hits

februar 2015

Katolsk sugerør til statskassen


Oslo Katolske Bispedømme ved biskop Bernt Eidsvig er siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner for medlemsjuks. Kurven viser veksten i medlemmer i Den romersk-katolske kirke de siste årene. Kirken får rundt 450 kroner i offentlig støtte per medlem. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix).

Oslo katolske bispedømme er siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner. Medlemsjuks og offentlig støtte er en gjenganger det nå må ryddes opp i.

Da politiet i morges ransaket hovedkvarteret til det katolske bispedømmet, tok saken en ny og alvorlig vending for biskop Bernt Eidsvig.

Saken kommer etter at Dagbladet har avslørt at den katolske kirken har intetanende personer som «medlemmer», og på den måten fått offentlig støtte kirken ikke har krav på.

- Per nå er foretaket Oslo katolske bispedømme siktet for grovt bedrageri, og summen som ligger til grunn er 50 millioner kroner, sier politiadvokat Kristin Rusdal ved Oslo politidistrikt til Dagbladet.

Tommelfingerregelen er at trossamfunnene mottar 450 kroner i offentlig støtte per registrerte medlem.

Her er reglene: Forskrift om tilskudd til livssynssamfunn

Det er Fylkesmannen som betaler ut pengene, og reglene er ganske strenge. Trossamfunnene skal blant annet sende oversikt over fødselsnummer til alle medlemmer det søker tilskudd for.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Den romersk-katolske kirke har hatt en eventyrlig vekst - fra 46.440 medlemmer i 2006, til 121.300 i 2013, og videre til 140.000 i fjor (se kurven på hovedbildet).

Her er tallene: Medlemmer i trossamfunn utenfor Den norske kirke

På åtte år er antallet katolikker tredoblet.

For Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utbetalingene skutt i været og nesten firedoblet siden 2000.

I fjor ble det utbetalt 195 millioner kroner.

Av dette fikk Oslo katolske bispedømme 54,1 millioner kroner.

Da hadde de vokst fra 104.000 til 120.000 medlemmer på ett år!



(Kilde: Fritanke.no)

Det må understrekes at saken er under etterforsking, og at ingen er dømt for noe ulovlig.

Men medlemsrotet i Den romersk-katolske kirken gjør at pengstøtten uansett bør vurderes på nytt.

Ikke nok med at sugerøret ned i statskassen stimulerer til å få finne opp medlemmer - det er også en skjult mekanisme for pengegallopp.

  • Grunnlaget for å beregne støtten er å dele bevilgningen til Den norske kirke på antall registrerte medlemmer.
  • Når Den norske Kirken blir mindre og mindre, øker bevilgningen per medlem i Den norske kirke.
  • Og det er dette stigende tallet som ganges med det økende antallet medlemmer i trossamfunn utenfor kirken.

Utrolig nok øker regningen for det offentlige for hvert medlem som går fra Den norske Kirke og over i et annet livssynssamfunn.

Tiden er overmoden for å vurdere om staten bør støtte livssynssamfunn økonomisk.

Hvis svaret er ja, bør det skje med et fast bidrag per medlem som eventuelt kan justeres litt fra år til år, som andre poster i Statsbudsjettet.

Og så må man åpenbart styrke kontrollen vesentlig.

#Katolsk #Medlemsjuks #Offentligstøtte #OsloKatolskeBispedømme #OKB #Biskop #Stavrum #Nettavisen

Tirsdag kveld i Nydalen


I årets satsbudsjett bør statsminister Erna Solberg nekte å la seg herse med av sine partnere. (Foto: Statsministerens kontor).

Statsminister Erna Solberg inviterer de borgerlige partiene til nye samtaler i Nydalen. Det er et viktig initiativ.

Regjeringens 500 første dager har vært krevende.

Regjeringspartienes egne løsgjengere og støttepartienes motspillere har gjort regjeringen til lette skyteskiver for opposisjonen, som har fått god hjelp av media til å fremstille alt regjeringen driver med som usosiale angrep på svake grupper.

Selv om dette inntrykket er grovt overdrevet, så gjør gjentakelsene inntrykk på velgerne. Og den smellen har særlig Høyre og Fremskrittspartiet tatt - vel å merke for en borgerlig regjering alle de fire borgerlige partiene var enige om å danne.

Nettavisen skrev i går på lederplass at nå må Venstre og Kristelig folkeparti ta ansvar for regjeringen de selv var med på å danne.

Velgerne forstår ikke en runddans hvor de både er for og imot regjeringen.

Samtalene som nå skal føres i Nydalen, kommer ikke et minutt for tidlig..

Les også: Her er mine forslag til statsminister Erna Solbergs nyttårsforsetter

Nå er det viktigste er å bli enige om en helt ny måte på å behandle statsbudsjettet, og det er knapt nok mulig å gjøre det verre enn i fjor.

Venstre og KrF ønsker primært å stå fritt til å kritisere det sønder og sammen i Stortinget for å markere sin politikk.

Men det gir bare en kortvarig triumf, så lenge all kritikk av regjeringen oppfattes som en støtte til Arbeiderpartiet.

I årets budsjett må de fire partiene samarbeide på forhånd og markere enighet om det aller meste. Så får det heller henge igjen noen ideologiske kjepphester til å markere partiene i Stortinget.

En slik ambisjon krever vilje til kompromisser, og til å lytte, fra alle partiene.

Og det haster. Hvis ikke de fire borgerlige partiene fremstår mer samkjørte i løpet av kort tid, blir kommunevalget en tragedie.

Tirsdag kveld i Nydalen er et viktig initiativ til å få toget som vant valget tilbake på skinnene igjen.

Det handler blant annet om å kommunisere enighet om store saker mye tydeligere enn misnøye med småsaker.

Og den utfordringen er mye større enn noen hodeløse uttalelser fra Frps nestleder Per Sandberg.

#Solberg #Høyre #Fremskrittspartiet #Venstre #KrF #Nydalen #Stavrum #Nettpåsak

Vaksinefrykt må tas alvorlig


Direktør Camilla Stoltenberg og Folkehelseinstituttet mener det er viktig at vaksinegraden holder seg høyt. (Foto: FFI).

Alle vet at røyking dreper, men fortsatt finnes røykere. Trusler hjelper ikke mot vaksinemotstandere heller.

Hver gang en ny vaksine innføres, oppstår et nytt fenomen:

  • Vaksinerte opplever bivirkninger som blir rapportert på sosiale medier og andre medier.
  • Dette skaper frykt for at det er vaksinen som gir barn bivirkninger
  • Frykten får enkelte foreldre til å la være å vaksinere barna sine.

For helsepersonell er denne frykten vanskelig å håndtere. Men løsningen er ikke hersketeknikk, trusler og skrekkscenarier.

Det er en viktig forskjell på å overtale og å overbevise.

Skal vi lykkes i å få opp vaksinegraden i befolkningen er nøkkelen å ta vaksinemotstanderne på alvor, lytte til argumentene deres, og la fakta tale.

Dette går frem av en undersøkelse av holdning til barnevaksine i Danmark.

Nøkkelen er å ha gode tall på tilfeldige sykdommer som oppstår i befolkningen, slik at man raskt kan fastlå om enkeltrapporter om påståtte bivirkninger av vaksine skyldes tilfeldigheter eller vaksinen.

Les studien her: Statistikk om sykdommer for å øke vaksinetrygghet i Danmark.

Poenget er at enkeltpersoner i befolkningen når som helst kan få en tilfeldig sykdom.

At noen får den samme sykdommen etter en vaksine, kan altså være helt tilfeldig.

Derfor er det viktig å vite om slike tilfeldige utslag øker eller er stabil etter vaksine.

Fakta er at norske barn er godt vaksinert mot sykdommer i barnevaksinasjonsprogrammet, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Mellom 92 og 95 prosent av 2-åringene får vaksine mot sykdommer som stivkrampe, polio, meslinger, kusma og røde hunder.

Men det er urovekkende trekk. Siste år har andelen som vaksinerer seg falt med rundt en prosent for alle toåringer.

Du kan lese statistikken her: Vaksinasjonsdekning for barnevaksinasjonsprogrammet


(Kilde: Folkehelseinstituttet).

Vaksinemotstanderne mener at legemiddelindustrien har økonomiske interesser av å innføre vaksine, og at helsemyndighetene nedspiller bivirkninger av vaksinen.

Det første er sant, det andre er en konspirasjonsteori.

Men det gjør ikke alle skeptikere til inhumane gærninger som må nedkjempes med alle midler. Vaksiner kan ha bivirkninger, og det er konstruktivt å følge de danske forskernes råd om å ha gode bakgrunnstall som kan avdekke om medierapporterte bivirkninger er tilfeldigheter eller ikke.

Det er ingen tvil om at generell vaksine er viktig, og at fordelene er langt viktigere enn eventuelle bivirkninger.

- For å få en sykdom under kontroll i befolkningen, kreves en vaksinasjonsdekning i befolkningen på 80-95 prosent, avhengig av hvor smittsom sykdommen er, skriver Folkehelseinstittuet, som oppgir at vaksinen beskytter fra 85-100 prosent mot de ulike sykdommene.

Nasjonalt vaksinasjonsregister viser at andelen 16-årigner som har tatt MMR-vaksine varierer fra fylke til fylke.

Når vi samtidig ser at vaksinegraden har sunket noe, så er det illevarslende.

Men løsningen er ikke hersketeknikk mot vaksinemotstanderne, men å ta dem på alvor. Skal noen over-bevises, så krever det at man viser respekt for frykt, uro og holdninger - og bruker vitenskapelige fakta.

PS: I den grad noen er interessert, så har jeg personlig tatt vaksine - og det har også mine barn gjort. Det er ingen spøk at meslinger er på vei tilbake i USA.

Les også Nettavisen mener: Uansvarlig motstand mot vaksine dreper små barn

Hva mener du? Er vaksine et personlig valg, eller bør man innføre tvungen vaksinering av de som ikke lar seg overbevise av argumenter og vitenskapelige funn?

Milliardtap på aksje-overtro

 
Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, mener at børsen ikke forstår hvor mye Hafslund er verdt. (Foto: Arbeiderpartiet).

 

Oslo har gått glipp av 6,7 milliarder kroner på at de rødgrønne nektet å selge kommunes Hafslund-aksjer.

Det er verdt å huske når de samme politikerne nå sutrer over at staten selger noen aksjeposter.

Den populistiske kampanjen for å motarbeide at staten selger noen aksjeposter når nye høyder.

Arbeiderpartiets kommende nestleder, Trond Giske, svingte seg til de store retoriske høyder under dagens Politisk kvarter på NRK.

Han er ikke alene. Historien er full av rødgrønne politikere som har klamret seg fast til offentlige aksjeposter.

Det beste eksempelet er kampen for å tvinge Oslo kommune til å beholde aksjeposten i Hafslund de 11 siste årene.

For eksempel Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen: Behold kraftaksjene

Ifølge Marthinsen har aksjene «vist seg som den rene pengemaskinen for Oslo kommune».

I mai 2004 avtalte det borgerlige byrådet å selge kommunens Hafslund-aksjer til finske Fortum for 5,4 milliarder kroner.

Men salget havarerte fordi Kristelig folkeparti støttet venstresiden i å stoppe salget.

Siden 2004 har Hafslund-kursen gått opp - og ned. 


Aksjekursen til Hafslund steg, men har siden ligget stein død på Oslo børs. (Kilde: Netfonds).

Og på toppen var venstresiden og KrF i kjapt ute for å innkassere en politisk seier:

- Vi er veldig glade for at vi satte foten ned, slik at Oslo ikke gikk glipp av denne eventyrlige gevinsten, sa Aud Kvalheim til Aftenposten.

Aps Rune Gerhardsen uttalte: «Dette er evige verdier».

Og SVs Knut Even Lindsjørn fulgte opp: «vi kan bare være overlykkelige for at byrådet led nederlag. Tallene viser hvor idiotisk og kortsiktig politikk de har drevet».

Siden har det vært stille fra den kanten, naturlig nok siden Hafslund deretter sank som en stein.

Men Marianne Marthinsen argumenterer ikke bare strategisk for at Oslo skal eie aksjer i en kraftprodusent - hun mener også at børsen ikke forstår langvarige pengestrømmer.

Her er hennes resonnement: «Det er umulig å prise en evigvarende kontantstrøm riktig i et marked hvor selv de mest langsiktige investorer sjelden har et lengre perspektiv enn 30-40 år. Den såkalte nåverdien av kraften som produseres langt frem i tid blir i praksis priset til null og gitt bort gratis.»

Dette er selvsagt sprøyt. Alle aksjeanalyser jeg har sett beregner nåverdi på kontantstrømmer, men det er barnelærdom at mulig overskudd om 40 år er mindre verdt på grunn av renter og prisstigning. Dessuten er det risiko for at kraft produseres billigere med ny teknologi i fremtiden.

Samtidig er det et paradoks at Norge skal bekymre seg over utlendingers investering her i landet, når vi seiler opp til å bli verdens største investor i andre land.

Når den norske staten kjøper aksjer i utlandet for hundrevis av milliarder kroner hvert eneste år gjennom Oljefondet, skal det altså være til å gråte over at staten selger seg ned i selskaper som Statskog?

Problemet er at denne ideologiske tvangstrøyen kan koste skattebetalerne dyrt.

Hafslund er et glimrende eksempel på det.

Venstresiden stoppet salg av Hafslund-aksjer i 2004.

  • I dag sitter Oslo kommune med aksjer for 5,4 milliarder og har fått 5,7 milliarder i utbytte på de 11 årene - altså verdier for 11,1 milliarder kroner.
  • Hvis kommunen hadde solgt aksjene og plassert pengene på Oslo børs, ville Oslo i dag hatt aksjeverdier for 17,8 milliarder kroner.
  • Venstresidens kraftspekulasjon har altså kostet innbyggerne og skattebetalerne 6,7 milliarder kroner!

Hva er poenget?

At man alltid må vurdere hvorfor man eier noe, og hva man alternativt kunne fått i avkastning.


Hadde Oslo kommune solgt Hafslund-aksjene og plassert pengene på børsen, ville de hatt 6,7 milliarder kroner i merverdier. (Kilde: Netfonds).

Dette har jeg forsøkt å forklare flere ganger, uten hell.

Les blogg fra august 2007: Milliardtap for Oslo 

Les blogg fra mai 2011: Milliardtap på kortslutning

Les blogg fra august 2011: Rødgrønne aksjespekulanter

Det samme gjelder staten. 

Så lenge det er innbyggernes verdier vi snakker om, må politikerne tenke igjennom hvorfor staten eier aksjer i selskaper som Telenor og Statoil.

Dersom begrunnelsen kun er finansiell, må man vurdere hva man kan få for aksjene - og hva det vil gi i alternativ avkastning.

Kampanjen «Nei til salg av Norge» fremstilles av enkelte medier som en folkeaksjon, men har bare samlet 29.000 som har trykket like-knappen.

Det kan være fordi velgere flest forstår at hvis noe selges til høystbydende, så kan det ikke samtidig gå på billigsalg.

Og at det er dumt å gå glipp av verdistigning på nær syv milliarder kroner fordi noen innbiller seg at kraftaksjer alltid er en god investering.

#Hafslund #Oslo #Fortum #Marthinsen #Stortinget #Oslobørs #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Er det aksjemarkedet eller Oslo-politikerne som ikke forstår hva Hafslund er verdt?

Flertallet berger helseministeren

 
Helseminister Bent Høie har flertallet bak seg på Stortinget, tross påståtte lovbrudd i sykehussaken. 

Det borgerlige flertallet i Stortingets kontrollkomité berger helseminister Bent Høie i sykehussaken på Nordmøre.

Inntrykk av rot og påvirkning står igjen etter granskningen av å bygge sykehus for over fem milliarder kroner i Molde.

Men helseministeren får ikke flertallet mot seg: - Jeg kan ikke se at Høie har gjort noe ulovlig i denne saken, konkluderer Ventres Abid Raja.

Dermed slipper Høie unna med riper i lakken for sin medvirkning til at Helse Møre og Romsdal ble faglig overkjørt i saken av Molde-tilhengerne i Helse Midt-Norge.

Det alvorligste som står igjen etter høringen er at helseminister Bent Høie gikk for langt da han tok initiativ til å få fjernet administrerende direktør Trond Andersen i Helse Midt-Norge.

- Vi må markere det, og si at det var i strid med loven. Det kan skje gjennom en merknad, sier Arbeiderpartiets Martin Kolberg, som likefullt mener at saken ikke bør få konsekvenser for statsråden.

Etter høringen er det knapt noen tvil om at helseminister Bent Høie brøt foretaksloven da han ga styreleder Marthe Styve Holthe beskjed om å kvitte seg med Trond Michael Andersen. Der var jusprofessor Fridtjof Bernt klar under høringen.

Men makta rår, og flertallet i Stortingets kontrollkomité ser seg tjent med å frede helseministeren. 

Derfor får det ikke noe etterspill at beslutningen om å sparke Trond Andersen i praksis åpnet veien for Molde på bekostning av Kristiansund, fordi Helse Midt-Norges etterfølger var Moldes mann; Daniel Haga.

Selv om den dramatiske sykehussaken nå ser ut til å lande uten parlamentariske konsekvenser for Bent Høie, så gjenstår inntrykket av kameraderi og spill i kulissene. Den nærmeste faglige ansvarlige ble overprøvd før hun fikk levert sin innstilling om å bygge i Kristiansund - ikke minst ved at Høie signaliserte at han ønsket Molde.

Den harmen dette kjøret ga i Kristiansund, kommer trolig til å bli lest ut av kommunevalgresultatet på Nordmøre til høsten, og det er vel fortjent.

I en fersk partimåling på Nordmøre, får Høyre 5,4 prosent og Frp 8,3 prosent.

Tre av fire velgere har forlatt de to regjeringspartiene, og det blir neppe lett å vinne borgerlige mandater i Møre og Romsdal ved neste stortingsvalg. Ved forrige valg fikk de fire borgerlige partiene seks av ni mandater.

Sånn sett er det ikke utenkelig at den dårlige håndteringen påfører regjeringen et banesår på Nordmøre, selv om det nåværende flertallet berger helseministeren på Stortinget.

Lærdommen er at det ville lønnet seg å kjøre prosessen offentlig. Dersom Helse Møre og Romsdal anbefalte Kristiansund, kunne likevel Helse Midt-Norge vektlagt andre hensyn, og gått for Molde.

Og til syvende og sist kunne helseminister Bent Høie overprøvd begge i et formelt foretaksmøte, og besluttet at Molde var hans valg.

Så lenge Bent Høie er helseminister, ville ikke utfallet blitt annerledes.

Men inntrykket av en prosess som ikke tåler dagens lys, ville vært borte.

Det står igjen, selv om Venstre og Kristelig folkeparti nå slutter rekkene om helseministeren.

#Kristiansund #Molde #Sykehus #Helse #Høie #Stavrum #Nettpåsak

Norge er ikke i religionskrig


Dansk politi bekrefter at den 22-årige Omar Abdel Hamid El-Hussein gjennomførte terrorangrepene i Danmark. (Foto: Politiet).

Etter drapene i København har det plutselig blitt stuerent å skjære alle muslimer over samme kam. 

Debattklimaeet i Danmark og Norge er forandret etter forrige ukes hendelser i København.

Jyllandsposten skriver: "Det er en slags krig i gang i Europa. Det er en krig om kultur og verdier, men det er også en slags religionskrig".

Og Carl I. Hagen drar til: "Må Max Hermansen bli drept før befolkningen våkner når det gjelder snikislamifisering og den voksende ettergivenhet for press fra ulike islamske pressgrupper i skole, høyskoler, universiteter og arbeidsliv?".

De siste dagene har vi kunnet lese ytringer som minner om tankegodset til massedrapsmannen på Utøya og Fjordman.

Den sentrale tesen er at muslimene er i ferd med å overta Europa. 

Debatten sauser sammen reelle problemer, og tvinger leserne til å innta ekstreme standpunkter - enten er man for å overlate alle våre verdier til innvandrere, eller så....

Rødt-politiker Bjørnar Moxnes sier det bra: - Det siste vi trenger nå er politikere som prøver å bruke en tragisk hendelse i København for å piske opp mer mistro.

  • Europa har mange millioner muslimer, og bare noen ganske få er militante, islamistiske terrorister. Det sentrale spørsmålet er hvordan vi lykkes i integreringen eller avslører disse menneskene før de får utført sine udåder. 
  • Norge har verdier vi ikke vil eller skal fire på - som likestilling mellom kjønnene, ikke-diskriminering av homofile og full religionsfrihet. Disse verdiene utfordres, men den kampen må vi ta.
  • Og det er at fakta at Norge, som andre land, sliter med å integrere innvandrere. Men det er lyspunkter. Statistikken viser at 3. generasjon innvandrere ligner etniske norske når det gjelder yrkesdeltakelse.

Poenget er at en 22-årig voldsdømt tidligere gjengmedlem ikke uten videre kan regnes som symptom på noe større. Ekstremisme finnes, og vi vet at noen få unge muslimer blir radikalisert - noen av dem fordi de er sosiale tapere, andre fordi de opplever en ideologisk vekkelse.

Gjerningsmannen i København er en voldsdømt gjengmedlem, som sist brukte kniven mot en fremmed passasjer på T-banen.

Nå skjøt han over 40 skudd mot et debattmøte og en jødisk synagoge etter å ha blitt radikalisert i fengsel.

Med det vi vet til nå, faller El-Hussein inn i gruppen som har falt ut av samfunnet, og funnet mening i vold og islamisme. 

Han er ingen "typisk muslim" - tvert imot; han er en utypisk muslim.

Det betyr ikke at El-Hussein er alene, eller at voldelige islamister ikke er en reell trussel. 

Men vårt viktigste bolverk mot slike er et skolesystem som fungerer, et trygdesystem som får dem inn i arbeid, og en integreringspolitikk som får kvinner ut av hjemmene og inn i yrkeslivet, og som sørger for at alle innvandrere lærer ordentlig norsk. 

Det er ingen tvil om at Norge har store problemer med å integrere innvandrere. Det er heller ingen tvil om at problemer er skjøvet under teppet, og at samfunnet har vært for ettergivende i å forsvare ytringsfrihet, menneskerettigheter og idealer vi står for.

Men la oss snakke om de reelle problemene og finne løsninger på dem - og unngå skrekkscenarier og ideer om at vi er under beleiring.

#Muslimner #Islam #Innvandring #Ingtegering #MaxHermansen #Hagen #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Har stemningsbølgen tatt fullstendig overhånd de siste dagene, eller er hendelsene i København bare et forvarsel på noe som også kommer til Norge?

Hvor skal vi gjøre av pengene?

 
Kinesernes nyttår denne helgen markerer inngangen til geitas år. (Foto: Gisela Giardino, Flickr Creative Commons).

Hvorfor går aksjekursene til værs samtidig som selskapene tjener mindre penger?

Det blir ikke lett å være rik i geitas år, som kineserne går inn i denne helgen.

Ifølge kinesisk astrologi er et godt råd for de som fødes i geitas år å øke deres inntekter, senke kostnadene og leve nøkternt. Gamblere bør holde seg selv fra for mye gambling for å unngå store tap.

Les også: Geitas år

Dette høres ut som grunnlaget for Norges Bank-direktør Øystein Olsens råd til finansmininster Siv Jensen.

Alt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland.

Og ved inngangen til kinersernes nyttår inntraff tre hendelser som peker i samme retning:

  • Den svenske sentralbanken senket styringsrenten til - 0,1 prosent.
  • Børsen er rekordhøy, selv om selskapene gjør det dårligere.
  • Utlendinger investerer titalls milliarder av kroner i norske eiendommer.

Hva har dette med hverandre å gjøre?

Kort og godt at det er for mye penger i markedet, og få steder å gjemme dem med sikker avkastning.

Nordea sendte nylig varsel til alle bankkundene om at rentene på lønnskontoen skal settes ned til 0,05 prosent. Etter gebyrer betyr det at du betaler penger for å la banken passe på pengene dine - akkurat slik den svenske sentralbanken krever fra bankene.

Ifølge Dagens Næringsliv har ikke de store norske selskapene skuffet så mye med med sine kvartalstall siden 2008.

- Vi må tilbake til finanskrisen for at det skal være like ille, sier analysesjef Morten Jensen i DNB Markets til avisen.

Seks av ti selskaper skuffer, og nå betaler investorene 12,5 ganger overskuddet for bedriftene (P/E).

Men er det så mye? 

La oss si at du betaler 12,5 milliarder kroner for et selskap som har et milliard i overskudd. Enkel prosentregning viser at du får en avkastning på åtte prosent!

Setter du pengene i banken, får du kanskje en prosent. 

Dermed kan aksjekursene stige, selv om selskapene gjør det dårligere. Årsaken er rett og slett at investorene ikke har noen andre steder å investere pengene.

Eiendom er et alternativ. Der betaler man nå rundt 5,5 ganger leieinntektene for et hus. I Sveits og Tyskland opplever man enkelte steder såkalt yield ned mot 2 prosent. Dermed fremstår Norge som attraktivt, og milliardene flommer inn i det norske eiendomsmarkedet. Pessimistene frykter at nybygging og arbeidsledighet til gi lavere leie på litt sikt.

Kanskje det, men fortsatt vil en avkastning på 2-3 prosent være skyhøyt over det du får i banken.

I praksis kan du låne penger til å kjøpe en eiendom, og tjene penger fra første dag med dagens priser.

  • Enten er eiendomsprisene fortsatt lave fordi investorene ikke har tatt inn over seg at bankrenten nærmer seg null.
  • Eller så er eiendomsprisene lave fordi investorene frykter at vi lever i en boble, og at husleiene vil falle.

Slik er det ved inngangen til Geitas år.

Kanskje kinesiske astrologer ikke er så dumme likevel?

#Geitasår #Kinesisk #Nyttår #Børsverdi #Aksjekurs #PE #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Er børsen og eiendomsmarkedet en boble, eller kommer prisene til å skyte i været når investorene tar inn over seg at renten kan være lav i mange år fremover?

Navngitt etter brutale voldtekter



I dag ble den tidligere TV-danseren Julio Kopseng dømt til 16 års forvaring for gjentatte voldtekter.

Norsk presse har ulik praksis på identifisering av lovbrytere.

Noen blir identifisert før politet har kommet igang med etterforsknings, mens andre grove forbrytelser blir gjengitt med anonymisert gjerningsmann.

Overgripere og voldtekstsforbrytere blir ofte anonymisert, og som regel skjer det av hensyn til offeret. I mange tilfeller vil identifisering av gjerningsmannen også identifisere offeret, og bære sten til byrden.

Nettavisen identifiserte Julio Kopseng da tiltalen ble tatt ut, på samme måte som vi også identifiserte den tidligere basketball-treneren Emari Rashaad O?Garrow ble dømt i Oslo tingrett til 15 års fengsel for en rekke voldtekter. Dette er to år mer enn det påtalemyndigheten la ned i straffpåstand. Han må også betale til sammen 2 millioner kroner i oppreisning til ofrene.

Les saken: 15 års fengsel for voldtektsdømt basketballtrener

Les saken: TV-danser dømt til 16 års forvaring - voldtok ni kvinner

Om Kopseng uttaler retten at han "har vist liten anger i retten, men tvert imot fremstilt seg selv som offer. Retten konkluderer derfor med at det er stor fare for at Kopseng også kan voldta når han slipper ut av fengsel etter endt soning. Han har derfor fått en forvaringsdom som gjør at det er usikkert når han vil slippe ut".

Norsk presses etiske veileder, Vær varsom-plakaten, overlater mye skjønn til redaksjonene for når - og om - lovbrytere skal navngis.

Samtidig har det dannet seg en praksis hvor terskelen for å navngi i økonomiske saker er lav, mens det skal mer til for å identifisere i overgreps- og voldtektssaker.



Både Julio Kopseng og Emar Rashaad O´Garrow er dømt for en serie av voldtekter, så faren for gjentakelse er åpenbart til stede. Det uttaler også retten direkte i Kopsengs tilfelle.

Jeg mener det er riktig å offentliggjøre disse dommene fordi identifisering ivaretar et berettiget informasjonsbehov, og fordi sakene er spesielt grove og gjelder alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger.

Hvis begge dommene blir rettskraftige, vil det gå mange år før Julio Kopseng og Emar Rashaad O´Garrow blir løslatt. Da har de også gjort opp sin straff, og fått muligheten til behandling i fengsel. 

For ofrene deres er det en oppreisning at de ble trodd av retten, og at straffenivået markerer at samfunnet regner serievoldtekter som noen av samfunnets mest alvorlige lovbrudd. 

#Voldtekt #Straff #Identifisering #Værvarsom #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Er det riktig å navngi lovbrytere i grove voldtektssaker, eller tjener det ingen hensikt? Diskuter i feltet under, men vær saklig og unngå å debattere de to konkrete sakene direkte. Spørsmålet er generelt, ikke knyttet til de to sakene direkte.

Ingen klar avtale om asylbarnene


Statsminister Erna Solberg har tillit til justisminister Anders Annundsen.

Under grillingen av justisminister Anders Anundsen er det et poeng som ikke har kommet klart frem: Det eksisterer ingen avtale mellom de fire borgerlige partiene om å gi alle langtidsboende asylbarn opphold.

Det virker nå klart at justisminister Anders Anundsen overlever høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Det var også det jeg spådde på fredag.

Les bloggen: Derfor overlever justisministeren

Statsminister Erna Solberg sier nå tydelig at hun har tillit til justisministeren, og det er bare noen få lokallag i Kristelig Folkeparti og Venstre som krever Anundsens avgang.

Viktigere er at det nå er fastslått at det ikke finnes noen vanntett avtale mellom de fire borgerlige partiene om å verne alle langtidsboende asylbarn, slik mange ser ut til å tro.

I selve samarbeidsavtalen er ikke asylpolitikken nevnt med ett ord.

Derimot er det en sideavtale mellom Venstre, KrF, Høyre og Fremskrittspartiet om utlendingsfeltet.

Den avtalen er naturlig nok både innskjerpende på noen punkter, og ettergivende på andre.

Om langtidsboende barn sies følgende:


Kilde: Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre om utlendingsfeltet. Stortinget, 30. september 2013.

Som man ser, er det klare begrensninger i denne avtalen.

Spesielt viktig er setningen: «Forutsetningen er at foreldre som hovedregel har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, men at retur ikke har vært mulig».

Avtalen gjelder altså som hovedregel ikke foreldre som har løyet om sin identitet, for eksempel ved å utgi seg for å være forfulgte palestinere, mens de egentlig kommer fra Jordan, for å ta et vanlig eksempel.

Den samme begrensningen gjelder punktet om engangsløsning. Også her er kravet at «foreldrene som hovedregel medvirker til å avklare sin identitet».

Den brutale sannheten er at familier med langtidsboende barn har vært sendt ut i hopetall både av den rødgrønne regjeringen og den blå regjeringen.

På dette feltet er håndhevelsen et klart dilemma:

  • Hvis barna får bli, så «belønnes» foreldrene for juks og bedrag med sine asylsøknader.
  • Sendes barna ut, så rammer det barns om er født i Norge, snakker norsk, og blir deportert til fremmede land etter å ha bodd mange år i Norge.

Nettopp dette dilemmaet besvarer ikke avtalen mellom de fire borgerlige partiene. 

#Asylbarn #Annundsen #Justisminister #Langtidsboende #Stavrum #Nettpåsak

Biskop ønsker høyere skatter


Biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland foreslår høyere skatter i Norge. (Foto: Tom Melby, Avisa Nordland).

Når biskoper blander seg inn i skattepolitikken, er det privatpersonen som snakker.

Biskop Tor B. Jørgensen i Den norske kirke mener at «det er en moralsk ulykke at det skal være et poeng å betale minst mulig skatt», og at «vår kirke bør tale klart og tydelig for at vi må betale mer skatt og mest for dem som har mest».

Det er vanskelig å se hvilke spesielle forutsetninger geistelige har for å bidra i skattedebatten. Kirken har nemlig ingen stolt tradisjon når det gjelder skattlegging og kirkelig forbruk.

Kirkens eget skattesystem, tiende, er beskrevet i Femte Mosebok. Der heter det at du «hvert år skal du gi tiende av alt det som vokser på marken din».

I middelalderen var det 10 prosents inntektsskatt i Norge, og inntektene ble fordelt med en fjerdedel til de fattige, og tre fjerdedeler til kirken. 

De fleste forstår at et slikt bibelsk skattesystem med 10 prosent flat skatt ville vært himmelen for de rike og høytlønte, og et økonomisk helvete for de fattige.

Det er nemlig en stor misforståelse når noen tror at statsbudsjettet tar fra de fattige, og gir til de rike.

I virkeligheten omfordeler vi gjennom skattesystemet hundrevis av milliarder via ulike ytelser og trygder.

  • Jo mer du tjener, desto mer betaler du i skatt.
  • Ikke bare det - andelen du skatter av hver nye krone øker og øker.

Skattesystemet har kort og godt kommet lengre enn da Kirken regjerte.


Den øverste streken viser hva du betaler i skatt for den siste kronene du tjener. Kurven viser at skatt varierer fra null på lave inntekter, og opp mot 50 prosent på høye. Kilde. Statsbudsjettet.

 

Som det heter i budsjettet: - I Norge gjør offentlig finansiering av omfattende velferdsoppgaver det nødvendig å opprettholde betydelige skatte- og avgiftsinntekter. En del skatter og avgifter skal imidlertid også ivareta andre viktige hensyn utover å skaffe staten inntekter. Det gjelder i første rekke ønsket om å omfordele inntekt og hensynet til helse og miljø.

Formueskatten, som ennå ikke er avviklet, kommer på toppen. 

Skattesystemet og relativt lave lønnsforskjeller er årsaken til at Norge er et av landene i verden med minst økonomisk ulikhet.

Men det skulle man ikke tro, når man følger med i debatten:- De politiske grepene som nå gjøres, er med på å undergrave likhetstanken og velferdsstaten, mener biskipen i Sør-Hålogaland.

Nå er det sikkert innenfor en biskops stillingsbeskrivelse å rope opp om farefulle trekk lenge før de er et faktum, slik at befolkningen kan ledes inn på riktige veier.

Men da skal vi huske at Norge er et av de likeste landene i hele verden. Den såkalte gini-koeffisienten er et mål på ulikhet i et samfunn. Og de siste tallene viser at Norge har lavest ulikhet i hele Europa.


Gini-koeffisient er et annerkjent økonomisk mål på ulikhet. Som tabellen viser har Norge desidert minst ulikhet i hele Europa. (Kilde: Nasjonalbudsjettet 2015).

 

Jørgensens utspill om skatt kommer midt i en debatt hvor kirken er kritisert for å ha synspunkter om alt mulig - fra sykehusvalg i Møre og Romsdal, via spørsmål om Norge bør annerkjenne Palestina og behandling av tiggere i Drammen.

Les saken i Vårt Land her: Får kjeft for å preke politikk

Biskopen i Sør-Hålogaland har tidligere forkynt sin motstand mot oljeboring i Barentshavet og utenfor Lofoten, og han tar ikke kritikk for å blande tro og politikk: - Vi må også hele tiden søke etter å peke på de moralske og etiske utfordringene samfunnet faktisk står overfor. Den etiske dimensjonen blir fort borte i den politiske diskusjonen, sa han til Vårt Land.

Les mer her: - Vi må derfor våge å bruke Guds navn på en reflektert måte

Det finnes mange historiske eksempler på at kirken har lånt sitt navn til krigende parter, og i utgangspunktet gjør ikke seks års utdannelse til bli cand. theol noen spesiell innsikt i økonomi og skattepolitikk.

Derfor er det interessant hva en privatperson som Tor B. Jørgensen mener om skattepolitikk og økonomisk fordeling.

Men det er ikke mer tungtveiende enn hva DNBs sjeføkonom Øystein Dørum mener om Den hellige Ånd.

#Biskop #Skatt #Tiende #Stavrum #Nettpåsak

Derfor overlever justisministeren


Statsminister Erna Solberg har ikke noe annet valg enn å slå ring rundt justisminister Anders Anundsen. Må han gå, vil hun også gå. (Foto: Justisdepartementet).

Justisminister Anders Anundsen blir grillet i Stortinget i dag. Men de som tror han må gå av, drømmer.

For politiske analytikere er det viktig å skille mellom hva man håper, og hva som er sannsynlig.

Jeg mener at mange som spår justisministerens avgang er forført av sine egne drømmer.

Hvorfor?

  • En svekket statsråd sitter ofte tryggere fordi statsministeren må slå ring om vedkommende.
  • En mistillit mot justisministeren vil felle hele regjeringen.
  • Det er ikke flertall i Kristelig Folkeparti for å gjøre Jonas Gahr Støre til statsminister.

Etter min vurdering er det mer nærliggende at både opposisjonen, Venstre og KrF ser seg tjent med å kritisere Anundsens asylpolitikk.

Mitt tips er at justisministeren vil slippe unna med å beklage sin kommunikasjon til Stortinget, og få kritikk.

Opposisjonen ønsker å fremstille det som om justisminister Anders Anundsen har innført en ny, og hardhendt, håndtering av asylbarn som har bodd lenge i Norge.

Det er bare delvis riktig. Sannheten er at asylbarn som hadde bodd lenge i Norge, også ble sendt ut i hopetall av den rødgrønne regjeringen.

Men Venstre og Kristelig Folkeparti kan med rette føle seg ført bak lyset. 

Da de valgte å støtte regjeringen, var et av premissene at den skulle ha en ny politikk på dette området - og vektlegge barnas beste vesentlig mer enn under den rødgrønne regjeringen.

Det har ikke skjedd, og derfor er irritasjonen sterk i Venstre og Kristelig Folkeparti. 

Men justisministerens største problem er om han feilinfomerte Stortinget. Det springende punktet er om regjeringen har gitt beskjed om en ny politikk, slik Anundsen har påstått.

Med forbehold om at det ikke fremgår vesentlig nye opplysninger i dag, så virker det åpenbart at en beskjed om en ny politikk ikke er mottatt eller forstått av Politiets Utlendingsenhet og Politidirektoratet. Enten fordi det aldri ble gitt en slik beskjed, eller fordi den ikke ble forstått. 

Det må Anundsen beklage, og det vil han få kritikk for. 

Men tyngdeloven i Stortinget er uansett at det ikke er flertall for å kaste justisminister Anders Anundsen og dermed den blå regjeringen.

For Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet vil det være et mareritt å overta nå. De tapte forrige valg på grunn av mistillit til styringsevnen, og har ennå ikke noen klar ny politikk.


(Kilde: Wikipedia).

Som tabellen over viser, har Arbeidpartiet bare 55 mandater på Stortinget. De trenger 85 stemmer for å få flertall, og vil være helt avhengig av en sprikende allianse med  SV (7 representanter), Miljøpartiet De Grønne (1) og Senterpartiets 10 representanter som base. 

Men denne rødgrønne alliansen har uansett bare 73 mandater. 

Motstanderne i Høyre og Fremskrittspartiet har 77 mandater.

Dermed ville Jonas Gahr Større måtte regjere fra sak til sak, totalt avhengig av støtte av 9 fra Venstre og 10 fra Kristelig Folkeparti på vippen. 

Der det holder for statsminister Erna Solberg å ha støtte fra ett av støttepartiene, ville Jonas Gahr Støre trengt støtte fra begge to.

Å regjere fra sak til sak med utro og flyktig støtte fra denne forsamlingen, ville være et mareritt. Da ville Arbeiderpartiet overtatt som huggestabbe og hakkekylling frem mot neste valg. Det forstår Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre.

Dessuten ønsker ikke flertallet i Venstre og Kristelig Folkeparti en ny Arbeiderparti-regjering.

Derfor overlever justisminister Anders Anundsen grillingen i Stortinget.

#Asylbarna #Justisminister #AndersAnundsen #Stortinget #Politiet #Stavrum #Nettpåsak

Senterpartiet på tiggerferd

 
Senterpartiets partileder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arnstad snur kappen etter vinden, og går imot tiggeforbud. (Foto: Senterpartiet)

Senterpartiet snur kappen etter vinden, og går fra sitt løfte om å støtte et nasjonalt tiggeforbud.

Høringen om et nasjonalt tiggeforbud ble torpedert på to dager.

Nå snur Senterpartiet, og vil likevel ikke støtte forslaget.

Les saken: Senterpartiet trekker støtten til tiggeforbudet

Dermed er vi tilbake på å åpne for kommunale tiggeforbud, slik den rødgrønne regjeringen selv foreslo for noen år siden.

Det interessante i tiggedebatten er at den fremstilles som de gode mot de slemme.

De slemme, eller iskalde, bryr seg ikke om fattige mennesker i nød.

De gode har hjertevarme og ønsker at fattige tiggere skal få be om en slant.

Denne forestillingen er manipulerende for de såkalte hjertevarme ikke har romslighet lengre enn til Middelhavet.

Ennå har jeg nemlig ikke sett noen ansvarlige politikere som vil ha fri flyt av tiggere fra de aller fattigste landene i Afrika eller Asia. Hjerterommet følger EØS sine yttergrenser, og Senterpartiet og de rødgrønne partiene er åpne for kommunale forbud i Norge.

I debatten om tiggeforbud er det viktig å ha to ting klart for seg:

  • Tigging løfter ingen ut av fattigdom, tigging holder folk i fattigdom.
  • Samtidig fjerner ikke et tiggeforbud fattigdom, den bare skjuler den.

Når forslaget om et nasjonalt forbud mot tigging nå blir erstattet med kommunale forbud, er den saken avgjort. Men det store spørsmålet gjenstår: Hva vil regjeringen og oppsosisjonen gjøre med det relle problemet - nemlig mennesker i nød som reiser på organiserte tiggereiser til Norge, fordi levevilkårene er så høpløse i Romania.

Hvis svaret er at vi nå har gjort vårt, siden de får sitte med sine pappkrus i mange norske kommuner, så er det virkelig hjerterått.

For Senterpartiet er det en utfordring å få tilbake troverdighet som avtalepartner, når man ikke tør å stå oppreist i mediestormen.

Så derfor kan utfordringen gå til dem i første omgang: Hva vil Senterpartiet konkret gjøre for å hjelpe fattige tiggere fra Romania ut av fattigdommen?

#Tiggere #Fattigdom #Tiggeforbud #Senterpartiet #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Er det greit med mulighet til kommunale forbud, eller ønsker du nasjonalt forbud mot tigging, eller bør det være fritt frem for tigging?

Hvem bryr seg om papiraviser?

 
Snart er under halvparten av befolkningen innom en papiravis.

 

Hvem bryr seg om gårsdagens aviser? spør Rolling Stones. Færre og færre, så nå vil papiravisene telle på en ny måte.

Det er full fyr i papiravis-leiren.

De kommersielle direktørene i Dagbladet og Dagens Næringsliv nekter å presentere opplagstallene slik Schibsted, Amedia og Polaris Media vil, ifølge Dagens Næringsliv.

Bakgrunnen er at stadig flere, med eller mot sin vilje, får kombinasjonsabonnementer av papir og digital.

Når opplagstallene skal presenteres 3. mars, ønsker Mediebedriftene å koke alt sammen til ett opplagstall - såkalt beregnet plattformuavhengig.

Dette får Dagbladet til å steile og kreve at alle tallene legges frem: - Jeg kan forstå at det for abonnementsaviser kan være fristende å kunne si at «nå har opplagstrenden snudd» fordi man beregner «tvangsbundling», papir og digitalutgaver samlet. De faktiske forhold tåkelegges, sier kommersiell direktør Per Brikt Olsen i Dagbladet til Dagens Næringsliv.

Les saken her (bak betalingsmur): Frykter opplagstull

Det er ikke første gangen Mediebedriftene endrer litt på tellingen, slik at tallet blir bedre. Ett år ble klart leserfall kamuflert ved at man plutselig talte inn et nytt årskull.

Grafikken under viser hvordan en nøytral part som Statistisk sentralbyrå ser utviklingen. Den grønne streken er papiraviser, og den er ikke akkurat i vater.


Men nye tellemetoder snur ikke virkeligheten: - Tilbakegangen for papiravisene er kraftigere enn det vi har sett tidligere. Fra perioden august 2013 til og med juli 2014 falt antallet lesere for alle målte titler med 8,4 prosent, heter det i den offisielle statistikken.

Les saken her: Papir- og nettutgavene er like store

Papiravisene er i tilnærmet fritt fall: Aftenposten mistet 36.000 lesere på et år, like mange forlot Dagbladet og Dagens Næringsliv mistet 20.000 lesere.

Aller verst var fallet for VG, som falt fra 663.000 til 556.000 lesere på et år - eller hver femte leser.

Du finner opplagstallene her: Digital fremgang, ned på papir

Hvordan denne utviklingen har fortsatt, får vi ikke vite hvis Mediebedriftene står fast på å koke alt sammen i ett tall.

Da får vi heller ikke vite om det er lurt eller ikke å tvinge nettleserne over på papiravisenes gamle forretningsmodell, med betalingsmurer og abonnement.

I fremtiden får vi et beregnet tall, og altså ikke de reelle tallene. Det skulle ikke forundre meg om papiravisene vil påstå at alle piler peker til himmels.

For å vri litt på slagordet fra X-Files: Du tror det ikke når du får se det.

#Mediebedriftene #Papiraviser #Opplagstall #Lesertall #Nettaviser #Stavrum #Nettpåsak

Marerittet Nav går aldri over


Sprekken er nå på 1,5 milliarder kroner - 300 millioner kroner mer enn Nav og Nav-sjef Joakim Lystad ikke kjente igjen i desember. (Foto: Nav).

På åtte år har konsulenter fra Accenture hentet ut tre milliarder kroner fra Nav. 

Moderniseringsprosjektet i Nav er en katastrofe, og den føyer seg inn i rekken av statlige milliardprosjekter som sporer av.

I 10 år har Politiets datasystemer og det feilslåtte Merverdiprogrammet gjort at man ikke har kunnet iverksette den «nye» straffeloven som ble vedtatt i 2005.

Før jul skrev Dagens Næringsliv at Navs moderniseringsprosjekt ville sprekke med 1,2 milliarder kroner.

Da svarte NAVs utvikingsdirektør Ingunn Midttun Godal at «Nav kjenner ikke igjen summen 1,2 mrd.».

Les innlegget: Modernisering av NAV.

Så sent som 19. desember kjenner altså ikke Nav summen 1,2 milliarder i et innlegg de har publisert på sine egne sider.

I går innrømte Nav-direktør Joakim Lystad i Stortinget at moderniseringsprosjektet kan sprekke med 1,5 milliarder.

- Det er ganske utilfredstillende at det som var et sikkert tall i november, nemlig 3,3 milliarder kroner, nå er blitt et nytt sikkert tall som er 1,5 milliarder kroner høyere, sier Høyres Michael Tetzchner etter gårsdagens høring om Nav i Stortinget.

«Ganske utilfredstillende» er tidenes understatement.

Vi snakker om en etat som forvalter en tredjedel av statsbudsjettet, og som pøser ut milliarder av kroner i dagpenger, ledighetstrygd, sykepenger, barnetrygd og pensjon.

For ikke å snakke om milliarder til konsulenter. 

Ifølge NAV-sjef Joakim Lystad kjøper NAV konsulenttjenester for 1,25 milliarder kroner i året

Accenture har til nå fått tre milliarder kroner for sitt arbeid for Nav, skrev Dagens Næringsliv før jul, og på gårsdagens høring i Stortinget møtte både Accenture og McKinsey for å bidra til klarsyn.

Det kom det lite ut av, så nå er det konsulentselskapet A2 som fakturer med bred penn og forteller hvorfor alt gikk galt, og hvorfor alt blir enda dyrere.

Til alt overmål er ikke NAV-sjefen enig med konsulentselskapet de selv har hyret inn.

Så da har vi en evig runddans hvor det ene konsulentselskapet tar millionoppdrag for å fortelle hvorfor det andre konsulentselskapet tok feil, og hvorfor NAV bør bruke enda mer penger på konsulenter.

Den viktigste lærdommen av Nav og Politiet er at dyre råd ikke nødvendigvis er gode, og at det krever kompetanse å kjøpe konsulenttjenester.

Hvis ikke, risikerer vi at statsansatte på moderate lønninger kjøper dyre konsulenttjenester fra høytlønte eksperrter som fakturerer med gaffel.

Erfaringen fra Nav er nokså tydelig på hvem som vinner i slike situasjoner.

Det er kanskje for mye forlangt at de 17.000 ansatte i Arbeids- og velferdsforvaltningen skal klare seg uten milliarder av kroner i årlige konsulentkjøp.

Men skattebetalerne må kunne forlange at staten har en viss kontroll med pengene de forvalter på vegne av skattebetalerne.


Disse tre har hatt ansvaret for NAV siden 2010: Anniken Huitfeldt, Hanne Bjurstrøm og Robert Eriksson.

De ansvarlige statsrådene i Nav-saken er Hanne Bjurstrøm, Ap, (frem til 21. september 2012) og Anniken Huitfeldt, Ap, (frem til 16. oktober 2013), og nå Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet.

Det er ingen tvil om at hovedansvaret for det feilslåtte prosjektet i Nav ligger i den avgåtte rødgrønne regjeringen. 

Men det er en mager trøst for den nåværende regjeringen, hvis hovedpoenget er at Stortinget og regjeringen er avmektige i sin styring av store offentlige dataprosjekter.

For Nav er moderniseringsprosjektet et problem i en lang serie påpakninger fra Riksrevisjonen.

Faktisk har det ikke gått ett år uten vesentlige merknader siden 2009.



I 2012 skrev Riksrevisjonen: «Undersøkelsen viser at Nav i perioden 2007-2010 ble tilført vesentlig økte ressurser uten at antallet ubehandlede saker og saksbehandlingstiden ble nevneverdig redusert».

Samme år: «Nærmere 300 årsverk kunne vært frigjort hvis alle fylker var like produktive som de fem mest produktive fylkene».

Årets rapport er knusende - ikke bare for Nav; men også for Arbeidsdepartementet.

Det er lite som tyder på at Stortinget ble beroliget av gårsdagens seanse i Stortinget.

Ett er sikkert - Accenture-konsulentene er landets dyreste Nav'ere.

#Stortinget #NAV #Milliardtap #Dataprosjekt #Lystad #Stavrum #Nettavisen

Full Krekar-seier til Anundsen


Justisminister Anders Anundsen (Frp) får fullt medhold fra Oslo tingrett i sin håndtering av mulla Krekar. (Foto: Justis- og beredskapsdepartementet).

Ingenting hindrer Politiet i å pålegge mulla Krekar å holde seg på Kyrksæterøra. Justisminister Anders Anundsen (Frp) blir ikke kritisert av domstolen.

Etter en tøff uke er dagens dom fra Oslo tingrett en oppmuntring for justisminister Anders Anundsen (Frp).

Retten har ingen kritiske merknader til justisministeren, og ser bort fra påstander om at justisministeren angivelig skal ha blandet seg inn i en enkeltsak.

- Konklusjonen er følgelig at retten kke finner det bevist at vedtaket av 20. januar må settes til side på grunn av at Justis- og beredskapsdepartementet har overskredet kompetansen sin, konkluderer tingrettsdommer Oddmund Svarteberg.

Dommen er et klart nederlag for mulla Krekar og hans advokat Brynjar Meling.

Ikke på ett vesentlig punkt gir Oslo tingrett Krekar og hans advokat gjennomslag.

Tingretten mener at grunnleggende nasjonale interesser går foran mulla Krekars rett til famillieliv og frihet, og at det ikke er for drøyt å pålegge ham å holde seg innenfor kommunegrensen i Hemne og melde seg for politiet tre ganger i uken.

Retten kan ikke se at det kan tillegges stor vekt at pålegget reduserer kontakten med kona og de fire barna.

- Retten skyter inn at i alle fall tre av barna må være i 20-årene. Ellers er avstanden fra Oslo til Kyrksæterøra en god del kortere enn mellom Oslo og Bagdad, slik at det vil være praktisk mulig for både kona og barna hans å reise til Kyrksæterøra for å besøke ham der, heter det i dommen.

Oslo tingrett legger vekt på at mulla Krekar kan påvirke flere mennesker ansikt til ansikt i Oslo enn på Kyrksæterøra, og at det vil være lettere å holde øye med han virksomhet på et lite sted.

- Uansett finner retten at det er mer enn overveiende sannsynlig at Faraj fremdeles representerer en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.

- Dermed står pålegget om tvangsmiddel i saklig sammenheng med formålet med det som er å redusere trusler mot grunnleggende nasjonale interesser, mener dommeren, som legger vekt på at mulla Krekar i retten ikke tok asvnad fra bruk av vold i gitte situasjoner.

Dommen legger vekt på at Høyesterett i 2007 slo fast at hensynet til det norske samfunnet må veie tyngre enn interessene til Faraj og hans familie (og det var knyttet til utvisning til Irak, ikke til Sør-Trøndelag).

Altså: Hvis Norge har rett til å utvise mulla Krekar fordi han er en trussel mot rikets sikkerhet, så må Politiet ha rett til å holde ham i sjakk siden den eneste grunnen til at han fortsatt er i Norge, er at han risikerer dødsstraff ved utsendelse.