktisk ønsker De Grønne at det skal være et skinn av spenning for hvilken regjering de vil støtte etter valget i 2017.

Jeg mener det er omtrent like spennende som å se maling tørke.

Og det har Eva Joly, som var presidentkandidat for det franske søsterpartiet, forstått for lengst:


(Kilde: VG).

 

I regjeringsspørsmål er Miljøpartiet De Røde. Jeg er enig med Eva Joly i at det er utenkelig at Rasmus Hansson noensinne støtter en regjering der Fremskrittspartiet deltar.

Men partiet plasserer seg også på venstresiden i økonomisk politikk. Blant vedtakene i helgen var nei til internasjonale frihandelsavtaler i EU og mellom EU og USA.

Det er et synspunkt som stort sett kun finner gjenklang på venstresiden av fagbevegelsen.

Aller viktigst er likevel forslaget om å halvere norsk oljeutvinning på fem år, si nei til alle nye utdelinger, og fase ut oljeindustrien på 20 år.

En slik politikk vil være velgermessig selvmord for Arbeiderpartiet og Høyre, og De Grønne vil ikke få støtte i noen regjering for noe så radikalt.

Blant journalistene er det derimot populært.

Den ferske medieundersøkelsen til Frank Aarebrot viser at De Grønne nå er det nest største partiet blant norske journalister. Bare Arbeiderpartiet er større, og De Grønne er 13 ganger større blant norske journalister enn regjeringspartiet Fremskrittspartiet.

Dersom journalistene fikk velge, ville Arbeiderpartiet, SV, Rødt, De Grønne og Senterpartiet hatt 75 prosent av stemmene.




Blant redaktørene er det jevnere. Der ville denne rødgrønne kvintetten kun hatt 56 prosent, og De Grønne fire prosent - omtrent som befolkningen for øvrig.

gjennomsnittet av galluper ligger Miljøpartiet De Grønne mellom 3,5 og 4,0 prosent. Havner de der etter valget, vil partiet få to eller tre mandater på Stortinget.

Til sammenlikning har Senterpartiet 5,0 prosent, og da vanker det 10 mandater. 

Dersom De Grønne fortsetter fremgangen helt inn mot valget, kan partiet lett komme på vippen mellom en borgerlig regjering og en Ap-regjering.

Er det noen som for fullt alvor tror at Rasmus Hansson & co da vil lande på borgerlig side?

#MDG #Miljøpartiet #DeGrønne #Hansson #Pollofpolls #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Er Miljøpartiet De Grønne på venstresiden eller til høyre for midtstreken?

Dette hater bøndene å høre

 
Leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg, blir irritert når man nevner at Norge eksporterer 37 millioner måltider med sjømat hver eneste dag. (Foto: Senterpartiet, Flickr).

 

Norske bønder er opprørte over at de «bare» skal få 21 milliarder fra resten av samfunnet neste år. Men noen av argumentene deres er syltynne.

I dag avgjør Norges Bondelag om de vil forhandle med staten om en jordbruksavtale eller kaste kortene.

Bøndene er rasende over at de over to år vil få en inntektsvekst på over fem prosent, noe som er langt mer enn resten av samfunnet.

I går hadde jeg gleden av å diskutere saken i NRK Debatten.

Les saken: Debatt om norsk matproduksjon: Brennhett i TV-studioet

Bøndene vil gjerne snakke om hvor god norsk mat er, men ikke så mye om penger.

Da går de i svart.

Men det er verdt å huske følgende:

Overføringer på 14,5 milliarder kroner til landbruket over statsbudsjettet er den høyeste overføringen noensinne.

I tillegg kommer verdien av tollmurene eller importvernet på rundt syv milliarder kroner.

Her kan du se hva vi har høye tollsatser på: Importvernet på 1-2-3

Dette er første sannhet bøndene hater å høre: Samfunnet bruker 21,5 milliarder kroner i året på å holde liv i et landbruk som ikke er økonomisk konkurransedyktig.

Et hovedargument for å bruke 21,5 milliarder i året er at det skal gi oss trygghet for å få mat i en krisesituasjon. Vi må bli selvforsynte på mat, heter det. Men argumentet er syltynt av to grunner:

  1. Norges største trygghet ligger i at vi har et verdensmarked for mat. Norge selger olje og fisk, og importerer jordbruksvarer. Dersom kornavlingen slår feil i Norge, kan vi kjøpe kornet for halv pris på verdensmarkedet. Av alle land i verden er Norge et av dem som tjener mest på fri handel over landegrensene.
  2. Vi er allerede selvforsynte med mat. Hver eneste dag eksporterer vi fisk tilsvarende 37 millioner middagsporsjoner. Smak på tallet: Hver eneste dag kunne alle nordmenn spist syv fiskemiddager. Vi hadde nok blitt lei av det i lengden, men det blir juks å late som om vi vil sulte uten det norske landbruket.

 Den neste sannheten bøndene hater å høre: Norge er selvforsynte med mat hvis vi regner inn fisk og annen sjømat.

Bøndenes tredje argument er at norsk mat egentlig ikke er så dyr. «I Norge trenger vi kun å jobbe 1 time og 48 minutter for å ha råd til en ukes forbruk av mat. I Østerrike må de til sammenligning jobbe 3 timer og 39 minutter», skriver Norsk Landbrukssamvirke.

Det er riktig at vi jobber minst for maten, men norsk mat blir ikke billigere av at vi har råd til å betale for verdens dyreste mat. Mange norske forbrukere har dårlig råd, og de er opptatt av pris. 

Ta melk, for eksempel. Den er nesten dobbelt så dyr å produsere i Norge som i resten av verden. 


Kilde: Landbruksdirektoratet

 

I år får bøndene 5,20 kroner for melken sin (målpris), og vi stenger utenlandsk ute med skyhøy toll.

Over 40 prosent av melken går til ost, så derfor har vi 277 prosent toll på import av utenlandsk ost.

Eller ta havre: Norske bønder får 2,98 kroner for et kilogram, mens prisen på verdensmarkedet er 1,60 kroner.

Utenlandsk havre stenges ute med en tollsats på to kroner.

Den tredje sannheten bøndene hater: Norge har verdens dyreste mat - ikke bare fordi vi har høyt kostnadsnivå, men fordi vi stenger billigere mat ute med tollmurer. 

I debatter høres det ut som om jordbruket avvikles i rekordfart under den nye regjeringen.

Sannheten er at vi bruker mer areal på landbruk i år, enn i 1949. Vi produserer også mer mat. Men vi gjør det på mye større gårder.



Antallet gårder har gått ned fra 213.000 gårder i 1949, til 43.000 gårder i år.

Vi får færre og færre gårder, men de blir større og større.

Og bøndene produserer mer og mer, med mindre og mindre arbeidsinnsats.


(Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Denne utviklingen har pågått for fullt, helt uavhengig av om det er rødgrønn eller blå regjeringen.

De åtte årene Senterpartiet hadde landbruksminister fikk vi 17.000 færre gårdsbruk, og importen av mat mer enn fordoblet seg fra 23,6 til 49,6 milliarder kroner.

Det kan være nyttig å ha i bakhodet når Norges Bondelag i dag kommer med sitt svar til statens tilbud, og før bøndene tar sin årvisse tur med traktor til Stortinget og regjeringskvartalet.

#Mat #Landbruk #Jordbruk #Jordbruksavtalen #Bondelaget #Småbrukarlaget #Importvern #Tollsatser #Stavrum #Nettavisen

Ap vil støtte gratis nettaviser

For første gang vil et av landets største partier gi økonomisk støtte til gratis nettaviser.

Utrolig men sant så ønsker regjeringen å knytte all statsstøtte til journalistisk innhold bak betalingsmurer.

Gårsdagens utspill om null moms gjelder bare nettaviser som stenger, og krever brukerbetaling.

Null moms på brukerbetaling betyr fortsatt full moms for annonsefinansierte nettaviser som Nettavisen.

I fjor betalte vi 15 millioner kroner netto til staten, og slik vil det fortsette med regjeringens politikk.

Nå våger Arbeiderpartiet å tenke nytt.

Partiet vil "utrede muligheten for å støtte utviklingen av digital journalistikk".

Pengene skal komme uten å knytte støtten til brukerbetaling, og hensikten er "st mediesyøtten i større grad skal gå til journalistisk bemanning og produksjonen sv journalistikk".

Dette er nytenkende og veldig bra!

Stille i fjøset

 
Stive smil da statens forhandlingsleder Leif Forsell overrakte Statens tilbud til leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, og leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. (Foto: Landbruks- og matdepartementet).

 

Da bøndene ikke fikk den milliarden de forlangte i årets jordbruksoppgjør, ble det stille i fjøset.

Staten og bondeorganisasjonene har en drøy uke på seg for å bli enige om årets oppgjør.

Statens tilbud til jordbruksavtale gir bøndene en inntektsvekst på 1,75 prosent, noe som er lavere enn andre grupper. På den annen side fikk bøndene et fantastisk oppgjør for 2015, så sett over to år får de godt og vel 10 prosents inntekstvekst.

Det tilsvarer fem prosent per år, og ligger skyhøyt over de aller fleste andre grupper i samfunnet.

- Det er klart mer enn lagt til grunn i fjor og vesentlig mer enn andre grupper, heter det i statens tilbud.

 Du kan lese hele dokumentet her: Statens tilbud jordbruksforhandlingene (2015).

Bøndene skal få inntektsvekst ved at norske matvarer blir dyrere. Staten kutter sin andel av spleiselaget med 110 millioner krone, men legger på 190 millioner kroner i de såkalte målprisene - altså prisen bøndene for for sine råvarer.

Denne regningen veltes over på forbrukerne - ikke bare fordi råvareprisen øker, men også fordi matvareindustrien skal ha betalt.

Og det mange glemmer er at bøndene er selvstendige næringsdrivende. I praksis driver de sin egen lille bedrift, men krever at staten og oss andre skal "vedta" hva de skal ha i overskudd.

Bøndene er selvsagt svært skuffet over at staten ikke bladde opp de 950 (!) millionene de krevde.

Vestfold Bondelag er et godt eksempel. De er skuffet over et tilbud de kaller kritisk lavt.

Den brutale sannheten er at nedbyggingen av jordbruket fortsetter, etter at antallet gårder har falt fra rundt 200.000 til 43.000 de siste femti årene.

I snitt legges det ned seks gårder hver eneste dag - og slik var situasjonen også i den rødgrønne regjeringen med Senterpartiet som landbruksminister.

Økonomisk er det svært gledelig fordi det innebærer at jordbruket har rasjonalisert og effektivisert. Det har foregått en storstil omstilling og produktivitetsvekst hvor atskillig færre årsverk produserer omtrent like mye mat som før.

Forbrukerne ønsker trygg og billig mat. I meningsmålinger sier de at de er villige til å betale mer for norsk mat, men i virkeligheten øker matvareimporten og nordmenn reiser til Sverige for å handle.

Les bloggen: Vil både ha trygg og billig mat

Det er tradisjonelt tre argumenter for at Norge hvert år bruker 20 milliarder kroner på direkte og indirekte økonomisk støtte til landbruket: Det sikrer bosetting i distriktene, det holder det norske kulturlandskapet i hevd og gir en trygghet for at Norge kan brødfø seg selv i en krisesituasjon (selvforsyning).

I det siste har bøndene også kommet opp med et argument om at Norge bør produsere mat for å øke den totale matvareproduksjonen i verden.

De to første argumentene er utvilsomt riktig. Milliarder til gårdsbruk over hele landet bidrar til å befolke distriktene.

Men argumenten om selvforsyning er tynt. Norge eksporterer fisk, og kan brødfø seg selv. Derimot er ingen land selvforsynte. Dersom Norge blir isolert, vil vi ikke få tak i deler og maskiner til jordbruket. 

Paradokset er at Norge er tryggere som kunde på et verdensmarked for mat, enn ved å klare seg alene.

Også det siste argumentet er dårlig. Skal verden produsere mer mat, må den produseres der det er klima for det, og det beste Norge kan gjøre er å stimulere matproduksjon eksempelvis i Afrika - og øke importen derfra.

Regjeringen ønsker et tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk: "Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Regjeringen vil derfor innrette de statlige overføringene slik at de bidrar til økt produksjon. Det bør satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet".

Dette er fornuftig. Et ulønnsomt jordbruk gir ingen trygghet for bosetting i distriktene, så der må det tenkes nytt. 

Og regjeringen ønsker åpenbart å fortsette med å effektivisere jordbruket. Det betyr større bruk og mer maskiner.

Selv om bondeorganisasjonene er misfornøyde, så må noe gjøres. 

  • Vi har brukt rundt 20 milliarder kroner i året i en årrekke.
  • Jordbruket har negativ verdiskaping. Det betyr at det ville vært billigere å betale bondene trygd enn å støtte matvareproduksjonen.
  • Vi har verdens høyste matvarepriser, og jordbruket nedbygges.

Svaret på dette er ikke å kaste enda mer penger inn i et system som ikke fungerer.

Svaret er å fortsette produktivetsveksten i jordbruket med full fart.

#Listhaug #Landbruk #Jordbruk #Jordbruksavtalen #Målpriser #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Holder det med 10 prosents inntekstvekst for bøndene over to år, eller må staten betale mer? 

Ap straffes for å ri flere hester


Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre straffes av velgerne for å kreve 10.000 nye flyktninger til Norge. (Foto: Tore Meek, NTB scanpix).

Arbeiderpartiet straffes for å  ri to hester i innvandringsdebatten. Troløse velgere forlot partiet da Jonas Gahr Støre krevde 10.000 nye syriske flyktninger til Norge.

Ap-fremgangen har fått en bråstopp, og partiet faller med 4,6 prosentpoeng på en meningsmåling TV 2 har fått utført.

Les saken: Arbeiderpartiet kraftig ned etter landsmøtet

Nedgangen kommer etter at partileder Jonas Gahr Støre kom med klare politiske føringer på landsmøtet, og det er interessant.

Før landsmøtet hadde Gahr Støre stor suksess med å være bevisst uklar. Det er en smart strategi hvis du skal hente velgere både til venstre og til høyre.

Ulempen er at du etterpå må holde på velgere med helt ulike forventninger, og innvandringspolitikken er et godt eksempel.

Arbeiderpartiet ønsker å fremstå som både humane og strenge samtidig, og da går du lett ned i spagat.

- Etter lang oppgang kommer det kanskje en korreksjon. Jeg vil ikke knytte dette til en enkeltsak, sier Gahr Støre til TV 2.

Nettstedet Pollofpolls.no, som måler snittet av alle meningsmålinger, viser samme tendens.


Gjennomsnittet av meningsmålinger viser at Arbeiderpartiet og Høyre er tilbake på nivået før statsbudsjettet. (Kilde: Pollofpolls.no).

Ifølge TV 2s bakgrunnstall er det forslaget om 10.000 nye flyktninger som har fått velgere til å forlate Arbeiderpartiet.

Les saken: Støre: - Norge bør ta imot 10.000 syriske flyktninger

Samtidig har det vært mer orden på borligerlig side de siste ukene, og styringskraft premieres normalt av velgerne som vipper mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Les saken: Regjeringens Ap-lekkasje mer enn  halvert?

Andre saker som deler denne velgergruppen er at Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte ble oppfattet som å sette døren på gløtt for mer skatt - og landsmøtet sa nei til å la bedriftene ha midlertidige ansatte og nei til søndagsåpne butikker.

Konklusjonen er at venstredreining neppe er populær blant velgerne på vippen, samtidig som det gjør rommet mindre for SV.

Men fortsatt har en rødgrønn allianse med støtte fra Miljøpartiet De Grønne et flertall på Stortinget.

#Arbeiderpartiet #Syria #GahrStøre #Pollofpolls #Meningsmålinger #Stavrum #Nettpåsak

Vil både ha trygg og billig mat



Rundt 2.100 gårdsbruk ble nedlagt per år i de åtte årene Senterpartiet hadde landbruksministeren, og kurven fortsatte nedover. Fra venstre: Trygve Slagsvold Vedum (2012-2013), Lars Peder Brekk (2008-2012) og Terje Riis-Johansen (2005-2008).

 

Norsk landbrukspolitikk virker ikke. Vi bruker 20 milliarder kroner i året, mens gårdsbrukene legges ned og vi har verdens dyreste mat.

Tankesmien Agenda og AgriAnalyse forsøkte å blåse liv i landbruksdebatten på et frokostmøte i morges.

Der hevdes det at forbrukerne er villige til å betale mer for norsk mat.

Sannheten er for det første at de ikke har noe valg; Går du i en norsk matbutikk, må du betale nesten dobbelt så mye som den samme handlekurven koster i Europa.

Sannheten er også at norske forbrukere velger billigbutikker, handler i Sverige for godt over 12 milliarder kroner i året, og at importen av eksempelvis korn og brødprodukter øker sterkt.

Folk er altså mindre og mindre villig til å betale ekstra for norsk mat, selv om de angivelig svarer slik på meningsmålingen.

Dersom landbruket tror på meningsmålingen, så anbefaler vi å fjerne importvernet og tollmurene. Da får vi se om forbrukerne faktisk vil velge dyr norsk mat.

Ser vi nøyere på meningsmålingen, er faktisk lav pris noe av det aller viktigste for forbrukerne.

Bare trygg mat (som er en selvfølge) er viktigere. Ærlig nok svarer forbrukerne at lav pris er atskillig viktigere for dem enn at bøndene har gode arbeidsvilkår, at dyrevelferden er god eller at maten produseres og fraktes klimavennlig.

Her er selve undersøkelsen:  Ipsos for Tankesmien Agenda og AgriAnalyse

I den samme meningsmålingen spør man om folk ønsker at vi skal produsere mat i Norge.

Det svarer 93 prosent at de er helt eller delvis enig i. 

Selvsagt, og hva så?

Det sentrale spørsmålet er hva vi skal gjøre med en landbrukspolitikk som beviselig ikke virker.

  • Norge bruker rundt 20 milliarder kroner i året på direkte og indirekte støtte til landbruket.
  • Tross enorm statsstøtte har antallet bruk sunket fra 200.000 til 43.000 de siste 60 årene.
  • Landbrukes andel av sysselsettingen nærmer seg null.

Her kan du følge debattmøtet:

 

Hvis vi er enige om at politikken er en fiasko, så gjenstår to muligheter:

  • Vi kan kaste mer penger (mer overføringer fra staten og forbrukerne) i en politikk som ikke virker.
  • Eller vi kan legge om politikken slik at vi får billigere mat (økt import) eller færre nedlagte bruk (legge om støtten).

Tankesmien Agenda og AgriAnalyse får penger fra Felleskjøpet Agri, NorgesGruppen og LO for prosjektet «Verdien av norsk mat».

Motivet er åpenbart å øke støtten til landbrukspolitikken.

«Beviset» for støtten er en meningsmåling utført av Ipsos med svært ledende spørsmål det nesten er umulig å svare ja på.

  • Kan man være uenig i at landbruket er viktig for bosetting og levende bygder?
  • Eller at Norge må produsere egen mat, så kan klare oss i en krise?
  • Eller om det er viktig for deg at maten er trygg, det vil si uten farlige sprøytemidler og bakterier?

Selv om pris oppgis som svært viktig hos de fleste, blir det problematisert i spørsmålet:

«Lave matvarepriser er viktigere enn å opprettholde et norsk landbruk og en norsk næringsmiddelindustri?».

Selv vil jeg ha både trygge og konkurransedyktige matpriser, gjerne fra et norsk landbruk og en norsk næringsmiddelindustri - forutsatt at de kan konkurrere på pris, kvalitet og trygg mat.

Jeg kjøper altså ikke den påståtte koblingen i spørsmålet.

I praksis er landbruket under styrt avvikling. De åtte årene Senterpartiet hadde landbruksministeren i den rødgrønne regjeringen, sank antall gårdsbruk fra 60.000 til 43.000. 

Hver eneste dag ble 6 gårsbruk lagt ned, og stadig flere ble deltidsbønder.

Import versus selvforsyning er en tilsvarende styrt problemstilling. Land som Nord-Korea tror at selvforsyning er trygt. De aller fleste andre land forstår at man blir tryggere ved å ha tilgang til et verdensmarked. Slår avlingen feil et år, er det godt å kunne importere matvarer fra utlandet. Spesielt for et land som Norge, med vår kjøpekraft.

Derfor kunne spørsmålet vært: «Er det viktig for Norge å ha tilgang til et internasjonalt matmarket slik at vi kan kjøpe mat i en krise?».

#Agenda #Agendamorgen #Landbruk #Jordbruk #Stavrum #Nettpåsak