hits

januar 2015

Ja til muslimsk andakt på NRK

 
NRK og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen åpner for å ha flere livssyn i radioandakten på sikt. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen).

 

NRK vil åpne for muslimsk andakt. Det er en god idé hvis vi skal bruke rikskringkastingen til religiøs forkynnelse.

Mandag denne uken ble morgenandakten på NRK forandret, ved at både velsignelsen og Fadervår var kuttet ut.

Den kristne avisen Dagen reagerer: En andakt som ikke er en andakt

Redaksjonssjef Njord Røv i NRK Livssyn er åpen for at flere livssyn kan få en plass.

- Det er en mulighet på lang sikt, men ikke på kort sikt, sier Røv til Dagen, og legger til at «nå eksperimenterer vi litt».

Prinsippielt er det store spørsmålet om NRK skal drive med religiøs forkynnelse.

Personlig mener jeg nei, men hvis man først skal ha andakter - så er det rimelig at flere livssyn slipper til hos allmennkringkasteren.

Og da er det ikke urimelig at NRK også har et tilbud for muslimer.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har Norge 132.000 medlemmer i islamske menigheter.

Det er omtrent 1/5 av alle medlemmene i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Totalt er det nærmere 600.000 medlemmer av slike trossamfunn.

De er i sterk vekst - mens medlemstallene i Den norske kirke synker.

Situasjonen er trolig enda skjevere enn statistikken viser, siden mange er født inn i den tidligere statskirken.

I dag har vi flere medlemmer i trossamfunn utenfor Den norske kirke, enn de som deltar i julaftengudstjenesten i Den norske kirke. Stadig færre velger å døpe barna sine eller bli konfirmert.


NRK sliter med at stadig færre hører på radioandakten, og statistikken viser hvorfor.

Da har NRK valget mellom å avvikle hele tilbudet, eller åpne for livssyn som flere av lytterne deler.

Å åpne for andakter også for muslimer er en naturlig tanke, men de bør være på norsk. Da kan også nordmenn flest få et innblikk i hva islam står for.

#NRK #Andakt #Islam #Muslimer #Radioandakt #Stavrum #Nettpåsak

Fotballfrue har fått nok tyn nå


Fotballfrue, også kjent som Caroline Berg Eriksen, har fått mye kritikk i lang tid. (Foto: Erlend Aas, NTB scanpix).

Er det bare meg som mener at nå har fotballfrue Caroline Berg Eriksen fått nok?

Landets største blogger var nominert fil fem priser på Vixen Blog Awards, men endte opp uten noen.

Les saken: Her er Norges beste bloggere

Til gjengjeld har Dagbladet fått et intervju, «etter å ha mast i halvannen måned».

Du kan lese det her: - Hvor flatt kan man legge seg før det er flatt nok for dere?

Det interessante med Fotballfrue er at hun har gitt et internasjonalt fenomen et norsk ansikt. Retusjering av bilder er med på å skape et farlig kroppspress for unge kvinner.

Årets blogger, Kristin Gjelsvik, sier det godt her: - Hvilke signaler sender dette til alle andre kvinner som er større enn deg? Hvor tykk er vi da egentlig? Burde vi ikke være fornøyd med kroppen vår likevel da?, skriver bloggeren som også er kjent som StyleConnection.

Les bloggen: Kjære fotballfrue

Fotballfrues problem er at hun ble tatt for ting hun har benektet tidligere. 

  • Hun photoshopet seg på dager hvor hun ikke følte seg topp. Det gjør hun neppe igjen hvis hun ikke har en flat lærekurve.
  • Fotballfrue Caroline Berg Eriksens andre synd er at ektemannen har skrevet kommentarer under feil navn på bloggen hennes.

- Lars-Kristian har sagt at han er lei seg for det og at han har lært. Når man gjør en sånn feil og har stått til rette for det, blant annet i Dagbladet, så er ikke det en feil man gjør to ganger, sier Caroline Berg Eriksen.

Greit nok. Det er jo litt komisk at fotballfruens mann har rost sin kones utseende i kommentarfeltet, men det kommer sikkert fra hjertet.

Og ingen må tro fullt og helt på et anonymt kommentarfelt. Noen er sikkert så konspirative at de tror at Fotballfrue selv har vært inne, men det har de ikke grunnlag for nå som Lars-Kristian Eriksen har tatt på seg ansvaret.

Interessen for bloggen til fotballfrue Caroline Berg Eriksen kommer av at hun har rundt 60.000 norske lesere om dagen - noe som ville plassert henne mellom annerkjente og store regionaviser som Fædrelandsvennen og Nordlys på nett-toppen.

Blogglisten (til venstre) viser hvem som er landets største bloggere. 

Sjekker man Google-søk på Fotballfrue, så er det to topper - da hun stilte opp i undertøy fjorten dager etter fødselen, og i tiden etter avsløringene om photoshopping av bildene og kommentarfelt-triksingen.


(Kilde: Google Trends)

OK, så er virkeligheten litt annerledes enn det som fremgår av Fotballfrue-bloggen.

OK, så er ikke Caroline Berg Eriksen akkurat så tynn og fresh i virkeligheten som på bildene.

OK, så er Lars-Kristian Eriksen mer målfarlig i kommentarfeltet enn på fotballbanen for Odd.

Men ærlig talt - er det ikke nok nå?

#Blogg #Fotballfrue #CarolineBergEriksen #Odd #Blogglisten #Stavrum #Nettpåsak

Streiken som sier «ulv, ulv»


(Kilde: LOs hjemmeside)

Dagens streik er en overdrevet reaksjon på justeringer i arbeidsmiljøloven. Streiken er partipolitikk.

Fagforeningene som i dag ber sine medlemmer om å gå til streik, er alle rødgrønne støttespillere.

At de går til aksjon mot en arbeidsminister fra Fremskrittspartiet, er ikke overraskende.

Hvor mange som streiker, vet vi ikke.

Men Nettavisens anslag er at kun rundt 500.000 av de totalt 1,5 millioner medlemmene til LO, YS og Unio, faktisk vil streike.

Når bare 1/3 av medlemmene streiker, så er det også en brøkdel av landets 2,6 millioner sysselsatte

Streiken er i første rekke en politisk demonstrasjon, der Arbeiderpartiet og deres økonomiske støttespillere i fagbevegelsen forsøker å fremstille arbeidsminister Robert Eriksson som en versting som vil rasere ansattes rettigheter.

Som i eventyret om Peter og ulven roper man «ulv, ulv».

Ulempen er at man tar i bruk et virkemiddel som blir mindre verdt den dagen man virkelig bør rope ulv.

I forslaget til lovendring vil arbeidsministeren åpne litt mer fleksibilitet i arbeidslivet, men med klare rammer:

  • Maksimalt 15 prosent av de ansatte i en bedrift er midlertidige.
  • Er du midlertidig ansatt i 12 måneder, må bedriften ansette deg fast.

Kjerneargumentet for er at midlertidig ansettelse er en vei inn i yrkeslivet. En midlertidig ansatt har vesentlig større sjanse for å bli fast ansatt enn en som er arbeidsledig.

Les også bloggen: Politisk streik mot de svakeste

Motargumentet er at et land ikke nødvendigvis får flere sysselsatte totalt sett selv om flere blir midlertidige.

På den annen side: Land som har fleksibilitet i arbeidsmarkedet, har ogsk mer økonomisk vekst - naturlig nok.

Det OECD advarer mot er for stor forskjell i rettigheter mellom de fast ansatte og de midlertidige.

Derfor vil de ha færre midlertidige ansatte, men også gjøre det lettere å si opp fast ansatte - altså «relaxing regulations on dismissal of permanent workers».



I klartekst: OECD ønsker mer fleksibelt arbeidsmarked, men vil fordele byrdene jevnere mellom miderltidige ansatte og de fast ansatte.

Det vil neppe dagens streikende, som stort sett er fagforeningsmedlemmer i fast stilling.

Her kan du lese OECDs konklusjon: Likere rettigheter mellom midlertidige og fast ansatte

De som drømmer om at norske bedrifter vil overleve uten et fleksibelt arbeidsmarked, lever i en planøkonomisk villfarelse.

Selv det offentlige - som får penger utdelt - har mange midlertidig ansatte. 

Spesielt høyt er det i skolen og kommunenes helse- og sosialtjenester, som er en versting.

Mens industrien har 4 prosent midlertidige, har disse offentlige sektorene 12-14 prosent.

Det er altså ikke private bedrifter som er trusselen - men virksomheter politikerne styrer, og hvor andelen fagorganiserte er høy.

Det er et paradoks.

Å kalle dagens politiske streik for en generalstreik gir helt feil signaler.

Streiken er en politisk markering mot politiske motstandere som vant valget.

Fagbevegelsen er ikke tjent med grove overdrivelser mot små og nødvendige justeringer av arbeidsmiljøloven og som på ingen måte vil skape et brutalt arbeidsliv.

#Streik #Arbeidsmiljøloven #Eriksson #Generalstreik #Politiskstreik #Stavrum #Nettpåsak

Politisk streik mot de svakeste


Arbeidsminister Robert Eriksson og statsminister Erna Solberg skal møtes med politisk streik. (Foto Øyvinn Myge, ASD).

Fagbevegelsen går til politisk streik mot midlertidig ansatte. Men det er arbeidsledighet som er alternativet for mange vikarer.

Onsdag går 1,5 millioner fagorganiserte til politisk streik mot det politiske flertallet på Stortinget og i regjeringen.

Misnøyen retter seg mot forslaget om å åpne for inntil 15 prosent midlertidige ansatte i bedriftene.

LO er sterkt kritisk i dette notatet: Midlertidige ansettelser og sysselsetting

Kjerneargumentet for å åpne for noen flere midlertidig ansatte er at det er et springbrett inn i yrkeslivet for mange unge.

Fagbevegelsen svarer med å vise til en OECD-undersøkelse som angivelig viser at det ikke blir flere ansatte totalt sett om flere blir midlertidige - effekten er bare at faste stillinger blir midlertidige.

Problemet er at LO bare plukker ut den delen av OECD-rapporten de liker, og hopper bukk over baksiden av medaljen: OECD foreslår nemlig at det skal bli lettere å sparke fast ansatte slik at det blir mer likhet mellom faste og midlertidige.

Hvorfor?

Jo, fordi OECD forstår hvorfor bedriftene trenger fleksibilitet, samtidig som forskning viser at midlertidig ansatte er mindre produktive enn de faste.

OECD ønsker fleksibilitet i arbeidslivet, men viser til at de faste har så gode stillinger at de midlertidige betaler regningen for fleksibilitet.

Sagt på en annen måte: De fast ansatte klamrer seg fast til jobbene, mens de midlertidige strømmer fra den ene bedriften til den andre etterhvert som behovet oppstår.

At OECD vil gjøre de fast ansatte lettere å si opp, blir ikke nevnt i debatten rundt den politiske streiken.


OECD drøfter om et tiltak kan være å gjøre det lettere å sparke fast ansatte. (Kilde: OECD Employment Outlook 2014).

Alle bedriftsledere vet at det er svært dyrt å ansette feil person eller å ha for mange ansatte.

Derfor vil mange holde igjen faste ansettelser i oppgangstider, men heller ha døren på gløtt via midlertidige ansettelser.

Slik får mange prøve seg i arbeidslivet, uten at arbeidsgiveren tar seg vann over hodet.

Derfor skurrer LOs fremstilling når de påstår at det ikke vil gi flere faste stillinger om man får lov til å ansette noen flere midlertidige.

Det skurrer også mot åpenbare funn:

Sjansen for å få fast ansettelse er mye bedre hos midlertidige ansatte enn arbeidsledige.

En arbeidsledig har bare 43 prosents sjanse for jobb, og hele 21 prosents sjanse for fortsatt å være arbeidsledig etter ett år.

Som grafikken under viser, har en midlertidig ansatt derimot 55 prosent sjanse for å få fast jobb innen ett år.

Det øker sjansen for fast jobb at man har en fot innenfor døren - selvsagt!

Og erfaringen er at rundt 70 prosent av de som er midlertidig ansatt har fått fast jobb innen tre år.


Grafikken viser at Norge (NO) er et av landene hvor flest midlertidig ansatte har fast stilling i løpet av tre år. Det viser at mange kommer inn i arbeidslivet gjennom å begynne som midlertidig.

Hvis det er slik - hvorfor vil da hundretusener av fagorganiserte gå ut i politisk streik på onsdag?

Enkelt og greit fordi de er fast ansatte - og at de ikke har samme interesser som de som står utenfor arbeidsmarkedet.

Sånn sett er streiken på onsdag en politisk streik mot de svakeste - de som står utenfor arbeidsmarkedet og vil inn, gjerne via en midlertidig jobb.

#Streik #Midlertidig #LO #Fagbevegelsen #OECD #EmploymentOutlook #Arbeidsmiljøloven #Eriksson #Stavrum #Nettpåsak

Parkeringsregler blir tauet bort


(Faksimile: Nettavisen Side3).

Parkering er en vill vest-bransje med milliardomsetning og utallige krangler. Og ingen klarer å rydde opp.

Spørsmål: Hvor mange byråkrater må du ha for å lage nye parkeringsregler i løpet av ti år?

Svar: Samferdselsdepartementet har 150 ansatte, og de er ennå ikke ferdig.

Les tidligere blogger om parkering:

Oktober 2010: Plyndring og parkering

August 2012: Skal vi forby gratis parkering?

Februar 2013: Parkerings-plyndring

For de rødgrønne er det en liten triumf at de blåblå ikke klarer å rydde opp, men da hopper de opp over at de rødrgrønne brukte åtte år på saken uten å komme i mål.

- Dette er en sak der man kan si «velkommen til virkelighetens verden» til Ketil Solvik-Olsen, sier Arbeiderpartiets Eirin Sundt.

- Vi har fortsatt seks og et halvt år på oss på å bruke like lang tid som Arbeiderpartiet brukte på å gjøre ingenting, svarer statssekretær Bård Hoksrud i Fremskrittspartiet.

Les saken: AP: - Velkommen til virkelighetens verden, Solvik-Olsen.

Nå er det ikke akkurat hjernekirurgi, selv om mange interessegrupper har mye de skal ha sagt:

  • Skal det være felles regler for gebyrene?
  • Hvor lenge skal du ha parkert «over» for å få gebyr?
  • Og er det bilfører eller bileier som skal betale?

Samferdselsdepartementet satte i 2005 ned en arbeidsgruppe for å se på reglene for privat og offentlig parkering.

Nesten ni år senere kunne departementet legge frem et forslag på høring - blant annet med forslag om tre bøtesatser på henholdsvis 300 kroner for bagateller, en normalsats på 600 kroner og 900 kroner for alvorlige parkeringsbrudd.

Høringsfristen gikk ut 1. september 2014, og i alt 94 instanser har noe de skal ha sagt.

Her kan du lese mer: Høringsbrevet

Her er innvendingene: Høringsuttalelsene

Nå sier statssekretær Bård Hoksrud at de nye reglene kan sendes til Stortinget om ikke så altfor lenge - og «i god tid før sommeren».

Den oppmerksomme leser vil se at han ikke sier hvilket år.

#Parkering #Hoksrud #Samferdselsdepartementet #Norpark #Stavrum #Nettpåsak

Skolen svikter innvandrerbarn

 
Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg ledes av Jette F. Christensen. I ettermiddag legger de frem innstillingen sin.

 

En av de heftigste debattene i Frankrike etter Charlie Hebdo-massakren er om skolen har sviktet sin rolle.

Skolepolitikk er en kjernesak fra ytre høyre til ytre venstre, og den franske økonomen Thomas Piketty peker nettopp på god skole som det viktigste tiltaket for å bygge ned økonomiske forskjeller.

Torsdag ettermiddag legger Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg frem sin innstilling. Et av de viktigste forslagene er å lære barna kritisk tekning allerede på barneskolen.

Høyre svarer at det viktigste er å lære å lese og skrive, og det er en forutsetning for å tenke kritisk.

- Det siste skolen trenger, er et uklart kriterium funnet opp på Youngstorget, mener Høyre, ifølge Dagsavisen.

Jeg mener at den største utfordringen i norsk skole er at 1/3 av barna ikke fullfører videregående skole, og risikerer å falle utenfor samfunnet. 

 

I Frankrike er den offentlige skolen gratis og sekulær, altså fri fra religion. Men Frankrike har også dyre private skoler for eliten, og mange muslimske foreldre velger å flytte barna sine til religiøse privatskoler.

Men den store debatten går på om den offentlige, sekulære skolen har klart å stå imot krav fra den muslimske befolkningen på unntak mot kroppsøving, felles dusj etc.

I Frankrike er temaet eksplosivt fordi landet har nesten syv millioner muslimer.

Mange av dem har dårlig økonomi, og er pakket sammen i fattige innvandrerbydeler.

I debatten hevder mange at den offentlige skolen ikke har maktet å stå imot press, og at den dermed har svikten sin rolle i å bygge fellesskap og oppslutning rundt nasjonale franske verdier. Altså en nokså lik debatt som vi har hatt i miniformat også i Norge.

For å sette saken på spissen: Er det også skolens ansvar når unge norske barn av innvandrere blir voldelige islamister og fremmedkrigere, samtidig som de vender ryggen til verdiene Norge har vært bygget på?

Dette skriver PST om norske fremmedkrigere i Syria: - Det finnes bekreftet informasjon om at omtrent 50 personer fra Norge har reist siden konflikten blusset opp. Rundt halvparten av disse har returnert. Målt i andel av befolkningen er dette høyt sammenlignet med andre vestlige land, skriver PST.

Les mer: Norske fremmedkrigere i Syria

PST mener at mange returnerte fremmedkrigere øker terrorfaren i Norge.

Spørsmålet er om skolen har sviktet:

  • Få av de som har reist til Syria har høyere utdanning og/eller fast jobb.
  • Flertallet kjennetegnes av lav utdanning og løs tilknytning til arbeidslivet.

PST sier at noen syriafarere er ressurssterke, men radikaliserte.

Andre har lav sosioøkonomisk status som har gjort dem sårbare for radikalisering.

Som PST skriver: - For denne gruppen kan skolegang og yrkesaktivtet ha en forebyggende effekt i seg selv fordi det kan bidra til å skape tilhørighet. Det vil også reedusere kontaktflaten med radikaliserende miljøer ved at de omgås mennesker som ikke deler deres ideologiske ståsted, i tillegg til at færre timer i døgnet kan brukes på radikaliserende nettsteder og debattfora.

Norge har utfordringer i integreringen, men vi er ikke i nærheten av problemene i Frankrike.

Men vi må motvirke ghettotendenser i skolen, og stanse utviklingen mot et etnisk og religiøst delt skole-Norge.

Det er en utfordring både for høyresiden og venstresiden. For høyresiden er utfordringen at det krever en sterk fellesskole som gir like muligheter for alle. For venstresiden at det innebærer at man ikke må våge å stå på norske verdier som felles gymnatikk for jenter og gutter, selv om de støter mot elevenes kultur.

Enten vi liker det eller ei, så er barnehage og skole samfunnets viktigste redskap for å bygge fellesverdier. Det er derfor Taliban og Boko Haram har pekt ut skoler som terrormål.

Alle barn bør i barnehagen, og barn som ikke kan norsk må fanges opp tidlig.

Utfordringen er å få alle igjennom videregående skole og inn i yrkeslivet.

Hvert år starter rundt 63.000 elever i videregående skole, men bare 70 prosent av dem fullfører.



Det betyr at nesten 20.000 personer faller ut hvert eneste år.

En ny forskningsrapport viser at bare bare fire av ti gutter fra ikke-vestlige land fullfører videregående skole.

Les også: Innvandrereleves frafall i videregående skole

Det er en kjempeutfordring - både for elevene, foreldrene, skolen og samfunnet.

Studieleder Leoul Mekonen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, sier det slik:



Norsk skole er ikke så glad i måling. Men bruk av måltall kan være nyttig for å se om politikken virker.

Derfor blir det spennende å se hvilke tiltake Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg vil komme med for å øke andelen som fullfører videregående skole.

Bare mer penger og flere lærere er ikke nok.

#Arbeiderpartiet #Kunnskapsutvalget #Videregående #Skole #Frafall #Stavrum #Nettpåsak

Privatlivet ofrer vi uten skrupler

 
De fleste ser nesten bare positive følger av personlig teknologi, og bytter gjerne tap av privatliv mot fordelene. 

Folk flest ser nesten bare positive ting ved å gi fra seg mange personlige data til selskaper som Facebook, Google og Apple.

Debatten om datalagringsdirektivet har vært hard i hele EU-området og i Norge.

Motstanderne har kjempet iherdig for å beskyte folks privatliv mot overvåkning.

Men nå viser det seg at folk flest ser mye større fordeler enn ulemper av å gi fra seg private data i ny teknologi.

Infographic: Loss of Privacy Only Downside to Rise of Personal Tech | Statista
You will find more statistics at Statista 

Dette går frem av en undersøkelse av 12.000 internettbrukere i 12 land, som Microsoft la frem på World Economic Forum i Davos.

Moderne teknologi har gjort det mulig å koble seg opp mot kjente og ukjente mennesker over hele verden.

- Internettbrukere flest er enige i at teknologien har forandret omtrent alle deler av livet til det bedre, er konklusjonen.

Les mer: Tap av privatliv eneste nedside for veksten i personlig teknologi

Det skumle er at vi ikke ser hvordan vi gradvis bygger ned murene rundt vår private sfære.

Grafikken til venstre viser noe av teknologien Datatilsynet er opptatt av.

Et eksempel: mobilapper som vet hvor du og vennene dine er, har tilgang til geodata og vennelister.

Når Facebook gir deg akkurat den annonsen, så skjer det fordi selskapet har mye data om deg - venner, adferd, interesser, meninger.

Google kan til og med ha innsikt i din epost, hva du søker på og hvor du er til enhver tid.

Norge har strenge regler om personregistre, men det er mindre strengt å analysere enorme datamengder i sanntid - populært kalt Big data. 

Sånn sett er Facebook ikke bare en sosial tjeneste, men også et enormt personregister.

Riktignok forstår de 12.000 databrukerne at nyttige tjenester kommer i en byttehandel, hvor innsatsen er privatoppysninger.

Du kan lese undersøkelsen her: Hvordan personlig teknologi forandrer våre liv

Men de vektlegger nytten av å kunne finne billige produkter (74 prosent positivt), mye mer enn det negative i å oppgi privatliv (52 prosent negativt).

Undersøkelsen viser at japanerne er mest opptatt av tap av privatliv, mens inderne ikke synes det er viktig i det hele tatt.

 

 Min teori er at den nokså positive vurderingen skyldes at folk flest ikke har idé om hvor mye data Facebook samler om deg.

Du kan jo ta en enkel test: Vet du hvor du går for å justere på de private innstllingene?

#Facebook #Twitter #Google #Microsoft #Personligteknologi #Personal #Tech #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Er du villig til å gi fra deg privatliv i bytte mot bedre personlig teknologi? Diskuter i feltet under.

Skal vi straffe ytringer?


Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland vil ha full ytringsfrihet. (Foto: Høyre/Flickr).

 

I Norge kan du få tre års fengsel for en hatefull ytring. Er det rimelig å straffe noen for å si hva de mener?

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) vil ha full ytringsfrihet i Norge.

Han er åpen for å fjerne rasismeparagrafen og også gjøre ærekrenkelser lovlige.


Denne paragrafen ønsker Stian Berger Røsland å fjerne. (Kilde: Lovdata.no).

Det er en radikal og modig tanke.

Du kan fortsatt straffeforfølges for diskriminering eller økonomiske tap du påfører andre mennesker, men ikke for selve ytringen.

Den er fri.

I den pågående striden om karrikaturtegninger påpeker enkelt helt riktig at Norge ikke har noen allmenn ytringsfrihet. 

De aller fleste nasjoner har mer eller mindre sterke begresninger mot å håne nasjonale symboler som flagg, kongefamilien, religiøse symboler og ikke minst enkeltpersoner (enten det går på hudfarge, religiøs overbevisning, seksuell orientering eller funksjonshemming).

Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland tar til orde for å fjerne både straffelovens paragraf 135 a og ærekrenkelser.

Det er en interessant tanke.

Den betyr ikke at man slipper å ta konsekvensen av en ytring - enten den påfører andre økonomiske tap eller utsetter dem for diskriminering.

- Kan tap påvises som følge av ukorrekt ytring, burde erstatning være nok, mener Stian Berger Røsland.

Da er det konsekvensene som kan straffes - ikke selve ytringen i seg selv.

I diskusjonen får Stian Berger Røsland støtte av blant andre Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen: - Så enig. Det er jo ikke sovende paragrafer, selv om ingen blir dømt etter dem. Noe jeg vet, skriver hun, med referanse til hennes rasismeanklager mot ambulansesjåfør Erik Schjenken.

Hvis Høyres byrådsleder får sitt syn igjennom, kunne ikke Dagbladets ytringer mot Schjenken straffes.

Derimot kunne Marie Simonsen og Dagbladet blitt dømt til å betale ambulansesjåføren økonomisk erstatning hvis de var årsak til at han mistet jobben, tapte inntekter etc. på feil grunnlag.

I debatten får Stian Berger Røsland motbør fra førsteamanuensis Bjørnar Borvik, som kaller utslippet for «veldig oppsiktsvekkende».

- Røslands forslag om å fjerne paragraf 135 a i straffeloven vil umiddelbart utgjøre en krenkelse av våre forpliktelser etter FN-konvensjonen om rasediskriminering, sier Borvik til Dagens Næringsliv.

FN-konvensjonen retter seg hovedsaklig mot rasediskriminering, men sier også at landene forplikter seg til å gjøre det straffbart å spre «idéer om raseoverlegenhet eller rasehat».

Om FN-konvensjonen er et hinder for å fjerne straffelovens paragraf 135 a får juristene diskutere. Norsk lov vil fortsatt forby diskriminering, som er kjernen i konvensjonen. 

Les saken: FNs konvensjon mot rasediskriminering

De færreste av oss har et daglig behov for å tegne Muhammed eller andre religiøse skikkelser, for den saks skyld.

De fleste muslimer opplever en satirisk tegning av Allah og Profeten som en krenkelse av deres tro. Derfor er saken så potent for voldelige islamister som bruker den følelsen for alt den er verdt - uten at de selv nødvendigvis føler seg så krenket.

Bruk av vold er alvorlig kriminalitet og de som utøver vold er kriminelle. Punktum. Vi skal aldri forklare bruk av vold som noe annet.

Ytringsfrihet er retten til å ytre hva som helst, også ytringer som krenker andres ære. Slik sett er både injurieparagrafen og straffelovens forbud mot hatefulle ytringer en begrensning av ytringsfriheten.

Norsk lov har mange paragrafer som verner innbyggerne mot skade og økonomiske tap. Det trenger vi.

Men trenger vi egentlig å forby ytringer som kan møtes med motytringer? 

#Ytringsfrihet #Straffeloven #Injurier #Ærekrenkelser #Rasisme #Diskriminering #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Skal det være lov å si hva som helst om hvem som helst? Eller får vi en bedre offentlig debatt om vi forbyr hatefulle ytringer mot utsatte grupper?

Irriterende dyr NRK-lisens

 
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, kulturminister Thorhild Widvey og NRKs styreleder Birger Magnus har akkurat sendt deg en regning. (Foto: KUD/Kjetil Frøland).

Alle med fjernsyn har fått krav om NRK-lisens i posten. Det er 100 millioner kroner rett ut av vinduet.

Å sende så godt som samtlige nordmenn en regning for noe Stortinget har pålagt oss alle, er som å kreve avgift for frisk luft.

Skulle du glemme å betale innen firsten 31. januar, vanker solid tilleggsavgift.

Og siden pengene kreves inn av Statens innkrevingssentral, er det ingen bønn.

Les også: Nesten 200 kroner i gebyr hvis du betaler for sent


Ikke bare betaler du kringkastingsavgift - du betaler også avgift på avgiften (merverdiavgift). Og hvis du betaler for sent, vanker 15 prosent tilleggsavgift.

Det er en vanvittig ordning som henger sammen med at Stortinget og regjeringen ennå ikke har mannet seg opp til å fjerne NRK-lisensen.

Hør bare:

  • I år må du betale 2.756 kroner i NRK-lisens.
  • Av dette er 204 kroner moms. Du betaler altså avgift på en avgift.
  • Og hvis du er for sen, må du betale 15 prosent tilleggsavgift.

Som om ikke denne papirmøllen er nok, kan du irritere deg over følgende:

Denne måten å kreve inn pengene på koster minst 100 millioner kroner mer enn å ta inn pengene over skatteseddelen.

Les også: Stortinget bør ta NRK-regningen

Grovt sett har politikerne fem valg når det gjelder NRK:

  1. De kan fjerne NRK-lisensen og la NRK klare seg selv, som alle andre.
  2. De kan bevilge penger til NRK over statsbudsjettet, og dekke det inn ved skatt.
  3. De kan pålegge alle norske husstander en NRK-avgift for å ha muligheten.
  4. De kan utvide lisensen til mobiltelefoner, nettbrett og alt som kan se fjernsyn.
  5. Eller de kan fortsette med en lisens som ikke treffer annen seing enn på fjernsynsapparat.

Den dårligste modellen er å fortsette med NRK-lisens som i dag.

Det er dyrt og stadig mindre treffsikkert,siden seingen på nettbrett og mobiltelefoner går opp. De stakkarene som har fjernsynsapprat får hele regningen - og verre vil det bli.

Å la NRK klare seg selv ved reklame eller å kreve inn penger gjennom dekodere etc., er det ikke politisk flertall for.

Så nå seiler husstandsavgiften opp som alternativ. Ikke minst fordi NRK-tilhengerne skjønner at da får man absolutt alle inn i det pålagte spleiselaget.

Men den beste, og billigste metoden er å bevilge pengene over Statsbudsjettet.

Tar man inn dekningen over skatteseddelen, er ekstrakostnaden marginal.

Og Stortinget kan vurdere hvor mye penger som skal gå til NRK - vurdert mot andre gode formål.

#NRK #Lisens #Kringkastingsavgift #Lisenskontoret #Stortinget #Stavrum #Nettpåsak

Steng hele gater for bensinbiler


Volkswagen Golf ble den mest solgte bilen i Norge i fjor. 

I fjor ble det solgt 120.000 nye personbiler på bensin eller diesel i Norge. Selv om det blir flere elbiler, så er de altfor få.

Mange klager på elbilene, men det virkelige problemet er den stadige bølgen av nye utslippbiler på norske veier.

Riktignok øker elbilsalget, men de fordelene som elbilkjøperne får er altfor små i forhold til målene som skal oppnås.

Et godt forslag som nå vurderes i Oslo, er å stenge av deler av byen for biler som går på fossilt drivstoff - altså bensin og diesel.

Volkswagen Golf ble fjorårets mest solgte bilmodell, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.




Oslo bystyre har som mål at utslippene av klimagasser skal halveres innen 2030, og da må det skje noe drastisk.

Miljøbyråd Guri Melby (V) har som mål at folk skal klare seg uten bil: - Og at de som absolutt trenger bil, skaffer seg nullutslippsbiler, sier Melby til Dagsavisen.

Riktignok er det noen lyspunkter. Nysalget av elbiler og andre biler uten utslipp ble mer enn fordoblet til drøyt 18.000. Det er bra, men bare en begynnelse.

Oslos mål er at absolutt alle nye biler allerede i 2025 skal være ladbare og utslippfrie.

Frem mot 2030 skal befolkningen i byen øke med 180.000 innbyggere, viser kommunens egne anslag.

Og da er det et kjempeproblem at kollektivtransporten ikke kan ta særlig mer i rushtrafikken: - Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Oslo og medfører også støy og luftforurensning, heter det i kommunens miljøplan.

Du kan lese den her: Handlingsplan miljø og klima 2012 - 2015

De som klager på gulrøttene til elbil, glemmer at de aller fleste fremdeles velger forurensende biler.

Og antallet bare øker og øker. 

Norge nærmer seg nå 2,6 millioner personbiler, og utskiftingen fra fossile biler til elbiler går altfor sakte.

Ifølge Dagsavisen vil Venstre-byråden foreslå harde tiltak:

  • Soner hvor man ikke kan kjøre med bensinbil.
  • Flere ladestasjoner og fortsatt fritt kollektivfelt.
  • Innførig av miljøfelt på enkelte veistrekninger.

Dette er gode tiltak, og kanskje må det enda sterkere lut til for å tvinge folk over fra bensinbiler til elbiler.

Riktignok er det CO2-utslipp også i produksjonen av elbiler, men det er lettere å rense store enkeltutslipp på en bilfabrikk enn mange små utslipp fra millioner av bensinbiler.

Dessuten er det med på å gjøre Oslo til en grønnere by hvis vi blir kvitt støy og luftforurensning fra transport.

Men utfordringen er større enn Oslo - skal vi få til norske utslippsreduksjoner må en mye større andel av nybilsalget bli elbil. Store bysentra som Stavanger, Bergen og Trondheim må innføre like strenge tiltak.

Elbilene er fremtiden - fossilbilene er - vel - fossile.

#Elbil #Nullutslipp #Miljøplan #Bensinbiler #Stavrum #Nettpåsak

 

Er du enig i at Oslo og andre byer bør stenge deler av bykjernen for biler som går på diesel eller bensin? Diskuter i debattfeltet under.

Skal lærere ha ytringsfrihet?


Nå er arrangøren av Pegida-marsjen, lærer Max Hermansen, sykmeldt og byttet ut. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix).

En kostnad ved ytringsfrihet er at den beskytter mennesker og ytringer vi ikke liker. Det gjelder også den sykmeldte læreren Max Hermansen.

- Han er imot religionen min og snakker nedsettende om den. Jeg tror ikke jeg ville klart å ha ham som lærer, sier en 17-årig elev til Aftenposten.

Nå er arrangøren av Pegida-demonstrasjonen sykmeldt og byttet ut som lærer på Kuben og Etterstad skole, ifølge Aftenposten.

Les saken: Lærer kritisk til islam - byttet ut

Å kaste ut lærere på grunn av deres meninger, er uholdbart. Der er jeg enig med Kuben-rektor Kjell Ove Hauge.

- Det Hermansen gjør som privatperson, er hans valg. Men det han gjør som lærer, skal være innenfor lærerplanen, sier Hauge til Aftenposten.

Han har støtte fra byrådsleder Stian Berg Røsland: - Oslo kommunes 50.000 ansatte har ikke mindre ytringsfrihet enn andre. De står fritt til å si sin mening om ulike spørsmål, også om politikk, religion og historie, sier Røsland til NTB.

Det er verdt å minne om den franske filosofen Voltaires forsvar for ytringsfrihet: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det».

Slik ser jeg saken:

  • Kan Max Hermansen være imot islamsk påvirknng i Norge  og fortsatt være lærer: Opplagt ja.
  • Kan Max Hermansen være imot innvandring til Norge og fortsatt være lærer: Opplagt ja.
  • Kan Max Hermansen være imot muslimer eller innvandrere og fortsatt være lærer: Da har han problemer.

Det er viktig å kreve at lærerne holder seg til lærerplanen, og legger bort sine private meninger og misjonering i klasserommet. Foreldre flest vil være på vakt mot den påvirkning en lærer kan ha på barn og unge.

Samtidig er det lang historisk tradisjon for å holde «brysomme» personer og meninger unna læreryrket: Ateister, homofile, venstreradikale - alle disse gruppene har måttet kjempe for retten til å være lærer. 

På Twitter skriver førsteamanuensis Ellen Andenæs ved NTNU at hun «blir så uvel ved tanken på at Max Hermansen er lærer i den norske skolen».


Kilde: Twitter

Andenæs er forsker og underviser blant annet i kjønn, etnisitet og kulturanalyse.

I debatten utdyper hun sitt synspunkt ved å vise til at Hermansen vil stanse all muslimsk innvandring til Norge.

- I noen yrker krever profesjonalitet at man holder det private privat, mener Andenæs.

- Å offentlig erklære bestemte elevgrupper og deres familier som belastende/uønsket er vanskelig å forene med profesjonelle relasjoner, mener hun.

Norge må tåle en kritisk debatt om verdier og påvirkning var islam - samtidig som det er legitimt å være tilhenger av mer og mindre innvandring. 

Les også bloggen: Kritiser islam uten å hate

Det som ikke er greit, er å være imot mennesker - enten på grunn av deres hudfarge, religiøse tro eller seksuelle legning.

Grensen går ved offentlig å ville nekte noen å komme på grunn av deres tro. Det minner om den såkalte Jødeparagrafen, som ble vedtatt i den norske grunnloven på Eidsvoll i 1814.

«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget».

Først i 1851 ble den fjernet, og siden den gang har vi ikke nektet folk å komme til Norge ut fra hudfarge eller tro.

Hva en lærer tenker i sitt stille sinn, har vi ikke noe med. Men vi har definitivt noe med hva vedkommende sier fra kateteret. Og det er dypt problematisk hvis elever får en lærer som forrakter sine egne elever som mennesker.

Men en elev i den offentlige norske skolen kan ikke nekte å ha en lærer som har en annen tro - eller som ikke har noen religiøs tro. Kristne elever kan ikke nekte å ha en ateist som lærer, på like måte som homofobe foreldre må finne seg i at barna har en homofil lærer. 

Lærer Max Hermansen har brukt sin demokratiske frihet til å arrangere en lovlig demonstrasjon,og sin ytringsfrihet til å si hva han mener om islamsk påvirkning på det norske samfunnet. Det er rettigheter vi må slå ring om.

Men en lærer som gir uttrykk for hat mot sine egne elever på grunn av hudfarge, religion eller seksuelle legning, kan vi ikke ha.

Og der balanserer Max Hermansen på en knivsegg når han ikke bare er imot islamsk påvirkning, men også muslimske innvandrere - altså 70 prosent av hans egne elever.

#MaxHermansen #Pegida #Lærer #Antiislam #Jødeparagrafen #Muslim #Stavrum #Nettpåsak

Kritiser islam uten å hate


TV 2s Kadafi Zaman er en av landets flinkeste reportere. Hvilken religiøs tro han har, er irrelevant. (Foto: Skjermdump, TV 2 Nyhetskanalen).

Det er fullstendig misforstått når antiislamister ikke skjønner forskjellen på religionen islam og troende mennesker (muslimer).

Stortinget ønsker at det skal være lov å latterliggjøre innholdet i en religion, men at det skal være forbudt å håne mennesker for deres tro, hudfarge eller seksuelle legning.

Under Pegida-demonstrasjonen i går, ble en demonstrant spurt på direkten av TV 2s reporter Kadafi Zaman hvorfor han var der.

- Viser min avsky til muslimjævler som deg. Jævla innvandrerdrit som deg, svarte demonstranten.

Det er vanskelig å finne et mer et soleklart brudd på paragraf 135 a i Straffeloven:


Kilde: Lovdata.no

Ytringsfriheten åpner for kritikk og satire mot islam. 

Hvor farlig ytringsfriheten oppfattes, finnes mange eksempler på.

I enkelte retninger av islam er det automatisk dødsstraff for å være frafallen.

Les denne saken: Saudi-Arabia bruker pisk mot kritikk og diskusjon

Religionskritikk og blasfemi er en demokratisk rettighet i Norge, selv om både kristne og muslimer har tungt for å svelge det.

Islam har ikke noe spesielt vern.

Muslimer har heller ikke noe spesielt vern mot å føle seg krenket av at det de tror på, blir latterliggjort.


I det kommende nummeret av Charlie Hebdo angrer Muhammed, og sier at alt er tilgitt - jeg er Charlie. Det er ikke først og fremst et brudd på bildeforbudet i islam, men bruk av humor og satire i samfunnsdebatten. Det må muslimer akseptere.

Samtidig som Pegida-demonstrasjonen ble det holdt en motdemonstrasjon. Den maktet å skille mellom islam og muslimer, og Rødt-politiker Bjørnar Moxnes sa klokkeklart at Norge må fortsette sin kritikk av brudd på menneskerettigheter i ekstreme islamske land, som Saudi-Arabia.

Det er viktig.

Retten til å tro - eller ikke å tro - er fundamental.

Den står nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Dene rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frithet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

Les mer: FNs verdenseklæring om menneskerettigheter

I Norge er det fullt lov å være imot innvandring og kritisk til islam.

Men grensen går ved hatefulle ytringer mot mennesker på grunn av deres hudfarge eller tro.

Folk som ikke forstår det, har ikke forstått den viktigste byggesteinen i verdiene de hevder å forsvare.

#Kadafi #Pegida #Islam #Muslimer #CharlieHebdo #Demonstrasjon #Straffeloven #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Bør man skille mellom islam og muslimer, slik Stortinget og jeg gjør her? Vær snill å unngå utsagn som er ulovlige, slik at vi ikke må fjerne debattfeltet!

Mens vi venter på Straffeloven

 
Justisminister Anders Anundsen har arvet Svarte-Per. Politiet har ennå ikke datasystemer som takler den nye straffeloven. (Foto: Justisdepartementet/Flickr).

 

Om det ikke er lov i Norge å spotte Gud, så er det all grunn til å spotte Stortinget.

Mange tror at blasfemi, eller gudsbespottelse, er lov i Norge.

Det er kanskje ikke så rart, for forbudet mot blasfemi ble fjernet av Stortinget da den nye straffeloven ble vedtatt i 2005.

Det er forbudt å håne mennesker for deres hudfarge eller religion, men det er lov å håne innholdet i religionen. 

Det er sentralt i diskusjonen om ytringsfrihet som nå pågår.

Problemet er bare at den «nye» straffeloven ennå ikke har trådt i kraft - snart ti år etter vedtaket.



Utrolig, men sant.

- Implementeringen av ny straffelov, behandlet i Stortinget i 2005 og 2009, har høy prioritet i politiet og i departementet. Det er imidlertid et omfatttende arbeid som må gjøres i organisasjonen både teknisk og organisatorisk, før ny straffelov kan setttes i kraft, skrev daværende justisminister Grete Faremo til Stortinget, da hun i mars 2013 lovet at alt skulle være ferdig i 2017.

Da hadde justisminister Knut Storberget hatt ballen i seks år.

Saken kom opp i Stortinget i mars 2013 etter at Erna Solberg og flere andre stilte krav om «en umiddelbar implementering av straffeloven av 2005».

Høsten 2013 ble det såkalte Merverdiprogrammet vurdert av Holthe Consulting.

Konklusjon: «Det har skjedd mer de siste 2-3 årene enn de foregående 10 årene».

Les rapporten her: Holte Consult om Merverdiprogrammet i Politiet

Holthe Consultings deprimerende konklusjon var at Politiet allikevel ikke var modent for neste fase, men at det kunne være mulig å få på plass nye løsninger fra 2017.

  • Straffeloven kan altså ikke settes i verk før politiet har fått modernisert sine datasystemer.
  • Det står på vent til organisasjonen er moden for å gå videre.
  • Og det var den ikke i tide til å sikre en solid bevilgning i statsbudsjettet som ble vedtatt i høst. 

Derfor ble Merverdiprogrammets fordeler omtalt, men moderert til «...ved en eventuell iverksetting...».

Akkurat nå sitter et 50-talls personer hos Politiets datatjeneste på Majorstua og planlegger for moderne teknologi i politiet. I beste fall blir noe ferdig i 2017 - i verste fall snakker vi om 2021.

Inntil den tid er ikke den nye straffeloven implementert i Politiet.

Kanskje Stortinget like godt kan gå videre og lage en ny Straffelov til 2021 - slik at politiet og lovgiveren er noenlunde synkronisert.

Nå blir man neppe straffet for å spotte Gud - i hvert fall ikke her på Jorden -  selv om Straffeloven av 2005 ennå ikke er implementert.

Men Stortinget, Justisdepartementet og Politiet står til spott og spe når vi snart runder 10 års jubileum for manglende implementering.

 

OPPFØLGING: I rettferdighetens navn skal nevnes at Justisdepartementet i juni i år sendte ut et høringsbrev med svarfrist i september, hvor man tar sikte på å få «at loven om ikraftsetting av straffeloven 2005 kan vedtas i løpet av vårsesjonen 2015, og at straffeloven 2005 kan tre i kraft i løpet av sommeren 2015». Det blir nok en stri tørn, for brevet har over 400 høringsinstanser. Til nå har 81 av dem hatt innvendinger...

Norge har ingen Charlie Hebdo

 

Ingen norske medier trykker bilder eller tegninger som krenker og støter deres egne lesere dypt og inderlig.

Terroraksjonen mot det franske satiriske magasinet Charlie Hebdo kom fordi bladets humor er farlig og provoserende i en fransk samtid.

Bladets tegnere slo ikke vilt rundt seg med ufarlig og lettvint humor - de rettet pennespissen mot der det gjorde aller vondest for ekstreme islamister. 

Som i utgaven til venstre, der Muhammed angivelig har fått nok av fundamentalister, og sier: «Å bli elsket av slike idioter...».

Islam har et forbud mot å tegne Muhammed. Begrunnelsen er at man verdsliggjør noe guddommelig hvis man mener at profeten kan tegnes eller avbildes. Kristendommen hadde for øvrig samme forbud for noen århundrer siden.

Men det farlige i Charlie Hebdos satire er ikke avbildingen av Muhammed. Skarpheten i ytringene er latterliggjøringen og provoseringen av islamister.

Det får spesiell grobunn i et land med store økonomiske forskjeller, der mange av landets syv millioner muslimer er fattige innvandrere. Charlie Hebdo drar ned buksene på mektige lederskikkelser.

Men samtidig brukes provokasjonene til å antenne tilhengerne, slik Nettavisens blogger Leif Knutsen forklarer bra her: Hvem er fienden i Paris (og andre steder)?

Sett fra Norge er det vanskelig å forstå dynamitten og dynamikken som ligger i Charlie Hebdos tegninger. Vi har ingenting som ligner. Den norske statsministeren Erna Solberg har vårt fremste satireprogram «Nytt på nytt» som favorittprogram. Det viser samtidig hvor ufarlig programmet er for den norske eliten.

Charlie Hebdo satte pennespissen i øynene på islamister, men også maktmennesker på høyresiden og andre religioner.

I det norske mediebildet er det ingen toneangivende medier som ville gjøre noe tilsvarende. At TV 2 eller NRK ville krydre et humorprogram med å brenne det norske flagget, er utenkelig. 

Da Otto Jespersen brente det amerikanske flagget på Torsdagsklubben i protest mot USAS krigføring i Irak, fikk han drapstrusler. Og han ble siktet av politiet (men saken ble senere henlagt av Riksadvokaten). Jespersen ble senere dømt i PFU for en monolog om jøder.

Poenget her er ikke om det er riktig å brenne det amerikanske flagget eller innholdet i Otto Jespersens dialog - poenget er at norske medier praktiserer strenge grenser for ytringer. Noen er til og med lovfestet. I Norge kan du få inntil tre år i fengsel for en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler, som det heter i lovteksten.

Her er teksten: Straffelovens paragraf 185

 
I Norge er det forbudt ved lov å håne noen for religiøs tro og hudfarge. Kilde: Lovdata.no

Som redaktør er jeg mange ganger hver eneste dag i skjæringsfeltet mellom ytringsfrihet og krenkelser.  Dette gjelder spesielt kommentarfelt om islam og innvandring. Noen ønsker at vi redigerer bort innlegg som er kritiske til innvandring (fordi de regner det som rasisme), andre mener at vi bør redigere bort generelle negative ytringer om islam, mens noen ikke vil ha redigering i hele tatt. Det som er krenkende for noen, er en nødvendig og ønskelig ytring for andre.

(Det er for øvrig ironisk at den skarpeste kritikken mot mangel på redering kommer på Twitter - et medium som ikke er redigert over hodet!).


En av de mest kjente forsidene til Charlie Hebdo er spesialutgaven Charia Hebdo, der Muhammed angivelig er gjesteredaktør under slagordet: «100 piskeslag til de som ikke allerede er død av latter».

Mediene sensurer bort/skåner også leserne for rystende bilder - for eksempel videoen hvor de to terroristene uten nåde henretter den skadde politimannen på åpen gate utenfor Charlie Hebdo. 

Den har åpenbart nyhetsverdi, fordi vidoen viser at terroristene helt unødvendig tar et liv - enten bevisst for å skape ytterligere frykt, eller av ren blodtørst. Motargumentet mot å vise den er at den er støtende og sjokkerende for seerne.

Jeg er fortsatt i tvil om avgjørelsen. 

Men poenget er ikke om det er riktig eller ikke å vise videoen - poenget er at alle medier hele tiden avveier nyhetsverdi opp mot ikke å støte seerne. Ytringsfrihet er ikke en ytringsplikt, men en frihet til selv å vurdere hva man vil ytre.

I dag er det ikke mer modig å trykke Muhammed-karikaturer enn å la være. Vårt Land skriver i dag på sin forside at alle religiøse må tåle å bli krenket. Samtidig forklarer avisen hvorfor de ikke vil trykke Muhammed-karikaturer.

Les saken: Derfor trykker ikke Vårt Land Muhammed-karikaturer

Charlie Hebdo brukte ytringsfriheten til å påvirke samfunnet med satire. De brukte ikke lettvint humor bare for å være morsomme, men latterliggjorde islamister bevisst som politisk budskap. 

Denne retten til å krenke er selve grunnsteinen i ytringsfriheten. Derfor er terroraksjonen mot Charlie Hebdo et bevisst angrep på en av våre viktigste verdier. Samtidig er det et paradoks at Norge ikke har noe tidskrift som Charlie Hebdo. 

Det er ikke uten grunn at selve oversskriften på våre etiske retningslinjer heter Vær varsom.

Det var aldri bud nummer en for Charlie Hebdo.

Mest verdier skapes i Oslo


NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener at vi lager mindre arbeidsmarkeder enn vi trenger. 

Ingen andre enn det offentlige tror det er rasjonelt å dele inn Norge i 428 små enheter.

Å skape færre norske kommuner er et ønske fra ytterste høyre til ytterste venstre. Samtidig er det en like bred reell enighet om ikke å gjøre noe med det.

Som professor Jørn Rattsø sa det: - Kommunestrukturen har stått stille i 50 år. Nå må politikerne finne veien ut av rundkjøringen.

Rattsøs poeng er at verdiskapningen er størst i de store byene.


(Kilde: SSB/Menon/Finansdepartementet).

Som grafikken viser, skaper en innbygger i Oslo nesten dobbelt så mye verdi som befolkningen i resten av landet, mener Rattsø.

Dette var tema på NHOs årskonferanse i dag, der organisasjonen ser for seg at vi blir 7 millioner innbyggere før 2040.

- Vi lager mindre arbeidsmarkeder enn vi trenger, sa Kristin Skogen Lund på konferansen.

Det har hun helt rett i.

Hovedproblemet er tiår hvor befolkningsvekst og nye boligområder ikke er koordinert med tilsvarende vekst i kollektivtransport og nærliggende arbeidsplasser.

- Seks av ti bedrifter sier at de ikke får tak i den kompetansen de trenger. Videre sier fire av ti bedrifter at det går ut over veksten deres, og to av ti bedrifter sier at de har måttet redusere virksomheten på grunn av kompetansemangel, sier Skogen Lund.

En ting er at selve kommunes drift er dyr. Vi vil spare anslagsvis to milliarder kroner i året ved å gå fra 428 til 100 kommuner, viser nye tall.

Se saken her: Milliarder å spare

Men dette er trolig småpenger i forhold til hva samfunnet taper på ikke å skape store nok arbeidsmarkeder rundt byer og regionale sentra.

Trekker du en sirkel på ti mil fra Oslo, har du et potensielt arbeidsmarked som strekker seg fra Lillehammer til Sandefjord og Fredrikstad.

Men det forutsetter at politikere og byråkrati makter å lage knutepunkter med rask og effektiv kollektivtransport.

Poenget er det samme, men enda viktigere i mindre kommuner. 

Norge kan ikke ha 428 sentre, men kanskje 100.

Og det kan skje uten at man tvangsflytter mennesker, hvis man tenker regioner som har kritisk masse av kompetanse - og rask transport til jobb.

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen viser til at 87 prosent av all persontransport er på veiene, og at det ikke nytter å få folk til å ta bussen hvis de må gå en halvtime til holdeplassen.

- Derfor må vi få folk til å bosette seg nær kollektivknutepunkter, sa Solvik Olsen.

NHO-direktøren vil bruke 1.100 milliarder kroner på samferdsel over 20 år.

Det er nesten et helt statsbudsjett, og de pengene kommer neppe uten beinhard prioritering i Stortinget.

Den lunkne politiske oppslutningen om å gjøre noe med kommunene tyder dessverre foreløpig på at vi får 50 nye år i rundkjøringen.

#NHO #7millioner #Rattsø #SkogenLund #Samferdsel #Kommunereform #Kommuner #SolvikOlsen #Stavrum #Nettpåsak

 

 Er du enig med Rattsø i at verdiene skapes i Oslo og at vi trenger færre og større kommuner? Diskuter i kommentarfeltet under.

Blodig angrep på ytringsfriheten

 

En hel verden fordømmer det brutale angrepet på det franske satiriske tidsskriftet Charlie Hebdo.

Ti journalister og to politimenn er rapportert massakrert av to maskerte terrorister i Paris i formiddag.

Foreløpig har ingen tatt på seg ansvaret, men Charlie Hebdo er kjent som venstreorientert og antireligiøst, og for å drive gjøn med både ekstreme høyrekrefter, katolisismen, islam og jødedommen.

Blant de mest kontroversielle handlingene er reprintingen av Jyllandspostens 12 Muhammed-karikaturer, under tittelen «Muhammed nedkjempet av fundamentalister».

I november 2011 trykket de en spesialutgave av bladet, kalt «Charia Hebdo», med Muhammed som angivelig gjesteredaktør.

Som svar ble bladet brannbombet, og nettstedet ble hacket.

Men Charlie Hebdo bøyde ikke av for trusler.

Senere trykket de karikaturtegninger av Muhammed naken, bare dager etter en serie angrep på amerikanske ambassader i Midt-Østen.

Les mer om ukebladet på Wikipedia: Charlie Hebdo

Når ekstremister bruker maskingevær for å stanse satire, har de allerede tapt.

Hensikten helliger ikke midlene.

Midlene vanhelliger hensikten.

Ingen vet årsaken til at attentatet kommer akkurat nå. 

Charlie Hegbdo sa ut en tvittermelding som karikerte IS-leder Abu Bakr al-Baghdadis første offentlige tale.


IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi la ut en offentlig tale på nett. Charlie Hebdo lagde en karikatur, og skriver at han også ønsker folk en god helse. (Foto: Al-Furoqaan Media). 

Foreløpig vet vi ikke hvem drapsmennene er, og hva som utløste massakren.

Ifølge ubekreftede øyenvitneskildering skal terroristene ha sagt at de kom fra Al-Qaida, og har ropt «Allah Akbar» (Gud er størst) mellom skuddsalvene.

Det er nærliggende å peke på ytterliggående islamister, men det er en spekulasjon - og det rettferdiggjør uansett ikke å skjære alle muslimer over en kam. 

Selv om midlene er helt forskjellige, har angrepet på Charlie Hebdo og truslene mot filmen «The Interview» det til felles at ekstremister vil bruke vold for å hindre en av de viktigste verdiene i vesten - nemlig ytringsfriheten.

Den holder vi hellig, og det har 

Samtidig  har Norge en lovgiving som beskytter mennesker mot å bli utsatt for krenkelser eller ringeakt for sitt livssyn.



Massakren på en humorredaksjon ryster en hel verden.

Å bruke maskingevær mot satiriske ytringer har ført til millioner av støtteerklæringer til Charlie Hebdo-ofrene fra mennesker over hele verden.

Folk over hele verden deler Charlie Hebdos tegninger på Facebook og Twitter.

Sånn sett står den folkelige støtten til satire og ytringsfrihet sterkere enn noensinne.

Charlie Hebdo-redaktør Chabs ord setter det på spissen: «Jeg vil heller dø stående enn å leve på mine knær».

#CharlieHebdo #Satire #Paris #Frankrike #Islamister #IS #Stavrum #Nettpåsak

Oslo har verdens dyreste t-bane




Ny statistikk viser at Oslo har verdens dyreste kollektivtransport.

En av verdens mest populære nettaviser slakter prisen på buss, trikk og t-bane i Norges hovedstad.

- Norges hovedstad og mest folkerike by har det ultimate transportnettverket. Men hvis du kjøper individuelle billetter, blir det svært dyrt på kort tid å bruke det, skriver The Richest i sin vurdering av verdens dyreste kollektivbyer.

Les saken: De 10 dyreste offentlige transportssystemene

I verste fall koster det 50 kroner å ta bussen et kort strekk i Oslo.

Da har du gjort noe så dumt som å gå på bussen og ha kontanter i lomma (ironiflagg).

Her ser du: Billetter og priser i Oslo og Akershus

På NHOs årskonferanse i morgen er hovedproblemstillingen hvordan vi skal tilpasse oss syv millioner innbyggere i Norge i 2040.

Færre kommuner og større bysentra er en naturlig utvikling - men da må vi også få enda flere over på kollektivtransport.

Oslo er den storbyen som vokser mest i Europa, og Ruter planlegger for 750.000 nye innbyggere og en tredobling av kapasiteten.

I Oslo planlegger Ruter å bygge t-bane til Fornebu (burde vært bygget for 50 år siden) og den såkalte Ahusbanen nordover fra Groruddalen mot Ahus og Lillestrøm.

Det interessante er at Oslos befolkning klager på prisen, men synes den er lite til middels viktig.


Ruters egne undersøkelser viser at de reisende er svært misfornøyd med prisene, men det er frekvens på avgangene som er den eneste virkelig viktige faktoren.

I Ruters egen strategiplan heter det: «Hyppige avganger er viktigst for de fleste kundene. For gjennomsnittskunden er pris mindre viktig enn frekvens».

Les mer her: Ruters strategiske kollektivtrafikkplan

Vesentlige lavere priser er ikke en del av planen.

Det store spørsmålet er hvordan lavere priser påvirker etterspørselen.

Trafikkøkonomisk institutt har i mange tiår forfektet et syn på at prisnedsettelser (stort sett) bare gir lavere inntekter, uten særlig flere reisende.

Det er bredt dokumentert i forskningen, samtidig som man har erfaring for at drastiske priskutt kan gi effekt.

Gjør vi kollektivtransport gratis, vil det selvsagt øke etterspørselen.

På en annen side går kommunene i Oslo-området i så fall glipp av 3,1 milliarder kroner i billettinntekter.

Og det vil komme på toppen av de 3,0 milliardene det offentlige allerede gir i tilskudd.

Dessuten snakker vi med beina - kollektivtrafikken øker sterkt i Oslo-området.


(Kilde: Ruter)

 

Riktignok har vi skandaløst dyr kollektivtransport, sett med utlendingenes øyne.

Vi har verdens dyreste kollektivpriser, men vi finner oss i det - fordi vi har råd til det.

#Ruter #Buss #Trikk #Bane #Kollektivtransport #Billettpriser #Stavrum #Nettpåsak

Hva mener du? Vil det hjelpe å sette ned billettprisene, eller viser all erfaring at prisen er grei nok? Diskuter i feltet under.

Forbannet løgn og statistikk


Unio-leder Anders Folkestad kan smile over at bestilte meningsmålinger får ukritisk gjennomslag i media. (Foto: Unio).

Unio prøver å få oss til å tro at nesten ingen vil ha lavere skatt eller handle på søndag. 

Unio-leder Anders Folkestad har scoret hat trick mot dårlig kildekritikk i norske medier.

«To av tre vil betale mer skatt for å sikre velferden», hevder Klassekampen på sin forside.

Dagens Næringsliv gir Unio en verfortjent dask på lederplass i dagens avis. 

Men det er like riktig å rette skytset mot Respons analyse - og mediene som lar seg bruke i det jeg oppfatter som ren manipulering.

Vi ser den samme metoden igjen og igjen. 

Meningsmålinger med vridde problemstillinger og ledende spørsmål blir brukt som sannhetsbevis i politiske kampanjer.

Meningsmålerne tar pengene fra oppdragsgiveren, og media har ikke tid eller evner til å stille kritiske spørsmål til funnene.

Unio-undersøkelsen om skatt ble toppoppslag i Klassekampen, og så gjengitt ukritisk i en rekke medier - blant annet Aftenposten, ABC Nyheter og p4.

Nettavisen er ikke noe bedre, det skal jeg innrømme. Også vi er for ukritiske når vi tar meningsmålinger som god fisk.

Fullt gjennomslag for Unio, altså, viser Google-søk.

Ingen avslørte det manipulerende i undersøkelsen.

Feilen ligger i koblingen i spørsmålet.

Tenk gjennom følgende:

De fleste vil ønske å sikre velferden.

Men er det virkelig en udiskutabel sammenheng mellom høyere skatt og bedre velferd?

Eller kan mer penger i statskassen like gjerne bety mer offentlig sløsing eller mer sparing i Oljefondet?

Hva ville du svart på følgende?

  • Vil du ha mindre byråkrati for å sikre velferden?
  • Vil du ha mer økonomisk vekst for å sikre velferden?
  • Bør kommunene bli mer effektive for å sikre velferden?
  • Vil du ha mindre innvandring for å sikre velferden?

Jeg tror at alle de fire spørsmålene ville fått skyhøye ja-prosenter - og altså gi støtte til en politikk som er stikk i strid med det Unio forfekter.

Som man roper i skogen, får man svar.

Unio brukte det samme trikset rett før jul, da de påstod at «Folk flest vil ha handlefri søndag».

Også dengang var det basert på en undersøkelse av Respons Analyse, som fikk 75 prosent av de spurte til å svare ja til påstanden «søndager skal som hovedregel være en fridag». Nær halvparten svarte at de ike vil handle på søndager om de fikk muligheten.

Unio påstod at regjeringen ikke har folket med seg.

Men det er da ingen som ønsker at søndag ikke som hovedregel skal være en fridag? Det som er foreslått er å fjerne et forbud mot å ha åpne butikker. Selv om noen Brustad-buer blir til vanlige butikker og noen kjøpesentre holder åpent, så blir det fortsatt hovedsaklig en fridag.

Kommuner, stat og andre offentlige etater holder som vanlig stengt. Det samme gjør skoler. Dermed får vi kanskje en lørdag «light» - som er i hovedregel er en fridag.

For Unio ble det et nytt gjennomslag i ukritiske medier, basert på en vridd meningsmåling.

At Respons Analyse lar seg bruke på denne måten, er oppsiktsvekkende.

Jeg mener det ville vært mer rederlig å spørre om folk er villig til å betale mer skatt, eller om folk ønsker å fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker.

Men Respons og Unio er ikke alene. Det siste eksempelet på politisk bruk av meningsmålinger stod i Klassekampen før helgen.

En undersøkelse gjort av Sentio for Klassekampen viser at 49 prosent av befolkningen mener at de økonomiske forskjellene i Norge er for store, mens 48 prosent mener at de er passelige.

Avisen presenterte det slik: «LIKER IKKE: Skattelettene som nå trer i kraft vil øke inntektsulikheten i Norge. Det er en politikk som har minimal støtte i den norske befolkningene, viser en fersk meningsmåling».

Virkelig?

Min tolkning av tallene er at det er ikke er noe opprør mot de økonomiske forskjellene her i landet. Naturlig nok. Norge har nemlig de laveste økonomiske forskjellene i hele Europa.


(Kilde: Nasjonalbudsjettet)

Les mer i Nasjonalbudsjettet: Inntekt- og formuesfordeling

Kutt i formueskatt påvirker ikke gini-koffisienten (som er et internasjonalt annerkjent mål på ulikhet) nevneverdig.

Du kan lese hvorfor her: Debatten om formueskatt

Jeg er enig med Kristin Clemet, som skriver at «dette er en type kampanjejournalistikk som ikke kler en avis som "lover å se bak slagordene" og "styrke det redaksjonelle innholdet".

For å sitere Mark Twains gjengivelse av den britiske statsministeren Benjamin Disreali: «Det finnes tre typer løgner; løgn, forbannet løgn og statistikk».

#Skatt #Formueskatt #Gini #Disraeli #Twain #Sentio #Respons #Unio #Klassekampen #Stavrum #Nettpåsak

Ikke misbruk profeten Piketty


Den franske økonomen Thomas Piketty (t.v) som som gudesendt for Jonas Gahr Støre og venstresiden. (Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix).

Venstresiden omfavner Thomas Piketty som en profet. Men boken hans er nokså fjern fra norsk virkelighet.

Nesten ingen lesere fullfører alle de 795 sidene i mursteinen «Kapitalen i det 21. århundret».

Likevel brukes boken som «sannhetsbevis» i debatten om å kutte norsk formueskatt.

Venstresiden bruker den for alt den er verdt:

- Denne boken er et must for alle som er opptatt av vår tids viktigste politiske problemstilling, nemlig den økende forskjellen på fattig og rik, sier styremedler Geir Lippestad i Tankesmien Agenda.

Tidligere finansmininister Kristin Halvorsen følger opp: - Den viktigste boka om rettferdig fordeling på lenge.

Les den offisielle presentasjonen her: Kapitalen i det 21. århundret

Jeg synes at boken er interessant, men at Thomas Pikettys private politiske oppfatninger er fjerne fra norsk virkelighet.

Hans forslag om en global formueskatt på 1 prosent og 80 prosent marginalskatt er livsfjerne og ikke gjennomførbare.

Sånn sett er det interessant å se den historiske parallellen til Karl Marx og hans tre binds murstein «Kapitalen». 

Marx satt i flere tiår på lesesalen i British Museum, bøyd over historisk litteratur og økonomisk statistikk - akkurat som Thomas Piketty nesten 150 år senere.

I likhet med Piketty hadde også Karl Marx private politiske ideer - som at arbeiderklassen måtte føre klassekamp, gripe all makt og innføre et proletariatets diktatur.

Tragisk nok er Marx helt til vår tid brukt som en profet til inspirasjon for diktatorer som Josef Stalin, Mao Zedong, Pol Pot, Enhver Hoxha og Kim Il-sung.

Pikettys bok er interessant fordi den kombinerer økonomiske teori med lang statistisk historikk om økonomisk fordeling i et 20-talls land.

Pikettys sentrale tese er at avkastningen på kapital (r) er større enn den gjennomsnittlige veksten i økonomien (g).

Formelen r>g betyr at man blir rikere av å være rik, enn av å arbeide.

Eller sagt på en annen måte: Dersom r>g, vil de rike stadig bli rikere enn alle andre, selv om økonomien vokser.

Men er det riktig?

Problemet for Piketty er at det ikke har vært riktig de 100 siste årene.


(Kilde: Kapitalen i det 21. århundret)

Se på illustrasjonen over. Den viser at Piketty har rett i sin påstand frem til 1913, men så har det ikke vært slik.

Tvert imot viser hans egne tall at økonomien har vokst raskere enn avkastningen på kapital de siste 100 årene.

Piketty forklarer det med «sjokk» som de to verdenskrigene.

Kanskje det, men er ikke historien full av slike hendelser?

En annen innvending er at det er for lettvint å tolke Pikettys funn som at de rikere bare blir rikere, og at vi blir et samfunn av rentenister.

Det er i hvertfall ikke bare de samme rike som blir rikere.

Det fremgår av Microsoft-gründer Bill Gates kritikk av boken. 

Gates påpeker at det faktisk har blitt mindre ulikhet i verden, og at det er sterke krefter som motvirker at rikdom går i arv: - Kikk på Forbes 400-liste over de rikeste amerikanerne. Omtrent halvparten på listen er entreprenører hvis selskaper har gjort det veldig bra (takket være hardt arbeid og mye flaks), påpeker Gates.

Les hans blogg: Hvorfor ulikhet betyr noe

Poenget er man ikke kan bruke Thomas Pikettys bok som bevis for at ulikhet gir mindre økonomisk vekst. 

Derimot er den et godt innspill til en filosofisk debatt om hvor mye ulikhet som er rettferdig.

Piketty mener at verdens rikeste bør betale en prosent i en lik, global formueskatt.

Stikkord er lik og global - fordi kapitalen beveger seg over landegrensene.

En ting er at en verdensomspennende skatt er en fjern fantasi.

Å tro at særnorsk norsk formueskatt vil skape en verdensbevegelse, er nokså blåøyd.

Boka gir ikke faglig dekning for å ønske en særnorsk beskatning av de rike i Norge.

Tvert imot kan den brukes argument for å fjerne formueskatten som alle andre land.

Det er politikk.

Andre økonomer har funnet liten sammenheng mellom likhet/ulikhet og økonomisk vekst.

Men det er holdepunkter for at ekstrem ulikhet gir mindre vekst (for eksempel ved at store deler av ressursene i befolkningen ikke blir brukt).

Norge har internasjonalt svært høy økonomisk likhet.

Men OECD mener at også Norge har blitt mer ulikt, og at det har gått ut over vår vekst.

Les den ferske rapporten: Ulikhet og vekst



OECD mener at økt ulikhet de siste 20 årene har kostet oss totalt ni prosent vekst i hele perioden.

(Interessant nok viser andre tall at vi i perioden fra 2003 til 2007 hadde meget sterk vekst - samtidig som ulikhetene økte).

OECDs råd er å fokusere på de 40 prosentene som tjener dårligst, og sørge for at de fullfører skolegang, tar utdannelse og skaffer seg kompetanse.

Det kan alle være enige i. 

Poenget?

Det er syltynn dekning for å bruke Thomas Pikettys bok eller OECDs rapport i en norsk debatt om formueskatt.

Thomas Piketty er interessant som en grundig økonom - men mindre interessant som politisk profet.

Mens fagøkonomer og filosofer fortsatt leser Karl Marx «Kapitalen» med interesse, ble boken misbrukt politisk.

Ikke la det samme skje med «Kapitalen i det 21. århundret».

Som Karl Marx selv sa det: «Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse».

#Piketty #Marx #Kapitalen #LecapitalauXXLsiecle #Formueskatt #OECD #Stavrum #Nettpåsak

Nå presses DNB til å kutte renta


Sjefen for Danske Bank i Norge, Tone Lunde Bakker, setter ned renten med 0,3 prosent. (Foto: Danske Bank).

Nå øker presset mot DNB og Nordea om å sette ned utlånsrentene.

De 230.000 kundene til Danske Bank har fått en fin nyttårspresang: Banken setter ned utlånsrentene med 0,3 prosent for alle kunder.

Les saken: Første storbank kutter renta

Det eneste spørsmålet er om de andre storbankene, med DNB og Nordea i spissen, følger etter allerede i dag - eller om de må vente til over helgen.

Det er all grunn for DNBs 2,1 millioner personkunder å følge godt med.

I dag ligger DNBs renter langt over hva man kan få i andre banker.


(Kilde: DNB)

Hvis du har to millioner kroner i lån, er det mye penger å spare på å bytte bank.

Enkelte banker gir nå spesialtilbud ned mot 2,4 prosent effektiv rente - mens de fleste ligger rundt 3,3 prosent. 

Du kan sjekke rentene her: Finansportalen

Sannsynligvis vil du få minst to rentekutt fra banken din i år - på totalt 0,5 prosentpoeng, hvis Norges Bank får rett.

Andre tror at rentene vil synke enda mer, og være lave lenge.

Linjen viser hvor styringsrenten ligger nå, og den stiplede linjen hva banken tror blir fortsettelsen.




Økonomene i Norges Bank tror mest på at renten vil ligge i det mørkeblå feltet.

Det betyr rente under dagens helt frem til sommeren 2017.

Og det er altså et rentenivå, som med unntak av noen korte kriseperioder, er den laveste på mange, mange tiår.

Lave renter er hyggelig for alle som har gjeld, og gjør det billigere å investere og sette igang ny virksomhet.

Men det er også et febermål: Jo lavere rente, desto mindre temperatur i økonomien.

Baksiden av medaljen er arbeidsledighet og lav vekst.

Hvor stor effekt lav rente og rekordlav krone får for norsk eksportindustri, gjenstår å se.

Men nyåret starter med en kick start, takket være rentenedsettelsen i Danske Bank.

Det ville ikke overraske meg om DNB og/eller Nordea følger etter allerede i dag - og mer er i sikte.

#Rentekutt #DNB #Nordea #DanskeBank #NorgesBank #Sentralbank #Styringsrente #Stavrum #Nettpåsak