hits

mars 2015

Flertallet tror på Jonas Gahr Støre

De aller fleste tror at Jonas Gahr Støre blir ny statsmininster etter valget i 2017. (Foto: Arbeiderpartiet).

 

Et stort flertall av Nettavisens lesere tror Jonas Gahr Støre blir ny statsminister. Men få tror at SV blir med i en ny regjering.

Meningsmåler på internett er ikke faglig holdbare, men kan likefullt gi nyttige pekepinner.

Til nå har 5.400 personer stemt på vår gallup om hvem som blir statsminister i 2017.

 

 

Svarene er entydige: Bare 26 prosent på deltakerne tror at Erna Solberg fortsetter som statsminister, og det er en forsvinnende liten andel som tror at Venstre og Kristelig folkeparti går inn i regjeringen etter valget.

Like interessant er at det også er relativt få som tror at Jonas Gahr Støre vil danne en ny rødgrønn regjering med Senterpartiet og SV.

Det tror ikke Nettavisen heller: Blir neppe ny rødgrønn regjering

Velgerne ser ut til å være i villrede. Hele 74 prosent tror på Jonas Gahr Støre som ny statsmininster, men over halvparten av de som har stemt, tror at det blir en regjering med Senterpartiet og ett eller flere andre sentrumspartier.

Det interessant med en slik måling er at den sier hva velgerne tror - og hvordan de tolker politikernes uttalelser.

Offisielt er det ingen rødgrønn allianse. Den sprakk da regjeringen falt, og i SV er det toneangivende krefter som ikke ønsker et nytt regjeringssamarbeid.

Senterpartiet ønsker å komme i posisjon. Det gjør også Arbeidpartiet, men Jonas Gahr Støre har foreløpig ikke lukket noen dører - verken mot sentrum eller til venstre.

Utviklingen på gallupene frem mot valget vil avgjøre mye.

Politisk er det lengre fra Venstre til Arbeiderpartiet, enn det er fra Kristelig folkeparti til Arbeiderpartiet.

Det store spørsmålet er hva KrF gjør hvis det lyser et sterkere blått lys for Erna Solberg.

Vil de KrF orientere seg mot Arbeiderpartiet?

Eller vil sentrum sette seg på gjerdet og satse på å komme på vippen?

Deltakerne i Nettavisens undersøkelse er delt på midten, blant dem som tror på en lyserød regjering av Arbeiderpartiet og sentrum.

Senterpartiet er bankers, men mange tror at Jonas Gahr Støre gjør døren høy og porten vid for Knut Arild Hareide.

Som det heter i salmen med samme navn:

«Å, vel det land, det hus, den gård

hvor denne mann for styre står».

#Stortinget #Stortingsvalget2017 #JonasGahrStøre #KnutArildHareide #KrF #Arbeiderpartiet #Stavrum #Nettpåsak

Hva tror du? Kan Erna Solberg stole på Kristelig folkepartis støtte etter valget i 2017, eller vil sentrum gå over til Arbeiderpartiet?

 

 

 

Middels snøfall lammer Oslo


Det snør tett i Oslo, men se på bildet: Skal et såpass lite snøfall kunne lamme hovedstaden? (Foto: Jørgen Berge, Nettavisen).

Et godt varslet snøfall lammer Oslo. Busser og tog er innstilt, og det er fullt kaos.

For noen år siden flirte vi av meldinger fra USA, der selv ørsmå snømengder lammet storbyene.

Nå er vi omtrent like langt i Norges hovedstad.

Bare se på gatebildet over.

Samtidig ligger denne meldingen ute på Ruter.


Denne meldingen møter titusener av busspassasjerer på vei på jobb. (Faksimile: Ruter).

Snøfallet ble varslet allerede i går, og var toppsak i de fleste nettavisene. 

Likevel er altså ikke veiene brøytet og Ruter må innstille all busstrafikk. 

Bildet til venstre er fra en innkjørsvei til Lillestrøm. Igjen - sjekk snømengden. Den er altså nok til å gi 90 minutters ventetid for bilistene.

Hvor er brøytebilene?

Konsekvensene er total lammelse av arbeidsplasser og skoler. Hverken elever eller lærere har kommet frem til skolestart. Noen rapporterer om halvannen times kø på veien, og NSB har innstilt alle tog fra Lillestrøm til Asker. 

Alt dette for snømengder som ikke burde være noe sjokk i et vinterland som Norge.

Sannsynligvis skyldes lammelsen i kollektivtransporten feilvurderinger og ønske om økonomiske besparelser. 

Brøytebilene var åpenbart ikke satt i beredskap, og ryddingen av veiene startet for sent for busselskapet.

Det er umulig å anslå de økonomiske virkningene, men det er åpenbart snakk om flere tusen tapte dagsverk og mange titalls millioner kroner tapt verdiskaping.

Ingen kan gjøre noe med været. Men det burde være en smal sak å gjøre noe med virkningene av et tross alt såpass beskjedent snøfall som enda til var varslet i god tid.

Sannsynligvis har kommunene spart noen småpenger på brøyting, og påført samfunnet store tap og ubehageligheter.

Vi kan ikke leve med at landets hovedstad lammes av et middels snøfall.

#Oslo #Kollektivtransport #Buss #Ruter #NSB #Stavrum #Nettpåsak

PS: Nå, klokken 14:45 er fortsatt en rekke busslinjer innstilt, og Ruter forteller at «de fleste bussene i Oslo og Akershus stårs tille grunnet glatt føre».


Det betyr vel at de som kom seg på jobb i dag morges, kan se frem til nye strabaser på vei hjem igjen?

Hva mener du? Er dette noe vi bare må leve med, eller er det en skandale at ikke veiene ryddes så folk kommer på jobb og skole?

Stortinget døgnet rundt

 
Tidligere utenriksmininster Jan Petersen hadde store problemer med å holde seg våken på dette bildet fra 2007. (Foto: Erlend Aas, NTB scanpix).


Klokken fire natt til i dag var Stortinget ferdig med sin dagsorden. Når de ikke kan styre seg selv, hvordan kan de styre landet?

I går vedtok Stortinget de moderate endringene i arbeidsmiljøloven.

Nasjonalforsamlingen har sterke meninger om hvordan private bedrifter skal organisere arbeidsdagen, men er totalt uten styring når det gjelder egen arbeidstid.

Da fjerde visepresident Ingjerd Schou avsluttet møtet grytidlig i dag, ønsket hun alle «en god - men kort - natt».

I dagsorden het det klokt nok at møtet fortsetter utover kl. 16.00.

I virkeligheten varte det til 04.00, og i dag er det på an igjen klokken 10.

Sannheten er at Stortinget ikke makter å gjøre noe med en antikvarisk arbeidsform:

  • Hvert år tar de 169 representantene mer enn 100 dagers sommerpause.
  • Så går det lange perioder med arbeid på det jevne.
  • Men i innspurten før jul og sommeren, er det døgnet rundt.

Det ironiske er altså at vi snakker om landets lovgivende forsamling - der all makt samles i denne sal. 

Les blogger: Stortinget tar møtefri 15 uker

Les blogg fra 27. september 2010: Stortingets ferie allerede over

Les forslag fra 2012: Kutt Stortingets ferie en måned

I går var det 22 punkter på dagsorden, og svært mange av sakene er særdeles viktige for mange mennesker.

Stortinget forandret arveloven, endret erstatningsloven for voldsofre, behandlet forslag til ny klimalov, vedtok med en stemmes flertall påbud om flytevest og vedtok endringer i arveloven - for bare å nevne noen eksempler.

Her er hele listen: 22 saker på dagsorden

Kan vi være trygge på at sakene ble skikkelig debattert i stortingssalen?

Og fikk offentligheten være med på behandlingen utover natten?


Finn Gustavsens gjesp under stortingsbehandlingen av Kings Bay er et ikonisk gjespebilde fra Stortinget. (Foto: Arild Hordnes, Scanpix).

Jeg har et enkelt forslag:

La Stortinget følge arbeidsmiljøloven til punkt og prikke!

I loven de vedtok i går kan en enkelt arbeidsuke maksimalt utgjøre 50 timer.

I går arbeidet 18 timer, og det ville de samme politikerne kalt rovdrift på andre.

Som det heter i instillingen: «Flertallet er opptatta v å ha et seriøst arbeidsliv, med ordnede arbeidsforhold, i tråd med intensjonene i arbeidsmiljøloven».

Intensjonen er neppe 18 timers arbeidsdag.

Det må være en stor fordel hvis landets politikere selv må etterleve lovene de vedtar for alle oss andre.

#Stortinget #Arbeidstid #Møtefri #Sommerferie #Arbeidsmiljøloven #Stavrum #Nettpåsak

80 asylsaker må vurderes på ny


Justisminister Anders Anundsen må forsikre seg om at ingen av de 80 utsendte asylbarna er utsatt for urett. (Foto: Justisdepartementet).

Justisminister Anders Anundsen må rydde opp i eget rot, og sørge for at ingen av de 80 utsendte asylbarna er utsatt for urett.

Knapt noen trodde at det ville bli flertall for mistillit mot justisministeren.

Venstre og Kristelig folkeparti støttet selvsagt ikke et forslag som ville felt regjeringen Erna Solberg.

Men i gleden over å ha berget sitt politiske liv, kan ikke justisminister Anders Anundsen puste ut.

Det minste han må gjøre er å sikre at ingen av de 80 barna som ble tvangsutsendt i fjor høst, ble utsendt i strid med regelverket.

- Det er ikke til å leve med dersom staten ikke retter opp feil begått overfor enkeltindivider, sier Venstres stortingsrepresentant Abid Raja.

Det har han helt rett i. Nettopp vern av enkeltpersoners rettigheter mot et statlig maktapparat bør sitte i ryggmargen for et parti som Fremskrittspartiet.

Fra juli til desember 2014 ble 80 langtidsboende barn sendt ut av Norge. 

Venstre og Kristelig folkeparti frykter at noen av dem ble sendt ut mens man ventet på den nye forskriften, som sier at «barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt».

- Lengden på barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder, skal være et grunnleggende hensyn, heter det i forskriften.

Les teksten her: Vurderingen av sterke menneskelige hensyn

For Arbeiderpartiet, som har gått så høyt på banen i denne saken, bør det være et moralsk spørsmål om de støtte en revurdering av de 80 asylbarn-utkastelsene det er snakk om.

For Venstre og KrF var det et sjokk å oppdage den manglende oppfølgingen av engangsløsningen for lengeværende barn som skulle vært i kraft fra 1. juli 2014, i påvente av den varige løsningen som kom på plass 8. desember.

Her er brevene mellom Stortinget og Anundsen: Vedrørende utsendelse av lengeværende asylbarn

Slik saken nå står, må enten Fremskrittspartiet eller støttepartiene gi etter.

Frp-leder Siv Jensen er knallhard: - Uaktuelt å gi asylbarnavtalen en tilbakevirkende kraft

Arbeiderpartiet er også skeptisk til  å hente barna tilbake igjen. Frykten er at barna risikerer å bli hentet tilbake - og så returnert igjen.

Men det er ikke til hinder for at Justisdepartementet gjennomgår de 80 sakene på nytt og forsikrer seg om at ingen av barna er kastet ut av Norge på tvers av regelverket.

Finner man slike tilfeller, må de omgjøres. Hensynet til enkeltpersoners rettssikkerhet må telle tyngre enn statlig prestisje.

De rødgrønnes forslag om mistillit mot Anders Anundsen fikk ikke flertall, men det er stort flertall for at han har opptrådt sterkt kritikkverdig.

Det må justisministeren ta inn over seg.

Etter kraftig kritikk fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, og en solid skrape i lakken fra egne støttespillere, er det tid for ydmykhet.

#Asylbarna #Anundsen #Stortinget #Justisministeren #Venstre #Raja #KrF #Stavrum #Nettpåsak

Hva gjør vi med asylbarna?

 
Justisminister Anders Anundsen har arvet dilemmaet Norge aldri løser: Skal vi belønne asylsøkere som lyver, eller skal vi straffe barna deres? (Foto: Justisdepartementet). 

 

Asylbarna er dilemmaet Norge aldri løser. Stortinget klarer ikke å velge mellom å behandle barna brutalt eller å belønne foreldrene for å lyve.

Det er lett å bli grepet av historien til fireåringen Causar Hemat.

Han er født i Norge, men tvangsutsendt til Afghanistan. Nå bor han sammen med mor, far og to søstre på ett rom i Kabul, ifølge Bergens Tidende.

Les saken: Asylbarna Norges sendte ut

Nesten daglig hører vi om familier som vekkes om natten og hentes av politiet for å bli tvangutsendt fra Norge.

Mange ender opp i nød og fattigdom, og med levekår  langt dårligere enn våre - i likhet med nesten alle andre av verdens 7,3 milliarder innbyggere.

For å ta det brutale først:

  • Norsk asylpolitikk er ikke et vern mot et liv under dårlige kår.
  • Asylpolitikken skal verne mennesker mot vold og forfølgelse.

Innvandringspolitikk er et område av gråtoner, ikke sort/hvitt.

Selv ikke de mest innvandringsvennlige vil ha åpne grenser. Norge kan ikke ta imot de rundt 1,2 milliarder menneskene som lever i ekstrem fattigdom.

Les mer: Hvem er de fattige og hvor bor de?

Uansett hvor man setter grensen, vil det komme eksempler på mennesker som havner utenfor, og som går en uviss skjebne i møte.

Samtidig: Selv ikke de mest restriktive kan stenge grensene helt. Nordmenn gifter seg i utlandet og henter hjem ektefellen. Og som en konsekvens av EØS-avtalen har vi 125.000 innvandrere fra Øst-Europa.

Den brutale sannheten er at ingen av partiene på Stortinget har som offisiell politikk å gi asyl til økonomiske flyktninger fra den 3. verden.

En konsekvens av politikken alle partiene står for, er at tvangsutsendte familier rykkes opp med rot i Norge, og havner økonomisk på bar bakke i utlandet.

De langtidsværende asylbarna har bodd i Norge mer enn 4,5 år. Disse har nå med umiddelbar virkning fått midlertidig vern mot tvangsretur etter at Justisdepartementet har sendt ut instruks «..om å utsette iverksettingen av vedtak som innebærer at den aktuelle målgruppen må forlate landet».

Les instruksen her: Instruks om å utsette iverksetting av vedtak

I mange tilfeller har foreldrene løyet om sin identitet og om behovet for asyl, og motarbeidet avslagsvedtak i mange år. 

Kaster man ut familien, rammes barn som kan være født i Norge og som har bodd her i opptil ti år. Det er er hjerterått.

Lar man hensynet til barne veie tyngst, gir vi opphold til mennesker som har ført norske myndigheter bak lyset.

Dette dilemmaet blir vi aldri kvitt - og det er ikke borte med den nye utlendingsforskriften heller.

Heller ikke i den trumfer hensynet til barna alle andre hensyn. 

Her kan du lese den nye regelen: Vurderingen av sterke menneskelig hensyn


(Kilde: UDI Regelverk)

 

Moralen er enkel: Jo mer foreldrene lyver, desto mindre trenger vi bry oss om barna.

 

Hva mener du? Diskuter saken i debattfeltet under. 

Rentesjokk er ingen katastrofe

 
Hovedstyret i Norges Bank tok markedet på senga i går. Fra venstre professor Karen Helene Ulltveit-Moe, selvstendig næringsdrivende Hilde Myrberg, visesentralbanksjef Jon Nicolaisen, professor Egil Matsen,sentralbanksjef Øystein Olsen, administrerande direktør Liselott Kilaas og professor Kjetil Storesletten.

 

Rentemarkedet reagerer med sjokk og vantro over at Norges Bank ikke gjorde som markedet ventet. Det er ingen ulykke.

- En katastrofe, var kommentaren til sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken, som la til at sentralbankens troverdighet er ødelagt nesten fullstendig.

Andre la vekt på at kronesvekkelsen på tre prosent innebærer at Oljefondet tapte 200 millliarder kroner over natten.

Det siste er bare tull.

Oljefondet blir hverken rikere eller fattigere av at kronekursen svekker seg. Det er enkelt å forstå.

Gitt at du har 1.000 milliarder dollar på konto i New York: Hvis dollarkursen er syv kroner, får du 7.000 milliarder kroner hvis du veksler dem inn.

Men hvis kronen svekker seg til en dollarkurs på ni kroner, så får du 9.000 milliarder kroner.

Du har ikke blitt rikere av den grunn. Du får nøyaktig like mye å handle for i New York.

Like lite som Oljefondet får mer eller mindre for pengene i utlandet om kronen styrker seg.

For Oljefondet er det avkastningen i utenlandsk valuta som gjelder, og da spiller ikke kronekursen noen rolle.

Jeg mener at det ikke er noen katastrofe at Norges Bank sparer litt på kruttet og vil kjøle ned boligmarkedet.

Den største katastrofen er vel at bankenes makroøkonomer var så skråsikre på rentekutt, at de har rådet sine egne banker og kundene til å handle deretter.

Mange norske og utenlandske investorer tapte nok hundrevis av millioner kroner på at spekulasjonen slo feil i går.

Det er for øvrig andre gang på kort tid at makroøkonomene bommer. Forrige gang var i desember, da Norges Bank kuttet renten - stikk i strid med det markedet trodde.

Det ble jul likevel.

Men det er ingen tvil om at hovedstyret og sentralbanksjef Øystein Olsen tok markedet på sengen, og at kostnaden er at markedet oppfatter Norges Bank som mindre stabil og forutsigbar.

Det gjør hverdagen tøffere for Knut Anton Mork og sjeføkonomene, men noen katastrofe er et ikke.

I går falt dollarkursen fra 8,40 til 8,09 kroner.

Flott for alle som skal på påsketur til New York, og uansett ikke mer enn det dollaren stod i for en uke siden.

Euroen koster 8,63 etter «katastrofen». Fortsatt betydelig sterkere enn normalen de siste fem årene.

Det store spørsmålet er hvordan markedet kunne bomme så totalt i sine forventninger.

Svaret er sannsynligvis at Knut Anton Mork og de andre undervurderte at Norges Bank også har øynene på boligmarkedet.

- Styringsrenten ble redusert i desember for å motvirke faren for en markert nedgang i norsk økonomi som følge av en lavere oljepris. Så langt har utslagene i realøkonomien vært relativt små, og boligprisene fortsetter å stige mye. Styringsrenten holdes derfor uendret nå, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Les saken: Styringsrenten uendret på 1,25 prosent

 

 

Norges Bank ønsket å sende et signal til boligkjøpere om at boligrentene ikke blir lave til all evighet. Men innerst inne tror sentralbanken at rentene vil være rekordlave de tre neste årene. Først mot slutten av 2018 spår sentralbanken renteoppgang.


Den såkalte rentebanen viser hva Norges Bank tror om renten (og dermed hva banken antyder om når renten blir satt ned igjen).

Den stiplede linjen tilsier at vi får minst et rentekutt på 0,25 prosent før renten er på bunn. Når - og om - det rentekuttet kommer, blir den nye utfordringen for sjeføkonomene.

Det er selvfølgelig leit at evnen til å spå blir utfordret, men noen katastrofe er det ikke.

 

#Rente #Styringsrente #Norgesbank #ØysteinOlsen #Handelsbanken #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du?  Var det riktig eller feil av Norges Bank å holde renten uforandret i går?

Sparte 150.000 på nye tenner


LO-leder Gerd Kristiansen sparte 150.000 kroner på å kjøpe nye tenner i Ungarn. (Foto: Trond Isaksen).

LO-lederen dro til Ungarn, og sparte 150.000 kroner på billigere tannlegetjenester der.

Mange sperret øynene opp da de leste Dagbladet Magasinet i helgen, og så LO-leder Gerd Kristiansen fortelle om sin omfattende tannoperasjon i Ungarn.

Da hadde hun fått et overslag som tilsa at bare overkjeven ville kostet 250.000 kroner i Norge.

- Jeg reiste til Budapest. Der betalte jeg nesten 100.000 kroner for hele munnen, fortalte Kristiansen.

Nå hagler kritikken.

- Siden hun drar til utlandet fordi det er så dyrt her, mener hun lønnsnivået er for høyt i Norge? Det er jo det som er årsaken til kostnadsnivået i Norge, sier Høyres medlem i helsekomiteen på Stortinget, Sveinung Stensland, til Dagens Næringsliv.

Og Tannlegeforeningen kaster seg på: - Signaleffekten er negativ når folk i ledende posisjoner ikke vil støtte opp om norske arbeidsplasser og arbeidsliv, sier kommunikasjonssjef Morten Rolstad til Dagens Næringsliv.

Skrekk og gru!

LO-lederen kjøper altså varer og tjenester i utlandet.

Forferdelig!

Det skulle ikke forundre meg om hun kjøper klær, fjernsynsapparater, bil og en masse andre artikler fra utlandet også. Hvor egoistisk kan man bli?

Er det mulig ikke å handle nasjonalt i sympati med de underbetalte, hardt arbeidende norske tannlegene?

Se på grafikken til venstre. Norge er en av verstingene i Europa i bruk av tannhelse. Rundt ti prosent av den voksne befolkningen har ikke vært innom tannlege siste år, og langt over halvparten begrunner det med pris og økonomi.

En undersøkelse Bergens Tidende gjorde i fjor, viser at en rekke av de private tannlegene i Bergen hadde en skattbar inntekt etter fradrag på 1,0-3,1 millioner kroner.

Les mer: Tannlegelønninger

Det er også verdt å merke seg at Norge har importert 768 tannleger fra utlandet. Siden ingen kritiserer det, må det altså være greit å fly tannleger til Norge - og ikke greit for kundene å fly andre veien.

Tilbake til Gerd Kristiansen. Hun hadde en tannsykdom som gjorde at hun måtte bytte ut alle tennene. Ifølge LO-lederen måtte hun betale selv, og hun sparte altså minst 150.000 kroner på å dra til Ungarn.

Ungarn har vært EU-medlem i 11 år, og Norge har en økonomisk avtale med hele EU-området som tar sikte på å bygge ned handelsbarrierer mellom landene. LO-lederen har altså oppført seg i tråd med offisiell økonomisk politikk, i sin tid innført av Arbeiderpartiet og statsminister Gro Harlem Brundtland. Å bruke en tannlege i Ungarn er så fjernt fra sosial dumping som det er mulig å komme.

Det er bare noen dager siden vi fikk vite at LO-leder Gerd Kristiansen tjener 1,6 millioner kroner i året, blant annet fordi hun kan spe på millionlønnen i LO med styrehonorarer hun har i kraft av sin stilling.

Nå kommer altså opplysningen om at LO-lederen reiser til Ungarn for å spare 150.000 kroner i forhold til prisen på norske tannleger.

Hun har ikke gjort det lett for seg selv foran et lønnsoppgjør der LO går inn for et svært lavt lønnsoppgjør.

- Vi må være forsiktige i år, vi må sikre norske arbeidsplasser, sa hun da lønnsoppgjøret startet.

#LO #Kristiansen #Tannhelse #Ungarn #Lønnsoppgjøret #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Er det dobbeltmoral eller bra at LO-lederen kjøper tannhelsetjenester i utlandet?

Er Piketty eller Kjos sleipest?


Norwegian-direktør kom dårlig ut av formueskattdebatten på Skavlan. (Foto: Norwegian).

 

I Norge er vi sykelig opptatt av rettferdighet, og snakker mindre om hva vi ønsker å oppnå med skattesystemet.

Det fikk Norwegian-sjef Bjørn Kjos erfare etter at han ble grillet på direkten av den venstreorienterte økonomiprofessoren Thomas Piketty.

- Kjos vred seg unna som en sleip ål, mener rektor Trond Blindheim ved Markedshøyskolen i Oslo.

Blindheim har rett i at Kjos virket unnvikende da han ble spurt om sin formue og sin skatt.

Thomas Piketty sa for øvrig i programmet at han kun er økonom, og ikke medlem i noe politisk parti.

Det er en sannhet med modifikasjoner.

Piketty unnlot å fortelle at han har vært nært tilknyttet og rådgiver for flere politikere på venstresiden i Frankrike.

Hva så med Bjørn Kjos - hva glemte han å fortelle i farten?

Ifølge ligningen har Bjørn Kjos 1,2 milliarder kroner i formue, og han betalte 13,1 millioner kroner i skatt.

Leser vi Norwegians årsrapporter, ser vi at selskapets skatteregning var på 166,5 millioner kroner i 2012 og 115,8 millioner kroner i skatt i 2013.

Penger, det også.

Hovedaksjonæren og flyselskapet skulle altså betalt 300 millioner kroner i skatt på to år, men selskapet kunne skyve skatten foran seg fordi Norwegian fortsatt har store fremførbare underskudd.

Er denne forskjellen på private skattytere og selskaper rettferdig?

Det kommer veldig an på øynene som ser. 

På børsen er Norwegian verdt 8,1 milliarder kroner, og Bjørn Kjos eier personlig 77 prosent av selskapet HBK Invest AS, som er selskapets hovedaksjonær med 27 prosent av aksjene.

Indirekte er altså papirverdien av Bjørn Kjos sine aksjer, fratrukket gjeld, 1,3 milliarder kroner. 

Bjørn Kjos kan lett selge unna sine eiendeler for å betale skatt til staten av penger han ikke har mellom hendene.

Men er det rettferdig?

Eller er det mer rettferdig at eiere med aksjeformuer betaler skatt når de selger aksjer med gevinst eller mottar utbytte?

Les saken: Kjos må betale 1.900 prosent i skatt

Politikeren Thomas Piketty (vel å merke, ikke økonomen) mener at alle bør betale 1 prosent i formueskatt og 80 prosent i inntektsskatt.

Bjørn Kjos lå ikke så langt unna det i 2013.

Men det er ikke typisk for formuende personer verden over. Og boken til Thomas Piketty er dårlig egnet som fasit for norsk formueskatt, siden Norge allerede er et av landene i verden med minst økonomisk ulikhet.

Her kan du lese min vurdering av boken: Ikke misbruk profeten Piketty

Hva med Thomas Piketty selv? Da Nettavisen møtte Piketty i vinter, var han svært lite lysten på å diskutere egen inntekt og skatt.

I mangel på åpenhet, måtte vi snakke med forlagskilder og gjøre vårt eget anslag. Det er trolig svært konservativt.

Les saken: Venstresidens profet har tjent 30 millioner kroner

Da vi spurte ham om penger, hørtes Piketty nesten ut som Bjørn Kjos på Skavlan: - Penger! Ingenting foreløpig. Det vet jeg ikke. Forlaget er veldig sent med å betale ut. Jeg vet ikke. Helt sant. Jeg vet ikke, sa Piketty til Nettavisen.

Piketty er altså mer nysgjerrig på Bjørn Kjos penger, enn sine egne.

Tilbake til rettferdighet: 

  • Er det rettferdig at rike mennesker slipper å betale skatt fordi de har lav ligningsformue?
  • Eller er det mer rettferdig at de må selge unna eiendeler de har betalt skatt for, for å betale skatt på nytt?

Den brutale sannheten er at verden ikke er rettferdig, og det skal vi i Norge være glade for. Hadde verden vært rettferdig hadde vi ikke trukket gulloddet i Nordsjøen, og hatt 7.000 milliarder kroner i utenlandske aksjer vi kunne spe på en av verdens mest utbygde velferdsstater.

Hva Bjørn Kjos bør betale i skatt, og hvordan skatten skal kreves inn, bør handle mer om hva vi vil oppnå.

Hovedargumentet mot formueskatt er ikke at rikfolk ikke har råd til å betale skatt.

Hovedargumentet er hvilken virkning det får for Norge hvis det blir mye gunstigere for Bjørn Kjos, John Fredriksen, Tor Olav Trøim og andre skipsredere å flytte til London.

Et annet viktig poeng er hva som skjer hvis det blir gunstigere for utlendinger enn nordmenn å eie norske selskaper.

Er vi villige til å godta utsalg av norske selskaper for å oppnå millimeterrettferdighet her hjemme?

Den debatten er for vanskelig for Skavlan, og den preller av på Thomas Piketty.

Den franske økonomen har nok med å holde orden på egne inntekter.

#Piketty #Kapitalen #Kjos #Norwegian #Skavlan #Stavrum #Nettpåsak

Flere nye boliger er gode nyheter


Boligbyggernes direktør Per Jæger forteller om den høyeste nybyggingen i noen februarmåned siden målingene startet i 2010. (Foto: Johnny Syversen)

Strammere utlån og mer nybygging kan gi håp om roligere boligprisvekst fremover.

- Finanstilsynets nye forskriver vil dempe utlånsveksten noe og dermed i en viss grad bidra til å redusere boligprisøkningen, mener generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.

Nettavisen støtte i går forslaget om å kreve at låntakere som låner opp til pipa, presses til å betale avdrag.

Nettavisen mener: Redd unge fra boligfellen - krev at de betaler avdrag

I dag kom forslagene fra Finanstilsynet, og de går ut på at slike låntakere må betale minst 2,5 prosent av lånet i avdrag hvert år.

Les også: Nye radikale krav til utlån

Jeg mener at det er sunt å kjøle ned boligmarkedet på denne måten, men det gjør ikke noe med det grunnlegget problemet - nemlig boligbyggingen.

Derfor er det gledelig at det kom en god nyhet for alle på vei inn i boligmarkedet i dag - boligbyggingen er nemlig på full fart oppover.

- Markedsaktiviteten i februar for salg og igangsetting av nye boliger ligger betydelig høyere enn samme periode i fjor. Det er en oppgang i igangsettingen på 65 prosent, mens salget har økt 20 prosent sammelignet med februar i fjor, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening.

Les pressemeldingen: Sterk økning i igangsetting av leiigheter i februar

Fortsatt er det langt frem for at det skal bygges nok boliger der folk vil bo.

Men det er klart bedre fart på nybygging og salg av nye boliger.

Fra et årlig bunnivå på rundt 23.000 nye boliger, er takten nå 27.000. Problemet er at mange anslår behovet til 36.000 nye boliger i året for å holde fart med behovet.

Den største mangelen kommer til å være i Oslo.


Årstakten på boligbygging (rød) holder ikke takt med etterspørselen (blå), og da blir det en manko frem mot 2020 (grønn). (Kilde Boligprodusentene).

Petter Batta mener at vi trenger 35.000 nye boliger i år.

- Antakelig blir det bygget 9.000 for få. Dette er årsaken til at boligprisene presses videre opp, sier han.

De siste årene har det ikke manglet på folk som har spådd boligprisfall, og det har til nå vært dyrt å høre på pessimistene.

Les tidligere blogger:

Ingen ønsker billigere boliger (mars 2012)

Når kommer dette boligkrakket? (desember 2012)

Dårlige boligråd koster dyrt (august 2014)

Derfor blir boligene dyrere (september 2014)

Jeg ser fortsatt ikke noe krakk, men tror på en viss avmatning - selv om jeg innrømmer at det kan være ønsketenkning.

Med en rente som nå har vært lav lenge, er det vanskelig å se nye nyheter som skulle presse opp prisene.

Vi får trolig et nulloppgjør og arbeidsledigheten er på vei oppover.

Les bloggen: Får vi et nytt boligkrakk?

Dagens nyheter taler for en viss avkjølende effekt.

Nye kjøpere får mindre å kjøpe for, og igangsettingen av nye boliger er på vei opp.

Det kommer til å dempe prisveksten mange steder i landet, men fortsatt bygges det altså for få boliger i Oslo, Bergen og Trondheim.

#Boligbygging #Bolig #Boligbyggerne #Rente #Utlån #Finanstilsynet #Stavrum #Nettpåsak

Hva tror du? Ville du kjøpt bolig i dag, eller er det smarere å vente litt?

Ikke mobb LO-lederne!


LO-leder Gerd Kristiansen har nær 1,6 millioner i årslønn, alt inkludert. (Foto: LO).

Norske fagforeningsledere har dobbelt så høy lønn som medlemmene sine. Millionlønn er hverdagen for toppene i LO og de andre.

Norske heltidsansatte tjener 42.500 kroner i måneden i gjennomsnitt, eller rundt 500.000 kroner i året.

Det er under en tredjedel av lønnen til LO-leder Gerd Kristiansen.

Hun tjener, ifølge Dagens Næringsliv, 1.585.000 kroner i året - eller 132.000 kroner i måneden.

LO-lederen tjener relativt mye mer enn ansatte og ledere i privat sektor.


Månedslønnen for en gjennomsnittelig leder er 700-800.000 kroner i året, eller rundt 70.000 i måneden. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

 

Det var en nokså spak LO-leder som ble konfrontert med dette i NRKs Politisk kvarter i morges, og hun innrømte at «vi tjener godt i LO».

- Men det blir feil å sammenligne min lønn med medlemsmassen. Jeg leder en organisasjon med over 200 ansatte, jeg er unntatt fra arbeidsmiljøloven og får ikke overtidsbetaling. Så fordeler man lønnen på arbeidstiden, kommer timelønnen langt ned, sa Kristiansen.

Du kan høre innslaget her: Politisk kvarter

LO-lederen mener at lønnsforskjellene i Norge er små, men at vi ikke har flat lønn for alle: - Og jeg håper ikke vi kommer dit, sa hun.

Det er lett å kritisere fagforeningsledere for å være økonomiske pamper, og for å gi seg selv romslige pensjonsordninger, høye lønninger og ekstra betalt for styreverv som egentlig burde være en del av jobben.

Men 1,6 millioner kroner i årslønn for den mektigste lederen i norsk fagbevegelse er ikke horribelt høyt. 

Det mest oppmuntrende ved at fagforeningsledere tjener opptil 1,9 millioner kroner i årslønn, er at de erfarer at lønn er vesentlig for å sikre seg de beste lederne.

Både Arve Bakke (1,4 mill) i Fellesforbundet eller Mette Nord (1,1 mill) i Fagforbundet leder noen av landets største fagforbund.

Mette Nord (Fagforbundet) tjener 1,1 millioner - mens Arve Bakke (Fellesforbundet) tjener 1,4 millioner. De leder to av de største LO-forbundene. (Foto: Trond Isaksen og Fellesforbundet).

Og når de selv er lønnet bra, så forstår de at høye lederlønninger er nødvendig for å trekke til seg gode folk.

Det var forfriskende å høre at LO-lederen ikke vil ha flat lønn, at hun aksepterer at ledere skal ha vesentlig bedre betalt fordi de leder mange ansatte og ikke får overtidsbetaling.

Bare et poeng manglet - nemlig at lederlønnen uansett ikke utgjør mange promillene av et stort selskaps lønnskostnader, mens forskjellen på en god og en dårlig toppleder er enorm.

Den forståelsen kommer nok etterhvert, og på veien dit er det et godt tegn at fagbevegelsen lønner sine ledere godt.

#Kristiansen #Bakke #Nord #LO #Fagforbundet #Fellesforbundet #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Er det forskjell på liv og lære når fagforeningslederne tjener tre ganger mer enn medlemmene, eller er det bra at de forstår at lederlønningene må være høyere?

Skolemat og heldagsskole

 
SV-leder Audun Lysbakken vil kreve heldagsskole og skolemat for å gjøre Jonas Gahr Støre til statsminister. (Foto: SV/Flickr).

 

SV-leder Audun Lysbakken krever skolemat og heldagsskole for å regjere med Arbeiderpartiet. 

Når SV møtes til landsmøte på Gardermoen i dag, så har partiet krasjlandet og nærmer seg 3 prosent oppslutning.

Det er utrolig dårlig i en periode hvor den blå regjeringen vakler på meningsmålingene, og det blåser en rødgrønn velgervind.

Det store spørsmålet er hva partiet skal gjøre for å ta av igjen.

Den nye nestlederen, Oddny Miljeteig, har oppskriften klar: Hun får rykninger bare regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet nevnes. 

Les saken: Ny SV-nestleder sier nei til Ap-samarbeid


SV er den nederste rosa streken - og den har vært stabilt dårlig i flere år. (Kilde: Pollofpolls.no).

Miljeteig mener at regjeringssamarbeidet stemplet SV: - Enten gjorde vi ikke en god nok jobb, eller så var det ikke mulig å gjøre en bedre jobb, sier hun.

Tja.

SVs skjebne er skrekkvisjonen for Fremskrittspartiet fordi den er typisk for et fløyparti i et regjeringssamarbeid som har hovedtyngden mot midten.

Problemet er enkelt og greit: Når Arbeiderpartiet i alle saker kan hente støtte ved å bevege seg mot høyre - hvorfor skal partiet da gi SV gjennomslag?

I sin nye bok nevner Audun Lysbakken tre grunner til at alt gikk galt for SV i og etter den rødgrønne regjeringen:

  1. SV var for dårlige til å prioritere.
  2. SV var for dårlige til å konkretisere.
  3. SV stilte ikke tydelige nok krav.

- Det ble lett å ramse opp nederlagene, skriver han, og nevner skolemat og punktet om å avskaffe fattigdom.

At SV satt i en regjering som deltok i krigshandlinger i Afghanistan og Libya gjorde også vondt hos mange sympatisører.

Lysbakkens svar er at partimøtet om to år samler seg om få, men klare og presise krav for å støtte en ny regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister.

Det er trolig taktisk smart. Erfaringen er at Arbeiderpartiet trenger SV mest før regjeringsdannelsen. Skal SV får noe igjennom, må de være helt presise i  kravene, holde fanen høyt og ikke kreve «fred, mer til alle, og alt gratis», som av og til er partiets varemerke.

Lysbakkens forslag er å satse alt på ett kort: Heldagsskolen med skolemat.

Det er for øvrig en god reform. 

Vi har mye forskning som viser at veien til et godt liv går gjennom fullført skolegang og lønnet arbeid. Skolen er vårt viktigste hjelpemiddel for å gi alle en sjanse - uansett hva slags hjem de kommer fra. Dessverre er dette målet langt unna; den offentlige norske skole reproduserer ulikhet.

Frivillige tilbud som barnehage, aktivitetsskole og leksehjelp øker forskjellene, fordi barn som trenger det mest, kan falle utenfor.

En heldagsskole med skolemat er en reform som vil hjelpe flere gjennom skoleløpet, og på sikt hjelpe flere inn i verdiskaping - til beste for seg selv og samfunnet.

#SV #Lysbakken #Landsmøte #Heldagsskole #Stavrum #Nettavisen

En fot innenfor gir flere jobb


Kurvene bak arbeidsminister Robert Eriksson viser hvor mange innvandrere som er utenfor arbeidsmarkedet. For mange av disse går veien til fast jobb via midlertidige ansettelser.

Norge trenger flere i arbeid, og en viss lemping på midlertidige ansettelser er ingen stor trussel mot faste ansettelser.

Regjeringen er enig med Venstre og Kristelig Folkeparti om at 15 prosent av de ansatte kan være midlertidige.

- Jeg er fornøyd med at vi har fått til en avtale som sikrer både trygghet og fleksibilitet, og gjør den mer tilpasset folks hverdag, sier Venstres Sveinung Rotevatn.

Selv om NHO mener at forslaget ikke går langt nok, er det bra at det mykes opp.

Alle bedriftsledere vet at nye, faste ansettelser kan være en tung økonomisk forpliktelse.

Ved å gi bedriftene litt frihet, kan man skape nye arbeidsplasser for folk som står utenfor arbeidsmarkedet.


Selv om Norge har mange sysselsatte, så er det fortsatt ledig arbeidskraft. 

Samtidig er både bedriften og de ansatte tjent med at det store flertallet er fast ansatt, og slik blir det fremover.

En bedrift med 100 ansatte, vil ha minimum 85 fast ansatte.

Her er de nye reglene: Endringer i arbeidsmiljøloven

Mye forskning viser at et fleksibelt arbeidsmarked gir høyere sysselsetting i et land. 

De fleste forstår hvorfor en smidig evne til å flytte arbeidskraft er lønnsom.

Samtidig er det ingen tvil om at det er bedre for ansatte å ha fast kontrakt, for eksempel hvis de skal kjøpe bolig og ta opp lån.

Derfor er det regler som hindrer arbeidsgivere i å spekulere i ha midlertidige ansatte i år etter år, og på det punktet har Venstre og Kristelig Folkeparti fått innført at man har rett på fast arbeid etter tre år som midlertidig (mot fire år til nå).

Men aller viktigst er at sannsynligheten for å få fast jobb i løpet av neste år, er seks ganger større for midlertidige ansatte enn for arbeidsledige.

Les bloggen: Midlertidig jobb bedre enn trygd



OECD har lignende funn. Norge er et av landene som har størst sannsynlighet for at du har fast jobb etter tre år, hvis du går på midlertidig kontrakt.


Etter tre år, er rundt 55 prosent av midlertidige ansatte i fast arbeid. (Kilde: OECD).

Hvis en oppmyking av midlertidige ansatte, kan gi flere en fot innenfor, så er det verdt det.

Trøsten for motstanderne får være at regjeringen er midlertidig ansatt - uten rett på fast ansettelse, selv etter fire år.

Hva mener du? Vil åpning for 15 % midlertidig gi flere i arbeid, eller bare dårligere vilkår for vanlige ansatte?

Av med skylappene, Frp!

Å få alle innvandrere i arbeid, bør være noe alle partier er enige om.

Norge har rundt 3.000 såkalt ureturnerbare asylsøkere.

Det er personer som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, men som vi likevel ikke kan tvangsreturnere.

Mens de venter, er livene deres på vent. Ikke kan de jobbe, ikke kan de studere. Så hvordan overlever de da?

Nå vil Kristelig Folkeparti og Venstre at disse menneskene skal få midlertidige arbeidstillatelser.

Det er en god ide. Ingen er tjent med å tvinge disse menneskene ut i tigging, sosial nød eller kriminalitet.

Men Fremskrittspartiet sier nei med ideologiske skylapper.

- Det er ikke aktuelt å gi midlertidige tillatelser eller et amnesti til personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader, sier statssekretær Jøran Kallmyr i Justisdepartementet til VG.

Frp-politikeren vil at de ureturnerbare skal reise hjem frivillig. Men hvem vil dra tilbake til Ethiopia eller Eritrea etter mange år i Norge?

Kallmyr lar seg styre av ideologi, og glemmer å tenke praktisk. Når disse menneskene først får være i Norge, så må det være bedre at de livnærer seg selv på lovlig vis.

Norsk integreringspolitikk skaper trygdemottakere av alt for mange ressurssterke mennesker som burde kommet i arbeid.

I den gruppen det her er snakk om, var det til og med en rekke mennesker som i lengre tid hadde jobbet - og som så ble kastet ut av arbeidslivet.

Det er en god test på politikk om den tåler møte med virkeligheten. I saken om de ureturnerbare asylsøkerne gjør den ikke det.

Derfor er det et godt forslag fra Venstre og Kristelig Folkeparti, som også Frp burde slutte seg til: Det beste er å legge til rette for at folk får livnære seg selv gjennom å arbeide.

Indias datter drept av kultur


Gjengvoldtekten og drapet på Jyoti Singh utløste store demonstrasjoner i India. (Foto: Ramesh Lalwani, Flickr.com)

I kveld viser NRK2 den rystende dokumentaren «Indias datter». Men i motsetning til kvinneovergrep i islams navn, er det ingen som skylder på hinduismen.

Den 16. desember 2012 ble Jyoti Singh angrepet på bussen hjem fra kino, og gjengvoldtatt.

Hun døde tretten dager senere av skadene hun fikk under angrepet.

Seks menn ble tatt for ugjerningen. En begikk selvmord i fengsel, fire er dømt til døden, mens en 17-åring har fått tre års fengsel.

Dette er bakgrunnen for dokumentarfilmen NRK viser i kveld. Den handler om kvinnehat og voldelig kvinneundertrykkelse i dagens India.

Som en av de dømte sier det i programmet: - En jente er mye mer ansvarlig for voldtekt enn en gutt. Når hun blir voldtatt, skal hun ikke gjøre motstand, men være stille og tillate voldtekten.

Det store spørsmålet er hvordan slike holdninger oppstår, og hvordan de får eksistere i vår tid.

Hadde voldtekten skjedd i et muslimsk land, ville det åpenbart blitt forklart med islam av mange i vesten.

Men det er få som mener at massevoldtekten av Jyoti Singh og kvinneunderstrykkelsen i India skyldes hinduisme.

Fornuftig nok, fordi hovedforklaringen er kultur - ikke religion.

Nå kan det argumenteres med at kultur og religion er innvevd i hverandre, og det er jo riktig.

Men det gjelder i så fall ikke bare islam, men også kristendommen og hinduismen.

BBC-filmen som kommer på norsk fjernsyn i dag, var planlagt til kvinnedagen 8. mars. Men lekkasjer i indiske medier har allerede skapt store bølger, og indiske myndigheter har gått til retten for å nekte filmen å bli vist i India. De har også kommandert YouTube til å blokkere filmen for seere i India, og det har YouTube akseptert.

De som absolutt burde se filmen, blir altså nektet av sin egen regjering.

Dette fikk Indias TV-stasjon NDTV til å avbryte visningen av sine programmer, og legge på kommentarer til forbudet på en svart skjerm.


Indisk publikum får ikke se filmen Indias datter. 

Det understreker mer enn noe hvordan et grotesk og middelalders kvinnesyn får leve inn i vår tid.

Ikke kall det religion. 

#IndiasDaughter #India #Hinduisme #Kvinneundertrykkelse #Gjengvoldtekt #BBC #Stavrum #Nettpåsak

Ønsker feministene å være en sekt?

Gratulerer med 8. mars og takk for at det finnes feminister i alle partier!

Norge har kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister og kvinnelige partiledere for tre av landets fire regjerende partier - for ikke å snakke om kvinnelige ledere for både LO og NHO.

Dette er ikke tilfeldig, men et uttrykk for et fullstendig gjennomslag i politikken og organisasjonslivet for kvinnekampen på 70-tallet.

Men hvorfor er vi kommet så kort i økonomi og næringsliv?

Og hvorfor er likestillingen kommet så kort for mange innvandrerkvinner?

Dette er etter min oppfatning kjernespørsmål på den internasjonale kvinnedagen. Og i den konteksten blir det helt malplassert å invitere kvinner flest å gå i 8. mars-tog under hovedparolen "Stopp regjeringens angrep på kvinners rettigheter."

Det er fullt forståelig at ledende feminister på høyresiden politisk ikke vil låne troverdighet til en partipolitisk markering av 8. mars.

Hvordan kan kvinnebevegelsen forvente at viktige allierte som Cevitas Mathilde Fasting vil gå i tog bak en slik parole?

Unge Venstres leder sier at at hun velger å gå i toget, men overse hovedparolen.

Det er generøst, og en generøsitet parolemøtet også burde vist.

I Trondheim har man eksempelvis valgt den viktigere og mer samlende parolen:

«Felles kvinnekamp mot omskjæring og tvangsekteskap».

Landbruksminister Sylvi Listhaug mener at 8. mars er kuppet av venstresidens radikale aktivister, og at parolene burde vært skrotet.

Likevel - gratulerer med 8. mars!

Kvinnekampen er definitivt ikke ferdig.

Når ingen ledere av de største selskapene på Oslo børs er kvinner, er det et klart uttrykk for et system som er diskriminerende.

Det er også samfunnsøkonomisk sløsing med ressurser. Dømmekraft og intelligens er nokså likt fordelt mellom kjønnene, men vi har et utvalgssystem som effektivt sorterer ut halvparten.

Kvinner jobber mer deltid, velger konsekvent yrker med dårligere betaling, og får rundt 85 prosent lønn av menn med tilsvarende kompetanse.

Enten det er fordi de velger omsorgsoppgaver eller fordi de blir systematisk diskriminert, er det et stort problem.

Det mest presserende uttrykket for systematisk kvinneundertrykkelse er likevel livssituasjonen til mange innvandrerkvinner.

De lever vesentlig kortere, har dårligere jobber, lavere yrkesdeltakelse, mindre integrering og mindre penger enn nesten alle andre grupper.

Her går ansvaret på tvers av den politiske skalaen. Politisk velmenhet på venstresiden er åpenbart en bidragsyter til at utviklingen har fått pågå - for eksempel bruk av kvinnediskriminende påkledning eller mangel på vilje til å avsløre og straffe kjønnslemlestelse.

Så lenge mye likestillingsarbeid gjenstår, må ikke feminisme reduseres til en kamp for venstresidens politiske saker.

Arbeid for likestilling mellom kjønnene er like viktig for venstresidens som høyresidens kvinner.

Gratulerer med 8. mars! Måtte den brukes til likestilling, ikke til at noen partier forsøker å ta eiendomsretten til feminisme.

Får vi et nytt boligkrakk?

 
Sola skinner på DNB, men det kan være mørke skyer i horisonten. (Foto: Espen Brynsrud, DNB).

 

Jo høyere boligprisene stiger, desto større er fallhøyden. Ser vi tendenser til en boligboble?

Det er mange faktorer som bestemmer boligprisene, men en av dem er psykologi. Og nå er det åpenbart gode tider for optimister i boligmarkedet.

Men noen ser skyer i horisonten: - Vi skal ikke være overrasket om toppen stort sett er nådd, sier styreleder Leif J. Laugen i Eiendom Norge.

På overflaten peker det meste på enda høyere boligpriser, slik det stort sett har vært de siste 10 årene.


Nedgang i 2009 og 2014 er bare små krusninger på en kurve som stadig peker opp. (Kilde: Eiendom Norge).

Optimismen fyres opp av fallende boliglånsrenter, og utsikter til at Norges Bank trolig setter ned renten ytterligere 0,25 prosent om to uker.

Sysselsettingen i Norge øker, innvandringen gjør at vi blir flere, og Oslo opplever stor tilflytting.

Dermed blir Oslo-markedet brennhett, med en prisvekst på 11 prosent det siste året.

Nå er februar som regel bra i boligmarkedet, men i år gikk det varmt på visningene.

Totalt ble det omsatt 6.700 boliger - mot 5.900 i fjor.

Her ser du statistikken: Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Jeg har i flere år advart mot krakkspådommene som kommer og går i boligmarkedet. Det finnes alltid en pessimist, og før eller siden får han rett. Utfordringen er å treffe på timingen, og til nå har ikke jeg sett de makroøkonomiske faretegnene som skulle tyde på et snarlig prisfall.

Men nå er det flere tegn som tyder på at vi kan få en utflatning, eller til og med et fall:

  • Vi nærmer oss en bunn for boliglånsrenter
  • Arbeidsledigheten er høyere enn på mange år
  • Omsetningstiden har økt siden 2011.
  • Liggetiden på de usolgte boligene har steget til over 70 dager.

Dette, samt resultatet av mer boligbygging de siste årene, kan gi flere ledige boliger og føre til at optimismen i boligmarkedet synker noe utover våren.

Jeg ser fortsatt ikke noe krakk, og innrømmer at troen på en viss avmatning kan være ønsketenkning.

Ingen er tjent med en prisgallopp som ender i knall og fall.

Men selv om boligprisene har steget 85 prosent de siste 10 årene, er ikke det så dramatisk som det høres ut. Prisene skal kraftig opp når renten settes ned.

Men det er vanskelig å se flere gode nyheter som skal føre til ytterligere prisvekst i boligmarkedet nå.

Skal man være i boligmarkedet i mange år, er det ikke så farlig om prisene går litt i bølger. Det farlige er hvis man mister jobben, blir skilt eller andre årsaker gjør at man må ta et tap. Da kan fort privatøkonomien bli ruinert.

Det beste rådet er å ha is i magen på visningene, og i hvertfall tenke grundig igjennom å binde renten lenge hvis man strekker familieøkonomien.

For å stikke frem hodet: Jeg tror mer på en priskorreksjon nedover - eller en utflating - enn på nye byks oppover for boligmarkedet.

#Boligerpriser #Boligbygging #Rente #NorgesBank #Styringsrente #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Får vi 10 prosent vekst i boligprisene også i år, eller frykter du et fall?

Nytt blodbad for papiraviser

 
Hva skal fiskehandlerne og blomsterbutikkene gjøre, nå som papiravisene forsvinner?

 

Fallet for avisene er nå så dramatisk at det er like før papirkrisen rammer fiskebutikker og blomsterhandlerne.

Mediebedriftenes landsforbund (MBL) har tradisjon for å finne lyspunkter i det nattsvarte.

Men i år sitter det langt inne.


Det var det året det var så bratt. (Kilde: TNS Gallup/MBL).

- Samlet sett er det en tilbakegang på 10,4 % fra 2013 til 2014 for de 159 målte avistitlene. Det er en sterkeste tilbakegangen som er målt, heter det i oppsummeringen til TNS Gallup.

Leserne forsvinner, opplaget fallet og annonseinntektene følger etter.

Alle medier taper annonseinntekter, bortsatt fra de digitale mediene og radio.

Les mer her: Reklameinvesteringene faller

Mediebedriftene skal ha ros for at leserflukten blir kamuflert i presentasjonene.

Ett år telte de plutselig inn et nytt årskull, i år forsøkte man å slå sammen papiraviser og påtvungne digitale utgaver i et kombinasjonstall.


De rene papirtallene er ikke pene:

  • VG faller fra 631.000 til 483.000 lesere på ett år - eller 148.000 færre hver dag.
  • Aftenposten stuper fra 658.000 til 576.000 - eller en nedgang på 82.000 lesere.
  • Blant de litt mindre avisene, faller Dagbladet 22.000 og Dagens Næringsliv 30.000.
  • Og de store regionavisene har 10.000 - 20.000 færre lesere daglig.

De største avisene har i gjennomsnitt falt 12 prosent på ett år, og på resten av listen er det tapere så langt øyet kan se.

Hovedtensene er fortsatt fritt fall på papir, nedgang også på internett, men kraftig vekst på mobil.

Dette vil sikkert komme som en overraskelse på Stortinget, som fortsatt har sine støtteordninger rettet kun mot avisbedriftene eller dem som stenger innholdet sitt inn bak betalingsmurer.

Men selv om de øremerker nesten to milliarder kroner i året i direkte og indirekte pressestøtte, så dør leserne ut.

Det er like før fiskehandlerne og blomsterbutikkene må finne en annen løsning.

De kan jo ikke pakke inn fisken eller blomstene med en iPhone.

#Mediebedriftene #MBL #Leserflukt #Papiraviser #Opplagstall #Stavrum #Nettavisen

Fire gull er godt for omdømmet


Slik hylles skikongen. (Maleri: Joakim Nilsen)

Blir du dømt for uforsvarlig fyllekjøring, finnes en resept: Ta fire gull i ski-VM!

Så er det norske «kretsmesterskapet» i Falun over, og beholdningen er utrolige 11 gull.

Det er nesten i overkant hvis vi skal beholde troen på at dette ikke er tulleidretter ingen andre driver med.

Men innspurten til Petter Northug på femmila var så spennende og imponerende, at den norske befolkning for lengst har tilgitt ham alt.

Hadde det vært folkeavstemming, ville sikkert et klart flertall sagt at han burde slippe fengsel eller elektronisk fotlenke.

Dette er ikke noe nytt. Historien er full av idrettsutøvere som har gjort noe kriminelt.

Veien tilbake er alltid en kombinasjon av anger og gode sportslige resultater.

Hvis vi blar tilbake, manglet det ikke på knusende vurderinger av Petter Northugs omdømme etter fyllekjøringen:

- Det er ikke en ripe i lakken, det er en bulk. Det er en enorm kneikk for omdømmet hans, sa kommunikasjonsekspert Lasse Gimnes.

- Det er en skam, og det finnes i første omgang ingen tilgivelse, sa Jarle Aabø.

Mens Elin Ørjasæter forklarte hvorfor idretten ville ha ham tilbake: - Det fremstilles som godhet, men det handler bare om penger. Nesten ingen snakker om moral, derimot snakker alle om Northugs omdømme. Det som kan måles i penger, skrev hun.

Les bloggen: Idretten uten konsekvenser

Med fasit i hånd etter Falun-VM kan vi konstatere at Elin Ørjasæter fikk rett.

Et godt omdømme handler om respekt og om vi liker en person. Og når det gjelder idrett, så liker vi vinnerne. Enkelt og greit. Men det holder ikke til å bli folkehelt. Tradisjonelt har veien til norske hjerter gått gjennom ydmykhet og karisma. Petter Northug har lite av det første og mye av det siste. Det gjør ham spennende, og når han atpåtil vinner og ydmyker svenskene på hjemmebane, er løpet kjørt.

I våre hjerter har vi tilgitt Petter Northug forlengst.

Men han kjørte halvannet tonn stål i fylla, kolliderte, stakk fra en skadet kamerat og løy for politiet. Bare flaks gjorde at Petter Northug ikke ble drapsmann. Den rettferdige straffen for dette har han ennå ikke sonet.

I gledesrusen må vi ikke glemme at den livsfarlige fyllekjøringen ikke er noe å le av. Elin Ørjasæter har rett i at det handler om moral - ikke omdømme.

Når det er sagt, er det en imponerende prestasjon å komme seg tilbake på topp. Ufattelige treningsmenger og helt unike personlige egenskaper ligger bak Petter Northugs evne til å mobilisere alt og vinne gull.

På kjøpet har han vunnet tilbake omdømmet også.

#Northug #Ski #VM #Falun #Fyllekjøring #Promille #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Skal vi glemme fyllekjøringen eller vil den kaste en skygge over Petter Northug i resten av karrieren?