hits

april 2012

Dobbeltmoral for 10,6 milliarder

Finansminister Sigbjørn Johnsen forvalter en kostbar dobbeltmoral i Oljefondet. Foto: Rune Kongsro.

Norge har tapt 10,6 milliarder kroner på Oljefondets etiske regelverk. Dobbeltmoralen gjør at vi ikke kan eie aksjer i våre største handelspartnere.

De fleste er enige i at Norge ikke bør eie aksjer i barneporno eller narkotikakarteller.

Er denne dobbeltmoralen virkelig verdt 10,6 milliarder kroner?

Men nå står hele 55 selskaper på Oljefondets «svarteliste». Vi har skaffet oss et regelverk der vi ikke kan ha aksjer i en lovlig salgsvare som tobakk, i Lockheed Martin (som vi skal kjøpe jagerfly for 100 milliarder kroner fra) eller i verdens største handelskjede, Wal-Mart.

Denne dobbeltmoralen er dyr og nytten er diskutabel: - Ingen kan si hva Norge har fått igjen for pengene, skriver Finansavisen.

Det dyreste prinsippet er utelukkelsen av tobakk - en vare som selges fullt lovlig over norske butikkdisker, og hvor staten tar inn avgifter på salget med åpne øyne.

Tobakk har hatt høyere avkastning enn snittet av aksjer i 13 av de 15 siste årene - blant annet fordi røykerne holder stand også i nedgangstider.

Dette visste man da aksjene ble kastet ut i desember 2009 - og utviklingen har dessverre vist at det var dyrt å kaste ut tobakkindustrien.

Norges Bank har beregnet hva utelukkelsene har kostet fra 2005 til november 2011: - Forskjellen i avkastning i denne perioden utgjør om lag 10,6 mrd. kroner, heter det i Stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011.

Du kan lese meldingen her: Statens pensjonsfond 2011

Her er tapene eller avkastning Oljefondet har gått glipp av:

  • Tobakk: - 9.591 millioner
  • Gruvedrift: 2.774 millioner
  • Konsum: - 1.869 millioner
  • Luftfart og forsvar: - 839 millioner
  • Generell industri: - 400 millioner

Oversikten viser at vi kan være glad vi lempet ut gruveaksjer, men ellers er det økonomiske vinneraksjer vi har kastet ut av moralske hensyn.

Dette har til nå kostet oss 10,6 milliarder kroner i fremtidige pensjoner - omtrent like mye som det har kostet å forvalte fondet i samme periode.

Etikken har kostet oss 0,1 prosent årlig avkastning med samme risiko, viser Norges Banks beregninger.

Det høres lite ut, men det blir mye penger når man snakker om et fond på 3.500 milliarder kroner.

Spørsmålet er hva vi har fått igjen for de 10,6 milliardene vi har tapt til nå.

Det er et godt spørsmål når det gjelder Lockheed Martin, som altså er for «slemme» til at vi vil eie aksjer i selskapet - men gode nok til at vi vil gjøre historiens største jagerflykjøp fra nettopp dette selskapet.

Venstrehånden er moralsk, høyrehånden gjør som den vil.

- Utelukkelse av selskaper er et virkemiddel forbeholdt særlige tilfeller. Etikkrådet overvåker porteføljen basert på retningslinjer fra departementet, men en kan ikke garantere at alle selskaper som til enhver tid kan tenkes å bryte med retningslinjene, er utelukket fra fondet. En kan også komme i skade for å utelukke selskaper på sviktende grunnlag, skriver departementet.

I virkeligheten er grensene for det umoralske stadig utvidet, med god hjelp av media og politikere. Sist ut er forslag om å kutte ut Statoil fordi selskapet har sitt tjæresandprosjekt i Canada. Da vil vi få den absurde situasjonen at selskapet som skaffer Oljefondet penger, ikke er moralsk godt nok til å være i fondet.

Nå har vi fått fakta på bordet. Etikken har kostet oss 10,6 milliarder kroner til nå - og vi kan regne med at den vil koste oss milliardbeløp hvert eneste år. Uten synlig resultat. Verden har knapt blitt noe mer moralsk fordi om Oljefondet nekter å ha aksjer i Wal-Mart eller Lockheed Martin.

Både politikk og økonomi handler om prioritering og om å bruke ressursene der de gjør størst nytte.

Er denne dobbeltmoralen virkelig verdt 10,6 milliarder kroner?

Er psykiatrien tilregnelig?

Er Anders Behring Breivik tilregnelig eller ei? Det er åpenbart et spørsmål hver psykiater har sin egen mening om. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

I starten av prosessen mot Anders Behring Breivik virket de tilregnelige, men nå står de frem med det ene motstridende utsaget etter det andre.

Rosetoget og allsangen av «Barn av regnbuen» var en symbolsk måte å bringe etterspillet fra 22. juli tilbake der det hører hjemme - i den nasjonale sorgen og trøsten etter de grufulle handlingene i Regjeringskvartalet og Utøya.

Selvsagt måtte en psykiater på banen her også: - Det er betenkelig å arrangere allsang mot en mann som kanskje viser seg å være psykotisk, sa psykiater Thor Kvakkestad til Radio Norge.

Kvakkestad har sett gjerningsmannen i retten og mener at han viser stadig større tegn på å være psykotisk.

NRK 27. april 2012.
En annen psykiater - professor Einar Kringlen - har også vært i retten, men ser noe helt annet: - Han går ikke over grensen til det psykotiske, sier Kringlen til NRK.

Samme Kringlen var tidlig ute med et annet syn: - Anders Behring Breivik var psykotisk, det kan det neppe være tvil om, sa han i januar.

Før rettssaken var to rettspsykiatere skråsikre på at gjerningsmannen var strafferettslig tilregnelig - mens to andre var like skråsikre på den motsatte konklusjonen.

I dagene etterpå har vi hørt en rekke psykiatere uttale seg fra det svært usikre til det absolutt skråsikre. I noens øyne er det et klart bevis på tilregnelighet at Anders Behring Breivik svarer tilsynelatende kontrollert i retten - i andres øyne er det et klart tegn på utilregnelighet, og kun et bevis på at han tilpasser forklaringen sin for å bli erklært tilregnelig.

Nærmest ren bingo, og det skal bli vanskelig for Oslo tingrett å dømme når de ikke kan regne med klare anvisninger fra psykiatrien.

Kravet for å bli straffet er at retten kommer til at han er strafferettslig tilregnelig hevet over enhver rimelig tvil.

Jeg tror den folkelige oppslutningen om arrangementet med Lillebjørn Nilsen skyldes at mange er utmattet av rettsprosessen, de sprikende standpunktene til psykiaterne og ønsker å demonstrere at dette handler om 77 mennesker som har mistet livet - og ikke om Anders Behring Breivik.

- Vi er ikke samlet her på grunn av ham, sa AUF-leder Eskil Pedersen i appellen på Youngstorget.

Ingen av oss forstår hvordan det er mulig å skyte 69 uskyldige mennesker på Utøya - noen bare 14 år gamle.

Det er en gåte psykiatrien foreløpig har hjulpet oss fint lite i å finne løsningen på.

Håpet er at det fire rettsoppnevnte psykiaterne etter ni uker i retten klarer å diskutere seg frem til et felles standpunkt, slik at ikke den mest alvorlige straffesaken i Norge ender i psykia-tro.

En himmel full av stjerner

Visesangeren Lillebjørn Nilsen har blitt et symbol for det vi er glad i - og som en massedrapsmann forsøker å rive ned. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix.

Det er sterkt at alle massedrapsmannens forsøk på å rive ned, bygges opp igjen - rose for rose.

For Anders Behring Breivik er visa «En himmel full av stjerner» et eksempel på kulturmarxistisk indoktrinering. For oss andre er Lillebjørn Nilsens sang en del av vår ungdom og av det norske.

Det er det tusenvis av mennesker demonstrerer ved å møte opp på Youngstorget for å ta sangen tilbake. Vi aksepterer ikke en barnemorders veiledning, og vi demonstrerer at vi er glade i dette lille landet vårt som ble rammet av en hjerteløs massemorder.

Den tiltalte i Oslo tingrett vurderte å bombe Slottet, mener at mange hundre tusen nordmenn er landsforrædere, kaller seg selv en militant nasjonalist, men står klarere frem som en narsissist som kun har medfølelse for seg selv - og som tramper på alt det norske.

Det lyktes ikke. Tvert imot er Norge mer samlet enn noensinne i å ta avstand fra den voldelige retorikken og forsøket på å skape en krig der vi andre ser problemer som kan løses gjennom politiske utfordringer.

Terrorangrepet på Norge 22. juli etterlot seg ikke bare 77 døde mennesker, men også en flodbølge av kjærlighet og samhørighet. Høyre-ordfører Fabian Stang og Arbeiderparti-statsminister Jens Stoltenberg fremstod som kloke og samlende ledere. Kong Harald viste sterke følelser i dyp sorg.

Det var dette Anders Behring Breivik ville bombe i stykker i Regjeringskvartalet - og det er dette vi slår ring om når vi går til valg eller legger ned roser foran Domkirken.

En mann som ser Lillebjørn Nilsen og «En himmel full av stjerner» som marxistisk propaganda har sikkert problemer med Knerten og Anne-Cath. Vestly også. En slik mann er ingen korsfarer i kampen for det norske - han er en mann som hater det norske så intenst at han bomber og tar livet av barn.

For meg ble «En himmel full av stjerner» nesten spilt i stykker av Ønskekonserten og i musikktimene på skolen. Jeg mener å ha hørt at selv Lillebjørn Nilsen var litt lei av å spille den.

Her kan du lese teksten: En himmel full av stjerner

Nå har den selvoppnevnte tempelridderen oppnådd at sangen vekker sterke følelser hos pårørerende, overlevende og alle som sympatiserer med dem - og vender ryggen til den tiltalte og hans syke handlinger.

Det kanskje ikke alle vet er at det ikke er Lillebjørn Nilsen som har originalversjonen, men den amerikanske visesangeren Pete Seeger. På originalspråket heter den «My rainbow race». Den handler om miljøvern og om å sette pris på naturen rundt oss.

Den amerikanske versonen har noen linjer som kunne vært skrevet direkte til Anders Behring Breivik:

Some hope to take the easy way:

Poisons, bombs. They think we need'em.

Don't you know you can't kill all the unbelievers?

There's no shortcut to freedom.

Symbolsk seier for SV og miljøet

Den rødgrønne kvartetten la frem målet om at 2/3 av alle klimakutt skal taes innenlands. Foto: Fredrik Varfjell, Scanpix.

LO-leder Roar Flåthen får en symbolsk finger i øyet av SVs miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Endelig kan SV notere seg for en seier i miljøpolitikken.

Bare fire dager etter at LO presenterte sine krav, kommer Klimameldingen som står fast på at 2/3 av alle klimagassreduksjoner skal komme innenlands.

LO-lederen mener at dette er «symbol uten realiteter».

Men Bellona jubler: - Det viktigste var å berge målet om at to tredjedeler av kuttene skal tas innenlands og å få opprettet et klimafond som kan bli viktig for industrien, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Så godt som alle klimaforskere i verden er enige om at høye utslipp av klimagasser gir global oppvarming, ekstremvær og miljøødeleggelser.

Den orange kurven viser hva som skjer hvis ikke noe gjøres. Den grønne streken viser hvor vi må være for å få mindre enn to graders global oppvarming. Kilde: Klimameldingen.
Hvis ikke noe gjøres, vil verden slippe ut 85 gigatonn CO2 i 2050.

Skal vi unngå mer enn to graders oppvarming (som er ansett som et viktig mål for å unngå alvorlige konsekvenser), må de globale utslippene ned i 25 gigatonn. Det betyr minst en halvering i forhold til dagens utslipp.

Norge skal bidra - både ved å støtte internasjonale kutt økonomisk, men også ved å kutte 2/3 innenlands.

Det er stikk i strid med hva LO-leder Roar Flåthen skrev i et brev til regjeringen for fire dager siden: - Målet om to tredjedeler er en form for symbol uten realiteter, mener LO-lederen.

I dag fikk han svar på tiltale: Målene fra Stortingets klimaforlik står fast. Norge skal kutte to tredeler av sine klimagassutslipp hjemme, forteller miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og SV-leder Audun Lysbakken.

«Trøsten» for LO er at klimameldingen er veik når det gjelder konkrete krav til industrien, som står for nær en fjerdedel av norske utslipp. Til gjengjeld har industrien allerede redusert sine utslipp, men det skyldes hovedsaklig nedlagte fabrikker.

I praksis verner regjeringen industrien fordi den må kjøpe kvoter: - Når utslipp prises, blir det mer lønnsomt å kutte utslipp og å utvikle, ny klimavennlig teknologi, mener regjeringen.

Da er LO-lederen fornøyd: - Tiltakene som foreslås gjør det mulig å fortsatt viderutvikle verdens mest miljøvennlige industri i Norge, er hans kommentar - og administrerende direktør i Norsk Indstri, Stein Lier-Hansen, legger til at meldingen «vil bli en god veiviser for en miljøbevisst nasjon som vår».

Om LO og Norsk Industri er fornøyde, så er miljøbevegelsen og opposisjonen lunkne.

For lite, for sent, mener Venstre.

Mål uten virkemidler, svarer Krf.

Og Natuvernforbundet er misfornøyd med at oljeindustrien «slipper for billig».

Her kan du lese dokumentet: Klimameldingen

Hovedinntrykket av Klimameldingen er at man beholder ambisiøse mål, kommer med noen gode tiltak, men er totalt sett svak på konkrete tiltak og økonomiske virkemidler.

SV får en viktig symbolsk seier, men de harde slagene vil stå i de kommende statsbudsjettene når man må bruke milliardbeløp på de gode målsetningene.

Internasjonalt skal klimatoppmøtet i Qatar i år forplikte Norge og endel andre industriland til lavere utslipp, mens det skal fremforhandles en ny internasjonal klimavtale før 2015.

Her skal Norge fortsatt være en pådriver. Det er greit nok. Men det er ikke opp til statsminster Jens Stoltenberg om det lykkes eller ei - og det er dessverre grunn til å være pessimistisk.

Men mangel på fremdrift internasjonalt er en dårlig unnskyldning for å la det skure i Norge. Det er hult å droppe kutt innenlands fordi det er dyrere enn å ta kutt (som det kanskje ikke blir noe av) utenlands.

Selv om vi har vært aktive utenlands, har Norge på ingen måte vært noe foregangsland hjemme.

Nå skal det skje noe: - Vårt mål er en en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn, står det i meldingen.

Det er en god ambisjon, og tiltakene er ikke så mye å sutre over for folk flest:

  • Regjeringen vil sette av 50 milliarder til et miljøfond, og støtte fjerning av oljefyrer i private hjem og på arbeidsplasser.
  • Regjeringen vil øke tempoet i å bygge intercity-triangelet for tog i Østlandsområdet.
  • Satsingen på sykkel skal fordobles - og man skal øke støtten til kollektivtransport.

Samtidig kommer det en blanding av pisk og gulrot for bilbransjen og bilistene: Utslipp fra nye biler skal ned fra 135 gram CO2 per kilometer - til 85 gram.

Det finnes omtrent ikke slike bensinbiler i dag, og regjeringen vil støtte oppladbare hybridbiler med egnet parkering.

Elbileiere kan puste lettet ut inntil videre. Regjeringen vil fortsette med lave avgifter, og la elbilene bruke kollektivfeltene så lenge som mulig uten at det hindrer kollektivtransporten.

Drosjene, derimot, vil få nye miljøkrav for å få bruke kollektivfilen. Det er fornuftig. Man blir ikke noe mer miljøvennlig og kollektiv fordi om man har en betalt sjåfør.

Oljebransjen får mer pisk: CO2-avgiften på sokkelen skal dobles, og oljeplattformene skal drives med elektrisk kraft fra land.

De store norske utslippene kommer fra transport (32 %), oljevirksomheten (26 %) og industrien (23 %) - totalt står altså disse sektorene for 4/5 av norske utslipp.

Hva koster det så å redusere utslippene?

I dag betaler industrien rundt 350 kroner i kvote for å få slippe ut ett tonn CO2.

Å fjerne utslippet helt, koster i snitt mellom 1100-1500 kroner per tonn - eller pluss/minus 15 milliarder kroner.

Prisen på klimakvotene gjør det altså billigere å kjøpe retten til  utslipp fremfor å fjerne utslippene.

Hvis de kvotepliktige slipper unna, tredoblet prisene på kutt til 3400 kroner per tonn - eller 40 milliarder kroner.

I praksis verner altså klimakvotene de utslippene det ville vært billigst å fjerne permament i Norge.

Dersom de internasjonale kvotene virkelig virker, så er det ti ganger dyrere å kutte i Norge enn å kjøpe internasjonale kvoter.

Haken er at kvotesystemet misbrukes, og at det er bedre i økonomisk teori enn i praksis (der Kina får betalt for å legge ned et kullkraftverk samtidig som man bygger to nye et annet sted).

Man kan derimot kontrollere de norske klimakuttene. Derfor er det viktig for miljøbevegelsen at vi tar 2/3 av kuttene innenlands.

Men hvis man virkelig lurer på hva dette vil koste oss, så er det snarere en økonomisk forundringspakke som åpnes bit for bit i statsbudsjettene.

Eller som det heter: Regjeringen vil kome tilbake til oppfølgingen av enkelttiltakene i de årlige statsbudsjettene.

Vedtak om avgift og skatt fattes årlig av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.

SV har fått igjennom sine ønskeliste, men det blir først til jul vi får se om det ligger noen økonomiske pakker under treet etter budsjettbehandlingen i Stortinget.

Økokrim må inn i riggsvindel

To latviske stråmenn har angivelig stukket unna med milliardgevinsten - den ene er en halvblind, hjemløs alkoholiker.

Økokrim må etterforske hvem som stakk av med to milliard kroner i korrupsjonsskandalen som flere norske redere er dratt inn i i Øst-Europa.

Det er en stygg historie som nå rulles opp av undersøkende reportere i Latvia og Ukrania.

Den ukrainske staten kan være svindlet for 1,9 milliarder kroner i to rigghandler som involverer Øystein Stray Spetalen og John Fredriksen.

Økokrim kan gå inn i saker på eget initiativ hvis sterke allmenne hensyn taler for det

Foreløpig tyder det mest på at de to rederne er uskyldig dratt inn i saken, og det er er en internasjonal svindelgruppe som har brukt redernes rigger i en milliardsvindel.

Les også saken: Solgte rigg til hemmelig kjøper

Men nøkkelen for å finne ut hvem som har stjålet pengene er at politiet samarbeider på tvers av landegrensene, og da må norske Økokrim inn i saken.

- Slik saken er fremstilt i pressen, kan det virke som at Økokrim bør se på transaksjonen og RS Platous rolle som megler, sier generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge til NA24.

- Vi kommenterer ikke hva vi ser på, eller hva vi ikke ser på, sier Økokrim-sjef Tron Eirik Schea til NA24.

Æren for at politiet nå er på sporet av den internasjonal svindel- og korrupssjonssaken tilhører undersøkende reportere som har samarbeidet på tvers av landegrensene.

De avslørte at prisen på John Fredriksens rigg «West Juno» steg fra 1,4 til 2,3 milliarder kroner over natten på vei til Ukrania.

Gevinsten havnet tilsynetalende i det tomme selskapet Highway Investment i Storbritannia - et selskap som ifølge offisielle papirer eies av to selskaper på De britiske jomfruøyene, kontrollert av to ukjente latviere.

Den ene latvieren er en hjemløs alkoholiker, den andre er himmelfallen når han ser sine signaturer og hevder at noen må ha stjålet signaturen og misbrukt navnet hans.

Les også:  Denne halvblinde alkoholikeren solgte rigg til 2,3 milliarder

Myndighetene i Latvia har nå åpnet etterforskning for å finne ut hvilken rolle landets banker har hatt i den internasjonale svindelen.

De får lite hjelp fra ukrainsk p0liti og offentlige myndigheter, sannsynligvis fordi toppbyråkrater er involvert i korrupsjonssaken. Oljeministeren forsøker å vri seg unna spørsmål om prisøkningen.

Nøkkelen til å finne ut hvor pengene forsvant, er trolig å gå på de norske meglerne som formidlet salget: Hvem forhandlet de med, og hvor kom milliardene fra? Får de også britisk politi på banen, kan hele svindelen bli avslørt.

Økokrim kan gå inn i saker på eget initiativ hvis sterke allmenne hensyn taler for det.

Ukrania er et land som vakler demokratisk, og der den forrige presidenten er fengslet for økonomiske anklager som EU mener er tvilsomme.

I denne saken er det ikke noen norske fornærmede, men norske Øokrim kan bidra til å avsløre og rulle opp internasjonal svindel og korrupsjon.

Det er sjeldent at sporene er så ferske og gode som i denne saken.

Massemorderens budskap

 

Etter en uke i rettssalen er det heldigvis svært få som bruker Anders Behring Breivik politisk. Han står igjen som den feige barnemorderen han er.

Det er ikke lett å bli klok på massedrapsmannens politiske agenda, og det har blitt enda mer uklart etter at han ble hardt presset i retten.

Han er royalisten som vurderte å sprenge Slottet. Han er den kristne som ikke går av veien for å kjøpe luksusprostituerte eller drepe uskyldige barn og unge.

I tillegg er han nasjonalist, har vært medlem i Frimurerlosjen, Oslo pistolklubb og Fremskrittspartiets Ungdom

Før rettssaken var det tendenser til å bruke Anders Behring Breivik politisk, men helgens årsmøte i Fremskrittspartiet foregikk uten at partileder Siv Jensen ble konfrontert med Behring Breiviks meninger i særlig grad

Selv om det er noe overlapp i meninger, så er det ingen sammenheng mellom Frps innvandringspolitikk og ABBs voldsbruk. Siv Jensen trenger ikke be om unnskylding for å drive politikk innenfor våre demokratiske rammer.

Så er det også en avgrunn mellom det massedrapsmannen står for, og det innvandringsnegative grupper i Norge forfekter. Riktignok har han sine meningsfeller i kampen mot islam og muslimsk innvandring, men også de organisertte antiislamistene ser Behring Breivik som et monster

Behring Breivik er ikke tiltalt for sine meninger. Det er fullt lov å lage en klipp og lim-filosofi med noe herfra og noe derfra. Man blir ikke en brutal barnemorder av å ha en politisk overbevisning. Og det er like urimelig å legge skyld på hans meningsfeller. De kan ikke lastes for en manns syke handlinger.

Det er i det hele tatt nokså meningsløst å bruke terroraksjonen til Anders Behring Breivik som utgangspunkt for politiske diskusjoner. Det er til nå svært lite ved Anders Behring Breivik som tyder på at han har noe spesielt å bringe til torgs. Der andre ser politiske utfordringer, tror Behring Breivik at han er en tempelridder i en krig mot islam. Det er nokså fjernt fra den virkeligheten vi andre ser.

De neste ukene vil bli brukt på vitneførsel av en rekke kontroversielle mennesker som alle har sterke oppfatninger av innvandringen til Norge. De skal hjelpe Anders Behring Breivik i å få frem sitt poeng om en slags religions- og sivilisasjjonskrig. Han innrømmer handlingene som drepte 77 mennesker, men påberoper seg nødrett

Anders Behring Breivik må få drive sitt forsvar, men det vil ikke hjelpe på konklusjonen. Uansett hva som drev ham, så drepte han barn og unge - uten anger. Det var ikke nødrett, og Behring Breivik er ingen tempelridder.

Nå har han ni uker igjen i rampelyset før dom faller, og han blir henvist til et livslangt opphold bak murene - enten som psykiatrisk pasient eller i forvaring på ubestemt tid.

Hvem er redd Anders Behring Breivik?

Anders Behring Breivik har store psykiske problemer, og vil uansett tilbringe resten av livet bak lås og slå.

Det mest forferdelige med barnemorderen er at han klarte å ta livet av 77 mennesker 22. juli i fjor. Nå forsøker han å bruke rettssaken til å skape ny frykt. Det er det ingen grunn til.

Dag 5 blir viet drapene på Utøya, og Anders Behring Breivik vil fortelle i detalj hvordan han planla og gjennomførte drapene på barn og ungdommer.

Det blir en rystende fortelling for alle overlevende og pårørende.

Han har fylt et tomt «jeg» med forestillinger om at han har uovervinnelige og betydningsfulle egenskaper

Likevel bør vi ikke bli forbauset over at massedrapsmannen ikke viser følelser eller empati. Som psykolog Inge-Arne Teigset sier til Dagsavisen i dag, har han mange fellestrekk med andre kjente massemordere.

- Massemordere er ofte avviste, krenkede og sårbare mennesker som har vortrengt alt det vonde ved å bygge opp en helt ny og usårbar identitet.

- Hvem er jeg? Hvor mye er jeg verdt når faren min ikke er glad i meg og ikke vil ha meg? Morens hans kan virke konturløs og forvirret. Hun har hatt lite kontroll på ham og har hatt lite å stille opp med, er psykologens vurdering.

Gårsdagens forestilling viser en mann som forsøker å bruke rettssaken til å skape ny frykt ved grandiose overdrivelser. Han ville halshugge en politiker offentlig, men glemte batteri til kameraet. Han er royalist, men vurderte å bombe Slottet. Han ville bombe og drepe alt og alle. Han er i det hele tatt en kriger som på vegne av Norge vil ta livet av det norske.

Psykiaterne er enige om at Anders Behring Breivik er psykisk syk, men uenige om hvor han er på gråskalaen mellom strafferettslig tilregnelig og utilregnelig. Gjerningene hans er utvilsomt syke, og den hjemmesnekrede ideologien er plukket fra hverandre under aktorarets utspørring.

Tilbake står en person som hadde psysiske problemer fra han var liten, som har vært avvist av sine nærmeste, og som endte opp med i en ensom verden med skytespill og internett-filosofering. Han ønsker å tegne bilde av seg selv som en iskald korsfarer i krigen mot islam, men fremstår som en taper.

- Han har fylt et tomt «jeg» med forestillinger om at han har uovervinnelige og betydningsfulle egenskaper. Breivik har funnet en fiende og bygd opp sin identitet rundt islamofobi, sier psykolog Inge-Arne Teigset til Dagsavisen.

I retten vil Anders Behring Breivik fortelle om hvordan han drepte 69 mennesker på Utøya. Han ser på seg selv som en tempelridder, mens han i virkeligheten gjennomførte en feig massakre, som en barnemorder som skjøt og drepte forsvarsløse barn og ungdommer.

La oss heller ikke glemme at over 500 ungdommer reddet seg unna massemorderen ved snarrådighet og mot - mens andre døde for den feige massemorderens kuler ved rene tilfeldigheter og uflaks.

Det imponerende med Utøya er de overlevendes klokskap og refleksjoner, og hvordan nasjonen Norge sluttet rekker i den felles sorgen Anders Behring Breivik påførte oss alle.

Vi kommer neppe noensinne til å forstå ham - heldigvis. Det vi vet er at han ikke lenger kan påføre oss død og sorg, og at han skal tilbringe resten av livet bak lås og slå.

Anders Behring Breivik forsøke å bruke sine siste dager i masseoffentligheten for å spre skrekk og propaganda. Det bør han ikke lykkes med.

Det er ikke noen grunn til å frykte massedrapsmannen lenger.

PS: Herostratos fra Efesos var en gal ungdom som tente på Artemis-tempelet i Efesos i år 356 f. Kr. for å oppnå berømmelse. Han har gitt opphavet til uttrykket herostratisk berømmelse. Byen vedtok at han ikke skulle nevnes ved navn forbundet med dødsstraff for å forhindre lignende tilfeller. Han ble henrettet samme år. (Kilde: Wikipedia)

 

 

 

 

 

Et iskaldt og ondt monster

Ren ondskap bak en ufølsom maske. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

Massedrapsmannen Anders Behring Breivik ville drepe alle de 600 på Utøya og henrette Gro Harlem Brundtland og Eskil Pedersen. Han fremstår som et iskaldt og ondt monster.

Dag 4 ble den mest rystende til nå i terrorrettsaken. Uten å fortrekke en mine redegjorde den terrortiltalte for hvordan han valgte ut målene.

Han hevder å ha tenkt på en voldelig aksjon helt siden han var 18-19 år, og beskriver sin ideologi som en blanding av nasjonalkonservatisme, nasjonalsosialisme og militant kristendom.

Han ville drepe alle på Utøya, og vurderte også å bombe 1. mai-toget i Oslo

Hva som til slutt fikk ham til å tippe over, er fortsatt en gåte. Men han beskriver lange perioder hvor han spilte World of warcraft 16 timer i døgnet, og øvde seg opp i sikteteknikk gjennom skytespillet Call of Duty.

Samtidig gikk han på anabole stereoider, og tok en mikstur av efedrin, koffein og aspirin.

I retten forsøker Anders Behring Breivik å fremstå som gjennomtenkt og rasjonell, men det som kommer igjennom er en livsfarlig, målrettet person - et iskaldt og ondt monster i sin egen fantasiverden av konspirasjoner, en salig blanding av ulike ekstreme ideologier, iblandet skytespill og medikamenter.

Nå har han hatt ni måneder på å tenke igjennom de ufattelige lidelsene han har påført uskyldige mennesker og pårørende - uten at et har gitt et fnugg av empati: - Jeg står for det jeg gjorde på Utøya, jeg ville gjort det samme igjen, sa han om sine massedrap på barn og ungdommer.

I retten i dag fortalte Anders Behring Breivik at han helst ville brukt tre bomber og brukt skytevåpen.

Han ville drepe alle på Utøya, og vurderte også å bombe 1. mai-toget i Oslo.

Han vurdert en rekke ulike mål: Slottet, Stortinget, Regjeringskvartalet, Arbeiderpartiets hovedkontor og Rådhuset. Noen ble forkastet fordi det var for mange «sivile bygninger» rundt dem - Slottet ble forkastet fordi han som royalist mener at det er et «uakseptabelt mål».

Å ta livet av ungdommer ned til 14-15 års-alderen synes han derimot var riktig.

Han var også innom planer om å dra til Blitzhuset og Dagsavisen og henrette alle der - i tillegg til journalistkonferansen STUP og NRK.

Massedrapsmannen klarte å drepe 77 mennesker, men hadde gjerne tatt med flere tusen mennesker i døden. Han endte opp med Regjeringskvartalet fordi bomben ikke ble ferdig før i fellesferien, og håpet å drepe hele regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg.

Han ønsket å henrette Gro Harlem Brundtland, filme henrettelsen og legge den ut på internett.

Om Anders Behring Breivik er psykotisk og strafferettslig utilregnelig, blir opp til retten å bestemme.

Han kommer uansett til å bli sperret inne for resten av livet. Det virker utenkelig at selv en syk Anders Behring Breivik skal kunne «helbredes» og noensinne slippes løs i samfunnet. Og blir han regnet som strafferettslig tilregnelig, så er det utenkelig at noen vil slippe ham ut av forvaring.

Han er en iskald, følelsesløs barnemorder - og lever i sin syke verden.

Selv hans meningsfeller vender ryggen til voldsbruken, og som propaganda var massedrapene 22. juli mot sin hensikt. Anders Behring Breivik er korsfarer i sin egen private krig mot alt og alle. Han oppfatter seg som en kristen royalist, men belønner seg selv med voldsspill og luksusprostituerte - og vurderte å bombe Slottet.

Gal eller ikke - man må langt inn i psykiatrien for å forstå at et menneske kan bli så ondt.

Hvis vi noensinne vil forstå det.

I sin egen terrorverden

Anders Behring Breivik sliter når han blir spurt om fakta og detaljer. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

Massedrapsmannen innrømmer pompøs skjønnmaling, og sliter hardt når han blir konfrontert med fakta.

Dag 3 etterlater et klarere inntrykk av at Anders Behring Breivik er en såkalt konstruktør, som finner på forklaringer og ideologi etterhvert som han trenger dem. Problemet er en total mangel på fakta som underbygger hans verdensbilde som kommandør for Tempelridderne.

I Anders Behring Breiviks tankeverden har han reist verden rundt og møtte ekstreme nasjonalister og krigsforbrytere.

Problemet er at det eksisterer få spor av disse angivelige møtene.

Når massedrapsmannen ble hardt presset på fakta, svarte han unnvikende eller lot være å svare.

Problemet er at det han sier i retten er forenelig både med at han er rasjonell (og derfor forsøker å begrense informasjonen for å beskytte organisasjonen) og utilregnelig (og forsøker å beskytte sine vrangforestillinger).

Overlege og spesialist i psykiatri, Kjersti Narum, sa på NRK at hun mener at en såkalt MR-undersøkelse av Behring Breiviks hjerne kunne avslørt om en hjerneblødning eller en annen form for hjerneskade kan forklare hvordan en lite bemerkelsesverdig mann plutselig fikk ekstreme synspunkter og utviklet sin voldsideologi.

Den 22. juli i fjor sendte massedrapsmannen ut sitt over 1.500 skriftlige kompendium hvor han i detalj forklarer om en internasjonal organisasjon og konspirative møter med ultranasjonalister.

Og allerede på Utøya og i senere politiavhør har han gjentatt sin påstand om å være kommandør i Tempelridderne.

Hardt presset innrømmer Behring Breivik nå at han slett ikke er noen kommandør, at antallet celler er tatt ut av luften, og at han høyden er en slags fotsoldat i en selvstyrt celle.

Aktoratet tror derimot at Tempelridderne er en oppdiktet organisasjon.

Også på et annet punkt slet Behring Breivik hardt med å forsvare sin versjom om å ha møtt en etterlyst krigsforbryter fra Serbia i Liberia. Etter dette møtet sendte han 40.000 kroner uten å ha fått noe ettersporbart tilbake. Aktoratet spurte om han har vært utsatt for Liberia-svindel, men det benektet Anders Behring Breivik.

Hovedinntrykket etter tredje dag er at massedrapsmannen tviholder på sin versjon, men at han presses fra skanse til skanse og nekter å svare når virkeligheten blir for påtrengende - alternativt han innrømmer å ha overdrevet og diktet.

«Pompøst» og «glansbilde» er ord han bruker på sine egne tidligere forklaringer.

De tre første dagene etterlater inntrykk av en klassisk konstruktør som finner opp virkeligheten i sitt eget hode, og som jukser og trikser for å få den til å henge sammen.

Burde vist Breivik direkte

Nettavisens Trond Lepperød følger Anders Behring Breiviks forklaring ord for ord for våre lesere. Foto: Kjetil Mæland, Nettavisen.

Det er en alvorlig feil av Oslo tingrett å nekte direktesending av den mest alvorlige straffesaken i norsk historie. Det er noe totalitært over at publikum må bli informert gjennom kommentatorer.

Når dag 3 begynner, er det en ny rettsdag hvor Anders Behring Breiviks forklaring står i fokus. Heller ikke i dag får offentligheten se utspørringen, men må stole på tolkninger og vurderinger fra dem som er tilstede.

Uansett om man stenograferer det massedrapsmannen sier, så er det umulig å formidle nøytralt det han sier og hvordan han sier det. Kommantatorene er også helt uenig. En mener at Behring Breivik «ikke er frisk», mens annen skriver at «hvis han er syk, så skjuler han det godt».

Domstolloven åpner for å sende direkte hvis saken har betydelig interesse, og det er i første rekke hensynet til den tiltaltes personvern som begrenser adgangen. Men i denne konkrete saken er både Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og den tiltalte enige om at forklaringen burde vært sendt direkte.

Årsaken til at Oslo tingrett likevel sa nei, er at «hensynet til fornærmede og etterlatte taler avgjørende imot».

Her kan du lese om saken: Høyesterett avviste anke om Breivik-opptak

Teorien er at det ville føre til ekstra medieomtale: - Dersom tillatelse gis, vil forklaringen etter all sannsynlighet dominere nyhetsbildet i radio og fjernsyn de aktuelle dagene. Det vil i denne perioden være vanskelig å unngå å bli eksponert for tiltaltes forklaring, heter det i Oslo tingretts kjennelse, hvor det også vises til argumenter om at Anders Behring Breivik på denne tiden hadde diagnosen paranoid schizofren.

Avslaget ble anket, men Lagmannsretten og Høyesterett har nøyd seg med å slå fast at det er tingretten som bestemmer.

Da saken var oppe, var det en rådende oppfatning at Anders Behring Breivik ikke måtte få noen talerstol og på den måten få gjennomslag for sin plan om å bruke terrorangrepet som propaganda.

Erfaringen fra retten er en annen: Når folk får se den tiltalte snakke, ser man en forvirret, ond mann - fanget i sitt eget tankespinn.

Les også: Breivik virker hjernevasket

Også når det gjelder omfanget av dekningen kan vi se at Oslo tingretts beslutning er feil. Å nekte direktesending førte ikke til mindre omtale - tvert imot. Mange hundre journalister dekker hvert ord av Anders Behring Breiviks forklaring. Den fyller nettavisene ord for ord, tv har gjenninnført en moderne versjon av tekst-tv for å viderebringe forklaringene, og papiravisene har sider opp og sider ned med stenografiske gjengivelser.

Avisene er fulle av stenografiske gjengivelser av Anders Behring Breiviks forklaring - som her i Aftenposten.
Til overmål fylles de samme mediene av eksperter, kommentatorer og synseres fortolkning av hva Anders Behring Breivik sa - og hvordan han sa det.

Dersom tanken var å skjerme de etterlatte fra omtale, så var den forfeilet. Den eneste effekten forbudet til nå har hatt er å hindre det av de viktigste prinsippene i norsk rett, nemlig åpne dører. Rettssaken er effektivt stengt for menigmann. Det offentlige publikum er henvist til å stole på gjengivelser og tolkninger fra 3. part.

Alternativet hadde vært direktesendinger på fjernsyn og nett-tv, hvor de som ønsker å følge Anders Behring Breiviks forklaring, kan gjøre det - mens de andre kan slå av. Da kunne også mediene tatt sin rolle med analyse og vurdering, og publikum ville hatt mulighet til å vurdere tolkningene opp mot det de har sett med egne øyne.

Før rettssaken var det flere meningsmålinger som viste at to tredjedeler av befolkningen synes det er skrevet for mye om terrorsaken. Samtidig viser tall fra nettavisene at interessen for saken er stor. Folk svarer en ting på meningsmålinger, men viser noe annet i handling.

Det er også kjent at ofrene og de pårørende har helt ulike syn på medieomtalen. Noen ønsker å skjerme seg, andre vil følge hvert ord av rettssaken.

Men det aller viktigste er at rettssaken er samfunnets oppgjør med en mann som angrep det norske demokratiet, bombet Regjeringskvartalet og drepte 77 uskyldige mennesker. Det er et kjennetegn ved demokratiske samfunn at rettspleien er åpen og offentlig.

Derfor gjorde Oslo tingrett feil ved å nekte lyd- og bildeoverføring fra den historisk alvorlige straffesaken.

Breivik virker hjernevasket

Massedrapsmannen Anders Behring Breivik lever i en verden som kun foregår i hans eget hode.

Massedrapsmannen Anders Behring Breivik virker hjernevasket - av seg selv.

Da dag to av terrorsaken omsider kom igang, fikk den tiltalte ordet for en drøy times gjennomgåelse av sine egne politiske oppfatninger og bakgrunnen for de brutale handlingene 22. juli.

Siden fikk aktoratet ordet til å spørre ham ut, og inntrykket vi sitter igjen med er av en person som lever i en verden som kun foregår i hans eget hode:

  • Han er en selvoppnevnt tempelridder som forsvarer den europeiske kulturen i en innbildt krig mot islam.
  • Han er altså en korsfarer for kristne verdier, men belønner seg selv med luksushorer og voldsspill.
  • Og han brukte først demokratiske virkemidler, men da han ikke fikk viljen sin grep, han til vold.

Han er "ikke frisk" sa en av psykologene som fulgte saken, og de etterlattes talsmann, Trond Blattmann, undret i intervju på "når det tippet over".

Etter to dager sitter vi igjen med en massedrapsmann som kun har vist følelser under visning av sin egen propagandafilm, angivelig i tanker om det han selv har ofret. De reelle ofrene - de drepte, skadde og deres familier - ofret han ikke en tåre.

Les også: Ingen tårer for ofrene

For de pårørende var det naturlig nok sterkt å høre barnemorderen beskrive AUF som hitlerjugend og som indoktrinerte, nærmest som rettferdige mål. Han la også til at han helst ville gjennomført attentatet mot en årlig journalistkonferanse, og at han ville gjort det samme om igjen.

Men da aktoratet begynte å plukke fra hverandre verdensbildet, forvitret det i usammenhengende biter.

Han fremstår som en mistilpass samfunnstaper som ikke fullførte videregående skole, startet feilslåtte forretninger, og flyttet hjem til sin mor i 2006.

Den påståtte Tempelridder-bevegelsen finnes det ingen spor av utenfor Behring Breiviks eget hode.

Etter to dager er det lett å samtykke i de fire rettspsykiaternes vurdering av at Anders Behring Breivik har et selvdyrkende (narsissistisk) selvbilde.

Det er også lett å se at han har betydelige vrangforestillinger. Han er slett ingen kommandør i noen Tempelridder-bevegelse, men tvert imot en person som skaper virkeligheten i sitt eget hode og etter eget forgodtbefinnende.

Det er ikke engang sammenheng i det han forklarer i på ulike tidspunkter.

På Utøya og i de første avhørene var han kommandør i Tempelridderne - i dag forsøkte han på moderere denne bløffen for ikke å bli betegnet som sinnsyk.

Oslo Tingrett har bestemt at Anders Behring Breiviks forklaring ikke kan filmes.

Det er synd, for det avskjærer samtidig offentligheten i å kunne vurdere hans fremtoning og budskap i retten.

Normalt foregår rettssaker for åpne dører, men i terrorrettssaken er lokalet fullt og folk flest er henvist til å følge saken gjennom mediene.

Dette er historiens mest alvorlige straffesak i Norge - og det største angrepet på Norge i fredstid.

Nettopp derfor burde alle fått mulighet til å se massedrapsmannens forklaring.

Les også: Felt av Facebook

Dette var lettere å begrunne da kun den første rettspsykiatriske rapporten forelå, der massedrapsmannen ble betegnet som paranoid schizofren.

I dag er nettopp spørsmålet om han er strafferettslig tilregnelig eller ei det eneste store uavklarte punktet.

Hvis han er tilregnelig, er den politiske bakgrunnen for de 77 drapene viktig.

Og dersom han ikke er tilregnelig, er Behring Breiviks opptreden i retten viktig.

Men Anders Behring Breivik er ikke tiltalt for sine brutale og forskrudde politiske oppfatninger.

Han er tiltalt for 77 drap på uskyldige mennesker, og for å ha ødelagt livet for svært mange andre.

Selv mener Anders Behring Breivik at det er umodent å betrakte ham som ond.

De fleste som så ham i rettssaken vil tvert imot mene at han er gjennomsyret av ondskap, forblindet av sitt eget hjernevaskede verdensbilde.

 

Felt av Facebook

Massedrapsmann Anders Behring Breivik kan ikke dømmes av en forutinntatt legdommer som mener at dødsstraff er den eneste rettferdige dommen.

Dag 2 åpner med at tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen takler den første store utfordringen i terrorrettsaken forbilledlig. Men så var ikke avgjørselsen så vanskelig heller.

Se kommentar fra første dag: Ingen tårer for ofrene

Både forsvarerne, aktoratet og bistandsadvokatene var enige om at habiliteten til meddommer Thomas Indrebø var så svekket at tilliten til hans uhildethet var borte.

Etter en dags liveoverføring ble kringkastingen stanset. Det er Høyesterett som har bestemt at publikum utenfor rettssalen ikke skal få se Anders Behring Breiviks forklaring.

Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening søkte i desember om unntak fra forbudet i domstolloven om tillatelse til å kringkaste Behring Breviks forklaring. Søknaden gjaldt både fotografering, opptak for radio, fjernsyn og web-tv.

Norsk lov åpner for å tillate videofilming fra retten.

Domstolloven sier riktignok at «under forhandlingene i straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt»., men bestemmelsen har et klart unntak: «Dersom særlige grunner taler for det, kan retten under hovedforhandlingen gjøre unntak fra fra forbudet når det ikke kan antas å ha uheldig virkning for behandlingen av saken og heller ikke andre hensyn taler avgjørende imot».

Det er Oslo Tingrett som likevel sa nei til filming. Det skjedde mens man bare hadde den første rettspsykiatriske rapporten på bordet, og en hovedbegrunnelse for å si nei var nettopp at «det er etisk betenkelig å kringkaste forklaringen fra en tiltalt som to av de sakkyndige mener lider av paranoid schizofreni».

Senere har Lagmannsretten og Høyesterett forkastet anker - vel å merke ikke av selve vurderingen Oslo Tingrett har gjort, men om det er tingretten som har adgang til å gjøre denne avveiningen.

Her kan du lese om saken: Høyesterett avviste anke om Breivik-opptak

Mange vil ha sympati for rettens beslutning fordi den angivelig nekter massedrapsmannen en talerstol, og fordi pårørende og ofre blir skjermet.

Men i praksis kringkastes hvert ord Anders Behring Breivik ytrer og det er massiv dekning fra massemedier over hele verden. Behring Breivik fikk sin talerstol - det eneste publikum avskjæres fra er hans ansiktsuttrykk og totale mangel på empati overfor ofrenes lidelser.

Det eneste uavklarte punktet i rettssaken er om Anders Behring Breivik er tilregnelig eller ei. Dommerne og meddommerne får med seg hvert ord som blir sagt i salen, og får en godt grunnlag til å felle en rettferdig dom.

Men terrorbombingen av Regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya var et angrep på hele det norske demokratiet - som Anders Behring Breivik mener «i realiteten er et liberalistisk og kulturmarxistisk diktatur».

I retten sa massadrapsmannen at det er ignorant å omtale ham som ondskapsfull.

Slik taler en barnemorder med et oppblåst selvbilde som kun har følelser for seg selv.

Oslo Tingretts beslutning forhindrer at det norske folket kan se forklaringen til massedrapsmannen som mener han har rett til å felle dom over oss alle.

 

Ingen tårer for ofrene

Massedrapsmannen ser på seg selv som en helt som har ofret sitt liv i krigen mot islam. I virkeligheten fremstår han som en stakker i en privat tankeverden formet av voldsspill og  hobby-filosofi.

Første dag med Anders Behring Breivik ga oss få nyheter, men mange følelser. Den tiltalte erkjenner drapene, men nekter straffeskyld og hevder at han handlet ut fra nødrett.

Behring Breivik ber ikke om tilgivelse, han tror at historien vil gjøre ham til en helt

Han satt upåvirket mens tiltalen ble lest opp og reagerte ikke med en mine på detaljer om lidelser og død. Men da hans egen propagandafilm ble vist, strømmet tårene. Anders Behring Breivik ble rørt over sitt eget offer - ikke ofrenes lidelser.

Her følger du dagens møte: Rettssaken minutt for minutt

Uansett om Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig eller ei, så følger forberedelsen og gjennomføringen av terroraksjonen 22. juli 2011 et konsekvent og iskaldt spor.

Behring Breivik ber ikke om tilgivelse, han tror at historien vil gjøre ham til en helt.

Massedrapsmannen beklager ikke de enorme lidelsene han påførte uskyldige mennesker - han skulle helst drept enda flere.

I fem dager skal vi høre Anders Behring Breivik forklare seg. I motsetning til straffesaker flest vil det ikke være stor uenighet om handlingene. Behring Breivik vedgår å ha planlagt og gjennomført bombingen av Regjeringskvartalet og han erkjenner å ha gått rundt og systematisk skutt og drept forsvarsløse barn og unge på Utøya.

Det er handlingene Anders Behring Breivik er tiltalt for - ikke sine synspunkter. Vi trenger ikke forstå hvordan Anders Behring Breivik konstruerte sin virkelighetsforstålse gjennom år med voldsspill og surfing på høyreekstreme nettsteder. Det er uansett en uvirkelighet som kun foregår i massedrapsmannens eget hode.

Likevel må vi gjennomføre rettergangen på et sivilisert og åpent vis og demonstrere at demokrati er sterkere enn vold og ekstremisme. Anders Behring Breivik skal få forsvare seg. Så skal han lukkes inne på ubestemt tid. Enten som en straff eller for å verne oss andre fra et monster som ikke har tårer for andre enn seg selv.

Hull på verkebyllen MS Thorbjørn

Det var stor oppmerksomhet rundt AUF-leder Eskil Pedersen i rettssalen. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

Mediene har gjort AUF-leder Eskil Pedersen en bjørnetjeneste ved å behandle flukten med MS Thorbjørn som en verkebyll. Det er bra at det nå tas hull på byllen.

Nettavisen var det eneste store norske mediet som skrev om AUF-lederens flukt med stålferja MS Thorbjørn under massakren på Utøya.

Vi opplevde hard motstand fra sentrale folk i Arbeiderpartiet, og pressekolleger skrev kommentarer om at «det finnes spørsmål ingen journalister bør stille».

I kulissene ble det utøvd press fra AUFs rådgivere om å la saken ligge, og de store mediene valgte å etterkomme ønskene.

Årsaken var trolig ønske om å skjerme Eskil Pedersen for etterpåklok og umenneskelig kritikk.

Ulempen er at man samtidig lot en verkebyll vokse, og det ga næring til hatske utfall på uredigerte sosiale medier.

Tre måneder senere ble det gjennom NRK Dagsrevyen kjent at 22. juli-kommisjonen vil se på stålferjens bevegelser. Siden har det vært flere presseoppslag om flukten med MS Thorbjørn - blant annet i Aftenposten og VG.

AUF-leder Eskil Pedersen har ikke svart på spørsmål fra Nettavisen om saken, men han har nå valgt å stille opp til et intervju med BBC.

Det er bra.

Du kan se intervjuet her: Pedersen får kritikk for flukten fra Utøya

- Jeg tror jeg handlet slik folk gjør i slike situasjoner. Man handler på instinkt. Jeg gjorde som jeg ble fortalt og gikk om bord i båten, med bakgrunn i den informasjon jeg hadde på det tidspunktet, sier Pedersen i intervjuet, som NRK sendte utdrag av søndag.

Ingen som ikke var på Utøya på den dramatiske dagen i juli i fjor kan forestille seg frykten og panikken på en liten øy uten fluktmuligheter fra en brutal massedrapsmann. Barn og ungdommer flyktet for livet, og AUF-lederen og hans nærmeste medarbeidere rømte ombord i MS Thorbjørn.

AUF-medlem Bjørn Ihler overlevde terrorangrepet ved å gjemme seg på sørspissen av øya.

- Det er lett å si at det er det folk ville gjort, at de fleste ville flyktet fra stedet. Men dette var lederen for gruppa på øya. Det er som om kapteinen forlater skuta, sier Ihler.

Fylkessekretær Adrian Pracon i Telemark AUF overlevde Utøya, og har skrevet boken «Hjertet mot steinen».

Les også: Utøya-offer hevder AUF ville stoppe bok

I boken skriver han: «Vi var fanget på øy med en mann som ville drepe oss. «MS Thorbjørn» var vårt eneste håp for å komme oss vekk og nå hadde den forlatt oss. Våt, kald og alene - fra min plass på steinen virket Utøya nå som det mest forlatte stedet på jordens overflate».

Etter BBC-intervjuet søndag kveld sendte forlaget, Cappelen Damm, ut en pressemelding om at Pracon aldri har «ytret seg kritisk mot Eskil Pedersen eller kritisert valgene til mannskapet på MS Thorbjørn».

Eskil Pedersen mener det har liten hensikt å diskutere valgene folk gjorde den dagen: - Det er et hypotetisk spørsmål som bare gir hypotetiske svar. Det er umulig å gå tilbake i tid når vi i etterkant har alle svarene, sier Pedersen i BBC-intervjuet.

AUF-lederen har rett. Ingen kan gjøre om igjen det som skjedde 22. juli. Og ingen har rett til å sette seg som dommer over andres valg i et inferno uten sidestykke.

Mediene er av natur etterpåkloke, og vi har ettervendt og publisert kritikk av en rekke valg som ble gjort i den kaotiske situasjonen 22. juli. Derfor er det bra at det meste om MS Thorbjørn nå er offentlig, slik at alt fokus kan rettet mot massedrapsmannen og hans ugjerninger.

Det er bare en mann som har ansvar for at 69 mennesker mistet livet på Utøya, og det er Anders Behring Breivik.

Slik dekker vi terrorsaken

Massedrapsmannen Anders Behring Breivik skal få den straffen han fortjener. Foto: Politiet.

Terrorangrepet 22. juli er den verste forbrytelsen i norsk historie. Selv om flertallet av leserne har fått nok, så er det medienes oppgave å dekke rettssaken.

Tusenvis av pressefolk fra inn- og utlandet kommer til å følge hvert sekund av den ti uker lange rettssaken.

Det skyldes ikke, som mange ser ut til å tro, rene kommersielle hensyn. De fleste mediene vil bruke mye større ressurser enn de kan vente å få igjen målt i kroner.

Samtidig svarer 73 prosent av Nettavisens lesere at mediene skriver for mye om terrorsaken, og bare seks prosent svarer at de kommer til å følge den nøye.

En sannsynlig forklaring er at folk flest ønsker å legge den vonde saken bak seg, at det ikke er noen tvil om hvem som utførte udåden, og at man ikke ønsker å rippe opp igjen vonde minner fra den brutale nedslaktingen av barn og andre forsvarsløse mennesker på Utøya.

Nettavisen kommer til å følge hele rettssaken. Vi vil samarbeide med TV 2 om å vise levende bilder og vil rapportere live det som skjer i rettssalen. Men vi vil være varsomme med å bringe grufulle detaljer som ikke tilfører saken noe nytt.

Selv om leserne våre synes det skrives for mye om rettssaken, er det delte meninger om hva vi bør gjøre:

  • 40 prosent mener at mediene skal følge saken direkte.
  • 17 prosent mener at ingenting skal skrives om rettssaken.
  • 43 prosent mener at mediene bør ha en viss dekning.

(Kilde: 5.500 svar på meningsmåling i Nettavisen).

Størstedelen av rettssaken vil handle om hva som faktisk skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya. Ofre vil vitne om menneskelige lidelser og en brutal drapsmann. Det vil være førse gang massedrapsmannen må forholde seg til ofrene for hans onde handlinger.

Vil vi se glimt av mennesklig empati eller vil Anders Behring Breivik fortsatt fremstå som et monster som beklager at han ikke klarte å utrette enda større skade?

Det største uavklarte punktet er spørsmål om drapsmannen er tilregnelig eller ei. Det må retten til slutt avgjøre, men vi vil alle se grunnlaget for den avgjørelsen gjennom Behring Breiviks forklaring og ikke minst utspørringen og forklaringen til de fire rettspsykiaterne.

Selv om det ikke er Anders Behring Breiviks forskrudde meninger som står til doms, så har det betydning for vurderingen om han er tilregnelig eller ei om meningene deles av flere. Behring Breiviks forsvarere vil forsøke å skape inntrykk av at det er endel mennesker som mener at vesten er i krig med islam. Derfor har de ført ytterliggående islamister og anti-islamister som vitner.

Det blir opp til retten å bestemme om hele «ønskelisten» skal vitne, eller om man har forståelse for at eksempelvis Stein Lillevolden ikke vil fremstå som en pauseklovn i Behring Breiviks mediesirkus.

Nettavisen kommer til å ha folk til stede under hele rettssaken, men det gir oss ingen plikt til slavisk å referere hvert sekund av den. I likhet med alle andre medier vil vi utøve skjønn underveis.

Vi forstår at det for mange er vondt og uønskelig å få Utøya-massakren og bombingen av Regjeringskvartalet brettet ut på nytt. Men samtidig er det den verste forbrytelsen i fredstid. Derfor vil vi dekke rettssaken grundig.

Men Nettavisen vil være bevisst på at det også skjer andre viktige ting i verden.

Dessuten tilbyr vi Side2 og Side3 som «terrorfrie» soner.

Det blir en vond tid, men vi må gjennom den for etterhvert å kunne legge terrorangrepet og massedrapsmannen og hans psyke bak oss. De 77 menneskene som ble drept 22. juli 2011 fortjener en grundig og verdig rettssak som gir gjerningsmannen den straffen han fortjener.

For å sikre det, har mediene en rolle å spille.

Trygd en smittsom sykdom

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sliter med en ny smittsom sykdom: Trygd.

Dersom naboen blir trygdemottaker, øker sannsynligheten for at nærmiljøet også havner på trygd med 30 prosent.

Påskens debatt om uføretrygd og Høyres forslag om nødhjelpsatser på 70 kroner dagen har ført trygdedebatten tilbake til vante spor:

  • Venstresiden later som om det ikke er slik at noen som kan arbeide, velger å gå på trygd.
  • Høyresiden lukker øynene for at trygdesatsene er for lave for dem som virkelig trenger hjelp.

I likhet med innvandringsdebatten ville det vært en stor fordel om politikerne holdt seg til fakta og lagde politikk ut fra virkeligheten - ikke en innbilt virkelighet.

Og hva er så virkeligheten:

  1. Trygding er smittsomt.
  2. Lønner det seg å arbeide, velger flere å arbeide.
  3. Sosialsatsene er lave og skaper fattigdom.

En omfattende studie av over en million mennesker gjort av Frischsenteret viser at trygd er smittsomt.

Dersom andelen på sosialtrygd øker med en prosent i ditt nærmeste nabolag, øker sjansen for at du også blir trygdemottaker med 25-30 % når man korrigerer for andre faktorer.

«Smitten» øker desto likere man er de andre som trygdes. Flere menn på trygd gir økt sannsynlighet for at mennene rundt også havner på trygd - og flere trygdede med samme utdannelsesbakgrunn smitter over på samme gruppe i nabolaget.

Sagt på fagspråk: Behov for sosialtrygd er smittsomt (...) og forsterkes av selforsterkende gruppeoppførsel, noe som tyder på at det er en sosial multiplikatoreffekt. Innenfor små nabolag, kan denne multiplikatoreffekten beregnes konservativt til 1,3.

Du kan lese hele rapporten her: Sosialhjelpsnettverk

I klartekst betyr dette at når en trygdes så senkes terskelen for at også lignende personer rundt blir trygdet - uten at de har blitt sykere enn før. Den sannsynlige årsaken er at den mentale terskelen for å gå på trygd synker. Dette er skremmende funn i et land hvor 1/3 av den potensielt yrkesaktive befolkningen går på trygd.

Kilde: Frischsenteret.

Dagens Næringsliv har omtalt en annen studie som viser at uføretrygdede som får beholde mer av ekstrainntekt fra arbeid også arbeider mer. Det burde ikke overraske, men økonomiske incitamenter (eller gulrøtter) virker. De aller fleste har noe arbeidsevne og arbeidsviljen øker hvis de sitter igjen med mer enn om de kun satt hjemme.

Hva er den logiske følgen?

Det må alltid lønne seg å arbeide fremfor å ta imot trygd eller sykelønn.

Det betyr at sykelønn bør være noe mindre enn vanlig lønn - eksempelvis ved avkorting eller karensdag - og at uføre får beholde mer av ekstrainntekten hvis de klarer å jobbe litt.

For å si det med Stabæk-fansen (som trenger en oppmuntring i disse dager) Alltid. Uansett.

 

Breivik-rapporten må offentliggjøres

Den nye rettspsykiatriske rapporten om Anders Behring Breivik må offentliggjøres så raskt som mulig. Foto: Erlend Aas, Scanpix.

Den nye psykiatrirapporten om Anders Behring Breivik må offentliggjøres så raskt som mulig.

Etter at fire rettspsykiatere har vurdert massedrapsmannen, er stillingen 2-2 om gjerningsmannen var tilregnelig eller ei.

Dette er også det eneste uavklarte spørsmålet i maratonrettssaken som begynner på mandag.

Ingen som til nå har kommentert den siste rapporten har lest den eller studert premissene og metodene for den nye konklusjonen. Det er en stor svakhet i debatten

Til nå er bare den første psykiatrirapporten offentlig kjent gjennom lekkasjer. Den er heftig diskutert og har blitt faglig kritisert, selv om Den rettsmedisinske kommisjon hadde «ingen vesentlige bemerkninger til erklæringen».

Den nye rapporten er ennå ikke offentlig tilgjengelig. Likevel er mange skråsikre i  at den er mye bedre enn den første rapporten. Det er nokså påfallende når det eneste vi til nå har sett er en pressemelding og en pressekonferanse.

Kan det være slik at man synes rapporten er bedre fordi man liker konklusjonen?

Les også bloggen: Psykia-tro

Det er Oslo tingrett som har bestilt begge rapportene, og tingretten har ennå ikke offentliggjort noen av dem.

Det er heller ikke vanlig. Hovedprinsippet i norsk rett er muntlige forhandlinger - det vil si at dommerne kun skal ta stilling til det som legges frem og forklares i retten. Dermed kan offentligheten kikke dommerne i kortene.

Samtidig er det en praksis for at dommerne av tidshensyn avgjør at ikke alle de nær 600 sidene med psykiatrirapporter skal leses opp i retten. Dermed får offentligheten kanskje bare høre bruddstykker og psykiaternes forklaringer.

Det er prinsippielt betenkelig fordi offentlighetens behov for å vite og kontrollere dermed blir avskåret.

Ifølge de to første psykiaterne var Anders Behring Breivik psykotisk, paranoid, schizofren - og dermed strafferettslig utilregnelig når han drepte 77 mennesker 22. juli i fjor.

De to nye psykiaterne mener han er dyssosial og lider av en narsissistisk personlighetsforstyrrelse - men at han likefullt er tilregnelig.

Ingen som til nå har kommentert den siste rapporten har lest den eller studert premissene og metodene for den nye konklusjonen. Det er en stor svakhet i debatten.

Slik saken nå står bør Oslo tingrett sørge for at mest mulig av rapportene blir offentlig tilgjengelig. Det bør også Anders Behring Breivik og hans forsvarere gi sitt samtykke til.

I verste fall bør Oslo tingrett sette av tid til å lese opp rapportene i åpen rett, siden spørsmålet om tilregnelighet eller utilregnelighet er det viktigste retten må ta stilling til.

Erfaringen fra den første runden er at offentlig debatt har påvirket saken. Uten debatt og kritikk ville den første rapporten stått uimotsagt. Like selvfølgelig er det at åpenhet og faglig debatt også vil være nyttig i vurderingen av rapport nummer to.

Tidsplanen for rettssaken er at den starter 16. april, og at dom skal falle senest 22. juli. Kun tre dager - og sju vitner - er til nå avsatt til  spørsmålet om massedrapsmannen var tilregnelig eller ei.

I går ble stabler av kopier av rapporten utlevert til aktoratet, forsvarerne og bistandsadvokatene.

Det er viktig å huske at det ikke er ofrene eller de pårørende som skal dømme Anders Behring Breivik, men samfunnets verktøy - som er domstolen.

Terroraksjonen var et angrep på Norge, og offentligheten har behov for å vite hva som lå bak handlingene.

Eksperter og moteksperter må få mulighet til å finlese, plukke rapportene fra hverandre, og diskutere funnene.

Uansett utfall har 22.juli-prosessen lært oss at psykiatere ikke kan gi oss udiskutable fasitsvar. Det kan føre til en rekke legitime krav om gjenopptakelser av tidligere saker basert på kun en rettspsykiatrisk rapport.

Men det åpner også en stor debatt om hvor drevet av tvangstanker og vrangforestillinger man må være for å slippe straff. Det er allmenn enighet om at dette ikke er et spørsmål om svart/hvitt - men en gråsone.

Anders Behring Breiviks handlinger var grusomme, og han utførte dem utfra en forvirret politisk oppfatning.

Ingen ved sine fulle fem er i stand til kaldblodig å drepe 69 mennesker på Utøya, men det åpne spørsmålet er om gjerningsmannen er syk nok til å slippe fengsel - og heller tilbringe resten av livet på psykiatrisk sykehus inne på et fengsel.

Det får vi ikke et fullgodt svar på uten en grundig og åpen debatt.

Derfor bør så mye som mulig av den nye psykiatrirapporten offentliggjøres så raskt som mulig.

Psykia-tro

Massedrapsmannen Anders Behring Breivik ønsker selv å bli regnet som tilregnelig. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

Massedrapsmannen Anders Behring Breivik er ikke ved sine fulle fem, men var han psykotisk da han drepte 77 mennesker 22. juli?

Før 22. juli trodde nok de fleste av oss at straffefrihet for utilregnelige personer gjaldt mennesker som ble drevet viljeløst av tvangstanker.

Når den nye rettsmedisinske rapporten nå hevder at massedrapsmannen var tilregnelig, står vi igjen med et fagfelt som kan omdøpes fra psykiatri til psykia-tro.

To ledende psykiatrere slo i den første rapporten fast at Anders Behring Breivik var paranoid schizofren og drevet av grandiose vrangforestillinger. Den nye rapporten slår derimot fast at «observanden var ikke psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad (§ 44) på tiden for de påklagde handlinger».

De to rettspsykiatriske sakkyndige Terje Tørrisen og Agnar Aspaas la til at de var så sikre på sin konklusjon «som metoden ga grunnlag for å være».

Det var i det minste ærlig sagt, men utfordringen for domstolen blir nå om det er hevet over enhver tvil at Anders Behring Breivik var tilregnelig. Hvis det derimot er tvil - for eksempel med den første rapporten som grunnlag - så kan han ikke straffes.

Uansett hva domstolen kommer frem til er det mest sannsynlige utfallet for massedrapsmannen personlig at han vil være sperret inne for resten av livet - med knallharde sikkerhetstiltak. Enten i fengsel med sikring, eller som eneste psykiatriske pasient på et psykiatrisk sykehus innenfor fengselet.

AUF-leder Eskil Pedersen har rett i sin kommentar om at det ligger «politisk ekstreme holdninger bak angrepet».

Anders Behring Breivik ønsker å bli erklært tilregnelig fordi han vil at samfunnet skal annerkjenne hans terroraksjon som en brutal politisk handling.

Andre ønsker ham erklært tilregnelig for at han skal få sin straff, mens andre igjen ønsker at han skal bli erklært utilregnelig fordi massedrapsmannens forvirrede politiske holdninger er hinsides all fornuft - og fordi brutaliteten tyder på at det var en gal manns verk.

Dette blir det nå opp til retten å avgjøre, og dagens rapport gjør at konklusjonen er mer åpen enn tidligere. I det minste har det fjernet en illusjon om at psykiatiatrien kan gi oss endelige fasitsvar.

Det store spørsmålet er om også andre voldsmenn har gått fri som følge av tvilsomme rettspykiatriske rapporter.

Selve tilliten til rettspsykiatrien har fått et skudd for baugen.

Men vi står også igjen med et stort moralsk dilemma:

Massedrapsmannen som myrdet 77 mennesker 22. juli påførte venner og pårørende enorme lidelser - og rammet hele Norge.

Anders Behring Breivik visste hvilke følger handlingene fikk for andre mennesker.

Er det rimelig at slike mennesker skal slippe straff selv om de har grandiose vrangforestillinger?

Eller er det å frita mennesker for straff i siste innstans å ta fra dem menneskeretten å ta konsekvensen av egne handlinger?

Slik sparer du 5.000 kroner

Olje- og energiminister Ola Borten Moe har en utfordring i få ned det norske strømforbruket. Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix.

Norske husholdninger kan enkelt spare 5.000 kroner i året på strøm. Vi er verdens «verstinger»i strømforbruk.

- Når man får tydeliggjort den økonomiske gevinsten ved å spare strøm, tror vi på en umiddelbar virkning hos de fleste husholdninger, sier Stein O. Rivelsrød i firmaet eWave.

Vi lukker øynene for klimaeffekten av oljeeksporten vår, men vi trenger ikke oppføre oss som strøm-Stutumer av den grunn.

Når strømprisene stiger, er tabloidavisene fulle av tåredryppende historier om folk som blir flådd av strømregningen. Mindre fokus er det på det faktum at Norge - og Island - er på verdenstoppen i strømforbruk.

Og det skyldes slett ikke bare geografi og kulde: - Vi bruker dobbelt så mye strøm som svenskene, 70 prosent mer enn danskene og 10 ganger mer enn verdensgjennomsnittet, går det frem av tall fra Miljøvakt og Statistisk sentralbryå.

eWave tror årsaken er at folk ikke ser sammenhengen mellom det de bruker i strøm - og hva det koster.

Kilde: eWave
Her er en oversikt de har laget (og da har de ikke tatt med nettleien, som utgjør cirka 30 øre per kilowattime).

Sintef har beregnet at husholdningene kan spare 20 prosent av strømmen ved å være litt mer økonomisk bevisste.

Med nettleie snakker vi om en besparelse på rundt 4.500 kroner i året. Det er penger det også, selv om mange velger å la det stå til.

Men det norske strømforbruket har også en miljømessig side. Den siste kilowatttimen man bruker (eller den første man sparer) er fyrt opp av et dansk kullkraftverk.

Den kilowatttimen gir utslipp på 0,74 kg CO2 - hvis vi legger til grunn at all strømmen kommer fra et dansk kullkraftverk.

Sjekk regnestykket her: Miljøkalkulator

Dersom en norsk husholdning klarer å spare 20 prosent av sitt strømforbruk, betyr det etter dette regnestykket 3,7 tonn mindre CO2-utslipp per år. Slike kutt monner virkelig i det norske klimagassregnskapet.

Hva er poenget?

Norge er velsignet med enorme energiressurser - samtidig som vi har tatt på oss en rolle som verdens klimasamvittighet.

Vi lukker øynene for klimaeffekten av oljeeksporten vår, men vi trenger ikke oppføre oss som strøm-Stutumer av den grunn.

Det er både lønnsomt for den enkelte og bra for miljøet om vi lærer av Danmark og Sverige når det gjelder strømforbruk.