hits

april 2014

Nå får du billig sprit på nettet

 
Snart kan du bestille tax free-varer som sprit og tobakk på nettet. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix.

 

Snart kan du bestille tax free-varer på internett. Hvorfor ikke ta skrittet helt ut og gi flypassasjerer en rabattkupong på Vinmonopolet?

Norske politikere har en besynderlig evne til å bremse og gi gass samtidig.

Med en hånd stenger de ølsalget klokken 20.00 i dagligvarehandelen og har handlingskampanjer mot alkohol - mens de med den andre gjør det lettere å kjøpe billig sprit på vei hjem.

Siste nytt er at Finansdepartementet har sagt ja til at de reisende kan forhåndbestille tax free-varer på internett og hente dem på flyplassene.

- Dette er en forbrukervennlig ordning, som gjør at personer kan planlegge og gjennomføre kjøp av tax free-varer før reisen, og hente de ferdig pakket på flyplassen, sier finansminister Siv Jensen.

Les saken her: Enklere å kjøpe tax free-varer

De fleste land har en grense for hvor mye tollfrie varer du kan ta med deg fra utlandet.

Dette har vært et smutthull for å kjøpe alkohol, vin og sprit på ferieturer - og ta det med hjem.

Så forstod flyselskapene og ferjeselskapene at tax free var en lukrativ butikk, og åpnet for at du kunne kjøpe sprit og tobakk på flyet hjem.

Og når flyplassene så det, kontret de ved å åpne tax free-utsalg ved ankomst.

Siste nytt er at regjeringen altså har sagt ja til å handle tax free via internett.

Finansmininster Siv Jensen sier at dette er «enda en forenkling fra Regjeringen som gjør hverdagen litt enklere for folk flest».

Det er jo sant. 

Du må riktignok plukke opp varene før du går gjennom tollen, men ordingen er nå så uthulet at det ligner en vits.

Hvorfor ikke gjøre det enda enklere?

Hvis flypassasjerer skal subsidieres med billig tobakk og sprit, så kan de få en rabattkupong på Vinmonopolet.

EU avviklet mye av poenget med tax free-handel ved å gjøre det lov å ta med ubegrensede mengder mellom landene.

Forutsetningen er selvsagt at du kjøpte varene med full skatt i EU-landene du kommer fra.

Du kan riktignok bli bedt om å oppgi formålet, hvis du tar med mer enn 90 liter vin eller 10 liter sprit.

Les reglene her: Tollfritt og skattefritt

Norge kunne trolig valgt å arbeide for at tax free-reglene i EU også skulle gjelde for EØS-landene, men da måtte vi innført samme skatte- og avgiftspolitikk på tobakk og alkohol som EU.

Det vil neppe flertallet på Stortinget.

I stedet lager de en tax free-handel som etterhvert kun er en pussighet:

  • Flypassasjerer får kjøpe billigere vin og tobakk enn folk flest.
  • De kan kjøpe varene i Norge.
  • Og de kan kjøpe dem uten å være i butikken.

Hvorfor ikke bare gi dem et skattefradrag eller en rabattkupong?

#Taxfree #Gardermoen #Avgifter #Finansdepartementet #SivJensen #Stavrum #Nettpåsak

Hvorfor feirer alle 1. mai?

Jens Stoltenbergs siste 1. mai-tale som statsmininster samlet tilhørere på Youngstorget i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix.

 

Hvorfor må alle ta fri for å feire arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag?

Danmark har det ikke, Nederland har det ikke, men i Norge er 1. mai en offentlig fridag.

Dagen har lange historiske tradisjoner, men det begynner å bli en stund siden kampdagen samlet horder.

I dag er virkeligheten at nær 2,6 millioner dagsverk går tapt for å å gi rom til en markering som samler færre og færre.

Vi ser det samme for endel kristne høytider. 

Hele nasjonen står stille for å markere dager som er vanlige arbeidsdager i mange andre land.

- I stedet for tvungen hvile skjærtorsdag, andre påskedag, Kristi Himmelfartsdag, andre pinsedag og andre juledag foreslår jeg at vi få en uke ekstra ferie som vi kan ta ut når vi ønsker, skriver partner Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese.

Les saken: Vil at alle skal få en uke ekstra ferie

Geelmuydens forslag er bra, og det viser respekt for dem som ikke er kristne eller som trenger fri fordi om LO og Arbeiderpartiet samler sine tropper.

En ekstra ferieuke, og rett til å ta ferie på disse dagene, gjør at 1. mai fortsatt kan være en merkedag for dem som vil.

Men det store spørsmålet er hvorfor staten skal bestemme at politiske motstandere skal feire 1. mai, eller at ikke-troende eller religiøse i andre religioner, skal ta fri på kristelige høytidsdager.

Det er for øvrig et poeng at 1. mai ikke er mer «hellig» enn at det er full fotballrunde i både Tippeligaen og 1. divisjon (se kampoversikten fra Nettavisens livesenter til venstre).

Ingen vet hvor mye ferie årets 1. mai utløser.

Men siden 2. mai er en såkalt inneklemt feriedag, gir det ikke store odds å tippe at det blir god plass i morgenrushet denne dagen.

Kristi Himmelfartsdag kommer torsdag 29. mai, og da ryker nok fredag 30. mai i samme slengen på mange arbeidsplasser.

Trolig går 8-10 millioner dagsverk tapt disse to langhelgene, basert på inneklemte fridager.

Til gjengjeld faller 17. mai på en lørdag, og dagen derpå er naturlig nok søndag.

Da vil nok korttidsfraværet gå ned.

Men man kan ikke få alt heller.

#Helligdager #1.mai #Internasjonalen #Tippeliga #Kristelig #Ferie #Geelmuyden #Stavrum #Nettpåsak

Fri sykemelding er intet mirakel

 
Arbeidsminister Robert Eriksen må finstudere rapporten fra Mandal før han gir alle i Norge rett til å sykemelde seg i 365 dager. Foto: Arbeidsdepartementet.

 

Et forsøksprosjekt i Mandal får noen til å tro at fri sykemelding gir lavere sykefravær. Det er selvsagt bare tull.

I dagens utgave av Aftenposten kan vi lese at «Fraværet stupte da de ansatte fikk sykmelde seg selv».

Bakgrunnen er det såkalte Tillitsprosjektet i Mandal kommune.

Prosjektet har fått bred omtale helt siden starten i 2007.

Dessverre er tolkningen av resultatene avhengig av øynene som ser.

Og det er ingen som vet hva som eventuelt virker:

  • De ansatte kan sykmelde seg selv til opptil ett år.
  • Men det er nær oppfølging fra arbeidsgiver.
  • Og hele Mandal har vært opptatt av sykefravær.

Tilhengere av fri sykemelding viser til at sykefraværet i Mandal har stabilisert seg 20-25 prosent under landsgjennomsnittet.

Men de hopper bukk over at forskjellen var der før Tillitsprosjektet ble startet.

Grafikken viser Mandal (rød) kurve og landssnittet (blå) siden 2003.

Som man kan se, var Mandal langt under snittet før prosjektet startet.

Så falt sykefraværet samme år som de ansatte fikk skrive egenmeldinger i opptil 365 dager.

Det er interessant.

Men det er like sant at sykefraværet falt kraftig samme år som kommunen innførte en meget tett oppfølging av hver enkelt.

«Masing» får altså folk tilbake på jobb.

Det er også interessant.

Ikke så lett å si hva som eventuelt virket, altså.

Vi vet fra før at fokus på sykefravær får ned sykefraværet.

Hvorfor det er slik, vet vi ikke.

Men det er en mulig teori at folk som ellers ville sykmeldt seg, går på jobb fordi søkelyset er ubehagelig.

Slik er tallene for Mandal også.

Det første året Tillitsprosjektet ble startet, sank sykefraværet som en stein.

Så ble det litt mindre fokus, og sykefraværet steg igjen.

I dag nærmer fraværet seg snittet for norske kommuner.

- Sykefraværet i de påfølgende år har ligget høyere enn i 2008 og således kan en si at sykefraværet har økt som følge av Tillitsprosjektet, skriver prosjektleder Siren Vetnes Johannessen.

Men, som hun helt riktig legger til: - Det vil likevel bli ukorrekt og «isolere» kommunens tall alene. Vi må sammenligne oss med kommune-Norge hvor vi fremdeles er 20-25 prosent under landsgjennomsnittet, som har hatt en nedgang de siste to årene på lik linje med Mandal, konkluderer hun i sluttrapporten.

Du kan lese den her: Sluttrapport - tillitsprosjektet

Ingen vet om det er adgangen til å sykmelde seg i 365 dager, eller den tette oppfølgingen fra kommunen, som har noe å si.

Et interessant funn i Mandal er at sykefraværet blant menn har økt jevnt og trutt, mens kvinners fravær har sunket, under prosjektet.

- Har egenmeldingsretten gitt en negativ utvikling for mennene, spør prosjektlederen, eller er det slik at tiltakene har truffet bedre for kvinnene?

Mandal kommune fortjener ros fordi den har tatt sykefravær på alvor, testet drastiske virkemidler, og ikke «forelsket» seg i noen hypoteser.

Prosjektet har vært bra for Mandal fordi kommunen og de ansatte har samarbeidet om å gjøre noe med sykefraværet.

Men det er ingen ting som tyder på at en generell utvidelse av egenmeldingene til 365 dager vil være positivt for sykefraværet.

Det er ikke så veldig overraskende.

Regnet renner nedover i Mandal også.

#Mandal #Tillitsprosjektet #Sykefravær #Egenmeldinger #Stavrum #Nettpåsak

Aps bondefrieri vil gi dyrere mat

Arbeiderpartiet vil gi nye milliarder til bøndene og dermed dyrere mat for forbrukerne. Fra venstre Jonas Gahr Støre, næringspolitisk talsperson Else-May botten og landbrukspolitisk talsperson Knut Storberget. Foto: Heidi Schei Lilleås, Nettavisen.

 

Arbeiderpartiets nye jordbrukspolitikk vil gi dyrere mat og koste staten enda flere milliarder.

I morgen starter Jordbruksoppgjøret, og det kan bli en knallhard duell mellom den blåblå regjeringen og bøndene.

Finansminister Siv Jensen og landbruksminister Sylvi Listhaug vil holde igjen, mens Bondelaget vil fri til støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti.

Arbeiderpartiet benytter sjansen til å fiske i rørt vann, ved å love støtte til et nytt gulloppgjør for bøndene.

Les saken: Slik vil de kuppe regjeringen

- Vi ønsker en fortsettelse av den inntektsutviklng for landbruket som jordbruksoppgjøret til Stoltenberg II-regjeringen i 2013 ga grunnlag for, heter det i den landbrukspolitiske plattformen som Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet la frem i Mathallen i dag.

Hvis du har glemt fjorårets jordbruksoppgjør, så kostet det oss nær 1,3 milliarder kroner.


Kilde: Regjeringens dokumentarkiv

 

Bøndene fikk en inntektsvekst på 10,5 prosent, eller i snitt 31.000 kroner per årsverk.

Oppgjøret kom i god tid før valgkampen i fjor høst og var en åpenbar gulrot til Senterpartiet og bøndene.

Les mer: Jordbruksoppgjøret 2013: 31.000 kroner mer per årsverk.

Bøndene takket og bukket.

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum, statens forhandlingsleder Leif Forsell, Bondelags-leder Nils T. Bjørke og Småbrukerlag-leder Merete Furuberg var blide på den felles pressekonferansen etterpå.

 

 

Ikke så rart i et valgår, men nå vil altså Arbeiderpartiet fortsette denne linjen.

Hvis bøndene nekter å bli enige med regjeringen, står Arbeiderpartiet klare på Stortinget: - Et eventuelt havarert jordbruksoppgjør i 2014 med betydelig kutt vil måtte vurderes av Arbeiderpartiets stortingsgruppe, heter det i plattformen.

Hvem tror du skal ta regningen for et nytt milliardoppgjør?

Svaret er deg og meg.

Først over skatteseddelen, så via økte matpriser gjennom å heve de såkalte målprisene som bøndene skal få for varene sine.

I fjorårets oppgjør ble 580 millioner kroner veltet over på forbrukerne på denne måten.

Som kjent har Norge fra før verdens dyreste matpriser.

Dersom Arbeiderpartiet får flertall for sin politikk, betyr det enda dyrere priser senere i år.

Siden ikke alle kan dra til Sverige for å handle billig mat, har Norge betydelig høyere priser på kjøtt, egg, melk og korn enn på verdensmarkedet.

Og slik vil Arbeiderpartiet at det skal fortsette: - For å sikre norsk mat til forbrukerne til konkurransedyktige priser, må vi også i fremtiden ha et sterkt importvern,heter det.

Les setningen over en gang til.

Forbrukerne skal altså ikke få billig mat.

Den norske maten skal bli «konkurransedyktig» ved å stenge billigere mat fra utlandet ute ved å bruke importvern og tollmurer.

#Jordbruksoppgjøret #Målpriser #Arbeiderpartiet #Senterpartiet #Bondelaget #Småbrukerlaget #Matpriser #Tollmurer #Importvern #Stavrum #Nettpåsak

Politikere ut av Nobelkomitéen


Alle fem i Nobelkomitéen er eks-politikere: Thorbjørn Jagland (Ap), Kaci Kullmann Five (H), Berit Reiss-Andersen (Ap), Gunnar Stålsett (Sp), Inger-Marie Ytterhorn (Frp). Helt til høyre, sekretær Geir Lundestad. Foto: NTB scanpix.

Norge har ingenting å frykte økonomisk fra Kina. Vi må ha mot til å kritisere landets omfattende brudd på menneskerettighetene.

Om to uker kommer Tibets åndelige leder, Dalai Lama, til Norge.

Han representerer et land som er okkupert og undertrykket av kineserne, og mange mener at norske myndigheter må vise støtte til den tidligere Nobelpris-vinneren ved å møte ham på høyeste politisk nivå.

Samtidig er Kina et sammensatt land.

Det enorme riket med 1,4 milliarder mennesker rommer både alvorlige brudd på menneskerettighetene - og samtidig en evne til å løfte hundrevis av millioner av mennesker ut av sult og fattigdom.

Sånn sett kunne kinesiske myndigheter selv fått Nobels fredspris.

Men det betyr ikke at venner av Kina må akseptere landets omfattende brudd på menneskerettighetene.

To ganger har Nobelkomitéen delt ut priser som må forstås som en skarp kritikk av kinesisk politikk:

  • Først da Dalai Lama fikk fredsprisen for 25 år siden.
  • Og sist da prisen gikk til aktivisten Liu Xiabo (bildet under)  i 2010.

Det er ikke norske myndigheter som deler ut prisen, men Norge bør heller ikke unnskylde prisutdelingene.

Dalai Lama fikk prisen for sin langvarige motstand mot å bruke våpen i frigjøringskampen for Tibet.

Han har levd i eksil i India siden 1959 mens landet har vært okkupert.

Her kan du lese begrunnelsen: Tildelingstalen for Dalai Lama

Liu Xiabo (bildet) fikk prisen for «hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina», som det het i begrunnelsen.

Den Norske Nobielkomite begrunner utdelingen med at det er nær sammenheng mellom menneskerettigheter og fred.

Svært få har kritisert prisutdelinger til motstandskampen i Tibet eller kinesiske menneskerettigheter, selv om både Dalai Lama og Liu Xiabo har kritikere.

Det sentrale er at Norge huser Nobelkomitéen, og at vi har tatt på oss jobben med å være en frihavn for årlige prisutdelinger som kan være kontroversielle og støtende for mektige krefter.

Å nekte å møte en tidligere Nobelpris-vinner virker unnvikende, uansett hva kinesiske myndigheter mener.

Det er ikke Norge som har okkupert Tibet, for å si det enkelt.

Stortingspresident Olemic Thommessen vil ikke møte Dalai Lama, selv om han er tidligere leder for Tibetkomiteen.

Og utenriksminister Børge Brende og statsminister Erna Solberg har foreløpig ikke svart på om de vil møte ham.

Økonomisk er det uten betydning.

Norge kjøper varer for over fire milliarder kroner i måneden fra Kina, mens vi kun eksporterer en tredjedel.

Handelsunderskuddet mot Kina er altså på rundt 2,5 milliarder kroner - i måneden.

Vi har absolutt intet å frykte økonomisk.

Norsk laks finner sine veier inn til Kina via 3. land, og Norge får kjøpt de produktene vi ønsker fra Kina, uansett.

 

Det alvorlige dilemmaet er om det er konstruktivt eller ikke å møte Dalai Lama. 

Hensikten må være at vi tror at et møte kan påvirke kineserne positivt.

Det tror ikke Kina-ekspert Henning Kristoffersen: - Det vil bli sett på som et tydelig tegn på at den norske regjeringen ikke vil forbedre forholdet til Kina, sier han til Dagsavisen.

Kristoffersen mener at Norge ved å møte Dalai Lama nå, i praksis stenger mulighetene for å få tilgang til kinesiske beslutningstakere i årene fremover.

- Alle de store problemene vi har i dag, både når det gjelder miljø, klima og energi, er Kina en del av. Men samtidig som Kina er en del av problemet, er Kina også en del av løsningen, mener Kristoffersen.

At Dalai Lama kommer til Norge for å markere 25 års-jubileet for prisen, er først og fremst et forhold mellom ham og Nobelkomitéen.

Dalai Lama er en kontroversiell figur i Kina.

Det er kjent at han fikk millionstøtte fra CIA på 60-tallet, og kritikerne mener han står for et føydalsamfunn med livegenskap (slaveri). 

Alle nordmenn trenger ikke omfavne Dalai Lama, selv om han fikk Nobels fredspris. 

Det er ikke Norge som deler ut Nobels fredspris, men Den Norske Nobelkomitéen.

Men norske politikere har seg selv å skylde for at det oppfattes slik.

Nobelkomitéen brukes som en belønning for lang og tro tjeneste til eks-politikere.

Et godt eksempel på det er hvor fornærmet tidligere Frp-leder Carl I. Hagen ble da han ikke fikk sitte i komitéen.

Les saken: - Jeg er ydmyket

Stortinget oppnevner medlemmene i Nobelkomitéen, men det er ingen regel som sier at vervet skal gå til eks-politikere.

Det er en uskikk som skaper uklare roller og problemer som det Norge nå har med Kina.

Når tidligere statsminister Thorbjørn Jagland deler ut Nobels fredspris, er det ikke rart at Kina oppfatter utdelingen som offisiell politikk fra Norge.

Alle i komitéen har en politisk bakgrunn på høyt nivå:

Det er umulig å oppfatte en slik politisk sammensatt komite som helt uavhengig av norske myndigheter.

Dette inntrykket forsterkes av at det som regel aldri er noen kritikk av prisutdelingen fra norske politikere.

Derfor må eks-politikerne ut av Nobelkomitéen, slik at den blir oppfattet som fullstendig uavhengig.

Det er bra - både for prisen og for Norge, selv om det betyr færre godbiter til norske eks-politikere.

#Nobel #Fredspris #Lama #Xiabo #Stortinget #Nobelkomiteen #Stavrum #Nettpåsak

Få fingeren ut, Solvik-Olsen!


Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen må få fingeren ut og lage regler for parkeringsbransjen. Foto: Samferdselsdepartementet.

I åtte år har Samferdselsdepartementet somlet med å lage regler mot vill vest i parkeringsbransjen. I mellomtiden flår bransjen kundene med skyhøye bøter for bagateller.

I april 2006 uttalte daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete at det «er viktig å få til felles og enklare regelverk som gjeld både offentleg og privat parkeringsverksemd».

Siden har intet skjedd, og det har vært fritt frem for de useriøse aktørene i bransjen å plyndre kundene.

Les saken: - Useriøse aktører kan holde på som de vil

Her er ministrene som ikke har løst saken:

  • Liv Signe Navarsete (2005-2009).
  • Magnhild Meltveit Kleppa (2009-2012)
  • Marit Arnstad (2012-2013)
  • Ketil Solvik-Olsen (2013- )

Les bloggen: Plyndring og parkering

Ifølge Forbrukerrådet er bare en fjerdedel av parkeringsbransjen med i tvisteordningen Parkeringsklagenemnda.

For kundene til resten av selskapene er rettsapparatet eneste utvei dersom man mener seg urettferdig behandlet.

Selv om bare 1/4 av bransjen er med, så mottok Parkeringsklagenemnda i fjor 3.599 klager, noe som er 468 klager mer enn året før.

De store aktørene Q-Park AS og EuroPark AS fikk tilsammmen over 2.000 klager.

Se årsberetningen: Parkeringsklagenemnda 2013

Forbrukerrådet mener at det må være obligatorisk å være med i tvistordningen, og at den må baseres i lov og være uavhengig av bransjen.

Det er en god start å begynne for samferdselsmininster Ketil Solvik-Olsen, som nå har «arvet» denne saken.

Totalt er det snakk om mange penger: - Hvert år skrives det ut en halv million bøter av over 200 parkeringsselskaper, skriver fagdirektør for samferdsel, i Forbrukerrådet, Anne Haabeth Rygg, i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv.

Bøtene varierer kolossalt: Noen kommuner nøyer seg med 300 kroner, mens enkelte banditter i bransjen skrur prisen opp mot 900 kroner.

Det betyr at det årlig skrives ut bøter for 200-400 millioner kroner.

De seriøse har stengte anlegg, slik at du betaler riktig pris ved utkjøring. Da betaler du for tiden du har parkert, hverken mer eller mindre.

De useriøse gir deg skyhøye bøter for bagateller - for eksempel at du har glemt å trekke gratisbillett.

Jeg mener at tiden er overmoden for noen entydige regler:

  • Krev stengte anlegg og betaling i ettertid.
  • Innfør standard satser på ekstragebyr.
  • Lag graderte satser, slik at det blir symbolsk straff for bagateller.
  • Obligatorisk medlemskap i en offentlig klagenemnd.

Selskaper som ikke godtar disse reglene bør ikke ha rett til å utstede ekstragebyr etter eget forgodtbefinnende.

Det kan ikke være noen grunn til å bruke offentlige penger på å la slike aktører misbruke rettssystemet.

Så nå er det bare å få fingeren ut, Solvik-Olsen!

PS:

Det mange ikke vet, er at de private parkeringsselskapene kun kan gi ekstraregning til føreren av bilen - ikke bileieren.

Dersom du nekter å betale, kan du si at du lånte bort bilen til Edvardo Gonzales - en fyr du kjenner fra Buenos Aires.

#Parkering #Parkeringsklagenemnda #Q-Park #EuroPark #Stortinget #Samferdselsdepartementet #Bøter #Stavrum #Nettpåsak

Elbil-politikken en stor suksess


Elbilen Tesla var Norges nest mest solgte bilmerke i mars. Foto: Tesla.

Salget av utslippfrie elbiler har eksplodert, takket være en miljøpolitikk som for en gangs skyld virker.

I år kan det bli solgt over 10.000 nye elbiler i Norge.

De går på forurensningsfri norsk elektrisitet, slipper ikke ut et gram CO2, og reduserer støy fra biltrafikken.

Sånn sett er elbil-politikken en suksess:

  • Elbiler slipper avgifter på nybilsalget.
  • Eierne slipper billig unna veiavgifter og bompenger.
  • «Drivstoffet» er billig, og du kan parkere gratis.

Dette er incitamenter som i første omgang er vedtatt ut 2017, men som det allerede er sterke politiske føringer for å forlenge frem til 2021.

Det er bra!

Veitrafikken er en av våre største kilder for utslipp av klimagasser.

Veitrafikk står for cirka 10 millioner tonn utslipp av CO2 - elller rundt en femtedel av alle norske utslipp. Kilde: Statistisk sentralbyrå

 

Det oppmuntrende er ikke bare at elbilpolitikken er en suksess, men også at bilparken generelt blir mer miljøvennlig.

Statistikken for 2013 viser kraftig vekst i salget av alle typer lavutslippsbiler.

Hva elbilpoltikken koster, kan diskuteres.

Hvis man forutsetter at eksempelvis Tesla-kjøpere «sparer» avgift i forhold til en reell nybilpris på 1,3 millioner, får man enorme beløp.

Men det blir en lek med tall.

Alternativet for de aller fleste Tesla-kjøpere er en bensinbil i samme prisklasse.

Andre hevder at elbiler i praksis går på dansk kullkraft, men det blir meningsløst.

Norge er netto eksportør av kraft, så det er rimelig å si at elbilene går på forurensningsfri norsk vannkraft.

Noen viser også til at produksjonen av elbiler gir klimagassutslipp.

Det er riktig, men all erfaring viser at det er lettere å rense et stort punktutslipp enn titusenvis av små utslipp fra hver enkelt bil.

Og så er det noen som er misunnelige på elbilene som raser forbi i kollektivfeltet.

Jeg kan forstå at folk er misunnelige, men de samme irriterte bilistene reagerer ikke på drosjene.

Er de så sinte, så er det bare å bytte til en utslippfri elbil.

Viktigst er å huske at elbil er et spleiselag.

Elbilkjøpere får noen privilegier for å påta seg andre byrder.

For å ta et eksempel:

Jeg kjøpte en Peugot iOn elbil for cirka tre år siden. Da var prisen 270.000 kroner for en bil som i standard tilsvarer en av de aller billigste bensinbilene på markedet.

I tillegg var rekkevidden 13 mil på gode dager - i praksis 7 mil på kalde vinterdager.

Skulle jeg kjøpt elbilen uten noen incitamenter, måtte den kostet godt under 100.000 kroner.

Samtidig vet alle elbilkjøpere at bilen synker som en stein i verdi.

Det kommer alltid en ny modell som er bedre, mer komfortabel og går lenger uten lading.

Som Tesla S.

En ny modell av «min» bil koster nå under 160.000 kroner.

Den kan anbefales for vanlig bytrafikk, men ikke for langkjøring, naturlig nok.


Nybilprisen har sunktet fra 270.000 til 160.000 kroner på tre år. 

Bruktbilpris for «min bil» ligger på rundt 100.000 kroner.

Du kan se eksempler her: Peugot iOn på rubrikkmarkedet

At bruktbilprisen ville falle, er som forventet.

Poenget er at elbil er et spleiselag.

Kjøperne vet at de gjør en dårlig verdiinvestering, og må ha andre incitamenter for å gjøre det riktige miljøvalget.

Når vi passerer 10.000 elbiler i 2014 og ligger på verdenstoppen, så viser det at politikken virker.

Og den må være langsiktig, slik at kjøperne kan regne hjem et sannsynlig verdifall.

Hvis du skal kjøpe en bil til 700.000 kroner, må du ha minst syv års horisont.

Derfor er det viktig at politikere fra alle partier nå signaliserer at null avgift, gratis parkering og kjøring i kollektivfelt ligger fast til 2021.

Politikken virker, og det er bare å kjøre på!

#Elbil #Tesla #Avgift #Kollektivfelt #Gratisparkering #Stavrum #Nettpåsak

Fylkesmann på vent i tre år


Fiskeriminister Elisabeth Aspaker ber statsminister Erna Solberg om jobben som fylkesmann i Troms. Foto: Fiskeridepartementet.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) vil bli fylkesmann, og ber om at den blir holdt ledig i tre år til det passer henne å begynne.

Regjeringen bør sette foten ned for å gjøre fylkesmannen til en retrettstilling som står «på vent» for politikere som skal trappe ned.

Da søknadsfristen for fylkesmannsembetet i Troms gikk ut 8. april, stod to personer innvalgt til Stortinget på søkerlisten:

  • Øyvind Korsberg (54) fra Fremskrittspartiet og Tromsø.
  • Elisabeth Aspaker (51) fra Høyre og Harstad.

Felles for begge er at de ikke har lov til å begynne i stillingen før sommeren 2017.

Etter min mening er begge uaktuelle.

Staten kan ikke vente tre år på å bemanne en seksårig åremålsstilling.

Les mer: Offentlig søkerliste til embedet som fylkesmann i Troms

I rettferdighetens navn skal det sies at Korsberg og Aspaker ikke har funnet på denne uskikken.

Og det er brukt på begge sider av de politiske skillelinjer. 

Det kanskje verste eksempelet er Arbeiderpartiets Gunnar Berge.

Han ble ansatt som direktør for Oljedirektoratet i 1990, men begynte nesten syv år senere fordi han var stortingsrepresentant og senere statsråd.

Høyres Svein Ludvigsen ble ansatt som fylkesmann i Troms i august 2000, men tiltrådte først 17. januar 2006,

 Hvis Korsberg eller Aspaker får stillingen, må kommunaldepartementet konstituere en vikar som fylkesmann i Troms de tre neste årene.

Den vikarierende fylkesmannens autoritet vil bli begrenset fordi alle de drøyt 100 ansatte vil vite at de blir kvitt vedkommende om ikke så mange årene.

Har det noe å si?

Hvis det er uten betydning, så bør vi tenke igjennom ressursbruken i at vi sysselsetter rundt 2.500 mennesker hos fylkesmennene.

Bare i år koster det 1,7 milliarder kroner å holde fylkesmannsembetene i sving.

Fylkesmannen er statens redskap for å følge opp kommunenes økonomi og at de holder seg innenfor norsk lov.

En våken fylkesmann kunne avverget Terra-skandalen og hindret at lokalpolitikerne setter kommunenes økonomi over styr.

Sånn sett er det i seg selv betenkelig at det har blitt en retrettstilling for eks-politikere som er over middagshøyden.

Flere av utnevnelsene bærer preg av at embetet er en godbit som deles ut for lang og tro tjeneste.

I nord mener enkelte at jobbene må gå på omgang mellom partiene: Frp krever å få den ledige fylkesmannsjobben

Interessant nok mener Høyre at «fylkesmannen i dag spiller en alt for dominerende rolle i forhold til kommunene», og man vil «opprette et eget organ som skal løse tvister mellom staten og kommunene, til erstatning for fylkesmannen».

Les mer: Mer lokalt selvstyre på bekostning av fylkesmannen

Inntil Høyre får gjennomslag for å legge ned fylkesmannembetet, er det statens viktigste representant overfor kommunene.

Og da kan det ikke være en godt lønnet retrettstilling som står tom i påvente av at stortingspolitikere skal gi seg i politikken.

Som kjent skal det meget sterke grunner til for å trekke seg fra et stortingsverv.

Å bli NATOs generalsekretær er greit, men ikke et embete som fylkesmann.

Trist for den det gjelder, men det er ingen menneskerett å få en jobb med rundt 1,1 millioner kroner i årslønn.

Hvis Korsberg (bildet) eller Aspaker får jobben i Troms, har regjeringen fortalt at de 2.500 som jobber for fylkesmennene gjør noe uviktig, siden det åpenbart er helt greit å sette jobben på vent i tre år.

Det er respektløst overfor de ansatte, overfor andre, kvalifiserte søkere - og for skattebetalerne som betaler regningen.

#Aspaker #Korsberg #Stortinget #Fylkesmann #Høyre #Fremskrittspartiet #Stavrum #Nettpåsak

Kirken vil tape homo-motstand

 
Kirkemøtet er stemt inn av kun 13,5 prosent av medlemmene i Den norske Kirke. Bilde viser en av avstemningene på årets kirkemøte. Foto: Den norske Kirke.

 

Den norske Kirke er grunnleggende udemokratisk. Bare 7 prosent av medlemmene er bak vedtaket om å nekte homofile ekteskap.

Med knapt flertall vedtok Kirkemøtet å si nei til kirkelige ekteskap for homofile.

- Et slag i ansiktet på homofile, er kommentaren fra tidligere Høyre-statsråd Per-Kristian Foss.

Nå strømmer homofile og deres støttespillere ut av kirken, mens andre mobiliserer til omkamp ved kirkevalget om to år.

- Jeg møter ungdom som synes det er helt uforståelig at kirken ikke kan anerkjenne at folk er homofile og lesbiske, sier gateprest Jan Christian Kielland til Dagsavisen.

Hvordan kan kirkemøte vedta noe som er i så i strid med hva folk flest mener?

Svaret er at rundt 3,5 av 3,9 millioner medlemmer ikke stemte ved forrige kirkevalg.

Det er nærliggende å anta at det er de mest kirkelig engasjerte som stemmer.

Dermed har i praksis rundt 220.00 av kirkens 3,9 millioner medlemmer avgjort denne saken.

De kommer til å tape saken over tid, men føyer år til en skammelig tradisjon tilbake til Bispemøtet i 1954 som uttalte at homofili var «perverst og forkastelig».

Det store problemet er at Den norske Kirke er et skinndemokrati.

Ved kirkevalget i 2009 stemte 13,1 prosent av medlemmene - to år senere hadde valgdeltakelsen steget marginalt  til 13,5 prosent.

Kirkevalget velger representantene til kirkemøtet, og det var kirkemøtet som nylig behandlet forslaget om kirkeekteskap for homofile.

Der ble forslaget om å innføre en ekteskapsliturgi for homofile stemt ned med så knapt flertall som 51 mot 64 stemmer.

Homofile kirkeekteskap ble altså avvist av et knapt flertall blant representantene som ble innvalgt av de 13,5 prosentene som avga stemme ved kirkevalget.

Det er altså et forsvinnende lite antall personer - trolig rundt syv prosent av medlemmene - som har diktert Kirkens fortsatte syn i denne saken.

De gjorde det på tvers av et klart flertall av biskopene, som gikk inn for å åpne døren for kirkelige homofile ekteskap.

Jeg har stor forståelse for dem som nå gir opp og melder seg ut av kirken.

Men jeg er enige med dem som nå vil mobilisere til kirkevalget om to år, og stemme de homofobe ut av Kirkemøtet.

Det skal ikke så mye til (se grafikken under).



Det er et lyspunkt at Bispemøtet nå åpner for homofile kirkeekteskap, og det tyder på at motstanden snart er nedkjempet.

For Den norske Kirke har synet på homofilt samliv vært vanskelig i en årrekke.

Bare siden 1973 har Bispemøtet behandlet saken 21 ganger, før et flertall nå åpner for en ny tolkning av Bibelen.

Flertallet viser til at Bibelen må tolkes ut fra sin samtids patriarkalske samfunnssyn, når den beskriver ekteskapet som en pakt mellom en mann og en kvinne.

Flertallet av biskopene viser til menneskesynet og likeverdet som kommer til syne i Paulus brev til Galaterne, der han skriver: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus».

- Blant biskopene er det ulik teologisk vurdering av forholdet mellom homofilt samliv og Guds skapervilje. Samtidig erkjenner vi alle at også mennesker av samme kjønn kan elske hverandre og ønske å leve i tillit, troskap og samhold livet ut. De bør ha rett til å gjøre det i former som ivaretar og ordner dette samlivet, mener flertallet av biskopene.

Dessverre ble det underkjent av folk som bare har 7 prosent av medlemmene i Den norske Kirke bak seg.

 #Kirken #Homofili #Paulus #Galaterne #Vigselliturgi #Forbønn #Stavrum #Nettpåsak

Grunnløs frykt for private barnehager

 
Byråd Anniken Hauglie (H) er utsatt for en hard kampanje mot å la private drive 13 barnehager, men hun bør ikke bøye av. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

 

Frykten for at 13 barnehager i Oslo skal bli private, er grunnløs. Barna har det som oftest bedre i private barnehager.

Oslo-avisene er brukt i en knallhard kampanje fra ansatte og foreldreaktivister for å hindre at Oslo kommune selger 10 barnehager, og overlater ytterligere tre til private drivere.

Skal vi tro aksjonistene er det ikke grenser for hvilken gomorra som vil oppstå hvis barnehagene får private drivere.

- For våre barn vil hele barnehagetida bli et eksperiment, sier en foreldrerepresentant til Dagsavisen.

Det høres ikke bra ut.

Men er det sannsynlig?

Neppe.

Motstanden skyldes nok mer frykt for forandring:

  • Undersøkelser viser nemlig at foreldre til barn i private barnehager er mer fornøyde.
  • For barna er det likegyldig om de ansatte får lønn fra kommunen enn av et privat selskap.
  • Det avgjørende er det pedagogiske tilbudet i barnehagen, og det er kommunens ansvar uansett driftsform.

Les undersøkelsen her: Kundetilfredshet barnehager i Norge, 2013.

 En god tommelfingerregel er at sterke kampanjer for barn (og pasienter), ofte like mye handler om de ansattes lønns- og arbeidsforhold.

Saken i Oslo føyer seg inn i det mønsteret. De ansatte frykter for sine pensjonsrettigheter, og i følge Dagsavisen flykter de nå fra privatisering.

Mitt tips er at de 13 barnehagene ikke vil få problemer med å finne fagfolk, men at det er naturlig at de ansatte som er i barnehagene i dag får tilbud om å fortsette under en ny eier.

Slike endringer er vanlige i privat virksomhet.

Eiere kommer og går, mens organisasjonen består.

I hele vinter har foreldre, ansatte og fagforeninger kjørt et knallhardt løp mot Høyre-byrådets privatisering av barnehagene.

Pressen har gitt dem stor spalteplass, og formidlet frykt for at det pedagogiske tilbudet blir dårligere, at bemanningen blir mindre, og at de private vil tilby dårligere lønnsvilkår for de ansatte.

Det står i klar kontrast til hva årevis med målinger har vist om kundetilfredshet:

  • Private barnehager scorer 77 poeng av 100 mulige i den siste testen.
  • De kommunale barnehagene ligger også denne gang bak med 74 poeng.

Nå kan selvsagt de barnehageansatte hevde at foreldrene generelt ikke aner hva de snakker om.

Men det er et faktum at private barnehager alltid scorer bedre enn de kommunale - og at de scorer bedre på alle ting som måles.

Både omdømme, forventninger, service, verdi for pengene og generell kundetilfredshet er bedre hos de private barnehagene, ifølge den annerkjente undersøkelsen fra EPSI Norge.



Så kunne man kanskje tro at dette er et blaff som kun gjelder for 2013.

Men nei, slik er det heller ikke.

De private barnehagene har scoret vesentlig enn de kommunale hvert år siden 2009.

Og ikke nok med det: Foreldre til barn i kommunale barnehager er mer kritiske til bemanningen, at barnehagene bruker for mange vikarer og at foreldrene har for lite innflytelse.

Forskjellen er påfallende, og man skal huske at barnehagene verken styrer pris (som er lovpålagt) eller hvem som taes inn (som er kommunalt styrt).

Hva kan da være forskjellen?

Kanskje de ansatte føler større frihet hos en privat eier enn i et kommunalt byråkrati, og at de har lettere for å finne smidige løsninger i samtaler med foreldrene enn i et kommunalt barnehagebyråkrati.

Barnehage er et godt bevis på at den norske modellen med blandingsøkonomi med både private og offentlige tilbydere, fungerer.

Bare spør de nær 135.000 barna som går i private barnehager over hele landet.

Det går nok bra i de 13 barnehagene i Oslo også.

#Barnehager #Privatebarnehager #AnnikenHauglie #Oslo #Oslokommune #Stavrum #Nettpåsak

Dagen derpå for skiskytterne



Tre av de fremste norske skiskytterne får kraftig refs for alkohol og hærverk under Worldcup-rennet i Pokljuka. De fortjener en smekk, og må ta det som en lærepenge.

Skiskytterne Emil Hegle Svendsen og brødrene Johannes og Tarjei Bø opplever tidenes bakrus.

- Det er i etterkant av WC7 i Pukljuka blitt gitt en skriftlig advarsel, og ett bortfall av bonus og stipend i betydelig størrelsesorden, til eliteløperne Emil, Tarjei og Johannes, heter det i en intern mail skiskytterpresident Per Arne Botnan har sendt til de fremste landslagsløperne.

- Bakgrunnen for dette er at de er ute på byen på torsdagen under WC i Pokljuka, drikker alkohol, bader i sjøen og begår det vi ser på som hærverk ved å tappe luft ut av dekkene til ulike nasjoner og serviceteam utenfor hotellet. Dette er klare brudd på løperkontrakt og forbundets etiske retningslinjer.

  • Hadde de ikke vært toppidrettsutøvere, ville det vært snakk om helt alminnelige guttestreker.
  • Siden det er snakk om eliteutøvere, er det et klart brudd på regler som skal sikre omdømmet.
  • Og alkohol dagene før et renn, senker prestasjonene - det er et klart tillitsbrudd mot norske tilhengere.

For hovedsponsoren DNB er det negativt å bli assosiert med useriøse utøvere som drikker alkohol før et renn.

Skiskytterne kan ikke ta imot sponsormidler med den ene hånden, og drikke alkohol dagen før et Worldcup-renn med den andre.

Derfor er det en rimelig reaksjon når Norges Skiskytterforbund ilegger utøverne en skriftlig advarsel.

- Advarselen er i tillegg knyttet til økonomiske konsekvenser ved bonuser inntil kr 100.000 holdes tilbake, samt presisering av reaksjoner ved eventuell gjentakelse, heter det i en pressemelding fra Norges Skiskytterforbund etter at Nettavisen offentliggjorde den interne eposten til landslagsutøverne.

Les saken her: «Drakk alkohol, badet i sjøen og begikk hærverk»

 

Skiskytterforbundet skal ha ros for å ta saken alvorlig, og for å gi utøverne en reaksjon de fortjener.

Nå forventer vi at utøverne innser at de har gjort noe dumt, og beklager sin oppførsel offentlig.

Utøverne fortjener en smekk, men det er tilgivelig å gjøre feil så lenge man lærer av dem.

 

#Skiskytterforbundet #EmilHegleSvendsen #TarjeiBø #JohannesThingnesBø #Alkohol #Pokljuka #Stavrum #Nettpåsak

Ikke rart Frederik Mohn er forbannet


Frederik Mohn er taklet ut over sidelinjen av sin far Trond Mohn. Foto: Magne Turøy.

Selv om industrieier Trond Mohn nyter stor respekt, så har han drevet økonomisk råkjør mot sønnen Frederik Mohn.

For å ta det grunnleggende først: Både Trond Mohn og Frederik Mohn er arvinger etter et industrieventyr som ble bygget opp før dem.

Grunnleggeren, Frank Mohn, er en av de største industribyggerne Norge har sett.

Han grunnla Frank Mohn AS som 22-åring i 1938, og fikk etterhvert verdensherredømme på salg av hydrauliske pumper ombord på skip.

Her kan du lese historien: Frank Mohn

Det er ikke uvanlig at en arving setter alt over styr, men det er ikke tilfelle med Trond Mohn.

Han overtok etter at faren hadde drevet virksomheten i nesten femti år, i 1986, og har bygget Mohn-konsernet videre.

Samtidig har han personlig donert mange hundre millioner kroner til forskning, ballbinger og andre veldedige formål.

Derfor er det Davids kamp mot Goliat hvis sønnen Frederik ønsker sympati for sine sterke utfall mot faren.

Les saken her: - Han kan tørke seg et visst sted

Dramaet startet torsdag 3. april, da Frederik ringte til faren for å gratulere ham med 71-årsdagen.

De ble enige om å møtes sist lørdag for å diskutere generasjonsskifte i bedriften, og i den samtalen sprengte faren bomben: Jeg har solgt alle aksjene til svenske Alfa Laval!

Les saken: Familiekonsern solgt for 13 milliarder

Detaljene er litt uklare, men familien skal tidligere ha hatt innbyrdes forkjøpsrett for å hindre salg ut av familien.

Denne forkjøpsretten forsvant da konsernet ble omorganisert, og splittet i et selskap for investeringer og et for industri.

Industrivirksomheten lå igjen i Frank Mohn AS, som eies 100 % av familieselskapet Wimoh AS.

Faren, Trond Mohn, er styreformann i Wimoh og det er dette selskapene som har solgt Frank Mohn for 13 milliarder kroner til svenskene.

Slik er eierstrukturen i familieselskapet Wimoh:

  • Trond Mohn eier 47,8 prosent.
  • Søsteren (til Trond) Marit Mohn eier 20 prosent.
  • Sønnen Frederik Mohn eier 32,2 prosent.

Frederik eier altså nesten 1/3 av Frank Mohn, men opplever at hele virksomheten blir solgt bak ryggen på ham - uten at han fikk vurdere tilbudet.

Er det rart han blir forbannet?

Aksjemarkedet mener at Alfa Laval har gjort et godt kjøp.

På Stockholms-børsen er verdien av Alfa Laval økt med 2,5 milliarder etter at kjøpet ble kjent.

Det første Frederik Mohns advokater nå vil vurdere er om hans verdier er solgt på billigsalg. 

Faren, Trond Mohn, har rett i at han og søsteren (som altså er tanten til Frederik) Marit  har flertall til å beslutte et salg.

Men norsk aksjelov beskytter mindretallsaksjonærer mot å bli overkjørt.

Og det er påfallende at de nå ikke gir Frederik fullt innsyn i prosessen og avtalen.

Frederik Mohn har rett på å ha en hånd på rattet i en sak som handler om salg av også hans eiendeler - nærmere bestemt verdier for over fire milliarder kroner.

Frederik Mohn har for øvrig ikke noe automatisk rett til få pengene utbetalt. 

Dersom faren og søsteren fortsetter råkjøret, så holder de tilbake pengene i familieselskapet.

Det er en vel brukt taktikk i familiefeider å «sulte ut» brysomme aksjonærer.

Det er godt mulig at det beste for Frank Mohn er at familiebedriften blir solgt til Alfa Laval, og kanskje etterhvert flyttet - helt eller delvis - til Sverige.

Det er også godt mulig at faren mener at sønnen ikke er flink nok til å overta stafettpinnen.

Men det gir ham ikke noen moralsk rett til å overkjøre en mindretallsaksjonær og takle ham rett ut over sidelinjen.

#Framo #FrankMohn #Mohn #TrondMohn #AlfaLaval #Aksjeloven #Mindretall #Stavrum #Nettpåsak

Sykelønn kan ikke være en hellig ku


Venstre og Trine Skei Grande vil kikke forsiktig på sykelønnen. De andre partiene vil heller ha hodet i sanden. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix.

Norge har verdens høyeste sykefravær og verdens gunstigste sykelønn. Er det noen som tror at det ikke henger sammen?

Venstre gikk skuffende kort på sitt landsmøte i helgen, men er likevel langt mer nytenkende enn alle de andre politiske partiene.

Selv Høyre og Fremskrittspartiet er nå for 100 prosent lønn ved sykefravær.

Det skal altså lønne seg like mye å være hjemme som å gå på jobb.

LO-lederen mener at Venstre er «rabiate». 

Etter min mening er det mer dekkende å si at Venstre vil kikke forsiktig på sykelønnsordningen, mens de andre partiene heller vil stikke hodet i sanden.


Hvis du er kvinne som jobber i kommunen, er du dobbelt så syk som menn i staten - og vesentlig sykere enn kvinner i private bedrifter. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Hver eneste måned går over to millioner dagsverk tapt på sykefravær.

I gjennomsnitt er vi borte nesten en arbeidsdag hver andre uke.

Kostnadene for samfunnet er gigantiske, og for den enkelte er langtids sykefravær ofte første skritt mot langtids sykefravær og etterhvert uføretrygd.

I Norge har de fleste arbeidstakere full lønn ved sykefravær.

Det er et spleiselag mellom arbeidsgiver og staten.

Den eneste som ikke yter fem øre er arbeidstakeren.

  • Det er overveldende statistikk som viser at sykefraværet øker, selv om folkehelsen er i bedring.
  • Det er også overveldende forskning som viser at sykefraværet øker når de rundt deg har høyt sykefravær. 
  • De som nekter for at det er en andel skoft i sykefraværet kan knapt tro på det de selv sier.

Kvinner er oftere borte fra jobben enn menn, også når vi justerer for svangerskap.

Og folk som jobber i kommunen, er vesentlig oftere borte fra jobb enn privatansatte.

Pussig nok synker det legemeldte fraværet, mens det egenmeldte stiger. 

 

Enhver som ser disse tallene må innrømme at det er noe fullstendig galt med sykefraværet i Norge.

Det er ingen helsegrunner til at vi skal ha verdens høyeste sykefravær.

Derfor er det så skuffende at politikerne ikke tør å gjøre noe med problemet i frykt for å støte velgerne.

De velger heller altså å kaste bort milliardbeløp av offentlige penger på unødvendig sykefravær, heller enn å bruke pengene på bedre skole, sykehjem og skole.

Og så er det noen som kaller Venstre for rabiate?

PS: Det tydeligste eksempelet på at sykelønn er en hellig ku er den såkalte IA-avtalen. Bedrifter som er i avtalen gir de ansatte rett til ende flere egenmeldte sykefraværsdager, og tanken er at økt tillit til å styre egen helse skal gi mindre fravær. Noen som tror det går slik? Svaret er selvsagt nei. Det legemeldte sykefraværet i IA-bedrifter er på 5,8 prosent, mens det er 4,8 prosent i bedrifter utenfor avtalen. 

#Sykefravær #Sykelønn #Venstre #NAV #IA #IAavtalen #Stavrum #Nettpåsak

Hvem får høygaffelen i ryggen?


HVEM SKAL UT: Senterpartiets partileder Trygve Slagsvold Vedum, 2. nestleder-kandidat Janne Sjelmo Nordås, eller 1. nestleder-kandidatene Ola Borten Moe og Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim. Foto: Senterpartiet.

 

Det er tid for høygafler i Senterpartiet. Foreløpig holder jeg en knapp på at det blir Janne Sjelmo Nordås som får høygaffelen i ryggen på det ekstraordinære landsmøtet i dag.

I dag holder avgående partileder Liv Signe Navarsete sin siste tale som partileder i Senterpartiet.

Kronprinsen Trygve Slagsvold Vedum overtar, og hvis Navarsetes støttespillere får det som de vil blir den andre nestlederen, Ola Borten Moe, kjeppjaget ut av partiledelsen.

Et flertall av valgkomitéen innstiller på Akershus-politikeren Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim som ny 1. nestleder og Janne Sjelmo Nordås fra Nordland som 2. nestleder.

Valgkomitéens leder og et mindretall vil heller ha Ola Borten Moe som ny 1. nestleder og Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim som 2. nestleder.

Valget er helt åpent og de to kandidatene kan påvirke valget gjennom sine presentasjoner.

Mitt tips er at at Senterpartiet får med seg både Ola Borten Moe og Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim fordi det kan være det eneste kompromisset som holder fløyene samlet.

Senterpartiets påtroppende leder forsøker å spille ned konflikten ved å hevde at den er personlig, og ikke politisk.

Hadde det vært så vel!


Ett bilde kan lyve mer enn 1000 ord. Foto: Senterpartiet.

Problemet er at Ola Borten Moe har ønsket en mer næringslivsvennlig og mindre grønn politikk en partilinjen.

Dermed ble han oppfattet som en illojal renkespiller av miljøet rundt Liv Signe Navarsete.

Samarbeidet i partiledelsen var så dårlig at partiledelsen ikke hadde et eneste møte den siste måneden før valget.

Sånn sett gjorde Senterpartiet et mye bedre valg enn fryktet.

Min mening er at det ikke er ledelsen, men partiet, som er problemet.

Les bloggen: Senterpartiet er problemet

Et interesseparti for bønder må tape når antallet bønder synker kraftig, også når Senterpartiet sitter i regjering.

Les også: Hvem trenger Senterpartiet?

Dersom Ola Borten Moe blir vraket, så blir det politisk oppfattet som et skritt mot venstre og en grønnere profil. Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim er tidligere leder i Senterungdommen, og har en grønnere profil enn Borten Moe.

Jokeren i spillet er at Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim har sagt ja til å stille som 2. nestleder dersom hun skulle tape avstemmingen mot Ola Borten Moe. Dermed kan fort kompromisstemmene havne på Ola Borten Moe i den første avstemmingen, og på henne i neste.

I så fall er det Janne Sjelmo Nordås som ryker ut.

Jeg tror at Senterpartiet er tjent med å kunne lene seg både mot venstre og høyre i det politiske bildet som nå preger Norge. 

Så sent som i år 2000 var Senterpartiet med i Kjell Magne Bondeviks første regjeringen, og før det satt de rundt Jan P. Syses regjeringsbord.

Nå er det rødgrønne alternativet foreløpig borte, og da bør Senterpartiet skaffe seg handlingsrom både mot høyre og venstre.

I tillegg representerer Borten Moe en tung del av partiet gjennom fotfestet i Trøndelag. Hvis han ryker, mister også denne geografiske bastionen et feste i partiets toppledelse.

På den annen side er det opprivende å ha en person i partiledelsen som tenker fritt og går sine egne veier.

Den enkleste spådommen er derfor at uansett hva Senterpartiet lander på i formiddag, så vil personkonfliktene i partiet fortsette.

Når bøndene tar frem høygaflene, er det tid for å passe seg.

#Senterpartiet #BortenMoe #Navarsete #SlagsvoldVedum #Stavrum #Nettpåsak

Venstre må ut av skyggenes dal


Venstre og Venstre-leder Trine Skei Grande bør inn i regjeringen i god tid før neste stortingsvalg. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix.

Venstre har blitt helt usynlig under statsminister Erna Solberg. For partiet er det livsfarlig å være et slags «Høyre light».

Jeg innrømmer det like godt med en gang: Ved forrige stortingsvalg stemte jeg Venstre.

Les bloggen: Derfor stemmer jeg Venstre i år

Min hovedgrunn til å ønske et regjeringsskifte var at et idefattig og visjonsløst Arbeiderparti trengte avløsning.

Tre viktige reformer var på min bestillingsliste:

  • En mer human behandling av de langtidsboende asylbarna.
  • Forsterket kamp mot klimautslipp i Norge.
  • Frigjøre seg fra LOs motstand mot å gjøre noe med arbeidstid og sykelønn.

- På alle disse feltene er Venstre en pådriver, var min konklusjon.

Etter et halvt år synes jeg at den blåblå regjeringen har levert omtrent som forventet, og langt bedre enn fryktet.

Fremskrittspartiet i regjering har vist seg ansvarlig, og finansmininster Siv Jensen har trygg styring med økonomien.

Av de fire partiene, har tre oppnådd mye:

  1. Høyre har fått makten, og startet reformarbeid i mange sektorer.
  2. Fremskrittspartiet har fremstått som et ansvarlig politisk parti.
  3. Og støttepartiet Kristelig folkeparti har mange symbolseire.

Men hva har egentlig Venstre oppnådd på utsiden av regjeringen?

- Det lurer jeg også på, sier professor Frank Aarebrot ved Institutt for Sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen til Nettavisen.

Les saken: Hva har de oppnådd på 170 dager?

Uten Venstre ville det neppe blitt en løsning for asylbarna.

Der kan de notere seg for en seier.

Men KrFs seier i saken om legers reservasjonsrett i abortsaker er vond langt inn i Venstre.

Og det er langt mellom seirene i spørsmål om mer fleksibel arbeidstid, endring av sykelønnsordningen og store miljøtiltak, som elektrifiseringen av den norske sokkelen.

Sånn sett fremstår Venstre som profilløst, som et slags «Høyre light».

Det er flertall på Stortinget til å stramme inn på sykelønn, åpne for flere vikarer og lengre arbeidstid.

Men foreløpig går regjeringen på museføtter i disse sakene som er viktige vor Venstre, men som provoserer LO.

Da Venstre og Kristelig folkeparti valgte å stå utenfor regjeringen, valgte de samtidig å være på sidelinjen.

Les også bloggen: Velger fire år på VIP-tribunen

For Venstre er det behagelig å være tilskuer, men partiet å bruke landsmøtet til å diskutere politiske saker og fremstå som et støtteparti som krever gjennomslag for egne saker.

Venstre bør også revurdere sitt standpunkt om å stå utenfor regjeringen, nå som Fremskrittspartiet har vist seg ansvarlige og til å stole på.

Du kan følge landsmøtet live på web-tv her (fra klokken 13:00 på fredag).

Blant temaene som skal diskuteres er krav om en ny klimalov, rettferdighet mellom generasjoner, innvandring, diskriminering av minoriteter og kollektivtransport.

Underliggende er Venstres kjernesak å beskytte individet mot offentlig maktmisbruk.

Testen blir om landsmøtet klarer å oversette temaene til klare krav inn i statsbudsjettet og regjeringssamarbeidet.

Regjeringen trenger Venstre - ikke «Høyre light».

#Venstre #Politikk #Regjeringen #Landsmøte #Stavrum #Nettpåsak

Hvorfor frykter lærerne sine elever?


Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen får lærerne på nakken hvis han lar elevene få si sin mening. Foto: Kunnskapsdepartementet.

Elevene er de viktigste i norsk skole, ikke lærerne. Nå er det på tide å ta elevene på alvor.

Norge bruker titalls milliarder kroner i året på en internasjonalt middelmådig skole.

Les også: Kommunene brukte 59 milliarder kroner på grunnskolen

Dette er enorme beløp, men de som betaler mest er elevene.

Når de bruker ti år av sitt liv på en obligatorisk grunnskole, har elevene rett til å kreve god undervisning og forberedte lærere.

Likevel raser enkelte lærere opp over at elevene skal få si hva de mener.

Etter min mening er det en ovenfra-og-ned-holdning.

Frykter de negativ vurdering, eller er det en indre motstand mot endringer som kan gjøre skolen bedre?

Det merkelige med lærerne er at de protesterer mot både offentlige nasjonale prøver og en «karakterbok» fra elevene, samtidig som de uten å nøle kan sette et enkelt tall som evaluering på en elevs ti års strev med å lære norsk, engelsk og matematikk.

Lærerne frykter at elevene skal bruke trynefaktoren til å gi strenge lærere dårlige karakterer.

Greit, men hvorfor er lærerne da mot at prøverettinger skal gjøres anonymt (slik at elevene slipper trynefaktoren)?

Jeg forstår rett og slett ikke motstanden mot måltall og evalueringer som kan gjøre skolen og lærerne bedre.

I private bedrifter er vi vant til individuell vurdering, bonusordninger, medarbeidersamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser.

Undersøkelsen kan være anonyme og resultatene kan være negative.

Men gode ledere bruker resultatene til å bli bedre.

Ikke sjeldent viser de også at medarbeiderne kan skjerpe seg.

Slik blir både de ansatte, lederne og bedriftene bedre.

Slik er det i skolen også. Elevene er vant til å følge undervisningen og gjøre en egeninnsats, for så å bli vurdert med karakterer.

Disse karakterene bestemmer så hvilke skoler de kommer inn på, og indirekte hvilke jobber og hvilken lønn de får i fremtiden.

Når man ser på elevene som kundene i skolen, blir det helt naturlig å lytte til deres tilbakemeldinger.

Offentlige skoleresultater og årlige «medarbeidersamtaler» og «arbeidsmiljøundersøkelser» med elevene er gull verdt for lærere som vil bli bedre.

For det kan ikke være slik at lærerne lider av lærevegring?

#Skole #Lærere #Grunnskolen #Karakterer #Arbeidsmiljøundersøkelser #Medarbeidersamtaler #Stavrum #Nettpåsak

Norge et u-land for private eiere


Staten og næringsminister Monica Mæland har aksjer for over 500 milliarder på Oslo børs. Foto: Næringsdepartementet.

Staten bør selge aksjer i DNB og Telenor på billigsalg til nordmenn. Først da får vi styring over høye renter, millionbonuser og korrupsjonssaker.

Nordmenn liker å tenke på staten som en god kraft.

Derfor er det overraskende for mange at det stort sett er statlig eide selskaper som rystes av korrupsjonsskandaler og skyhøye lederlønninger.

Den enorme oljerikdommen har gjort staten til den dominerende eieren på Oslo børs.

Privatpersoner er nesten ryddet ut. 

 

Norge har blitt et u-land i privat eierskap, går det frem av et ferskt Civita-notat:

- Land som Kina, Argentina, Russland, Indonesia, Saudi-Arabia og India har større statlig eierskap i de store selskapene enn Norge har.

- Men i lys av at dette er økonomier som fremdeles er under utvikling, er dette ikke naturlige land for Norge å sammenligne seg med.

- I Frankrike, det OECD-landet med nest størst statlig eierskap i de større selskapene, er den statlige eierandelen under halvparten så stor som i Norge. I en rekke OECD-land er staten ikke inne på eiersiden i de større selskapene i det hele tatt, heter det i Civita-notatet om statlig eierskap.

Les notatet: Statlig nedsalg

Det er ingen ting som tyder på at staten er noe bedre eier enn private. Tvert imot er det de statlige eide selskapene som har fått skarpest kritikk for lukrative bonusordninger, høye lederlønninger og store korrupsjonsskandaler.

Landets mektigste aksjemegler, Pareto-sjef Svein Støle, støtter et forslag om at staten bør gi aksjene til innbyggerne.

- Jeg støtter Civitas forslag om en ren overføring, eller selge aksjer til det norske folk til kraftig rabatterte priser. Det er jo norske borgere som eier disse veriene uansett, sier Støle til Finansavisen.

Støle har helt rett.

Norge blir hverken fattigere eller rikere om aksjene overføres fra staten til private eiere.

Men det er store fordeler med å gjøre DNB og Telenor til «folkeaksjeselskaper»:

  • Den jevne nordmann får en finansformue, og sparer ikke bare i boligen sin.
  • Selskapene får plagsomme aksjonærer som følger med - ikke en passiv stat.
  • Og det er folkeoppdragelse i å lære at velstand ikke bevilges, men blir til gjennom verdiskapning og risiko. 

Stortinget gir neppe frivillig fra seg flere hundre milliarder kroner i aksjeverdier, selv om det er våre penger.

Men et program for økt privat eierskap bør vi kunne forvente fra en Høyre/Frp-regjering.

Vi får se når næringsminister Monica Mæland legger fram stortingsmeldingen om statlig eierskap senere i vår.

#Statligeierskap #Statselskaper #Mæland #Næringsdepartementet #Oslobørs #Aksjer #Stavrum #Nettpåsak 

Stadig flere gifter seg norsk

 
Familiegjenforening har blitt en viktig vei til norsk pass. Foto: NTB scanpix.

Norge får nesten 20.000 familie-innvandrere i året. Det har blitt den viktigste veien inn i landet.

Vi har hatt innvandringsstopp siden 70-tallet, men det er mest på papiret.

Etter EØS-utvidelsen i 2004 har innvandringen skutt i været:

  • Først kommer mannen som arbeidssøkende.
  • Deretter kommer kona og barna på familiegjenforening.
  • Svært få barn av innvandrere henter ektefelle i utlandet.

En ny studie av SSB-forskerne Toril Sandnes og Kristin Henriksen har kartlagt familieinnvandring siden 1990.



Les studien her: Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2012

Undersøkelsen slår hull på myten om at det er typisk at barn av pakistanske innvandrere på 70-tallet drar til Pakistan for å hente ektefelle.

Den avdekker også at det er et slag i luften å nekte ekteskap for personer under 23 år.

- Antallet som kommer for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre er lavt, i underkant av 200 årlig etter årtusenskiftet, dette til tross for at det blir stadig flere ugifte voksne i denne kategorien, skriver SSB-forskerne.

Etterkommerne av den pakistanske innvandringen på 70-tallet gifter seg senere, og de finner mest typisk ektefellen i Norge.

- Det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant norskfødte med innvandrerforeldre, samt at de som gifter seg oftere finner ektefelle i Norge. I 1998 var 28 prosent av norskfødte med pakistanske foreldre i alderen 21- 23 år gift. I 2013 var andelen sunket til 8 prosent, heter det i SSB-rapporten.

Totalt var det i 2012 under 300 som familiinnvandret med tilknytning til noen i Norge under 23 år.



Også andre studier viser at barna til barna av innvandrerne på 70-tallet blir mer og mer «norske». De velger heller å studere enn å gifte seg tidlig, og de velger heller norsk-pakistanske ektefeller.

De senere årene er det særlig asylsøkere og arbeidsinnvandrere fra EØS-området som har dominert innvandringen til Norge, samt familiegjenforening.

Cirka 60 prosent av familieinnvandringen gjelder gjenforening med familiemedlemmer som bor i Norge, mens 40 prosent er folk som vil etablere seg med en norsk innbygger.

Den typiske familieinnvandrer er kvinne, og kommer fra Polen, Thailand og Somalia.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Den første gruppen for å gjenforenes med en arbeidsinnvandrer, kvinner fra Thailand er mer tilbøyelige til å etablere seg med en nordmann, mens kvinner fra Somalia typisk familieinnvandrer til en flyktning som har fått asyl.

Det viser at virkeligheten ikke er så endimensjonal som vi ofte innbiller oss.

#EØS #Innvandring #Familieinnvandring #Familiegjenforening #Stavrum #Nettpåsak