hits

mars 2014

Hver nordmann, sitt rådhus


Kommunalmininster Jan Tore Sanner vil gjerne slå sammen småkommuner. Arbeiderpartiet vil også, men er like fristet av å spenne bein på regjeringen. Foto: Kommunaldepartementet.

Hver av Norges 428 kommuner har rådmann, ordfører og rådhus. Det er på tide å fjerne minst halvparten.

Få politiske spørsmål har større sprengkraft enn tvangssammenslåing av kommuner.

Uansett hvor gode rasjonelle grunner det er for å lage større kommuner, tviholder innbyggerne seg til det kjente og nære i frykt for endringer.

Resultatet er at vi bruker hundrevis av milliarder kroner på nye rådhus og kulturhus, og holder oss med rådmenn og ordførere på hvert eneste nes.

Hver nordmann, sitt rådhus.

Dette er utgangspunktet når kommunalminister Jan Tore Sanner har overtatt Svarte-Per.

Nå er det han som skal lirke en kommunereform gjennom et Storting som - tradisjonen tro - er mer opptatt av å spenne bein på regjeringen enn å manne seg opp til en fornuftig reform.

Kartet under viser hvordan befolkningen er fordelt på folketette (røde) og lite folketette (gule kommuner).

Aps nestleder Helga Pedersen har rett i at en grense på minst 20.000 i hver kommune, er «tenk på et tall».

Finnmark ville endt opp med tre kommuner.

Og rundt storbyene er tallet meningsløst lavt.

Men Høyre og Ap må legge ordstriden til side.

Nå må de ta ansvar på vegne av landet.

Cirka halvparten av Norges kommuner har under 3.500 innbyggere.

Det er meningsløst når vi vet at kommunene har ansvar for grunnskolen, barnehagen, primærhelsetjenesten, arealplanlegging og tekniske tjenester.

Sverige er mer enn dobbelt så stort som Norge, men har like mange kommuner.

Det er veien å gå også for oss.

Vi bør i første omgang redusere antallet fra 428 til under 200 kommuner.

Det kommer til å kreve blod, svette og tårer - og da må Helga Pedersen og Jan Tore Sanner finne sammen.

Hvorfor er det så viktig?

Kommunesektoren bruker over 450 milliarder kroner i året, og utgiftene svulmer opp, år for år.

Men till tross for at inntektene har økt med 20 milliarder i året de siste årene, så klager kommunen over dårlig økonomi.

Det sier noe om hvor effektivt de drives.

Den såkalte samhandlingsreformen er et plaster på såret, men løser ikke det grunnleggende problemet:

Hundrevis av småkommuner kan ikke drives effektivt.

Det er en grunn til at ingen norske selskaper velger å ha samme struktur. 

Telenor og DNB skal levere tjenester over hele landet, men har ikke 428 kommunekontorer av den grunn.

En annen fordel med sentrale styring og regionssentere er at alle får like gode tjenester.

Slik er det som kjent ikke i kommunene.

Saksbehandlingstiden varierer enormt fra kommune til kommune - det samme gjør prisen på tjenestene.

Og det er ikke mulig å lage et stabilt og godt barnevern, når kommunen bare har to ansatte.

Hva gjør man hvis den ene eller begge blir syke?

Norge har altså 428 rådhus og like mange rådmenn og ordførere.

Det er på tide å fjerne mer enn halvparten.

Legg listen selv - her listen over norske kommuner og innbyggertall, sortert:

 

#Kommune #Kommunereform #Folketall #Sanner #Pedersen #Høyre #Arbeiderpartiet #Stavrum #Nettpåsak

Frp freder blodprisene


Samferdselsmininster Ketil Solvik-Olsen vil ikke gjøre noe med blodprisene på Gardermoen. Foto: Gunnar Stavrum, Nettavisen.

Samferdelsdepartementet freder matmonopolet på Gardermoen, og gjør ikke noe med den skjulte milliardskatten på de reisende.

Denne uken ble det kjent at Avinor har solgt et femårig matmonopol på Oslo Lufthavn til Select Service Partner (SSP) for 3,6 milliarder kroner.

Nå opplyser statssekretæren til den ansvarlige statsråden, Ketil Solvik-Olsen (Frp), at de ikke vil gjøre noe med dette monopolet.

I praksis har ikke de over 20 millioner passasjerene noe annet valg enn å betale monopolpriser for maten. Så lenge de må igjennom sikkerhetskontrollen, må de kjøpe drikken innenfor monopolringen.

Her er noen smakebiter på prisene:

  • Et 0,6 liters glass med øl koster 96 kroner.
  • En vaffel koster den nette prisen av 45 kroner.
  • Og baguett, smørbrød og drikke for to koster 326 kroner.

I praksis verner Frp-statsråden dermed en skjult skatt på de reisende.

En halvliters plastflaske med Pepsi Max til 39 kroner, er nesten fem ganger dyrere enn hos Rema 1000.

Trekker vi fra panten, øker litersprisen fra 16 kroner til 76 kroner når man går gjennom sikkerhetskontrollen.

Dette har fått konkurransedirektør Christine B. Meyer til å reagere: Konkurransetilsynet vil ha billigere flyplass-øl

Etter min oppfatning er kryssubsidiering og skjulte skatter en uting.

Avinor tyner flypassasjerene for å subsidiere ulønnsomme flyplasser ellers i landet. 

Et ryddigere prinsipp er å la slik støtte være åpent i statsbudsjettet, og øke skattene hvis det trengs.

Slik det nå fungerer, holder man kostnadene skjult for folk ved å forlange ublu priser på mat og drikke.

Les også bloggen: Blodpriser på Gardermoen

Samferdselsdepartementet vet at Avinor bruker overskudd fra flyplassene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim til å støtte andre flyplasser i distriktene.

Statssekretær John-Ragnar Aarset (H) vil ikke endre denne praksisen: - Avinor er et selvstendig selskap som driver sin forretningsvirksomhet, og vi går ikke inn og detaljstyrer hvordan de driver sin restaurantvirksomhet. Det viktige er at det er konkurranseutsetting for å drive denne virksomheten, sier Aarset til Nettavisen.

«Konkurranseutsetting» betyr ikke en kamp for å sikre kundene gode og billige produkter.

Det betyr salg av monopol til høystbydende.

Tenk på det neste gang du kjøper vafler til 45 kroner eller en baguette med ost og skinke til 82 kroner på flyplassen.

#Avinor #Monopol #Flyplass #SelectServicePartner #SSP #Stavrum #Nettpåsak

Fattige barn av innvandrere

 
Integrasjonsmininster Solveig Horne har arvet et stort problem - de nesten 80.000 fattige barna i Norge.

 

Nesten 80.000 barn lever i fattigdom i Norge. Halvparten av dem er barn av innvandrere.

Det er dystre tall Statistisk sentralbyrå legger frem:

  • 70 prosent av alle somaliske barn i Norge lever i fattigdom.
  • Halvparten av barna fra Irak og Afghanistan er fattige.

- Det er i hovedsak innvandringen som driver denne utviklngen, sier Mads Ivar Kirkeberg i Statistisk sentralbyrå til NRK.

Les saken: Kraftig økning av fattige barn i Norge

Vi kan diskutere om begrepet «fattigdom» gir mening når vi snakker om mennesker som bor i Norge.

Normalt sier fattigdomsgrensen hvor høy inntekt man må ha for å oppnå tilstrekkelig levestandard i et land.

Siden Norge er et riktig land med høy generell levestandard, setter SSB grensen ved 300.000 kroner i husholdningsinntekt.

Internasjonalt definerte Verdensbanken i 2008 ekstrem fattigdom til minimum 1,25 dollar om dagen.

Men selv om de norske fattige er «rike» i forhold til verdens ekstremt fattige, er det ille at 80.000 barn risikerer å stå utenfor det normale samfunnet.

- En del står i fare for å bli stengt ute fra for eksempel ulike fritidsaktiviteter, fodi familiene ikke har god nok råd, sier Kirkeberg til NRK.

Det er store variasjoner etter hvilket land barna kommer fra: Fattige barn i Norge med innvandrerbakgrunn

Når syv av ti somalske barn i Norge lever i relativ fattigdom, så har integreringen sviktet totalt.

Og både de rødgrønne og de blåblå regjeringene bør innrømme at de foreløpig ikke har funnet noen gode løsninger.

Det holder ikke å åpne grensene for flyktninger. 

Den norske innvandringsdebatten burde handle mindre om for og imot innvandring, og mer om hvorfor integrasjonen svikter - og hva vi kan gjøre med det.

  • Asylprosessen må kuttes kraftig ned i tid.
  • Normalen må være arbeid fremfor trygd.
  • Og vi må forhindre at trygd går i «arv».

Den store utfordringen er at mange av flyktningene kommer uten ferdigheter som passer for norsk arbeidsliv.

Eller sagt på en annen måte: Vi mangler et nederste trinn i arbeidslivet, der ufaglærte får jobbe mot dårlig lønn.

Det hjelper ikke hva politikere og offentlige myndigheter håper og tror. Næringslivet vil bare ansette mennesker som bidrar til verdiskapning. Mangler du kvalifikasjoner, må du akseptere lavere lønn.

Og jobbe deg oppover.

Vi må aldri glemme at flyktningene som kommer til Norge er blant de mest ressurssterke og initiativrike i hjemlandet de har flyktet fra. 

I Norge blir de belønnet med flere års venting på norske asylmottak. 

De gode sosiale hensiktene gjør at mange flyktninger havner på norsk trygd, og det er ingen dristig spådom at mange av barna deres også vil slite med å bli integrert.

Derfor er det dramatisk at Norge har 80.000 barn som lever i fattigdom, og at det hovedsaklig er et innvandrings- og integrasjonsproblem.

#Fattigdom #Fattigebarn #Horne #Innvandring #Integrasjon #Statistisksentralbyrå #SSB #Stavrum #Nettpåsak

Blodpriser på Gardermoen


Staten og Avinor har ilagt de reisende en straffeskatt på 3,6 milliarder kroner til blodpris på servering. Foto: Espen Solli, Avinor.

 

Et glass øl koster 97 kroner på alle serveringsstedene på Gardermoen. Avinor har hovedansvaret.

Har du ikke merket deg navnet Select Service Partner (SSP), så kommer det snart til en kassalapp nær deg.

Selskapet har kjøpt retten til å ha monopol på serveringen på Oslo Lufthavn de fem neste årene for 3,6 milliarder kroner.

SSP har kjøpt seg et monopol og en lisens til å «drepe» kundene økonomisk med blodprisene.

Derfor koster en 0,6 l øl nesten 100 kroner, mens et glass rødvin koster 92 kroner.

Samme pris på alle restaurantene.

De har ulike navn (se bildet til venstre), men det er SSP som står bak.

Slik opptrer en monopolist.

Avinor har solgt flymatmonopolet til en internasjonal aktør som driver 400 flyplasskafeer og jernbanerestauranter i 30 land.

SSP-gruppen hadde i fjor et overskudd på 1,5 milliarder kroner.

Neste gang du betaler i dyre dommer for et rundstykke med brunost og et glass melk, så kan du tenke over hvorfor prisen er så høy.

I tillegg til at SSP skal tjene penger, så skal de også betale den dyre husleien til Avinor - eller altså staten.

Det er Samferdselsdepartementet som eier 100 % av aksjene, så politisk er det samferdselsmininster Ketil Solvik-Olsen som har ansvaret for at du nærmest blir plyndret mens du venter på neste fly.

Det er husleien til Avinor som gjør at Starbucks-kaffe på Gardermoen koster dobbelt så mye som den samme kaffen andre steder i verden.

SSP-sjef Morten Solberg Nilsen, som altså driver de fleste restaurantene og barene, er slett ikke enig i at 97 kroner per halvliter er dyrt.

- Vi er konkurransedyktige på pris mot Oslo sentrum og andre lufthavner, sier han til VG.

Han om det.

Konkurransedirektør Christine B. Meyer er på ingen måte fornøyd med mat- og drikkemonopolet, og har skrevet en artikkel hvor hun setter fingeren på poenget: - Konkurranse om markedet er ikke det samme som konkurranse i markedet, skriver hun.

- Alternativet ville vært å inngå kontrakter med flere leverandører og dermed fått konkurranse i markedet. Da ville det i kontraktsperioden kunne blitt konkurranse om å tilby øl og andre produkter til lavest mulig pris, skriver hun i Dagens Næringsliv.

Vi ser det samme for parkering og tax free-salg: Avinor selger retten til å drive monopol, og driverne tar ut monopolprofitt for å betale husleien.

Det er kundene som betaler, og de har ikke noe valg.

Sånn sett er samferdelsminister Ketil Solvik-Olsen ansvarlig for en straffeskatt på reisende.

#OSL #OsloLufthavn #Avinor #SolvikOlsen #Samferdelsdepartementet #SSP #SelectServicePartner #Stavrum #Nettpåsak

Åpner for tiggeforbud

 
Justisminister Anders Anundsen sender på høring et forslag om å la kommunene forby tigging. Foto: Justisdepartementet.

 

Justisminister Anders Anundsen vil la kommunene forby tigging. Det er et godt forslag.

To hensyn står mot hverandre:

  • Retten til å sette seg på gaten og be om penger.
  • Retten til å ferdes i sin egen by uten å bli plaget.

Det nye er at dagens tiggere ikke er narkomane eller norske uteliggere, men tilreisende tiggere fra helt andre deler av Europa.

Nå foreslår Justisdepartementet at kommunene skal få lov til å forby tigging på offentlig plass.

Et eventuelt forbud skal gjelde alle tiggere, uavhengig av hvor de kommer fra. Og det skal håndheves like strengt mot norske tiggere som mot tilreisende utenlandske tiggere.

Her er høringsbrevet: Adgang til å forby tigging

I et land som har regler og reguleringer for det meste, oppleves det ikke som noe sterkt inngrep i individuell frihet å nekte tiggere å sitte på de mest offentlige plassene.

Så lenge det er opp til hver kommune å vedta regler, er det også opp til innbyggerne og deres folkevalgte å sette grensen.

Det er et vepsebol justisminister Anders Anundsen nå stikker hånden inn i.

Aggressiv, plagsom tigging kan politiet allerede slå ned på.

Og det er stor motstand mot å innføre et generelt landsdekkende forbud mot tigging.

Venstre-politiker Odd Einar Dørum målfører motstanden slik: - Fattigdom er en sosial utfordring - både for oss og for resten av Europa. Kriminalitet har vi straffebestemmelser som vi kan bruke for å bekjempe. Pågående eller aggressivt salg eller tigging rammes av politiloven. Et forbud rammer romfolk og narkomane. Det er en linje vi ikke bør stå for, sier han.

Senterparti-politiker Alexander Fosse Andersen står for det motsatte synet: - Ja, jeg støtter et forbud, først og fremst på grunn av et ønske om å fjerne den aggressive tiggingen. Det står gjerne organiserte grupper bak, og flere tiggere er blitt utsatt for menneskehandel. Likevel fjernes ikke årsaken til tigging ved et forbud, derfor er det like viktig med tiltak som bekjemper fattigdom, sier han.

Jeg synes begge har gode poenger, og at et forbud mot tigging er en vanskelig sak å være skråsikker om.

Men det viktigste er at tigging ikke løser noen problemer, for noen.

Tvert imot bidrar tigging til å holde mennesker nede og utenfor samfunnet.

Norge kan ikke forby europeiske tiggere å reise til Norge, men vi kan innføre tiltak mot fattigdom som er mye mer slagkraftige enn å akseptere at Karl Johan blir en tiggergate:

Norge kan øke og øremerke økonomisk hjelp til romfolk i deres hjemland.

Vi kan tilby rimelig overnatting og toaletter til fattige på gatene i norske byer.

Men det aller viktigste er å sette inn tiltak for å hjelpe fattige mennesker inn i yrkeslivet.

Veien til et verdig liv er gjennom å bidra med arbeid og evner - ikke ved å sitte på gaten med et pappkrus og be om penger.

Derfor støtter jeg høringsforslaget om å la kommune vedta tiggefrie soner på offentlige plasser - gitt at de samme kommunene også tar ansvar for fattige mennesker som oppsøker kommunene.

#Tigging #Tiggeforbud #Høring #Justisdepartementet #Anundsen #Stavrum #Nettpåsak

 

NATO-sjef mot alle odds

 
Påtroppende NATO-sjef Jens Stoltenberg har hatt et godt forhold til Russlands president Vladimir Putin. Foto: NTB scanpix

 

Valget av den tidligere NATO-motstanderen Jens Stoltenberg som ny generalsekretær er overraskende. 

Det er litt beklemmende å høre norske kommentatorers ukritiske vurdering av Jens Stoltenberg som ny NATO-sjef.

En naiv glede over at Norge får sitte i førersetet får overskygge en nøktern vurdering av Stoltenbergs personlige egenskaper, og hvilke følger det får for Norge å ha generalsekretæren.

Valget er i hvertfall overraskende.

Hadde det vært opp til den tidligere AUF-lederen ville Norge vært utmeldt av NATO allerede i 1985.

- AUF håper å få gjennomslag for det på Arbeiderpartiets landsmøte i mars, sa Stoltenberg til Aftenposten da han ble valgt som leder for partiets ungdomsorganisasjon.

- AUFs mål er å nedbygge blokkene og norsk utmeldelse av alliansen, sa den daværende AUF-lederen.

 Det var den gang, nå er det andre tider.

Etter det Aftenposten får opplyst skal både Storbritannias statsminister David Cameron og Frankrikes president Francois Holland støtte Stoltenberg.

I forrige uke kom det frem at Stoltenberg også har støtte fra USAs president Barack Obama og Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

Når de fire store NATO-landene støtter Stoltenberg, er resten plankekjøring.

To spørsmål fremstår som sentrale:

  • Har Jens Stoltenberg de personlige egenskapene som skal til?
  • Er Norge tjent med en nordmann som leder for NATO?

 Med norske øyne liker vi å forklare den overraskende utnevnelsen med Jens Stoltenbergs personlige egenskaper, men det er for naivt.

Stoltenberg blir ikke NATO-sjef fordi han er den eneste som kan bekle stillingen, men fordi de mektige NATO-landene ser seg tjent med Jens Stoltenberg som ny generalsekretær.

Hvorfor? Penger er trolig ett argument.

NATO trenger en ny generalsekretær som kan øke støtten fra medlemslandene, og få landene til å bevilge mer penger til forsvarspakten.

Stoltenbergs engasjement i miljøsaken viser hans evne og vilje til å bruke norske oljemilliarder til å påvirke internasjonal politikk.

Som NATO-sjef kan vi forvente det samme.

Med en Høyre-dominert norsk regjering vil Norge bli et meget lojalt NATO-land med åpen lommebok.

SV vil stå helt alene i motstand mot norsk deltakelse i militære konfrontasjoner som i Libya, Irak og Afghanistan.

Personlig har ikke Jens Stoltenberg vært særlig profilert som forsvarspolitiker etter perioden i AUF på 80-tallet.

Han har svært gode sosiale egenskaper, er god i debatter og har økonomisk politikk som sin hjemmebane.

Stoltenberg velger kompromisser fremfor konfrontasjoner.

På negativ side er han til tider konfliktsky og «usynlig» når det blåser som verst.

Og de siste fire årene har han virket utmeldt og lite visjonær i norsk politikk.

Viljen til å sitte med makten har vært sterkere enn viljen til å ta vanskelige valg og styre mot fremtidige mål.

Derfor kom også spekulasjoner om at Jens Stoltenberg var mentalt på vei til en internasjonal toppjobb.

Stoltenberg blir NATO-sjef i en periode med økt internasjonal spenning etter Russlands annektering av Krim.

Forsvarsalliansen får en ny generalsekretær som er kjent for å løse konflikter med kompromisser og forhandlinger.

Det kanskje beste sikkerhetspolitiske eksempelet er løsningen av delelinjekonflikten i Barentshavet. 

Norge ga mest økonomisk, men fikk en løsning med vår mektige nabo i øst.

Ingen kan se på Jens Stoltenberg som en sikkerhetspolitisk hauk.

Valget av Jens Stoltenberg viser at de store NATO-landene ønsker en kompromissvillig generalsekretær i en periode med økte internasjonale konflikter.

#NATO #NATO-motstander #Stoltenberg #Generalsekretær #Stavrum #Nettpåsak

Skammelig å fengsle ettåring


Forsvarer Berit Reiss-Andersen har ikke sett noe lignende på 30 år. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix.

Samme dag som åtte sivile ble drept i et angrep i Kabul, fengslet Norge en afghansk ettåring i påvente av å sende ham tilbake til Afghanistan.

- Jeg har jobbet som advokat i 30 år, men jeg har aldri sett noe lignende, sier forsvarer Berit Reiss-Andersen til Nettavisen.

Les saken: Norsk politi fikk fengslet et lite barn

Berit Reiss-Andersen er ingen hvem som helst.

Hun er tidligere statssekretær i Justisdepartementet, medlem i Nobelkomitéen og leder for Den Norske Advokatforening fra 2008 til 2012.

- Rettsstaten Norge putter et barn i fengsel. Dette er den flaueste dagen i mitt liv, sier hun til Nettavisen.

Det er all grunn til være rasende over behandlingen av den lille familien, som består av mor, far og barnet på under to år.

Mandag ble de satt på flyet til Afghanistan.

Men noen komplikasjoner i hjemlandet gjorde at de ble satt fly tilbake til Norge igjen dagen etter.

Vel fremme i Norge ble familien først satt på celle i kjelleren i Oslo Tinghus.

Dette er såkalte venteceller som brukes for tiltalte i straffesaker, mens de venter på å komme opp i rettssalen. 

Det er vanskelig å se for seg at politiet eller domstolen ville satt en norsk småbarnsfamilie i en slik knøttliten celle.

Og det er det opprørende i saken:

  • Norsk straffelov setter et absolutt forbud mot å fengsle barn under 15 år.
  • Her fengsler man altså en ettåring, og plasserer ham først i en ventecelle.
  • Om det er intensjonen eller ei, så er det i praksis en rasistisk behandling.

Det skal sies at foreldrene har nektet å reise fra Norge, og oppholdt seg her ulovlig i over ett år.

Men, som Berit Reiss-Andersen sier: Dersom dette er galt, så er det naturlige å koble inn barnevernet.

Barn skal ikke fengsles i Norge.

#Asyl #Retur #Tvangsretur #Afghanistan #BeritReissAndersen #Stavrum #Nettpåsak

Modig Valla aborterer opprør

 
Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla skriver at legers reservasjonsrett ikke truer abortloven. Foto: NTB scanpix/Klassekampen.

 

Kampen mot legers rett til å reservere seg mot å bidra til abort er en symbolsak. Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla fortjener ros for å tørre å ta hull på ballongen.

- Jeg sier de ikke ofte, men akkurat i denne saken stoler jeg faktisk på Høyre og Frp, sier Valla til Klassekampen.

Når Valla blir spurt om ikke det er en farlig strategi, svarer hun: - Det er farligere å rope ulv-ulv når det ikke er grunnlag for det. Da blir politikken stadig mer meningsløs, mener den tidligere LO-lederen.

Les saken: Valla stoler på Solberg

I denne saken er Valla modig.

Hun var selv blant feministene som kjempet frem retten til selvbestemt abort på 70-tallet, og den retten vil hun aldri gi fra seg.

Men hennes poeng er at saken om reservasjonsrett for noen ytterst få leger ikke er et angrep på selvbestemt abort. I et intervju  med Stavanger Aftenblad sier Valla at hun «tviler på at kvinnene vil møtet problemet i praksis».

- Politikere som vet bedre, skal ikke skremme med at abortloven står for fall eller uthules, skriver Gerd-Liv Valla i et tosiders innlegg i dagens Klassekampen.

Hvert år utføres rundt 15.000 svangerskapsavbrudd her i landet.

Leger har hatt rett til å reservere seg mot å bidra i mange tiår, også under den rødgrønne regjeringen.

Likevel har det bare vært en håndfull klager.

I praksis har vi altså klart å forene kvinners rett til å ta avgjørelsen om abort selv, og enkelte legers rett til å reservere seg mot det de mener er å ta liv.

De siste galluptallene tyder ikke på at reservasjonsstriden har rammet regjeringen noe særlig.

Til nå har rundt 500 privatpersoner skrevet et likelydende protestbrev mot reservasjonsordningen, og noen titusener gikk i tog under denne parolen på 8. mars. 

Det tyder på at saken har stor symbolverdi for mange kvinner, men at det store flertall ikke opplever saken som noen reell fare for abortloven.

Som statsminister godtok Jens Stoltenberg at sykehuspersonell kunne reservere seg mot å utføre eller assistere ved abort.

- Den prinsippielle forskjellen mellom fastleger og sykehuspersonell er vanskelig å få øye på, skriver Valla.

Etter min mening har Valla rett i sin påpekning. 

Det er ingen tvil om at også regjeringen Stoltenberg aksepterte at helsepersonell kunne reservere seg mot å bidra til abort.

Det er heller ingen tvil om at fastleger rundt om i kommunene i mange år har fått følge en slik praksis.

Det nye i høringsbrevet er en formalisering: «Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort».

Her er høringsbrevet: Reservasjonsordning for fastleger

Hvis leger kan reservere seg, vil sårbare kvinner som ønsker abort på forhånd vite om fastlegen er abort-motstander.

Da kan hun

a) å reservere seg mot legen ved å velge en annen

b) henvende seg rett til sykehuset.

Abortsøkende kvinner trenger nemlig ikke å gå omveien via en fastlege.

Jeg har tidligere skrevet om dilemmaet mellom samfunnets behov og individers moral: Ikke samvittighet til å gjøre jobben.

Mitt poeng er at det er lettere å akseptere reservasjon i saker man selv er enig i - og desto vanskeligere å slå ring om andres overbevisning.

Personlig er jeg en klar tilhenger av at kvinner selv må har rett til å velge abort.

Men jeg aksepterer at andre har store etiske problemer med å bidra til det de opplever som å ta liv.

Derfor er det modig og bra at Gerd-Liv Valla nå tør å si rett ut at det ikke er noen fare for abortloven om et fåtall leger får følge til sin overbevisning.

Slik har det nemlig vært i mange år. 

#Abortloven #Rødgrønn #Høyre #Stoltenberg #Solberg #Gerd-LivValla #Stavrum #Nettpåsak

SV i krise vil heve skattene


SVs finanspolitiske talsmann Snorre Valen vil heve skattene med ni milliarder kroner. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.

SV ligger med brukket rygg, men partiets finanspolitiske talsmann har løsningen: Hev skattene med ni milliarder kroner!

Stortingsvalget var en nesten-katastrofe for SV.

Kun 1.800 stemmer, eller 0,09 prosent, reddet partiet over sperregrensen.

Dermed slapp SV med skrekken og fikk syv representanter inn på Stortinget.

Siden har det hanglet og gått på meningsmålingene

Pollofpolls.no mener at partiet nå har kniven mot strupen: 2015 - nytt skjebnevalg for SV

Og nå kommer SVs stortingsrepresentant Snorre Valen med sitt forslag: SV vil heve skattene med ni milliarder kroner.

- Vekstfremmende er et villedende begrep. Kuttene i årets budsjett har motsatt effekt. Høyre gjør dermed det de alltid gjør når de kommer i regjering, de betaler tilbake støtten de fikk i valgkampen, sier Valen, som også er SVs finanspolitiske talsmann, til NTB.

Les også saken: SV skjerpe skattene

De andre partiene griper muligheten begjærlig: KrF ønsker SV velkommen hjem som skatteparti

Så voldsomme skatteletter har vi ikke fått med de blåblå.

De som betaler mest skatt i Norge, er gruppen med høye inntekter.

Og betaler du skatt for en lønnsinntekt på to millioner kroner, ga fjorårets statsbudsjett en skattelette på kun 10.000 kroner.

Det er småpenger i Statsbudsjettet. I år kan SV og de andre partiene heve pengebruken med 70-80 milliarder kroner uten å røre skattesatsene.

Les også: Tallene som får Frp til å glise

Det er deprimerende hvis SV ikke har bedre løsninger på krisen enn å trive til sine gamle løsninger - høye skatter og høyt offentlig forbruk.

SV nekter å forstå at Norges problem er ikke at vi bruker for få milliarder i offentlig sektor, men at vi får så lite skole, helse og samferdsel ut av pengene.

22. juli-kommisjonen avslørte et offentlig system som ikke snakket sammen, eller det kommisjonen kalte «ressurser som ikke finner hverandre».

Fortsatt har vi et offentlig maskineri hvor tannhjulene ikke griper inn i hverandre.

Men SVs løsning er altså ni milliarder kroner i økte skatter.

Som om det er pengemangel som hindrer det offentlige i å gi bedre tjenester til innbyggerne.

Ifølge NTB er deler av fagbevegelsen også for å heve skatten:  - Det kan ikke være noe mål i seg selv å holde skattene på 2004-nivå, sier forbundsleder Mette Nord i Fagforbundet.

Nå er kanskje SVs skatteforslag mest en kuriositet. 96 prosent av velgerne sier at de vil stemme andre partier enn SV. 

Partiet er uten grunnfjell. Fire av fem SV-velgere i 2009 valgte en annen stemmeseddel i fjor.

Selv der partiet stod sterkt, er det svekket: - Tidligere stemte hver fjerde førstegangsvelger på SV, nå er tallet åtte prosent. Det samme ser vi hos velgere med minoritetsbakgrunn, der SV tidligere har gjort det veldig bra, sier valgforsker Johannes Bergh tilKlassekampen.

Man skulle trodd at det var tid for å tenke nytt i SV, mens Snorre Valens forslag er å tenke gammelt.

Løsningen er som alltid å heve skattene.

Men hva er problemet?

#SV #Skatt #Skatteskjerpelse #Statsbudsjettet #Stortinget #SnorreValen #Stavrum #Nettpåsak

Sparer miljøet - sparer milliard


Staten sparer over en milliard på å kutte ut papirpost. Foto: Nils Midtbøen, Posten Norge AS.

Staten bruker milliardbeløp på å sende miljø-ødeleggende papirbrev. Det er på  høy tid å gå over til epost.

- Vi anslår at mer enn 125 millioner brev sendes fra offentlige virksomheter hvert år til innbyggere og næringsliv, sier statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og arbeidsdepartementet til Nettavisen.

Les saken her: Sender ut 125 millioner brev på papir

Staten har et naturlig behov for dialog med innbyggerne.

Men det er dyrt, miljøfientlig og gammeldags å bruke papir:

  • Ett tonn papir gir rundt to tonn utslipp av CO2.
  • I tillegg kommer miljøutslipp ved å frakte brevene med fly og bil.
  • Dessuten er det en grunn til at det kalles «sneglepost».

Så godt som alle nordmenn har tilgang til PC og internett.

Før var problemet at man ikke visste om innbyggerne hadde fått brevet, men nye løsninger som altinn har elektronisk kvittering som sikrer at eposten har kommet frem og er lest.

Norge bør ha ambisjon om å være helt i front i digitalisering.

Bankene er langt fremme, nettaviser har overtatt for print, og løsninger som Bank-id og elektronisk selvangivelse har effektivisert innsending av dokumenter til staten.

Men vi har langt igjen, noe tallet på 125 millioner papirbrev i året er bevis på.

En annen versting er de drøyt 100 kg med uadressert reklame som vi får i postkassen hvert år. Slike reklamebilag bør lages og distribueres elektronisk, slik at XXL og Elkjøp kan få et stempel som miljøvennlige bedrifter - og ikke papirspredere.

Alt for mye av bankenes og forsikringsselskapenes kommunikasjon er også på papir, så staten er ikke alene om å ha sovet i timen.

Ifølge Postens portotakster

koster det minst 9,- kroner å sende et papirbrev.

Bare postfrakten koster altså minst 1,1 milliarder kroner som etterhvert kan bli spart.

I tillegg koster papir og konvolutter penger.

En milliard her og en milliard der - det blir fort penger av slikt.

#Posten #Staten #Papirbrev #Epost #Stavrum #Nettpåsak

Tallene som får Frp til å glise


Finansminister Siv Jensen kan øke oljepengebruken med 70-80 milliarder uten å bryte handlingsregelen. Foto: Rune Kongsro.

Selv om Siv Jensen følger handlingsregelen, kan hun bruke 70-80 milliarder på både skatteletter, bedre skole og nye veier.

Husker du før valget i fjor - da rødgrønne politikere og journalister presset Frp-leder Siv Jensen knallhardt til å love evig troskap til den såkalte handlingsregelen?

Hensikten var å skape inntrykk av en ansvarsløs politiker som ville velte seg i oljepenger.

Ingen ville høre hvorfor Siv Jensen ikke ville sverge evig troskap:

  • Handlingsregelen er foreldet og må fornyes.
  • Oljepengene bør gå til investeringer, ikke forbruk.
  • Og grensen på 4 % av Oljefondet bør justeres.

Min spådom er at alle som krevde at Frp-leder Siv Jensen skulle følge handlingsregelen, kommer til å holde munn i år.

Med 5.010 milliarder kroner i Oljefondet, kan finansminister Siv Jensen bruke 200,4 milliarder oljekroner i budsjettet uten å bryte regelen.

Til alt overmål sier regelen at regjeringen kan bruke enda mer i perioder med lav vekst i økonomien, som vi nå går inn i.

Her kan du lese mer: Bruk av oljepenger

Denne grafen illusterer hvor moden handlingsregelen er for skraphaugen.

Den svarte streken viser hvor mye staten kan bruke av Oljefondet uten å bryte regelen.

De orange søylene viser hvor mye man faktisk har brukt.

Dette går frem av det Finansdepartementet selv skriver: «Avstanden til banen for forventet fondsavkastning (4-prosentbanen) anslås til nærmere 56 mrd. kroner i 2014».

Gjennomsnittet for de tre foregående årene var at staten lot være å bruke 34 milliarder kroner i året i forhold til handlingsregelen.

I praksis er man i ferd med å lage en ny handlingsregel - en som sier at man bare skal bruke 3 % av Oljefondet.

Det kan være gode grunner til det, men da må man innrømme at Stortinget og regjeringen faktisk har laget en ny handlingsregel.

Hvis Siv Jensen skal lytte til kritikerne fra før valget, og holde seg bokstavtro til handlingsregelen, har hun altså 70-80 milliarder kroner i spillerom.

Det er nok til å avskaffe formueskatten, sette ned inntektsskatten betydelig, og samtidig ha råd til bedre helse, opprusting av skolen og et krafttak for veier og jernbane.

PS: Det er ingen grunn til å holde pusten mens man venter. Når årets statsbudsjett blir lagt frem i oktober, blir det finansminister Siv Jensens tur til å gjøre som forgjengerne - nemlig å forsøke å overbevise velgerne om at man ikke har penger nok til alle gode formål. 

Og så blir det spennende å se om de rødgrønne vil kritisere regjeringen for å bruke for lite eller for mye oljepenger.

Det blir i det minste underholdende.

#Oljepenger #Handlingsregelen #Statsbudsjettet #SivJensen #Finansminister #Stavrum #Nettpåsak

Trygd smitter og trygd går i arv

 
Når du passerer Raukerud bomstasjon fra Akershus til Østfold, dobler sjansen seg for å bli uføretrygdet. Foto: Google Streetview.

 

Hvis foreldre går på uføretrygd, øker sjansen dramatisk for at barna havner på uføretrygd. Trygd smitter og trygd går i arv.

Selv om folkehelsen blir stadig bedre, har Norge likevel godt over 300.000 uføre.

En av årsakene er at trygd «smitter»: Er faren din, naboene eller vennene på uføretrygd, så øker sannsynligheten for at du også havner på trygd - uansett om du er syk eller ei.

Mange skulle sikkert ønske at dette er høyresidepropaganda.

Men det er dessverre et faktum som er ettertrykkelig bevist av forskere.

En ny studie viser følgende:

  • Sannsynligheten for at et vanlig barn blir uføretrygdet er cirka 1 prosent.
  • Men blir en av foreldrene uføretrygdet, øker sjansen til 6 prosent på fem år.
  • Etter ti år har andelen av barna på uføretrygd økt til 12 prosent.

- Jeg er overrasket over at sammenhengen mellom foreldrenes og barnas trygdebruk er så sterk. Det kan være med på å forklare en betydelig del av den kraftige veskten i uføretrygdede i Norge, sier førsteamanuensis Magne Mogstad ved University of Chicago til Aftenposten.

Alle slike studier forsøker å kontrollere for arvelig, smittsom eller lokalmiljørelatert sykdom. 

Et godt eksempel er fylkesgrensen mellom Akershus og Østfold. 

Når du passerer Vestby på E6 øker sjansen for å være uføretrygdet fra en av 15 til en av 7.



Andel uføre i aldersgruppen 18-67 år (blå kurve). Og justert for at noen fylker har eldre befolkning (rød). Kilde: NAV.

Når så mange som 13 prosent av befolkningen i Østfold er på uføretrygd, så er det dramatisk høyt.

Husk at vilkåret er strengt: «Det ytes hel (100 prosent) uførepensjon dersom personen har tapt hele sin inntektsevne/arbeidsevne», heter det.

Forskerne finner altså at trygd smitter sosialt: Blir det akseptabelt å gå på uføretrygd, aksepterer du å bli uføretrygdet.

Brutalt sagt er det altså slik at mange blir uføretrygdet fordi de føler seg uføre - og slipper igjennom hos leger og hos NAV.

Det er snakk om enorme kostnader for samfunnet.

Årlig betaler staten ut 64 milliarder kroner i uføretrygd.

I tillegg kommer tapet av arbeidskraften til de uføre.

Det nye nå er stadig flere unge uføretrygdede - altså mennesker som er stemplet ut av arbeidslivet for resten av livet.

Her kan du lese mer: Utviklingen i uførepensjon

De færreste blir uføre fra en dag til en annen. 

Det er tre hovedveier inn:

  • Eldre arbeidstakere som blir langtids sykemeldte.
  • Sykmeldte som går over til arbeidsavklaringspenger (AAP).
  • Unge i kategorien «annet» - ofte ungdom som dropper ut av skolen.



Hvis du synes du betaler mye skatt, kan du tenke igjennom følgende:

En gjennomsnittelig lønnsmottaker betaler 111.000 i skatt i året.

En gjennomsnittelig uføretrygdmottaker får rundt 180.000 kroner i året.

Det betyr ikke at det er fett å gå på uføretrygd, men at det fort koster enorme beløp når trygd smitter og går i arv.

#NAV #Trygd #Uføretrygd #Stavrum #Nettpåsak

Barnehagene må bli dyrere


Tidligere statsråd Kristin Halvorsen lovet både full barnehagedekning og maksimalpris på 2.330 kroner i måneden. Nå er det på tide å heve prisen. 

Stortinget har satt en makspris på 2.405 kroner i måneden for heldagsplass i barnehagen. Er det rart kommunene må spare penger?

Å prioritere burde være kjerneoppgaven for en politiker.

Men det typiske er å love alt til alle, og et godt eksempel er barnehagepolitikken:

  • Norge skal ha full barnehagedekning.
  • De skal ha gode pedagogiske tilbud.
  • Og foreldrene skal slippe billig unna.

Problemet er at dette ikke går i hop, men det blir ikke Stortingets problem.

Stortinget tar bare to prosent av regningen for de kommunale barnehagen, og sender regningen videre til kommunene.

Da oppnår Stortinget at foreldrenes misnøye retter seg mot kommunene, som er nærmest foreldrene og de ansatte.

I Oslo er det ramaskrik for at kommunen skal spare penger på barnehagebudsjettet i bydel Grünerløkka: - Det er en skandale

For ikke lenge siden var det tilsvarende skandaløst at Oslo kommune ville la private drive syv kommunale barnehager.

Les innlegg fra en mor: Fakta og svada om en konkurranseutsatt barnehage i Oslo

At foreldre ikke ønsker forandring, er naturlig.

Like naturlig er det å ønske seg gode barnehager, nesten gratis.

Men hovedårsaken til at regnestykket ikke går opp, er at Stortinget ikke hevet prisen på barnehager på seks år.

Mens alle andre priser steg, ble maksimalprisen i barnehager frosset på 2.330 kroner helt til i høst, da prisen gikk opp 75 kroner.

Og da snakker vi altså om den maksimale prisen barnehagen kan ta fra foreldrene - uansett hvor god økonomi foreldrene har.

At barnehagene trenger pengene, fremgår av at 93 prosent av dem bruker maksimumsatsen.

(Maksimalprisen gjelder kun for foreldre som tjener over en halv million. De som tjener mindre, slipper enda billigere).

Resultatet er selvsagt stadig mer subsidier fra det offentlige. Lønnen til de barnehageansatte står ikke stille - heller ikke prisen på leker, pedagogisk utstyr eller husleie.

Her ser du prisen: Tilnærmet uendrede barnehagesatser

Det er lett å forstå at foreldrene ønsker seg bedre barnehager, men det hører med at de kun betaler 17 prosent av det barnehagen koster.

Betalingen gir til alt overmål skattefradrag på samme måte som gjeldsrenter.

Bedre barnehager betyr dyrere barnehager, og da er det bare rett og rimelig at foreldre som har råd tar en større del av regningen.

PS: Alle undersøkelser viser at foreldrene er mer fornøyd med private barnehager enn med offentlig. Bare så det er sagt.

#Stortinget #Barnehager #Maksimalpris #Privatebarnehager #Oslo #Stavrum #Nettpåsak

Dyre prinsipper i lønnsoppgjøret


Fellesforbundets Arve Bakke (t.v) og Norsk Industris Stein Lier Hansen skal lose lønnsoppgjøret i havn. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix.

Årets oppgjør vil ende rundt 3,0 prosents lønnsvekst. For det er prinsippene som kommer til å svi.

Lønnsoppgjøret som begynner klokken 12.00 i dag er et hovedoppgjør.

Det betyr at partene kan snakke om alt mulig.

  • Arbeidsgiverne ønsker å utvide normal arbeidstid.
  • Arbeidstakerne vil ha avtalefestet privat pensjon.
  • Og de krangler om lønnsøkningene skal over eller under 3,0 prosent.

Trolig blir pengene det enkleste; både NHO og LO er enige om at norsk industri ikke tåler lønnstillegg som er vesentlig høyere enn hos våre konkurrenter i utlandet.

EU tror på 2,1 prosents lønnsvekst.

Derfor vil NHO ned på 2-tallet, mens LO krever å se 3-tallet.

Mitt stalltips er at de erfarne og dyktige forhandlerne i de såkalte «frontfagene» lander den uenigheten.

Norsk Industri og Fellesforbundet går neppe ut i en konflikt på noen få desimaler.

Frontfagene har ikke hatt en streik på mer enn 15 år.

Og skulle det bli konflikt, skjer det ikke før 2. april.

Den sittende regjeringen er bekymret for gapet mellom reallønn og produktivitet (skillet mellom den røde og blå streken i grafikken) i fastlands-Norge. Når arbeidskraftene blir dyrere uten at vi produserer like mye mer, faller konkurranseevnen. Norske varer blir dyrere, industrien legger ned eller flytter ut.

Venstresiden svarer med at økt produktivitet gir en gevinst som må fordeles mellom eierne og de ansatte. Vil regjeringen senke lønningene, så gi de mer til eierne, mener de rødgrønne.

Jeg tror Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om at lønnsveksten må begrenses for ikke å prise oss ut av markededet, og at de blir enige om en økonomisk ramme som uansett gir de ansatte økt kjøpekraft.

I frontfagene blir pensjon det tøffeste spørsmålet. Arbeidstakerne krever avtalefestet pensjon, mens NHO ikke vil snakke om pensjon over hodet før i 2017.

Det er vanskelig å tenke seg noen annen løsning enn mer eller mindre forpliktende ord om å utrede forslaget nærmere. 

I offentlig sektor er det kraftigst uenighet mellom KS og Utdanningsforbundet om lærernes arbeidstid.

Men arbeidstid er betent i privat sektor også, arbeidsgiverne ønsker å utvide normalarbeidstiden til klokken 21.00 - og det vil sitte langt inne.

Så spådommen er enkel: I år blir de enige om kroner og øre, mens det er prinsippene som vil koste.

#Frontfagene #NorskIndustri #Fellesforbundet #LO #NHO #Produktivitetsgap #Stavrum #Nettpåsak 

Løgnere på Stortinget


Høyres Erik Skutle innrømmer å ha røykt hasj og må gå, mens løgnerne slipper unna. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix.

Fire av fem på Stortinget innrømmer å ha kjørt for fort. Resten er trolig løgnere.

Dagbladet har spurt de 169 stortingsrepresentantene om ulike lovbrudd.

Svarene tyder på følgende:

  • 82 prosent sier de har kjørt for fort, mens 18 prosent altså ikke har gjort det.
  • Under fem prosent oppgir å ha snytt skatt, mens 95 prosent er «hvite».
  • Og 12 prosent innrømmer å ha brukt narkotika.

Svarene er vel omtrent som forventet.

Alle på Stortinget har fått med seg hvilke konsekvenser det kan få å innrømme selv bagatellmessige lovbrudd.

Som da en politisk rådgiver i Bergen nylig måtte trekke seg fra alle verv fordi han hadde innrømmet overfor politiet å ha røykt hasj.

Les også saken: Politisk rådgiver går etter hasj-aksjonen

Canabis er et ulovlig rusmiddel i Norge, men lovlig i mange andre land.

Det er i strid med trafikkreglene å kjøre for fort, men de aller fleste gjør det.

Og skattesnyting og kjøp av svarte tjenester er svært utbredt.

Jeg forsvarer ingen av disse gjerningene, men nå må moralpolitiet (som består av massemedier og partienes organisasjoner) ta et dypt pust og inhalere: Ønsker vi virkelig å bli styrt av en politisk elite som aldri har vært i en normal jobb og som aldri har gjort noe galt i hele sitt liv?

Det er for lettvint å si at fordi at fordi Stortinget vedtar lover, så må alle på Stortinget være plettfrie og lovlydige i all sin ferd.

I min bok bør dødsssynden i politikken være å føre velgerne bak lyset ved å love ting man ikke har tenkt å følge. 

Men der er det tilgivelse, valgflesk og tomme løfter er i praksis akseptert. 

Nå rydder Bergen Høyre ut alle som innrømmer å ha røykt hasj. Det er en grov overreaksjon.

Statistikk viser at 23 prosent av befolkningen mellom 15 og 64 år har prøvd cannabis. I Danmark er tallet nærmere 40 prosent.

Les statistikken: Hvor mange bruker narkotika i Norge og Europa?

De fleste som prøver cannabis gjør det i ungdomstiden, og legger det bak seg.

Jens Stoltenberg er blant dem: - Ja, jeg har prøvd hasj!

Bill Clinton forsøkte den litt sleipere varianten: - Da jeg var i England, eksperimenterte jeg med marihuana en gang eller to, og jeg likte det ikke. Jeg inhalerte ikke og prøvde det aldri igjen, sa han i en velkjent bortforklaring.

Slik media og de politiske partiene nå holder på i Norge, så fremmer vi to typer politikere:

  • Prakteksemplarene som aldri har gjort noe galt i hele sitt liv.
  • Løgnerne som vrir seg unna ved å glemme og fordreie.

Altså nøyaktig slike mennesker som vi ikke burde ønske å bli styrt av.

#Hasj #ErikSkutle #Høyre #Stortinget #Lovgivende #Lovbrudd #Nettpåsak #Stavrum

Innvandrer til kvinne-ledighet


Den internasjonale kvinnedagen samler ikke like mange som på 70-tallet. På bildet en enslig aktivist fra Utdanningsforbundet 8. mars 2012. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix.

Abort er hovedsaken på den internasjonale kvinnedagen. Men i Trondheim har toget en parole for de aller mest undertrykte.

Færre går i tog 8. mars enn på 70-tallet, men i år er det en sak som trolig vil mobilisere - og det er kampen mot legers reservasjonsrett mot abort.

Den saken er viktig nok, men den gruppen som har lengst igjen til reell likestilling i Norge er innvandrer-kvinner:

  • Gruppen av innvandrerkvinner har høy arbeidsledighet.
  • Mange av dem får en alderdom med svake pensjonsrettigheter.
  • De har dårligere helse og lever kortere enn sine medsøstre.

Derfor har 8. mars-toget i Trondheim en svært viktig parole: Innvandrerkvinner i jobb er de mest likestilte


Kilde: 8. mai-komiteen i Trondheims annonse i Klassekampen.

Som lediggang er roten til alt vondt, er lønnsarbeid nøkkelen til et godt liv her i landet.

Ny statistikk viser at denne veien i praksis er stengt for mange innvandrerkvinner:

  • Ved årsskiftet var det 68.000 helt ledige i Norge.
  • Innvandrere stod for 25.000 av de arbeidsledige.
  • Av disse igjen var 18.000 innvandrerkvinner.

Mens ledigheten i snitt er på 2,6 prosent, er hele 6,8 prosent av innvandrerkvinnene registrert som arbeidsledige.

 

Det betyr at de vil ha jobb og er på søking, men uten hell. 

På ett år har over 1.500 nye innvandrerkvinner stilt seg bakerst i køen.

Her ser du statistikken: Arbeidsledighet blant innvandrere

Bildet blir enda verre hvis vi ser på sysselsetting blant innvandrerkvinner.

Blant innvandrere flest går det ikke så verst.

Av drøyt 500.000 innvandrere totalt, er nær 350.000 i lønnet arbeid utenfor hjemmet.

For kvinnene er det dramatisk annerledes.

Mens 68 prosent av alle innvandrermenn er i arbeid, er andelen blant kvinnene 57 prosent.

Og blant innvandrerkvinner fra Asia og Asia er andelen i jobb såvidt over 50 prosent - og den andelen har falt siden 2008.

Er de alenemødre, lever over 50 prosent av innvandrerkvinner av sosialhjelp

Alenemødre fra Asia og Afrika utgjør nå over 80 prosent av alle alenemødre i Norge på sosialhjelp.

Kamp mot reservasjonsrett er vel og bra, men det aller viktigste likestillingstiltaket i Norge er å få innvandrerkvinnene ut av hjemmene og inn i yrkeslivet.

Evnen til å forsørge seg selv er det aller viktigste for å være likestilt.

#Likestilling #Kvinner #Sysselsetting #Innvandring #Arbeidsledighet #Sysselsetting #Nettpåsak #Stavrum

Tror ikke på norsk ektefelle


Norske barn velger norske ektefeller, mens innvandrerbarn velger sine egne, viser nye tall. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix.

Nesten ingen norsk-pakistanere har norsk ektefelle. Men Statistisk sentralbyrå forteller  ikke hvorfor.

Er du født i Norge med foreldre fra Pakistan eller Tyrkia, er sjansen forsvinnende liten for at du få en ektefelle med norsk bakgrunn.

- Blant de norskfødte hadde de med bakgrunn fra Asia og Afrika også høyest sannsynlighet for å ha en ektefelle med samme landbakgrunn som dem selv, viser en ny rapport.

Les rapporten: Valg av ektefelle blant norskfødte med innvandrerforeldre

Statistisk sentralbyrå har undersøkt giftemålene blant de nær 25.000 nordmennene som er født etter 1972.

Bare omlag 5.000 av dem har giftet seg, og statistikken viser entydig at de fleste av dem har valgt partner med samme etniske bakgrunn.

Som grafikken viser, gjelder det nesten 75 prosent av de som har giftet seg (grønn søyle).



Kilde: Statistisk sentralbyrå

Til sammenlikning velger nesten ingen med norsk bakgrunn å gifte seg med en partner med innvandringsbakgrunn (de tre nederste grønne søylene).

Det samme bilder ser vi ved å sortere på landbakgrunn:



Men hvorfor er det slik?

Statistisk er det klare sammenhenger:

  • Barn av innvandrere fra Tyrkia og Pakistan gifter seg i 90 prosent av tilfellene med en innvandrer.
  • Jo yngre mann er ved giftemål, desto mindre sannsynlig er det å gifte seg med en med annen bakgrunn.
  • Høyere utdanning øker sjansen litt, men ikke så mye.

- Resultatene fra disse analysene viste at personer med en «lik» partner, jevnt over gifter seg noe tidligere enn dem som gifter seg på tvers av sin egen bakgrunn. Vi har også sett at grunnskoleutdannede
personer født i Norge med innvandrerforeldre, samt dem med ukjent utdanning, har høyere sannsynlighet for å ha en ektefelle med innvandrerbakgrunn enn de som hadde fullført videregående eller høyere utdanning før ekteskapet, heter det i oppsummeringen.

At «like barn leker best», er ikke så overraskende.

Inkluderingsmininster Solveig Horne har mye arbeid foran seg før giftemål mellom barn av innvandrerforeldre og barn med norsk bakgrunn blir vanlig.

Bildet er entydig, spesielt hvis man tar hensyn til at barn med innvandrerbakgrunn har svært mange flere norske å velge blant enn dem med samme bakgrunn som dem selv.

- Dataene inneholder kun opplysninger om faktisk atferd og ikke holdninger, verdier, forventninger og andre forhold som kan tenkes å påvirke hvem vi velger å gifte oss med, skriver SSB.

Det mest åpenbare hullet er mangel på data om religiøs bakgrunn.

Islam.no svarer eksempelvis følgende på et spørsmål fra en norsk ikke-muslim som er forelsket i en muslimsk jente: - At mannen ikke er muslim er et problem for muslimske jenter. I følge islam må mannen være muslim for å kunne gifte seg med en muslimsk jente.

Les også: Ekteskap i islam

Men islam er ikke den eneste religionen som stiller krav om konvertering for å gifte seg med en troende.

Den største religiøse innvandrergruppen - katolikkene - har klare preferanser:

Mange spør oss om man kan gifte seg med en katolikk dersom den andre parten er medlem i et annet trossamfunn, eller ikke medlem i et trossamfunn i det hele tatt. Svaret er ja. Den ikke-katolske part forplikter seg imidlertid til ikke å motsette seg at eventuelle barn oppdras i den katolske tro.

Du slipper altså å skifte tro selv, så lenge du «bare» aksepterer at barna dine kan bli oppdratt i katolsk tro.

Les også: Svar fra Den katolske kirke

Er du en muslimsk jente som vil gifte deg med en partner med norsk bakgrunn, er det en lang motbakke:

  • Først må du finne en partner som du vil gifte deg med.
  • Så må du overbevise dine foreldre, som har «en supplerende rolle».
  • Og til sist må du overbevise partneren din til å skifte tro.

Integrering er ikke lett.

#Inkludering #Innvandrere #Giftemål #SolveigHorne #SSB #Nettpåsak #Stavrum