hits

februar 2016

Propaganda for høyere skatter

manifest
Tenketanken Manifest fikk hele medie-Norge til å tro at blåblå velgere vil ha høyere skatt. (Foto: Manifest).
 

 

En vridd «undersøkelse» fra rødgrønne Manifest påstår at blåblå velgere vil ha høyere skatt. Hele medie-Norge gikk på limpinnen.

Det begynte i Klassekampen, som slår opp følgende:

Vil punge ut for skoler, sykehus og eldre: Blåblå velgere siere ja til skatt

Så ble saken fulgt opp på NRK, med sannhetsvitnet fra Manifest, den tidligere nestlederen for Trøndelag Rød Ungdom, utreder Magnus Marsdal, som ifølge Klassekampen «vil avlive myter om velgerne».

Oslo, mai, 2015. Ansattebilder for Manifest. Frie bruksrettigheter mot kreditering. Foto. Christopher Olssøn.- Disse tallene kan være motgift til en elitisme innen den politiske eliten, sier Marsdal til Klassekampen.

Så ble Manifest-undersøkelsen sendt ut på NTB og gjengitt i en rekke aviser i natt, blant annet Nettavisen.

Les NTB-meldingen på Nettavisen: Blåblå velgere sier ja til mer skatt for å få mer velferd

Problemet er at undersøkelsen er grovt manipulerende.

Bare smak på det ledende spørsmålet: «Er du villig til å betale mer i skatt enn i dag om du visste at pengene øremerkes forbedringer innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern?»

Hva tror du folk hadde svart på disse alternativene:

  • Er du villig til å betale mer i skatt enn i dag om du visste at pengene øremerkes til mer offentlig sløsing?
  • Er du villig til å betale mer i skatt enn i dag om du visste at pengene øremerkes til høyere innvandring?
  • Er du villig til å betale mer i skatt enn i dag hvis du visste at pengene ble øremerket til statens formue?
  • Er du villig til å betale mer skatt enn i dag hvis det ikke gir noen forbedringer i sykehus, eldreomsorg, barnehager og barnevern?

Eller for den saks skyld: Er du villig til å betale mer i skatt enn i dag om du visste at pengene er øremerket til rundt 40 millioner kroner i årlig pressestøtte til Klassekampen?

Poenget er at premisset er feil og manipulerende. Stortinget øremerker ikke vanlig skatt til spesifikke ytelser. For å si det litt brutalt så går økte skatter rett inn i det store sluket.

Derfor er det meningsløst å trekke en slutning om at 70 prosent vil ha høyere skatter, eller at 56 prosent av Fremskrittspartiets velgere vil ha høyere skatt - eller for å bruke Klassekampens ord: «Flertallet blant Høyre og Frps velgere er klare til å øke skatten for å få mer velferd».

 

 

Høyres stortingsrepresentant Henrik Asheim påpeker helt korrekt at spørsmålet forutsetter at velferdsstaten drives optimalt, og det er selvsagt feil.

- Vi kan drive på en bedre måte, og blant annet bruke private sykehus til å behandle flere, så vi får ned køene uten å øke skattetrykket, sier han.

En like vridd undersøkelse fra høyresiden kunne spurt om du vil ha forbedringer i sykehus, eldreomsorg, barnehager og barnevern - uten å betale mer i skatt. Det ville vært oppsiktsvekkende om ikke mange venstresidevelgere svarte ja på det premisset.

Manifest arrangerer årskonferanse på tirsdag, og undersøkelsen kommer sikkert til å gå sin seiersgang, selv om den er manipulerende og intetsigende. 

At en rødgrønn tankesmie forsøker seg på et slikt stunt er greit nok, men det er ille at mediene - Nettavisen inkludert - svelger agnet ukritisk. Det begynner med NTB, som altså ikke hører alarmklokkene ringe selv om «undersøkelsen» er laget av Manifest, og slått opp i Klassekampen.

  • Venstresiden vil ha høyere skatter fordi de tror at det betyr bedre offentlige tjenester.
  • Høyresiden vil ha lavere skatter fordi de tror offentlig sektor kan effektiviseres, og fordi lavere skatter kan gi et mer lønnsomt næringsliv og flere arbeidsplasser.

Mer i skatt kan bety bedre offentlig tjenester, men det kan også bety flere kampfly, veier der ingen bor, eller en ny tunnel til Stortinget i et prosjekt til godt nær 1,5 milliarder kroner.

Hva mener du? Betyr mer skatt også bedre offentlige tjenester, eller er det liten sammenheng mellom skattetrykket og bedre ytelser på sykehus, i barnehager og i eldreomsorgen?

«Odins soldater» skaper utrygghet


Svarte hettegensere, norrøne symboler og begrepet soldat skaper utrygghet. (Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix).
 

 

Innvandringsminister Sylvi Listhaug har helt rett - «Odins soldater» har ingenting i gatene å gjøre.

For å begynne med en erkjennelse på vegne av pressen: Vi har gitt miniatyrgruppen «Odins soldater» mye mer oppmerksomhet enn de fortjener. Folk flest gir stort sett blaffen i den selvoppnevnte borgerverngruppen, den er ikke en gang inne på topp 100 over de mest søkte ordene i Norge, ifølge Google Trends.

Sjekk selv: Google Trends i Norge

Gruppens offisielle formål er å bidra til trygge gater, men de bidrar til en følelse av utrygghet. 

  • Svarte hettegensere med norrøne symboler og norske flagg signaliserer høyreorientert nasjonalisme.
  • Dette inntrykket forsterkes når selvjustisgruppen velger å kalle seg for «Soldiers of Odin».

- De har ikke noe i gatene å gjøre. Det er politiet som skal holde tryggheten oppe for norske borgere når vi ferdes ute, og det er politiet som skal ha den rollen, sier Sylvi Listhaug til VG.

Les saken: Listhaug: «Odins soldater» har ingenting i gatene å gjøre

I et intervju med Dagbladet hevdet en talsmann for gruppen at en undersøkelse i Nettavisen viser at de har støtte fra 70 prosent av befolkningen. Det er for det første uriktig - Nettavisen har ikke hatt en slik nettavstemning. Derimot har vi spurt leserne om slik gatepatruljering bør være forbudt, og om leserne føler seg mer eller mindre trygge av det.

Viktig: Leserundersøkelser er i beste fall en temperaturmåler hos leserne som er innom akkurat den artikkelen. Det er et skjevt utvalg, og svarprosentene påvirkes av hvem som velger å stemme. Derfor sier ikke resultatene noe om hva folk flest mener. For øvrig viser den siste leseravstemningen at 57 prosent av de som har stemt vil nekte både «Odins soldater» og «Allahs soldater» å patruljere norske gater.

 

 

«Odins soldater» er en miniatyrgruppe som ikke betyr noe som helst for den reelle tryggheten i norske gater, men det kan likevel skape uhygge og utrygghet hos den vanlige gategjenger når en gruppe menn i svart hettegensere patruljerer. Hvis «Odins soldater» virkelig vil skape trygghet i gatene, så kan de ta av seg genserene og oppføre seg som vanlige medborgere.

Det er nok nå.

Hva mener du? Trenger vil selvjustisgrupper i Norge, eller er dette bare et PR-stunt for noen små miljøer?

Har noen sett miljøbyråden?


Foreløpig vet vi ikke hva byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne, mener om forbudet mot elbiler i kollektivfeltet sørøstover fra Oslo frem til juni 2017. (Faksimile: Oslo kommune).
 

 

I tre dager har vi forsøkt å få svar: Vil byråden fra Miljøpartiet De Grønne stenge ute elbiler døgnet rundt på østsiden av Oslo?

Mandag i denne uken slo Statens Vegvesen til og stengte kollektivfeltene på alle hovedveiene ut av Oslo sørover for elbiler. Forbudet gjelder ikke bare rushtiden, men døgnet rundt, og skal vare til 1. juni 2017 hvis ikke politikerne griper inn.


Tomt kollektivfelt, mens elbiler kjører i det vanlige kjørefeltet. Her er det elbilforbud døgnet rundt, uansett trafikk. (Foto: Gunnar Stavrum).

 

Vegvesenet forsøkt seg på det samme vestover, men der grep politikerne inn og tvang dem til å dempe tiltaket.

På E-18 mellom Oslo og Bærum er kollektivfeltet stengt for el-biler i rushtrafikken mellom 07.00 og 09.00 inn mot byen, og tilsvarende utover om ettermiddagen.

Det er et fornuftig tiltak, som sikrer at «matpakkebilister» må kjøre i den vanlige køen i rushet, mens kollektivfeltet forbeholdes busser, drosjer og elbiler med passasjerer.

Av en eller annen grunn forsøker Statens Vegvesen seg på totalforbud østover, noe som foreløpig har tvunget elbilene inn i det vanlige kjørefeltet og økt køen der - mens kollektivfeltet er tomt.

Les også bloggen: Vegvesenet vil fjerne alle elbiler

Jeg avsluttet bloggen med å peke på at Statens Vegvesen åpenbart igjen trosser den politiske viljen til å beholde elbilfordelene, og skrev at «det blir spennende å se om det er Miljøpartiet De Grønne eller Statens Vegvesen som bestemmer».


Byråden så hva som kom, og begynnet sjansen til å anbefale folk å sykle eller bruke kollektivtransport. (Faksimile: Twitter)

 

Elbilforbudet berører tusenvis av arbeidstakere i hovedstaden, og det går rett inn i et tverrpolitisk miljøtiltak. Følgelig ville det ikke vært urimelig å høre hva byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, mener om saken. Og hvis hun er på ferie, så kan kanskje noen andre svare for henne?

Det er for øvrig ikke første gang Lan Marie Nguyen Berg får kritikk for manglende vilje til å svare på konkrete spørsmål.

Vårt Lands mangeårige politiske redaktør, Jon Magne Lund, er normalt en sindig mann som sjeldent bruker store ord.

Men tidligere i februar skrev han følgende på Facebook: «Det er trist for oppslutningen om grønn miljøpolitikk at Lan Marie Berg er den som fronter dette i Oslo (....) Bergs motto og leveregel synes å være å gå utenom og ikke besvare spørsmål, samt hele tiden være på defensiven eller uten svar når relevante spørsmål blir reist - som hva pøolitiet skal gjøre for å håndheve kjøreforbud».

 

 

Lan Marie BergDet er trist for oppslutningen om grønn miljøpolitikk at Lan Marie Berg er den som fronter dette i Oslo....

Posted by Jon Magne Lund on 4. februar 2016

 

Den gang gjaldt det dieselbilforbud,  nå er det elbiler. Og begge sakene gjelder hverdagen til mange arbeidstakere og familier i Oslo.

I tre døgn har Nettavisen forsøkt, foreløpig uten hell, å få svar på enkle spørsmål om elbilforbudet. 

Løfter om intervju er brutt. Så skulle vi få en skriftlig kommentar. Den venter vi fortsatt på. 

Så - hvis noen ser Lan Marie Nguyen Berg - kan dere spørre henne om følgende:

1. Er byråden enig i at elbiler skal stenges ut av kollektivfeltene døgnet rundt på E6 og E18 frem til juni 2017?

2. Hvorfor får elbiler vestover kjøre i kollektivfeltet, men ikke elbilene som kjører sørover?

3. Hvordan ser byråden på forsøksordningen hvor bare elbiler med passasjerer får kjøre i kollektivfeltet i rushet?

For sikkerhets skyld sender jeg en kopi av denne bloggen til byrådens epost-adresse, så får vi se.

Sylvi Listhaug blir ny Frp-leder?

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug
Sylvi Listhaug splitter Norge - hun er populær på høyresiden, og upopulær på venstresiden. (Foto: Justis- og beredskapsdepartementet).
 

 

Integreringsminister Sylvi Listhaug blir stadig mer populær. Hun kan bli Fremskrittspartiets nye partileder.

En ny meningsmåling Ipsos MMI har gjennomført for Dagbladet, viser at Listhaug er mer populær enn Frp-partileder Siv Jensen og helsemininster Bent Høie (Høyre).

- 31 prosent mener at Sylvi Listhaug gjør en god jobb.
- Finansminister Siv Jensen oppnår 26 prosent.
- Og 24 prosent mener Bent Høie gjør en god jobb.

Dagbladet skriver at Sylvi Listhaug er «mer pop enn sjefen», og det er liten tvil om at hennes linje i asyl- og innvandringspolitikken er hovedforklaringen. 

Les også saken: Sylvi danker ut sin egen sjef

Når 31 prosent mener at Sylvi Listhaug gjør en god jobb, så er det langt høyere enn de 18 prosentene som sier at de vil stemme Fremskrittspartiet. Men selv om hun er mer populær enn Fremskrittspartiet, men hun er ingen allment folkekjær politiker. Den samme gallupen viser nemlig at rundt 30 prosent av befolkningen mener at hun gjorde en dårlig jobb både som landbruksminister og som integreringsminister.

Venstresiden har åpenbart som strategi å fremstille Sylvi Listhaug som brutal og umenneskelig, slik høyresiden ønsker å fremstille Jonas Gahr Støre som en tåkefyrste. Listhaugs utsagn om at innvandrere ikke kan bæres på gullstol til integrering, er forvridd til at hun mener at den livsfarlige flukten fra Syria er som å bli båret på gullstol. Selv om det er feil, er det gjentatt og gjentatt. 

Les også bloggen: Onde Sylvi mot tåkefyrsten Støre

Men dette er også Sylvi Listhaugs svakhet. Hennes ordvalg kan være unødig provoserende. Jeg er enig med henne i at flyktninger må bidra selv til å bli integrert, men ord som «gullstol» og «nyte» er malplasserte og unødvendige.

Les også bloggen: Sylvi Listhaug bør beklage utsagn

Paradokset er at det som provoserer venstresiden, samler oppslutning på høyresiden og i innvandringskritiske kretser langt utenfor Fremskrittspartiet.

Men for et parti som Fremskrittspartiet er det ikke nødvendigvis negativt å bli både elsket og hatet, så lenge man er tydelig.

 

Listhaug fremstår som klar og fryktløs, men også som eplekjekk. Hennes frontalangrep på landbruket gjorde henne svært upopulær i Senterpartiet og blant bøndene, men samtidig populær blant økonomer og velgere som ønsker mindre statsstøtte og billigere mat.

I ettertid er kritikken at Sylvi Listhaug skapte mer støy enn resultater. Og det er kanskje hennes svakhet som politiker. Skal hun få igjennom de 40 forslagene til innstramminger i asylpolitikken, må hun skape allianser og samarbeid. Da holder det ikke å være klar og modig. Politikk er det muliges kunst, og evnen til å lytte og inngå kompromisser kan gjøre umulige ting mulig.

Når Sylvi Listhaug nylig ble tildelt det viktige feltet innvandring- og integrering, så viser det at hun har tillit og en høy stjerne både hos partileder Siv Jensen og statsminister Erna Solberg. Hun har langtfra samme høye stjerne i støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti.

 

 

Sylvi Listhaug har egenskaper som lett kan gjøre henne til Fremskrittspartiets neste partileder. Det store spørsmålet er om hun også kan utvikle seg til å bli mer samlende og kompromissvillig. Det må til hvis ord skal bli til handling i politikken.

Hva mener du? Har Sylvi Listhaug egenskapene til å bli den neste partilederen i Fremskrittspartiet, og er hun en god eller svak innvandrings- og integreringsminister?

Vegvesenet vil fjerne alle elbiler

 
Kollektivfeltet er tomt, mens elbilene øker køen i den vanlige kjørebanen på vei ut av Oslo i ettermiddagsrushet. (Video: Gunnar Stavrum, Nettavisen).

 

Statens Vegvesen er i ferd med å drepe fordelene for elbilene, mens Miljøpartiet De Grønne har byråden for miljø og samferdsel. 

At det er forskjell på å barbere seg og kutte hodet av seg, kan være en nyttig påminnelse for elbil-politikken i Oslo.

Elbiler blir forbudt døgnet rundt i halvannet år.For nå er kollektivfeltet stengt for elbiler sørover fra Oslo døgnet rundt - uansett om det er busser i feltet eller ikke.

Dermed må elbilene inn i det vanlige kjørefeltet, mens halvparten av veibanen er ubenyttet i begge retninger.

Løsningen skal vare i ett år, og er så byråkratisk og firkantet at det nesten ikke er til å tro:

  • Hvorfor ikke gjøre stengningen tidsbegrenset til morgenrushet innover, og ettermiddagsrushet utover?
  • Eller enda bedre - gjøre som E-18 østover: Kreve samkjøring i elbilene som skal bruke kollektifeltet?

- Statens vegvesen har tunnelsyn om elbil, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.

- De overser den politiske viljen, og vil dessverre igjen stenge for elbil i kollektivfelt.

Vest for Oslo forsøkte Statens Vegvesen å stenge kollektivfeltet for elbiler, og trosset rådene fra Elbilforeningen og flere politiske partier. Men etter hardt press måtte Vegvesenet gi seg og åpnet for samkjøring. Både Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet engasjerte seg i saken.

Les saken: Elbiler med passasjerer får kjøre i kollektivfeltet

Resultatet ble at Vegvesenet åpnet for elbiler med passasjerer i morgen- og kveldsrushet på E-18.

 

 

Dessverre lærte ikke Statens Vegvesen stort av lærepengen, så nå er det på an igjen. I en ny pressemelding forbyr Vegvesenet all bruk av elbil i kollektivfelt - døgnet rundt - fra nå og til 1. juni 2017.

Les pressemeldingen: Elbiler får ikke kjøre i kollektivfelt på E6 / Ring 3, Mosseveien og i Bjørvika

Så nå er den ene kjørebanen full, mens kollektivfeltet er tomt. (Se video fra ettermiddagsrushet, der elbiler nå øker køen utover).

- Årsaken til at vedtaket også gjelder Mosseveien (...), er at Mopsseveien blir avlastningstrasé ved kødannelse på E6 sørfra, skriver Vegvesenet, som har lagt inn en sikkerhetsventil: - Vegvesenet foretar løpende vurderinger av tiltaket, og vil vurdere hvordan trafikksituasjonen utvikler seg.

Foreløpig ser det totale elbilforbudet ut til å være en overreaksjon som virker mot sin hensikt. Vegvesenet overkjører den politiske viljen til å stimulere elbiler for å redusere klimautslipp og farlig luft i Oslo.

For meg personlig har ikke elbilforbudet på E18 sørover noen betydning, siden jeg uansett kjører før rushet de dagene jeg kjører - og bruker sykkel og kollektivtransport andre dager.

Men jeg er trolig typisk for elbilbilistene, siden vår familie også har en dieselbil. Så for meg virker elbil-fordelene slik politikerne ønsker: Når jeg kjører til byen, lar jeg dieselbilen stå og velger «blikkboksen» uten varmeanlegg - og uten utslipp. 

Jeg synes at Elbilforeningen har et godt forslag når de mener at elbiler bør samkjøre for å få bruke kollektivfeltet der det er kø. Og det er uforståelig at Statens Vegvesen igjen forsøker å trosse den politiske viljen til å beholde elbilfordelene.

Det blir spennende å se om det er Miljøpartiet De Grønne eller Statens Vegvesen som bestemmer.

Hva mener du? Er det fornuftig å kaste elbilene ut av kollektivfeltet døgnet rundt, eller kan forbudet gjøres tidsbegrenset og mot krav om samkjøring?

Onde Sylvi mot tåkefyrsten Støre


Høyresiden fremstiller Jonas Gahr Støre som en tåkefyrste. (Foto: Anders Löwdin, Arbeiderpartiet).
 

Selvsagt fremstiller høyresiden Jonas Gahr Støre som en uklar tåkedott. Politisk spill handler om å påpeke motstandernes største svakheter.

De rødgrønne mener at høyresidens strategi er «avslørt».

Beviset er et oppslag i Aftenposten: Høyre og Frps plan: Skal stemple Ap som vingle-parti og Støre som tåkefyrste

- Jonas har vært vinglete, og det er trekk vi forstekker ved å påpeke det ved enhver anledning, sier angivelig en anonym Frp-politiker til Aftenposten.

Selvsagt.

Som om det ikke er en rødgrønn strategi å fremstille Sylvi Listhaug som brutal og umenneskelig ved enhver anledning.

 

Det er nokså åpenbart at politisk retorikk handler om å fremheve egne egenskaper og løsninger, og kritisere motstandernes. Når de rødgrønne bruker begreper som «stoppeklokkeomsorg», «bestemor på anbud» og «skatteletter til de aller rikeste», så er det selvsagt ledd i en strategi for å stemple høyresidens politikk.

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at hakkingen på Sylvi Listhaug tjener samme formål - nemlig et forsøk på å beskrive regjeringen som umenneskelig, og forsøke å skape en kile mellom Fremskrittspartiet og Høyre, og mellom regjeringen og støttepartiene.

Det er politisk propaganda, men propagandaen fungerer ikke hvis det ikke er en kime av sannhet. 

Slik er det med bildet av Jonas Gahr Støre som en tåkefyrste og Arbeiderpartiet som vinglete. Hadde ikke velgerne kjent det igjen, ville det ikke nyttet å bruke merkelappene. 

Et eksempel er arbeidsløsheten. I helgen kom Arbeiderpartiet med krav om handling nå. Men hvis man leser hva handlingen skal bestå av, glipper det som et såpestykke i dusjen.

Døm selv: Rekordhøy arbeidsløshet krever handling nå

Næringsbyråd Geir Lippestad i Oslo «vil aktivt være med å løfte debatten og kunnskapen om fremtidens arbeidsliv» og «drive næringsutvikling gjennom partnerskap mellom kompetansemiljøene og næringslivet».

Svada.

- Arbeiderpartiets svar på en økende arbeidsledighet er en aktiv arbeidslivs- og næringspolitikk, og en forsterket innsats for grønn omstilling, sier Jonas Gahr Støre.

Tåketale.

Les mer selv: Økende ledighet krever handling

I rettferdighetens navn skal det sies at partiet foreslo 2,5 milliarder kroner i en pakke med fislete småtiltak, men det ville ikke gjort stort for å kompensere for vårt reelle problem - nemlig at oljeprisen har falt fra 120 dollar til 35 dollar fatet. Det kan ikke uklar retorikk gjøre noe med.

Jeg er enig med Arbeiderpartiet i at en fjerning av formueskatten neppe vil gjøre stort for privat forbruk eller for nye arbeidsplasser på kort sikt.

Men regjeringens bruk av 192 milliarder oljekroner er åpenbart en kraftig stimulans av økonomien - og det uten sammenligning kraftigste tiltaket for å redusere arbeidsledigheten på kort sikt. Rentekuttene som får ned kronekursen er også kraftfulle tiltak mot arbeidsledighet, men ulempen er at tiltakene stimulerer hele landet - også der økonomien går bra.

Oljeprisfallet rammer sterkest i Rogaland, så konkrete strakstiltak i oljefylket ville hjulpet. Men ikke tomt snakk og luftige målsetninger.

For Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er det enkelt å komme unna stemplet som en tåkefyrste.

Det krever bare mot til å stå for klare standpunkter:

  • Støtter Jonas Gahr Støre regjeringens 40 forslag til innstramminger i asylpolitikken?
  • Støtter Jonas Gahr Støre regjeringens arbeid med å få slått sammen småkommuner?
  • Vil Jonas Gahr Støre garantere at Arbeiderpartiet ikke vil øke skattene etter en eventuell valgseier i 2017?

Bare for å ta noen tilfeldige emner.

Hva mener du? Er det urettferdig å stemple Jonas Gahr Støre som en tåkefyrste og Sylvi Listhaug som umenneskelig i innvandringspolitikken?

Gullalderen er over i norsk økonomi


Sentralbanksjef Øystein Olsen varsler at gullalderen er over, og at vi kan vente oss magre lønnsoppgjør. (Foto: Norges Bank).

 

Sentralbanksjef Øystein Olsen forbereder oss på en hestekur.

Få store nyheter, men en relativt pessimistisk tone, preger årstalen til Norges Bank-sjefen: - Etter to tiår som kan beskrives som en gullalder, er norsk økonomi på vei inn i en krevende periode. Vi har hele tiden visst at en langvarig oljedrevet oppgang en gang måtte ta slutt, enten fordi aktivitetsnivået er over toppen, eller som følge av et oljeprisfall. Nå er vi der, sa Olsen i årstalen.

Folk flest kan forvente følgende:

  • Lave renter i lang tid fremover
  • Lave lønnsoppgjør i flere år
  • Høyere ledighet og omstilling.

For første gang vil vi tappe Oljefondet, Øystein Olsen tipper for rundt 80 milliarder kroner i år. 

For første gang tapper vi Oljefondet mer enn vi skyter inn av ny kapital.

 

Samtidig begynner Norges Bank å miste tørt krutt i form av rentekutt. Når renten nærmer seg null, blir lite sendt videre til bankkundene.

Sentralbanksjefen ser farer ved å kutte renten til under null, såkalt negativ styringsrente.

- Virkningen av negative styringsrenter på økonomien kan komme gjennom lavere bankrenter og svakere valutakurs. Det er velkjente kanaler. Men effekten av nye rentekutt kan svekkes når renten kommer under null, sier Øystein Olsen.

Sentralbanksjefen frykter at Oljefondet er over toppen, og advarer mot å øke pengebruken. Samtidig varsler han en økonomisk hestekurs for mange av oss - blant annet flere år med lave lønnsoppgjør, i tillegg til kronefallet som har gitt alle nordmenn mindre kjøpekraft i utlandet.

- Skal forbedringen av konkurranseevnen vare ved, må norske lønnstakere være forberedet på flere lønnsoppgjør uten vesentlig bedring i kjøpekraften. Det vil gjøre det lettere å bygge opp en større konkurranseutsatt sektor utenom oljevirksomheten. På sikt gir det flere levedyktige arbeidsplasser.

Den gode nyheten er at kronesvekkelsen allerede har nullet ut ti år med norsk kostnadsvekst overfor utlandet.

Kronesvekkelsen har styrket norsk konkurransekraft og nullet ti år med særnorsk prisvekst. 

Som vanlig vil nok de fleste økonomer nikke samtykkende til sentralbanksjefens oppsummering. Alt er ikke galt. Det positive er at Norge har vært fornuftig i å forberede oss mot dårligere tider ved å spare oljepenger i Statens pensjonsfond - samt at bankene har brukt gullalderen til å styrke egenkapitalen, og rustet seg mot uvær.

Uenigheten vil gå på om det er riktig å holde igjen pengebruken nå, eller om finansminister Siv Jensen tvert imot bør gi gass - enten ved å øke offentlig pengebruk, eller ved å gi skatteletter for å stimulere til mer privat forbruk. 

Det blir økonomisk ruskevær, men Norge står relativt stødig.

Som Stabæk-supporter har Øystein Olsen gjort det til en vane å avslutte årstalen med fotballklubbens slagord: Alltid. Uansett.

Dessverre for sentralbanksjefen er nok gullalderen over, både for Stabæk og for Norge.

Om ikke for alltid.

Hva mener du? Har sentralbanksjefen  rett i at vi får tøffere tider, eller er han for pessimistisk? Og hva bør politikerne gjøre - holde fingrene unna, sette ned skattene eller øke offentlige utgifter?

Gode oljenyheter for vår økonomi


Endelig gode nyheter for oljeminister Tord Lien: Fortsetter oppgangen, vil Norge tjene 25-30 milliarder kroner i året. (Foto: Olje- og energidepartementet).

 

Saudi-Arabias mektige oljemininster Ali al-Naimi rører på seg for å få opp oljeprisen.

Oljeprisen øker kraftig på nyheter om at Saudi-Arabia og Russland skal møtes for å finne tiltak for å øke oljeprisen.

Ifølge hemmelige kilder av Bloomberg Business skal Ali Al-Naimi møte sin russiske motpart Alexander Rovak i Qatars hovedstad Doha. Også Opec-medlem Venezuela skal være med på møtet.

Les saken: Saudi, Russian Oil Ministers Plan talks in Doha Tuesday

- Bak-kanalen som Qatar står for, har vært til sted en stund, sier sjefanalytiker Amrita Sen i Energy Aspects Ltd. i London til Bloomberg.

Nyheten fikk oljeprisen til å gå rett opp to dollar, og den er nå over 35 dollar per fat.

Følg med her: Oljeprisen

Det brutale fallet i oljeprisen fikk fart da Opecs oljeministre nektet å kutte produksjonen på sitt møte i november 2014.

Les saken: Dramatikk senker oljeprisen


Saudi-Arabias oljeminister Ali al-Naimi (i midten, med grått hår og briller) er den mektigste mannen i oljeverdenen. Nå forsøker han å få opp prisen. (Foto: Gunnar Stavrum, Nettavisen).

 

For et land som Saudi-Arabia er det flere hensyn å ta:

  • Blir oljeprisen for høy, kommer nye produsenter som amerikanske skiferoljeprodusenter inn i markedet.
  • Blir oljeprisen varig høy, blir nye energiformer konkurransedyktige.
  • På den annen side: Blir oljeprisen for lav, går Saudi-Arabia med store underskudd.

I tillegg spiller olje en viktig rolle i maktkampen i Midt-Østen. Iran og Saudi-Arabia er erkefiender, og begge kan ha interesse av å «sulte ut» motparten. Dessuten kommer spørsmålet om verden er tjent med at Russland får mer økonomisk styrke fra en høyere oljepris.

 

Selv om oljekartellet Opec omfatter de største oljeprodusentene, så har Opec-landene til nå nektet å ta regningen ved produksjonskutt. Skal oljeprisen opp, må også andre oljeprodusenter - som Norge - bidra i kuttene, har vært Opecs linje.

Samtidig slåss organisasjonen for å få alle landene til å opptre samlet, slik at ikke land som Nigeria og Venezuela sniker seg unna produksjonskutt. Nettopp denne indre disiplinene har vært Opecs achilleshæl de siste årene.

Neste Opec-møte er i Wien i juni.


Oljeprisen de siste fem årene. Den lå stabilt høyt til sommeren 2014, men så falt den dramatisk. De siste ukene har oljeprisen økt igjen. (Kilde: Euroinvestor).

Den 20. januar var oljeprisen rekordlave 28,4 dollar. Nå har den steget syv dollar til 35,2 dollar per fat.

Det er godt nytt for norsk økonomi, men ennå er det langt igjen.



I Nasjonalbudsjettet for 2016 la regjeringen til grunn en oljepris på 440 kroner, mens den i dag ligger på 303 kroner per fat.

Likevel: De siste ukenes oppgang innebærer en prisøkning på olje på rundt 60 kroner.

Hvis det blir en varig prisøkning, betyr 60 kroner høyere oljepris rundt 27 milliarder kroner mer i statskassen enn da det så som mørkest ut.

Det er penger det også.

Så Norge har alt å tjene på gode nyheter fra Doha, Qatar.

SISTE: Russland og Saudi-Arabia er enige om å fryse oljeproduksjonen på nivået fra januar. Det er i så fall første gang på lang tid at Saudi-Arabia har gått med på å bidra til å redusere overskuddet av olje gjennom lavere produksjon - om enn på litt sikt.

Hva mener du? Kan vi håpe på økte oljepriser igjen?

De Grønne puser ikke med bilister


Byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, forsvarer seg med at de vil prioritere kollektivreisende, fotgjengere og syklister. (Foto: Miljøpartiet De Grønne).

 

Byrådet i Oslo stengte 120 parkeringsplasser for å brøyte én centimeter snø i sykkelfeltet.

- Vi er her for å redde verden, ikke puse med folk, svarer talsperson Hulda Holtvedt i Oslo Grønn Ungdom.

Les saken: Oslo Grønn Ungdoms talsperson: - Vi er ikke her for å puse med folk

Med 26.000 stemmer og 8,1 prosents oppslutning har Miljøpartiet De Grønne fått makt i hovedstadens såkalte byregjering.

Den bruker de til å gjøre livet surt for bilistene, slik de for såvidt også lovet før valget.

Den 11. januar i år innførte Byrådet nye regler for parkering på kommunale veier.

Nå må man betale avgift frem til klokken 20.00 om kvelden, og p-avgiften ble økt med 50 prosent innenfor ring 1.

- Det virker som om vi ikke har noe vi skulle ha sagt. Dette er en slags mobbing av bileiere, sier kafeeier Hege Mentzoni Jankowsky til Osloby.

Les saken på Osloby: Kraftig reaksjon på nye parkeringsbestemmelser i Oslo

Byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, forsvarer seg med at de vil prioritere kollektivreisende, fotgjengere og syklister.

Det er altså for disse gruppene man har laget en ordning hvor folk må ut og flytte bilen og betale to timer parkering etter arbeidstid.

Sannsynligvis er det også av hensyn til syklistene at Byrådet i helgen stengte parkeringsplasser i Ullevålsveien, Sognsveien og Akersgata fordi det var meldt snø.

Og da forbannede bilister reagerte, fikk de svar på tiltale:

 De politiske motstanderne lot seg ikke be to ganger, og et bilde av «Byregjeringen» gikk sin seiersgang i sosiale medier.


«Byregjeringen» i Oslo, slik Johan Morten Nome og Jarle Aabø ser den.

 

Miljøpartiet De Grønne skal ha ros for at de kjører rett frem samme hvem de støter på, og at de er konsistente på hva de lovet før valget - og hva de leverer etterpå.

Men de skal huske på at 92 prosent ikke stemte på partiet, og at godt over 300.000 stemmeberettigede valgte å legge en annen stemmeseddel i valgurnen.

At Miljøpartiet De Grønne har fått så mye makt, skyldes at de kom på «vippen» etter valget - ikke at de har oppslutning hos velgerne til å stenge parkeringsplasser på grunn av en værmelding.

Foreløpig består kollektivpolitikken av forbud, og ikke av incitamenter (hvis vi da ikke tar med 5.000 kroner i støtte til folk som vil kjøpe el-sykkel).

Det er langt igjen til neste kommunevalg, men foreløpig har Miljøpartiet De Grønne innfridd forventningene - både hos tilhengerne og motstanderne.

Hva mener du? Er det riktig at Miljøpartiet De Grønne ikke skal puse med privatbilistene?

Opp som en løve, ned som skinnfell


Martin Kolberg (Ap) og Stortinges kontroll- og konstitusjonskomité gikk opp som en løve, men landet som en skinnfell.

 

Først i går kveld ga Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité opp saken mot samferdselsmininster Ketil Solvik-Olsen.

I nesten to måneder har Martin Kolberg raslet med sablene for å «ta» Solvik-Olsen for hans fjerning av departementets kommunikasjonssjef.

Men i går ble det klart at Arbeiderpartiet står alene i saken.

- Jeg kan ikke gjøre noe mer med dette i denne runden, sier Martin Kolberg til Nettavisen.

Les saken: Avslutter saken mot Ketil Solvik-Olsen

Dermed gikk det som jeg spådde i denne bloggen for fjorten dager siden: Saken er død, Martin Kolberg

Etter min mening skulle saken aldri vært behandlet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

At en statsråd finner en smidig løsning på samarbeidsproblemer med en embedsmann, er ingen sak for Stortinget.

Særlig ikke når det viste seg at det var store sprekker i påstanden om at fjerningen var politisk motivert.

Les Nettavisen mener: Her er e-posten som kan «frikjenne» Solvik-Olsen


Denne e-posten viser at statssekretær Reynir Jóhannesson (Frp) selv ville ta den politiske kontakten lokalt - og dermed forhindre at kommunikasjonssjef Anne Marie Storli ble involvert i partipolitikk, slik det opprinnelig ble påstått. (Montasje: Nettavisen).

 

Når saken først ble satt i gang, er det bra at flertallet i Kontroll- og konstitusjonskomitéen sa stopp. Det har vært en uskikk over flere år at mindretallet bruker komiteen til partipolitikk for å «plage» statsråder. Som regel starter sakene dramatisk, men ender i kritikk.

Men akkurat denne saken luktet partipolitikk fra første stund. Både Martin Kolberg og Senterpartiets Marit Arnstad var svært aktive og bygget hele sin retorikk på en nokså ensidig fremstilling av konflikten mellom statsråden og kommunikasjonssjefen.

Slik saken nå ender, har den nesten bare tapere. Samferdselsmininsteren har brukt to måneder på en sak som koker bort i kålen. Stortingets viktige kontroll- og konstitusjonskomité har tapt prestisje og respekt. Og ekspedisjonssjef Anne Marie Storli har fått konflikten med sin egen arbeidsgiver brettet ut offentlig, når den egentlig ble løst med en frivillig avtale mellom partene om permisjon og midlertidig arbeid i Vegdirektoratet.

Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å brette ut saken. En konflikt mellom en statsråd og en embedsmann har naturlig nok offentlig interesse. Men Martin Kolberg og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité lot seg friste til å forsøke å gjøre mer ut av saken enn den inneholdt, og det endte med et mageplask.

Slik går det når man fristes til å gjøre politikk ut av kontroll med konstitusjonelle spørsmål.

Søndagsåpent vil lette vei-presset


Byrådet i Oslo innfører dieselforbud og Sporveien råder folk til å dra på jobb halv syv eller jobbe hjemmefra. 

 

Søndagsåpne butikker vil dempe presset på hverdagene, spare veiutbygginger og gi bedre luft.

Miljøbyråd Lan Marie Ngyuen Berg vil ha et dieselforbud som rammer 120.000 trafikanter, og hun mener det er god plass i kollektivtransporten.

Dette avviser Sporveien, som sier at folk får stå opp tidligere eller begynne på jobb senere.

- Det vil bli trangere for de reisende i rushtiden, og noen må kanskje vente på neste avgang, vedgår miljøbyråd Lan Marie Ngyuen Berg.

Ifølge Finansavisen er 44 prosent av de totalt nær 560.000 privatbilene i Oslo og Akershus dieselbiler.

Det nye dieselforbudet gjelder overraskende nok også nyere dieselbiler, med såkalt Euro IV-teknologi, som tilfredstiller EUs krav til lavere utslipp. 

Sporveiens svar er at folk kan reise i halv syv-tiden eller ta en halv dag på hjemmekontoret...

Det grunnleggende problemet er følgende:

  • Når alle begynner og slutter omtrent samtidig, blir det kortvarig stort press på veier og kollektivtransport.
  • Det er ekstremt dyrt for samfunnet å finansiere trafikktoppene.
  • Milliardinvesteringer i kontorer, maskiner og butikker blir stående ubrukt store deler av uken.

Se bare på de store kjøpesentrene. I storbyene står det sentre til mange milliarder kroner tomme på søndager, mens parkeringsplassene er overfylte rett etter jobb på hverdagene. En miljøvennlig god løsning er å ta sentrene i bruk også på søndag. Det vil lette presset på veiene på hverdagene.

Miljøpartiet De Grønne er i skvis mellom en fornuftig miljøpolitikk som jevner ut samfunnets aktivitet på alle de syv dagene i uken, og gammeldags miljøpolitikk som er negativ til alt forbruk og stress.

Dessverre har de landet på tiltak som gjør hverdagen enda mer hektisk for alle de som må på jobb, og som ikke har mulighet til å jobbe hjemmefra eller levere barna i barnehagen før halv syv om morgenen.

Hva mener du? Er det fornuftig å skvise all aktivitet inn på hverdagene, slik at søndagen er en fridag - eller er det smartere fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker og jevne ut presset på veier og kollektivtransport?

Norge må stenge russergrensen


Utenriksminister Børge Brende møtte en knyttet neve hos russiske myndigheter. (Foto: World Economic Forum).

 

Når Russland nekter å ta tilbake 4.700 asylsøkere, viser det at Norge må praktisere en streng grensekontroll og avvise nye asylsøkere på grensen.

I går kom nyheten om at Russland bare aksepterer å ta tilbake mellom 200 og 300 av flyktningene og migrantene som kom over Storskog i fjor.

Russland vil bare ta imot de personene de anser har lovlig opphold - og krever at de returneres med fly.

Ifølge den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov har asysøkerne som har dratt til Norge, brutt russisk lov. Han viser til at de kom til Russland for å besøke slektninger eller jobbe - ikke for å dra til Norge.

- Det betyr at de med overlegg oppga falske opplysninger om formålet med besøket i Russland, og dette er grunnen til at vi ikke ønsker å la dem komme tilbake, sa han.

Det er uklart hvorfor Russland velger denne harde linjen, men det har vært spekulert i at landet ønsker å hevne seg på EUs straffetiltak etter Ukraina-konflikten, og at det ikke tjener Russlands interesser å lette asylflommen inn til Europa.

Motivene til Russland kan vi ikke gjøre så mye med, men landets knallharde holdning må føre til en tilsvarende politikk fra norsk side:

Norge må fortsatt nekte innreise fra Russland til alle som ikke har Schengen-visum.

Slik bør Norge avvise potensielle asylsøkere før de kommer inn i Norge.

Det står fast at Norge anser Russland for å være et trygt tredjeland, og det er liten tvil om at Russland har et større ansvar for konfliktene som har skapt de store flyktningstrømmene fra land som Afghanistan og Syria. Det er ikke urimelig at landet selv håndterer flyktninger som har kommet seg inn i Russland.

Sist uke kom det bare 63 asylsøkere til Norge. Det har noe med vinterværet å gjøre, men trolig også at grensene i Europa etterhvert er stengt for migransjon.

Akkurat nå kommer det ikke asylsøkere til Norge via Storskog, og vi må sørge for at det fortsetter slik når været blir varmere.

Russland kan ikke fortsette å skyve de økonomiske konsekvensene av flyktninger på russisk grunn over på Norge.

Hva mener du? Er det rimelig at Russland nekter retur, eller bør vi stenge grensen som en konsekvens av russernes urimelige posisjon?

Sylvi Listhaug bør beklage utsagn


Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har en ordbruk som skaper mer avstand enn nødvendig.

 

Innvandringsminister Sylvi Listhaug er en yndet målskive for kritikk. Men er det så urimelig å stå på at flyktninger over tid må forventes å yte til fellesskapet?

I virkeligheten er det først og fremst ordbruken som skiller Fremskrittspartiets innvandringspolitikk fra flertallet på Stortinget. 

For det er særlig ordbruken som skaper misnøye i samarbeidspartiene Kristelig folkeparti og Venstre.

Sånn sett er VG ganske typisk for reaksjonene når de på lederplass skriver: «Godt innhold, dårlig stil fra Listhaug».

Bare de siste ukene har Sylvi Listhaug blitt sitert på to utsagn:

  • «En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge».
  • «De må yte, ikke bare nyte».

Jeg er faktisk enig med Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, når han sier at betegnelsen gullstol «er i dyp kontrast til hva flyktninger opplever, og hva alle kan se».

Det samme gjelder nyte. Å betegne en tilværelse på midlertidige eller permanente asylmottak som en nytelse, er helt hinsides.

 

Sånn sett står Sylvi Listhaugs ordbruk i veien for hennes budskap, men siden hun er en intelligent og handlekraftig statssråd, får vi anta at det er bevisst. Hun ønsker å bruke harde ord for å fremstå som tøffere enn hun egentlig er i sammenligning med flertallet på Stortinget, som nylig var sammen om et tverrpolitisk forlik for å stramme inn på asylflommen.

Gullstol-utsagnet står Sylvi Listhaug fast på: Listhaug vil aldri beklage gullstol-utsagn

Derimot er det uklart hva hun faktisk sa om nytelse. I intervjuet med Dagbladet som er kilden for saken (bak betalingsmur), sier hun følgende om å få flyktninger i jobb så raskt som mulig:

- Om vi ikke lykkes med det, men får mange som lever på offentlige velferdsgoder, vil det på lengre sikt ha stor effekt på vår velferdsmodell. Det finnes en maksimal bæreevne her: Hvor mange som kan nyte, er avhengig av hvor mange som kan yte.

Utsagnet er økonomisk korrekt og dekkende, og det setter pekefingeren på et ømt punkt. 

Spesielt høyreradikalt er det heller ikke. Selv i Karl Marx idealsamfunn var prinsippet at borgerne skulle yte etter evne og motta etter behov.

Eller som den kjente SV-politikeren Hanna Kvanmo sa det på SVs landsmøte: - Ordet sosialisme har for meg alltid hatt en spesielt god og lys klang. Det har visjoner i seg om et annerledes samfunn - et samfunn der alle yter etter evne og får etter behov - eller sagt på en annen måte - et samfunn der man deler goder, men også byrder.

Altså nøyaktig det Sylvi Listhaug mener. 

Men hvis hun er enig i at det er grovt misvisende å fremstille tilværelsen på asylmottak som en nytelse, bør hun korrigere gjengivelsen av uttalelsene.

Ordbruken står i veien for et budskap de fleste bør være enige i:

  • Flyktninger som kommer til Norge og får asyl, må få bistand til å komme igang med sitt nye liv.
  • Men så er det en klar forventing om at de skal jobbe, forsørge seg selv og yte til fellesskapet.

Problemet med Sylvi Listhaugs ordbruk er at den ikke er konstruktiv, men skaper inntrykk av større motsetninger mellom de politiske partiene et det faktisk er. 

Blant de 33.000 asylsøkerne som kom til Norge i fjor, er det trolig et sted mellom 10.000 og 20.000 som ikke vil få asyl - og som alle vil returnere.

Men jeg har ennå ikke sett eksempler på at de har kommet på gullstol. Tvert imot er hovedbildet at de er fattige folk som har brukt det de eier og får lånt til å betale for en farefull og illegal vei gjennom Europa til Norges grenser. Begrepet gullstol er meningsløst og lite empatisk, og det burde Sylvi Listhaug beklage.

Derimot har hun rett i at for mange flyktninger ender opp på trygdebudsjettene, og mottar vesentlig høyere ytelser fra samfunnet enn de bidrar økonomisk. Det er ikke bærekraftig, og det er kanskje integreringsmininster Sylvi Listhaugs vanskeligste oppgave å få flere flyktninger ut i arbeidsmarkedet.

Det klarer hun ikke ved moralisering og misvisende utsagn.

Hva mener du? Hvilken hensikt har Sylvi Listhaug med å bruke ord som «gullstol» og «nyte» når hun snakker om asylsøkere?

Milliardæren fra Orkdal og NTNU


Nordmannen Are Traasdahl har skapt to milliardbedrifter i USA. Nå selger han Tapad for 3,1 milliarder kroner til Telenor. (Foto: Tapad).

 

På seks år har den relativt ukjente nordmannen Are Traasdahl skapt et milliardfirma i USA. Hvorfor gikk det ikke i Norge?

Det er ikke mer enn et drøyt år siden Nettavisens ledelse var på besøk hos Tapad Inc. på Manhattan i New York.

I relativt beskjedne, men sentralt plasserte, lokaler på Madison Avenue arbeidet personalet med en enkel idé - nemlig et system som gjør at annonsører kan følge enkeltbrukere som beveger seg mellom sin datamaskin, sitt nettbrett og sin mobiltelefon.

I dag kom nyheten om at Telenor kjøper selskapet - for utrolige 360 millioner dollar, eller 3,1 milliarder kroner.

- Vi er svært begeistret for å bli en del av Telenor-familien. Med mer enn 200 millioner mobilabonnenter i 13 markeder er Telenor en av verdens største og mest suksessrike mobilselskaper. Jeg er spesielt glad for hva dette oppkjøpet betyr for våre ansatte, våre samarbeidspartnere og selskapets videre vekst, sier administrende direktør og grunnlegger Are Traasdahl.

Her kan du se hva Tapad gjør:

 

Traasdahl er oppvokst i Orkdal, og dro til Trondheim for å bli sivilingeniør i industriell økonomi og admininstrasjon på NTH.

Hans første «kupp» var å være med på å lage teknologien bak SMS-avstemingene til TV 2s «Idol»-programmer. Han tok med seg kunnskapet videre, og flyttet til USA som 29-åring for å gjøre det samme med «American Idol». Så startet han selskapet Thumbplay, solgte det for to milliarder, og tjente sine første par hundre millioner kroner.

Her er historien hos TU: Are Traasdahl og Tapad: Herfra bygger sivilingeniør Are Traasdahl sitt nye milliardprosjekt

Det er mange interessante trekk ved historien. Traasdahl har sentrale norske ansatte og en norsk teknologibakgrunn. Selv bor han i Miami, men jobber tre dager i uken fra sitt kontor i New York. Han sier selv at han fikk rundt 3.000 nei før han fikk sin første kunde. Derfra har det gått rett oppover, men finansieringen er gjort av amerikanske venturekapital. 

Det er altså liten tvil om at gründeren selv har helt spesielle personlige egenskaper og drivkraft, men også at NTNU har it-teknologi i verdensklassen. Fra før har Fast-gründer John M. Lervik og hans folk bygget milliardbedrifter på søketeknologi fra miljøet i Trondheim - også det med utenlandsk risikokapital fra børsen.

Jeg tror nøkkelen til at Tapad gjorde suksess i USA, og ikke i Trondheim, er tilgang til risikovillig kapital med vilje til skalering og til å sikte høyt.

Å følge leserne på tvers av devicer er et ønske fra mange annonsører. Selskaper som Google og Facebook forsøker å løse det med innlogging, men det forutsetter at du er logget på deres tjenester.

Tapad forsøker å gjøre det samme uten innlogging, og løser de den utfordringen kan det være et globalt milliardmarked. Det tror i hvert fall Telenor. - Gjennom kjøpet av Tapad tar Telenor en viktig posisjon i det raskt voksende markedet for markedsføringsteknologi. I tillegg sikrer Telenor seg viktig kompetanse innenfor digital markedsføring og analyse, sier konsernsjef Sigve Brekke i Telenor.

En ting er sikkert - og det er at globale giganter nå forsøker å fotfølge deg med tilpasset reklame uansett hvor du er. 

Og sentralt i dette sitter altså en nordmann fra Orkdal, som brukte seks år på å bygge et selskap verdt 3,1 milliarder kroner.

Hva mener du? Er tilpasset reklame en fordel, eller er du betenkt over hvor mye de globale selskapet vet om deg?