hits

mai 2014

Erna sjef og Nils Deltidsbonde


Nils Deltidsbonde og Erna Statsminister. Foto: Bondelaget/SMK.

Et regnestykke går sin seiersgang på Facebook, men regnestykket tilslører virkeligheten for Erna Sjef og Nils Dreng.

Over 3.000 har delt følgende regnestykke på Facebook:

«Erna sjef har ei løn på kroner 2 mill. og får auka løna med 1 % eller kr. 20.000. Nils Dreng har ei løn på kr. 200.000 og får auka løna med 4 % eller kr 8.000. Spørsmål 1: Kven får mest lønsauke? Spørsmål 2: Kvifor?»

Poenget er å vise at en som tjener mye får høyere lønnsøkning i kroner hvis vedkommende og en annen får samme prosentøkning.

Det dumme er at regnestykket er så urealistisk.

Grafikken under viser hvordan inntektene for bøndene har vært i virkeligheten.

 

 

Det mer virkelighetsnære regnestykket, som ikke Norges Bondelags leder Nils T. Bjørke liker, er slik:

«Nils Deltidsbonde har 162.000 kroner i inntekt fra gården. Men siden han kan, har han en jobb på siden der han tjener 230.600 kroner. I tillegg kommer 69.200 kroner i andre næringsinntekter, 41.700 kroner i pensoner og 42.800 kroner i kapitalinntekter. Hva er Nils Deltidsbondes bruttoinntekt?».

Fasiten:


Kilde: Statistisk sentralbyrå

Nils Deltidsbonde tjener altså ikke 200.000 kroner, men 546.400 kroner, hvis vi skal holde oss til virkeligheten - og ikke stoler på Facebook som kilde.

Og de tallene er fra 2012: Gårdbrukernes inntekt og formue

Etter den tid har bøndene hatt et gullkantet jordbruksoppgjør i 2013, og i år får de altså 3,3 prosent - eller på nivå med alle andre grupper i samfunnet.

Siden 2005 har inntektene i jordbruket økt med nær 90 prosent, mens folk flests inntekter har økt med drøyt 40 prosent.

Se tallene her: Dobbel så rask inntektsøkning

Bøndene vil innvende at de lever av kroner og øre, ikke av prosenter.

Det er riktig. Men 10 prosent lønnsvekst her og 10 prosent lønnsvekst der - det blir fort kroner av slikt.

Tidligere denne uken ble regjeringspartiene enige med Venstre og Kristelig Folkeparti om et oppgjør som plusser på 250 millioner kroner til bøndene i forhold til statens siste tilbud.

Du kan lese mer her: Avtale om  jordbruksoppgjøret 2014

I avtalen er partiene enige om at det «er avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling på linje med andre grupper».

Hva betyr «inntektsutvikling på linje med andre grupper»?

Normalt at den relative avstanden ikke skal bli større.

Slik regner LO og slik regner NHO, når de passer på at de såkalte frontfagene legger et tak for lønnsveksten i offentlig sektor.

Og da passer det med følgende (realistiske) regnestykke:

«Hvis Erna Statsmininster tjener 1,5 millioner kroner og får 3,3 prosent i lønnsøkning, mens Nils Deltidsbonde tjener 546.000 kroner i året. Hvor mye må Nils Deltidsbonde ha i lønnsøkning for at ikke den relative avstanden mellom dem skal øke?».

Vanskelig? Kanskje, men ikke umulig.

Bøndene får luft og godt snakk


Landbruksforsker Ivar Gaasland har rett i at vi trenger en ny landbrukspolitikk. (Foto: Heidi Schei Lilleaas, Nettavisen).

På ti år er hvert fjerde norske gårdsbruk nedlagt. Bak slagordene er det stort flertall på Stortinget for å fortsette nedbyggingen.

Jordbruksoppgjøret er inne i sluttfasen.

På Stortinget har Venstre og Kristelig Folkeparti foreløpig sagt nei til å hjelpe Arbeiderpartiet med å overby statens tilbud til bøndene.

Mange mener det handler om partitaktikk: - Mitt inntrykk er at mange av disse politikerne ikke tenker på hvordan de skal få til et lønnsomt landbruk, men mer opptatt av partipolitisk spill, sier førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Institutt for Økonomi på Universitetet i Bergen til Dagsavisen.

Gaasland deltok på gårsdagens Civitia-frokost, rett over gaten for Stortinget.

Les saken her: - Fjern tollmuren helt!

Norge bruker årlig rundt 20 milliarder kroner på direkte og indirekte støtte til bøndene.

Men politikken har vært en fiasko:

  • Jordbruket nedbygges uansett regjering og milliardstøtte
  • Norge har verdens høyeste matpriser og importen øker.

Skal man tolke debattens som nå foregår i Stortinget, er det nytteig å huske følgende: Nedbyggingen av jordbruket fortsatte under den rødgrønne regjeringen.



Som grafikken viser, forsvinner rundt 2,5 prosent av alle norske gårdsbruk årlig.

I klartekst: Er det 40 gårsdbruk i en kommune ett år, er tallet 39 året etter.

Om det føles sakte, så går det fort utfor.

Eller for å sitere Statistisk sentralbyrå: Førebelse tall for 2013 viser at talet på jordbruksbedrifter gjekk ned 2,8 prosent fra 2012 til 2013, til 43.500 bedrifter.

Les tallene her: Strukturen i landbruket

Det positivet er at det meste av jorden likevel drives videre.

Arbeiderpartiet har altså ledet en regjeringen som har gitt færre, men større, gårder.

Siden 2003 er hver fjerde gård nedlagt, mens 95 prosent av jorda er drevet videre.

Hvis du ikke tror det, kan du lese her.

Akkurat som Fremskrittspartiets landbruksminister Sylvi Listhaug sier hun vil gjøre, og som Bondelaget raser over.

Sånn sett er Arbeiderparties omsorg for bøndene litt historien om de siste dagers hellige.

Selvforsyning og matsikkerhet er det dårligste argumentet for å subsidiere norsk landbruk.

Vår beste trygghet er at det finnes et verdensmarked på korn.

Nordmenn er under 1/1000 av verdens befolkning og vi har høy kjøpekraft.

Vi vil alltid kunne kjøpe korn av store eksportører som USA, Kanada og Australia.

Andre land, som Nord-Korea, har prøvd seg på selvforsyning.

Det er virkelig risikabelt hvis avlingene slår feil.

Hos Felleskjøpet får norske bønder nå 2.920 kroner for et tonn hvete.

Tolllmurer gjør at vi ikke kan importere den samme hveten fra verdensmarkedet, der prisen ligger på 1.940 kroner.

Prisen på hvete på verdensmarkedet ligger cirka 1000 kroner lavere per tonn enn i Norge.

 

Jeg mener at det beste argumentet for å bruke 20 milliarder kroner på jordbruket er å sikre bosetting i distriktene og hindre at Norge gror igjen.

Men samtidig må vi ha en politikk som bidrar til å gjøre jordbruket mindre ulønnsomt.

Hvis ikke ender vi med et distrikts-Norge som går på NAV eller er offentlig ansatte.

Stadig flere småbønder jobber ved siden av gården, og det er bra.

Men vi må også regne med overgang fra familiejordbruk til større og mer effektive enheter.

Dersom Arbeiderpartiet virkelig vil snu utviklingen, så bør de utfordres til å si hva som da er målet - og hva det vil koste.

#Stortinget #Hvete #Globalhandel #Jordbruksoppgjøret #Listhaug #Storberget #Stavrum #Nettpåsak

Lønnsgaranti hindret streik

 
Dyktige forhandlere fant en kreativ løsning og hindret kommunestreik: Per Kristian Sundnes (KS), Ragnhild Lied (Unio) og Mette Nord i Fagforbundet. (Foto: Ivar Ekseth, NTB scanpix).

 

Dyktige forhandlere berget oppgjøret i stat og kommune i havn uten streik. Begge parter er vinnere.

Ansatte i stat og kommune kan være fornøyde med årets lønnsoppgjør.

En lønnsvekst på 3,3 prosent gir dem økt kjøpekraft.

Samtidig har de fått en garanti for etterbetaling hvis industrilønningene øker mer enn antatt.

Det smarte grepet som sikret en løsning var å slå sammen to år i ett oppgjør:

- Dette har utvilsom vært av de mest kompliserte forhandlinger jeg har deltatt i gjennom de 20 årene jeg har vært med på dette. I tillegg til ny hovedtariffavtale, som vanligvis pleier å være mer enn vanskelig nok, har vi forhandlet både om ny hovedavtale, nytt lønnssystem og ny arbeidstidsavtale med lærerne. Derfor er jeg særdeles glad for at vi er kommet i mål uten konflikt, sier Per Kristian Sundnes, forhandlingsleder i kommunesektorens organisasjon KS.

Her kan du lese arbeidsgivernes syn: Løsning i kommuneoppgjøret

Og dette mener Fagforbundet: Unngikk streik: Enighet i kommuneoppgjøret

Den norske frontfagmodellen skal sikre at det er private i konkurranseutsatte bedrifter som avgjør lønnsveksten.

Uten den modellen kunne vi risikerer at offentlige ansatte ble lønnsledende, og at stat og kommune overbød de private.

Når LO og NHO er ferdig med frontfagene, får vi realiteten et «tak» på lønnsveksten.

I år har de kommuneansatte sikret seg en garanti for ikke å falle bak:

-  Kommuneoppgjøret har fått en ramme på linje med frontfaget, men med en etterslepsklausul i 2015, dersom industrien kommer høyere enn 3,3 prosent, skriver Fagforbundet.


Som grafikken fra Statistisk sentralbyrå viser, er det litt variabelt om det er privat (fiolett stripe) eller offentlig sektor (grønn) som har høyest lønnsvekst.

Årets oppgjør endrer ikke noe på det bildet, og det ville neppe blitt forstått om offentlig ansatte skulle streiket seg til høyere lønnsvekst.

Sånn sett var løsningen med en garanti for ikke å havne bak eksempel på forhandlingsevne og kompromissvilje..

Det andre vanskelige punktet var lærernes arbeidstid.

Kommunesektorens organisasjon krevde at lærerne skulle være mer på skolen gjennom hele året, og har fått litt gjennomslag.

Løsningen ble at lærerne får 7,5 timers arbeidsdag på skolen i skoleåret. 

-  Jeg skal ikke legge skjul på at dette er den delen av avtalen vi er minst tilfreds med. Men vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at det aller viktigste å få på plass, var mer daglig tilstedeværelse på skolen, sier Per Kristian Sundnes i KS.

Litt gi og ta fra begge sider hindret konflikt i et vanskelig oppgjør.

#KS #LO #Fagforbundet #Unio #Akadermikerne #Stat #Kommune #Lønnsoppgjør #Stavrum #Nettpåsak

Listhaug må kjøpe seg fred


Landbruksminister Sylvi Listhaug har flertallet mot seg i Stortinget. Foto: Christian T. Jørgensen (Landbruks- og matdepartementet).

 

Landbruksminister Sylvi Listhaug må fire på noen prinsipper og gi rundt 100 millioner kroner mer for å få fred i Stortinget.

I natt ble det brudd i forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti.

Det må først og fremst forstås som et taktisk spill.

- Vi var ganske nære, så jeg synes det er overraskende og synd at regjeringspartiene valgte å bryte forhandlingene, sier KrFs landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal (bildet) og Venstres finanspolitiske talsmann, Terje Breivik.

Les også saken: Regjeringen bryter forhandlingene med KrF/Venstre

Statens tilbud til bøndene inneholdt et kutt i overføringene på 250 millioner kroner.

De to støttepartiene ville øke rammen med 250 millioner kroner, og fikk med seg Høyre og Fremskrittspartiet et langt stykke før det ble brudd.

Trolig er det ikke mer enn 100 millioner kroner i avstand mellom regjeringen og støttepartiene, og det er småpenger i budsjettsammenheng.

Det er heller ikke noe som tyder på at jordbruksoppgjøret engasjerer velgerne noe særlig, utover Norges Bondelag, som kommer til byen for å protestere med jevne mellomrom.

Samtidig vil Sylvi Listhaug påskynde en utviklingen fra små, ulønnsomme familiebruk - til et mer industrielt og mindre ulønnsomt landbruk.

En slik utvikling har pågått i 50 år og vil garantert fortsette.

Spørsmålet er hvor fort, og også her må Listhaug fire på noen ambisjoner for å komme i mål.

Det mest sannsynlige scenariet nå er at alle partiene på Stortinget vil inn på banen, og at man gjennom forhandlinger og taktisk spill på bakrommet finner hvor flertallsviljen ligger.

Flertallet ønsker nok et noe bedre tilbud til bøndene, men er redd for å innføre et prinsipp hvor Stortinget overbyr regjeringen.

Det vil komme som en bumerang i fremtidige oppgjør.

For øyeblikket er det to mulige utfall:

  • Sylvi Listhaug går med på et kompromiss med Venstre og Kristelig Folkeparti.
  • Støttepartiene finner sammen med venstresiden, slik de gjorde med Utsirahøyda.


MARERITTET FOR LISTHAUG: Tverrpolitisk flertall i Utsirahøgda-saken mot regjeringen. Foto: NTB scanpix.

En annen joker er Arbeiderpartiet, som nå i ord fremstår som det rene bondepartiet.

I regjeringskontorene har Ap i flere tiår ført en landbrukspolitikk som har bygget ned jordbruket fra over 200.000 til 45.000 gårdsbruk.


NEDBYGGING: Arbeiderpartiet har vært i regjering i 35 av disse årene.

 

Melodien har vært større, men færre gårder - og at jordbruket produserer mer mat, med færre bønder.

Forrige gang bøndene kjørte traktor til Stortinget for å protestere mot «rasering av landbruket», var mot den rødgrønne regjeringen i 2012.

Men signalene som nå kommer fra Arbeiderpartiet tyder på at partiet går for en kortsiktig politisk seier i Stortinget, og for å påføre landbruksminister Sylvi Listhaug et politisk nederlag.

Man har et prinsipp til man tar et annet, sa en dansk politiker.

Slik er politikken.

#Landbruk #Jordbruksoppgjøret #Stortinget #Listhaug #Landbruksdepartementet #Stavrum #Nettpåsak

First House med buksene nede


First House-grunnlegger Bjørn Richard Johansen (t.v) arbeider for kinesiske interesser. Her sammen med First House-direktør Per Høiby. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix).


First House klarte å avspore debatten, men her er beviset: Selskapets grunnlegger jobber for kinesiske interesser.

Aftenpostens Harald Stanghelle leverte i går en bredside mot kommunikasjonsselskapet First House.

Ifølge «gode, men ubekreftede rykter» har kinesiske interesser leid inn First House til en kampanje mot Nobelkomiteen og Thorbjørn Jagland, hevdet Stanghelle i en kommentar.

Det fikk First House til å rykke ut med en pressemelding, der det heter at «First House har ikke Kina som kunde».

Det er det heller ingen som har påstått.

Men nå trenger ingen lure på om First House arbeider for kinesiske interesser.

Selskapets grunnlegger, Bjørn Richard Johansen, har vært i styret for Norsk-kinesisk handelskammer i tre år.

Her er beviset: NCCC-styret valgt mai 2011


First House-grunnlegger Bjørn Richard Johansen jobber for kinesiske interesser. Kilde: Norsk-kinesiske handelskammer.

 

Hvem er denne Bjørn Richard Johansen?

First House gir denne attesten på sin hjemmeside: «Med sin unike strategiske forståelse og analytiske evner, var det Bjørn Richard Johansen som tok initiativet til å etablere First House i 2010».

Du kan lese beskrivelsen her: Partner og seniorrådgiver Bjørn Richard Johansen

Det er altså ingen tvil om at First House arbeider for kinesiske interesser, slik Harald Stanghelle skrev.

Hva driver det norsk-kinesiske handelskammeret med?

Formålet er å tilby et forum for de som vil promotere businessmuligheter mellom de to landene, og skape et nettverk som kan støtte hverandre i business.

Les mer her: Inspirerende kontakter

Utspillet som fikk Aftenposten-redaktøren til å reagere var et leserinnlegg fra tidligere FN-ambassadør, nåværende First House-partner, Morten Wetland i Dagens Næringsliv.

Wetland kritiserte den norske Nobelkomitéen, og Stanghelle mente at det var ledd i kampanjen for kinesiske interesser.

Nå viser det seg at også Wetland har kunder med interesser i Kina.

Det innrømmer også First House at de har: - Det er åpenbart at noen av våre kunder kan ha økonomiske interesser i Kina, skriver First House-direktør Per Høiby.

Da har vi følgende fasit:

  • First House-grunnleggeren er i styret for et nettverk som skal fremme norsk/kinesisk handel.
  • First House har kunder som har interesse av å forbedre forholdet til Kina.
  • Og First House-partneren som startet saken, har selv kunder med kinesiske interesser.

Det er altså ingen tvil om at Nobelkomitéens formann, Thorbjørn Jagland, har rett når han skriver at «First House (...) kanskje har eller kan få kunder som lenge har vært misfornøyde med prisen til Liu Xiaobou...». 

Les VG-saken her: First House bekrefter: Har kunder med interesser i Kina

Kjernen i saken er om First House sitt engasjement mot Nobelkomitéen tjener deres egne - og kundenes - interesser.

I så fall må engasjementet forstås på den bakgrunn.

Etter min oppfatning viser fakta klart at så er tilfelle (selv om jeg i sak er enig med Wetland i at Nobelkomitéen bør settes sammen på en annen måte).

For meg er det mindre vesentlig om First House er hyret inn med et spesifikt oppdrag om å sverte Nobelkomitéen, eller om de får indirekte betalt via større oppdrag for norske eller kinesiske selskaper som ønsker det samme.

PR-rådgivere har særlig gitt tre bidrag til triks i det offentlige ordskiftet:

  1. Ikke-beklagende beklagelser.
  2. Ikke-benektende benektelser.
  3. Avsporinger av sakens kjerne.

Denne saken kommer inn under de to siste.

Pressemeldingen i går er nemlig et mesterstykke i å benekte noe ingen har påstått, og så forsøke å få saken til å dreie seg om noe helt annet enn hvilke interesser First House arbeider for.

Først benekter First House at de har Kina som kunde.

Det er det ingen som har påstått heller - altså en ikke-benektende benektelse.

Og pressen gikk stort sett fem på.

Så forsøkte de å få saken til å dreie seg om Aftenpostens redaktør har brutt presseetikken ved å viderebringe ubekreftede rykter.

Les pressemeldingen her: First House har ikke Kina som kunde

Også der lyktes First House i går.

Debatten på sosiale medier dreide seg om Stanghelle og etikk, ikke om First House og kinesiske interesser.

Men i dag får First House regningen for å ha brutt første regel i kommunikasjon:

Ikke kast sten når du sitter i et glasshus.

#Kina #Norge #Handelskammer #Wetland #FirstHouse #Stanghelle #Aftenposten #Stavrum #Nettpåsak 

Bøndene klager uten grunn


Bøndene dyrket korn utenfor Stortinget i går. Foto: Anette Karlsen (NTB Scanpix).

Bøndene nekter å godta samme inntektsvekst som alle oss andre. Vil Arbeiderpartiet manne seg opp til å stå ved sin egen landbrukspolitikk?

«Regjeringen svikter landbruket», stod det på en parole utenfor Stortinget.

Hørt det før?

Ja, den parolen var fra 21. mai 2012 - forrige gang 2.000 bønder dro til byen for å protestere.

Les saken fra 2012: Ringende kubjeller og taktfaste slagord: Her er 2000 bønder i byen.

Bøndene var sinte på den rødgrønne regjeringen, og bøndene er sinte på den blåblå regjeringen.

Den gang skrek de opp over at staten ville gi dem 1,6 milliarder mindre enn de forlangte.

I år påstår de at staten bare vil gi dem 10 prosent.

Da er det nyttig å minne om at de er tilbudt en inntekstvekst på 3,5 prosent - omtrent som alle andre grupper av samfunnet.

Uten at ingeniører, sykepleiere, bussjåfører og lærere har dratt tusentalls til byen for å protestere av den grunn.

Faktum er at bøndene har noen gullår bak seg:



Siden 2006 har bøndenes inntekter økt med 89 prosent, mens folk flest har fått under halvparten, eller 41 prosent.

Fra 2012 til i år har inntektene økt fra 38,5 til 40,8 milliarder  kroner.

Fjorårets gyldne jordbruksoppgjør var valgkamp fra Senterpartiet.

Selv ikke Bondelaget trodde milliardstrømmen skulle fortsette på det nivået.

Derfor er årets konflikt helt forutsigbar, og bønder og traktorer i byen endrer ikke på det faktum at deres eget parti vaker rundt sperregrensen - og at bøndene er en stadig mindre velgergruppe.

Men det viktigste er følgende: Til tross for statsstøtte og tollmurer for over 20 milliarder i året, synker antall bønder fra år til år.

Vi får stadig færre bønder, men de produserer mer og mer.

De siste femti årene har produksjonen økt med 60 prosent, samtidig som 130.000 gårdsbruk er nedlagt.

Slik var det under de rødgrønne - og slik blir det fremover.

Bøndene bruker mindre tid på gården, men driver et større areal enn i 1979.

Produktivitetsveksten i jordbruket er bra, og den vil landbruksminister Sylvi Listhaug stimulere.

Her er stridens kjerne: Statens tilbud - jordbruksforhandlingene 2014.

I Norge kommer 63 prosent av bøndenes inntekter fra statsstøtte og importvern.



Det er helt i verdenstoppen.

Norsk landbruksstøtte er tre ganger høyere enn i EU, og vesentlig høyere enn selv Island (!).

Forbrukerne betaler regningen: Eurostats tall viser at matvarer koster 84 prosent mer i Norge enn snittet i de 27 EU-landene.

Fredag havner jordbruksoppgjøret i Stortinget. 

Høyre og Fremskrittspartiet vil stå på statens tilbud, som gir bøndene en inntektsvekst på 455 millioner kroner.

Venstre og Kristelig folkeparti aksepterer nok rammen, men må vurdere om de støtter vridningen fra små til større gårdsbruk.

Den største kattepinen kommer imidlertid Arbeiderpartiet i.

Statens tilbud er nemlig en blåkopi av deres egen politikk.

På den annen side er det nok fristende å la politikk og prinsipper vike, for å påføre regjeringen et nederlag.

Men da innfører også Ap et prinsipp hvor Stortinget begynner å overby staten, og det kan straffe seg i fremtiden.

Mer til bøndene blidgjør 45.000 velgere som har noen gullår bak seg, og regningen sendes til nesten fem millioner forbrukere (og velgere).

Arbeiderpartiet må altså velge mellom kortsiktig politisk seier og langsiktig ansvarlighet.

Fredag blir det stille i fjøset.

#Jordbruk #Jordbruksoppgjøret #Stortinget #Bondelaget #Statssstøtte #Matpriser #Stavrum #Nettpåsak

Eventyret om Jonas Gahr Støre


Arbeiderpartiets påtroppende leder vil ha oss til å tro at han bestemte seg på Hallingskarvet. Foto: Paul Weaver (Nettavisen).

Påtroppende Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ha oss til å tro at han fikk en åpenbaring på Hallingskarvet. Den må han lenger på landet med.

«Alene, på toppen av Hallingskarvet langfredag, med utsyn til en femtedel av Norge. Der tok Støre beslutningen om at han ville takke ja for tilliten og la seg innstille som ny Ap-leder».

Slik lyder det i sagaen, fritt gjendiktet av Dagsavisen etter manus fra Jonas Gahr Støre.

Noen som tror på det?


Theodor Kittelsens maleri av Soria Moria Slott passer også på Jonas Gahr Støres åpenbaring på Hallingskarvet på langfredag.

Min versjon er omtrent slik: I flere år kunne ikke høyresidens Jonas Gahr Støre være sikker på å vinne en duell mot venstresidens Trond Giske om toppvervet i Arbeiderpartiet.

At Gahr Støre nå blir leder, er resultat av en lang og målrettet kamp for å komme til topps.

Og da mener jeg i partiet, ikke på Hallingskarvet.

Det store spørsmålet er hvilken kurs Jonas Gahr Støre vil peke ut for partiet etter valgnederlaget i fjor høst.

Han er rikmannssønnen fra Oslo vest som 27-åring søkte toppjobb i Høyre.

Les også saken: Støre var Høyremann

Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1993, men Høyre-fortiden kan nok brukes mot ham: - Generelt kan man si at folk som skifter parti, ikke øker sin troverdighet. Men det man må vurdere er hvor lang tid det tar fra man går fra det ene standpunktet til det andre, sa professor Frank Aarebrot da fortiden ble kjent.

At Jonas Gahr Støre så raskt har klatret i Arbeiderpartiet, viser at han er faglig dyktig og evner å tillpasse seg.

Men to saker har svekket hans tillit:

  • Måten han vred seg unna anklager etter å ha bevilget seks millioner kroner til en stiftelse kontrollerte av hans nære bekjente, Felix Tschudi.
  • Og responsen da TV 2 avslørte for åpen kamera at han hadde hatt direkte kontakt med Hamas, selv om Gahr Støre først benektet det.

 I disse to sakene drev Jonas Gahr Støre med kreativ historiefortelling.

Valgnederlaget i fjor høst gjør at Arbeiderpartiet må stake ut en ny kurs foran kommunevalget neste år, og ikke minst neste stortingsvalg i 2017.

Taktikken er å vinne de store byene, og Arbeiderpartiet vil trolig orientere seg mot sentrum.

Med Kristelig folkeparti og Venstre «på vippen», vil Arbeiderpartiet vinne flest seire på allianser mot høyre.

Smart nok betoner Jonas Gahr Støre at miljøspørsmålet er hans viktigste sak.

Dermed har han også en viktig bro mot Miljøpartiet De Grønne og SV.

Et godt eksempel på denne brobyggingen er stortingsflertallets beslutning om å elektrifisere Utsirahøyden i Nordsjøen - et tiltak som kan koste opp mot 17 milliarder kroner, men omdiskutert effekt for miljøet.

Les også bloggen: 17 milliarder opp i gass

Med Jonas Gahr Støre som partileder for Arbeiderpartiet får statsmininster Erna Solberg en tøff motstander.

En tidligere Høyre-mann kan være det Arbeiderpartiet trenger akkurat nå for å rokke den borgerlige båten.

#Arbeiderpartiet #Høyre #Partileder #JonasGahrStøre #Stortingsvalg #Stavrum #Nettpåsak

17 milliarder opp i gass

 
De rødgrønne, Miljøpartiet De Grønne og regjeringskameratene Venstre og Krf vil bruke 17 milliarder på et tiltak som ikke reduserer globale CO2-utslipp. Foto: Heidi Schei Lilleås (Nettavisen).

 

Oljen og gassen fra Utsirahøyden gir store utslipp av klimagasser. Men det lukker Stortinget øynene for når de bruker 17 milliarder på å gjøre produksjonen elektrisk.

Det er noe absurd i at flertallet på Stortinget vil bruke elektrisitet fra land for å drive plattformene.

Normalt «spiser» man litt av gassen på feltet, og lager lokale gasskraftverk for å skaffe energi.

Det gir lokale utslipp på plattformen, men noe mindre gass som kan selges og gi utslipp hos gasskundene.

Når Stortinget nå vil elektrifisere feltet (se illustrasjon), gjør de det uten å vite hva det vil koste:

  • Norge skal bruke 1,5 TWh årlig fra land for å drive feltene på Utsirahøyda.
  • Ingen kjenner prisen, men nye anslag sier 17 milliarder.
  • Gassen som kunne drevet plattformen blir heller solgt og brent et annet sted.

Vi står altså igjen med et klimatiltak som kan koste 17 milliarder kroner, og som ikke vil redusere de globale CO2-utslippene med et gram.

Det er godt at vi god råd i Norge.

Isolert sett er det ingen tvil om at gasskraftverk på Utsirahøyden vil slippe ut mellom 0,6 og 1,0 millioner tonn CO2 i året.

Et slikt utslipp betyr mye for Norges mål om å redusere de nasjonale utslippene, som totalt ligger på rundt 50 millioner tonn.

Derfor har det blitt en symbolsak.

En annen merkelapp er dobbeltmoral: Dersom Norge virkelig skal bidra til mindre klimagasser, så er det selve olje- og gass-produksjonen vi må se på.

Men det har vi ikke råd til (og virkningen kan også diskuteres).

I tillegg frister saken politisk, fordi Høyre og Fremskrittspartiet står alene mot de rødgrønne partiene, Miljøpartiet De Grønne og regjeringskameratene, Krf og Venstre.

Les også saken: Stortinget presser regjeringen i kne

Olje- og energiminister Tord Lien er et fristende offer.

Les også bloggen: Gir gass inn i farlig sone

Fasit er altså at flertallet på Stortinget i verste fall vil bruke 17 milliarder kroner på et tiltak som ikke vil redusere verdens utslipp av CO2 med et gram.

At opposisjonen nå presser dette igjennom, forsinker utbyggingen med ett år. En slik utsettelse kan koste rundt 20 milliarder kroner, ifølge Statoil.

17 milliarder her, og 20 milliarder der - slikt blir det fort penger av.

Det kan jo være noe å tenke på, neste gang du står i en bilkø eller behandlingskø til et sykehus.

#Utsira #Klimagass #Utslipp #Olje #Stortinget #Stavrum #Nettpåsak

Lysbakken vil forby profitt

SV-leder Audun Lysbakken vil gjøre det ulovlig å tjene penger på helse og velferd.

Norge bruker hundrevis av milliarder kroner hvert år på offentlig helse. Likevel har vi stadig avsløringer av feilbehandling, helsekøer og flaskehalser i det offentlige helsevesenet.

Offentlig helse og velferd er altså ikke feilfri. Men SV-lederen er bekymret over at private skal tjene penger på å gjøre jobben billigere og bedre.

Lysbakken ønsker et forbud mot at private selskaper kan tjene store summer på velferd: - Det andre vi ønsker oss er en velferdsstat der det ikke er tillat å ta ut profitt på grunnleggende velferdstjenester, sier Lysbakken til Dagsavisen.

Jeg synes SV-lederen går for kort:

- Forby profitt på mat. Det bør ikke være lov å sko seg på andres grunnleggende behov.

- Forby profitt på vakthold. Det bør ikke være lov å bli rik på andres frykt og behov for sikkerhet.

- Forby profitt på bolig. Hvorfor skal noen tjene på andres behov for et tak over hodet?

Eller - la oss gjøre det enda enklere. Forby profitt, rett og slett. Så får vi vurdere i neste omgang om vi likegodt skal påby at bedrifter går med underskudd, for å være på den sikre siden.

SV-lederen var for ikke så mange år siden en selverklært revolusjonær marxist, men modererte seg i den rødgrønne regjeringsperioden.

Nå har han tydeligvis funnet tilbake til sine politiske røtter. Det avklarer hvor SV vil plassere seg i det politiske landskapet.

Det Lysbakken ikke tar inn over seg er at de aller fleste varer og tjenester vi liker, blir produsert av selskaper som samtidig tjener penger.

Mat, klær, musikk, boliger - alt lages av profitthungrige kapitalister som holdes i sjakk av marked og konkurranse.

I land som har testet SV-lederens oppskrift forfaller økonomien. Alle får rett på like dårlige velferdstjenester. Så skaffer eliten seg særfordeler, og deretter kommer det frem private alternativer.

Den norske modellen er en velferdsstat med et sosialt sikkerhetsnett, supplert med veldedige, private organisasjoner og private selskaper som tjener penger.

Selv Deng Xiaoping forstod at det er likegyldig om katten er svart eller grå, så lenge den fanger mus.

Eller for å si det på godt norsk: Lysbakken bør forbedre tjenestene som ytes - ikke henge seg opp i ideologiske tvangstanker.

Fjern tax free-kvoten!

 
Snart kan du bestille tax free-varer som sprit og tobakk på nettet. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix.

 

Finansminister Siv Jensen vil utvide tax free-kvoten. Mitt forslag er å ta bort hele ordningen.

Det er ikke lenge siden regjeringen åpnet for å bestille tax free-kvoter på internett.

Den gang spurte jeg hvorfor de ikke tok skrittet helt ut og ga flypassasjerer en rabattkupong på Vinmonopolet.

Nå tar de et nytt skritt i feil retning.

Du kan bytte bort tobakkkvoten og ta med deg 4,5 liter vin i stedet.

Andre steder sørger andre politikere for at ølsalget stenger klokken 20.00 i dagligvarehandelen og har handlingskampanjer mot alkohol.

Noen bremser, andre gir gass.

De fleste land har en grense for hvor mye tollfrie varer du kan ta med deg fra utlandet.

Dette har vært et smutthull for å kjøpe alkohol, vin og sprit på ferieturer - og ta det med hjem.

Så ble ordningen latterlig da flyplassene åpnet for en tax free-sone ved ankomst.

I praksis innførte de da bare en målrettet skattelette for flypassasjerer - og en motivasjon for å drikke og røyke mer.

 Nå tar de skrittet videre, ved å la alle ikke-røykere importere mer alkohol.

Så viktig er det ikke at Vinmonopolet og bryggerinæringen syter. Det er bagateller.

Viktigere er at ordningen er forhistorisk og tøvete, og at det ikke er noen grunn for at reisende skal ha billigere vin enn andre mennesker

Hvis flypassasjerer skal subsidieres med billig tobakk og sprit, så kan de få en rabattkupong på Vinmonopolet.

EU avviklet mye av poenget med tax free-handel ved å gjøre det lov å ta med ubegrensede mengder mellom landene.

Forutsetningen er selvsagt at du kjøpte varene med full skatt i EU-landene du kommer fra.

Norge kunne trolig valgt å arbeide for at tax free-reglene i EU også skulle gjelde for EØS-landene.

Men det vil ikke Stortinget. De bruker avgifter og tilgjengelighet for å redusere de sosiale skadene med alkohol, og det er det bred enighet om.

Og da bør de ikke uthule en allerede tåpelig ordning.

Fjern hele tax free-kvoten!

#Taxfree #Gardermoen #Avgifter #Finansdepartementet #SivJensen #Stavrum #Nettpåsak

Fjernsyn dreper Tippeligaen

Tomme tribuner på toppkampen mellom Vålerenga og Viking. Foto: Gunnar Stavrum, Nettavisen.

 

Glisne tribuner på en toppkamp som Vålerenga - Viking viser at Tippeligaen er i en dyp bølgedal.

Norsk fotball sliter i konkurransen mot Premier League og spanske toppkamper med lag som Real Madrid og Barcelona.

Det er ikke så rart, for publikumsproduktet har stått stille:

  • Hjemme i egen stue ser du kampen på storskjerm og lydanlegg.
  • På stadion brytes repetisjonen på storskjermen hvis offsiden var tvilsom.

Var det straffe - eller var det ikke straffe?

Tja, ikke lett å avgjøre fra tribunen.

På fjernsynet, derimot, spilles taklingen om igjen og om igjen.

Dermed blir tv-publikumet bedre informert enn folk på stadion. 

Det eneste som virkelig er bedre på stadion, er fellesskapsfølelsen og supporterne.

Men når det blir så glissent som mellom Vålerenga og Viking, minnes man Lyns gamle selvironiske supportersang: «20.000 tomme seter heier på Lyn».

Fotball kan ikke leve uten supportere.

Det er på tribunene du finner den ekte lidenskapen.

Økt publikum betyr høyere interesse, som igjen gir presseoppslag, følelse av dramatikk og sponsorinteresse.

Nå er norsk fotball inne i en ond sirkel, der sponsortørke fører til økonomiske problemer i klubbene.

Nå har RBK mistet sin mangeårige hovedsponsor, Rema 1000.

Nordea forlot Vålerenga etter flere tiår som hovedsponsor.

Og ved inngangen av sesongen slet selv gullvinner Strømsgodset med å finne sponsor.


Samme historie i Strømsgodset, Vålerenga og Rosenborg. Faksimile: VG, TV8, Nettavisen.

Min hypotese er at det er fjernsynet som ødelegger Tippeligaen.

  • Først ved å sende utallige kamper fra verdens beste ligaer.
  • Deretter fordi tv-opplevelsen har blitt så mye bedre.
  • Og til slutt ved å diktere at kampene går fredag, lørdag, søndag og mandag.

Selv om fotballavtalene har brakt inn milliardbeløp til klubbene, så spørs det om man har solgt sjela for billig.

Norges Fotballforbund har skjønt at noe drastisk må gjøres, og vil investere millionbeløp i bedre tilskueropplevelser.

En nøkkel er såkalt connected stadions, hvor man viser repriser av kontroversielle episoder og trekker inn ytringer fra Twitter, Instagram og Facebook.

Avstemminger, herjing med motpartens supportere og diskusjoner - live - og kun for de som er tilstede. 

Og slutt å spre kampene over hele uken, selv om tv-kanalene ønsker det.

Så kan man skrote det foreldete alkoholforbudet i samme omgang.

Stjel gjerne grepet fra amerikansk fotball og ishockey, med videodømming og dommere som forklarer sine avgjørelser live med mikrofon og høytalere.

Det må lønne seg å gå på kamp fremfor å sitte hjemme i stua.

Gi fotballen tilbake til de sanne supporterene!

 

PS: Nabofeiden mellom Vålerenga og Lillestrøm pleier å bli heftige tribunekamper. I år er den kampen lagt til mandag 19. mai klokken 18.00. Og det er av hensyn til C More Fotball - ikke tilskuerne.

#Tippeligaen #Fjernsyn #PremierLeague #Tilskuere #NorgesFotballforbund #Fotball #Stavrum #Nettpåsak

Skatteflukt med 90 milliarder


Den kypriotiske skipsrederen John Fredriksen fylte 70 år i går. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix.

I går fylte den kypriotiske skipsrederen John Fredriksen 70 år. Eksil-nordmannen har 90 milliarder utenfor futens rekkevidde, og slik vil det bli.

Selvsagt er det urettferdig at de rike nesten ikke betaler skatt.

Årsaken er veldig enkel: Lønnsmottakere er geografisk låst til jobben sin, mens internasjonale milliardærer som John Fredriksen kan flytte formuen sin dit de vil.

Verken han eller døtrene vil noensinne flagge formuen hjem til Norge.

Hvorfor skulle de det?

Fredriksen opererer over hele verden, og har vært en imponerende forretningsmann.

Hans virksomhet spenner fra verdens største oppdrettselskap til gigantselskaper innen rigg og shipping.

Hans karriere er broget.

Første fase endte med 104 dages varetektsfengsel, siktet for oljetyverier og forsikringssvindel.

Sjøfolkene ombord i Fredriksen båter brukte olje fra lasten til drivstoff, mens de seilte under stor fare i Persiabukta under krigen mellom Iran og Irak.

For John Fredriksen endte saken med to millioner kroner i bot, for å ha satt sjøfolkenes liv i fare ved at de brukte potensiell eksplosiv råolje som drivstoff.

Derfra har alt gått oppover.

Med god hjelp av høyrehånden Tor Olav Trøim er John Fredriksens verdens rikeste norskfødte.

Han lever i eksil i London, som kypriot - og dermed langt unna norsk formueskatt.

Poenget er at Fredriksen kan flytte sin formue fra det ene landet til det andre.

Derfor er debatten om den særnorske formueskatten meningsløs.

Tenk på følgende:

Hvis Fredriksen flyttet hjem, ville det gitt ham nær 700 millioner kroner i årlig formueskatt.

Andre velger å flytte ut, og kan betale kostbare boliger i London med spart norsk formueskatt.

La oss si at første generasjon alltid vil ha en lengsel til Norge.

Men hva med neste generasjon - og generasjonene deretter?

De er født i London, går på skole der, og får venner og sosiale nettverk der.

Noen som tror at de noensinne vil flytte hjem til Norge, norsk formueskatt og uforutsigbare norske politikere?

Svaret er nei.

Derfor må formueskatten fjernes - rettferdig eller ei.

#JohnFredriksen #SeaDrill #Frontline #MarineHarvest #Formueskatt #London #Kypros #Stavrum #Nettpåsak

Hvorfor er brød så dyrt?

 
Denne bloggen har fått over 6000 likes på Facebook.

 

Hvorfor er vi villige til å betale 38 kroner for et brød?

Bloggeren Anders Nordstad har fått 6.000 likes på Facebook for sitt blogginnlegg om brødpriser.

Du kan lese den her: Den helvetes landbrukspolitikken

Utgangspunktet er hans opplevelse fra en såkalt billigbutikk for dagligvarer, som altså forlangte 38 kroner for et brød.

Nordstad har vært korn-megler i mange år, og vet hva han snakker om når han skriver følgende:

«Den norske bonden får under 3 kr per kilo for matkornet sitt. Og av hvert kilo korn kan man lage to brød. Sånn omtrent. Så hovedingrediensen i det brødet jeg kjøpte for 38 kroner koster mindre enn én krone og femti øre.»

Norske forbrukere er altså villige til å betale 25 ganger mer for det ferdige produktet enn for råvaren.

Nordstads poeng er at det ikke er lønnen til bonden (1,50 for kornet) som gjør brødet dyrt.

Det er riktig, og det finnes mange lignende eksempler:

  • Vi betaler 28 kroner for en halv liter kaldt vann på bensinstasjoner.
  • Og vi betaler nesten fire kroner for noen gram kaffe i en Nespresso-kapsel.
  • For ikke å snakke om blodprisene vi godtar på en kafe eller på Gardermoen.

Jeg arbeidet i sin tid i Kapital, og en av de viktigste tingene jeg lærte av Kapital-redaktør Trygve Hegnar er at du aldri skal prise en vare ut fra hva det koster å produsere den - men ut fra hva markedet er villig til å gi.

I noen tilfeller er høy pris et psykologisk «bevis» for kjøperen på at varen er attråverdig, har spesielt fin design eller god kvalitet.

Sånn sett er ikke brødet annerledes enn en dongeribukse med Dolce Gabana-merke. Betaler du 4.000 kroner for en bukse, så er det verken bomullsfarmeren, gårdsarbeideren eller syeren som får pengene.

Vi betaler 38 kroner for et brød fordi vi tror det er sunnere og bedre enn å kjøpe en kneip i en plastpose.

Vi betaler 38 kroner for opplevelsen av brødet, ikke for brødet i seg selv.

Nå er ikke det noe argument for å organisere landbruket tungvint og dyrt, så lenge korn er en vare som selges for halv pris på verdensmarkedet.

Paradokset i norsk landbruk er nemlig at staten betaler nesten 20 milliarder kroner i direkte og indirekte jordbrukssubsidier, uten at bøndene blir rike.

Det skyldes ikke at de er late, men at vi

a) har organisert landbruket komplisert med utallige støtteordninger, toll og skjerming fra konkurranse

b) gitt samvirkebedrifter monopol på å være mellomledd mellom bøndene og kundene

c) akseptert at tre-fire aktører har kontroll over all matomsetning i landet.

Taperne er bøndene - og forbrukerne.

#Brød #Matpriser #Landbruket #Marked #Dagligvare #Stavrum #Listhaug #Nettpåsak

Nå må du ta deg sammen, Petter!


Petter Northug gikk rett fra baren på nattklubben til fyllekjøring. Foto: Maria Schiller Tønnessen, Nettavisen.

Petter Northugs vei tilbake krever at han beklager, tar straffen sin og trener hardt for å komme tilbake med gode skiprestasjoner.

Bare tilfeldigheter gjør at Petter Northug ikke har liv på samvittigheten etter sin ville ferd med en Audi A7 S-line i Trondheim natt til søndag.

Men han har problemer nok etter den farlige fyllekjøringen:

  • Han kjørte åpenbart i alkoholpåvirket tilstand.
  • Etter kollisjonen stakk han av fra åstedet.
  • Reaksjonene er kraftige og sponsorer vil vurdere brudd.

 Idrettshistorien er full av stjerner som blir høye på seg selv og som lever etter egne regler.

Spesielt for Petter Northug er fallhøyden stor, siden han var så ovenpå da alt gikk bra.

I dag er det mange «hevnere» som vil dukke ham litt ekstra, men jeg tror de forregner seg.


Slik endte ferden for Petter Northug. Foto: Henrik Sundgård, Nyhetsfoto.no

Hvis Petter Northug tar seg sammen og går den tunge veien via hard trening og gode prestasjoner, så kan han komme tilbake.

Norge elsker ski-vinnere - så enkelt er det.

Den neste pallen, må Northug spikre selv.

Men så finnes det en vei tilbake, og den handler ikke om å bryte med landslaget, la seg sponse av RedBull, bruke fritiden på nettpoker og være stor i kjeften.

Nå er det tid for å være ydmyk og la resultatene tale for seg.

For ski-Norge er det ille å få en slik ny skandale bare uker etter at skiskytter-toppene fikk opptil 100.000 kroner i bonusstraff for fyll og guttestreker.

Samlet gir det inntrykk av mangel på disiplin og ærgjerrighet, og dermed et lite attraktivt omdømme for sponsorene.

Derfor må også Skiforbundet reagere: - Hvilke konsekvenser dette vil få for Petter vil vi først ta stilling til når vi har fått pratet med Petter, sier landslagssjef Åge Skinstad til Nettavisen.

Les saken her: Slik reagerer langrenns-Norge

I første omgang må Petter Northug gjøre opp med politiet, og ta straffen sin.

Så må han beklage og be om tilgivelse fra Skiforbundet og sponsorene.

Når det er gjort, kan han tenke på sin idrettsfremtid.

Eller for å si det slik den normalt frittalende Petter Northug ville gjort:

Nå må du ta deg sammen, Petter!

#Alkohol #Promille #Fyllekjøring #Northug #Ski #Trondheim #Skilandslaget #Skinstad #Stavrum #Nettpåsak

Koselig for Frp inne i varmen


50 SHADES OF GRAY: Fremskrittspartiets seks statsråder har klart seg bra, men grasrota er utålmodig og krever resultater. Foto: Regjeringen.

 

Fremskrittspartiet er inne i varmen, men det er kaldt for partiets outsidere å stå utenfor.

Før stortingsvalget i høst manglet det ikke på skrekkvisjoner om hvordan Norge ville bli vanstyrt med Frp i regjering.

Slik har det ikke gått.

Etter et drøyt halvår kan følgende fasit settes:

  • Frp har gjort mindre ugagn enn fiendene fryktet.
  • Partiet har gjort mindre nytte enn velgerne ventet.

Dette er dilemmaet når Fremskrittspartiets landsmøte starter på Gardermoen i formiddag.



Selv om partiet sliter på meningsmålingene, så har partileder Siv Jensen gjort et historisk løft ved å få Fremskrittspartiet inn i regjering.

Det er varmt innenfor, og ditto kaldt utenfor.

Det kan sikkert partiets outsidere underskrive på.

Men slik må det være.

Fremskrittpartiet har klart overgangen fra protestbevelgelse til regjeringparti overraskende bra.

Partiet har fått seks av de tyngste postene i regjeringen - finans, justis, samferdsel, arbeid- og sosial, landbruk samt «sekkeposten» barn, likestillings og inkludering.

Her er listen: Regjeringens medlemmer

Den pedagogiske utfordringen er å fortelle hvorfor partiet likevel ikke har gått igjennom en restiktiv innvandringspolitikk, vesentlig lavere skatter, slutt på byråkrati, mer politi i gatene og kutt i landbrukssubisidier - for å ta noen av områdene Frp-statsrådene styrer.

Med bare 1/6 av stemmene bak seg, blir Frps statsråder lett gisler.

Denne resepten brukte Jens Stoltenberg mesterlig mot SV, og Erna Solberg har gjentatt den mot Fremskrittspartiet.

Det blir ikke Frp-politikk selv om Siv Jensen er finansminister.

Når det er sagt, så er murringen og uroen i partirekkene slett ingen storm, men mer en laber bris.

Og partiledelsen er tjent med en viss opposisjon og utålmodighet for å ha noe å slå i bordet med overfor de tre andre partiene som støtter den blåblå regjeringen.

Fremskrittspartiet har klart seg overraskende bra i regjering. Mange eksperter ville nok spådd at likestillingsmininster Solveig Horne, landbruksminister Sylvi Listhaug og arbeids- og sosialmininster Robert Eriksson ville bli «hakkekyllinger» for den rødgrønne opposisjonen.

Men de har stått nokså støtt i stormen, og det er faktisk Høyre som har ansvaret i to av de største politiske kløneriene - reservasjonsretten og den famøse behandlingen av Dalai Lama.

Det mest betente under overflaten er regjeringens innvandringspolitikk, og personkonfliktene rundt tonenangivende personer som Christian Tybring Gjedde, Per Sandberg og Carl I. Hagen. 

For partiledelsen er det farligst om det blir et opprør hvor utålmodighet med resultater, fall på meningsmålingene og personkonflikter gir mulighet for å fiske i rørt vann.

Men foreløpig har Siv Jensen god kontroll og hun kommer til dagens landsmøte med selvtillit.

Det vil overraske om landsmøtet byr på mer dramatisk enn en viss utålmodighet.

Og det kan partileder Siv Jensen leve godt med.

#Frp #Fremskrittspartiet #Landsmøte #SivJensen #Regjeringen #Stavrum #Nettpåsak