hits

mai 2013

Det er Norge som er best

 


Her forklarer Jens Stoltenberg den norske modellen i TV 2 Nyhetene. Kilde: TV 2  Sumo.

Glem den nordiske modellen: Den norske modellen med 400 milliarder kroner i året fra oljebransjen er helt overlegen.

Etter Fremskrittspartiets landsmøte i helgen har det vært en krangel mellom Frp-leder Siv Jensen og statsminister Jens Stoltenberg om den såkalte norske modellen.

Trolig er det bare den kuwaitiske eller den saudiarabiske modellen som slår den norske modellen.

Diskusjonen er litt rar, for selvsagt er den norske modellen aller best.

Se bare på forklaringen til statsmininster Jens Stoltenberg, hvor den norske modellen betyr arbeid for å skape, og velferd ved å dele.


Fremskrittspartiets Siv Jensen tillot seg å kritisere den norske modellen. Foto: Frp.

 

Men hukommelsen svikter statsminister, statistiker og sosialøkonom Jens Stoltenberg.

For hva glemmer han fullstendig i sin tegning?

Hva er det egentlig som skiller den norske modellen fra den nordiske modellen (som tildels styres av borgerlige partier)?

Jo, 400 milliarder kroner i året i oljepenger.

Slå den!

Trolig er det bare den kuwaitiske eller den saudiarabiske modellen som slår den norske modellen.

  Ute i verden er det ingen som snakker om den norske modellen. The Economist hadde den nordiske modellen som hovedsak i sitt februarnummer under tittelen: «The next supermodel».

Hva har verden å lære av de nordiske landene, spurte Economist.

Og de ga raskt svaret: 

  • Sverige har kuttet offentlige utgifter fra 67 prosent i 1993 til 49 prosent nå.
  • I år kutter de selskapsskatten fra 26,3 prosent til 22,0 prosent.

- Mest vågalt har de introdusert et universelt system med skolepenger og invitere privatskoler til å konkurrere med offentlige skoler. Private selskaper konkurrer også mot hverandre for å tilby statsfinansierte helsetjenester og eldreomsorg, roser The Economist.

Ifølge reportasjen kommer de andre nordiske landene etter, men med et nølende unntak:

- Oljerike Norge er delvis et unntak i dette mønsteret, men selv der forbereder regjeringen seg for en fremtid uten olje, skriver The Economist.

Her kan du lese hovedartikkelen: Nordlys

Norske rødgrønne politikere prøvde å slå mynt på Economist-artikkelen, men de fikk ikke med seg hovedpoenget.

Bladet ønsker ikke en statsstyrt økonomi, men roser de nordiske landene - og særlig det borgerlig styrte Sverige - for å ha reformert velferdsstaten og satset på mer private tilbydere.

Det poenget fikk NHO med seg: Norge ikke del av supermodellen

Norge får riktignok ros for måten vi har forvaltet oljeformuen, men på så godt som alle andre felt får vi bank av Sverige og Danmark.

Fremskrittspartiets Siv Jensen mener at den norske modellen også betyr at det offentlige står i veien for enkeltborgerne.

Siden har debatten rast.

Les også Kristin Clemets blogg: Den norske modellen

Hva er moralen?

Det er lett å drive selvskryt, når man kan løse hvert års budsjettkrise med stadig vekst i offentlige utgifter - og gjøre opp regningen med 120 milliarder oljekroner.

Det er lett å gi bøndene over 10 prosent inntektsvekst, når man lukker øynene for at Norge har Europas dyreste mat - og vesentlig dyrere mat enn nabolandene.

Vi kan glede oss over at den norske skolen er i bedring, men vi har fortsatt en elendig skole tatt våre økonomiske ressurser og generelle utdanningsnivå i betraktning.

Og det er lett å glede seg over at den oljefyrte økonomien vokser, hvis vi glemmer at den konkurranseutsatte eksportindustrien er i krise.

Det er i det hele tatt lett å skryte av den norske modellen, hvis vi glemmer at den egentlig betyr 400 milliarder kroner i oljeinntekter hvert eneste år som gjør at vi ikke trenger å ta de tunge valgene som naboene våre har gjort.

Sutrekoppene i Frp og Oslo Ap


Arbeiderpartiets Libe Rieber-Mohn og Fremskrittspartiets Carl I. Hagen er dagens tapere.

En god regel er at de som er voksne får oppføre seg voksent. Min honnør går til SV for løsningen på Munch-floken.

Sutrekoppene i Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er tatt fullstendig på sengen av de løsningsorienterte politikerne i SV og Byrådet.

- Jeg er stolt og glad for å stå her i dag, og presentere en avtale som på mange områder vil være med på å forandre Oslo, sa SVs gruppelder i Oslo byrstyre, Marianne Borgen.

- Vi har forpliktet oss til å få bygget Lambda i Bjørvika.

Les saken: Her skal det nye Munch-museet ligge

Dermed kan en nasjonal skamplett snart være fikset av politikere som har vist seg voksne nok til å finne en løsning og et kompromiss, i stedet for å si «klippe, klippe, klippe».

Nå får alle det beste ut:

  • Tøyen får en helt nødvendig opprusting til 250 millioner kroner.
  • Og Munch-museet kan stå ferdig i 2018, der flest besøkende vil komme.

Dagens store tapere er Arbeiderpartiets Libe Rieber-Mohn (som har stått steilt på Munch til Tøyen) og Fremskrittspartiets Carl I. Hagen (som mest av alt har arbeidet for å trenere hele Munch-museet).


Nå kommer Munch-museet i Bjørvika innen 2018.

Verken Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet har vist vilje og evne til å finne kompromisser, og de må nå finne seg å være spilt ut over sidelinjen.

Les Carl I. Hagens reaksjon: - Jeg er skuffet

Og da kommer furtingen fra venstre og høyre.

Fagforbundet er «rystet over SVs samarbeid med Høyre-byrådet».

- Vi har aldri opplevd at et parti på venstresida i Oslo har vært med på en så lettvint behandling av kommunal organisering og ansattes lønns- og arbeidsvilkår som SV har gått med på i denne avtalen, skriver fagforeningen i en pressemelding.

Og Carl I. Hagen er så forbannet at han vil bryte budsjettsamarbeidet med det borgerlige byrådet.

Snakk om furting!

Det er verdt å merke seg at kulturminister Hadia Tajik står fast ved sitt løfte om å bidra med statlige penger, og hun er smart nok til å overlate lokaliseringskrangelen til Oslo-politikerne.

Sannheten er at Oslo Ap og Fremskrittspartiet står igjen på perrongen, mens de andre har tatt toget.

Det er til pass for dem.

Innvandring koster 100 flommer


Investor Øystein Stray Spetalen mener at årlig innvandring koster 100 storflommer. Foto: Lise Åserud, Scanpix.

Prisen for ett års innvandring er rundt 24 milliarder kroner - eller rundt 100 ganger kostnadene ved årets storflom.

Et av de mest betente politiske temaene er hva slags innvandring vi ønsker til Norge.

Flommen har kostet 240 millioner. Årlig nettokostnad knyttet til innvandring er 24 milliarder, altså tilsvarende 100 storflommer i året, sier Øystein Stray Spetalen til Nettavisen.

Det minst viktige er om innvandrere er hvite eller brune, og om de tror på Allah, Gud eller Mammon.

 

Nye tall fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen (AKU) viser at vi har over 100.000 arbeidsledige her i landet, det høyeste siden Jens Stoltenberg overtok som statsminister i 2005.

Vi har også nesten 700.000 mennesker utenfor arbeidsmarkedet, blant annet 309.000 uføre (hvor mange jobber ved siden av trygden).

Les også: Over 100.000 uføre er i jobb

Dette er en skummel utvikling:

  • Vi importerer billig arbeidskraft til å gjøre lavstatusjobber.
  • Samtidig støter vi mange norske ut av arbeidsmarkedet.

Det deprimerende er at den politiske debatten stort sett handler om vi skal stenge grensene for asylsøkere og familiegjenforening, og i mindre grad om hva slags innvandring vi ønsker oss.

Vi snakker om gigantiske samfunnsmessige ressurser:

- Flommen har kostet 240 millioner. Årlig nettokostnad knyttet til innvandring er 24 milliarder, altså tilsvarende 100 storflommer i året, sier Øystein Stray Spetalen til Nettavisen.

Ikke alle er enige - les også Sistesiden: 100 storflommer

Kostnadene ved innvandringen fremkommer av analyser Finansavisen har gjort av tall fra Statistisk sentralbyrå.

Ifølge avisen har innvandring kostet 70 milliarder kroner på syv år.

I tillegg har de 246.000 innvandrerne som har kommet hit siden 2005 rett på fremtidige ytelser og offentlige goder for 376 milliarder kroner.

Hvis vi holder asylsøkerne utenom (de er flyktning som trenger og har krav på beskyttelse), så er det store variasjoner mellom ulike innvandrergrupper.

De klart mest lønnsomme er gjestearbeidere, som kommer hit i voksen alder for å jobbe eksempelvis i olje- og offshore.

En ny studie om kompetanseinnvandring viser at vi må gjøre oss mer attraktive i kampen om de attraktiv arbeidskraft fra utlandet.

- Vi må ta inn over oss at det blir kamp om de gode hodene, sier Lars-Kåre Legernes, som er direktør i Oslo Handelskammer.

Og han får støtte fra Abelia-direktør Paul Chaffey: - Når prisnivået er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet i OECD, må vi være 60 prosent bedre enn våre konkurrenter på områder som kunnskap, teknologi og effektivitet, sier han.

Men også de blir «ulønnsomme» hvis de henter ektefelle og barn, slår rot og bli en langvarig forbruker av velferdsytelser som barnehage, skole og sykehus.

Det er enkelt og greit slik at vi har et oljefond på 4.300 milliarder kroner som vi i praksis deler på flere og flere.

Frem mot stortingsvalget i september bør politikerne svare på følgende problemstilling:

  • Har de tenkt å gjøre tiltak som får flere av de 700.000 utenfor arbeidsmarkedet inn i jobb?
  • Hvis ikke - hvordan skal vi da få utført lavstatusjobbene som vi i dag bruker innvandrere til?

Kort og godt: Hva slags innvandring ønsker vi oss?

Over 100.000 uføre er i jobb


NAV-direktør Joakim Lystad har anmeldt 14 personer for svindel med uføretrygd til nå i år. Foto: NAV.

Å få uføretrygd er ikke noe hinder for å jobbe. Nye tall viser at nesten 60.000 som har full uføretrygd jobber ved siden av.

Norge har lav, men stigende arbeidsledighet.

Det er en del av «Den norske modellen».

For første gang siden Stoltenberg-regjeringen overtok i 2005, har Norge over 100.000 ledige.

Men Norge har også svært mange som står utenfor arbeidsmarkedet fordi de er uføre.

I diskusjonen om Den norske modellen er både Frp-leder Siv Jensen og statsminister Jens Stoltenberg enige i at de mange utenfor arbeidsmarkedet er et av våre største samfunnsproblemer.

Men i likhet med innvandringsdebatten er diskusjonen om uføre skjemmet av moralisme:

  • Populistene på venstresiden stritter imot endringer uføretrygden i et forsvar for de svakeste.
  • Populistene på høyresiden mener at høy uføretrygd hjelper folk til å snike seg unna arbeid.

Det viktige, som alle burde være enige om er at det er ille både for den enkelte og for samfunnet med mange uføre.

Overveldende forskning viser at deltakelse i arbeidslivet er bra for den enkeltes økonomi, selvfølelse og helse.

Lediggang er roten til alt vondt, også når den er forårsaket av sykdom.

Å ta vare på den såkalte restarbeidsevnen - altså det man faktisk klarer - er viktig.

Nå viser nye tall at over 100.000 uføretrygdede har annen inntekt i tillegg til trygden.

- At de som er delvis uføre jobber, er ikke så overraskende. Derimot er det svært positivt at så mange med full uførepensjon også har kontakt med arbeidslivet, og at de til tross for sykdom klarer å jobbe litt, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV.

Les saken her: En av tre uføre jobber

I dag er reglene slik at uføretrygdene kan tjene 1G (drøyt 82.000 kroner) i året uten at pensjonen blir kuttet. Rundt 10.000 pensjonister ligger helt på grensen av dette beløpet. Trolig viser det at de kunne og ville jobbet mer, hvis de ikke hadde fått kutt i pensjonen.

Fra 2015 blir det lønnsomt å jobbe atskillig mer - helt opptil 80 prosent av den tidligere lønnen.

På den ene siden er det bra at vi kvitter oss med regler som gjør det ulønnsomt å jobbe hvis man kan.

På den andre siden er det et paradoks at selv 100 % uføre får økt arbeidsevne når det lønner seg å jobbe på siden av pensjonen.

Av de 105.000 uføretrygdede som har inntekt ved siden av trygden, er 45.000 i gruppen som ikke er fullt uføre.

De resterende 60.000 som har noe arbeid, er altså mennesker som er klassifisert som helt uføre.

Det store spørsmålet er hvor restarbeidsevnen tar veien når pensjonisten når lønnstaket på 82.000 kroner.

Statistikken viser at mange tilpasser seg til den grensen, og dermed kunne jobbet mer.

Egentlig er det bare to alternativer:

  • Enten går de uvirksomme hjemme, selv om de kunne jobbet mer.
  • Eller bidrar med frivillig, ulønnet innsats - eller jobber svart.

Hvis noen jobber svart, så er risikoen for å bli tatt forsvinnende liten.

Hittil i år har ikke NAV anmeldt mer enn 14 personer for svindel med uføretrygd.

Det kan bety at nesten ingen av de 309.000 norske uføretrygdede jobber svart, eller at NAVs kontroll er dårlig.

Uansett: Den beste måten å få utnyttet restarbeidsevnen til de uføre er å legge til rette for at det lønner seg for bedriftene å ta dem inn - og for den enkelte å jobbe ved siden av uføretrygd.

Mennesker har en stor evne til å tilpasse seg.

Heldigvis.

Dagbladet kan du få gratis

 
Kurven viser at gjennomsnittsnordmannen bruker mindre og mindre tid på papiraviser. Snart kommer kulturminister Hadia Tajik med forslag til ny mediastøtte.

Det planlagte salget av Dagbladet betyr at kjøperen betaler for nettutgaven, og får papiravisen «på kjøpet».

2013 er året hvor krisen for alvor slo inn over papiravisene.

Riktignok har to-tre prosent av leserne forlatt avisene per år de siste tiårene, men nå kommer en flodbølge av annonsesvikt og leserflukt.

Dette er bakteppet for at Dagbladet i fjor tok direkte kontakt med kulturmininsteren for å sikre seg 40 millioner kroner i årlig pressestøtte til papiravisen.

Og nå kommer lekkasjene om at Berner Gruppen forhandler med blant andre Aller om å selge Dagbladet.

Både Kampanje og Dagens Næringsliv har dekket saken.

  • Kampanje anslår at Berner Gruppen tror de skal få 300-400 millioner kroner for avisen.
  • Mens Dagens Næringsliv hevder å ha anonyme kilder som sier at 200-250 millioner er realistisk.

Det interessante er at begge prislappene i praksis betyr at en kjøper av nettvirksomheten (som er svært lønnsom) får papiravisen gratis.

- Vi er ikke i en posisjon hvor vi kan gi en god vurdering av verdien på papiravisen, men med vår vurdering av Medialab vil jo AS Dagbladet bli gitt bort og ikke solgt hvis prisen totalt for begge selskapene blir 200 millioner kroner, sier ventureinvestor Tore Malme til Kampanje.

Også i Sverige og Danmark skjer det enorme endringer i papirmarkedet. 

Den danske storavisen Berlingske har vært på vandring mellom ulike eiere de siste ti årene, og har ennå ikke funnet noen trygg havn hos en solid eiergruppe.

I Norge venter bransjen på mediestøtteforslaget fra kulturminister Hadia Tajik.

Det som til nå ligger på bordet, tyder på fortsatt milliardstøtte til papiravisene i form av direkte pressestøtte og nullmoms på papirutgaven.

En høring Norsk Redaktørforening nylig hadde med de borgerlige mediepolitikerne tyder på at fremtiden ikke blir lett for papiravisene:

Både Høyre og Fremskrittspartiet vil kutte den direkte pressestøtten med 100-180 millioner kroner, og da blir det neppe penger til å innlemme løssalgsaviser som Dagbladet i ordningen.

Derimot er de borgerlige åpne for å innføre lik lavmoms på papir- og nettaviser, slik at det skal bli litt lettere å omstille fra papir til nett.

Men papiravisen Dagbladet kan du altså angivelig få gratis.

Har Frp noen grenser?


Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, bør svare på om partiet har en grense for oljepengebruk. Foto: Frp.

Har Fremskrittspartiet noen grense for hvor mange oljemilliarder partiet vil pumpe inn i norsk økonomi?

I helgen holder Frp landsmøte, og partiet vil bruke anledningen til å markere sine fanesaker.

Samtidig vil partiets motstandere beskrive Frp som uansvarlige i sin pengebruk fordi partiet ikke vil verne den såkalte handlingsregelen.

I år kunne staten brukt minst 50 milliarder kroner ut over statsbudsjettet og holdt seg under den «gamle» handlingsregelen.

Det er beskrevet her: «Totalt kunne den rødgrønne regjeringen brukt cirka 50 milliarder kroner mer på vei, skoler og sykehus uten å bryte den såkalte handlingsregelen».

Vil Fremskrittpartiet bruke eller investere enda mer penger?

Jeg tror de færreste frykter at en regjering med Erna Solberg som statsmininster skal bli mer slepphendt med oljepenger enn den rødgrønne regjeringen.

Høyre har lang tradisjon for ansvarlig økonomisk politikk.

Men sannheten er at Stortinget for lengst har forlatt viktige prinsipper bak handlingsregelen.

I dag går de 125 milliardene fra Oljefondet til å dekke opp stadig økende offentlige utgifter.

Les bloggen: Oljefesten mot slutten

Dette er noe helt annet enn Stortingets finanskomite var enige om i 2001, da handlingsregelen ble skapt. Da var man enige om at oljepengene ikke skulle gå til forbruk, men øremerkes til å heve vekstevnen i økonomien. Oljepengene skulle gå til utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftskutt.

Disse prinsippene er brutt gang etter gang, og den «gamle» handlingsregelen har blitt en besvergelse om ikke å gå amokk i oljepengebruk.

Her kan du se historien: Handlingsregelen

Oljefondet er nå på 4.350 milliarder kroner

Da handlingsregelen ble laget, trodde man at fondet ville gi en realavkastning på fire prosent i året.

Forenklet fikk Stortinget lov til å bruke rentene, men la selve fondet være i fred for kommende generasjoner.

Også dette premisset er brutt så det holder. Avkastningen har ikke vært høyere enn tre prosent, mens Stortinget og regjeringen later som om den er fire prosent. 

Dermed har man spist av oljefondet, og Norges Bank har for eksempel foreslått å redusere handlingsregelen til tre prosent.

At fondet likevel blir større, skyldes hovedsaklig at vi har høyere oljeinntekter år for år enn vi forbruker over statsbudsjettet.

I dag er fondet investert i aksjer, rentepapirer og eiendom i utlandet. 

Fremskrittspartiet vil utrede om noen av milliardene heller kan investeres i Norge.

Gitt at politikerne finner lønnsomme investeringer i Norge (diskutabelt), så er ikke den tanken dårlig.

Men for presset i norsk økonomi er det likegyldig om vi importerer oljepenger til offentlig forbruk eller til å bygge vei.

Derfor er det viktige spørsmålet til Fremskrittspartiet hvor mye partiet vil øke innenlands bruk av oljepenger.

De kan altså øke statsbudsjettet med rundt 50 milliarder uten å bryte noen regler, og i partiets nylige forslag til budsjett holdt man seg innenfor den «gamle» handlingsregelen.

Hva er fasiten?

  • Alle partier er enige om å bruke mer oljepenger enn den reelle avkastningen til Oljefondet. Det er tverrpolitisk enighet om å leve på salg av arvesølvet.
  • Fremskrittspartiet må svare på om partiet vil øke statsbudsjettet med mer enn 50 milliarder kroner - uansett om det er investeringer eller forbruk.

For øvrig mener jeg at handlingsregelen fortjener en realitycheck.

OPPFØLGING:

Nettavisen har fått svar fra Ketil Solvik-Olsen, og han sier at Frps alternative budsjett ville ligget godt innenfor handlingsregelen.

Hvis man ser bort fra mer skatteinngang enn beregnet, kunne Frp brukt 28 milliarder mer enn de rødgrønne - og fortsatt vært innenfor handlingsregelen.

Ifølge Solvik-Olsen ville budsjettforslaget trolig ligget på rundt 10 milliarder.

Les saken her: Frp bryter ikke handlingsregelen

 

Dårlig klima for fornuft


SV-leder Audun Lysbakken angriper Frp, men har ting å svare for selv også.

Alle er enige om at både naturen og mennesket bidrar til klimaforandringer. Men man er uenige om det bærer rett til helvete.

Det er lov å være skeptisk til de fleste vitenskapelige «sannheter».

Er norsk oljeutvinning, som regjeringen og SV er med på, en årsak til de menneskapte klimaforandringene?

Men klima er et unntak - nå skal Fremskrittspartiet få svi for at partiet først angivelig benektet at klimaforandringer er menneskeskapte, mens partileder Siv Jensen nå innrømmer at menneskeskapte utslipp spiller en rolle.

Jeg tror det er en debatt som Frp tjener på blant velgerne.

De er ikke alene om å være skeptiske til krisescenariene som antyder dommedag hvis ikke vi kutter CO2-utslippene.

Spesielt ikke hvis klimafrykten fører til milliardinvesteringer som går på bekostning av veier, sykehjem og skoler.

Paradoksalt nok har Fremskrittspartiet justert sitt syn, samtidig som klimaforskerne har kommet partiet i møte.

Nye studier av global oppvarming tyder på at naturlige variasjoner er mye viktigere enn tidligere antatt - og at menneskeskapte klimautslipp spiller en tilsvarende mindre rolle.

Derfor er det ikke enkelt å svare bare ja eller nei på SVs partileder Audun Lysbakkens spørsmål: Finnes det menneskeskapte klimaendringer?

Her kan du se Lysbakkens argumentasjon: Ja eller nei, Jensen?

Spørsmålet er litt av typen: «Har du sluttet å slå din kone?»

Det korrekte svaret på Lysbakkens spørsmål er vel at menneskeskapte klimautslipp bidrar til farlige klimaendringer, men at juryen fortsatt er ute i spørsmålet om hvor store bidrag det er snakk om.

Personlig er jeg overbevist av FNs klimapanel og mener at kortvarige, tilfeldige klimavariasjoner ikke motbeviser hovedteorien - nemlig at menneskenes utslipp av CO2 er en stor fare for hele vår eksistens.

Men det betyr ikke at vi trenger å demonisere klimaskeptikere som Fremskrittspartiet eller milliardær og sivilingeniør Øystein Stray Spetalen.

Viktigere enn å bekjenne seg til den eneste sanne lære, er å bidra til tiltak som kan redusere klimautslipp.

Partiene bør dømmes etter hva de gjør, ikke etter hva de tror.

Retoriske knep som Lysbakkens er lite verdifulle.

Så til saken, og motsetningen mellom norsk klimamoral i teorien og våre handlinger i praksis:

  • Norge er en av verdens største oljeeksportører og en gigantisk bidragsyter til forurensende bruk av fossilt brensel.
  • Nettopp 400 milliarder i året i oljeinntekter er en årsak til at SV og den rødgrønne regjeringen kan ha høyt offentlig forbruk.
  • Norge gjør minimalt for å redusere innenlandske utslipp, og våre milliarder til regnskog og kjøp av klimakvoter gir lite effekt.

Lysbakkens parti deltar i en regjering som trolig sier ja til oljeboring i Lofoten og som ikke stagger investeringer for flere hundre milliarder kroner i året i Nordsjøen.

Lysbakken skriver følgende: - Det internasjonale energibyrået, IEA, mener at 2/3 av all fossil energi vi kjenner til på jorden må bli liggende, dersom vi skal ha noen som helst sjanse til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

Det er i så fall nokså drastisk for Norge, som har gjort oss avhengig av å pumpe opp olje og gass i rekordtempo og som lever av enorme oljeinntekter.

Det er fristende å stille Audun Lysbakken følgende spørsmål:

Svar ja eller nei: Er norsk oljeutvinning, som regjeringen og SV er med på, en årsak til de menneskeskapte klimaforandringene?

Fri flyt av kriminelle


Justisminister Grete Faremo vil senke terskelen for å utvise kriminelle.

Det er lov å reise til Norge for å tigge, men vi trenger ikke godta overnatting i parker, tilgrising eller kriminalitet.

Stortinget og norske lokalpolitikere klarer ikke å parre beina foran det som kan bli en sommer med eksplosiv vekst i tilreisende tigging.

Debatten er hard og moralsk, og det er lett å havne i grøften på den ene eller andre siden.

Jeg mener vi kan begynne med å vurdere følgende.

  • Alle innbyggere i EØS-området har rett til å reise til Norge i tre måneder for å søke arbeid.
  • Tigging er ikke arbeid, så man har egentlig ikke lov til å reise hit kun for å tigge penger.
  • Vi kan ikke særbehandle mennesker ut fra rase eller religion - regler må gjelde for alle.
  • I Norge er det forbudt å forsøple, og det er forbudt å overnatte ute mange steder.

Jeg mener at det er helt legitimt å være imot tigging og overnatting ute i norske byer.

Også moralsk er det bedre å hjelpe fattige mennesker ut av et liv på gata.

Det gjelder både rusmisbrukere, folk med psykiske problemer, tiggere og andre som har falt utenfor.

Samfunnet skal ha et sikkerhetsnett også for disse.

Men det betyr ikke at vi må akseptere en samfunnsutvikling som går feil vei, og det er heller ikke noe krav i EØS-avtalen om at Norge må akseptere overnatting i byenes parker eller tigging på offentlige plasser. Men reglene må gjelde for alle - ikke bare bestemte kulturelle grupper.

Regjeringen jobber nå med en ny instruks som vil senke terskelen for å utvise EØS-borgere og andre utlendinger som begår kriminalitet.

Norsk rett tilsier at en EØS-borger kan utvises fra et land hvis det er nødvendig for å opprettholde «offentlig orden og sikkerhet».

Det er helt greit, etter min oppfatning.

At man tigger ut fra nød gir ikke amnesti mot å følge norsk lov.

Man er ikke kriminell fordi om man tigger, men man får heller intet fripass til å begå lovbrudd.

Justisminister Grete Faremo sier: «Vi vil ramme kriminaliteten».

Hun viser til at vinningskriminaliteten har store samfunnsøkonomiske kostnader, og at man må gjøre noe.

- Instruksen er ikke rettet mot tiggere - det er lovlig å tigge i Norge. Den er ikke rettet mot én gruppe - enhver EØS-borger skal få en individuell behandling av sin sak, og det vil måtte foreligge fare for at vedkommende vil begå nye lovbrudd. Instruksen vil rette seg mot utlendinger som begår kriminalitet, uansett nasjonalitet, sier Faremo.

Det er en holdning som fortjener støtte.

Valgflesk til bøndene


Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum bruker 1,3 milliarder kroner på å blidgjøre hovedsaklig Senterparti-velgere. Foto: Torbjørn Tandberg.

Det er heldigvis bare vel 100 dager igjen til valget. Ellers ville det blitt dyrt med milliard-valgflesk hver eneste dag.

Norge har verdens dyreste mat, landbruket avvikles og vi har brukt over et halvt oljefond (2.500 milliarder kroner) på å holde liv i denne ulønnsomme næringen siden 70-tallet.

Likevel mener landbruksmininster Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet) og resten av den rødgrønne regjeringen at det er fornuftig å øke jordbruksstøtten med over 10 prosent per årsverk.

Bøndene jubler over å få enda 1,3 milliarder kroner, mens det er skattebetalerne og vanlige forbrukere som får svi.

Som Dagens Næringsliv treffende formulerer det, vedtar regjeringen  «å betale selvstendig næringsdrivende milliarder av kroner for å produsere ulønnsomme varer».

Men dermed fikk bøndene og Senterparti-velgerne sitt.

Og det er bare en drøy uke siden Arbeiderpartiet ga tre milliarder kroner i skattelette til bedrifter og selvstendig næringsdrivende - altså skatteletter til de rike.

Valgkampen med våre felles midler begynner å bli dyr: De siste dagers heldige

Men det er feil når noen også tror på en skattelette på 10-15 milliarder kroner til folk flest: Ingen rødgrønn skattelette

Fra før har kulturmininster Hadia Tajik lagt fram en ny boklov, der forleggerne får en lovbeskyttelse for å ha høye og faste bokpriser.

Hva blir det neste?

Skulle jeg tippe, så blir det signaler om at LO-medlemmenes spesielle skattefradrag - det såkalte fagforeningsfradraget - kommer til å bli økt de neste fire årene.

Da mangler vi bare et kjøttbein til SV-velgerne som kan døyve smerten over at det går mot oljeutvinning i Lofoten.

Men tilbake til det utrolige vedtaket om å øke jordbruksstøtten med 31.000 kroner per årsverk, eller altså en lønnsutvikling for bøndene på cirka tre ganger mer enn det folk flest får.

Forstå det den som kan!

Det er forbrukerne og skattebetalerne som betaler regningen.

For å ta et eksempel: En økning i prisen på korn gir for eksempel 53.800 kroner mer til et årsverk blant kornbøndene.

Det er en inntektsvekst på utrolige 44 prosent fra 2013 til 2014.


Denne tabellen viser beregnet virkning for såkalte referansebruk - altså typiske gårdsbruk. Kilde: Landbruksdepartementet.

 

Grafikken viser at en typisk korngård på 336 dekar trenger 0,41 årsverk. 

Årets landbruksoppgjør gir altså 53.800 kroner ekstra for den deltidsjobben.

Dette eksempelet passer nokså godt på landbruksministerens egen gård, som er litt større.

Trygve Slagsvold Vedum er altså blant de største vinnerne i et historisk lukrativt landbruksoppgjør.

Tror du det ikke, kan du se selv: Jordbruksoppgjøret

 


Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum er også bonde, og nyter godt at et historisk godt jordbruksoppgjør. Foto: Scanpix.

Denne matvaren er det overproduksjon av i Europa, og vi kunne importert alt vi trenger for atskillig lavere pris.

Det er forbrukerne som betaler regningen, og skyhøye tollsatser gjør at vi ikke har noe valg: Norges mattoll troner på toppen

Regjeringen bruker 500 millioner kroner ekstra over statsbudsjettet, mens råvareprisene settes opp med 580 millioner kroner.


Denne grafikken viser prisen på norsk hvete (fast rød strek) - og hva vi kunne kjøpt den samme hveten for på hvetebørsen i Paris. Stort sett kunne vi kjøpt kornet for halv pris de siste 13 årene.

Resultatet er at melk, kjøtt , korn og grønnsaker blir dyrere i butikken, og det i et land som allerede har verdens høyeste matpriser - og langt høyere matpriser enn nabolandene våre.

Årets landbruksoppgjør er et langt skritt i feil retning, men det blidgjør bøndene.

Og de fleste av dem er jo Senterparti-velgere.

PS: Landbruksministeren og hans familie eier selv gården Bjørby i Stange, på 370 mål dyrket mark. Der dyrker han korn.

Ingen rødgrønn skattelette


Finansmininister Sigbjørn Johnsen kommer ikke til å foreslå skatteletter for vanlige lønnsmottakere.

Statsmininster Jens Stoltenberg vil ha like skattesatser, men man kan glemme drømmen om rødgrønne skatteletter.

Har den rødgrønne regjeringen blitt desperate? var den første reaksjonen på gårsdagens melding om at Stoltenberg ønsker like skattesatser for private skatteytere og firmaskatten.

Oljeinntektene har gitt norske politikere et handlingsrom man må til Kuwait og Saudi Arabia for å finne.

Bakgrunnen var meldingen som ble timet til Høyres landsmøte om at Ap vil senke skatten for bedrifter og selvstendige næringsdrivende med tre milliarder kroner.

Slik gallupene nå ser ut, blir det en blågrønn regjering som vil innføre denne skatteletten i statsbudsjettet for 2014.

Dermed slipper den rødgrønne regjeringen å forklare hvilke deler av velferdsstaten som blir «rasert» av denne skatteletten til de rike, for å bruke deres egen retorikk.

Har Arbeiderpartiet plutselig blitt et skatteletteparti?

Svaret er nei!

Det er en misforståelse når mange oppfattet statsministeren slik etter en melding fra VG Nett: Stoltenberg varsler skattekutt

Det Jens Stoltenberg foreslår er å gi med en hånd, og ta tilbake med den andre.

Problemet er at skatteletten på tre milliarder til bedrifter og selvstendig næringsdrivende ble gjort ved å sette ned den allmenne skattesatsen fra 28 til 27 prosent.

Denne skattesatsen har alltid vært felles for personlige skatteytere og bedrifter, men det regjeringen nå foreslo var å senke den kun for bedriftene og selvstendige næringsdrivende.

Blir forskjellen for stor, så innbyr det til skattejuks og tilpasninger, og det vet statsministeren.

Problemet hans er at overskuddsskatten bør senkes ned mot EUs nivå på 23 prosent - og ikke bare med et lite prosentpoeng.

- Vi må forholde oss til at vi ikke kan ha for store forskjeller mellom person- og bedriftsbeskatning. En prosent går, men flere prosent er mer krevende. Da må vi lage noe som skiller mer. Eller senke satsene, sa han til VG på en pressekonferanse i Arbeiderpartiets finansfraksjon.

De som nå drømmer om lavere skatt, fikk ikke med seg neste setning: - Vi snakker ikke om skattekutt, men om omfordeling.

Sagt på en annen måte: Senker man den allmenne skattesatsen fra 28 til 27 prosent, så blir milliardtapet tatt igjen ved å øke skatten et annet sted - for eksempel i rentefradraget eller i boligbeskatningen.

Det store problemet for Norge er at vi har langt høyere bedriftsskatt enn snittet i EU, som er på 23 prosent.

(Bloggen fortsetter under illustrasjonen)


Norge ligger fortsatt langt over våre viktigste handelspartnere. Kilde: Norsk Industri.

 

Grovt sett tjener Norge 400 milliarder kroner på oljevirksomheten hvert år. 

De pengene vi ikke bruker på offentlige budsjetter (125 milliarder) går til å kjøpe utenlandske aksjer og obligasjoner i Oljefondet.

Vi bruker 25 milliarder kroner mindre enn handlingsregelen gir rom for, og samtidig flommer skattene inn i statskassen fortere enn beregnet.

Totalt kunne den rødgrønne regjeringen brukt cirka 50 milliarder kroner mer på vei, skoler og sykehus uten å bryte den såkalte handlingsregelen.

Fremskrittspartiet ønsker riktignok en annen handlingsregel, men hverken en blåblå eller en blågrønn regjering vil sette landets økonomi over styr ved å øke oljepengebruken så mye.

Oljeinntektene har gitt norske politikere et handlingsrom man må til Kuwait og Saudi Arabia for å finne.

Et kutt i skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 til 27 prosent for vanlige skattebetalere, vil gi rundt 10-12 milliarder færre skattekroner til staten.

Pengene blir ikke borte, men vil stå på private bankkonto i Norge - og ikke i aksjer i utlandet.

En slik reduksjon vil heller ikke «rasere» velferdsstaten.

Men statsminister Jens Stoltenberg vil aldri foreslå et skattekutt til private på 12 milliarder kroner uten å ta igjen pengene et annet sted.

Så desperate er de ikke.

Tullball om sjefslønninger


Norwegian-sjef Bjørn Kjos har gode resultater - og har tjent 100 mill. i året i ti år. Foto: Norwegian.

Jobber en toppsjef mer og bedre av å ha millionlønn? Selvsagt ikke, men han tjener inn lønnen sin.

Med en ny milliardgevinst inne er nok ikke direktør Bjørn Kjos så krevende i lønnsforhandlingene med hovedeier Bjørn Kjos

I nesten et døgn boltret først Aftenposten og siden NRK seg med en ny undersøkelse fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) om lønnene til de 25 konsernsjefene i de største selskapene på Oslo børs.

Rapporten er faktisk ganske nyansert - her kan du lese den selv: Topplederlønn og avkastning

Både LOs sjeføkonom og diverse omdømmeeksperter uttalte seg om det som ble fremstilt som ledernes lønnsfest.

«Bad guy» er Ole Enger, som har god lønn til tross for at solpanelselskapet REC (som resten av bransjen) har smeltet på børsen.

Og som det gode eksempelet på nøkternhet trakk man frem Norwegian-direktør Bjørn Kjos, som nesten ikke har til salt i grøten med sin lønn som har variert mellom 1,0 og 1,7 millioner kroner.

- Vi har ikke kunnet finne noen sammenheng mellom konsernsjefens lønn og avkastningen i selskapet, sier leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning, Jeanett Bergan, til Aftenposten.

KLP har sett på 25 norske selskaper over 14 år, og sammenlignet toppsjefens lønn med selskapenes avkastning på egenkapitalen.


Fra 2002 til 2008 var det sammenheng mellom lønn og resultater. Siden har resultatene falt, mens lønnsutviklingen er flat. Kilde: KLP.

Sett over hele perioden er det kanskje lite sammenheng år for år, men det fremkommer likefullt et klart bilde:

  • Fra 2002 til 2007 økte både sjefslønningene og avkastningen sterkt, men direktørene fikk betalt for resultatene på etterskudd.
  • Etter 2007 har resultatene falt, mens lønningen har stått på stedet hvil. Uten resultatvekst, ingen lønnsvekst.

Alt i alt virker dette fornuftig.

Resultater først, så lønnsvekst.

Og når det går dårligere, får ikke sjefen bonus.

Det er også KLPs analyse for hvorfor lønnen ikke går ned i dårlige tider: - Å sikre at lederen får godt betalt også i dårlige tider kan være et offer selskapene må gjøre for å være konkurransedyktige på ledermarkedet, heter det i rapporten.

Det morsomme er at akkurat Bjørn Kjos holdes frem i Aftenposten og NRK som en nøkternhetens apostel. 

Tidligere har også Olav Thon blitt brukt som eksempel på lave direktørlønninger.

Det er nokså kunnskapsløst å se på Olav Thon og Bjørn Kjos uten å ta med at begge har store aksjeposter - og milliardgevinster på sine selskaper.

Da er det ikke så imponerende at de kan slå i bordet med lave lønninger på papiret!

Ifølge Kapitals 400 rikeste hadde Bjørn Kjos i september i fjor en formue på 1,0 milliarder kroner.

Kjos hadde da hatt en gjennomsnittelig verdistigning på 100 millioner kroner i året de ti årene han har vært Norwegian-sjef.

Siden den gang er aksjekursen nesten tredoblet. Med en ny milliardgevinst inne er nok ikke direktør Bjørn Kjos så krevende i lønnsforhandlingene med hovedeier Bjørn Kjos. 

Børsvinneren sitter altså igjen med mest personlig, men det passet ikke inn i KLPs verdensbilde, så de fokuserer bare på lønnen.

Olav Thon er i samme kategori. I fjor høst var han god for 25 milliarder kroner.

Riktignok er han en gammel mann, men hans verdistigning har vært minst 500 millioner kroner i året i eiendomsselskapet i en årrekke.

De reelle toppsjefene har altså hatt høy verdistigning - og høy personlig avkastning.

Heller ikke Olav Thon passer inn i KLPs modell, og da blir kommentarene og analysene litt meningsløse.

Konklusjon:

Norske sjeflønninger er internasjonalt lave og vi har nesten ingen eksempler på sinnsvake bonuser og hodeløs spekulasjon.

Selv KLPs analyse, hvor det ikke er sammenheng mellom sjefslønn og avkastning, betyr at toppsjefen tjener inn lønnen sin.

Det finnes mye forskning på akkurat dette området, og den største analysen jeg har sett tyder på at KLPs funn stemmer ganske godt: Det er ingen sammenheng mellom toppsjefens lønn og selskapenes resultater. 

Det er en nedslående konklusjon for alle som vil være ideologiske:

  • Man kan ikke rettferdiggjøre høye sjefslønninger med å vise til resultater.
  • Men det er også en myte at lave lønnsforskjeller gir gode resultater.

Sjefenes millionlønninger er rett og slett en symbolsak som ikke betyr så mye fra eller til.

Statsstøtte til god journalistikk


Kulturmininster Hadia Tajik tar konsekvensen av at folk bruker mindre og mindre tid på papiraviser (grafikk), og lager en støtteordning som går til journalistikk - uansett plattform.

Kulturmininster Hadia Tajik fortjener ros for å foreslå den første støtteordningen som går til god journalistikk - ikke til papiraviser.

Staten bruker rundt 7,5 milliarder kroner i året på å støtte NRK og de norske papiravisene.

Med mobilen i lomma har du alltid en nettavis lett tilgjengelig. Du ikke trenger å vente på morgendagens avis for å lese hva som skjedde i går

Det er to til tre ganger mer statsstøtte per journalist enn landbruksstøtte per bonde!

Til nå har den offentlige støtten vært forbeholdt noen få:

  • NRK får rundt 5 milliarder kroner i året i lisens.
  • Endel papiraviser deler på nær 400 millioner kroner i direkte pressestøtte.
  • Alle papiravisene deler på rundt 1,7 milliarder kroner i nullmoms.

De eneste som ikke får fem øre er de mediene folk flest velger - nemlig nettavisene. 

Til nå har nemlig statsstøtten vært forbeholdt avisene som kommer ut på papir - til tross for at stadig flere betakker seg for å få postkassen fylt av papir.

Men den statstøttede delen av mediene vil ha mer:

Kringkastingssjefen vil angivelig be om 150-200 millioner kroner i økt NRK-lisens.

Og papiravisene vil ha med seg nullmomsen over på digitale utgaver.

I praksis har de største mediene gjort seg helt avhengige av milde gaver fra politikerne, eller makten de skal overvåke.

Nettavisene er som nevnt unntaket. De må klare seg med annonseinntekter og egenutviklede tjenester, og må sette tæring etter næring.

Fordelen er at distribusjonen går momentant, slik at nettavisene for lengst har vunnet kampen om hendelsesnyheter.

Med mobilen i lomma har du alltid en nettavis lett tilgjengelig. Du ikke trenger å vente på morgendagens avis for å lese hva som skjedde i går.

Det er tre grunner for å legge om mediestøtten totalt:

  1. Papir er fortidens plattform - den er miljøuvennlig og lite effektiv.
  2. NRK blir for dominerende hvis bedriften bare skal få ese og ese.
  3. Den minst «lønnsomme» journalistikken bør støttes - og kun den.

Det verste med støtten er at den stimulerer mediebedriftene til å vente med å omstille seg.

Mediestøtten har blitt en næringsstøtte som holder liv i ulønnsomme bedrifter - les bare hva Dagsavisens sjefredaktør Kaia Storvik sier til Aftenposten (se illustrasjon): - Jeg tror mange journalister er opptatt av å bevare arbeidsplassene sine, og derfor heller mot rødt.

Så lenge det er mer lønnsomt å ta imot statlige penger for papirutgavene, blir aviser som Dagsavisen, Vårt Land, Nationen og Klassekampen sinker på nett.

De har seg selv å takke for at utviklingen har gått fra dem, og bør ikke få særskilt støtte for å ta igjen toget.

Mediene forsøker å gjøre gårsdagens modell - å selge innhold - til noe verneverdig.

Men all erfaring er at leserne heller vil ha gratis innhold finansiert med reklame.

Skal nullmoms eller lavmoms på nettaviser ha mening, må det gjelde alle inntekter - ikke smulene som kommer fra brukerbetaling.

I disse dager finsliper kulturminister Hadia Tajik på en ny mediestøtte. 

Men allerede i forrige uke kom en god nyhet som viser at hun tenker fremover: Ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk

- Kritisk journalistikk av høy kvalitet er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn. Men vi vet at det koster å grave. Og vi vet at det ikke er viljen det står på, men pengene. Her kan staten bidra, sier kulturminister Hadia Tajik.

Prinsippielt kan det være utfordrende at staten skal støtte kritisk journalistikk mot staten. Men det kan løses ved at selve pengestøtten gis av et uavhengig organ, som Fritt Ord-stiftelsen. Ordninen skal ikke forvaltes av Kulturdepartementet, og det er bra.

Poenget er at nettjournalistikken må drives kostnadseffektivt, og at nettavisene ikke kan ta seg råd til dyre graveprosjekter.

Støtteordningen som Hadia Tajik nå foreslår kan bidra til å øke gravejournalistikken, ved at nettavisene kan prioritere også større prosjekter som ikke lar seg regne hjem.

Det er åpenbart en bedre bruk av skattebetalernes penger fordi den støtter journalistikk uten å holde liv i ulønnsomme bedrifter.

Interessant nok er papiravisen Dagens Næringsliv kritisk til forslaget, men i sin leder «glemmer» avisen å ta med at den selv nyter godt av nullmoms og indirekte statsstøtte for rundt 75 millioner kroner i året.

Det er fort gjort å glemme!

Trynefaktor må ut av skolen


Utdanningsforbundets ledelse, fra venstre Steffen Handal, Ragnhild Lied og Terje Skyvulstad, ønsker ikke anonym retting. Foto: Utdanningsforbundet.

Anonym retting av skoleprøver burde være en selvfølge, men lærerne stritter imot

Norge har mange flinke og pliktoppfyllende lærere, men lærerorganisasjonene er ofte imot målinger som kan gjøre skolen bedre.

De har kjempet imot nasjonale prøver og spesielt offentliggjøring av resultatene, og har en innbitt motvilje mot å bli kikket i kortene.

Siste utspill er bastant motstand mot noe som burde være selvsagt - nemlig anonym retting av skoleprøver for å fjerne «trynefaktoren».

I disse dager avgjøres nemlig yrkeskarrieren til et årskull på rundt 60.000 nordmenn.

I mange tilfeller ved karakterer som settes av den nærmeste læreren - og som lett kan påvirkes av om læreren liker/misliker eleven.

Dette er bakgrunnen for at Elevorganisasjonen har en aksjon hvor de ber medlemmene levere anonymt (alle elevene er enige om å skrive et tall på prøven, så kobler man elev og besvarelse etterpå).

Dette liker ikke Utdanningsforbundet: - Dette er ikke en fabrikk, det er mennesker som jobber med mennesker, sier 2. nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet, til Aftenposten.

En undersøkelse Elevorganisasjonen har gjort, viser at to av tre elever har opplevd at «trynefaktor» har noe å si for karakterene.

Jeg tror de fleste som har gått ut av skolen kjenner seg igjen.

Det er også nokså menneskelig at sympatier og antipatier bevisst eller ubevisst får noe å si for karaktersetting.

Samtidig har lærerne et poeng i at prøver ikke bare skal gi grunnlag for karakterer, men også hjelpe til i undervisningen som et hjelpemiddel.

I Rogaland har fylkespolitikerne avgjort at alle rettinger skal gjøres anonymt.

For elevene det gjelder er ikke dette en fillesak. Vitnemålet fra videregående skole avgjør om de kommer inn på attaktive studier som eksempelvis juss, økonomi eller NTNU. Forskjellen på å komme inn og ikke kan være et enkelt poeng, og kan i mange tilfeller være forskjellen på drømmekarrieren og en annen livsvei.

Derfor veier elevenes ønsker tyngre enn lærernes motstand mot å bli kikket i kortene, etter mitt syn.

Så veldig vanskelig kan det ikke være å praktisere heller. Elevene svarer anonymt og lærerne bytter rettebunker seg imellom.

Det hindrer ikke at lærerne kan rettlede hver enkelt elev etter at bunken er rettet og elevene har fått sin karakter.

Så lenge elevene frykter trynefaktor, så må skolen ta det på alvor.

Som i Rogaland.

Norge er tiggernes paradis


Justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg vil ikke gjøre noe effektivt mot tigging. Foto: Fredrik Varfjell, NTB scanpix.

Regjeringen vil ikke gjøre noe effektivt for å stanse tilstrømningen av romfolk som tigger på gatene. Norge er i ferd med å bli Europas tigger-paradis.

- Tigging er uønsket i Norge, men vi kan ikke forby fattigdom, sier justisminister Grete Faremo.

Det nokså innholdstomme utsagnet ble ledsaget av en såkalt «tiltaksplan mot tigging».

I virkeligheten burde planen hett «Ingen effektive tiltak mot tigging».

Døm selv: Tiltaksplan mot tigging

De mest naive fremstiller det å sitte på gata i Oslo med et pappkrus som den eneste utveien for fattige mennesker i Romania.

Det er omtrent like gjennomtenkt som å si at gateprostituerte fra Nigeria har funnet den eneste løsningen for seg og sine.

Politiet er soleklare i sitt ønske om et generelt forbud mot tigging, og de er daglig på gata og ser virkeligheten de snakker om:

- Under en aksjon ved Karl Johans-området talte vi 187 rumenske tiggere. Etter at de hadde kontrollert identiteten til 69 av disse tiggerne, fant de ut at 68 av disse var registrert med straffbare forhold, sa visepolitimester og leder for Oslo-politiets ordensavdeling Roger Andresen til Dagsnytt mandag.

68 av 69 kontrollerte var altså registert med straffbare forhold!

- Det kan på ingen måte aksepteres at det kommer utenlandske borgere til Norge og begår kriminalitet, sier justisministeren.

Svaret hennes er en såkalt helhetlig plan:

  1. Tiltak i hjemland. 300 millioner fram til 2016 gjennom EØS-midlene
  2. Flere returer av EØS-borgere som begår kriminalitet
  3. Regulering av pengeinnsamling
  4. Regulering av stedsforbud
  5. Regulering av tidsforbud
  6. Forsterket samarbeid mellom politi og kommune
  7. Tilskuddsordning til akuttiltak - 10 millioner kroner
  8. Forskningsprosjekt

Av dette har jeg særlig tro på forskningsprosjektet...

En humorist foreslår en enda mer byråkratisk løsning: Løsningen på tiggerproblemet

En lutfattig rumener kommer seg ikke fra Bucuresti til Oslo uten videre. Det er snakk om nettverk og kriminelle bakmenn som finansierer oppstarten, og som tjener penger på at andre tigger på gaten.

En krone i koppen til tiggerne bidrar til å holde liv i disse bakmennene, og bidra til at enda flere romfolk ender opp som tiggere på gaten i Oslo.

På samme måte som å kjøpe sex av en nigeriansk gateprostituert er med på å gjøre menneskehandel lønnsomt.

Det er altså ikke humant å være naiv.

Regjeringen ønsker tilsynelatende å bekjempe tigging, men registrering og åpning for tiggerfrie soner er byråkratiske og svake tiltak.

Det eneste som virkelig hjelper er et generelt forbud mot tigging i Norge, og bortvisning av folk som bryter det forbudet. 

EØS-avtalen er ingen åpning for fri flyt av tiggere mellom europeiske land. Avtalen åpner for midlertidig opphold mens man søker etter arbeid. 

I går kom nyheten om at Botanisk Hage i Oslo må stenge klokken 17.00 fordi den grises til med avføring hver kveld.

- Vi kan ikke akseptere at folks nærområder og grøntarealer tilgrises. Det er kommunenes ansvar i nært samarbeid med lokalt politi å sørge for ro og orden, sier Faremo.

Justisministeren kan umulig mene at politiet skal bruke ressurser på å sørge for at folk går på do?

Den rumenske masterstudenten Iulian Bulai ved Kunsthøgskolen i Oslo har skrevet en tankevekkende ytring om romfolket på gaten i Oslo.

Les den her: Tiggerparadiset


Bulai har oversatt en artikkel fra den rumenske dagsavisen Adevarul, som har skrevet om hvorfor mange romfolk reiser til Oslo.

Journalisten har intervjuet romfolk og organisasjonen Folk er folk - og beskriver en virkelighet hvor man kan dusje, få gratis klær og mat.

Her kan du lese en grov oversettelse av artikkelen i avisen: Rumenske tiggere protesterer mot diskriminering i Norge

- Journalisten bruker denne uttalelsen til å fremstille Norge som et paradis for tiggere, skriver Bulai.

- En rumensk leser vil umiddelbart forstå hvorfor romfolket setter kursen mot Norge.

Justisministerens svar er altså registrering, tiggefrie soner og et forskningsprosjekt.

Oljefesten mot slutten


Finansminister er mer slepphendt med oljepenger enn han gir inntrykk av. Foto: Fredrik Varfjell, NTB scanpix.

Norge går med 125 milliarder kroner i underskudd, og vi betaler med renter fra Oljefondet

Hovedinntrykket fra Revidert Nasjonalbudsjett 2013 er at det neppe er særlig forskjellig fra det Høyre-leder Erna Solberg ville levert som statsminister.

Et annet hovedinntrykk er at festen fortsetter, men at den går ubønnhørlig mot slutten uten at vi har gjennomført store reformer:

  • Veksten hos våre handelspartnere - altså kundene våre - synker med 1/3.
  • Oljeprisen har begynt å falle og den blir trolig enda lavere neste år.
  • Likevel øker offentlige utgifter med 6,5 prosent fra 2012 til 2013.

«Festen er ikke over, det er kake igjen», het det i en gammel DeLillos-slager. 

Det er nokså dekkende for norsk økonomi anno 2013.


Men samtidig: - Etter å ha passert toppen i år 2000 har produksjonen av olje på norsk sokkel gått tilbake. Oljeproduksjonen er nå vel 50 pst. lavere enn ved årtusenskiftet, heter det i Nasjonalbudsjettet.

Du kan lese dokumentet her: Revidert nasjonalbudsjett 2013.

Selv om enhver sittende regjering vil selge inn Revidert som en serie milde gaver, så er det mest interessante hvordan Finansdepartementet vurderer utsiktene for norsk økonomi.

Og det er liten tvil om at man vurderer situasjonen litt mørkere nå enn i fjor høst.




Spesielt er man begynnende urolig for den norske eksportindustrien som ikke er i olje- og gass.

- Fall i eksporten mot slutten av fjoråret og nedjusterte vekstutsikter for våre handelspartnere bidrar til at anslaget for veksten i eksporten av tradisjonelle varer i år likevel er lavere nå enn i Nasjonalbudsjettet 2013, heter det i dokumentet.

Derfor frykter man også økt arbeidsledighet i 2013 og 2014.

Regjeringen prøver å selge flere budskap samtidig. Revidert budsjett er angivelig både nøkternt og holder igjen på oljepengebruken, samtidig som man gir gass.

Sannheten er at man gir litt mer gass enn i fjor høst.

Det er riktig at man stort sett bruker mindre oljepenger enn handlingsregelen gir adgang til.

Men så har heller ikke avkastningen i Oljefondet vært i nærheten av de fire prosentene som handlingsregelen legger opp til.

Konklusjonen er at man ikke har klart å stagge pengebruken på de offentlige budsjettene, og at 2013 setter ny rekord med 125 milliarder kroner i oljekorrigert underskudd.

Og foreløpig har vi råd til det, men ikke på lang sikt.

Men som Keynes en gang sa: «In the long run, we are all dead».

De siste dagers heldige


Statsmininster Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen kan smile over å ha kuppet Høyres landsmøte. Foto: Statsministerens kontor.

Etter snart åtte år i regjeringskontorene går det nå nesten ikke en dag mellom hver gang regjeringen deler ut milde gaver. Har det noe med valget å gjøre?

Søndag klokken 12.00 - midt under Høyres landsmøte - kalte regjeringen inn til pressekonferanse for å fortelle at den vil gi tre milliarder kroner i skattelette til bedrifter og selvstendig næringsdrivende.

Det markerte slutten på en helg der Arbeiderpartiet «kuppet» mediebildet:

  • Fredag var Jonas Gahr Støre gjest i Nytt på nytt.
  • Lørdag kveld var det Jens Stoltenbergs tur i Lindmo.
  • Og søndag var Stoltenberg «all over» med skatteletter.

Christian von der Hall i Henrik Langelands nye bok Fyrsten kunne ikke gjort en bedre PR-jobb!

Og i morgen formiddag er det Revidert nasjonalbudsjett 2013.

Da vanker det nok flere milliardbevilgninger til gode formål.

Valgkampen er godt igang!

Helgelektyren for mange politisk interesserte var nettopp boken Fyrsten, som beskriver «Wonderboys» retur til rampelyset som medierådgiver for nettopp Høyre.

Valgkampen som beskrives i boken ligner til forveksling helgens kollisjoner og kamp om mediebildet.

Riktignok hadde ikke regjeringen noe valg når det gjaldt offentliggjøring av skatteskjerpelser for oljeselskapene. Den nyheten måtte ut mens børsen var stengt, og da er søndag et godt tidspunkt. 

Men den såkalte tiltakspakken for innenlands næringsliv er ikke spesielt børssensitiv. Til alt overmål er skattelettene til næringslivet og selvstendig næringsdrivende satt ut på en utredning, så her kuppet regjeringen sitt eget utvalg, for å låne en formulering fra Dagens Næringsliv.

Å sette ned skattesatsen på selskapsskatt fra 28 til 27 prosent er tradisjonell Høyre-medisin, og opposisjonen var også positive.

Men det er interessant at disse skattelettene - i motsetning til alle andre - ikke raserer velferdsstaten.

Normalt er jo retorikken fra de rødgrønne at skatteletter går direkte ut over velferdsytelser, og hvis den logikken stemmer, kunne man jo spurt hvorfor regjeringen ikke heller valgte å bruke de tre milliardene fra oljeselskapene til å bygge bedre veier, ruste opp sykehusene, gjøre noe med skolene eller sørge for full barnehagedekning (som vi ennå ikke har).

Det er nemlig ingen automatikk i at økt oljeskatt betyr redusert skatt for næringsliv og selvstendig næringsdrivende - eller skattelette til de rike, som den rødgrønne retorikken ville vært hvis forslaget hadde kommet fra høyresiden.

Den sentrale kritikken fra 22. juli-kommisjonen er at staten er flink med ord og vilje til å bruke penger, men mangler handlekraft og styring. 

Nå har vi på løpende bånd fått løfter om ferjefri E39, InterCity-utbygging, 700 millioner til treindustrien (lovlig sent), fastpris på bøker og altså skattelette til næringsliv og selvstendig næringsdrivende.

Det er bare å vente på nye milliardtiltak i morgen.

Og ennå er det lenge igjen til valget i september.

Ikke rart at Fyrsten ser ut til å bli en bestselger.

 

Fast i register-klister


To politikere i registerklister: Øyvind Halleraker (Høyre) og Laila Dåvøy (KrF).

To politikere på Stortinget er «tatt» for å ha glemt å oppgi styreverv. Det er rot, men ingen dødssynd.

I helgen har Høyre landsmøte, og en som kommer til å spille en tilbaketrukket rolle er partiets tidligere samferdselspolitiske talsmann, Øyvind Halleraker.

Den kjente politikeren har glemt å føre verv inn i Stortingets register, og er sendt på gangen av strenge Erna Solberg.

Det hjelper ikke at Halleraker har lagt seg flat og innrømmet at han har slurvet med å oppgi interesser i ulike bompengeselskaper i Stortingets register.

Nå er han flyttet til kommunalkomitéen.

Neste politiker ut er Kristelig Folkepartis Laila Dåvøy, som har glemt å fortelle offentlig at hun er styremedlem i Carte Blanche AS.

Les også: Brøt Stortingets egne regler

Felles for begge sakene er at de er åpenbare brudd på Stortingets regler om at alle representantene skal oppgi verv og økonomiske interesser i et offentlig register.

Men styrevervene og eierinteressene er ikke mer hemmelige enn at de er offentlig for enhver i Brønnøysund.

La oss ta Øyvind Halleraker først:

Høyre-politikeren har en bakgrunn fra et bompengeselskap lokalt, har hatt verv i Asecap (som er en non profit interesseorganisasjon for europeiske bompengeselskaper) og har en kone som jobber i Via Futura AS (som utfører administrasjonstjenester for bompengeselskaper).

Les redegjørelsen fra Halleraker her: Redegjørelse om mine verv og økonomiske interesser

Halleraker har fått rundt 19.000 kroner i årlig vederlag for sitt verv, og kan - nokså søkt - anklages for å ha hatt økonomisk interesse av å være bompengetilhenger.

Men, er den økonomiske interessen viktig?

Mitt svar er nei.

Det finnes en lang rekke stortingspolitikere som har vesentlig større økonomisk egeninteresse av sakene de behandler.

Tenk bare på landbrukspolitikerne, som nesten uten unntak er bønder.

Eller dagens fiskeriminister, som er en av landets største oppdrettere.

Med andre ord: Øyvind Hallerakers økonomiske egeninteresse er ikke det sentrale i saken.

Det viktige er at han slurvet og lot være å oppgi verv.

Det fortjener han kritikk for, men så bør Høyre manne seg opp og la mannen få tilbake feltet han virkelig kan - nemlig samferdselspolitikk., 

Så til Laila Dåvøy:

Hun sitter altså i styret for dansekompaniet Carte Blanche AS, som er et offentlig eid selskap. Trolig vil hun få styrehonorar, så det kan hevdes at også hun har en økonomisk interesse av å være frontfigur og lobbyist for dansekompaniet.

Etter min mening er også den økonomiske interessen ganske perifer.

Med andre ord er Laila Dåvøys tabbe at hun ikke var nøye med å føre inn styrevervet i stortingsregisteret.

Hun fortjener kritikk for ikke å følge regler Stortinget selv har vedtatt.

Konklusjon:

Stortinget har vedtatt et register for at velgerne skal kunne kontrollere hvilke interesser politikerne har. Det er bra.

Her er regelverket - og det har stort rom for skjønn.

Men de to siste sakene - og mange før dem - viser at politikerne ikke er særlig bevisst, og at det praktiseres helt ulikt.

Noen oppgir rene bagateller, andre glemmer større verv.

Både Øyvind Halleraker og Laila Dåvøy er så erfarne politikere at de burde vite at slikt slurv innbyr til kritikk.

De kan ikke skylde på pressen, og må finne seg i å få en ripe i lakken.

Men det er urimelig å bli avskiltet for en mangellapp.

Feige Ålesund må flagge mening


Ålesund i rødt, hvitt, blått. Til høyre ordfører Bjørn Tømmerdal.. Foto: Ålesund kommune/Eli Anne Tvergrov.

Ålesund-ordfører Bjørn Tømmerdal (H) må skjære igjennom og ta et oppgjør med rasistiske undertoner i flaggstriden om 17.mai.

Det er deprimerende å se voksne mennesker skyve fra seg ansvar.

Hverken kommunen eller 17. mai-komitéen i Ålesund vil gi Aspøy skole et ja eller nei til at barna ved skolen kan vifte med flagg de har tegnet selv på 17. mai.

Flaggene har det norske på den ene siden og elevenes hjemland på den andre, og er en flott måte å hedre den norske grunnlovsdagen samtidig som barna viser hvor de kommer fra.

Les også bloggen: Hvem ødelegger 17. mai?

Bakgrunnen er at Aspøy skole fyller 90 år i år, og skal gå først i 17. mai-toget - vel å merke bak store norske flagg.

Skolen har mange barn av asylsøkere og innvandrere, og som et ledd i jubileet har alle elevene laget små papirflagg.

Mange har norske på begge sider, mens andre har det norske på en side - og opprinnelseslandet på den andre.

Rektor ved Aspøy skole spurte Ålesund kommune om elevene kunne ta med disse flaggene, «som en positiv synliggjøring på det kulturelle mangefoldet ved skolen».

Ålesund-rådmannen svarte, etter å ha sjekket med Utenriksdepartementet, at det norske flagget skal være dominerende på 17.mai, men at det ikke er noe i veien for å bruke andre flagg også - i en mer neddempet form.

Et naturlig svar, som burde være uproblematisk.

Men så kuppet det fremmedfientlige nettstedet Fyret saken: Norske flagg ønskes fjernet fra 17. mai-tog

Fyret sier om seg selv at de «bryr oss ikke om journalistenes Vær Varsom-plakater, men gir den usensurerte sannheten».

- Vi lar andre nyhetskanaler ta seg av fordreide vinklinger og indoktrinering, heter det i egenreklamen.

Vel, vel.

Når Fyret skriver at «nå ønsker rektor å fjerne norske flagg fra 17. mai-feiringen», så er det både en fordreid vinkling og en indoktrinering.

Fyret har ikke dekning for å skrive at rektor ønsker å fjerne norske flagg - det skolen faktisk har bedt om er lov til å la barna vifte med flere flagg.

Men Fyret klarte å gjøre flaggstriden til en nasjonal krangel.

Så trampet mangeårig medlem av 17. mai-komitéen, Roger Lindin, uti med begge beina.

Uten at komitéen hadde hatt et møte, gikk han ut i media og fortalte:

- Vi har pratet med Aspøy-skolen og det er ikke noen stor sak for dem. Vi vil helst ha norske flagg i 17.mai-toget, uttalte Lindin til NRK, «i et håp om å få ein slutt på saka».

Det er en unnfallende holdning fra 17.mai-komitéen, og innebærer at man lar seg presse av mer eller mindre rasistiske og fremmedfientlige holdninger.

De som tviler på det, kan lese kommentarfeltene om flaggstriden. NRK har stengt kommentarfeltet på intervjuet med Lindin.

Selvsagt må barna ved Aspøy skole få vifte med flaggene sine, og folk i Ålesund bør vise på 17. mai at byen ikke fortjener noe stempel som en rasistby.

- Det er helt forferdelig å få merkelappen som en rasistby. Det stemmer ikke, sier gruppeleder Kirsti Dale fra Venstre, som likevel vil at 17. mai-komitéen skal ta avgjørelsen.

Er det for mye forlangt at Ålesund-politikerne snart skjærer igjennom?

Eller som Svein Vinje fra Tverrpolitisk liste sier det: - Denne saken er så prinsippiell at den burde vært tatt opp politisk (...) Det er både synd og skam at barna ikke skal få bruke flaggene de har laget. Jeg håper avgjørelsen blir forandret, slik at disse barna kan føle seg vel i toget, sier han til NRK.

Nettopp!