hits

januar 2016

SV forlater splittet Ap


I sin tale på dagens landsstyremøte ville ikke SV-leder Audun Lysbakken love noe rødgrønt regjeringsalternativ før stortingsvalget til neste år. (Foto: SV).

 

SV-leder Audun Lysbakken vil bryte ut av det rødgrønne samarbeidet. Asylpolitikken splitter norsk venstreside.

Da mange observatører begynte å ta det for gitt at statsminister Erna Solberg ville falle ved valget i 2017, kom flommen av asylsøkere og snudde opp/ned på det politiske kartet.

I løpet av 2015 falt den rødgrønne alliansen fra Stoltenbergs regjering fra 53,5 til 40,5 prosents oppslutning, ifølge nettstedet Pollofpolls.no.

Nå sprekker alliansen: - Vi forplikter oss til å felle den borgerlige regjeringen, men vi kommer ikke til å gå til valg på en avtale med Arbeiderpartet og Senterpartiet, men på en avtale med velgerne, sier Audun Lysbakken i sin tale til SVs landsstyre, ifølge Klassekampen.

Les saken: Nekter å være støttehjul

SV vil altså bidra til å felle en borgerlig regjering, men ikke garantere noen ny rødgrønn regjering.

Nestleder Snorre Valen sier at han er bekymret for at det ikke finnes noe tydelig alternativ til den sittende regjeringen for valget i 2017: - Det skremmer oss, ikke bare fordi det utgjør en trussel for oss; det er en trussel mot muligheten for å velte dagens regjering, sier Valen til Klassekampen.

 

I Arbeiderpartiet går det også hardt for seg. Partiet har blitt en mikroversjon av flyktningdebatten som går i hele befolkningen. Dagens Ap rommer alt fra de sterkt restriktive (som støtter Sylvi Listhaugs linje) til de mer liberale, som ligger nærmere SV.

VG skriver at rundt 10 personer gikk på talerstolen på møtet i stortingsgruppen og kritiserte partileder Jonas Gahr Støres angivelige omfavnelse av Sylvi Listhaugs asylinnstramminger. 

Men hvem bryr seg om Audun Lysbakken og SV - et parti som har nok med å krype over sperregrensen på 4,0 prosent?

Svar: Alle som ønsker seg en rødgrønn regjering.

Fordi: Uten SV vil ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet få flertall på Stortinget.

Og uten SV kan ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre bevege Arbeiderpartiet mot høyre for å friste sentrumsvelgerne uten å risikere å tape store velgergrupper.

2015 ble året da de to borgerlige regjeringspartiene klarte å skape et bedre samarbeidsklima med støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti. Det gikk rimelig bra under statsbudsjettbehandlingen, men flyktningpolitikken er vanskelig for sentrum/høyre også. 

Med stigende arbeidsledighet, lave oljepriser og mørke økonomiske skyer for industrien er det nesten naturstridig at statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har sluppet så billig på gallupene. Asylpolitikken og splittelsene på venstresiden er hovedforklaringen på det, og slik det ser ut akkurat nå kommer den saken til å dominere norsk politikk i lang tid fremover.

Med en splittelse internt i Arbeiderpartiet og et ustøtt støttehjul til venstre er ikke veien like rett frem for Jonas Gahr Støre til statsministerkontoret.

Hva tror du? Fortsetter krangelen på venstresiden helt frem til stortingsvalget i 2017, eller vil de fremstå med klare alternativer til den sittende regjeringen?

Stopper tall om innvandrer-krim

SSB-direktør Christine Meyer vil ikke lage statistikk på sammenhengen mellom kriminalitet og hvilke land innvandrerne kommer fra. (Foto: Studio Vest AS).

 

Er innvandrere mer kriminelle enn andre? Hvem vet.

Statistisk sentralbyrå er i ferd med å pådra seg et offentlig image som en politisk korrekt sannhetsfornekter blant de som er kritiske til innvandring.

Mens SSB tidligere har gitt fakta som underbygger at hver ikke-vestlige innvandrer på lang sikt har kostet velferdsstaten 4,2 millioner kroner, vakte det oppsikt da den nye SSB-direktøren Christine Meyer ved tiltredelsen sa at de nå måtte forske mer på hvor mye innvandrere bidro med positivt.

Les Christine Meyers kronikk: Taler tallene?

Les Elin Ørjasæters blogg: Kan vi stole på SSB?

Utspillet kom bare kort tid etter at Christine Meyers ektefelle, tidligere Høyre-statsråd Victor Normann, offentlig hevdet at Norge kunne ta imot 100.000 flyktninger.

Og dermed hadde vi det gående - skulle SSB slutte å være politisk nøytrale? 

Nå er SSB-direktøren i hardt vær igjen, etter å ha nektet å gi ut statistikk på sammenhengen mellom kriminalitet og hvor innvandrerne kommer fra.

Dette er tall SSB tidligere har offentliggjort (i 2011), men på direkte spørsmål fra Frp, var svaret nei.

- Vi må jo oppdatere den statistikken med nye tall, og vil kreve et stort arbeid fra vår side, sier Christine Meyer.

Les saken: SSB vil ikke lage kriminalstatistikk om innvandrere til Frp

Det underlige med svaret er at Fremskrittspartiet tilbød seg å betale for jobben, slik SSB til stadighet utfører statistisk arbeid på oppdrag.

- Vi vil ha en oversikt over kriminalstatistikken basert både på innvandrerbakgrunn og landstatistikk. Slik kan vi få best mulig oversikt over situasjonen, sier Frps parlamentariske leder, Harald Tom Nesvik, til NRK.

 

Den forrige rapporten viser at innvandrere fra enkelte land er overrepresentert i kriminalstatistikken. Dette gjelder personer fra krigsherjede land som Irak, Iran, Afghanistan og Somalia - mens innvandrere fra land som Filippinenen, Kina og Thailand i gjennomsnitt var mindre kriminelle.


(Kilde. Statistisk sentralbyrå).

Forskerne oppsummerer slik:

  • I snitt er 6,1 prosent av befolkningen uten innvandringsbakgrunn tatt for noe kriminelt.
  • Andelen er noe lavere hos innvandrere fra norde, Vest-Europa og Nord-Amerika.
  • Blant innvandrere fra Øst-Europa er 10,4 prosent tatt for et lovbrudd.
  • Afrika (17,8 prosent), Asia (13,6 prosent) og Sør-Amerika (13,6 prosent).

Du kan lese hele rapporten her: Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning

Innvandrere fra Afrika og Asia er altså mer en dobbelt så ofte tatt for et kriminelt forhold som ikke-innvandrere. Det er et ubehagelig tall for innvandringstilhengere, og det kan selvsagt misbrukes til å stemple alle innvandrere som kriminelle (hvilket er grovt feilaktig, siden 80-90 prosent ikke er tatt for noe kriminelt).

Men tallene er viktige og interessante fordi de kan brukes i kriminalpolitikken. Er innvandrere fra krigsherjede land mer voldelige enn andre, er det kunnskap som kan brukes til forebygging. Er noen grupper overrepresentert i seksuelle overgrep, kan det ha kulturelle årsaker, som bør adresseres. 

SSB innrømmer at de har tallene: SSB har statistikk på innvandrere og kriminalitet

- Dersom vi skulle takket ja til et opdrag om kriminalitet blant innvandrere i tillegg ville dette gått på bekostning av de andre prosjektene, skriver SSB.

Det høres ut som en syltynn forklaring. Ved utgangen av 2014 hadde Statistisk sentralbyrå 883 årsverk, og det viktigste strategiske hovedmålet er at «SSB skal være samfunnets fremste faktaleverandør».

Tallene fra 2011 tyder på at landbakgrunn har mye å si for kriminalitet, og det er merkelig at Statistisk sentralbyrå og Justisdepartementet ikke ble enige om å fortsette prosjektet etter 2011. 

Virkeligheten blir ikke bedre om man lukker øynene.

Hva mener du? Er det interessant å se på landbakgrunnen til kriminelle, eller er det en unødvendig og unyttig statistikk som er belastende for innvandrere flest (som ikke er kriminelle)?

Kan damer både vaske og tenke?


Cathrine Sandnes, som leder venstresidens tenketank Manifest Analyse, blir kritisert av Klassekampen for å ha hushjelp. (Foto: Manifest Analyse).

 

Kan kvinnelige ledere tenke og vaske samtidig? Nei, hvis vi skal tro Klassekampen.

Det har blitt en hard diskusjon blant feminister på venstresiden etter at Klassekampen på lørdag slo opp at de kvinnelige ledere for tre «tenketanker» alle har hushjelp: - Tenker mens andre vasker, var tittelen på forsiden.

Dermed slår Klassekampen tre fluer i en smekk, i det som må kalles et Kinderegg av fordommer:

  • Hushjelp gir kvinnene i hjemmet fri til å tenke (hva med mennene?)
  • Vask er så sløvt at man slett ikke kan tenke når man gjør husarbeid.
  • Det er mindreverdig å arbeide med tjenesteyting i hjemmene.

- Jeg tjener 580.000 kroner i året, og betaler 250 kroner pluss moms for hushjelp. Det er min prioritering, og det har ikke Klassekampen noe med, sa Cathrine Sandnes i en debatt på Dagsnytt18 mandag ettermiddag.

Det verste med Klassekampens oppslag er at det gjør det til noe moralsk tvilsomt å kjøpe tjenester i hjemmet.

Det er å snu moralen på hodet, og vil i praksis bety enda flere arbeidsledige i årene som kommer.

Frafall fra norsk skole og innvandring gjør at Norge får stadig flere ufaglærte. Finnes det ikke jobber for disse, vil de ende opp som arbeidsledige eller på trygdebudsjettet.

Sånn sett gjør familiene til Kristin Clemet, Marte Gerhardsen og Cathrine Sandnes et riktig valg ved å kjøpe tjenester som vaskehjelp.

De tre kvinnene - og deres menn - skaper større verdier ved å jobbe mer for Civitia, Agenda og Manifest - enn ved å bruke de samme timene til å vaske.

Og ufaglærte som vasker, gjør hagearbeid eller leverer pizza på døren bidrar til verdiskapning.

Både samfunnet og de impliserte tjener på kjøp av tjenester i hjemmene.

 

At kjøp av tjenester varierer etter inntekt, er helt naturlig. Tjener du dårligere, vil det ikke lønne seg å kjøpe tjenester - naturlig nok.

Dette fremkommer også av undersøkelser fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO): - SIFOs tall viser at det i all hovedsak er familier med en husholdsinntekt på 1,4 millioner kroner eller mer som bruker penger på hverdagstjenester i hjemmet, skriver instituttet.

Det mest populære er levering av takeaway, fulgt av vedlikehold av klær, datahjelp, husvask og hagearbeid.


Hjemmelevering av mat, vedlikheold av klær og datahjelp er mest populært å kjøpe. (Kilde: SIFO)).

 

Tilbake til de tre kvinnene Klassekampen blinket seg ut. Så vidt jeg vet er de gift med henholdsvis avdelingsdirektør Erik Dugstad i Olje- og enerigdepartementet (samt Ap-politiker), stortingsrepresentant Michael Tetzchner (Høyre) og Aslak Sira Myhre, som er direktør for Nasjonalbiblioteket.

Kanskje Klassekampen kan lage en oppfølger om disse tre - om hvor hyggelig det har blitt hjemme, nå som konene slipper å gjøre husarbeid?

Hva mener du? Er det moralsk eller umoralsk å leie vaskehjelp hjemme?

Saken er død, Martin Kolberg


Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite må ha god tid, når de nå skal bruke enda mer krefter på en allerede tapt sak mot samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. (Foto: Arbeiderpartiet/faksimile Dagens Næringsliv).

 

Arbeiderpartiets Martin Kolberg forsøker å gi nytt liv til den «døde» saken om ekspedisjonssjefen som måtte forlate samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Tirsdag er det nytt møte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, og igjen skal komiteen bruke tid på saken om ekspedisjonssjef Anne Marie Storlis flytting fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet.

- På prinsipielt og konstitusjonelt grunnlag, er det nødvendig at vi finner ut hva som er sannheten, sier Martin Kolberg (Ap) til Dagens Næringsliv.

Og han før følge av Senterpartiets Marit Arnstad: - Jeg er helt enig med Anne Marie Storli når hun i Dagens Næringsliv sier at det er naturlig å diskutere om vi ønsker oss et byråkrati som ikke kan stille et eneste spørsmål i frykt for represalier.

Ja, ja.

Et riktigere utsagn ville vært at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ikke har gitt opp håpet om å plage Ketil Solvik-Olsen en runde til i Stortinget.

Og det etter at de vesentligste anklagene er tilbakevist:

  • Ekspedisjonssjefen ble ikke presset ut fordi hun nektet å drive propaganda for Fremskrittspartiet.
  • Hun tok frivillig imot en ny stilling på grunn av samarbeidsproblemer med statsråden.

- Jeg understreker veldig tydelig at vi ikke har noe med selve personalsaken å gjøre, sier Martin Kolberg til Dagens Næringsliv.

 Hele saken hvilte på et ustøtt grunnlag fordi det ikke var riktig at byråkraten ble satt til å drive lokal PR for regjeringspartiet.

Dette går klart fram av en e-post Nettavisen publiserte etter at den tidligere riktignok var sitert, men ikke lagt vekt på.

Les saken: Her er e-posten som kan «frikjenne» Solvik-Olsen.

E-posten er viktig fordi den viser at statsråd Ketil Solvik-Olsen selv ville ha kontakten med sine partifeller, og ikke la det være en jobb for byråkratiet, slik det først ble fremstilt.

Dette bekrefter Anne Marie Storli overfor Dagens Næringsliv: «Anne Marie Storli understreker at hun aldri har sagt at hun er blitt presset til å ta kontakt med Frp-lag».

Deretter skal problemet være at hun som byråkrat ikke ville ta kontakt med ordførere, men også det er en spinkel anklage når vi nå vet at Fremskrittspartiet ikke har en eneste ordfører langs hele E6-ruten statsråden kjørte.

Det står altså intet igjen av anklagene om at hun ble presset til å drive Frp-propaganda.

Som redaktør Trygve Hegnar helt korrekt skriver i Finansavisen: - Da begynner det å nærme seg storm i et vannglass.

Så til selve personalsaken, som altså Martin Kolberg ikke vil røre (klokt nok).

  • Det er ingen tvil om at det var samarbeidsproblemer mellom statsråden og informasjonssjefen. 
  • De ble løst ved at Anne Marie Storli beholdt alle rettigheter og flyttet til Vegdirektoratet.

Norge har et meget sterkt stillingsvern, og embedsmenn som henne er det i praksis nesten umulig å bli kvitt. De må avsettes ved dom. Vanligvis løses uenighet og konflikter med at det opprettes stillinger som spesialrådgiver, slik at embedsmenn får fortsette ut arbeidslivet med god lønn.

Det finnes mer enn 70 slike stillinger i norsk byråkrati, og det er et klart uttrykk for en uskikk.

Les også bloggen: Umulig å bli kvitt embedsmennene

Solvik-Olsen fortjener ros for å ha løst konflikten billigere og smidigere, ved å finne egnet arbeid i Vegdirektoratet, og ved å gi henne permisjon fra departementet i tre år.

Løsningen var frivillig, og ingen har hevdet at den er inngått etter uberettiget press eller lignende.

Når ekspedisjonssjefen i tillegg fikk støtte til egen advokat - og hadde juridisk bistand i fem-seks uker før avtalen ble undertegnet - er det vanskelig å forstå at en slik forflytning kaller på Stortingets interesse.

Det som står igjen er en politisk prosess, der Arbeiderpartiet og Senterpartiet forsøker å holde liv i den tapte saken. 

Det hører med til historien at Marit Arnstad har personlig interesse i saken. Som tidligere samferdselsminister arbeidet hun tett med den forflyttede ekspedisjonssjefen i 16 måneder.

«Frp-gate» i Samferdselsdepartementet tegner til å bli en langdryg affære i en komite som burde ha viktigere ting å drive med.

Korrupsjon ryster Drammen-topp


Nære familiemedlemmer av Drammens varaordfører Yousuf Gilani er involvert i korrupsjonssaken som ryster byen. (Foto: Venstre).

 

Det er en utrolig sak som rulles opp i Drammen: Varaordføreren er inhabil, to saksbehandlere er fengslet og 30 byggesaker er i søkelyset for korrupsjon. 

I går dro Drammens varaordfører Yousof Gilani til Pakistan etter å ha meldt seg inhabil, og ut av korrupsjonssaken. 

Da var det kjent at 10 av 30 byggesaker gjelder eiendommer i Gilanis nærmeste familie, og det er snakk om privatboliger, næringseiendommer og utleieeiendommer.

- Samtlige saker hvor kommunen har avdekket avvik og regelbrudd vil bli gjennomgått på ny med sikte på ulovlighetsoppfølging. Det kan innebære pålegg om tilbakeføring og eventuelt riving, skriver Drammen kommune i en pressemelding.

Les mer: Mistanke om korrupsjon ved byggesaksavdelingen

At varaordføreren erklærer seg inhabil, betyr ikke at han personlig er involvert i straffesaken.

- På søndag ble jeg informert om at noen i min slekt er involvert i en kommende korrupsjonssak. Da ga jeg beskjed til rådmannen om at jeg ikke ønsker noen informasjon i denne saken, for å holde prosessen ryddig, sier Gilani til NRK.

Les saken: Yousuf Gilani: - Derfor reiste jeg til Pakistan

- Hva enkeltmedlemmer i min slekt har gjort eller gjør, kan ikke jeg stilles til ansvar for, sier Gilani.

Les saken: Varaordfører meldte seg inhabil

Han representerer nå partiet Venstre, etter å ha vært mangeårig Arbeiderparti-politiker. 

Ved kommunevalget i 2007 ble et familiemedlem av Gilani politietterforsket for påstander om valgfusk, der rusmisbrukere fikk 50 kroner for å stemme på Arbeiderpartiet, og utstyrt med stemmesedler med ekstrastemme til Yousuf Gilani.

Saken ble henlagt av politiet fordi etterforskningen avdekket at det kun var snakk om et par stemmer.

Les Mahmoud Farahmands blogg: Makt korrumperer

Valget resulterte uansett i at 8 av 15 representanter fra Arbeiderpartiet hadde ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og Gilani gikk fra 27. plass på listen til å få flest stemmer av samtlige politikere i Drammen. 

Les saken: Innvandrere kuppet valget

Gilani meldte overgang til Venstre i 2009, og ble overraskende valgt som varaordfører etter valget i høst med støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Les saken: Politiet tror slektning sto bak valgfusket


(Kilde: Yousof Gilani, Facebook).

 

Det som rulles opp i Drammen, ligner foreløpig på en klassisk korrupsjonssak. Mistanken går på at to ansatte i byggesaksavdelingen har tatt imot fra 5.000 til 120.000 kroner for å «fikse» byggesaker. Saken ble anmeldt av kommunen så tidlig som 15. oktober, men etterforskningen har foregått i hemmelighet helt til nå.

Det hører med til saken at den fengslede byggesaksbehandleren tidligere er dømt for NAV-svindel, og har ventet på å sone straffen.

I tillegg til de to ansatte pågrep også politiet en familiemedlem av den ene på vei ut av saksbehandlerens bolig med mange dokumenter.

Kommunen har suspendert de ansatte og satt igang avskjedssaker, og vil ha en ekstern granskning av byggesaksbehandlingen.

En gjennomgang NRK har gjort av 26 av eiendommene, viser at 23 av dem er eid av personer med ikke-norsk etnisk opprinnelse.

Les saken: Korrupsjonssaken knyttes til innvandrermiljøet

 Politiet mener at den varetektsfengslede kvinnen har mottatt flere hundre tusen kroner over flere år, og de vil nå gå igjennom flere hundre byggesaker. 

 Kommunene mener at byggesakene er «fikset» på følgende måter:

  • Saker er holdt unna ledelsens oversikt
  • Det er brudd på habilitetsregler
  • Saksbehandlingen er lettvint 
  • Tillatelser strider med kommunens vedtatte rammer
  • Naboklager er holdt unna
  • Ledernes godkjenning er forfalsket

Det er bra at Drammen kommune tar saken alvorlig, ikke bare ved å avskjedige de to saksbehandlerne, men også ved å gå på utbyggerne.

Kan det dokumenteres at de har betalt penger og bestukket saksbehandlere, så må straffen være å rive byggene.

Slik viser Drammen kommune at korrupsjon ikke lønner seg.

Samtidig er det viktig å holde hodet kaldt. Ingen er foreløpig tiltalt, for ikke å snakke om dømt, i saken.

Og selv om familiemedlemmer av varaordføreren er involvert, så betyr ikke det at han personlig er i søkelyset.

Å melde seg inhabil er fornuftig og naturlig, slik saken nå står.

Hva mener du? Er det for lett å jukse med byggesaker i Norge, eller er dette en helt unik sak? 

Hagen dreper «Brustadbua»

 


Matmilliardær Stein Erik Hagen lanserer nettstedet som kan ødelegge for søndagshandel-motstanderne. (Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix).

 

Nå starter matmilliardær Stein Erik Hagen nettbutikken som kan begrave «Brustadbua» en gang for alle.

Norge har 549 søndagsåpne butikker, og matutvalget er etterhvert så brukbart at Rema 1000 har gått med målebånd hos konkurrentene og anmeldt dem til politiet.

Kjernen er om butikkene har over 100 kvadratmeter, og om det er lov å hente varer på bakrommet.

Dette kan være en komisk og historisk krangel om kort tid, for nå lanserer Rimi-gründer Stein Erik Hagen en nettbutikk som leverer matvarer på søndager.

Ifølge den daglige lederen skal de begynne med 3.000 varer (altså litt mindre enn en stor norsk matbutikk), men planen er å utvide til 20.000 varer.

Les saken: Hagen åpner ny matbutikk til uken

Hva skal politikerne da gjøre?

Innføre en lovbegrensning som sier at det nye nettstedet ikke kan ha mer enn 1000 pixler (billedpunkter) for å finne en like dum løsning digitalt som de har vedtatt for de fysiske butikkene?

Forslaget om å fjerne forbudet mot søndagsåpent var en stor sak før lokalvalget i høst. Høyre og Fremskrittspartiet vil fjerne forbudet, mens Kristelig Folkeparti stritter imot, og Venstre støtter KrF.

Saken er fortsatt «under behandling»  i Kulturdepartementet. Den norske Kirke og fagbevegelsen er imot. Den hellige/uhellige alliansen er opptatt av søndagsfred og av å skjerme arbeidstakere fra å jobbe. NHO er også imot å fjerne forbudet, sannsynsligvis fordi butikkeierne frykter for sine overskudd.

Les mer her: Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker

Les Nettavisen mener: Politikerne sier nei til 20.000 arbeidsplasser

Men nå kommer altså Stein Erik Hagen inn som en Über eller Airbnb og kaster en håndgranat inn i diskusjonen.

Utspekulert nok vil Hagens netthandleri ha utleveringssteder som er på under 100 kvadratmeter, så de er innenfor lovteksten. Og de står det ingenting om hvor stort lager det er lov å ha. Vi kan altså få en søndagshandel som gir folk varer med færrest mulig ansatte.

Så flott i et land som snart har 130.000 arbeidsledige og skrikende mangel på arbeidsplasser av denne typen!

Lavere skatter og færre bønder

 
Finansminister Siv Jensen (Frp) får støtte fra OECD i å sette ned skattene, men rapporten har også bitter medisin for høyresiden. (Foto: Tor Martin Bærum, Finansdepartementet).

Nedturen for norsk økonomi skyldes at Norge aldri har tatt de gode rådene fra OECD på alvor. Men nå er det alvor.

Norske politikere behandler de årlige rådene fra OECD omtrent som gode råd fra en gammel onkel: Vi vet at han har rett, men lar det skure og gå likevel.

I går kom OECDs landrapport for 2016, og rådene er entydige:

  • Tilpass dere til lavere oljeinntekter og følg med på eiendomsboomen.
  • Styrk konkurransekraften på svært mange fronter.
  • Forbedre kompetansen for øke produktivitet og inkludering.

Jeg har til gode å se noen økonomer eller politikere som er grunnleggende uenig i dette. Så hvorfor nekter vi å ta medisinen?

Kurven til venstre viser hvordan norsk arbeidkraft har blitt vesentlig dyrere enn europeisk de siste 15 årene.

Nå skal det nevnes at kronekursen har forbedret bildet mye det siste året uten at det er fanget opp i OECD-rapporten, men uansett er langtidstrenden at vi priser oss ut.

Les rapporten: OECD Economic Surveys: Norway 2016

- Norge har tapt konkurransekraft de siste 10-15 årene og produktivitetsveksten faller, fastslår OECD.

Dette er medisinen:

  • Sett ned skattene
  • Reformer offentlig sektor
  • Reduser offentlig byråkrati
  • Fjern importvern for landbruket

Det er ingen tvil om at OECDs medisin smaker vondt, spesielt på venstresiden. Men dagens regjeringen har heller ikke handlekraft og handlerom til å gjennomføre store offentlige reformer, kutte byråkratiet eller fjerne importvernet i landbruket uten å få støtte fra eksempelvis Arbeiderpartiet.

En årlig gjenganger fra OECD er at Norge må gjøre noe med sykelønnsordningen og uføretrygden, fordi de gode ordningene gjør det mindre økonomisk attraktivt å jobbe. Dette er ordninger nesten ingen på Stortinget tør å røre, selv om de fleste innser at det er gode økonomiske argumenter for det. 

Det er ingen tvil om at OECDs landrapport er mer velkommen på høyresiden enn på venstresiden.

Når det er sagt, er det bitter medisin nok for alle:

  • Fortsetter boligprisveksten, stram inn
  • Hold dere langt under handlingsregelen i oljepengebruk
  • Lavere skatt på lønn, mer på forbruk
  • Fjern rentefradraget og/eller øk eiendomsskatten
  • Privatiser flere av tjenestene i offentlig sektor
  • Fortsett presset for å slå sammen småkommuner

Det som trolig sitter lengst inne er å gjøre noe med norsk landbruk, der Norge er i særklasse verst i klassen, ifølge OECD.

Ingen andre land subsidierer landbruket mer enn Norge, og med et lite unntak for sukkervarer - ingen land har høyere toll på import av landbruksvarer.



OECD spår at internasjonalt press og lavere oljepriser vil tvinge Norge til å gjøre noe med landbrukspolitikken. Rådet er å forberede bøndene på en fremtid som er mer bærekraftig og konkurransedyktig.

Det er neppe et godt råd å holde pusten mens vi venter på en ny landbrukspolitikk.

Ap-mannen mot «koko-Høyre»


Pressesjef i Vegdirektoratet, Kjell Bjørn Vinje (i midten) reagerer på at regjeringen vil ha æren for veiinvesteringer. Vinje er svoren Arbeiderparti-mann, ifølge bilder og meldinger han selv har delt offentlig. (Foto: Twitter/Instagram).

 

Her er Ap-mannen som ikke lar seg hemme av forventninger om at folk i byråkratiet bør opptre politisk nøytralt.

De siste ukene har det vært omfattende omtale av kommunikasjonssjef Anne Marie Storli i Samferdselsdepartementet, som falt ut med samferdelsminister Ketil Solvik-Olsen.

Sentralt i saken har vært påstander om at hun ikke ville delta i politisk markedsføring.

Les bloggen: Umulig å bli kvitt embedsmennene

Les Nettavisen mener: Her er e-posten som kan «frikjenne» Solvik-Olsen

Nå har hun byttet jobb og gått til Statens Vegvesen.

Der er hun blitt nær kollega med pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Vegdirektoratet. Den ivrige Ap-sympatisøren har til nå ytret seg 16.200 (!) ganger på Twitter, og kaller seg for «høyrøstet sunnmøring og ihuget antirasist».

En gjenganger i de offentlige meldingene til  Kjell Bjørn Vinje er oppgjør med det han kaller «koko-høyre» og ikke minst Fremskrittspartiets statsråder i regjeringen.

På denne bakgrunn er det interessant å lese samme Vinjes involvering i oppslaget lørdagens utgave av Dagens Næringsliv, der det fremgår at Vegdirektoratet var misfornøyde med at samferdselsmininster Ketil Solvik-Olsen (Frp) ville ha positiv profilering for milliardøkningene i investeringene til vei og asfalt.

Som det heter på forsiden (se illustrasjon): «Vegdirektoratet måtte gi fra seg infojobben - Frp tok æren for ny asfalt».

Nå er det ikke akkurat noe nytt at statsråder ønsker profilering for hjertesaker.

Men det falt like fullt pressesjefen så tungt for hjertet at han sendte følgende epost: - Statsråden har talt. De vil ha «politisk utrulling» av asfaltlister og -kart, skrev Vinje til sin kolleger i april i fjor, ifølge Dagens Næringsliv.

Med et budsjett på over 50 milliarder kroner er Statens Vegvesen og Vegdirektoratet stort og viktig for «bilpartiet» Fremskrittspartiet. De siste årene er bevilgningen økt radikalt. I følge Statens Vegesens egen årsrapport er bevilgningene økt fra 15,9 milliarder (2012) til 23,5 milliarder i 2014. 

Men hvis vi ser på pressesjefens ytringer, har ikke Fremskrittspartiet og Høyre noen stor fan i pressesjefen i Statens Vegvesen.

Man skal lete med lys og lykte for å finne en eneste positiv betraktning om noen av Frps politikere på pressesjefens Twitter-konto.

Om han ikke har så mye godt å si, sitter de negative karakteristikkene løsere.

Som det fremgår av ytringen før valget, er det ikke «hjertevarme, engasjement og handlekraft» pressesjefen i Statens Vegvesen tenker på når han ser på statsminister Erna Solberg og finansmininster Siv Jensen.

Dette er forøvrig bare småtteri i forhold til hva Sylvi Listhaug har fått gjengjelde.

Skal vi tro pressesjefen i Statens Vegvesen, var det panikk som drev Siv Jensen og Erna Solberg til å bruke sine jule- og nyttårsintervjuer til å snakke ned Arbeiderpartiet, fremfor å snakke om egen politikk.



Derimot er pressesjefen i Statens Vegvesen raus med rosen til egne partimedlemmer i Arbeiderpartiet - og tilsvarende skarp mot kritikerne av hans parti eller hans synspunkter på innvandring:

Riktignok er ikke vi som er uenig med ham de verste i hele verden. Det er tross alt folk som er verre enn undertegnede, Kjetil Rolness og Jon Hustad - men da må vi til USA:


Men alt er ikke trist. Da Arbeiderpartiet gjorde et brukbart lokalvalg, ble pressesjefen begeistret.

I kampen om asfalt-PR valgte altså Samferdselsdepartementet (SD) og statsråd Ketil Solvik-Olsen å gjøre jobben selv, og ikke overlate skrytet til den trofaste Arbeiderparti-mannen. Det gikk ikke så bra, mente Vinje.

- Fjorårets utrulling av asfaltlistene i SD-regi var en fiasko - vurdert etter de fleste parameter: laber medieomtale, tam tone/tendens i oppslagene og rotete avsender-identifisering (lokale stortingsrepresentanter, og ikke Vegvesenet/fylkeskommune, skriv Vinje i en epost, ifølge DN.

Det hører med til forhistorien at da Vegdirektoratet selv stod for informasjonen i 2013, fikk de kritikk fra daværende samferdselspolitiske talsmann i Frp, Bård Hoksrud, for sin konsulentbruk.

Dengang fikk Statens Vegvesen følgende oppslag i VG: Vegvesenet bruker mer på konsulenter enn på asfalt

Det fremgår av oppslaget at Statens vegvesen brukte 2,4 milliarder kroner på konsulenter og kun 0,8 milliarder på ny asfalt.

- Når aktiviteten øker, så øker også bruken av konsulenter, var svaret fra pressesjef Kjell Bjørn Vinje.

Som Twitter-medlem er det ikke noe å si på aktiviteten til pressesjefen. Han ble medlem omtrent samtidig med Statens Vegvesen, men har nesten klart å holde følge med etatens 7.300 ansatte.

Siden mars 2009 har Statens Vegvesen publisert 17.400 twitter-meldinger, mens den ivrige pressesjefen har ytret seg 16.200 ganger - men altså uten å finne grunn til overdrevet ros av Høyre og Fremskrittspartiet. 

Da Petter Batta i Huseiernes Landsforbund gikk ut mot eiendomsskatten, var han omdømmemessig «en dyr mann for huseierne», ifølge PR-eksperten i Statens Vegvesen.

Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (kjent som bloggeren Vampus) er «nok en blek @Høyre-dame med pene sko».

Mens et innlegg fra professor Janne Haaland Matlary «lukter det brunt av».

- Arbeidsgiver bør ikke belastes for mine private ytringer! skriver pressesjefen klokt nok i bruksanvisningen på sin Twitter-konto.

Så da er det jo pussig at ikke samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ønsker å bruke Statens Vegvesen og pressesjef Kjell Bjørn Vinje mer!

Økokrim er en juridisk bastard


Mange krever nå at førstestatsadvokat Morten Eriksen og Økokrim-sjef Trond E. Schea går av, men det er ikke nok. Hele Økokrim må evalueres. 

 

Økokrim er en juridisk bastard som må forandres. Når Økokrim både etterforsker og selv tar ut tiltale, er det «bukken til havresekken».

Regningen for det offentlige blir på godt over 100 millioner kroner og tre uskyldige skatterådgivere har levd under umenneskelig press i 11 år. Det er konsekvensene av den største strafferettsskandalen i Økokrims historie.

Mange har krevd Økokrim-sjef Trond E. Scheas og førstestatsadvokat Morten Eriksens hoder på et fat, men det er ikke nok. Transocean må være saken som får politikerne til å ta et endelig oppgjør med Økokrims særstilling som både etterforskende organ og påtalemyndighet.

Når ingen kikker Økokrim i kortene, er det en stor fare for rettssikkerheten for dem som kommer i Økokrims søkelys.

I mange tilfeller bruker Økokrim titalls millioner kroner på å gjøre kriminalsaker ut av økonomiske konflikter som kan avgjøres i sivile rettssaler, der partene kan ta saksomkostningene selv.


Justisminister Anders Anundsen sier at han vil revurdere Økokrim og de andre særorganene. (Foto: Justisdepartementet).

 

Nå sier justisminister Anders Anundsen at han vil vurdere politiets særorganer. I Politisk kvarter på NRK sa Anundsen i dag at han ville se på Økokrim og de andre særorganene for å vurdere om ressursbruken og organiseringen er god nok.

Dermed kan Transocean-saken være dråpen som fikk begeret til å renne over.

Les gårsdagens blogg: Transocean truer hele Økokrim

Jeg mener at tre forhold forklarer hvorfor Transocean-saken gikk helt galt:

  • Økokrim har utviklet en internkultur som ikke holdes i sjakk av overordnet kontroll.
  • Transocean-ansvarlig Morten Eriksen fikk drive saken med «juridisk tunnelsyn».
  • Når Økokrim selv kan velge hvilke saker de vil inn i, blir det prestisje fra første dag.

Til Økokrims forsvar skal det sies at skattedisposisjonene i Transocean var ulovlige. Skattemyndighetene hadde god grunn til å skjære igjennom. Noen av skattesakene er avgjort, andre verserer fortsatt. Og de har ført til over to milliarder kroner mer i skatt.

Men skjæringsflaten mellom norsk og internasjonal skattejuss er en gråsone, så den store feilen var å gå etter skatteadvokaten og revisorene for å stemple dem som kriminelle. Der bommet Økokrim fullstendig når påstander om opptil seks års ubetinget fengsel ender med fullstendig frifinnelse.

 

Hva bør gjøres med Økokrim?

Det viktigste er å ta fra Økokrim retten til selv å tiltale de man etterforsker i alvorlige saker. 

Dernest er det trolig lurt å gjøre Økokrim til et bistandsorgan som politidistriktene kan be om hjelp fra i alvorlige eller komplekse saker. I dag velger Økokrim selv hvilke saker de vil inn i. Dermed risikerer de som kommer i Økokrims søkelys at organet allerede har plukket ut saken som en prinsippsak. Det truer hele grunnprinsippet i strafferetten, nemlig den såkalte uskyldspresumsjonen.

«In dubio pro reo» heter det på latin - på godt norsk; tvilen skal komme tiltalte til gode. 

Her sviktet det totalt i Transocean-saken, ifølge Spesialenheten for politisaker. De mener at Økokrim både i mediene og i prosesskrift «har gitt uttalelser som er i strid med uskyldspresumsjonen», og at Morten Eriksens holdninger og handlinger «er egnet til å rokke ved det inntrykk allmennheten, og de tiltalte, skal ha av påtalemyndighetens objektive rolle».

Inntrykket fra Spesialetatens uttalelse er at førstestatsadvokat Morten Eriksen drev korstog for sin juridiske oppfatning, uten å høre på innvendinger, og at han var fast bestemt på å få dømt de tre tiltalte.

Et skille mellom etterforskning og påtalemyndighet er svært viktig for å hindre justismord og at mennesker uberettighet går gjennom saker som Transocean.

Det mener også Riksadvokaten: -  Selv om påtalemyndigheten opptrer som part i straffesaken, har den en objektiv rolle. For at påtalemyndigheten skal ta ut tiltale, må den føle seg overbevist om gjerningspersonens straffskyld, og mene at man kan føre tilstrekkelige bevis for straffeskylden i retten. Dersom vurderingen av bevisene munner ut i at vilkårene for straff ikke er oppfylt, er det påtalemyndighetens plikt å stanse forfølgningen.

Les mer: Påtalemyndigheten

Dette prinsippet er også nedfelt i Straffeprosessloven, der hovedregelen er at politiet kun tar ut tiltale i «lovbrudd som etter loven ikke kan medføre straff av fengsel i mer enn ett år».

Les loven: Straffeprosesslovens paragraf 67.

Økokrim er en juridisk bastard.

Særorganet er både politi og påtalemyndighet. Dermed forsvinner det sunne skillet mellom etterforsker og påtalemakt.

Når det er kollegaen som har etterforsket, skal det mye til å sende saken i retur fordi den er dårlig etterforsket eller bygger på tvilsom juss (som i Transoceans tilfelle).


Denne figuren viser hvilken særstilling Økokrim har. (Kilde: Økokrim).

 

Økokrim ble opprettet for å skape et fagmiljø for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Kripos har en lignende oppgave for å bekjempe organisert og annen alvorlig kriminalitet. Men i motsetning til Økokrim tar ikke Kripos ut tiltaler. Tvert imot bistår de lokalpolitiet med taktisk og teknisk etterforskning, utvikler metoder og overfører kompetanse til politidistriktene.

Jeg har til gode å høre kritikk mot Kripos om at etaten er forutinntatt og drevet av tunnelsyn. Tvert imot nyter Kripos høy respekt i politiet. De er en elitestyrke som hjelper de lokale uten å overta etterforskningen. Og tiltalene utferdiges av en uavhengig statsadvokat som står fritt til å overprøve etterforskningen.

Når justisministeren nå vil revurdere blant annet Økokrim, virker fire alternativer sannsynlige:

  • Økokrim legges ned, og kompetansen overføres til de nye og store politidistriktene
  • Økokrim legges ned, og blir en avdeling under Kripos - uten rett til å utferdige tiltaler.
  • Økokrim blir et bistandsorgan som Kripos, uten rett til å utferdige tiltale.
  • Økokrim fortsetter som om intet har skjedd etter Transocean-skandalen.

Det vil være oppsiktsvekkende om vurderingen ender med at Økokrim-sjef Trond E. Schea og førstestatsadvokat Morten Eriksen får fortsette som intet har skjedd.

Hva de to mener, vet vi ikke. De har valgt ikke å delta i debatten.

Hva mener du? Bør Økokrim få en sjanse til å rette opp sine feil, eller er det på tide å reorganisere hele Økokrim?

Transocean truer hele Økokrim


Førstestatsadvokat Morten Eriksen og Økokrim-sjef Trond Schea har ansvaret for det største nederlaget i Økokrims historie. (Foto: Økokrim).

 

Transocean-skandalen bør true hele Økokrims eksistens når etaten ikke klarer å gjennomføre en skattestraffesak om 11 milliarder kroner.

 En halvhjertet beklagelse er foreløpig eneste tegn til selvkritikk i det som kaller seg «Norges kraftsentrum for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet».

- Jeg beklager den uleiligheten de anklagede er påført i straffesaken. De er frifunnet ved tingrettens dom og skal anses som uskyldige, sier Økokrim-sjef Trond Erik Schea til Dagens Næringsliv.

Siden Økokrim-sjefen er presis i ordvalg, får vi anta at han mener at «uleilighet» dekker 11 år med siktelser, tiltaler og trussel om søksmål på 1,8 milliarder kroner. Og «skal anses som uskyldige» er ikke akkurat noen overveldende beklagelse som erkjenner at de ikke bare skal anses som uskyldige - de er uskyldige, når Økokrim har trukket saken og frikjennelsene er rettskraftige.

Du kan lese hele saken her: Dom i Oslo tingrett


Pressemeldingen fra Økokrim, hvor etaten trekker anken i Transocean-saken.

 

Uansett hvordan man ser på Transocean-saken, så er den ødeleggende for Økokrim - også om man tror på Økokrims teorier:

  • Enten er det interne salget av rigger for 11 milliarder kroner straffbar skattesnyteri - eller så har Økokrim sett spøkelser på høylys dag.
  • Enten evnet ikke Økokrim å føre tidenes mest alvorlige skattesak til dommer, eller så har Økokrim opptrådt egenrådig og retthaversk.

Begge versjoner er ødeleggende for Økokrims opphevete posisjon, og ansvaret ligger hos den nåværende lederen Trond Schea og førstestatsadvokat Morten Eriksen, som har stått på sitt i 11 år, før han ble tatt av saken.

I den omfattende straffesaken tok Økokrim ut tiltale mot Transocean, Transocean Offshore og Arcade Drilling - i tillegg til rådgiverne, revisorene Klaus Klausen og Einar Brask fra Ernst & Young, og skatteadvokat Sverre E. Koch i Advokatfirmaet Thommessen. Påtalemyndigheten mente at de tre skulle straffes med fengsel i henholdsvis 4, 6 og 3 år.

Kjernen i saken er at Transocean solgte borerigger internt i konsernet fra Norge et Cayman Island-selskap på en måte som sparte Transocean for hundrevis av millioner kroner i skatt i Norge.

 

Da Økokrim ble opprettet i 1989, var det et helt nødvendig grep. Det vanlige politiet hadde lav kompetanse på økonomisk kriminalitet, og det var ikke lett å rekruttere gode jurister, økonomer og revisorer som kunne matche næringslivets høytlønte rådgivere. 

Økokrim klarte å bygge opp kompetanse og en intern bedriftskultur basert på idealisme og fagkunnskap. Denne interne kulturen er nå Økokrims største fiende. Inntrykket av Transocean-saken er at Økokrim har gått rett frem, samme hva de støter på. I andre saker har vi sett unødvendig brutale pågripelser og mangel på sosiale antenner. I forsvarermiljøet går Økokrim under betegnelsen «de siste dagers hellige».

Når Økokrim nå har brukt over 100 millioner kroner og garantert får et sviende erstatningskrav fra mennesker som har fått livet ødelagt i opptil 11 år, så må det lede til en evaluering. Og den bør gjøres av Riksadvokaten, ikke Økokrim selv.

To spørsmål er spesielt påtrengende:

  • Hvordan kunne Økokrim kjøre på i 11 år uten å lytte på innspill og signaler?
  • Finnes kontrollmekanismer som hindrer at Økokrim utvikler en usunn intern bedriftskultur?

Da Økokrim ble opprettet, var Politiet uten kompetanse på økonomisk kriminalitet. Siden er miljøkriminalitet også overført til Økokrim.


Politireformen gir Norge 12 nye og store politidistrikt. Det bør vurderes om Økokrim skal splittes opp, og ressursene overføres til de nye politidistriktene. 

 

Men nå gjennomfører Politiet en refom som ender opp i 12 politidistrikt over hele landet. Disse distriktene blir så store og ressurssterke at økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet må være en del av den ordinære virksomheten. Transocean-saken må føre til en vurdering om Økokrim skal splittes opp, og ressursene overføres til de 12 nye politidistriktene.

Økokrim har seg selv å takke etter en av historiens største politiskandaler her i landet.

Hva mener du? Trenger vi Økokrim, eller bør de 12 nye politidistriktene etterforske økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet?

Kvinner på flukt ingen adgang


Integreringsminister Sylvi Listhaug forvalter en tverrpolitisk asylpolitikk som i praksis stenger landet for kvinnelige flyktninger. (Foto: Justisdepartementet).

 

Hvorfor får nesten bare menn søke asyl og beskyttelse i Norge?

Over 250.000 mennesker er drept i borgerkrigen i Syria, og krigens herjinger rammer blindt i sivilbefolkningen.

Kvinner og barn rammes av krigen, men når vi ser på asylsøkerne som kommer til Norge, er nær 8.000 av ialt 10.500 syriske asylsøkere gutter og menn.

Slik er statistikken for flyktninger til Norge fra nesten alle land: Av ialt 31.145 asylsøkere som kom til Norge i fjor, var 23.930 menn. 

Se selv på UDI: Asylsøknader etter statsborgerskap, aldersgruppe og kjønn

Og neste år blir det trolig enda færre kvinner og barn fordi veien frem til den norske grensen blir enda farligere og mer kronglete.


Nesten fire av fem asylsøkere til Norge er menn (orange), mens kvinner (blå) er nesten fraværende fra mange land. 

 

I praksis har Norge en asylpolitikk som beskytter menn, men som lar kvinner og barn i stikken.

Sjefen for Politiets utlendingsenhet ser en fare i utviklingen: - Hvis vi ikke klarer å integrere de enslige mindreårige asylsøkerne raskt, kan vi om noen år sitte igjen med flere tusen sinte, unge menn, sa Kristin Kvigne.

Både blant asylsøkere generelt og blant de enslige asylbarna er menn i klar overvekt. Dette er en følge av politikken det er bredt flertall for på Stortinget.

Torsdag 19. november ble seks av åtte partier enige om tiltak for å møte flyktningkrisen.

Les mer her: Asylforlik

Her er avtalen: Tiltak for å møte flyktningkrisen

Blant tiltakene er raskere saksbehandling, raskere retur ved avslag, mindre kontante ytelser og forventninger om at flyktningene skal komme seg i arbeid og livnære seg selv.

- Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger, heter det i avtalen.

Tiltakene er vel og bra, men har den sidevirkningen at kjønnsfordelingen kommer til å bli enda verre. 

Og det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig:

  • Norge kan sette et «tak» på hvor mange flyktninger vi tar sikte på å ta imot.
  • Men sier vi eksempelvis 20.000, bør kvinner og barn prioriteres mye høyere.



UDI-direktør Frode Forfang sier noe lignende på sin blogg: - Et alternativ er at Europa etablerer bedre og mer omfattende systemer for å screene og vurdere flyktninger før de reiser inn. Da kan man velge ut de mest sårbare og de med størst og mest akutt beskyttelsesbehov, og så overføre disse til europeiske land, skriver han.

Les bloggen: Et bedre internasjonalt flyktningsystem?

Fallet for Arbeiderpartiet på partimålingene tyder på at partiet straffes av velgere som mener Ap har vært for åpne for innvandring. Spesielt har Jonas Gahr Støre fått kritikk for sitt forslag om å hente 10.000 ekstra syriske flyktninger.

En ny TV 2-måling viser at Arbeiderpartiet går tilbake 9,3 prosentpoeng fra januar i fjor, og er nå på det laveste nivået siden Jonas Gahr Støre overtok som partileder etter Jens Stoltenberg i juni 2014.

I 2015 kom 31.000 asylsøkere til Norge for å søke asyl, mens de syriske kvoteflyktningene kommer i tillegg. Norge skal altså hente inn ytterligere fem-seks tusen syriske kvoteflykninger fra FN de neste to årene, som følge av forslaget Jonas Gahr Støre fikk flertallet i Stortinget med på.

Problemet er asylflommen til Norge kom rett etter utspillet fra Jonas Gahr Støre, og at vi i fjor både fikk asyltilstrømning og vedtak om å hente syriske kvoteflykninger.

Etter min oppfatning er det bra jo flere av flyktningene til Norge som kommer hit via FN-systemet, og som unngår å reise illegalt gjennom Europa og gi stor fortjeneste til kyniske menneskesmuglere.

Det er en mye bedre løsning å øke antallet kvoteflyktninger, og prioritere kvinner og barn, enn å lempe på familiegjenforening for mannlige asylsøkere.

At transitrutene gjennom Europa blir stengt, er bra. Men det må følges opp med en aktiv politikk for flere kvoteflyktninger. Da vil Norge gi asyl til flere kvinner og barn, og ikke fortsette som i 2015, da 76,8 prosent av asylsøkerne var menn.

Hvor mange flyktninger Norge skal ta imot, er et politisk valg.

Men å sørge for at vi velger ut kvinner, barn og de mest sårbare er en human plikt.

Hva mener du? Er det riktig at 80 prosent av asylsøkerne til Norge er menn, mens kvinner og jenter blir latt i stikken?

Seksuell hets er et kjent fenomen


Lappen som ble funnet på en av de mistenkte etter overgrepene i Køln, tyder på at trakasseringen var planlagt. 

 

At enkelte arabiske menn samarbeider om seksuell trakassering av kvinner på offentlige plasser, er et kjent fenomen.

Nyhetene om seksuelle overgrep i Köln og Stockholm har sjokkert mange, men en artikkel i den anerkjente tyske avisen Welt am Sonntag forteller at dette er et utbredt fenomen i den arabiske verden, kjent som «taharrush gameâ» - eller trakasserings-spillet.

Les saken: Das Phänomen "taharrush gamea ist in Deutschland ankekommen

(Du kan lese saken i grov oversettelse til norsk her).

At menn samarbeider om seksuell trakassering ble kjent blant annet fra den arabiske våren og de enorme folkemengdene på Tahir-plassen.

Jeg har hørt lignende historier fra norske kvinner på ferie i arabiske land, og de varierer fra uskyldig flørting, til mer pågående oppmerksomhet og over til regelrett tafsing og det som må karakteriseres som seksuelle overgrep.

En forteller om en opplevelse i basaren i Istanbul, hvor hun gikk kledt som en norsk turist i shorts og t-skjorte. Plutselig opplevde hun at menn, åpenbart koordinert, stimlet mot henne samtidig, og en av dem tok henne på brystene.

Den feministiske bloggeren Suzanne Aabel skriver det mange har opplevd på sin Facebook-side:

 

Denne deilige opplevelsen hadde jeg i Paris. Skitne hender overalt. Traume.

Posted by Suzanne Aabel on 5. januar 2016

Nettstedet Jadaliyya.com, som er en uavhengig publikasjon laget av Arab Studies Institute, skriver om seksualisert vold i Egypt: - Vold mot kvinner på tverst av historiske, kulturelle og nasjonale skillelinjer, fortsetter å være en sosial akseptert praksis, om ikke en norm.

- I Egypt er seksuell trakassering utbredt og berører livene til flertallet av kvinner, uansett om det er på gaten, på kollektivtransport, på arbeidsplassen, på supermarkedet eller politiske demonstrasjoner.

Les artikkelen her: Seksuell vold i Egypt. Myter og virkelighet

Viljen til å drive med seksuell trakassering av kvinner henger nødvendigvis sammen med et diskriminerende kvinnesyn og et forkvaklet forhold til seksualitet. Det er nærliggende å forklare det med religiøs undertrykking av normal seksualitet i arabiske, islamske land. 

Om ikke det er et uttrykk for en spesiell religion, så kan det være en følge av religionens klamme hånd over samfunnslivet og borgerne.

Det mest oppsiktsvekkende med hendelsene i Stockholm og Köln er ikke bare at de fant sted, men politiet og medienes bevisste fortielse av det som skjedde.

Les også Erik Stephansens blogg: Vem kan man lita på?

Sosiolog Kjetil Rolness sier det slik på Facebook:

Og nå: Noen vise ord fra Pål Norheim:"I DAG FØLER JEG BEHOV FOR å rette en spesiell takk til tysk og svensk politi...

Posted by Kjetil Rolness on 10. januar 2016

Seksuell trakassering er et alvorlig lovbrudd i Norge, i likhet med en rekke andre straffebestemmelser som slår ned på ikke-gjensidig seksuell aktivitet eller overgrep.

Å samarbeide om slike handlinger er straffeskjerpende fordi det er så bevisste krenkelser av ofrene.

Heldigvis kjenner vi foreløpig ikke til omfattende tilfeller av «taharrush gameâ» her i landet, men det er et illevarslende tegn at både Stockholm og Köln har opplevd fenomenet på nært hold.

 

Hva mener du om de nylige sakene i Köln og Stockholm? Er sakene oppblåst av mediene i ettertid, eller ble de dysset for mye ned i starten?

Islam-debatt gir rasisme-anklager


Sjefredaktør Stépane Charbonnier hadde akkurat skrevet et manifest mot venstresidens unnvikelser mot islamkritikk, da han ble skutt og drept. Nå blir manifestet utgitt i Danmark.

 

Skaper høyresidens islam-kritikk rasisme, eller er det tvert imot venstresidens forsvar for islam som er rasistisk? 

Sjefredaktør Stéphane Charbonnier hadde akkurat fullført et manifest om ytringsfrihet da han ble drept i terrorangrepet mot Charlie Hebdo.

Manifestet er et knallhardt oppgjør med venstresidens unnvikelser av å kritisere islam, og den drepte sjefredaktøren mener at forsvaret for islam i virkeligheten er rasisme.

- Det er på høy tid at vi får satt en stopper for denne ulekre paternalismen, som de hvite «venstreorienterte» borgerlig-intellektuelle legger for dagen i deres forsøk på å menge seg med «de stakkars fattige og underutdannede», skriver Stéphane Charbonnier, kjent som signaturen Charb.

Les saken: «Venstrefløyens islam-forsvarere er også rasister».

Dette synet får kraftig motbør av sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen, som slår tilbake mot kritikerne i dagens Aftenposten.

I en større debattartikkel hevder han at det tvert imot skrives mye kritikk mot salafisme, voldelig islam og terrorisme - og han påpeker at de fleste ofrene for voldelig islamisme selv er muslimer.

Hylland Eriksen tar også et oppgjør med merkelappene som venstresiden har fått i debatten, i denne ironiske selv-presentasjonen:  - Jeg uttaler meg utelukkende på egne vegne, som mangeårig ryggesløs multikulturist og naiv kulturrelativist, i senere år landsforræder og nå også velkomstkomiteen for den godhetstyrraniske maren som for tiden rir dette landet, skriver Hylland Eriksen.

Sosialantropologen gir også en klar melding til Hege Storhaug: - Forfatteren av en mye solgt bok mot islam gikk nylig inn for å avskaffe religionsfriheten i landet, riktignok bare for muslimer. Kanskje et slikt virkemiddel ville fått bukt med islam her (skjønt det er lite sannsynlig), men det ville neppe hatt stor betydning for den globale spredningen av konservative og bokstavtro former for islam, skriver Thomas Hylland Eriksen.

Thomas Hylland Eriksen svarer Bård Larsen. "Jeg uttaler meg utelukkende på egne vegne, som mangeårig ryggesløs...

Posted by Erik Tornes on 7. januar 2016

Sosialantrologen og sjefredaktøren er ikke like kritiske til islam, men hovedforskjellen er uenighet om hvordan man best påvirker de mest konservative muslimene - og de som påvirkes av dem.

Felles for både høyresidens islam-kritikere og venstresidens islam-forsvarere er at «rasismekortet» sitter løst.

Mitt syn er at hverken kritikk av en religion eller forsvar for en religion er rasitisk.

Charlie Hebdos virkemiddel er hån og satire, sosialantropologen tror på dialog og «at vi likevel kan forstå hverandre ganske godt, dersom vi møter hverandre med medmenneskelighet og et åpent sinn».

 

- Derfor er bekjempelse av diskriminering et mer konstruktivt prosjekt enn kritikk av andres livsanskuelse, skriver Thomas Hylland Eriksen.

Jeg har størst tro på Thomas Hylland Eriksens virkemiddel, nemlig at man påvirker hverandre ved å snakke sammen, ikke skrike til hverandre.

Men jeg ser ikke noen grunn til at islam skal være vernet mot spotting og humor, eller at kvinnediskriminering i religiøs innpakning skal forsvares. I et vestlig demokrati er ytringsfrihet en grunnleggende verdi, og med den følger at du må tåle at andre kritiserer og latterliggjør ting du holder hellig.

Det må muslimer finne seg i, slik også konservativt kristne har måttet bite i seg grov satire.

I ytringsfrihetens navn kan ingens tro være helligere enn andres.

Danske Informations Forlag gir ut boken Hvordan de som roper islamofobi i virkeligheten går rasistenes ærend den 5. februar, men avisen med samme navn har gjengitt starten av boken:

For præcis et år og to dage siden færdiggjorde Stéphane Charbonnier (Charb) et skarpt antiracistisk, religionskritisk...

Posted by Informations Forlag on 7. januar 2016

 

Hvis du mener at kritikk av religionene er uttrykk for rasisme

Hvis du mener at humor er uforenlig med islam

Hvis du mener at en tegning er farligere enn en amerikansk drone

Hvis du mener at muslimer er ute av stand til å lese mellom linjene

Så ønsker jeg deg god fornøyelse, for i så fall henvender dette skriftet seg til deg.

 

Flytt «naverne» til kommunene


Frischsenterets forsker Simen Markussen foreslår at «navere» skal sysselsettes i kommunene. (Foto: NHO).

 

Hva er best - 140.000 arbeidsledige som får penger for å gjøre ingenting, eller 140.000 nye årsverk i kommunene?

Hovedtemaet på NHOs årskonferanse er om roboter og automatisering gjør at det rett og slett ikke vil være arbeid for alle i fremtiden.

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret setter fingeren på et ømt punkt når han foreslår å flytte NAV-klienter over i kommunale stillinger.

- NAV må slutte å betale for at folk gjør ingenting. Mitt forslag er at norske kommuner må ta ansvar og ansette folk i tilpassede jobber i kommunene, sa Markussen.

Du kan følge konferansen her: - NAV må slutte å betale for at folk gjør ingenting

Han har helt rett, og grunnen er at vi må klare å ha tre tanker i hodet samtidig:

  • Norsk kostnadsnivå krever bedrifter med høy verdiskaping. Det krever kompetanse, og betyr at færre ansatte bidrar med høyere inntjening.
  • Stadig flere faller utenom, dropper ut av skolen eller klarer ikke å kvalifisere seg for fremtidens arbeidsoppgaver.
  • Arbeidsledighet betyr tilgang til 140.000 nye årsverk, og kommunene er fulle av oppgaver innen helse, omsorg og vedlikehold.

Milliardær Jens Ulltveit Moe mener at 220.000 arbeidsledige er et nødvendig onde for å få til omstilling, mens sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener at åtte prosent ledighet slett ikke er nødvendig.

Jeg er enig med Andreassen. Riktignok vil en viss ledighet bidra til å gjøre omstilling lettere, men enhver ledighet er et onde fordi det er ubrukte ressurser.

 

Kortversjonen er enkel: Heller enn å betale folk 200.000 kroner i året mens de er arbeidsledige, kan vi bruke de samme pengene til å utføre oppgaver samfunnet har bruk for.

Noen vil innvende at mange av disse årsverkene vil være lite produktive, men det er ikke et veldig godt svar.

Som Markussen sier det: - Å flytte folk fra null produktivitet og over i arbeid er det beste tiltaket. Det koster nesten ingenting heller; NAV bealer allerede mesteparten av utgiftene.

Spørsmålet er hvordan det skal gjøres i praksis. Spesielt fordi NAV er statlig, mens arbeidsoppgavene er kommunale. Løsningen må innebære at NAV-midler helt eller delvis finansierer arbeidsoppgaver i kommunene.

Skal det i så fall være en rettighet eller en plikt for eksempelvis en arbeidsledig ingeniør fra oljeindustrien å jobbe på lavere nivå - og dårligere lønn - i kommunen?

Du kan følge diskusjonen om #remixnorge i feltet under (bloggen fortsetter under):

 

Et hovedinntrykk fra NHOs årskonferanse er at arbeid for alle kan bli en fjern drøm. Det skyldes ikke mangel på uløste oppgaver, men overflod av personer som kan utføre dem - og at betalingsviljen er for lav hos offentlige og private arbeidsgivere. 

I andre land er løsningen stadig flere lavlønte uten et sosialt sikkerhetsnett, og stadig flere arbeidsledige og folk som faller utenfor.

Det er neppe en virkelighet nordmenn flest ønsker seg.

Hva mener du? Er det et godt forslag å bruke NAV-midler til å betale for arbeidsoppgaver i kommunene?

 

Umulig å bli kvitt embedsmennene


Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) fikk ikke bare kontornøkkelen av Marit Arnstad (Sp) - han overtok også informasjonssjefen som hadde arbeidet for tre Senterparti-statsråder. (Foto: Samferdselsdepartementet).

 

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ville fjerne en informasjonsrådgiver, men erfarte at embedsmenn er vanskeligere å bli kvitt enn tyggis i håret.

I større bedrifter er topplederen og informasjonssjefen på samme parti. 

Slik er det ikke i departementene, takket være en levning fra 1600-tallet. 

Så da Frp-statsråden overtok nøkkelen til kontoret fra Senterpartiets Marit Arnstad, overtok han en informasjonssjef som hadde arbeidet med tre sjefer på rad fra Senterpartiet.

Tanken bak er at byråkrater skal være partipolitisk nøytrale, og lojale overfor den til enhver tid sittende statsråd. Det er en god tanke for fagbyråkratene, men blir mer utfordrende siden kommunikasjon raskt er strategisk viktig for departementets ledelse.

Da Senterpartiets Liv Signe Navarsete var samferdselsminister i 2009, ble Anne Marie Storli ansatt som leder for en ny informasjonsavdeling.

Les saken: Anne Marie Storli: Ekspedisjonssjef - i ny Informasjons- og kommunikasjonsavdeling

Det gikk fint under de to neste ministrene - også de fra Senterpartiet.

Men så kom Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen, og da skar det seg. Ekspedisjonssjefen fikk beskjed om at hun var uønsket, valgte å fratre stillingen, og tok imot tre års permisjon - altså godt forbi til neste valg - for å jobbe i Vegdirektoratet.

Det er ikke uvanlig at konflikter eller misnøye med embedsmenn ender med at de får jobb som spesialrådgiver, og beholder lønn og øvrige vilkår. Årsaken er selvsagt det ekstreme stillingsvernet.

Men konflikten med statsråden har også en politisk side, og opposisjonen lot seg ikke be to ganger om å være prinsippielle.

Senterpartiets tidligere samferdselsmininster Marit Arnstad rykke ut: - Et tydelig skille mellom partipolitiske henvendelser og reiser og departementets egen virksomhet har alltid vært en viktig premiss som enhver statsråd må forholde seg til, sa hun til Dagens Næringsliv.

Les saken: Reagerer på Frp-«propaganda»

På Twitter har både Marit Arnstad og Liv Signe Navarsete gitt Solvik-Olsen det glatte lag. «Manipulator» og «uryddig» er noen av karakteristikkene.


Selv om saken har en prinsippiell side, vil det være oppsiktsvekkende om Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité finner tid og interesse for å behandle en personalsak, uansett om embedsmannen er rettferdig behandlet eller ei.

Partene har ulike versjoner og tolkninger av hvor grensen går mellom partipolitikk og å hjelpe den politiske ledelsen i departementet. Men den saken går sin gang. Den permitterte informasjonssjefen har advokat og kan ta rettslige skritt hvis hun mener seg urettferdig og ulovlig behandlet.

Dersom det blir en arbeidsrettssak, er domstolen rett sted for avgjørelse. Da bør Stortinget holde seg langt unna, for ikke på nytt å rote seg inn i en sak som Telenor-høringen.

Løfter vi blikket fra den aktuelle saken, er det sentrale om stillingsvernet for embedsmenn også skal omfatte informasjonslederen i et departement - altså om de skal følge statsråden eller være nøytral.

Stillingsvernet for embedsmenn er nedfelt i Grunnloven. De beskikkes i statsråd, men «må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje», som det heter.



Intensjonen i lovteksten var å beskytte embedsmenn for vilkårlig maktbruk fra Kongen, men det begynner å bli en stund siden den trusselen var overhengende. 

Alle arbeidstakere trenger beskyttelse mot usaklige oppsigelser, og derfor er stillingsvernet generelt sterkt i Norge. 

Men i styrkeforholdet mellom statsråder og departementene, er ikke hovedproblemet vilkårlig maktbruk fra toppen. Tvert imot er det vanlige at departementer går sin vante gang, mens politikerne kommer og går. Finansdepartementet står, selv om det er SVs Kristin Halvorsen eller Frps Siv Jensen som er finansminister.

I USA er løsningen at store deler av departementene byttes ut ved presidentskifter, mens Norge gradvis har utvidet den politiske ledelsen som kommer og går med statsråden. Det er et sunt tegn. Hensikten med valg og regjeringsskifter er ny politikk, ikke at alt skal være som før.

Det betyr ikke at rene fagfolk bør være politiske værhaner - i all hovedsak bør byråkratiet opptre faglig nøytralt.

Men en naturlig konsekvens er at PR-arbeidet gjøres av statsrådens nærmeste stab, som kommer og går etter velgernes dom.

Hva mener du? Er det fornuftig at statsansatte embedsmenn ikke kan flyttes hvis de ikke vil selv, eller må stillingsvernet for embedsmenn fjernes?

Øk aldersgrensen for å kjøpe røyk


Legeforeningens president Marit Hermansen vil forby tobakksalg for alltid for alle født etter år 2000. (Foto: Legeforeningen).

 

Legeforeningen vil forby salg av røyk til alle født etter 2000. Det er et radikalt, men godt forslag.

Stadig færre røyker daglig, og det en en trend vi alle bør være glade for.

Røyking er helsefarlig og dyrt, og nedgangen viser at selv innrøykte personer er mottakelig for påvirkning. 

- Samlet bruk av tobakk går stadig ned. I 2014 røykte og/eller snuste 31 prosent av befolkningen. Tilsvarende tall for 2008 var 36 prosent. Nedgangen skyldes i hovedsak at flere har stumpet den daglige sigaretten, skriver Statistisk sentralbyrå i sin årlige undersøkelse av røykevaner.

Daglig røyking er halvert de siste ti årene, mens snus dessverre er på vei opp.


Samfunnet er i ferd med å lykkes i sitt arbeid i å få bort tobakksrøyking. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

 

Det mest oppmuntrende er at unge under 24 år stort sett har stumpet røyken, eller aldri begynt. I dag er bare 1 av 20 unge daglige røykere. Ingen andre aldersgrupper har så gledelig utvikling. Kombinasjonen av 18 års aldersgrense og helseinformasjon er trolig hovedforklaringer. Og det er nettopp her Legeforeningens forslag kan ha betydning.


Grafikken viser at tobakk er helt ut hos unge under 24 år, mens de middelaldrende henger etter med flatere læringskurve. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

 

I dag er det slik at ingen født etter 4. januar 1998 har lov til å kjøpe tobakk. Legeforeningens forslag går ut på å heve aldersgrensen gradvis, slik at det aldri blir lov for ungdom født etter år 2000 å kjøpe tobakk. Det høres radikalt ut, men hvorfor skal vi tillate mennesker som aldri har røykt å begynne?

Dette er kjernen etter min mening: Mennesker som allerede er avhengige av tobakk må behandles annerledes enn mennesker som aldri har begynt, og jeg har vanskelig for å se hvorfor det skal være en menneskerett å få lov til å begynne med noe så helsefarlig.

 

Røyk engasjerer enormt, fordi de som røyker er avhengige av røyken - mens de som som ikke røyker, blir plaget av uønsket sigarettrøyk.

En sak i Netttavisen om den nye britiske loven som gir 500 kroner i bot for å røyke med barn i bilen, er delt 80.000 ganger på Facebook!

Les saken: Ny lov: 500 kroner i bot for å røyke med barn i bilen

Også i Norge brukes harde virkemidler. Du må ha bevilling for å selge tobakk, sigaretten skal være i logofrie pakker med store advarsler, det er forbudt å selge tobakk til folk under 18 år, og det er forbudt å røyke i lokaler og transportmidler der allmennheten har adgang. Det samme gjelder møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler - og utendørs inngangspartier til offentlige virksomheter.

Les begrensningene her: Lov om vern mot tobakkskader.


Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen og helseminister Bent Høie har tro på at nye pakker for snus og røyk vil hindre flere unge fra å begynne med tobakk. (Foto: Siv Elisabeth Limkjær/Nettavisen).

 

En gradvis heving av aldersgrensen kan være neste skritt i tobakk-krigen, men dessverre ser Legeforeningens forslag ut til å være i problemer allerede før lansering.

Aftenposten har spurt helsepolitikerne på Stortinget, og de vender tommelen ned for et så radikalt forslag som gradvis å heve aldersgrensen for tobakk.

KrFs Olaug Bollestad liker forslaget, men tror ikke det er flertall på Stortinget. Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen synes forbud er for drastisk, mens Senterpartiets Kjersti Toppe «tror det er problematisk å forby noe ut fra et årstall, uten at jeg helt skal utelukke det».

Hvis Legeforeningens forslag er for ekstremt, så kan det være et godt forslag å heve aldersgrensen for tobakk til 20 år i første omgang. En slik aldersgrense finnes allerede for brennevin, og i det minste er problemet da utsatt til 2020. Innen den tid kan både Stortinget og velgerne ha kommet på bedre tanker.

Hvis det utsetter røykestarten for noen - og i beste fall hindrer den - så er vel det til å leve med?

Hva mener du? Er røyking en menneskerett, eller bør samfunnet bruke enda hardere virkemidler for å fjerne tobakksrøyking?