hits

mars 2016

Mer pappaperm, mindre til mor


Høyres stortingsrepresentant Henrik Asheim vil omgjøre kuttet i fedrepermisjonen. (Foto: Høyre).
 

 

Høyre tok feil da de reduserte pappapermisjonen, men nå har de sjansen til å gjøre det enda bedre enn før.

Høyres stortingsrepresentant Henrik Asheim angrer på at han og partiet gikk inn for å redusere pappapermisjonen.

Det er lov å erkjenne feil, men vi må også huske at Høyre trosset en rekke advarsler da de kuttet pappepermen fra 12 til 10 uker. Og erfaringene har gitt kritikerne rett: Fedre tar ut det de har lovfestet rett til. Sannsynligvis fordi arbeidsgiverne aksepterer det uten vesentlig motstand.

Her er reglene: Fedrekvote (pappaperm), mødrekvote og fellesperiode

Nå skal Høyres programkomite utmeisle en ny politikk på området, og det er sterke krefter som vil erkjenne feilen - og gå tilbake til utgangspunktet.

Etter min mening er det helt feil.

Nå er tiden inne for et atskillig mer radikalt forslag - nemlig mer pappapermisjon, og mindre mammapermisjon.

 

Dagens regler gir mor tre uker permisjon før termin, så har både mor og far 10 uker hver øremerket. I tillegg kommer 26 uker foreldrene kan ta ut valgfritt (36 uker med 80 prosents lønn).

Mange arbeidsgiver dekker mellomlegget mellom det NAV betaler og full lønn. Sånn sett er foreldrepermisjon et spleiselag mellom offentlig trygd og arbeidsgiverne, og det skjeve uttaket av permisjon mellom far og mor "premierer" arbeidsgivere med mange menn - og "straffer" arbeidsgivere med mange kvinner.

Dessuten viser mye forskning at kvinner sakker akterut i yrkeslivet ved fødsler og permisjon. 

Løsningen er å øremerke mer av permisjonen til far uten å utvide den totale permisjonstiden. La oss eksempelvis si 15 uker øremerket til mor, 15 uker øremerket til far, og 15 uker felles som foreldrene kan bruke som de vil.

Hva oppnår man da?

  • Den totale permisjonsperioden er redusert med en uke, noe som sparer samfunnet og arbeidsgiverne for milliardbeløp.
  • Fars andel av permisjonen vil gå opp (det viser erfaringen) - og det er bra fra et likestillingsperspektiv.
  • Dersom far ikke bruker alle 15 ukene, gir det en besparelse for samfunnet og arbeidsgiverne.

Kutt kontantstøtten i samme omgang, og man har finansiering til å innføre løpende opptak til barnehagene hele året.

Hva mener du? Vil du ha lengre fedrepermisjon enn i dag, og bør det komme i tillegg til mors permisjon?

 

 

 

 

 

Barcelona-ferie: Fem døgn på tog

Miljøpartiet De Grønnes Oslo-politikere Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg dro på påsketur til Barcelona. (Faksimile: Nettavisen/Facebook).


- Etter 16 togturer har vi klart å nyte en  uke i Barcelona uten å fly, skriver Mijøpartiet De Grønnes toppolitikere på Facebook.

Sammenheng mellom liv og lære er tøff hvis du er miljøaktivist.

Les også bloggen: Rasmus på loffen

Det har Oslo-politikerne Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg demonstrert gjennom årets påskeferie til Barcelona.

  • Vi andre kan ta fly. Norwegian flyr eksempelvis til Barcelona på 3 timer og 20 minutter, og akkurat nå får du en billett for 399 kroner.
  • Eller du kan sette deg bak rattet på en bil, og tilbringe 28 timer på de drøyt 2.700 kilometrene.
  • Tredje alternativ er tog, og Google Maps anslår at du vil bruke to døgn og åtte timer på turen.

MDG-toppene valgte tog, og har lagt frem billetter og reiseplan. Prisen kom på 7.000 kroner for togbillettene, pluss 800 kroner for bussbillett til København.

Så langt jeg kan se dro de fra Barcelona klokken 07:20 den 26. mars, og ankom Oslo S ved 20-tiden den 28. mars. 

- Vi dro ned fredag morgen, var framme lørdag kveld i Barcelona. Turen opp tok vi oss litt bedre tid. Avreise lørdag morgen, framme mandag kveld. Kunne vært oppe i går kveld, men vi ville heller hvile litt på veien, utdyper Eivind Trædal på Facebook.

Siste strekk inn til Oslo! Etter 16 togturer har vi klart å nyte en uke i Barcelona uten å fly. Det gav absolutt...

Posted by Eivind Trædal on 28. mars 2016

Av naturlige grunner er reisemetoden ikke å anbefale dersom du ønsker den en week end-tur i Barcelona. 

En vittig sjel anbefaler avholdenhet:



Trædal har svar på tiltale: - Mitt helt seriøse forslag er at folk bør få en ekstra feriedag eller to om de velger togferie til et land utafor Skandinavia fram til bedre tilak er på plass. En gulrot for å kompensere for ekstra reisetid, skriver MDG-politikeren, som sitter i Oslo bystyre.

Det må nok til, hvis det «miljøvennlige» alternativet betyr fem døgns reisetid for fire dager i Barcelona.

 

 

Påskestuntet fra miljøpolitikerne demonstrerer hvor langt unna tog er å være et reelt alternativ for familier som skal på ferieturer til utlandet.

Det er ingen tvil om at flytransport er en stor kilde for CO2-utslipp, men det kompenseres med grønne avgifter og kjøp av klimakvoter for å nøytralisere effekten. Heller ikke tog er utslippsfritt, hvis man regner inn klimegassutslipp ved å bygge nye hurtigtogtraséer, bygge nye togsett og de tusensvis av milliarder kroner som må brukes gjennom Europa for å gjøre tog konkurransedyktig - penger som mer effektivt kunne fått ned klimagassutslipp på andre måter, eksempelvis ved å rense kullkraftverk og deponere CO2.

Men Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg skal ha honnør for å vise offentlig hvordan storbyferien vil ta seg ut hvis Miljøpartiet De Grønne får makt over folks ferieplaner.

Hva mener du? Er tog tur/retur Barcelona en god idé, eller demonstrerer det bare hvor håpløst tog er som transportmiddel på ferieturer til Europa?

Snakker som en full politiker

Marianne Marthinsen var ikke helt heldig med sin uttalelse om fulle sjømenn. (Foto: Arbeiderpartiet).

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen sjangler hit og dit.

Den ene dagen gjør regjeringen for lite (les; bruker for lite penger) mot arbeidsledigheten - den andre dagen bruker de penger «som fulle sjømenn».

- Å bruke penger som Høyre-folk vil straffe seg for hele samfunnet, sier Ap-politikeren i Stortingets finanskomité til Dagens Nærlingsliv.

Akkurat bildet med fulle sjømenn måtte hun raskt bite i seg, etter en storm av meldinger på epost.

- Slo ikke særlig an langs vår lange kystlinje ordspillet du valgte denne gangen, svarte Frps stortingsrepresentant Oskar Grimstad.

 

Etter stormfulle forhold i innboksen - melding til sjøfolk:1) At folk som jobber på sjøen ikke vil assosieres med...

Posted by Marianne Marthinsen on 22. mars 2016

 

Verre er at også det økonomiske resonnementet er vanskelig å følge. - Når ble motkonjuktur-politikk og omstilling pinlig?, spør en innskriver på Facebook. - Jeg må si at uttalelsene til Marthinsen står sterkt i kontrast til «for lite for sent»-mantraet Ap har preket noen uker nå. Å kalle tiltak som styrker økonomien pinlig, etter å ha harselert om det motsatte, det er egentlig det pinlige her.

Facebook-kommentaren har et poeng. Skal politikerne gjøre noe med arbeidsledigheten, så må de stimulere økonomien. Det kan tradisjonelt gjøres på tre måter:

  1. Bruke mer penger og øke offentlig forbruk.
  2. Stimulere til investeringer ved lavere rente.
  3. Skatteletter for økt privat kjøpekraft.

Regjeringen gjør alle de tre grepene, så hvis Arbeiderpartiet mener det i sum blir for mye, så blir det inkonsekvent samtidig å kritisere regjeringen for å gjøre for lite, for sent. Sånn sett er ikke Marianne Marthinsen helt edruelig.

Hun innrømmer at Arbeiderpartiet ikke vil ha lavere offentlig konsum: - Nei. Det var regjeringspartiene som lovte velgerne å slanke offentlige budsjetter for å kunne finansiere skattekutt. I stedet øker de utgiftene og kutter inntektene samtidig. Det ville ikke vi gjort, sier Marianne Marthinsen til Dagens Næringsliv.

Den rødgrønne regjeringen har fortsatt rekorden i økning av utgiftene på Statsbudsjettet. (Kilde: Nasjonalbudsjettet).
 


Sannheten er at også de rødgrønne stimulerte økonomien gjennom offentlig forbruk under finanskrisen i 2009. Sånn sett driver Høyre/Frp en økonomisk politikk som ligger nært opp til forgjengerne. Dessverre øker både høyre- og venstresiden offentlige budsjetter, men akkurat på det punktet bør Arbeiderpartiet gå stille i dørene.

Oljeprisfallet har gitt store utfordringer for Vestlandet, og det er viktig å forhindre at nedgangen sprer seg til resten av landet. Derfor er det riktig å bruke mer penger akkurat nå, og samtidig stimulere økonomien med lav rente og lav kronekurs. Det største innhugget i Oljefondet i 2016 er ikke motkonjukturpolitikken, men fjorårets rekordhøye antall asylsøkere.

Også der har Arbeiderpartiet vært vinglete i sin kritikk.

Hva mener du? Fortjener Høyre og Fremskrittspartiet kritikk for både å gjennomføre skattelettelser og samtidig bruke mer og mer penger over offentlige budsjetter? Eller er Arbeiderpartiet minst like ille?

Nå kaller han seg «statsminister»

Byrådsleder Raymond Johansen, eller Oslos «statsminister», ifølge kommunens offisielle sider. (Foto: Arbeiderpartiet).

 

Nå er katta ute av sekken: På Oslo kommunes offentlige nettsider blir Raymond Johansen titulert som Oslos «statsminister».

Det rødgrønne byrådet - unnskyld, byregjeringen - skal ha en ting. De gir seg ikke for politisk press eller juridisk påvirkning.

Tvert imot, så står de på sitt - og nå er det offisielt på kommunens hjemmesider.

- Byregjeringen består av byråder, som tilsvarer statsråder i en regjering. Byregjeringslederen er Oslos «statsminister», heter det på hjemmesiden.



- Byregjeringslederens kontor er et slags «statsministerens kontor», med ansvar for å forberede, tilrettelegge og følge opp byregjeringens behandling av saker, står det.

Her kan du lese selv: Byregjeringslederens kontor

TILFØYELSE: Det hører med til historien at også forgjengeren brukte begrepet Oslos «statsminister» da han forklarte sin funksjon, men da som byrådsleder. Det nye er tittelen som Byregjeringsleder.

Slik så presentasjonen ut da Stian Berger Røsland var byrådsleder. (Kilde: Oslo kommune).


Det preller av på Oslos «statsminister» at utvalget som nylig så på kommuneloven med klart flertall går inn for at alle kommunene skal følge samme regelverk og bruke samme navn på ulike organer, slik at de kan kjennes igjen fra kommune til kommune.

- Et kommunestyre skal således hete kommunestyre, og et formannskap skal hete formannskap, skriver 10 av medlemmene i utvalget i flertallsinnstillingen. Riktignok kan byer kalle det for bystyre, men de sentrale organene bør hete det samme.

 

 

- Flertallet i utvalget (...) mener at et lovkrav om å bruke bestemte betegnelser bør gjelde for kommunestyre, formannskap, kommuneråd, utvalg og kommunestyrekommiteer, heter det i den ferske utredningen.

Les den her: NOU 2016:4 Ny kommunelov

Oslos ønske om byregjering får bare støtte fra tre personer, som mener at det «er etter mindretallets syn uheldig å ikke kunne bruke betegnelsen regjering, som er kjent og innarbeidet, også for kommuner».

 

 

I dagens kommunelov heter det at kommunene kan innføre parlamentarisme, men også i dagens lov betegnes det som kommuneråd, og lederen kalles for kommunerådleder.

Les loven her: Lov om kommuner og fylkeskommuner

For å oppsummere:

  • Dagens kommunelov tilsier at Raymond Johansen er byrådsleder og at organet han leder skal kalles byrådet.
  • Det klare flertallet for en ny kommunelov sier nøyaktig det samme - byråd og byrådsleder.
  • Men Oslo «statsminister» står på sitt fra «statsministerens kontor» i Rådhuset.

Det er ikke så rart at det går å fylle NRKs Nyttpånytt med morsomt innhold hver uke.

Hva mener du? Er dette storm i et vannglass, eller er det komisk at Oslo tviholder på å kalle seg for byregjering og «statsminister»?

Prinsipper mot sunn fornuft

Byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (De Grønne) og byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen (SV). (Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven)


Rundt 50 millioner kroner av den nye eiendomsskatten går til å tvangs-kommunalisere flere private sykehjem. 

Det rødgrønne byrådet i Oslo - eller Byregjeringen som de kaller seg selv - vant en knepen valgseier, men har benyttet tiden etter valget til å planlegge og gjennomføre mange upopulære tiltak.

I går ble det debatt om at samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg vil innføre 60 km/t på E6 - et tiltak som har minimal betydning for luftkvaliteten, men som vil senke trafikken på byens kanskje viktigste gjennomfartsåre.

Og i dag kommer det frem at SVs Inga Marte Thorkildsen vil at Oslo kommune skal overta fire private sykehjem. Merkostnaden er beregnet til 50 millioner kroner - fordi kommunen har en bedre pensjonsordning. Pengene kommer altså ikke beboerne til gode.

«Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) synes 49,5 mill. er en pris verd å betale for å sikre pensjon til helsearbeidere og bli kvitt profittdrevne aktører», skriver Aftenposten.

Et forslag om at kommunen kan benytte en rett til ett års forlengelse, og spare penger, vil ikke Thorkildsen høre på, fordi «dette var en viktig valgkampsak», som hun sier til Aftenposten.

For alle Oslo-borgere som i disse dager har fått varsel om eiendomsskatt, er det interessant å vite at kommunen i år har budsjettert med 150 millioner kroner i inntekter fra eiendomsskatten. Av dette går altså rundt 1/3 til å tvangs-overta de fire private sykehjemmene Madserud, Ammerudlunden, Manglerud og Uranienborg.

Et par millioner går det nok til å døpe om Byrådet til Byregjeringen også, men det er en annen skål.

For en drøy måned siden kunne Nettavisen Side3 fortelle at nå vil samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg innføre 60 km/t på riksveiene som går gjennom Oslo. Det er forsøkt før, og bilistene respekterte ikke de kunstig lave fartsgrensene på veier med atskillig større kapasitet.

 

 

- I dag var jeg i møte med Vegdirektøren og direktøren for Statens vegvesen Region Øst. Jeg er glad for å kunne fortelle bystyret om at vegvesenet nå - etter lang tids påtrykk fra Oslo - har besluttet å innføre vinterfartsgrense på riksveiene i Oslo fra høsten av. De blir fartsgrensen satt ned til 60 km/t, sa samferdselsbyråd Lan Maria Nguyen Berg.

Les saken på Side3: Nå kommer miljøfartsgrensene tilbake - sterkere enn noen gang

Forslaget forsinker nødvendig forflytning og transport, og miljøgevinsten er minimal. Likevel blir fartsgrensen satt ned på alle de viktigste gjennomfartsårene. 

- Det å senke fartgrensen til 60 km/t er historieløst hvis vi ser på den faglige kunnskapen, sier NAF-sjef Stig Skjøstad.

Felles for forslagene om 60 km/t og å fordyre sykehjemsdriften ved å tvangs-kommunisere er at politiske prinsipper går foran sunn fornuft.

Og de er eksempler på at småpartier som SV og Miljøpartiet De Grønne får igjennom sine fanesaker som takk for at de har sikret Arbeiderpartiet makten i hovedstaden. Så lenge det varer.

Hva mener du? Er det fornuftig med 60 km/t på riksveiene i Oslo, og er du enig i at Oslo kommune skal overta private sykehjem?

Dette er ingen ny Utøya-rettssak


Massedrapsmannen fra Utøya er dømt, og skal sone sin straff. Rettssaken handler ikke om hva han gjorde eller hvorfor - men om hvordan han skal sone. (Foto: Scanpix).

 

Det er imponerende at pårørende og overlevende makter den viktige skillelinjen - rettssaken i Skien er ingen rettssak om Utøya. Det er en sak om soningsforhold.

Anders Behring Breivik er dømt for sine massedrap, ikke for sine meninger. Mange er i tvil om han er tilregnelig, men domstolen har funnet ham soningsdyktig. Alt dette ligger fast, selv om Utøya-drapsmannen har brukt sin juridiske rett til å prøve soningsforholdene for retten.

Taper han, kan han anke. Flere ganger. Og når tiden kommer for at han kan begjære seg løslatt, kan han føre rettssaker om det. Men uansett hva han finner på, vil han aldri få en omkamp om terrorangrepet på Norge. 

Anders Behring Breivik gjør nazihilsen, og er glattbarbert på hodet. 

Han erklærer seg som nazist og har sverget troskap til Quisling.

Javel, men det er ikke hva saken handler om. Og det er ingen grunn til å gi ham en talerstol for de forvirrrede holdningene.

Derimot vil en rettsstat som Norge alltid måtte lytte til og vurdere om massedrapsmannen har korrekte soningsvilkår, eller om de tenderer mot tortur.

Det er hva saken handler om. Ikke hva han gjorde på Utøya, eller hvilke standpunkter som lå bak handlingene.

At Norge kan gjennomføre en slik rettssak - og at de pårørende og overlevende håndterer det så rasjonelt - det er sivilsamfunnets nye seier over en mann som ville rive ned alt vår samfunn bygger på.

Han lykkes ikke på Utøya, og han vil ikke lykkes i Skien.


 

AUF-medlemskap kan du få billig

AUF-leder Mani Hussaini kom også inn som 10-kronersmedlem, ifølge AUFs generalsekretær. (Foto: AUF).

 

AUF nekter å fortelle hvor mange 10-kronersmedlemmer de har. 

Dagens AUF-leder Mani Hussaini ble selv medlem i ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet som «10 kroners-medlem», men hvor mange billigmedlemmer organisajonen har vil de ikke ut med.

- Vi synes det er ganske respektløst å omtale våre introduksjonsmedlemmer som «luremedlemmer», og vil minne om at flere i vår nåværende ledelse ble med i AUF nettopp som 10-kronersmedlem, blant annet lederen vår Mani Hussaini, sier generalsekretær Ragnhild Kaski til Dagbladet.

Les saken: Samtlige ungdomspartier raser mot AUF: - De gir oss et dårlig rykte

Nå krever alle de andre ungdomsorganisasjonene at AUF offentliggjør hvor mange 10-kronersmedlemmer de har i registrene sine.

- AUF gir alle ungdomspartiene et dårlig rykte, sier SU-leder Nicholas Wilkinson til Dagbladet.

Kritikken preller av på Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, som skriver på sine nettsider: «Vi er Norges største partipolitiske ungdomsorganisasjon med over 14.000 medlemmer» og kaller seg selv for et vinnerlag.

 

 

Bli med på vinnerlaget, reklamerer AUF.

AUFs egenreklame strider mot oppfatningen til Lene Bø Nilsen, mor til en 15-årig jente som ble utsatt for organisasjonens vervemetoder. I et leserbrev i Bergens Tidende spør hun om hva slags vervemetoder AUF bruker.

- Jentene trudde dei skreiv under ei oppmoding om betre buss og stipendordninger. Plutseleg var dei blitt medlem av AUF, heter det i innlegget.

Les det her: Kva er dette for vervemetodar, AUF?

Da moren tok det opp med AUF, fikk hun et svarbrev der organisasjonen takket for at datteren ville bli medlem av AUF, at hun ville slippe å betale kontingent for 2016, men at det kunne ta litt tid å slette henne i registrene.

- Ikkje på noko tidspunkt har ho «villa vore medlem i AUF», og eg lurer på kvifor ein nyttar desse metodene, skriver moren.
Som forsvar viser Hordaland AUF til at jentene skrev under et papir der det står at de «vil ha et introduksjonsmedlemskap i UAF, og har betalt medlemskontingent på kroner 10».

Tidligere fikk ungdomsorganisasjonene statlig støtte fordelt etter medlemstall, men slik er det ikke lenger. Nå får fylkespartiene 9,67 kroner i offentlig støtte per stemme til morpartiet. Staten betaler altså omtrent like mye i offentlig støtte som 10-kronersmedlemmene gjør selv. I tillegg kommer en tilsvarende støtte til de nasjonale ungdomsorganisasjonene, men også de fordeles etter stemmetall.

Totalt fikk AUF 8,8 millioner kroner i statlig støtte nasjonalt i 2014, og noe mindre til fylkesungdomsorganisasjonene. Men disse utbetalingen har altså ingenting med de offisielle medlemstallene å gjøre lenger.

Les mer: Statlig støtte til registrerte politiske partier - satser for utbetaling

Det er for øvrig ikke første gangen AUFs medlemsrutiner har vært i søkelyset. Mest kjent er straffesaken der fire AUF-ledere ble dømt for grovt bedrageri og omfattende juks med medlemslistene slik de fikk flere hundre tusen kroner for mye i støtte fra Oslo kommune.

Les mer: AUF-saken

Blant annet innrømmet senere statsmininster Jens Stoltenberg at AUF «forskutterte» kontingent for medlemmer i hans periode.

Her er en tidslinje: Maraton-strid om penger og politikk

Den siste saken om gateverving kommer etter flere tilsvarende saker, blant annet da en 12-åring ble vervet til AUF «med løfter om at skoledagen skulle starte senere så hun kunne sove lenger om morgenen».

Kilde: Facebook/NRK


Nå krever alle de andre politiske ungdomsorganisasjonene at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) hjelper AUF med å rydde opp i medlemsrutinene sine, gjør det lettere å melde seg ut, og at AUF offentliggjør hvor mange 10-kronersmedlemmer de har.

AUF avviser forslagene, og mener at forslaget faller på sin egen urimelighet.

Med AUFs historie vil nok organisasjonen tjene på å være litt mer ydmyk.

Full åpenhet er et godt prinsipp i de fleste sammenhenger - også når det gjelder billigmedlemmer.

Hva mener du? Er det greit at AUF selger medlemskap for 10 kroner til barn, eller bør de offentliggjøre hvor mange av de angivelig 14.000 medlemmene som betaler vanlig kontingent og hvor mange som er 10-kroners medlemmer?

Skatteletter bør gå til de lavtlønte

Økonomiprofessor Steinar Holden ledet utvalget som nylig så på lønnsdannelsen og utfordringene for norsk økonomi. (Foto: Trond Martin Bærum, Finansdepartementet).

 

Finansminister Siv Jensen bør la formueskatten være, og heller kutte i skatt på arbeid.

På Stortinget går debatten om skatteletter eller ei - og ikke så mye om hva slags skatteletter som vil gi best effekt for økonomien.

Utspillet fra økonomiprofessor Steinar Holden bør være obligatorisk lesning: - - Det er et problem at insentivene til å jobbe ikke er så store for mange personer med de laveste lønningene. For en del personer er trygd et alternativ, og den økonomiske gevinsten ved å jobbe til lav lønn blir dermed ikke så stor, sier Holden til Nettavisen.


Les saken: Økonomiprofessor: - Kutt skatten for lavtlønnede

Det er to hovedgrunner til at forslaget er godt:

  • De som tjener dårligst har minst å tjene på å jobbe fremfor å gå på trygd.
  • Skatteletter til lavtlønte gir høyere ringvirkninger som vekst i personlig forbruk

Det burde dessuten være mulig å bli enig om på Stortinget, fordi de forener venstresidens ønske om en sosial skattepolitikk med høyresidens ønske om skatteletter.

Det kan være god grunner for å fjerne den særnorske formueskatten, blant annet å sikre norsk eierskap. Men som middel for å få fart på økonomien, er det tvilsomt. Der vil skatteletter til de lavtlønte treffe mye bedre.

 

 

I går la Statistisk sentralbyrå frem sine økonomiske utsikter. SSB tror at husholdningenes konsum vil falle fra 2,0 til 1,2 prosent fra i fjor til i år.

Dette er et nøkkeltall fordi økt forbruk betyr flere arbeidsplasser, og flere økonomer tror at SSB er for optimistiske.

- Jeg tror konsumveksten blir lavere, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank til Dagens Næringsliv. Han frykter at arbeidsledigheten vil fortsette å øke til 2017 og bli på over fem prosent.

Skatteletter til høytlønte og kutt i formueskatten gir mindre økt forbruk enn å senke skattene til de som har dårligst økonomi. Akkurat nå er de fleste økonomer enig i at regjeringen kan stimulere økonomien og bruke oljemilliarder til å hjelpe landet over nedgangsperioden. Dessverre er løsningen ofte økt offentlig forbruk, men erfaringen er at det er vanskelig å kutte i medgangsperioder.

Derfor er skatteletter til de lavtlønte et godt alternativ akkurat nå.

Hva mener du? Er du enig i at skatteletter til lavtlønte vil gi mer ringvirkninger enn lavere skatt for høytlønte og de rike, eller mener du at skatteletter er feil, uansett?

Velgerne flykter fra De Grønne

Velgerne vender ryggen til Miljøpartiet De Grønne og partiets talsmann Rasmus Hansson - fjorårets navn. (Foto: Heidi Schei Lilleås, Nettavisen).

 

Miljøpartiet De Grønne er langt under sperregrensen i NRKs ferske partibarometer. Har luften gått ut av ballongen?

- Vi må skjerpe oss, sier partiets nasjonale talsmann, Rasmus Hansson.

Les saken: MDG går kraftig tilbake i ny måling

Det er mindre enn tre måneder siden Nettavisen kåret Rasmus Hansson til årets navn etter at partiet gjorde et svært godt lokalvalg, der de blant annet kom i byrådet i Oslo.

Les saken: Rasmus Hansson er «Årets navn» i Nettavisen: - Du storre alpakka!

Nå er han åpenbart fjorårets navn, skal vi dømme etter de nye meningsmålingene.

Nettstedet pollofpolls.no, som måler gjennomsnittet av alle målingene, har Miljøpartiet De Grønne på 2,6 prosent.

Hvis dette holder, er drømmen om en større stortingsgruppe langt unna.

Spørsmålet er hvorfor entusiasmen blant velgerne har forsvunnet.

Miljøpartiet De Grønne er på 2,6 prosent. (Kilde: Pollofpolls.no).

Rasmus Hansson mener at årsaken til nedgangen er at partiet ikke har klart å markere seg i en politisk debatt som har vært preget av innvandring og statsbudsjettet.

Kanskje det, men partiet kan også ha tapt på sakene de har markert seg i - for eksempel fjerning av parkeringsplasser, planer om å øke prisene i bomring og gateparkering, fjerning av elbiler fra kollektivfeltet.

For ikke å snakke om vedtaket om å bruke millioner av kroner på det pompøse valget å kalle Byrådet i Oslo for Byregjering.

Les også bloggen: Hans høyhet, Raymond Johansen

 

 

De Grønne gjør ikke noe annet enn de lovet i valgkampen, men velgerne opplever nå at tiltakene får store konsekvenser i hverdagen.

  • Eiendomsskatten som nestet kostet de rødgrønne valgseieren i Oslo, blir innført i løpet av året.
  • Familier som trenger bil for å få hverdagen til å gå opp, må innstille seg på å bruke buss og sykkel.

Og Miljøpartiet De Grønne er konsekvent lite empatiske for de praktiske problemene politikken deres påfører folk.

Eller som en av talsmennene sa det - vi skal redde verden, ikke «puse» med bilister.

Politikere som er hevet over folk flests problemer, slår sjelden an. Velgerne ønsker representanter som er på parti med dem - ikke teoretikere som er høyt hevet over hverdagslivet. Sagt på en annen måte: Det gode valget viser at mange ønsker et grønt skifte, men en ny politisk retning må være praktisk gjennomførbar og et tempo folk aksepterer.

Med 2,6 prosent oppslutning, er det 97,4 prosent av velgerne som ønsker en annen retning enn Miljøpartiet De Grønne.

Og da blir det tungt å redde verden.

Hva mener du er årsaken til at Miljøpartiet De Grønne faller på meningsmålingene?

Staten overtar norske medier


Papiravisenes opplag følger samme kurve som Titanics siste sekunder.
 

For hvert år som går overtar staten mer og mer av norske medier. Også i år er «opplagsvinneren» en avis totalt avhengig av pressestøtte på nesten 40 millioner kroner i året.

- Av de 18 avisene med opplagsfremgang, er det Klassekampen som øker mest med 2.400 eks (+12,4 prosent) og et totalopplag på over 21.000 eksemplarer, heter det fra interesseorganisasjonen Mediebedriftene.

I dagens underleder i Dagens Næringsliv forklares det med at avisen satser lite på nettpublisering og digitale løsninger, og at det nærmest er kommunismens seier over internett.

Lederen er selvsagt ironisk, men Dagens Næringsliv er ikke den eneste som overser det aller viktigste - nemlig at Klassekampen i mange år har vært pressestøtte-vinneren, og at de nå nærmer seg 40 millioner kroner i direkte årlig støtte fra staten. Nullmoms kommer på toppen.

Hver abonnent i Klassekampen er altså støttet med nær 2.000 kroner av skattebetalernes penger. 

Blant papiravisene vinner pressestøtteavisene, og NRKs budsjetter øker år for år. Nylig vedtok Stortinget at TV 2 skal få offentlig støtte.

Det er altså ikke kommunismen som vinner over internett, men politisk vedtatt statsstøtte som vinner over et fritt lesermarked.

Tradisjonelle norske nyhetsmedier blir altså mer og mer avhengig av milliardstøtte fra politikerne de er satt til å vokte.

En annen «opplagsvinner» er Vårt Land, altså en avis som får 43 millioner kroner i årlig pressestøtte og er landets ukronede pressestøtte-vinner.

Bortsett fra pressestøttevinnerne er det langt mellom lyspunktene blant papiravisene. Finansavisen er et unntak med opplagsvekst, selv om også den avisen faller på papir.

Bare fra 2014 til 2015 falt papiropplaget med 8,5 prosent, og det er spesielt nattsvart i storbyavisene og de store løssalgsavisene VG og Dagbladet.

Veksten er i digitale abonnenter - ofte nettabonnenter som får det nesten «på kjøpet» - uten at avisene vil opplyse hvor mye ekstra penger det genererer.


Til tross for at papiravisene ligner på Titanics siste timer, ser Mediebedriftene lyst på fremtiden.

- Det er positivt at så mange logger seg inn for å konsumere norsk redaksjonelt innhold, folk vil ha nyheter og de vil konsumere det på flere måter og på alle flater, sier MBL-direktør Randi S. Øgrey.

Les saken: Flere logger seg inn - digital abonnementsvekst for mediehusene

Til sammenligning er det ingen tvil om at leserne beveger seg fra papir til internett og mobil.

Det er heller ingen tvil om at Stortinget fortsatt har en mediepolitikk der støttemilliardene går til mediene leserne forlater, men at det uansett ikker nok til å demme opp. Da internett kom, leste gjennomsnittsnordmannen i snitt 40 minutter daglig i aviser. Nå er tallet godt under halvparten. 

Som grafikken under viser, faller lesetiden på papiraviser (her illustrert med Aftenposten) mer og mer - mens tidsbruken på internett, her representert med Nettavisen, stiger. Selv ikke milliarder i statsstøtte kan gjøre noe med det.

Hva mener du? Er du glad eller bekymret over at stadig mer av mediebransjen er avhengig av statsstøtte?

Politikere er smartere enn folk flest


Den norske regjeringen - smartere blir det ikke. (Foto: Statsministerens kontor).
 

Flott at politikerne er smartere enn folk flest. Bare synd at de har så dumme velgere.

- En ting er sikkert: Politikere utgjør ikke et representativt utvalg av befolkningen. Gjennomgående er de mer utadvendte og mer intelligente enn gjennomsnittsbefolkningen, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg til Agenda Magasin.

Les saken: Politisk engasjement går i arv

Bladet utgis av Tankesmien Agenda, som ledes av Marte Gerhardsen, og støttes økonomisk av LO.

Og det er de lange linjene i politikken som blir dratt frem i denne artikkelen, eksempelvis tilbake til Einar Gerhardsen, som trekkes frem flere ganger i artikkelen.

Den etterlater ingen tvil om at vi andre skal være glade for at politikerne leder oss - ifølge den intervjuede psykologen viser en amerikansk undersøkelse at «politikere er mer motstandsdyktige, har bedre analytiske ferdigheter og har lettere for å sette seg inn i andres situasjon».

 

 

Artikkelen sier lite om politikken som blir vedtatt er like smart som politikerne som vedtar den, eller om politikken for eksempel blir eksponentielt smart på grunn av den åpenbart høye tettheten av smarte folk på Stortinget og i regjeringen. Altså at smart ganger smart blir smart i andre potens.

Men det er kanskje utenfor kompetansefeltet til psykologispesialisten som er intervjuet i Agenda Magasin.

I rettferdighetens navn skal det sies at psykologen bare snakker om politikernes genetiske egenskaper, og ikke nødvendigvis så mye om deres sosiale egenskaper. Mange vil innvende at man må ha hatt skoene på, for å kjenne hvor de trykker - altså at praktisk erfaring fra yrkeslivet gjør deg bedre i stand til å ta valg på andres vegne, enn å være en politisk broiler uten å ha vært innom det normale yrkeslivet.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning er ikke like sikker på at politikerne er så perfekte: - Jeg tror man kan finne lignende resultater uansett hva slags elitegruppe man ser på i samfunnet. Det er klart at politikere sikkert har mange positive egenskaper. De har klart å komme seg opp og fram i livet, og fått ledende posisjoner i samfunnet. Men den beskrivelsen gir kanskje et vel positivt bilde, fordi politikerne kanskje ikke er så forskjellige fra andre folk, sier han til Nettavisen.

Les saken: - Politikerne er mer intelligente enn folk flest

I samme retning teller kritikk som sier at politikerne blir en elite, beskyttet fra hverdagen til folk flest. De har sikre arbeidsplasser (i hvertfall fire år i slengen), stort sett vesentlig høyere lønninger enn de ville hatt i arbeidslivet, og lever og diskuterer i en beskyttet tilværelse.

For ikke å snakke om det store problemet - alle de dumme velgerne.

Hva mener du? Er politikere smartere enn folk flest, eller mangler de sunt folkevett og praktisk erfaring?

Tyrkias president tåler ikke kritikk


Tyrkias president Recep Erdogan slår hardt ned på en kritisk og uavhengig presse. (Foto: Flickr).
 

Opprørspoliti raidet Tyrkias største avis og banket opp reportere. Dette er siste angrep i en serie mot pressefrihet i landet.

Angrepene på mediene kommer samtidig som EU har gjort seg mer og mer avhengig av Tyrkia for å få kontroll på flyktnings- og migrasjonsflommen.

Avhengigheten har gitt Tyrkias president Recep Erdogang blod på tann i sine angrep på det som er igjen av landets frie og kritiske presse.

 

Angrepet på Zaman virker nesten demonstrativt i sin timing. Politiet rykket inn i redaksjonslokalene samme dag som Erdogan møte EU-president Donald Tusk. Slik overtok den tyrkiske staten kontrollen over avisen Zaman, som har et opplag på 850.000 og er landets største.

De internasjonale reaksjonene er sterke, både fra EU, Russland og USA.

- I et demokratisk samfunn skal kritisk opposisjon oppmuntres, ikke bringes til taushet, sier en talsmann for Det hvite hus.

«En skammens dag for pressefrihet i Tyrkia», skriver organisasjonen Index on censorship, som har offentliggjort en underskriftskampanje signert en serie forskere og internasjonale reportere.

Les saken: Få en slutt på Tyrkias angrep på pressefrihet

Statens overtak kommer etter en kjennelse fra en tyrkisk domstol hvor avisen blir beskyldt for å stå i ledtog med den kurdiske organisasjonen PKK, som tyrkiske myndigheter mener er en terroristorganisasjon.

Tidligere er flere TV-stasjoner og andre aviser stengt. Felles er at mange av de uavhengige mediene har avslørt mistanker om korrupsjon i Erdogans nærmere sirkler, men etterforskningen ble stanset da sjefetterforskeren ble tatt av saken.

I dag trykker Zaman proregimeartikler, ifølge meldinger fra flere internasjonale nyhetsorganisasjoner - blant dem Newsweek.

 

Dagens utgave har en smilende tyrkisk president på front, og reaksjonene på Twitter er klare: - Det er som de levende døde. Zaman blir slaktet, og våkner opp som en zombie med halve hjernen, skriver Mark Bentley, tidligere sjef for Bloomberg i Tyrkia.

Sjefredaktør i Today's Zaman, Sevgi Akercesme, sier det slik: - Etter et brutalt overtak av Today's Zaman, aksepterte ikke den nye ledelsen vår siste utgave. Vi avviste sensur. Våre navn er fjernet fra avisen.

Et land som ikke aksepterer frie og kritiske medier er ikke et demokrati, og det er problematisk at Tyrkias president forsøker å utnytte flyktninge- og migrasjonskrisen til å oppnå nye fordeler fra EU. Drømmen er et EU-medlemskap, men den drømmen blir stadig fjernere etterhvert som regimet slår ned på opposisjonen.

Problemet er at EU er avhengig av et samarbeid med Tyrkia for å få kontroll med flyktningestrømmen, og stanse den økonomisk lukrative - men livsfarlige - menneskesmuglingen fra landet.

Også norske myndigheter her opptatt av menneskerettssituasjonen i Tyrkia, og har tatt det opp gjentatte ganger med tyrkiske myndigheter.

- Vi har lenge fulgt med og ser med bekymring på utviklingen for pressefriheten i Tyrkia, sier utenriksminister Børge Brende til NTB.

Men samtidig har Norge omfattende økonomisk samhandling med landet, og årlig reiser rundt 400.000 nordmenn til Tyrkia på ferie.

Og det til et land som nå nærmer seg bunnplassering i pressefrihet, ifølge organisasjonen Reportere uten grenser.

 

Menn er tre av fire asylsøkere


SVs Karin Andersen vil skrive brev til statsminister Erna Solberg for å unngå et oppblåst skremmebilde. 
 

I fjor kom det 12.500 enslige menn som asylsøkere til Norge, mot 5.500 året før. Dette er hovedpoenget selv om statsminister Erna Solberg var upresis i en muntlig spørretime på Stortinget.

Aftenposten og Bergens Tidende påpeker i dag at Solberg tok feil da hun hevdet at andelen enslige unge menn økte. Men hun har altså helt rett i at antallet økte sterkt.

Det hun sa i Stortinget var: «Det som er spesielt akkurat nå, er at det er relativt mange menn uten familie som kommer, og det er en større andel enn tidligere. Det kan antyde at det blir flere søknader om familiegjenforening».

Som avisene påpeker falt andelen enslige unge menn fra 65 prosent til 53 prosent av asylsøkerne.

Men en nesten tredobling av asyl-tilstrømningen gjør likevel at antallet enslige unge menn økte enormt, slik at det åpenbart er en mulighet for flere søknader om familiegjenforening - og det er hovedpoenget til statsminister Erna Solberg.

Det kom faktisk flere enslige menn som asylsøkere til Norge i 2015, enn det totale antallet asylsøkere året før.

Miljøpartiet De Grønnes talsmann Rasmus Hansson er sterkt kritisk: - Denne typen feilinformasjon fra statsministeren ligner for mye på skremselspropaganda og er nettopp det som ødelegger for det brede, flyktningpolitiske samarbeidet statsministeren stadig etterlyser, sier han til Aftenposten og Bergens Tidende.

Og SVs Karin Andersen vil sende et skriftlig spørsmål om saken til statsministeren: - Vi trenger en klargjøring slik at tallgrunnlaget er korrekt og ikke oppblåst og vinklet for å skape et skremmebilde, sier Andersen til Bergens Tidende.

Et tips er å oppsøke de utmerkede nettsidene til Utlendingsdirektoratet.



Der finnes et vell av fakta.

  • Ser vi på hele 2015, søkte 31.145 mennesker om asyl i Norge. 
  • Av disse var 23.930 menn, mot 7.215 kvinner.
  • Mennene var altså i stort overtall - 77 prosent av asylsøkerne var menn.
  • Og bare en tredjedel av asylsøkerne hevder å komme fra Syria.

Faktisk kom det flere gutter under 18 år enn kvinner og jenter i alle aldre tilsammen.

Unge menn og gutter fra Afghanistan er den dominerende gruppen.

Her er fakta: Asylsøknader etter statsborgerskap, aldersgruppe og kjønn 2015

Den angivelige feilinformasjonen er en sak som fort blåser over, selv om SVs Karin Andersen vil skrive brev og be om svar. Allerede i går innrømmet Solberg feilen, og skriver at «det korrekte er at antallet enslige menn som kommer til Norge økte, mens andelen sank».

Og det må være hovedpoenget. Både i 2015 og til nå i 2016 er menn i stort overtall blant asylsøkerne som kommer til Norge. Svært mange av dem kommer hit uten familien, og historien viser at mange av dem vil søke om familiegjenforening. Dermed bør vi forberede oss på at mange av dem som kom til Norge i 2015 vil forsøke å få med seg familien etterhvert.

Spørsmålet er hvordan Stortinget og regjeringen vil forholde seg til det.

Hva mener du? Hvor alvorlig er feilen statsminister Erna Solberg gjorde i Stortinget?

Hans høyhet, Raymond Johansen


Slik fremstilles Byrådet - unnskyld, Byregjeringen - av vittige sjeler. Bildet er manipulert. 
 

«Byregjeringen» blir latterliggjort for sitt navnevalg - det mest pompøse siden Julius Cæsar, ifølge opposisjonen.

- Fru president, la meg først få gratulere hans høyhet byregjeringslederen, med å ha fremmet det mest pompøse forslaget for et folkevalgt organ siden Julius Cæsar foreslå å bytte navn på en måned til juli, sa Venstre-politiker Hallstein Bjerke da bystyret med knapt rødgrønt flertall omdøpte byrådet til byregjering, og byrådsleder Raymond Johansen til byregjeringsleder.

Les saken på TV2.no: - Det mest pompøse forslaget for et folkevalgt organ siden Julius Cæsar

- Jeg skal kalle meg byregjeringsleder fordi det er det jeg er. Jeg leder byregjeringen, sa Raymond Johansen til TV 2 da byrådet foreslo navnebyttet.

Basert på Twitter ville det være en stor overraskelse om ikke byregjeringsleder Raymond Johansen dukker opp på NRKs Nytt på nytt denne uken.

;

 

Jeg mener at kritikken er forfeilet, og at den rødgrønne byregjeringen må gå enda lenger.

I stedet for å hente inspirasjon fra regjeringen, bør de se lengre opp på Karl Johan - nemlig til Slottet.

  • Bort med millionlønninger - inn med apanasje.
  • Folk som oppsøker Rådhuset må få audiens.

Og hva er galt med å omdøpe byråkratstillinger til eksempelvis hoffmarskalk, hoffsjef, kammerherre og lakei?

Byregjeringsleder Raymond Johansen, her kan du finne inspirasjon: Ord og uttrykk for Det norske kongehus

Nei, skal det gjøres - så gjør det skikkelig. En portrettnål kan være en tanke: - Etter gammel tradisjon kan monarken skjenke sin hustru, døtre, svigerdøtre og nære kvinnelige medarbeidere et spesielt hederstegn - et brystportrett.

Spøk til side, så er det ubegripelig at et rødgrønt byråd som en av sine første saker velger noe så pompøst som å skifte navn til byregjering - og det før man har utrettet noe som helst (utenom å skjenke byens velstående 5.000 kroner for å kjøpe el-sykkel, og alle andre et varsel om eiendomsskatt).

Ønsket om å signalisere en opphøyd rolle er nokså langt fra idealene som arbeiderbevegelsen er tuftet på, for eksempel i den legendariske boken «Tillitsmannen» av Einar Gerhardsen.

Nå har også venstresiden hatt sin dose av pamper, spesielt i den gamle østblokken.

Og det er en rik tradisjon å hente inspirasjon fra hvis byregjeringen vil gå videre.

Jean-Bedell Bokassa kronet seg selv som selvutnevnt Hersker av det Sentralafrikanske imperiet:

I hard konkurranse må vel Kim Il-Sung regnes som det mest ekstreme eksempelet på venstresiden, som henholdsvis partileder, generalsekretær, statsmininster og president i Nord-Korea i perioden 1948 til 1994. Han ble tilbedt som nærmest en religiøs figur. Skal han få trekk for noe, må det være mangel på pompøse titler. Der var han middelmådig.



Men den kanskje mest ekstreme (det er hard konkurranse) i moderne tid er Ethiopias hersker, Haile Selassie.

Hans egentlige havn er Tafari Makonnen Woldemikael, men i reggeakretser er han kjent som Ras Tafari, og som en messiasfigur som skulle lede bevegelsen til en gullalder med evig fred og velstand.

Selassie var statsoverhode i Ethiopia fra 1916 til 1930, før han lot seg kåre til Hersker av Ethiopia fra 1930 til kort tid før sin død i 1975.


Haile Selassie nøyde seg ikke med å være hersker av det ethiopiske imperiet, han er også kjent som messiasfiguren Ras Tafari - åndelig forbilde for reggea-bevegelsen. (Foto: Carlotta Tofani, Flicrk).
 

En ting skal Miljøpartiet De Grønne og resten av den rødgrønne alliansen i Oslo ha - det er ikke kjedelig å følge hovedstadspolitikken.

Hva mener du? Er det pompøst å kalle byrådet for byregjering, eller er det naturlig en en by av Oslos størrelse? 

Rasmus på loffen


Når Rasmus Hansson er ute og flyr, koker det på sosiale medier. Men Miljøpartiet De Grønne har da aldri sagt at nordmenn skal leve som Amish-folket. (Foto: SnapChat/Ted Van Pelt, Flickr Creative Commons). 
 

 

Må stortingsrepresentant Rasmus Hansson (Miljøpartiet De Grønne) reise med hest og kjerre til Trondheim for å være troverdig i miljøpolitikken?

Forskjell på liv og lære er en gjenganger i politikken, men jeg mener at det er grovt usaklig om Rasmus Hansson må stå til rette hver eneste gang han bruker fly i jobben. Miljøpartiet De Grønne ønsker et grønt skifte, men de har aldri tatt til orde for en norsk variant av Amish-folket. 

Likevel er det ingen tvil om at mange velgere oppfatter De Grønne som utopiske og moralistiske, og at det fremstår som dobbeltmoral når partiets ledere kjører SUV, tar taxi hjem, flyr når det går tog og buss, og har millionlønn som heltidspolitikere.

- Når skal Miljøpartiet De Grønne forstå seg på dobbeltmoral, spår Fremskrittspartiets Ungdom i en Facebook-kampanje.

 

 

Når skal Miljøpartiet De Grønne forstå seg på dobbeltmoral? #MDG

Posted by Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) on 29. februar 2016

Men de får også svar på tiltale av Halvard Sutterud, som er aktiv i Mijøpartiet De Grønne: - Har aldri hørt MDG henge ut folk for å ta dårlige valg; klimafornekterne i FrP, derimot, de har blitt rene klimapolitiet.

Det beste med denne diskusjonen er at den viser at politikere er omtrent som folk flest. Vi slites mellom praktiske løsninger (bilkjøring og fly) og mer miljøvennlige valg (sykkel og tog). Miljøpolitikken kan aldri vinnes hvis den er moralistisk. Tvert imot bør Miljøpartiet De Grønne måles på om de lykkes i å gi folk flest gode alternativer.

 

 

Som Rasmus Hansson er det mange norske arbeidstakere som må bevege seg mellom Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen. For disse er ikke tog og buss et realistisk alternativ. Inntil miljøvennlige alternativer som tar under tre timer fra bysentrum til bysentrum foreligger, må vi velge fly.

For svært mange arbeidstakere er privatbilen en nødvendighet for å få dagen til å gå opp. Sykkel er ikke et alternativ når barnehagen ligger langt unna, og familien skal få en dag med arbeid og barnas aktiviteter til å gå opp.

Det er her Miljøpartiet De Grønne bør måles - altså evnen til å omsette valgkampløfter til politikk som gjør det mulig for skoleelever og arbeidstakere å komme seg raskt og effektivt rundt i byen uten bil.

Hva mener du? Må Miljøpartiet De Grønne bruke hest og kjerre for å være troverdige i miljøpolitikken, eller er det uansett en forskjell mellom liv og lære?