hits

mars 2011

Flukt fra statens torpedoer

Går du økonomisk overende, risikerer du aldri å komme ovenpå igjen. Og verst er de offentlige torpedoene som kan trekke penger rett fra lønnen din.

Nettavisen har i en serie artikler vist hvor håpløst det er å komme ut av et økonomisk uføre hvor du skylder penger til flere offentlige organer.

Livet har blitt en evig papirmølle hvor staten og kemneren driver inn penger med en hånd, og betaler sosialstøtte med den andre.

Rundt 800 ulike instanser kan pålegge arbeidsgiveren din å trekke penger, og de snakker ikke sammen. Et eksempel er mannen i 40-årene, som har slitt i 14 år med å rydde opp i økonomien sin etter at bygningsfirmaet gikk konkurs.

- Alle gjeldsproblemene mine stammer fra den gangen. I dag skylder jeg over 3 millioner kroner. I 1997 var gjelden på mellom 600.000 og 800.000 kroner, sier han.

Les saken: - Jeg skylder nå tre millioner

Etter denne saken har Nettavisen fått en strøm av henvendelser fra mennesker i tilsvarende håpløse situasjoner. Det typiske er at de har hatt livskrise eller sykdom, og har «løst» problemene med å stikke hodet i sanden.

Personene  er en broget forsamling. Noen har levd over evne, andre har ikke hatt evne til å leve fornuftig. Sannsynligvis er det flere titusener av mennesker som i praksis er dømt til evig økonomisk fortapelse.

De fleste har blitt skilt, og noen har vært innlagt på psykiatriske sykehus i en periode. Andre har tydd til alkohol.

Felles er at de har våknet opp til en voldsom økonomisk bakrus de senere aldri har kommet ut av. Aller verst er de offentlige kreditorene. De kan stikke hvert sitt sugerør rett inn i lønningsposen, og den ene offentlige kreditoren slåss mot den andre om å tappe personene for penger.

Mannen vi intervjuet har tre millioner i restgjeld og bor hjemme hos sin mor. Livet har blitt en evig papirmølle hvor staten og kemneren driver inn penger med en hånd, og betaler sosialstøtte med den andre. Hendene er ikke samordnet, og da kan det fort oppstå måneder uten inntekt.

Gjeldsordningsloven sier at: «Skyldneren har rett til å beholde så meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med».

I andre land er det mulig å gå konkurs. Det er ingen lettvint løsning for det innebærer at du mister alt du eier, og begynner på null igjen.

I Norge slipper du aldri ut av «gjeldsfengselet» før siste krone er betalt, men må leve på et eksistensminimum. Effekten er at vi får økonomiske tapere som ligger samfunnet til byrde, og som ikke får reelle sjanser til å komme seg på fote.

Et minimumskrav er at de offentlige kreditorene stokker beina, og at de samlet ikke pålegger arbeidsgiverne så mange trekk at de bryter lovens regel om skyldneren skal ha igjen penger til et rimelig underhold.

Løsningen er et trekkregister, eller at arbeidsgiver får rett til å nekte trekk som samlet går langt ut over det rimelige og lovlige.

Ubetydelig sex-hets?

Kjente offentlige kvinner som bloggeren Heidi Nordby Lunde mottar ofte krenkende sex-meldinger på mobilen. Nå må politiet ta fatt i disse sakene.

- Hvis du anmelder saken, blir det bare verre, er svaret VamPus og andre kjente kvinner får når de går til politiet med de plagsomme meldingene.

Det er en underlig holdning.

Likestillingsloven sier klart: «Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er ikke tillatt.(...)Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer».

Nordby Lunde er en modig og frittalende kvinne som er aktiv i samfunnsdebatten. Men det burde ikke gjøre henne til fritt vilt for forskrudde sjeler som sender henne uønskete grovporno-meldinger. Det er selvsagt krenkende for VamPus å måtte forholde seg til grovkornede skildringer av hva en vilt fremmed mann måtte tenke seg å gjøre.

Les hennes beretning på VamPus' Verden: Politi og overgripere - en hemmelig historie

- Jeg vet jo selvsagt at de ikke bare sender til meg, men gjerne har en 10-20 jenter på lista som de sender til med jevne mellomrom. Jenter som kanskje blir mer redde og føler mer ubehag enn meg, skriver VamPus.

Politiets ønske om å la sakene ligge er uforståelig av en grunn til: De bør skaffe seg oversikt over personer som har så dårlige sperrer at de sender anonyme, krenkende meldinger til fremmede mennesker.

Faksimile: TV2.no

For VamPus er slett ikke alene. Syklist og «Skal vi danse»-deltaker Anita Valen ble bombardert med sex-sjikane og måtte stenge hjemmesiden sin.

Fra tv-verdenen er det kjent at nesten hver eneste profilerte kvinnelig medarbeider har et sett med personer som befinner seg et sted på skalaen mellom beundrere og stalkere.

Fenomenet er ikke ukjent i politikken heller.

Det er hyggelig med oppmerksomhet, og de fleste tv-kjendiser er imøtekommende overfor folk som kjenner dem igjen og tar kontakt med vanlig folkeskikk. Normale mennesker skjønner og aksepterer at selv offentlige personer har en grense og en privatsfære.

At man er samfunnsdebattant, tv-kjendis eller politiker skal ikke gjøre profilerte kvinner  til mottakere av ville fantasier og krenkende skildringer fra mennesker de aldri har møtt, og slett ikke ønsker sex-sjikane fra.

Dersom vi mener alvor med likestilling og faktisk har vedtatt Likestillingsloven for å fremme likestilling mellom kjønnene, så er dette saker politiet ikke må legge i skuffen.

Norge trenger kvinner som Heidi Nordby Lunde - uredde personer som hevder sitt syn i all offentlighet.

Derfor må politiet etterforske og oppklare sex-hetsen.

Anne Holts kinderegg

Nå vet vi fasiten: Anne Holt er verken mann eller anonym. Foto: Scanpix.

 

Forfatter Anne Holt er ikke «Anonym», men hun har større suksess som løgner enn som justisminister.

Store deler av det politiske liv har lurt på hvem som er forfatteren av de harselerende bøkene i Kongepuddel-serien.

Særlig den første boken tydet på innsikt i indre politiske sirkler og et visst hevnmotiv. Følgelig er det ikke så underlig at flere har spekulert i om det var Anne Holt som har skrevet bøkene.

Fredag i forrige uke kom det mange trodde var bekreftelsen - Anne Holt bekreftet på sin egen blogg at det var hun som var «Anonym».

Les bloggen: Javel, da. Bekjennelser fra Anonym

Dagbladet gikk først på limpinnen, men de fleste mediene siterte Anne Holts påstand. Men etter kort tid begynte tvilen å melde seg. Kagge Forlag benektet historien, og den angivelige virkelige «Anonym» hevdet at han er mann.

Dermed var vi tilbake til utgangspunktet: Enten er Anne Holt mann, eller så er hun ikke «Anonym».

Og så kom kuvendingen: Nei vel, da. Bekjennelser fra Anonym (not)

Forfatter og tidligere justisminister Anne Holt ble altså trodd på at hun var den ukjente forfatteren, men mediene rullet også ganske hurtig opp motsatte teorier.

Nå forsøker Anne Holt å triumfere: - Jeg trengte faktisk å teste ut min teori: Slik mediene er og oppfører seg i dag er det mulig å manipulere dem fullstendig og hinsides enhver rimelighet uten engang å gjøre seg skyldig i noe straffbart. Jeg valgte en helt uskyldig sak. Hva om jeg hadde villet skade noen?

Ifølge Dagbladet er Anne Holt sjokkert over medienes håndtering: - Mine verste fordommer er bekreftet.

Anne Holt lyktes i tre ting samtidig:

  • Hun kan si adjø til sin egen troverdighet.
  • Hun sørget for at vi alle kastet bort tiden.
  • Både hun og mediene fremstår som klovner.

Snakk om Kindereggeffekt.

 

 

 

 

Krangel på heltid

Statsråd Rigmor Aasrud har fått jobben med å si nei til lovfestet rett til å kreve fulltid - på en pen måte. Foto: Johnny Syversen.

Venstresiden vil tvinge arbeidsgivere til å ansette folk på heltid, men regjeringen har foreløpig stått imot.

Det ulmer blant regjeringens støttespillere. LO og AUF vil ha en lov som gir alle deltidsansatte rett til å kreve full stilling - uansett om arbeidsgiveren vil det eller ei, og uansett om det betyr vesentlig ulempe for arbeidsplassen.

En lovfesting kan få store økonomiske konsekvenser. I dag arbeider 675.000 mennesker deltid i en eller annen form. Hvis alle disse krever fulle stillinger med loven i sin hånd, betyr det enten massive oppsigelser - eller titalls milliarder kroner i økte lønnskostnader.

Ifølge rapporten var det bare 1/5 av de deltidsansatte som ønsker å arbeide mer.

Derfor stritter statsminister Jens Stoltenberg imot, og Arbeiderpartiet har satt ned et utvalg ledet av Rigmor Aasrud for å kaste olje på vannet. Utvalget foreslår enkelte tiltak, men vil ikke lovfeste noen rett til heltid.

? Vi ønsker en lovendring slik at arbeidstakere som vil ha høyere stillingsandel og som over tid jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, skal ha krav på økt stilling tilsvarende det man har hatt av «merarbeid». Tidsperioden kan for eksempel settes til fire år, slik det er for midlertidig ansettelse, sier Aasrud til Arbeiderpartiets nettsider.

Tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at rundt 27 prosent av de sysselsatte arbeider deltid. Rundt en halv million av dem er kvinner. Men det er bare en liten andel av de deltidsansatte som ønsker seg full jobb, viser SSBs forskningsrapport «Kvinner og menn i deltidsarbeid».

Ifølge rapporten var det bare 1/5 av de deltidsansatte som ønsker å arbeide mer.

Deltidsansatte har allerede sterke rettigheter i Arbeidsmiljøloven, der det heter at de har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiveren foretar nyansettelser: «Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten».

Venstresiden vil lovfeste retten til å kreve heltid og stryke punktet om «vesentlige ulemper for virksomheten».

Dersom de får gjennomslag skal altså en arbeidsgiver tvinges til å ansette folk på heltid, selv om de egentlig trenger en deltidsansatt.

De fleste som har vært i en sportsbutikk forstår hvordan det vil slå ut: I rushperiodene vil butikkene ha for få ansatte - og i periodene med få kunder, vil selgerne gå og slenge. Samtidig vil man effektivt lukke muligheten for mange studenter til å arbeide for å spe på studielånet.

Det er neppe fremtidsrettet. Yrkeslivet er ikke lenger A4.

Hemmelige taper-fabrikker

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen må utfordres til å offentliggjøre resultatene fra nasjonale skoler for hver skole - enkelt tilgjengelig for foreldrene. Foto: Kunnskapsdepartementet.

På flere østkantskoler i Oslo leser over halvparten av femteklassingene så dårlig at de kan bli evige skoletapere, men tallene er hemmelige for foreldrene.

- Disse skolene kan bli taperfabrikker, i den forstand at mange av dem som ligger på nivå én leser så dårlig at de kommer til å få store problemer med å fullføre skolegang, ta utdanning, eller gjøre karriere, sier professor i pedagogikk, Peder Haug, ved Høgskulen i Volda til Dagsavisen.

Dersom du lurer på om ditt barn går på en slik skole, er det lite hjelp å hente på Utdanningsdirektoratets nettside Skoleporten.

Der er resultatene fra hver skole anonymisert.

Hvis du ikke tror det, kan du  sjekke selv: Skoleporten

Ønsker du for eksempel å finne resultatene i lesing for Gamlebyen skole, står det kun en X, fordi noen tall «blir ikke publisert».

Den fordekte virkeligheten er dessverre brutal. På Gamlebyen skole er over halvparten av femteklassingene på laveste nivå i lesing: 51,5 prosent av elevene har leserferdigheter på dårligste nivå og 65 prosent av elevene er på laveste nivå i regning, ifølge Dagsavisen.

- Jeg vil tro at mange av elevene på nivå én ikke larer å følge med i de fleste fag i skolen, sier Haug, som er en av nestorene i norsk skoleforskning.

Andel av elevene på dårligste nivå. Kilde: Nettavisens innsyn i resulatene fra nasjonale prøver.

Nettavisen har bedt om innsyn i tallene, og har publisert resultatene for enkeltskoler.

En rask gjennomgåelse viser at på sju Oslo-skoler er det mer enn 50 prosent av 5. klassene som er på dårligste nivå i lesing.

Her er alle resultatene for regning i 5. klasse.

Her er resultatene i norsk for 5. klasse.

Her er resultatene for engelsk i 5. klasse.

Tallene for Rommen skole i  Groruddalen viser altså at både i lesing, regning og engelsk er mellom halvparten og to tredeler av barna på dårligste nivå. Skolen har 737 elever, og det skal legges til at skolen fra 23. august i fjor gjenoppsto i nye, flotte og moderne lokaler og økt timetallet på alle trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk.

Vi får håpe Rommen er på bedringens vei, for resultatene har ikke vært gode i tidligere år heller.

Her er den beste presentasjonen jeg har sett av tallene: Bengler-prosjekt om skolen

I resten av Oslo er bildet lysere. Oslo-skolen er klart bedre enn  resten av landet, og Oslo har også en stor andel elever som gjør det bra på skolen.

Det er en mager trøst for elevene på skolene med svake resultater.

Ulykken for barna er at kulturminister Kristin Halvorsen ikke vil ha problemene på bordet, mens høyrebyrådet i Oslo ikke vil gjøre noe med øst/vest-forskjellene.

Det var tidligere kulturminister Kristin Clemet som presset igjennom offentlige resultater fra nasjonale prøver, men den rødgrønne regjeringen har gjort hva den kan for å legge resultatene i skuffen.

- De nasjonale prøvene er jo ikke unntatt offentlighet av hensyn til rikets sikkerhet, men vi har ikke offentliggjort dem på en måte som gjør at det blir en unødvendig provoserende rangering. Man får tilgang til dem i kommuner, skoler, og de aviser som ringer, får også tilgang til tallene, sa Stoltenberg i Stortingets spørretime.

I praksis får foreldrene som går inn på Skoleporten kun se gjennomsnittet for Oslo.

Men statistikken skjuler skolene hvor mer enn halvparten av elevene er på det aller dårligste nivået i norsk. I praksis forstår elever på dette nivået kun enkle budskap og klarer ikke å lese «mellom linjene» eller tolke motstridende innhold i teksten.

Etter min oppfatning er to tiltak viktige:

  • De virkelige tallene må på bordet og gjøres enkelt tilgjengelig for foreldrene.
  • Og så må de få rett til å flytte sine barn til skoler som har bedre resultater.

Problemet blir i hvertfall ikke borte av å stikke hodet i sanden og akseptere at vi bruker hundrevis av millioner kroner på en grunnskole som produserer evige skoletapere - i all hemmelighet.

Sex, løgn og videotape

Frps generalsekretær Geir Mo og partileder Siv Jensen har visst om anklagene siden høsten 2009. Foto: Frp.

Hvis en politiker har sex med en 15-åring, er det normalt en straffesak. Men Frp-ledelsens håndtering i ferd med å gjøre det til en partisak.

Alle partier rammes før eller senere av enkeltpolitikeres ukloke, kritikkverdige eller straffbare handlinger.

I England er det en regel som sier at alle sexskandaler rammer de konservative - mens alle pengeskandaler rammer Labour - angivelig fordi politikerne vil veie opp for ting de manglet i sin ungdom.

Både moralsk og strafferettslig blir det enda mer alvorlig hvis det blir dokumentert at Frp-lederen fortsatte med ulovlige handlinger som kunne vært stoppet mye tidligere.

Fellesnevneren er at politikere er mennesker som alle andre. Så lenge det finnes seksualdrifter og fristelser, vil det finnes lovbrudd og umoral.

Saken mot ordførerkandidat Trond Birkedal vil gå sin gang. Han er ikke dømt for noe som helst, men anklagene er alvorlige:

  • Sex med en gutt som akkurat hadde fylt 15 år.
  • Flere tilfeller av nakenfilming av folk som ikke visste om det.
  • Falsk identitet på internett for så skaffe seg nakenbilder.

Birkedal har selv truffet konklusjonen etter anklagene. Han har trukket seg fra alle verv i partiet og har samtykket til 14 dagers varetektsfengsling. Det er en oppsiktsvekkende sak som  har fått stor omtale i mediene. Naturlig nok.

Trond Birkedal har trukket seg fra alle verv. Foto: Roy Storvik

Hadde saken endt med dette, ville den gått inn i rekken med politiske skandaler med enkeltpolitikere og blåst over uten å ramme partiet i særlig grad. Hvor strafferettslig alvorlige forholdene er, må vurderes av påtalemakt og domstoler.

Birkedal er hverken tiltalt eller dømt, og han benekter å ha hatt sex med gutten som da var 15 år.

Problemet for Fremskrittspartiet er ikke politikerens handlinger, men toppledelsens håndtering. Den minner om en miniversjon av den katolske kirke: Når det kommer påstander om overgrep, er refleksen å lukke øynene og håpe det går over.

Overfor Nettavisen nektet Frps generelsekretær så sent som mandag i denne uken for å ha kjent til saken. Onsdag uttalte Siv Jensen at det var nytt for henne at generelsekretæren kjente til saken.

Nå viser det seg at både han og partileder Siv Jensen hadde møte med Trond Birkedal og den fornærmede 15-åringen høsten 2009, ifølge Stavanger Aftenblad. Frp-ledelsen har altså visst om anklagene i flere år, men fremstilte seg som uvitende så sent som denne uken.

Dette er potensielt svært alvorlig, og det kan være straffbart å la være å melde fra til politiet hvis fremtidige straffbare handlinger kan avverges.

Både moralsk og strafferettslig blir det enda mer alvorlig hvis det blir dokumentert at Frp-lederen fortsatte med ulovlige handlinger som kunne vært stoppet mye tidligere.

Det fremgår av Straffelovens paragraf 139:

«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått.»

Seksuell omgang med barn under 16 år straffes med inntil 6 års fengsel, og såkalt villfarelse om alder (at man ikke visste hvor gammelt barnet var) utelukker ikke straffeskyld.

  • Det er ikke Birkedals gjerninger som er Frps problem.
  • Det er heller ikke medienes omtale av den oppsiktsvekkende saken.
  • Det er derimot partiledelsens manglende evne til å få fakta på bordet og forsøk på å spille uvitende.

Etter Søviknes-saken må det være lov å spørre: Har de ikke lært noenting?

Vanskelig å være etnisk norsk

Integreringsminister Audun Lysbakken kan få landets største innvandringsbydel «på sin vakt». Foto. Berit Roald

Rundt 3.000 etniske nordmenn har flyttet fra Groruddalen de siste to årene. Her kommer Norges første innvandrerbydel hvis ikke utviklingen snus.

Gårsdagens Aften hadde et tankevekkende intervju med Patrick Åserud. Etter å ha bodd i Groruddalen i hele sitt liv, tar han med seg resten av familien og flytter til Hamar.

Faksimile: Aften.

- Jeg har vært positiv og optimistisk tidligere. Men det går en grense når det blir et flertall som ikke snakker godt norsk. Vi er mange som føler dette sterkt, uavhengig av hudfarge. En indisk familie jeg kjenner forventes å leve som muslimer fordi de er bruke i hudet.

- Jeg ønsker det beste for byen, men føler ikke jeg kan bære integreringen på mine skuldre, sier Åserud, som sier opp jobben sin i barnehagen og drar.

Også flere debattanter i tidligere innlegg på denne bloggen gir uttrykk for det samme.

Det blir sterke kulturmotsetninger når andelen etnisk norske synker fra 82 til 56 prosent på 15 år, ifølge Aftens tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Noen overforenkler og kommer med tåpelige og urealistiske «løsninger» som å sende alle hjem.

Oslos problem er ikke at det bor 25 prosent innvandrere i byen. Uten svensker ville servicenæringen stoppet opp, og man er ikke muslim fordi om man er brun i huden. Problemet er at innvandrere klumper seg sammen.

Til nå har det ført til dårligere skoler, svakere norskkunnskaper, mindre yrkesdeltakelse og mangel på integrering.

De varierende politiske flertallene i Byrådet har ikke gjort noe virkningsfullt for å snu utviklingen. Oslo er i ferd med å bli en by delt etter hudfarge.

Hva kan gjøres?

Noen overforenkler og kommer med tåpelige og urealistiske «løsninger» som å sende alle hjem.

Andre ønsker ikke artikler som denne og den i Aften i går, fordi de mener at en påpekning av hva som skjer i seg selv forsterker utviklingen.

Andre mener at det er bra at innvandrerne klumper seg sammen, og motsetter seg forslag som fordeler innbyggerne i Oslo jevnere i forhold til bakgrunn og økonomi.

Det viktigste er å sørge for at våre nye landsmenn blir vanlige samfunnsborgere, at de lærer seg norsk, lar barna få ordentlig utdanning, og at man på sikt kommer inn i yrkeslivet.

Selv mener jeg at det viktigste grepet ligger i skole og barnehage:

  • Jeg støtter alle tiltak som øker andelen barnehagebarn i alle etniske grupper.
  • Og jeg har sympati for forslaget om å la foreldrene få velge skoler for barna som har høyere andel norskspråklige.

Selvsagt har også boligbyggingen noe å si, men effekten kommer ikke før om 10-20 år - og da har vi for lengst fått landets største innvandrerbydel i Grorudddalen.

Skammelig og umoralsk

Kari Ann Volden og de to tvillingene. Foto: Facebook-siden

Norske politikere bør skamme seg over den umoralske behandlingen av den fortvilte situasjonen til Kari Ann Volden og de to tvillingene som er født av surrogatmor i India.

I verdigrunnlaget for de rødgrønne partiene er omsorg for de svakeste. I morgen runder vi 14 måneder hvor de samme partiene har lukkete øynene for hva som er moralsk riktig, og akseptert at en norsk kvinne er fanget i Mumbai, India med to statsløse tvillinger.

I debatten mener mange at Kari Ann Volden har seg selv å takke for situasjonen hun er i. Kanskje det, men det er neppe et godt moralsk argument.

Det er neppe en håndtering statsminister Jens Stoltenberg og barne- og omsorgsminister Audun Lysbakken er særlig stolte av. Det har de heller ingen grunn til.

Vi ansetter byråkrater for å håndheve regler, men vi velger politikere for å ta verdivalg.

I saken med de to surrogatbarna oppfører politikerne seg som byråkrater som tviholder på reglene, uten evne til å finne en løsning.

Over 7.000 har meldt seg inn i Facebook-gruppen: Hjelp Kari Ann Volden og tvillingene hjem til Norge.

Men reglene er ikke så oversiktelige:

  • Surrogati er lov i India, og indisk lov slår fast at den som bærer frem barna ikke er mor i rettslig forstand.
  • Norsk lov forbyr ikke noen å dra til India for å bli surrogatmor.
  • De to tvillingene er fanget i en gråsone mellom norsk lov, indisk lov og internasjonale konvensjoner.

Her er en god gjennomgåelse av lovverket: Made in India

I dagens Aftenposten skriver advokat  Gro Hillestad Thune at «barna nå er statsløse» og kaller saken for «uverdig».

Hillestad Thune er en høyt respekert menneskrettighetsrådgiver, og hennes oppfordring er glassklar:

- De to små i India har ikke bedt om å bli født og fortjener ikke et liv som statsløse og rettsløse. Deres situasjon er uverdig, uansett om de er født på en måte mange misliker. Med all respekt for at saken er utfordrende, vil jeg oppfordre myndighetene til å ta den opp til ny vurdering og finne en løsning som sikrer barnas menneskerettigheter og et verdig liv, skriver Gro Hillestad Thune.

I debatten mener mange at Kari Ann Volden har seg selv å takke for situasjonen hun er i. Kanskje det, men det er neppe et godt moralsk argument.

Konsekvensen må i så fall være at vi slutter å hjelpe som helt eller delvis har skyld i egne problemer: Sykelig overvektige, tobakkrøykere, alkoholikere, stoffmisbrukere - eller norske statsborgere som involveres i alvorlige straffesaker i Kongo og Bolivia. Eller for den saks skyld folk som havner i livsfare etter å drevet med fjellklatring eller ekspedisjoner.

Sannheten er at den norske velferdsstaten hvert eneste år bruker hundrevis av milliarder av kroner på å hjelpe folk som helt eller delvis har bragt seg selv opp i problemer.

Det norske flagget over sengen betyr ikke stort for de to små barna. Foto: Facebook.

Men det er ikke dette poenget SV-statsråd Audun Lysbakken brukte da han først skulle hjelpe Volden, og så lot være.

Fredag 9. april i fjor hadde de tre berørte departementene -  Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet - møte om saken.

- Norske myndigheter arbeider intenst med å komme fram til noen råd vi kan gi Kari Ann Volden og hennes advokat om hvordan de kan finne en løsning ut av denne vanskelige situasjonen. Dette er en komplisert sak som må håndteres spesielt. Den eneste måten Volden kan få overført morskapet på er via adopsjon. Spørsmålet er hvordan det kan skje, sa ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet etter møtet.

- Jeg forstår at mange synes det virker byråkratisk at vi ikke bare kan gi barna norske pass slik at Volden kan ta med barna til Norge. Men når barna etter norsk lov verken er hennes barn eller norske statsborgere, kan de ikke få norske pass, sa Hauge.

Om to uker er det et år siden dette møtet, og intet har skjedd.

I India er Kari Ann Volden barnas mor, og der kan hun ikke adoptere barna (slik norske myndigheter krever).

Selvsagt har Kari Ann Volden et ansvar for situasjonen, men det er ikke forbudt å føle medmenneskelighet og sympati for henne likevel. Hun kunne dumpet barna på et indisk barnehjem og dratt hjem til Norge, men har valgt å stå ved det hun har gjort - og har hatt omsorgen for de små barna i 14 måneder i morgen. Det tjener henne til ære.

Jeg tviler på at at statsminister Jens Stoltenberg og barne- og inkluderingsminister Audun Lysbakken synes at deres egen håndtering av saken er særlig ærerik.

Komiske Ari

Ikke av denne verden: Ari Behn snakker med døde, mens Engleskolen til Märtha Louise vil sende engler til Japan. Foto: Camilla Flaatten, Side2.

Først vil Märtha Louises engleskole sende engler til Japan, og så varter Ari Behn opp med samtaler med døde.

Royalistene fortviler over at de kongelige oppfører seg som folk flest. Hva skal vi da med et kongehus?, spør de fortvilet.

Denne kritikken, som oftest treffer Mette Marit, er helt urettferdig for prinsessen og gemalen som ingen kan målbinde.

Märtha Louise og Ari Behn er ikke av denne verden.

I fredagens NRK-program hevder Ari Behn at han har hatt kontakt med sin avdøde bestefar, og som ikke det er nok: - Nå har vi funnet ut at Per (Heimly) har drept meg i et tidligere liv. Jeg føler meg så lettet og fin, sier Behn i programmet.

Det er ikke vanskelig å latterliggjøre Ari Behn og Märtha Louise.

Det er faktisk vanskeligere å la være.

Vi som ikke er royalister er de to mange takk skyldig. Ingen har gjort mer for å avvikle kongehuset enn Märtha Louise og Ari Behn.

Les også bloggen: Takk, Ari Behn!

Det er faktisk noen som tror at Ari Behn bløffer. For eksempel terapeut Bjørn Andreas Bull-Hansen, som bruker hypnoterapi som behandling:

- Det er bare tull. Han bløffer. Ari Behn har overhodet ikke kontakt med noen avdøde gjennom hypnose, sier Bull-Hansen til Dagbladet.

Send englene til katastrofeområdene for å gi sitt lys, sin frekvens, sin tone slik at Moderjord kan komme i balanse så fort som mulig. (Fra Engleskolens Facebook-side).

- Det er mye for tida når det gjelder monarkiet og det overnaturlige. Jeg håper at folk ser at dette er ganske vilt, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund til Dagbladet.

Jeg synes at Mile grovt undervurderer underholdningsverdien.

Selv morer jeg meg kongelig over Märtha Louise og Ari Behn og alt de finner på.

Man skal ha en dårlig dag hvis man ikke kan glede seg over  Facebook-siden til Engleskolen.

Både Alveskolen og Tannfeskolen har levert sin støtte til Engleskolens forslag om å sende engler til Japan:

- Hei jenter. Hvordan skal vi takle disse negative energiene fra skeptikere og andre som liksom tror de vet alt mulig? Engler og feer - forén dere, lyder oppfordringen fra Tannfeskolen.

Noen har også tatt seg bryet med å lenke til denne oppbyggende sangen:

Min oppfordring er enkel: Send Komiske Ari til Libya.

Nå trenger Gaddafi en oppmuntrende pressetalsmann!

Bønder mot milliardærer

Når Kristin Halvorsen fikk frede Lofoten, vil Liv Signe Navarsete frede bøndenes støttemilliarder.

Hvem har skylden for at Norge har Europas høyeste matpriser - bøndene eller matmilliardærene?

Norsk landbruk og matvarebransjen er full av paradokser:

  • Norge støtter landbruket med rundt 20 milliarder kroner i året, men har likevel stor fraflytting fra gårdsbruk og dyre matvarer.
  • Vi har fire store matkjeder, og de konkurrerer så fillene fyker. Likevel blir «alle» eierne milliardærer.

Senterpartiets medisin er å splitte opp dagligvarekjedene i frykt for monopoler og mangel på konkurranse. Samtidig krever partiet - forutsigbart nok - at mer av pengene skal gå til bøndene.

Frykt for monopoldanning er forståelig, men det er et pussig sted Senterpartiet vil angripe. De største monopolene i matbransjen er Tine og Nortura (Prior og Gilde)

I praksis har de to landbrukkjempene monopol på melk, ost, kjøtt, egg og kylling og omsetter for nærmere 40 milliarder kroner i året - med milliardoverskudd.

Hvis man frykter monopoler, så er det på leverandørsiden problemet er størst.

Hovedproblemet er likevel at forbrukerne ikke ser ut til å legge særlig vekt på matvarepriser når de stemmer. En av årsakene til det er vi bruker stadig mindre av inntektene våre på mat.

I 1958 gikk 40 prosent av husholdningsuttgiftene til mat - nå er vi nede på drøyt 10 prosent. Vi bruker derimot stadig mer penger på bolig og fritid.

For velgerne flest er tydeligvis mat fornem nød.

Derfor tar ikke Senterpartiet noen stor sjanse når de angriper matvarekjedene og vil ha mer penger til bøndene. Det er populært hos kjernevelgerne - og de andre stemmer ikke Senterpartiet uansett.

Slik ender Tippeligaen

Doffen stikker av med gullet. Montasje: Nettavisen.

Glem Rosenborg -  år blir det feiring på Sotahjørnet!

Hvert år tipper de såkalte «ekspertene» i landets største redaksjoner hvordan Tippeligaen vil ende. Og som vanlig er de stort sett samkjørte.

Som vanlig vil de gjøre tre feil:

  • Normalt ser de for mye i bakspeilet når de spår fremtiden
  • Ekspertene kikker på hverandre og tør ikke skille seg ut
  • De har tro på naturlover som skal berge store lag

Det mest overraskende i år er at så mange av ekspertene tror på Rosenborg som seriemestre, til tross for at trøndernes fordums stolthet har vaklet i europacupen, har mindre bunnsolid økonomi enn før og er tappet på flere sentrale poster i forhold til i fjor.

Ny trener er også et usikkerhetsmoment som gjør at RBK på ingen måte er noen bankers som gullvinner i år.

Jeg setter min innsats på Vålerenga. Laget har fått reelle forsterkninger fra en bra høstsesong i fjor, og har gleden av kontinuitet i spillestil. Dessuten har de et økonomisk og handlekraftig vinnerlag i ryggen på investorsiden.

Så kan du si: Hva i himmelens navn vet Gunnar Stavrum om fotball?

Vel, jeg lar historikken tale: Norges råeste tabelltipser

I bunnen har jeg liten tro på Sogndal, som er for svake på dette nivået. Jeg er mer usikker på den neste nedrykksplassen. Sarpsborg 08 har tæl og entusiasme, men for svak stall.

Brann har vært så elendig, og har så tappet spillerstall og investormiljø, at det er umulig ikke å ha dem i nedrykkstriden. Jeg har også liten tro på at Haugesund klarer et nytt mirakelår. Etter fjorårssesongens fabelaktige hjemmestatistikk vil de møte helt annen tenning hos gjestene som kommer på besøk.

Les også tipsene fra Nettavisens sportsredaksjon (som vet bedre enn å høre på redaktøren): Her er Nettavisens tabelltips

Bak toppduoen tror jeg det vil handle om Tromsø, Molde, Stabæk og Viking. Av disse lagene har jeg mest tro på Tromsø, som leverer og leverer, år etter år - og som har en dyktig og langsiktig trener. Høgmo er et sikkert kort, mens Ole Gunnar Solskjær må vise hvordan han takler motgangen som garantert kommer. Det er vanskelig å bli profet på hjemmebane.

Stabæk har en strålende sentrallinje, og jeg tror de er undervurdert. Viking tippes høyt hver år, men har ennå ikke levert. Derfor blir min rekkefølge fra nord til sør.

Sumpen midt på tabellen blir Aalesund, Godset, Fredrikstad, Lillestrøm og Odd - i den rekkefølgen.

Noen jeg er spesielt usikre på? Ja, Lillestrøm og Start. Sistnevnte ville jeg hatt flere hakk høyere hvis klubben ikke hadde klart mesterstykket å skape usikkerhet rundt treneren kun to uker før seriestart.

Også Lillestrøm holder jeg bedre enn forhåndstipsene flest. Henning Berg er ingen gladgutt, men han er en sta jævel. Og Lillestrøm er ikke lette å slå på Åråsen.

Med litt flyt stanger Kippe & co inn noen dødballmål som gir poeng, så jeg vil ikke bli overrasket om både de gulsvarte i sør og på Romerike gjør det bedre enn forhåndstipsene tror.

Slik ender Tippeligaen:

  1. VIF
  2. Rosenborg
  3. Tromsø
  4. Molde
  5. Stabæk
  6. Viking
  7. Start
  8. Aalesund
  9. Strømsgodset
  10. Fredrikstad
  11. Lillestrøm
  12. Odd
  13. Haugesund
  14. Brann
  15. Sarpsborg
  16. Sogndal

Dersom du vet bedre, kan du jo tippe selv!

Verden mot Gaddafi

Nok er nok: Verdenssamfunnet vil bruke alle nødvendige midler for å hindre Gaddafi-regimets drap på sivile. Foto: Scanpix.

FNs sikkerhetsråd vil bruke «alle nødvendige midler» for å beskytte sivile i Libya. Det er et historisk vedtak som kan hindre fremtidige folkemord.

Knapt noen hadde forventninger til at verdenssamfunnet ville evne å finne felles tiltak mot «Afrikas gale hund». Muammar al-Gaddafi hadde siktet sine kanoner inn mot Benghazi og alle ledende eksperter og kommentatorer regnet med at det kun handlet om dager eller timer før opprørernes siste skanse falt. Sønnen til Gaddafi hadde også seieren i sikte.

Les også: - Alt er over om 48 timer

I så tilfelle ville Libya fulgt lignende situasjoner i Rwanda og på Balkan, hvor det skjedde folkemord og drap på sivile uten at verdenssamfunnet løftet en finger.

Men al-Gaddafis selvstendighet ble til slutt hans achilleshæl: Ingen av sikkerhetsrådets medlemmer har så store interesser i Libya at de la ned et veto mot militære aksjoner.

Det gjenstår å se hvor mye militær makt som blir satt inn mot Gaddafi-regimet. I første omgang blir det en flyforbudssone, men USAs president Barack Obama har i natt kontaktet Frankrike og Storbritannia for å drøfte de neste aksjonene.

Et minst like gledelig trekk er at Den arabiske liga støtter resolusjonen. Skal aksjonene mot Gaddafi få oppslutning i den muslimske verden er det avgjørende at også muslimske land deltar i militæraksjonene. Libanon var blant FN-landene som fremmet resolusjonen mot Gaddafi, og Russland og Kina lot være å bruke sin vetorett. Det viser at en nær samlet verden fordømmer og vil bekjempe Libyas våpenbruk mot egne innbyggere.

- I Libya har folkets ønske i flere uker blitt hindret av oberst Gaddafi som angriper sitt eget folk. Vi kan ikke tillate disse krigshisserne å gjøre dette. Vi kan ikke svikte sivilbefolkningen, sa den franske utenriksministeren Alain Juppe som presenterte resolusjonsforslaget i Sikkerhetsrådet torsdag kveld.

FNs støtte til militære aksjoner i Libya er et oppmuntrende tegn på at det ikke lenger er fritt frem for despoter.

Nesten alle væpnede konflikter i verden er borgerkriger innenlands, og FNs sikkerhetsresolusjon er et tegn på at verdenssamfunnet ikke lenger vil lukke øynene for folkemord.

Men det er selvsagt en begrensning: Unntaket er når despotene har nær forbindelse med ett av de fem landene som kan legge ned veto mot slike resolusjoner.

Derfor kan eksempelvis regimet i Nord-Korea fortsette å sulte ut befolkningen sin uten at noen løfter en finger.

Likevel er nattens enstemmige FN-resolusjon et oppmuntrende tegn om at selv despoter kan gå for langt.

Glem OL, sats på skolen

Som bildet på veggen viser, er det fristende for en kulturminister å si ja til nasjonale idrettsfester uansett prislapp. I så måte er nok Anniken Huitfeldt mer sparsommelig en forgjengeren, Trond Giske. Foto: Kulturdepartementet.

 

Norge har dårlig hukommelse når noen nå for alvor vil bruke titalls milliarder kroner på olympiske leker i Oslo.

Et vellykket ski-VM var det som skulle til før entusiastene har begynt å ivre for å sende inn en ny OL-søknad.

Enkelte medier har allerede meldt seg på gratishaugen som heiagjeng. Idéen bør skytes ned før den får skikkelig feste.

Å bli verdensmester i undervisning vil gi varig glede for hele befolkningen, og ikke et kortvarig blaff av varme fra OLs pengebål.

Ingen vet hva prislappen for et OL i Oslo i 2026 vil bli.  Kostnadene vil bli mangfoldige ganger høyere enn på Lillehammer.

Vi snakker trolig om flere titalls milliarder kroner. Et vinter-OL blir skyhøyt dyrere enn å arrangere et fotball-EM, som regjeringen sa nei til for et halvår siden.

OL er moro det, men de aller fleste vil se det på fjernsyn. Og for tv-titterne er det like moro å se Petter Northug banke svenskene i Russland som i Oslo.

Ringvirkningene er begrensede, det vet vi etter Lillehammer-OL. Den som tror at turister fra hele Europa vil valfarte til Norge, kan ta seg en studietur til Storgaten i Lillehammer en marsdag for å komme på bedre tanker.

Hvis noen føler at oljekronene brenner i lommen, så finnes et mye bedre alternativ: Bruk de samme pengene på å lage verdens beste skole. Sett en målsetningen om at Norge ikke skal være en middelhavsfarer i internasjonale skoleundersøkelser, men komme helt på topp.

Utstyr klasserommene med moderne datautstyr, fyll svømmebassengene med vann, aktiver elevene fysisk og styrk undervisningen i viktige fag som norsk, matematikk og engelsk.

Nå er det sikkert noen som vil innvende at det ikke går an å sette gode formål opp mot hverandre. Det er trolig de samme som mener at vi har ubegrensede ressurser, og at norsk økonomi tåler at det pumpes inn titalls milliarder kroner i øst og vest.

Sannhetene er at all politikk handler om å prioritere, og det betyr nettopp å velge mellom gode formål. 20 milliarder til olympiske leker, betyr 20 milliarder mindre til andre viktige områder.

Som en bedre skole.

Å bli verdensmester i undervisning vil gi varig glede for hele befolkningen, og ikke et kortvarig blaff av varme fra OLs pengebål.

 

 

 

 

 

Politisk profitt i helsesektoren

Raymond Johansen trekker linjene tilbake til de harde 60-årene. Foto: Arbeiderpartiet.

Hensynet til pasientene spiller ingen rolle, nå skal brudd på arbeidstidsreglene brukes for alt det er verdt i valgkampen.

Etter katastrofale galluptall tror enkelte rødgrønne kommentatorer at løsningen for Arbeiderpartiet er en venstredreining.

På fjernsynet snerrer Martin Kolberg ordet «profitt» så hardt at man et kort øyeblikk tror at Martin Tranmæl har gjenoppstått. Og Oslos byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn vil gå til valg på at ingen private aktører skal få drive sykehjem i Oslo.

- Vi er veldig imot at omsorgssektoren skal bli en profittsektor, sa Kolberg.

Unntaket er politisk profitt.

Det er nesten så man må gni seg i øynene over at det partiet som mest av alle har stått for en blandingsøkonomi mellom private og offentlige aktører, nå prøver å innbille oss at staten og det offentlige er løsningen på alt vondt.

Adecco-saken har først og fremst avslørt dårlige lønnsvilkår for de ansatte. Senere er det avdekket tusenvis av tilsvarende lovbrudd på offentlige sykehus.

Partiets generalsekretær Raymond Johansen trekker linjene tilbake til de harde 30-årene (unnskyld, 60-årene): - Da jeg ble født i 1961 bodde jeg og bruttern, sammen med muttern og fattern på Rodeløkka. Der bodde vi på ett rom og kjøkken (...) Jeg husker godt utedassen med tvillingsseter hvor storebroren min holdt meg i hånda så jeg ikke skulle falle nedi.

For de som ikke tror det - her er Raymond Johansens tale til landsstyret 8. februar.

- Min histore er sosialdemokratiets historie. Arbeiderpartiet bidro til å muliggjøre folks drømmer - vår families drømmer til et bedre liv, sa Raymond Johansen.

Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Raymond Johansen ble født til Høyres Rolf Stranger som ordfører, og det var Høyre-ordfører Albert Nordengen som styrte Oslo fra Raymond Johansen var tenåring til han rundet 30 år.

Da Raymond Johansen var to år, overtok Høyres John Lyng som statsminister i Norge en kort periode. To år senere ledet Per Borten en borgerlig regjering som styrte Norge - riktignok med et kort avbrudd -  fra Raymond Johansen var fire år til han var 12 år.

Det var for øvrig under statsminister Per Borten at Folketrygden ble innført i 1967.

Poenget?

Norges velsignelse har vært pragmatiske venstrepartier og sosiale høyrepartier. Det har gitt oss en stabil velferdsstat og en blandingsøkonomi som har kombinert privat konkurranse med offentlig styring.

Raymond Johansens historie er vekslende politiske flertall. Det typiske i Norge er at både private aktører og offentlige løser fellesproblemer. Bare se på oljebransjen, kraftforsyningen - og for den saks skyld barnehagene og helsevesenet.

Adecco-saken har først og fremst avslørt dårlige lønnsvilkår for de ansatte. Senere er det avdekket tusenvis av tilsvarende lovbrudd på offentlige sykehus. Det er rett og slett manipulerende å gjøre saken til et spørsmål om offentlig helse versus «profittsykehjem».

Alle ser ut til å ha glemt at Ammerudlunden flere år på rad har vært kåret til det sykehjemmet hvor pasientene har det best. Det er faktisk helt unntaksvis av et offentlig sykehjem har scoret best, selv om de er overveldende flertall. Det er altså ingenting som tyder på at pasientene får det bedre om det kun skal være offentlig ansatte på sykehjemmene.

Det Martin Kolberg later som han ikke forstår er at det er fullt mulig å lage gode produkter og tjenester samtidig som man tjener penger. Det er ikke en gang en motsetning. Noen av de største oppfinnelsene som har bedret vår velferd har kommet nettopp fra gode og oppfinnsomme bedrifter som er lønnsomme.

Dette forstår de aller fleste velgerne.

Derfor er det slett ikke sikkert at Dagsavisen, som på lederplass i dag skriver at «Venstresiden har fått sin gode sak. Stå på!» har rett i sin analyse om at det er politisk profitt å hente i kampen mot private.

Pampene mot minstelønn

Når fagforeningsledere som Jan Davidsen er mest opptatt av å verne seg og sine, bør det lyde noen varselklokker. Minstelønn for alle er en god idé, selv om den kan gå ut over fagforeningspampene.

Fagforbundets leder Jan Davidsen vil ikke ha minstelønn fordi det da blir en grunn mindre til å melde seg inn i en fagforening. Foto: Trond Isaksen

Venstresiden har alltid rost seg selv av å ha vært historisk fremdriver av sosiale rettigheter for alle.

Derfor er det så viktig å slå ned på en tendens som nå har kommet hvor man kun kjemper for seg og sitt.

To ferske eksempler:

  • LO vil ikke at folk som ikke er organisert skal få informasjon og drøftelser ved permitteringer.
  • Ledende personer som Fagforbundets leder vil ikke innføre minstelønn for alle.

Logikken er at hvis alle får disse rettighetene, så vil de slutte å organisere seg.

Logikken er ganske kynisk fordi den setter fagforeningenes ve og vel foran den enkeltes naturlige rettigheter.

Jeg tror dessuten at linjen er farlig på lengre sikt: Hvis LO kun blir en skattegunstig fordelsklubb for medlemmene, så mister organisasjonen legitimitet, oppslutning og gjennomslagskraft.

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, er ingen hvem som helst. Han er riktignok brannmann, men har vært fulltidsansatt fagforeningsleder i nesten hele sitt voksne liv. Fagforbundet har over 300.000 medlemmer.

Smak på følgende uttalelse av Davidsen om minstelønn: ? Det er en veldig dårlig idé. Det vil være et angrep på det organiserte arbeidslivet fordi veldig mange lavtlønnede da vil se at de får lønnen sin fastsatt av Stortinget. Hva skal man da være organisert for?

Davidsen er altså mer opptatt av fagforeningene (og dermed fagforeningslederne) enn av rettighetene til de med dårligst lønn.

Det er ganske avslørende.

I EU har 20 av 27 land en nasjonal minstelønn. Fordelen med en slik ordning er at man setter et lønnsgulv det er ulovlig for arbeidsgivere å bevege seg under. Det naturlige vil være at Stortinget bestemmer minstelønnen.

Jeg ser mange fordeler med en minstelønn. Den viktigste er at velgerne får bestemme hva som er sosial dumping, og hvor listen må legges for minstelønn.

Avsløringene av lovbrudd ikke bare i Adecco, men i hele helse-Norge handler delvis om en arbeidsmiljølov som bør moderniseres.

Men det har også vært tilfeller av elendige lønninger - ikke bare i helsesektoren, men også blant bygningsarbeidere og i hotellbransjen. Til nå har det vært bekjempet av fagforeningsledere, forhandlinger og kompliserte krav om allmenngjøring av tariffavtaler og tarifflønn.

Det enkleste er ofte det beste: Skjær gjennom og innfør minstelønn for alle!

Oljeboringens Ole Brumm

Regjeringen vil utrede konsekvenser av oljeleting utenfor Lofoten, men det må ikke hete konsekvensutredning. Foto: SV.

Regjeringen sier nei til konsekvensutredning, men vil utrede konsekvensene. Slik blir det når de rødgrønne trenger et kompromiss om oljeboring utenfor Lofoten.

Som politisk håndtverk er det bare å gratulere statsminister Jens Stoltenberg.

Striden om å forberede oljeboring utenfor Lofoten går tvers igjennom de rødgrønne regjeringspartiene og lokalt i Vesterålen og Lofoten.

Jeg tror Hauge og miljøvernerne jubler for tidlig, og at SV-leder Kristian Halvorsen jubler mer av lettelse enn over en endelig seier.

Både tilhengere og motstandere vet at ja til konsekvensutredning i praksis er det samme som ja til oljeboring og mulig oljeutvinning.

SV-leder Kristin Halvorsen kan juble av lettelse, men ikke triumfere over seier. Foto: SV.

Med det som utgangspunkt er det godt gjort av regjeringen å bli enig om et kompromiss, der man skyver avgjørelsen til neste stortingsperiode, samtidig som man ikke taper mye tid.

Derfor får vi en form for konsekvensutredning, men kaller det noe annet. Og motstanderne mot oljeutvinning jubler: - Dette er en fantastisk seier! Vi klarer fortsatt å stoppe oljebransjen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Jeg tror Hauge og miljøvernerne jubler for tidlig, og at SV-leder Kristian Halvorsen jubler mer av lettelse enn over  en endelig seier.

Riktignok skal det ikke gjennomføres en konsekvensutredning etter Petroleumsloven nå, men regjeringen skal gjennomføre en såkalt kunnskapsinnhenting der både Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet og Næringsdepartementet skal bistå Oljedepartementet.

Oljeindustriens Landsforening tror ikke dette er spikeren i kista for en utredning: - Det kan enten være en reell utsettelse i to år, eller det kan være slik at man kaller det noe annet men at det i praksis åpnes for en konsekvensutrednng. I så fall blird et jo bare ord, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Bremer Nebben til NRK.

SV bør nok ta vare på valgkampmaterialet. Det blir temmelig sikkert aktuelt igjen. Foto: SV.

Det samme mener Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen: - SVs seier vil være høyst midlertidig med en Frp/Høyre-regjering i 2013, sier han til NTB.

Oljeboring utenfor Lofoten er en bumerang for de rødgrønne. Foreløpig er de enige om å kaste den langt bort, men bumeranger har en lei tendens til å komme tilbake.

Vanvittig fort vanvittig dyrt

Høyhastighetstog for 230 milliarder kroner er ikke det som bør stå øverst på listen i Norge.

Så lenge det dør 250 mennesker i trafikken hvert år, bør planer om å bruke 230 milliarder på en fiks idé om lyntog legges i møllposen.

Endelig kaster noen av næringslivets tungvektere seg inn i de vanvittige politiske planene om å bygge lyntog.

Gjensidige-sjef Helge Leiro Baastad slakter lyntogplanene.

Konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige Forsikring slakter planene:

- I en ideel verden skulle vi gjerne ha kjørt Norge rundt i lyntog også. Men i virkelighetens verden må vi prioritere, og da er jeg ikke i tvil om at lyntoget må vente, skriver Leiro Baastad i et debattinnlegg i dagens Aftenposten.

For å begynne med det åpenbare:

  • Norge har mange steder elendig veistandard, og utbyggingen av midtdelere går med museskritt fordi man mangler penger.
  • Den viktigste toginvesteringen er triangelet mellom Lillehammer, Halden og Skien - der flest bor.
  • Fly er billig på strekningene hvor lyntog etter planen skal komme.

Denne uken kom  nyheten om at samferdselsminister Magnhild Meltvedt Kleppa for andre år på rad har over en milliard kroner ubrukt til veiformål. Pengene er bevilget, behovene står i kø, men departementet har ikke rukket å få ferdig prosjektene.

Omtrent samtidig kommer nyheten om at departementet har bedt Jernbaneverket om å utrede fremtiden for høyhastighetstog.

Da har man på bordet en fersk konsulentrapport som sier at en kilometer høyhastighetslinje koster mellom 100 og 240 millioner kroner.

Sammenlignbare tall for motorvei i Europa er rundt 10 millioner kroner per kilometer, ifølge studien fra konsulentselskapet Atkins, som antyder en totalpris på 230 milliarder kroner.

Konsulentene har beregnet hvor mange av dagens flypassasjerer som vil bruke lyntog gitt ulike forutsetninger.

For Oslo - Bergen har man tenkt seg en reisetid på 2 timer og 40 minutter, og en avgang i timen (begge deler høres meget optimistisk ut). I dette tilfellet tror man at to av tre vil velge lyntog foran fly: Markedet er på ca 2,1 millioner reiser i året hvis billetten koster det samme som fly og høyhastighetstog vil ta 65 % av markedet (tog og fly) hvis billetten koster det samme som fly, mener konsulentene.

Mulig det.

Men selv i et så optimistisk lys må man vurdere om det er riktig å prioritere 230 milliarder kroner til et prosjekt som garantert ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomt - fremfor å bygge tog der folk bor, utbedre veinettet og forsere bygging av midtdelere som beviselig sparer liv.

For meg er svaret åpenbart.

Ikke akkurat sosial dumping

Svenske leger og sykepleiere hjelper til å holde norske sykehus, som her i Helse Midt-Norge. Arkivfoto: Salt Studios.

Glem slagordene om «sosial dumping». Det er svenske sykepleiere og leger som frivillig holder helse-Norge gående.

I kjølvannet av Adeccos brudd på arbeidsmiljøloven har det dannet seg noen myter som nå får et hardt møte med virkeligheten:

  • Det er ikke spesielt lønnsomt å drive vikarvirksomhet for det offentlige.
  • Svært mange lange vakter skyldes svenske vikarer som ønsker å arbeide lenge.

Nye tall viser at doble vakter florerer i hele det offentlige helsetilbudet. Det er altså ikke private vikarbyråer som har skylden. Tvert imot er det mye som tyder på at Arbeidsmiljøloven ikke er tilpasset dagens virkelighet.

Les også: Dobbelt arbeid, dobbel moral

En forsøksordning i Bergen viser at også norsk helsepersonell ønsker lange vakter, med lange pauser - omtrent som i Nordsjøen.

Det samme ser vi overalt i helse-Norge. Bare i Helse Nord var det 1.400 tilfeller av lengre vakter enn Arbeidsmiljøloven tilsier. En av årsakene er at mange av dem som gjør jobben, bor i Sverige. De kommer hit for å jobbe og tjene penger, og ønsker å samle opp fritid til å være sammen med familie og venner i Sverige.

Som kjent er det høy ledighet i Sverige. Var det noen som snakket om «sosial dumping»?

Les også: Uten vikarer stanser helse-Norge

Dagens Næringsliv har hentet ut tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, og de viser en veritabel svenskebølge:

  • 8.400 svenske sykepleiere har fått autorisasjon
  • I tillegg kommer 1.328 leger og 3.488 hjelpepleiere

- Ogver 70 prosent av våre vikarer innen helse er svenske - og bosatt der, sier informasjonssjef Anne-Stine Talseth i Adecco Norge til Dagens Næringsliv.

Den såkalte «sosiale dumpingen» er altså svensker som kommer hit for å arbeide intensivt, tjene opp mye penger, og samle opp fritid for å være hjemme i Sverige.

Så enormt lønnsomt er det heller ikke å drive vikarfirma for det offentlige helse-Norge.  DN har gjennomgått regnskapene for åtte av de største selskapene. De omsatte for 863 millioner kroner, og satt igjen med et driftsresultat på 58 millioner kroner.

Helt normalt, med andre ord.

Er det noen som tror vi hadde fått mer eller bedre helse av å bruke de samme 863 millioner kronene på faste, offentlige stillinger?

Les også: Hva med kommunenes kunder?

Eller sagt på en annen måte: Skal vi la tomme slagord som «sosial dumping» og «bestemor på anbud» forhindre oss i å kjøpe tjenester fra flinke svenske leger og sykepleiere som ønsker å komme hit for å arbeide intensivt - og ta lange pauser hjemme?

Kvinnedagens utfordring

Norges første kvinnelige statsminister i møte med kvinnelige stortingsrepresentanter er symbol på norsk likestilling. Foto: Arbeiderpartiet.

Gratulerer med 8. mars! Men ikke glem kvinnene som trenger solidaritet på den internasjonale kvinnedagen.

Oppslutningen om togene tyder på at 8. mars fenger mindre år for år. Det er ikke så rart at engasjementet og aktivismen synker i takt med at norske kvinner oppnår reell likestilling.

Men tenker man større er kvinnefrigjøring fortsatt brennaktuelt:

  • Globalt eier kvinner bare  få prosent av verdens formuer, de arbeider mest og tjener minst.
  • I mange land foregår systematisk kvinneundertrykking fra fødsel til død - ofte voldelig.
  • Også i Norge lever mange kvinner «under radaren», utenfor det vanlige samfunnet.

Det er bare noen sektiriske menn på høyresiden som er imot selvsagte rettigheter som lik lønn for likt arbeid, og at menn og kvinner bør dele likere på omsorgsarbeid for barn og familie hjemme.

Det er mager trøst at man har lovfestet rett til fast stilling når man ikke en gang får vikarjobb.

Langt mer kontroversielt er å utfordre skikker og sedvaner i vår innvandrerbefolkning, selv om det er tre slike paroler i dagens tog:

  • Vern unge kvinner mot tvangsekteskap og æresrelatert vold.
  • Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!
  • Støtt kvinners rettigheter ? Kamp mot sharialovene!

Kilde: Facebook.com/8.mars

En annen brannfakkel i disse Adecco-tider er at vi må åpne arbeidsmarkedet for kvinner uten utdannelse som er villig til å arbeide for lav lønn til ugunstige tider. 

Legger vi festtalene til side er det en interessekamp mellom de aller svakeste og de som allerede er innenfor arbeidsmarkedet.

De som slåss mot såkalt sosial dumping, glemmer at man samtidig drar opp stigen for de som står aller nederst på arbeidslivets rangstige.

Det er mager trøst at man har lovfestet rett til fast stilling når man ikke en gang får vikarjobb.

De siste tallene viser at 8.120 kvinner med innvandringsbakgrunn har meldt seg arbeidsledige.

I tillegg er sysselsettingen lav for mange kvinner med innvandringsbakgrunn. Bare fire av ti kvinner fra Afrika er i arbeid, og bare en av to fra Asia.

Veien inn i arbeidsmarkedet for mange av disse er dårlig betalte jobber, til ubekvem arbeidstid.

Uten yrkesdeltakelse er veien langt frem til reell likestilling for disse kvinnene.

Det er det viktigste likestillingssaken på den internasjonale kvinnedagen 8. mars.

Dobbelt arbeid, dobbel moral

Disse arbeider akkurat nå døgnet rundt på Thorbjørnsrød og er unntatt fra Arbeidsmiljøloven. Foto: Statministerens Kontor.

Arbeidsmiljøloven er moden for skraphaugen. Den er laget for en annen tid, og de som skriker høyest har for lengst skaffet seg unntak.

Det har ikke manglet på opprørte politikere etter avsløringene av Adecco Helse. Så da skulle man kanskje trodd at regjeringen og Stortinget holdt seg strengt innenfor Arbeidsmiljøloven.

Det er ganske interessant å se hvor fleksible ordninger regjeringen og Stortinget bevilger seg selv. Statsråder byttes ut, rådgivere skaltes og valtes med.

Slik er det ikke. Stortinget tar seg fri over 100 dager om sommeren, men jobber døgnet rundt når det nærmer seg budsjettinnspurten før jul.

Hvorfor?

En av årsakene er at representantene er valgt inn fra hele landet, og at de derfor ønsker å arbeide intenst i noen perioder - og får mer tid sammen med barn og familie hjemme. Omtrent som svenskene som arbeider som vikarer for Adecco og andre vikarbyråer.

Det er ganske interessant å se hvor fleksible ordninger regjeringen og Stortinget bevilger seg selv. Statsråder byttes ut, rådgivere skaltes og valtes med.

Sannsynlighet har man valgt det slik fordi man gjør viktige ting og vil arbeide så effektivt som mulig. Vi andre må passes på.

Allerede Arbeidsmiljølovens første setning om arbeidstid ville gjort hele regjeringen til lovbrytere: «Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver».

Landets politiske elite arbeider altså døgnet rundt, og er unntatt loven de har vedtatt for oss andre: «Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.»

Hvorfor ikke?

Når det er 50 km på VM, tar regjeringen seg fri. Slik er det også på andre moderne bedrifter. Foto. SMK.

Tenkingen rundt Arbeidsmiljøloven stammer fra en tid hvor far arbeidet på fabrikk, mens mor var hjemmeværende. I dag er mor produktsjef i et reklamebyrå, mens far er aksjemegler. Skillet mellom arbeid og fritid er brutt ned. En moderne arbeidsgiver er mer opptatt av resultater enn av arbeidstimer. Akkurat som statsministeren og de politiske partiene er det.

For det store flertallet av landets beste bedrifter er Arbeidsmiljøloven er en pussig anakronisme.

Et bevis på at tiden har gått fra loven er unntakene. Lovene gjelder ikke for ledere, arbeidstakere i særlig uavhengig stilling, og Arbeidstilsynet kan gi unntak for dem som bor langt fra jobben eller helse- og omsorgsarbeid, samt vakt- og overvåkningsarbeid.

Du kan lese en side med unntak her: Unntakene for arbeidstidsregler

Norge er ikke lenger et land hvor far leser, mor syr (som det het i grunnskolens lesebøker). Stadig færre trenger fri på søndag og andre kristne helligdager, og befolkningen får stadig flere som ikke lever i tradisjonelle familier med mor, far og barn.

Samtidig er yrkeslivet endret slik at det på mange arbeidsplasser er felles interesser mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for mer fleksible arbeidstidsordninger. LO organiserer bare en av seks nordmenn!

Derfor trenger Norge en ny Arbeidsmiljølov. Og da bør statsminister Jens Stoltenberg og resten av regjeringen se på hvordan de selv arbeider, før de trer tvangstrøyer ned over oss andre.

Adecco Berserk

Adecco-direktør Anders Øwre-Johnsen konkurrerer med Berserk-ekspedisjonen om årets omdømmetap. Foto: Scanpix.

 

Etter to måneder kan vi allerede nominere favorittene til årets PR-fiasko: Adecco og Berserk.

Tillit er ikke noe man fortjener, men noe man gjør seg fortjent til. Den er vanskelig å bygge opp, og lett å rive ned.

Det er den dyrekjøpte lærdommen som vikarselskapet Adecco og ekspedisjonen Berserk har fått siste uke.

Adeccos tiltak i dag er helt nødvendige:

  • All overtid betales ut
  • Adecco innfører tarifflønn
  • Selskapet leier inn ekstern gransking

- Alle skjønner at Adecco står i en svært alvorlig situasjon, sier Adecco-direktør Anders Øwre-Johnsen. - Vi innfører  øyeblikkelig tarifflønn for hele selskapet. Vi skal fortsatt være bransjens ledende aktør.

Tillit er ikke noe man fortjener, men noe man gjør seg fortjent til. Den er vanskelig å bygge opp, og lett å rive ned.

Det er nesten vondt å se hvor klønete Adecco har håndtert avsløringene av brudd på arbeidsmiljøloven ved flere sykehjem. Men når de først kom på banen i dag, så var det med alle de «riktige» tiltakene: Bort med sjefene som har kjent til lovbruddene, intern og ekstern gransking med frie hender og tilbakebetaling av all overtid som Adecco har snytt de ansatte for.

Tiltakene vil koste selskapet millioner av kroner. Det er straff som fortjent. Men verre er at den manglende handlekraften gjør at selskapet står i fare for å tape hundrevis av millioner av kroner i kontrakter fra kommuner og offentlige etater i hele Norge. Adecco ble spedalsk på noen få dager.

Les også bloggen: Utnytter Adecco-skandalen

Les også: Hva med kommunens kunder?

Nå blir det noen spennende måneder for Adecco-sjef Anders Øwre-Johnsen mens han venter på at Valla-gransker Jan Fougner endevender firmaet for å finne ut om toppledelsen kjente til - eller burde kjent til - lovbruddene.

Sammenlikningen med Adecco er kanskje urettferdig for Berserk-ekspedisjonen, men det som går igjen er mangelen på ydmykhet når katastrofen først skjedde.

Berserk-kaptein Jarle Andøy blir anmeldt for å brutt meldeplikten for ferdsel i Antarktis.  Men det er foreløpig intet som tyder på at ekspedisjonens mulige lovbrudd har noen sammenheng med det sannsynlige havariet som kan ha kostet tre menneskeliv i Rosshavet.

Andøy mistet venner, hadde ikke tilgang til gode rådgivere og var uforberedt på medietrykket som møtte ham i New Zealand.  På den bakgrunn er det mulig å forstå hans ufølsomme kommentarer om at «kaklekoret får hyle» og «havet gir og havet tar», mens ekspedisjonsdeltaker Samuel Massie ble intervjuet halvsmilende med tyggegummi på NRK.

Berserk-kapteinen opptrådte uklokt etter en personlig tragedie. Det er tilgivelig.

Verre er det med de profesjonelle lederne i Adecco som trengte nesten en uke på å legge seg flat og treffe de helt nødvendige tiltakene. I mellomtiden har lovbrudd ved noen få sykehjem truet hele selskapets fundament og samtidig skandalisert den nødvendige og samfunnsgavnlige gjerningen private helseaktører gjør for norske pasienter og pleietrengende.

Det er dessverre ikke godt gjort.

Uten vikarer stanser helse-Norge

Uten vikarer for syke statsråder og lange arbeidsuker kunne ikke denne gjengen styrt Norge. Foto: Berit Roald, Scanpix.

Fagforeningene vil fjerne vikarer og deltid, men resultatet ville blitt et dyrere og dårligere helsetilbud for pasientene.

De såkalte «trøste og bære»-yrkene i offentlig sektor har høyt sykefravær.

I tillegg ønsker mange kvinnelige arbeidstakere å arbeide deltid: De tar gjerne godt betalte kvelds- og helgevakter, men vil ikke inn i heltidsstillinger.

For arbeidsgiverne gir dette store utfordringer. Ved norske sykehus og sykehjem pågår daglige øvelser hvor man  må man lappe sammen vaktlister som gir eldre pleietrengende og andre pasienter pleie døgnet rundt.

Dette er hovedgrunnen til at man bruker deltid og innleide vikarer.

Norge har rett og slett ikke nok tilgjengelige leger og sykepleiere til å nå målene de rødgrønne har satt seg frem til 2015 med full sykehjemsdekning for alle. De trenger 12.000 nye ansatte for å nå målet, og for øyeblikket står omlag 1200 helsestillinger tomme fordi man mangler søkere.

Virkeligheten som statsminister Jens Stoltenberg ikke vil snakke om er denne: I likhet med barnehagene er de rødgrønne helt avhengig av private - og det er de samme private som man rakker ned på i harmdirrende festtaler.

I dag står 38 kommersielle aktører for 5.180 omsorgstilbud. Staten vil rett og slett ikke klare å dekke hullene som vil oppstå hvis disse legges ned.

Av 71 milliarder brukt på norske sykehjem, går kun en milliard til private tilbydere. Kilde: NHO Service.

Nettopp nedleggelse er konsekvensen hvis den rødgrønne trioen Kjersti Toppe (Sp), Geir Ketil Hansen (SV) og Tore Hagebakken (Ap) får flertall for sitt forslag om å forby fortjeneste i omsorgssektoren.

Dette er i så fall tilbudene som blir lagt ned:

  • 1.683 sykehjemsplasser
  • 3.065 tilbud om praktisk bistand
  • 66 omsorgsboliger med døgnbemanning

Områdene som vil rammes er stor-Oslo, Bergensregionen, Ålesund og Klæbu.

Dersom noe er galt i helsetilbudet, er det mer sannsynlig at årsaken ligger i den røde (offentlige) sektoren enn i den blå (private). Kilde: NHO Service.

 Noe enorm frykt for privatisering er det ikke grunnlag for.  Norge bruker årlig over 70 milliarder kroner på sykehjem, og private bedrifter står ikke for mer enn rundt en milliard kroner.

Det aller viktigste slaget står om å få mest og best helse ut av de 69/70 som brukes av det offentlige og frivillige organisasjoner.

For lederne på offentlige sykehus og sykehjem er neppe det åpenbare svaret å tette igjen muligheten for å bruke deltid og vikarer.

Hva med kommunens kunder?

Fortsatt snøberg selv om smeltingen har pågått en stund.

Mens enorme snømengder gjør det nesten umulig å parkere, kjører kommunen rundt og skriver ut bøter. Makta rår.

Adecco-saken handler om fagforeninger og arbeidstakernes rettigheter. Det er vel og bra. Men hva med pasientenes rettigheter eller alle oss andre som er «kunder» av kommunene. Har vi noe vi skulle ha sagt?

De aller fleste av oss betaler kommuneskatt og mottar ytelser fra kommunen vi bor i.

Men som skattebetalere og «kunder» av kommunene er det viktig å ha noen mekanismer som over tid gir oss billigere og bedre tjenester. Derfor er private tilbydere helt nødvendig.

Samtidig opplever vi at prisen på kommunale tjenester varierer enormt. I praksis har vi null innflytelse på hva eksempelvis søppeltømming koster, og vi har minimale rettigheter hvis tjenestene er dårlige.

Ta eksempelet med parkering og mangel på brøyting:

  • Parkerer du feil, har kommunen en egen særlov som gir den rett til å bøtelegge bileieren (i motsetning til private, som må bøtelegge føreren). Og betaler du ikke, blir det inkasso og tvangsinndriving.
  • Men som skattyter har du ingen rettigheter til å kreve at de samme parkeringsplassene skal være snøfrie, selv om du betaler skatt og andre avgifter.

Og da kan du risikerer at den samme kommunen som har elendig snørydning samtidig bøtelegger feilparkerte biler!

(At det er offentlige ansatte som skriver ut bøter effektivt, og private innleide som brøyter dårlig, er for øvrig et morsomt paradoks.)

For en velger er det tilnærmet umulig å ha innflytelse over kommunale enkelttjenester. Og som kunde er du uten reelle rettigheter. Dermed risikerer vi at kommunene svulmer og at kostnadene skyter i været.

I 2009 brukte kommunene 284 milliarder kroner. Kostnadene øker over alt - og langt sterkere enn vanlig prisvekst ellers i samfunnet.

Se bare her: Driftskostnader til ulike kommunale tjenester

Fra 2006 til 2009 steg kommunenes kostnader fra 220 til 284 milliarder kroner. Kostnadene steg med åtte til ti prosent hvert eneste år i denne perioden. I år vil kommunene bruke langt over 300 milliarder kroner, og likevel klager kommunene over dårlig økonomi - med media som megafoner.

Dette er baksiden av medaljen når de kommunale fagforeningene slåss mot private tilbydere som legger press og finner billigere måter å gjøre tjenestene på.

Alle kan være enige om at Adecco har gått for langt og at lovbrudd ikke kan forsvares.

Men som skattebetalere og «kunder» av kommunene er det viktig å ha noen mekanismer som over tid gir oss billigere og bedre tjenester. Derfor er private tilbydere helt nødvendig.

Røkkes milliardsmell

Soria Moria: Testanlegget på Mongstad. Foto: Helge Hansen, Statoil.

Statoil-sjef Helge Lund kan påføre sin gamle erkefiende Kjell Inge Røkke et milliardnederlag.

Frykt for kreft er angivelig grunnen Statoil bruker for å vrake renseteknologien til Aker Clean Carbon.

Her kan du se hvordan teknologien virker: Aminrensing

Miljøvernminister Erik Solheim har allerede briefet flere miljøorganisasjoner om at regjeringen også er innstilt på å vrake Røkkes teknologi.

Det er en saus av miljøhensyn, partitaktikk og tilgang til statlige milliarder som fortsatt holder den rødgrønne regjeringens «månelanding» kunstig i live.

Statoil-sjef Helge Lund kan påføre ekssjefen Kjell Inge Røkke milliardtap i inntekter. Foto: Trond Isaksen, Statoil.

CO2-fangsten på Mongstad var kompromisset som fikk de grønne med på midlertidig å tillate et gasskraftverk med CO2-utslipp. Nå er midlertidigheten stadig utsatt, i første omgang frem mot 2016. Og selv om Røkkes teknologi får tommelen ned, er det fortsatt ingen sikker og utprøvd teknologi klar, mener regjeringen.

Det er en saus av miljøhensyn, partitaktikk og tilgang til statlige milliarder som fortsatt holder den rødgrønne regjeringens «månelanding» kunstig i live.

Når Statoil antyder kreftfare, må regjeringen selvsagt høre etter. Og da hjelper det ikke at miljøorganisasjonene protesterer. Ingen ansvarlig regjering kan fortsette et prosjekt som vil gjøre det potensielt livsfarlig å bo i nærheten av Mongstad. Selvsagt.

For Røkke-selskapene Aker og Aker Solutions har «månelandingen» til nå vært lukrativ. Selskapene som eier Aker Clean Carbon har fått regjeringen med på et spleiselag for å utvikle en teknologi som på lang sikt kunne gitt Røkke-sfæren oppdrag i ti milliarders-klassen.

Cirka 4.000 store utslippssteder står for 40 % av alle CO2-utslipp i verden, og dette ville vært en potensiell kundeliste for Røkkes selskaper.

Dersom altså aminteknologien hadde virket og vært ufarlig.

Nå ser det ut til å være game over for Aker og Røkke på Mongstad. Men for den rødgrønne regjeringen fortsetter seigpiningen.