hits

januar 2018

Kriminalitet som lønner seg

Anslag tyder på at det årlig svindles med åtte milliarder kroner på trygd her i landet. Sjansene for å bli tatt er bortimot null.

Elendig kontroll med grov trygdesvindel

Mens milliardutbetalingene bare øker og øker, blir stadig færre anmeldt for trygdesvindel. Tidligere undersøkelser tyder på at det årlig svindles for rundt åtte milliarder kroner. Til sammenligning ble det i fjor innlevert anmeldelser for 187 millioner kroner - eller 2,3 prosent av mørketallene.

Du finner alle bloggene på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Jurister og prinsipper

Det er en avsporing å blande politisk mistillit med hvordan påstander om seksuell trakassering skal avgjøres. Selv jurister har gode prinsipper uten at det blir rettsliggjøring av den grunn.

 

Selv jurister kan ha gode prinsipper

De siste dagene har det vært en heftig debatt om Arbeiderpartiet egentlig hadde plikt til å høre på Trond Giskes versjon, eller om partiet uansett står fritt til å konkludere varslingssakene. Flere kommentatorer mener at det er en misforstått rettsligjøring av noe som egentlig er et politisk valg - nemlig om Arbeiderpartiet har tillit eller ikke til Trond Giske som nestleder.

 

Du finner alle mine blogger på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Ap-topp mot bakvaskelser

Den mektige lederen for Arbeiderpartiets sekretariat på Stortinget trekker seg for å få slutt på rykter og bakvaskelser.

Ap-topp går i protest mot rykter og bakvaskelser

Begrunnelsen sekretariatsleder Hans Kristian Amundsen bruker for å trekke seg er både oppsiktsvekkende og dramatisk. "Jeg slutter i Arbeiderpartiet for å løse opp i en fastlåst situasjon mellom partisekretær Kjersti Stenseng og meg", skriver Amundsen i en blogg.

Mine blogger finner du nå på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Skremmende tall fra Sverige

Når 131 mennesker er skutt til døde i gjengkriminalitet, skaper det en begrunnet tvil om myndighetene overhodet har kontroll over utviklingen.

Sverige mister kontroll over gjengkriminalitet

Det er et skremmende bilde Aftonbladet har satt sammen i en omfattende granskning: 131 er skutt til døde 520 er skuddskadet Dette er fasiten for gjengkrigene i Sveriges tre største byer de siste syv årene. Volden er brutal, og mye av den foregår i bydeler med høy andel innvandrere.

Mine blogger er nå samlet hos Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Seksualovergrep må etterforskes

Politiet må etterforske påstandene om handlingene til tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise. Overgrepsanklager kan ikke bli hengende i luften av allmenne hensyn.

 

Politiet må undersøke påstander om rene overgrep

 Ifølge Høyre har det kommet inn mer enn ti varsler mot Kristian Tonning Riise, som nå har trukket seg som leder i Unge Høyre. Den alvorligste gjelder påstander om at han hadde sex med en overstadig beruset 16 årig jente, som ikke var i stand til å samtykke eller gjøre motstand.

 

Mine blogger finner du nå på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Pressen må tåle Stray Spetalen

Flere i pressen vil kaste investor og milliardær Øystein Stray Spetalen ut av Pressens faglige utvalg fordi han har aksjer i et alternativt nettsted.

Jeg mener det er prinsippløst å holde eiere ansvarlig for redaktørens beslutninger.

Pressen må tåle kritikken fra Øystein Stray Spetalen

Den frittalende milliardæren eier 16 prosent av det alternative nettstedet Resett, som de siste ukene har hatt gjentatte oppslag som etter alt å dømme ville blitt felt i Pressens faglige utvalg.

Mine blogger er nå på Nettavisens meningerseksjon - du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Trine Skei Grande er ingen overgriper

Venstre-leder Trine Skei Grande har sine ord i behold: - Jeg har gjort mye dumt, men jeg er ingen overgriper.

Trine Skei Grande er ingen overgriper, alt var frivillig

I flere måneder er det spredt rykter om at Venstre-lederen skal ha forgrepet seg på en svært beruset ungdom i noe som ble fremstilt som en blanding av en voldtekt og et overgrep. Det er også spredt rykter om at dette har vært en varslingssak i Venstre.

Mine blogger ligger på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner dem her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Arbeiderpartiets største problemer

Nå har duoen Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre to akutte problemer: De må forene et spittet parti, og finne en politikk som begeistrer velgerne. og det må skje på kort tid!

 

Dette er Arbeiderpartiets største akutte problemer

Nå har Trond Giske trukket seg som nestleder, blitt fjernet fra sentralstyret, og plassert som menig medlem i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Men de som tror at de interne motsetningene er over av den grunn, tar feil: 15 av 18 fylkesledere underskrev et opprop mot anonyme utspill mot partileder Kjersti Stenseng.

 

Mine blogger ligger nå på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner alle her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

KrF i tvil om lavere eiendomsskatt

Kristelig Folkeparti kommer på vippen i forslaget om å kutte maksimal eiendomsskatt fra 7 til 5 promille.

Kristelig Folkeparti tviler på kutt i eiendomskatten

En mulig skattelettelse på 350 millioner kroner avhenger av at Kristelig Folkeparti støtter forslaget i Stortinget, og de foreløpige signalene er uklare. Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, og det blir mer og mer vanlig å bruke den maksimale skattesatsen på 0,7 prosent.

Mine blogger blir nå publisert på Nettavisens meninger-seksjon.

Du finner flere her: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Nytt pinlig Økokrim-nederlag

Les saken på Nettavisens meninger-seksjon:

 

Nytt pinlig Økokrim-tap mot svensk milliardær

Denne uken ble den svenske milliardæren og toppsjefen i Hexagon, Ola Rollén (52), blankt frifunnet for innsidehandel ved Oslo tingrett. Det er et foreløpig punktum for en dramatisk sak, som startet med at den kjente svenske næringslivslederen ble pågrepet av svensk politi i oktober 2016, og øyeblikkelig varetektsfengslet med brev og besøksforbud i Norge.

 

 

Rykter, sverting og journalistikk

Les denne bloggen: Rykter og sverting er noe annet enn journalistikk

 

Rykter og sverting er noe annet enn journalistikk

Tidligere ble journalister som regel kritisert for det vi skrev - ofte av personer som følte seg uthengt, eller av lesere som sympatiserte med det de oppfattet som ofre for pressens forhåndsdømming.

 

Du kan lese flere blogger på Nettavisens meninger-seksjon: Nett på sak med Gunnar Stavrum

Ny Gardermoen-rullebane er økonomisk galskap

Les saken på Nettavisens meninger-seksjon:

 

Ny Gardermoen-rullebane er økonomisk galskap

Stortinget bør snarest mulig manne seg opp til å sette en bom for planene om en tredje rullebane på Gardermoen. Det vil være økonomisk galskap å bruke flere titalls milliarder kroner på å bygge ut en flyplass fem mil nord for Oslo, når det står en glimrende flyplass tom fem mil sør for byen.

 

Å kjøpe tjenester bidrar til mer likestilling hjemme

Les denne saken på Nettavisens meningerseksjon:

Å kjøpe tjenester bidrar til mer likestilling hjemme

Menn og kvinner jobber omtrent like mye hver dag, men det er klare kjønnsforskjeller: Menn bruker en time mer på lønnsarbeid, mens kvinner bruker omtrent den samme tiden på husarbeid, viser den siste tidsbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Les mer: Mindre fritid, mer husholdsarbeid Temaet er sentralt på NHOs årskonferanse, som har tittelen "Verdien av arbeid".

Robotene tar jobben din

SPÅR JOBBDØD: Stefan Fölster spår at mange titall tusen jobber vil forsvinne på kontorer og i butikker.

 

Befolkningen vil øke, men det blir ikke skapt nok jobber til alle. Roboter og automatisering vil erstatte mange mennesker i årene fremover.

NHOs årskonferanse handler i år om verdien av arbeid.

- Digitalisering er ikke bare en årsak til at jobber forsvinner, men også en viktig «maskin» for å skape nye jobber, går det frem av forskning signert Stefan Fölster, ved Reform Institute.

IKKE FLERE I ARBEID: Kurvene viser at befolkningen (mørk blå) vil øke raskere enn sysselsettingen (rød). Spørsmålet er hva som vokser mest - fall i antall jobber ved automatisering, eller vekst i nye digitale jobber. (Kilde. Norway's new jobs in the wake of the digital revolution).

For unge i dag er det både gode og dårlige nyheter i analysen.

Det kommer nemlig til å være yrkesgrupper som får mange nye jobber de neste 20 årene:

  • Barnehagelærere: 29.000 nye jobber
  • Grunnskolelærere: 28.000 nye jobber
  • Programvareutviklere: 24.000 nye jobber

 

 

Dessverre er det også yrkesgrupper som vil få det tyngre.

  • Butikkselgere: 25.000 færre jobber
  • Kontormedarbeidere: 19.000 færre jobber
  • Lastebilsjåfører: 7.000 færre jobber

Her kan du se hele listen: Anslått vekst og fall i nye jobber de neste 20 årene.

Analysen sier også noe om hvilke yrker som vil få sterkest inntektsvekst, og nevner spesielt veterinærer, databasedesignere, biologer og enkelte grupper av medisinsk personell 

Den eneste gruppen som blir spådd lønnsnedgang er samfunnsøkonomiske, humanistiske og religiøse yrker.

Norge ligger langt bak Sverige og Danmark i det man kan kalle «hjerne-jobber». Vi har også få start-ups til sammenligning med andre OECD-land.

Dersom du er redd for å miste jobben, så viser tidligere forskning at det er åtte egenskaper som datamaskiner og roboter har problemer med å overta:

  • Fingerferdighet
  • Raske håndbevegelser
  • Trange arbeidsområder
  • Originalitet
  • Kunst og kultur
  • Sosiale ferdigheter
  • Forhandlinger
  • Overbevisning

Men noen fullgod trøst er ikke dette: Hvis man ser på sannsynligheten for automatisering, er konklusjonen «at over 50 prosent av jobbene kan bli automatisert i løpet av de neste 20 årene».

Hva mener du? Er du redd for at jobben din kan bli automatisert, eller ser du at det bare øker muligheten for nye og mer interessante arbeidsoppgaver?

Derfor trykket vi Giske-varslene

NYE OPPLYSNINGER: Nettavisen brakte i går nye opplysninger om varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. Det er snakk om seks saker, ifølge et internt notat som oppsummerer sakene.. (Faksimile: Nettavisen).

 

Nettavisen gjør ikke jobben vår hvis vi ikke forsøker å finne ut hva som er det konkrete innholdet i varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske.

I flere uker har norske medier jaktet i flokk på detaljer som kan nagle Trond Giske. Derfor blir motkreftene så sterke når Nettavisen i går kom med et korrigerende element, basert på ulike kilder og et internt notat fra Arbeiderpartiet.

Nettavisen har fått bekreftet at flere av historiene som har versert i mediene de siste ukene er lagt bort som ikke alvorlige, og at man nå sitter igjen med seks konkrete varslingssaker. 

Her kan du lese vår artikkel: Her er Giske-varslene

Ifølge det interne dokumentet er det fellesnevnere som alkohol, nachspiel, forsøk på kyssing og stryking på ryggen i flere av sakene.

Så skal det nevnes at flere av varslerne ikke kjenner seg igjen i oppsummeringen, og mener at deres saker mer mer alvorlige.

Det er helt naturlig at det er flere oppfatninger av hva som skjedde, og det er nettopp dette som må avveies i prosessen som nå gjennomføres mot Trond Giske.

Nettavisen kjenner bare til en sak som omfatter uønsket tilnærmelse mot en ung AUF-jente, og den saken fremstår med det som nå er kjent, som den mest alvorlige. Saken er fra 2008/2009.

AUF-er trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: - Han kysset og befølte meg mot min vilje

Tidligere AUF-er har varslet Arbeiderpartiet om to episoder med daværende statsråd Trond Giske. - Han la armene rundt meg og begynte å kysse meg. Han ble svært pågående og intens. Kvinnen fra Troms var engasjert i politikken for Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon midt på 2000-tallet.

Varslere skal ha et spesielt vern, sikres anonymitet og ha respekt for sin versjon.

Men det er et like viktig prinsipp at folk som blir anklaget for alvorlige forhold får forsvare seg før dom felles.

Dette må være kjernen for Arbeiderpartiets behandling av varslersakene.

Medienes rolle er ikke å felle dom over Trond Giske, men å finne fakta så langt det lar seg gjøre i varslersakene.

Samtidig må vi ha en kritisk distanse til alle partene i maktkampen som åpenbart pågår i Arbeiderpartiet.

De siste ukene har vi igjen opplevd det som nå avdøde redaktør Steinar Hansson i Dagsavisen først omtalte som blodtåka. Han brukte det om fenomenet som kan oppstå i nyhetsredaksjoner når en kjent person får en alvorlig beskyldning mot seg, og alle løper i beina på hverandre for å være først, størst eller best på å finne flere fakta som underbygger anklagene.

Da kan det være lett å glemme å ta nødvendige hensyn. Og da kan det være lett å glemme å sjekke hvordan dette ser ut fra motsatt synspunkt.

For her har vært noe som skurrer i dekningen: 

Når flere medier har hatt slike gode kilder i saken - noen har til og med hatt sentralstyremedlemmer som tekstet til dem direkte fra sentralstyremøtet nå mandag - hvorfor har det kommet ut så lite om selve innholdet i varslene? 

Det var motivasjonen for Nettavisens redaksjon når vi begynte å undersøke hva som faktisk står igjen av varslersakene.

I går kunne Nettavisen presentere et internt notat fra Arbeiderpartiets innerste sirkler, som oppsummerer hva varslene består i. Uten detaljer, men nok til at vi skjønner hva dette i hovedsak består av. Det korrigerer inntrykket som er skapt gjennom mye omtale, men få detaljer.

Nettavisen har unnlatt detaljer og navn for å ta hensyn til varslerne, og det er viktig.

Varslere må ha tiltro til at deres historier blir behandlet med respekt, og anonymisert i offentligheten. Men prosessen mot Trond Giske kan ikke gjennomføres uten at offentligheten får tilgang en nøktern, anonymisert gjennomgang av hva som blir påstått å ha skjedd.

Derfor trer det også et annet etisk element inn, og det er hensynet til den som varslene gjelder. Han har også krav på rettssikkerhet. Han har faktisk krav på at partifellene, og offentligheten, får vite litt om hva beskyldningene mot ham går ut på.

Om sakene er brudd på Arbeiderpartiets retningslinjer eller verdisyn, er det andre enn Nettavisen som må ta stilling til.

Hva mener du om Nettavisens journalistikk i denne saken? Er det bra eller kritikkverdig at vi bringer opplysninger om varslersakene?

Hva skal de krangle om nå?

FORHANDLINGER I TÅKEN: Venstre og Fremskrittspartiet er uenige om asyl- og innvandringspolitikken. Men konflikten er overdramatisert i en tid med svært lav asylsinnvandring. (Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix).

 

Når antallet asylsøkere ikke har vært lavere på 22 år, så blir neppe innvandring konfliktsaken som hindrer Venstre i å gå inn i regjering.

Miljø og innvandring er utpekt som de vanskeligste temaene i regjeringsforhandlingene som nå foregår mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på Jeløy ved Moss.

De tre partilederne virker fast bestemte på å finne en løsning, og det er antatt at Venstre får minst tre statsråder i regjeringen.

Men både i Fremskrittspartiet og Venstre er det motstand blant enkelte medlemmer.

 

 

Innvandring- og integreringspolitikk har tært på samarbeidsviljen mellom Fremskrittspartiet og Venstre, og i så måte er de nye tallene fra Utlendingsdirektoratet (UDI) et varsel om at det ene feltet neppe blir så vanskelig.

UDI: 3.546 asylsøkere til Norge i 2017

Det kom 3.546 asylsøkere til Norge i 2017, viser tall fra UDI. Ikke siden 1995 har antallet ankomster vært så lavt som de siste månedene i 2017. 1.252 av asylsøkerne som kom til landet i fjor, ble hentet fra Italia og Hellas gjennom EUs ordning med relokalisering.

- Ikke siden 1995 har antallet ankomster vært så lavt som de siste månedene i 2017, viser statistikken.

Når det ikke kommer flere enn 30-40 asylsøkere i uken til Norge, så betyr det i neste omgang at antallet som bor på asylmottak synker. 

Fra januar 2017 til desember sank antallet beboere fra rundt 13.500 til rundt 5.300.

Også arbeidsinnvandringen er på vei ned, og Norge har for øyeblikket en svak vekst i folkemengden.

Så lav som innvandringen er til Norge nå, virker et oppkonstruert om dette blir et stort og dramatisk tema i regjeringssamtalene.

Det er et bredt flertall på Stortinget for dagens praksis, og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har ikke parlamentarisk grunnlag for noen innstramming. Tilbake står uenighet i ordvalg og symbolpolitikk, men det vil ikke hindre noe regjeringssamarbeid.

Hva mener du? Vil uenighet om innvandring og integrering sørge for at Venstre ikke går inn i en regjering der Fremskrittspartiet deltar? 

Arbeiderpartiet er ennå ingen søndagsskole

ENIGE, MEN IKKE TRO: Arbeiderpartiets ledelse er rystet av splittelse og gjensidig mistenksomhet.

 

Arbeiderpartiets interne partikultur virker pill råtten, med drapstrusler, gjensidige beskyldninger om løgn og illjojalitet som foreløpige bunnpunkt.

Det er nesten ikke til å tro, oppgjøret som nå foregår i Arbeiderpartiet.

Mens partileder Jonas Gahr Støre ber om sentralstyrets oppslutning til en saklig og grundig saksbehandling av anklagene mot nestleder Trond Giske, går den andre nestlederen - Hadia Tajik - ifølge VG på talerstolen og leser høyt fra de angivelige varslene.

Partilederen vil altså ikke gi sentralstyret innsyn i anklagene, mens den andre nestlederen sprer anklagene - og det før Trond Giske har fått gi sin versjon av sakene.

Sentralstyret får ikke innsyn i Giske-varsler

Jonas Gahr Støre, partileder Hadia Tajik, nestleder Trond Giske, nestleder Kjersti Stenseng, partisekretær Anniken Huitfeldt, leder av kvinnenettverket Raymond Johansen, Oslo Bjørnar Selnes Skjæran, Nordland Ingalill Olsen, Finnmark Lise Christoffersen, Buskerud Harald Schjelderup, Hordaland Jon-Ivar Nygård, Østfold Ingvild Kjerkol, Nord-Trøndelag Else-May Botten, Møre og Romsdal Jon Rolf Næss, Aust-Agder Terje Aasland, Telemark Anette Trettebergstuen, Hedmark Jette Christensen, Hordaland Maria-Karine Aasen-Svendsrud, Vestfold Hans-Christian Gabrielsen, LO Jørn Eggum, Fellesforbundet Mette Nord, Fagforbundet I henhold til partiets vedtekter tiltrer AUFs leder Mani Hussaini med fulle rettigheter.

Det begynner å bli noen år siden den daværende generalsekretæren Haakon Lie kom med sin famøse uttalelse: «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole».

Utsagnet passer tilsynelatende fortsatt.

Facebook påberoper Hadia Tajik seg kompetanse som jurist, og uttaler at varslene mot Trond Giske er «rystende lesning», før hun legger til: - Jeg kjenner ikke til hvordan disse eller andre varsler er vurdert i oppfølgingen, og hva Tronds tilsvar har vært utover at han erkjenner at han har opptrådt belastende, skriver hun.

Tajik erkjenner altså at hun uttaler seg uten å kjenne sin nestlederkollegas forsvar, men det forhindret henne ikke fra å lese høyt fra varslene på dagens sentralstyremøte, ifølge VGs kilder.

I mellomtiden har Trond Giske selv gått offentlig ut på Facebook, og skriver at det «er kommet flere grunnløse og falske varsler med påstander og beskrivelser jeg på det sterkeste bestrider. Disse har systematisk vært lekket til mediene. Alvorlige anklager har blitt publisert kun basert på anonyme kilder, kommentert som sannheter, og spredt i sosiale medier».

 

 

Det er altså minst to versjoner av episodene det er varslet om, og Ap-politiker Clara Øberg i Sogn og Fjordane reagerer skarpt på det hun oppfatter som en svertekampanje mot en mann som ikke kan forsvare seg.

Les mer: - Det hele er veldig stygt og mer enn hva et menneske kan tåle

Den ene nestlederen er sykmeldt, anklaget for seksuell trakassering.

Den andre nestlederen sprer anonyme anklager før han har fått forsvart seg.

Partilederen ber om ro til en forsvarlig saksbehandling, men møtes med noe i nærheten av et mytteri.

I dette klimaet blir det nesten bare en bagatell at kommunikasjonsrådgiver (!) Anne Odden for Arbeiderpartiet på Stortinget legger ut et bilde av Arbeiderpartiets vararepresentant Leif Sande med en blink på brystet, påtegnet følgende tekst: «Fin blink for en Magnum 44 på neste stortings-SFO».

Les saken: Ap-rådgiver tegnet blink på bilde av Ap-topp

Og likevel er det altså noen som mener at politikk er kjedelig...

Hva mener du om det som skjer i Arbeiderpartiet? Er det et parti i oppløsning, eller vil gemyttene roe seg etterhvert?

 

2018 kan bli et økonomisk gullår

SAME PROCEDURE: Om en snau måned vil finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg lytte på formaninger fra sentralbanksjef Øystein Olsen. Dette bildet ble tatt før årsmøtetalen i februar i fjor. I mellomtiden har Oljefondet økt med 1.000 milliarder kroner.

Lave renter og høyere lønn - det mangler ikke på lyspunkter ved inngangen til 2018.

Økonomer er eksperter til å se mørke skyer på himmelen, men akkurat nå ser det kommende året bra ut:

  • Lønnsoppgjøret gir folk flest høyere kjøpekraft.
  • Rentene blir lave i lang tid fremover.
  • Arbeidsledigheten fortsetter å synke.

Med andre ord: Det blir et godt arbeidsmarked med gode muligheter til å bytte jobb, lønningene vil stige raskere enn prisstigningen, og selv ikke «haukene» i Norges Bank spår noe særlig rentehevning på lang tid. Kanskje blir det et lite knepp på rentemøtet torsdag 13. desember - altså om nesten et år.

 

 

Man må heller ikke glemme at en mulig moderat renteøkning kommer som følge av at det går bedre - eller, sagt med ordene fra Norges Banks pengepolitiske rapport: - Sterkere vekst ute, høyere oljepris og svakere krone bidrar til å løfte rentebanen.

LETTERE Å FÅ JOBB: Illustrasjonen fra sentralbanksjef Øystein Olsens siste foredrag viser at han tror på fallende arbeidsledighet. (Kilde: Norges Bank).

Både euroområdet og USA har fire-fem år med stabil vekst. Det er bra for AS Norge, siden det er kundene våre. En lav kronekurs gjør at norske varer styrker sin konkurransekraft, og fiskeeksporten går eksempelvis i rekordfart med over 100 milliarder kroner i fjor.

Oljeinvesteringene er på vei opp, og oljeprisen har nå stabilisert seg på rundt 60 dollar fatet - en dobling siden bunnen for to år siden.

Oljefondet er på 8.446 milliarder kroner - det er penger, det også.

Vi har altså en stat med solide reserver, et næringsliv med økende optimisme, og et omland med kunder som er i vekst.

Også privatøkonomisk ser det lysere ut, ifølge Norges Bank: - Høyere sysselsetting og økt reallønnsvekst trekker i retning av økt vekst i husholdningenes konsum fremover, skriver banken, men legger til at lavere vekst i boligprisene vil dempe forbruket noe.

Alt i alt spår banken både høyere reallønn og høyere konsum i år enn i fjor.

Og fjoråret sluttet med vekst: Black Friday trakk opp varekonsumet

VEKST I KONSUM: Nordmenns konsum øker jevnt og trutt - og det vil fortsette i 2018.

Ser vi ut av landet, er Norge fortsatt det økonomiske lykkelandet i Europa. Bare skatteparadiser som Sveits, Luxembourg og Irland er i nærheten av konkurrere med oss på brutto nasjonalprodukt per innbygger - og vi ligger samtidig svært høyt i personlig konsum.

LYKKELANDET: Norge ligger fortsatt helt i toppen i brutto nasjonalprodukt per innbygger og i forbruk.

Er det så ingen bekymringer? Jo, selvsagt. Og det er selve kjennetegnet på økonomiske kriser at få ser dem på forhånd. 

Aksjekursene på Oslo børs er nå nesten fire ganger høyere enn på bunnen under finanskrisen i 2009 og på «all time high». Flere analytikere frykter at vi kan få en kurskorreksjon etter så lang vedvarende oppgang.

AKSJEOPPGANG: Oslo børs er nå nesten fire ganger høyere enn på bunnen under finanskrisen i 2009. Mange har tjent penger på børsen, men så er også fallhøyden økt.

Det er heller ingen garantier for at oljeprisen fortsetter å være på et akseptabelt nivå, og med lave olje- og gasspriser blir den norske handelsbalansen mot utlandet brått dårligere.

Og til sist: Boligmarkedet er en mulig bekymring for folk flest. Den moderate nedgangen vi til nå har sett, er ikke så farlig. Men hvis prisene fortsetter å falle, vil mange miste egenkapitalen sin (farlig den dagen de må selge) - og det kan gi lavere boligbygging og stopp i boligmarkedet.

Likevel: Akkurat nå ser det lyst ut for norsk økonomi. Hvis vi ikke får store uforutsette overraskelser blir 2018 et litt bedre år enn 2017 i det økonomiske lykkelandet Norge.


PS: Vi har altså all grunn til å være selvtilfredse - men ikke noen unnskyldning for å være motbydelig selvtilfredse.

Som bloggeren Aage G. Sivertsen skrev i sin blogg om 2018 til helvete på første klasse: «Alle har blitt ganske så mye rikere av olje- og gassnæringen. Det kan ikke være noen tvil om at denne overfloden gjør oss dummere. Det ser ut som om hjernen slutter å fungere. Kan det være slik at takknemligheten forsvinner med pengene?».


Hva tror du om din egen økonomi i 2018? Får du lønnsøkning, eller tror du det blir tøffere?