hits

januar 2014

Nå vil de stenge nettavisene


Kulturminister Torhild Widvey tok over fra Hadia Tajik, og det blir spennende å se om den nye regjeringen fortsetter å bære havre til en død hest. Foto: Kulturdepartementet.

Hvis papiravisene får det som de vil, skal staten bruke milliardbeløp på å få nettavisene til å stenge og kreve betaling fra brukerne.

Hvert år bruker staten over syv milliarder kroner på å støtte NRK og papiravisene.

Mediestøtten utgjør rundt 1,25 millioner kroner per journalist. Det er cirka tre ganger mer enn landbruksstøtten per bonde (434.000 kroner).

Sjekk regnestykket her: Mer til journalister enn til bønder

Utrolig nok lot den rødgrønne regjeringen statsstøtten til papiravisene fortsette, til tross for at leserne velger internett og mobil som sine primære kanaler.

I Norge bruker en person i gjennomsnitt 23 minutter daglig til avislesing - mens gjennomsnittsnordmannen bruker 95 minutter på internett

Leserne strømmer til nett og mobil, mens Stortinget fortsetter å bruke milliarder hvert år på å støtte papiravisene med direkte pressestøtte og null moms.

Og papirstøtteavisene skriker opp hver gang det kommer et fornuftig forslag om å vri støtten dit leserne finnes og hindre at et fåtall aviser får mer enn 40 millioner kroner hver - i  året!

Les også: 1.800 kroner per Dagsavisen-kjøper

Les også: Presser støtten over 40 millioner

Nå er ballen hos kulturminister Torhild Widvey (H), og papiravisene krysser fingre for at den nye regjeringen ikke tør legge om kursen.

Hovedtanken er å skreddersy en mediestøtte for papiravisenes motvillige overgang til internett:

  • Pressestøtten skal kun gis til nettaviser som stenger og tar betalt fra brukerne.
  • Og den skal krydres med å sette ned momsen fra 25 til 8 prosent for brukerbetaling.

Tenk deg Nettavis1 og Nettavis2:

Nettavis 1 er gratis for brukerne, og finansiert med annonser. Hvis annonseinntektene er 80 millioner kroner i året, betaler avisen rundt 15 millioner kroner netto i moms i året.

Nettavis 2 har 40 millioner kroner i brukerbetaling og 40 millioner kroner i annonseinntekter. Den får ytterligere 40 millioner kroner i statsstøtte, og anslagsvis halv moms av gratisavisen.

For leserne er Nettavis1 gratis, mens Nettavis2 koster penger. Hvilken tror du leserne vil velge?


Nettavisen (rød strek) og Aftenposten (blå) etter at Aftenposten har stengt nettsiden og tar betalt. Kilde: TNS Gallup.

For staten gir Nettavis1 15 millioner kroner i skatteinntekter, mens Nettavis2 koster 50 millioner i direkte og indirekte statsstøtte.

Uansett hvilken kvalitet det er på avisene, og hvor mange unge lesere som får nyheter, økonomi og politikk gratis til sin mobil eller pc.

Jeg nekter å tro at statssekretær Knut Olav Åmås, som styrer mediepolitikken, og kulturmininster Torhild Widvey ikke ser dette.

Derfor har jeg et håp om at de har mot til å stå imot papiravisenes lobby og stanse galskapen.

Det er bred politisk enighet om at det er verdt pengene å bruke to milliarder kroner i året på mediestøtte (pluss NRKs milliarder).

Politikerne ønsker å stimulere til journalistikk.

Bloggere og sosiale medier er viktige tilskudd, men solid, avslørende kvalitetsjournalistikk skapes i redaksjoner.

All erfaring tyder på at det trengs en kritisk masse.

Mediestøtten bør altså styres mot journalistikk.

Samtidig har brukerne oppdaget fordelen med internett og mobil: Distribusjonen er tilnærmet gratis og den er geografisk rettferdig - alle får nyhetene samtidig, uansett hvor de bor.

 Løsningen er åpenbar, og finnes allerede for innovasjon. Skattefunn-ordningen gir skattefradrag for lønnskostnader brukt på innovasjon (og direkte støtte til virksomheter som går i minus og ikke betaler skatt).

Hvorfor ikke gjøre om mediestøtten til en skattefunn-ordning for journalistikk?

Da får staten god kvalitetsjournalistikk for sine milliarder - uten å knytte den til betalingsmurer eller tungvint og miljøfientlig papiravis-distribusjon.

#Mediestøtte #Kulturdepartementet #Widvey #Åmås #Nettaviser #Internett #Papir #Stavrum #Nettpåsak

Lærer du norsk, lever du lenger

Takketalen til Don Martin på Spellemannsprisen har avfødt tøffe replikker på sosiale medier. Kilde: YouTube.

 

Å lære seg norsk er første bud for å gjøre det godt i Norge.

Takketalen til hip hop-artisten Don Martin på Spellemannsprisen fikk Dagens Næringslivs journalist Mina Ghabel Lunde til å tvitre en melding hvor hun skrev:

«Jeg forstår ikke hvorfor nordmenn med norsk som eneste morsmål snakker gebrokkent».

Hun fulgte senere opp i en Twitter-melding, hvor hun skrev: «Så bare sendingen på tv. Mer Ali i borettslaget enn Lillebjørn Nilsen. Det er lov det, men jeg synes det er en merkelig greie».

Så var helvete løs, og det beskriver hun ganske godt i sin blogg.

Les også bloggen: Forbistret vind fra Øst

Don Martin er også kjent som Martin Ahzami Raknerud - født i 1978 på Aker Sykehus.

Han er altså født i Norge og har bodd her i over 35 år, og regner seg som Romsås-gutt.

Likevel snakker han altså gebrokkent, eller det Ghabel Lunde senere nyanserte til multietnolekt.

Hvorfor?

På Twitter kom en teori om at selvetnifisering er den nye selvproletariseringen - altså at man snakker med «utenlandsk» aksent med vilje for å signalisere at man hører til en spesiell gruppe - omtrent slik akademikere i ml-bevegelsen tok seg jobb på fabrikk på 70-tallet for å være «arbeider».

Teorien kan ha noe for seg.

På østkanten i Oslo er det nokså vanlig at også etnisk norske ungdommer snakker det de selv kaller «kebab-norsk».



Mina Ghabel Lunde er selv født i Tehran, Iran, men oppvokst på Kongsberg og lærte seg norsk som 9-åring.

Debatten om Don Martin i Gatas Parlament er underholdende.

Han har uansett klart seg ganske bra, sin multietnolekt eller selvetnifisering til tross.

Men den underliggende diskusjonen er alvorlig, og går rett inn i debatten om tidlig læring.

All forskning viser nemlig at barn som lærer å lese, skrive og snakke godt norsk tidlig, gjør det bedre på skolen, får bedre jobber og lever lenger.

Høyre-politiker Kristin Vinje vil senke skolealderen til 5 år.

Et bedre alternativ er å heve det pedagogiske tilbudet i barnehagene, og sikre at alle barn går minst ett år i barnehagen før de begynner på skolen.

Statistisk sentralbyrås tall viser at 96,6 prosent av alle 5-åringer går i barnehage.



tilsynelatende høy barnehagedekning skjuler en alvorlig forskjell på etnisk norske barn, og barn av innvandrere:

  • De som ville ha størst nytte av å gå i barnehagen, bruker tilbudet minst.
  • Mens 90 prosent av alle barn  går i barnehage, er tallet for minoritetsbarn under 60 prosent.

Oslo - som har landets høyeste andel innvandrere - har også lavest barnehagedekning.

Eller som Don Martin synger i «Nilsen»: Oslo er «en by som deler seg omtrent på midten».

I Norge har rundt 34.400 minoritetsbarn plass i barnehage.

Det betyr at over 10.000 minoritetsbarn vil starter på skolen uten en skikkelig oppvarming.

Å gjøre noe for disse barna, er trolig en mer målrettet idé enn å tvinge alle til å begynne på skolen mens de ennå er små barn.

Skal man lykkes i arbeidslivet, er første bud å lære seg å lese, skrive og snakke godt norsk.

Helst uten multietnolekt.

#Nilsen #DonNilsen #Minalunde #Norsk #Multietnolekt #Spellemannsprisen #Nettpåsak #Stavrum

Stopp livsfarlige utenlandske vogntog


Du vet aldri hva som kommer mot deg på norske vinterveier. Kontrollen med utenlandske vogntog er alt for dårlig. Presisering: Vogntoget på dette bildet har ingen direkte tilknytning til saken. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix.

 

Livsfarlige vogntog handler ikke om sosial dumping, men om dårlig kontroll.

Hvert eneste år dør 25-30 mennesker i veilulykker med vogntog involvert. 

En av fordelene med EØS-avtalen er fri flyt av tjenester, noe som gjør at nordmenn kan kjøpe billig transport fra utlandet.

Ulempen er at norske vinterveier blir farligere fordi noen utenlandske sjåfører kjører med dårlige dekk, uten kjetting, og med svake kunnskaper om norske vinterveier.

Det går ikke bra.

Statistikken viser at det månedlig skades mellom 20 og 30 personer i vogntogulykker.

Nå har ikke de utenlandske vogntogene skylden for alle disse ulykkene.

Men en undersøkelse Statens vegvesen har gjort, viser at de er overrepresentert.

På E139 mellom Ålesund og Dombås trenger utenlandske vogntog 50 % mer hjelp fra bergingsselskaper enn et tilsvarende antall norske.

- I Nordland fant man i løpet av tre måneder at 80 % av de 183 tunge kjøretøyene som var registrert i eneulykker, andre ulykker, eller som i stor grad hindret trafikken var utenlandske, heter det i en undersøkelse fra Transportøkonomisk Institutt.

 

Stadig kommer meldinger om farlige utenlandske vogntog som kommer til Norge.

Samtidig er billige utlendinger en utfordring for norske sjåfører og transportselskaper.

Men vi vet lite om hvilke følger de økende andelen med utenlandske aktører faktisk har for sikkerheten på veien, ifølge Transportøkonomisk Institutt.

Nå har åtte av Arbeiderpartiets representanter på Stortinget tatt opp denne saken.

Flere av forslagene deres er gode, men forslaget blander et godt initiativ for trafikksikkerhet med ren fagforeningspolitikk for å beskytte norske arbeidsplasser.

Les representantforslaget: Om innføring av nye tiltak mot sosial dumping og kriminalitet i transportsektoren

For Ap-representantene handler dette om såkalt sosial dumping: 

- Underbetalte sjåfører som ofte ikke overholder hviletider, bryter trafikkregler, med mangelfull eller ikke-eksisterende kompetanse på norske vei- og kjøreforhold, med dårlig utrustede biler, blir et vanligere innslag på norske veier. Dette er en trussel mot trafikksikkerheten, det skaper press på lønns- og arbeidsvilkår i bransjen samt uholdbare konkurransevilkår for seriøse transportører. Ofte går det så galt at det ender med ulykker før de useriøse aktørene stanses, heter det i representantforslaget.

De foreslår 10 tiltak.

Mange av dem er en ren beskyttelse av norske transportselskaper, noe som trolig vil gjøre transport dyrere for kundene.

En rød klut har vært såkalt kabotasje, som betyr at utenlandske vogntog i inntil syv dager kan utføre transportoppdrag i Norge mens de venter på returlass.

Men flere av tiltakene er gode:

  • Styrke og samordne Tollvesenet, påtalemyndighetene, vegmyndighetene, Biltilsynet og skattemyndighetenes arbeid mot transportkriminalitet.
  • Bedre kontroll- og sanksjonsmuligheter: Vegmyndighetene og politiet må få klarere adgang  til å holde igjen kjøretøy som ikke er egnet for norske vegforhold. 
  • Mulighetene for å avsløre falske førerkort må bedres.
  • Krav om glattkjøringskurs for alle sjåfører, samt strengere krav til kvalitet på vinterdekk og vinterdekk på tilhengere. 

Også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er opptatt av trafikksikkerhet på utenlandske vogntog.


Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen inspiserer dekk under tungbilkontroll på Svinesund. Til høyre kontrollør Roger Gulvik fra Statens vegvesen. Foto: Samferdselsdepartementet.

Det viktige nå er å øke sikkerheten på veiene, og da må sterkere grensekontroll med vogntogene og sjåførene til.

For å få fortgang, er det en fordel å legge til side den delen av forslaget som er ren fagforeningspolitikk og fokusere på sjåførenes kunnskaper og vogntogenes tekniske standard.

Det er mulig å drive konkurransedyktig og trafikksikkert - på samme måte som dyr transport ikke er en garanti for høy trafikksikkerhet.

Målet må være både rimelig transport og bedre trafikksikkerhet.

#Vogntog #Stortinget #Kabotasje #Vinter #Vinterdekk #Trafikk #Nettpåsak #Stavrum

NSB glemte kundene


NSB-sjef Geir Isaksen forsvarte hvorfor de hadde gjort setene så trange, men må krype til korset etter et drøyt halvår. Foto: Magnus Blaker, Nettavisen.

At NSB allerede bygger om Flirt-togene, viser hvor galt det går når man lytter på ingeniørene - og glemmer kundene.

Nettavisen Side3 var med på den offisielle markeringen av NSBs storsatsing Flirt i mai i fjor.

Etter ti års planlegging skulle leveransen av 50 nye tog for fire milliarder kroner lanseres.

Og NSB-sjefen la ikke skjul på at de 50 første togene bare var begynnelsen - ytterligere 150 tog trengs.

Det manglet heller ikke på lovord. Togene har fått en rekke designpriser, ikke minst fordi de er utformet slik at alle kan bruke dem (såkalt universell utforming, eller tilpasset for personer med bevegelseshemninger).

Det var egentlig bare et problem: Togene er alt for trange!

Og slik skulle det være, ifølge NSB-sjefen.

- Det har vært en grundig diskusjon rundt dette, og det er noen avveininger som må tas, svarte Isaksen.

Avveiningen betød at NSB satset på en kombinasjon av 3-setere og 2-setere med svært mye luft i mellom.

- Vi antar at det typisk vil være slik at det setet i midten vil være ledig ned til Drammen, der det kommer på nye passasjerer - og så må nok en del stå. Det er ikke til å komme utenom med alle passasjerene som vi må ta unna, svarte NSB-sjefen.

Les saken: - Det var fryktelig trangt her

Åtte måneder senere, og noen tusen passasjerklager klokere, gjør NSB kuvending.

- Ola Nordmann har ikke lyst til å sitte i midten, sier Håkon Myhre i NSB, til Tønsbergs Blad.

Nå skal 3.500 Flirt-seter byttes ut. Prislappen er 51 millioner kroner.

Les saken: Setetabbe til 51 mill. kroner

Pendleren Kårstein Eidem Løvaas sier det som sies skal: - Det er trist at NSB bruker 51 millioner kroenr av dine og mine penger på dette. Men når feilen først er gjort, syns jeg det er bra at de retter den opp, selv om det koster.

Hva er lærdommen?

Ikke bare NSB, men mange andre private og offentlige tjenesteytere, glemmer kunden når de lanserer nye produkter.

Det er dessverre lett å miste grepet om det aller viktigste hvis beslutningsprosessen handler om økonomi, design og logistikk.

I Flirt-saken gikk hensynet til passasjerkomfort åpenbart av sporet.

Det må være litt pinlig for NSB når de første journalistene som fikk prøvesitte vognene, skjønte det alle burde sett: Setene er alt for trange for normalt, røsslige norske pendlere.

Av skade blir man klok, men ikke rik, heter det.

Å glemme kundene er en klassisk tabbe.

Det kan nok NSB-sjef Geir Isaksen underskrive i dag.

#NSB #Flirt #Komfort #Passasjerer #Sete #Brukervennlighet #Universellutforming #Stavrum #Nettpåsak

Ikke samvittighet til å gjøre jobben


Retten til selvbestemt abort ble kjempet igjennom for 40 år siden. Foto: NTB scanpix.

Hva gjør vi når offentlig lønnede personer ikke har samvittighet til å gjøre jobben de får betalt for?

Det er lett å være prinsippiell tilhenger av reservasjonsrett når du selv er enig i formålet.

For å ta to ferske eksempler:

  • En rekke leger over hele Norge vil ha rett til å reservere seg til å sette inn spiral eller henvise til abort.
  • I Sandefjord trues to lærere med oppsigelse fordi de nekter å følge opp politiske vedtak om skolen.

Det finnes mange flere: Bør eksempelvis politiet og det militære åpne for hijab i uniformen fordi man ellers ville miste personer som vil bære plaggene av religiøs overbevisning.

Min teori er at svært få mennesker støtter individet mot regelverket i alle disse tre sakene.

I Sandefjord vedtok lokalpolitikerne i 2011 et detaljert system for å måle skoleelevene, men det systemet nekter lærer Marius Andersen ved Haukerød skole å følge: - Nå står jeg i et vakum. Jeg vet ikke om jeg får sparken, om de velger å legge ballen død eller om de vil endre på systemet, sier han til Aftenposten (se faksimile).

Andersen hevder at rundt 40 andre lærere boikotter politikernes vedtak.

Foreløpig får lærerne full lønn selv om de nekter å gjøre jobben politikerne har pålagt dem.

Når det gjelder fastlegers nekting av å sette inn spiral eller henvise til abort, så er det foreløpig ulovlig.

Et stort flertall mener at det er kvinnen som må ta en slik avgjørelse, og statistikken viser at antallet aborter står nokså stabilt på rundt 15.000 i året.

Men likevel ser mange kommuner gjennom fingrene på at enkelte leger tar seg en rett de ikke har etter norsk lov.

Alle nordmenn har rett på en fastlege, og fastlegen får betalt fra det offentlige for å ha pasienter på sin liste. I Norge har kvinner rett til å sette inn spiral og det er kvinnen som avgjør om hun vil ta abort eller ei.

Men disse rettighetene blir altså hindret av leger som har samvittighetsproblemer.

I fjor kostet driften av legekontorer samfunnet over 15 milliarder kroner

Nesten 80 prosent betales av kommunene og folketrygden.

Nå ønsker regjeringen å gi fastlegene rett til å reservere seg mot å henvise til abort (men ikke mot å sette inn spiral).

Bør vi akseptere at legene får penger fra det offentlige for å stå til rådighet for sine pasienter - og samtidig akseptere at de ikke vil gjøre alle oppgavene en fastlege er tenkt å utføre?

Etter min mening er det ingen menneskerett å velge yrker man har samvittighetsproblemer med å utføre.

Jeg aksepterer at leger ikke har samvittighet til å sette inn spiral eller henvise til abort, men mener at de da heller ikke kan være fastleger som får betalt fra det offentlige.

Og lærerne i Sandefjord må gjøre jobben de er satt til, og bruke sine demokratiske muligheter til å få vedtaket omgjort i kommunen.

Dersom Stortinget vedtar at fastleger skal få rett til å nekte å henvise til abort, er det et absolutt minimum at de holdningene flagges offentlig - slik at pasientene kan velge en annen fastlege.

Å utsette en kvinne i en sårbar livssituasjon for å stå overfor en lege som kanskje/kanskje ikke vil reservere seg, er et overgrep.

Derfor støtter jeg Legelisten.no som vil offentliggjøre hvilke leger som reserverer seg mot å sette inn spiral eller henvise til abort.

- Relasjonen mellom en pasient og en lege er et skjevt maktforhold, og en pasient er prisgitt legen og dens avgjørelser, sier fagdirektør Terje Kili for offentlige tjenester i Forbrukerrådet.

Han har helt rett. 

Godtar vi at leger kan reservere seg mot å henvise til abort, må vi også akseptere at kommuner og pasienter kan reservere seg mot disse legene.

#Fastlege #Fastlegeordningen #Reservasjonsrett #Abort #Spiral #Nettpåsak #Stavrum

Gir gass inn i farlig sone


Olje- og energiminister Tord Lien er på vei inn i farlig farvann i Nordsjøen. Foto: NTB scanpix

Olje- og energiminister Tord Lien er på vei inn i en farlig sone.

Opptil 17 milliarder kroner frykter kritikerne det vil koste å drive de nye oljefeltene på Utsirahøyden med strøm fra land.

Rent økonomisk vil det være en katastrofe fordi det i så fall er mye billigere å drive plattformene med gass.

Det farlige er at de politiske frontene er dannet, nesten uansett hvilken prislapp elektrisifisering av Utsirahøyden lander på.

Og på Stortinget er svært få som diskuterer om det er verdt 17 milliarder kroner av fellesskapets midler å løse en politisk floke.

Problemet til Tord Lien er at han sitter med fyrstikker på toppen av en kruttønne. 

Venstre og resten av miljøbevegelsen vil bli rasende om han går fra løftene om å elektrisifisere Nordsjøen.

Og oljeselskapene og industripolitikerne vil rase over kostbar symbolikk.

Den konflikten går tvers igjennom de fire støttepartiene bak den blåblå regjeringen.

Oljedirektoratet fikk for drøyt to år siden en konsulentrapport som viste at det ville koste rundt 6 milliarder kroner å kvitte seg med 31 millioner tonn CO2.

Til sammenlikning slipper hele Norge ut rundt 45 millioner tonn CO2 på et helt år.

En pris på under 500 kroner per tonn er ikke avskrekkende.

Les også: OD anbefaler elektrifisering av Utsirahøyden

Det er snakk om store avstander.

Først 20 mil med kabler ut fra fastlandet, og deretter lokale kabler på opp til 60 kilometer til Dagny-feltet, ifølge konsulentrapporten (se grafikk).

Rundt 7,5 prosent av strømmen vil gå tapt gjennom ledningene.

Bruttoinvesteringen kommer på rundt 26 milliarder kroner, ifølge konsulentene.

Les rapporten her: Elektrifiseringsvurderinger for midtre nordsjø

Men siden investeringen også gir inntekter og andre kostnadsbesparelser, er konklusjonen at det vil koste cirka 6 milliarder kroner å hindre rundt 31 millioner tonn CO2-utslipp frem til 2060.

Både for miljøbevegelsen og hos den daværende olje- og energiminsteren Ola Borten Moe var det en gledelig nyhet at det miljøvennlige alternativet også var mest lønnsomt.

Men ny ryktes det, ifølge Dagens Næringsliv, at regningen kan bli opp mot 17 milliarder kroner.

Hvis det er riktig, er elektrifisering av Utsirahøyden et svært dyrt miljøtiltak.

Her kan det bli månelyst for Tord Lien.

#Lien #Oljedirektoratet #Utsira #Stavrum #Nettpåsak

Gir bort våre milliardverdier


Fiskerimininster Elisabeth Aspaker (H) selger milliardverdier på billigsalg. Foto: Paul Paiewonsky, FKD.

Mange av kystens oppdrettsmillionærer er rike fordi de fikk et knapt fellesgode gratis. Nå vil staten gi bort ytterligere milliardverdier.

Havbruk har vært en vei til rikdom for flere hundre norske oppdrettsmillionærer.

Både fiskeridirektør Liv Holmefjord og tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er millionærer på oppdrett.

Felles for de fleste som har tjent seg rike, er at de har fått konsesjonen til å drive med settefisk eller oppdrett gratis fra staten.

Det er nemlig ikke fritt frem for å starte oppdrett. Miljøhensyn setter grenser for hvor mye oppdrett som skal drives, og dermed blir retten til å drive oppdrett et knapt fellesgode.

Godet tilhører oss alle, men er stort sett gitt bort etter skjønnhetskonkurranser lokalt.

Nå skal ytterligere 45 «grønne» konsesjoner utdeles.

15 av dem skal auksjoneres bort til høystbydende (fornuftig) - mens de 30 andre skal selges for 10 millioner kroner hver.

Det innebærer at enorme verdier blir solgt på billigsalg.

- Jeg blir veldig overrasket om noen av de 15 lisensene går for under 40 millioner. Jeg tipper 50 pluss, sier analytiker Marius Gaard i Carnegie til Finansavisen.

Hvis Gaard har rett, får staten kun rundt en milliard kroner for de 45 konsesjonene ved kombinasjonen av auksjon og billigsalg.

Hadde derimot alle de 45 konsesjonene blitt solgt til full pris, ville salget innbragt 2,25 milliarder kroner.

Differansen på opptil 1,25 milliarder kroner er en ren gavepakke fra staten - det vil si deg og meg - til de heldige mottakerne.

Billigsalget føyer seg inn i tilsvarende runder under den rødgrønne regjeringen.

Ved en konsesjonsrunde i 2009 ble 65 konsesjoner solgt for åtte millioner kroner stykket (tre millioner kroner i Finnmark).

Her ser du reglene: Tildeling av nye matfisktillatelser

Prisen var så lav at det kom inn 288 søknader til de 65 konsesjonene.

Ifølge VG er 20 av disse videresolgt, og de heldige mottakerne har tjent rundt 300 millioner på gaven de fikk fra staten.

Også i denne nye runden er søknaden enorm. Totalt er det registrert 268 søknader på de 45 konsesjonene.

Dagens quiz til fiskeriministeren: Når 268 søkere kjemper om 45 konsesjoner - er prisen da for lav eller for høy?

#Oppdrett #Konsesjon #Regjeringen #Havbruk #Laks #Nettavisen #Stavrum #Nettpåsak

Unnskyld, Gunnar Tjomlid!


Slik fremsto blogginnlegget på Nettavisens front. Dermed lot vi oss bruke i en skitten kampanje. 

Av og til kan gode prinsipper og intensjoner føre til helt feil beslutninger.

Mediehuset Nettavisen eier landets største bloggsamfunn, og har nesten 900.000 bloggere som bruker vår tekniske plattform.

Vi har også et samarbeid med over 100 bloggere, som skriver om alt fra sport, politikk og økonomi - til mote og foreldre/barn.

Bloggerne vi samarbeider med har skapt nasjonale nyheter og endret politikk, og vi har publisert mange svært kontroversielle meninger under Nettavisen-paraplyen.

Bak slagordet «Nettavisen - ferske nyheter, friske meninger» ligger et redaksjonelt ønske om å bidra til ytringsfrihet og en åpen debatt.

Dette var bakteppet da en av bloggerne skrev en kritisk blogg om bloggeren Gunnar Tjomlid, og hevdet at han «bagatelliserer voldtekt og drap på barn».

Bloggen gikk inn i en automatisk liste på forsiden av Nettavisen.

Det - kombinert med at Nettavisens logo står i toppen på bloggen - gjorde at mange lesere oppfattet innlegget som en del av Nettavisen.

Jeg forsvarte publiseringen fordi jeg oppfattet innlegget som innenfor ytringsfriheten.

Det gjør jeg fortsatt, hvis man vurderer ord for ord i innlegget

Problemet er at saken hadde et bakteppe som jeg ikke var fullt klar over da jeg vurderte om bloggen var innenfor ytringsfrithetens grenser eller ei:

  • De grove anklagene er basert på 3. parts selektive gjengivelse av hva Tjomlid skrev for syv-åtte år siden.
  • Anklagene er brukt for å ramme Gunnar Tjomlid i en annen debatt - nemlig hans skepsis til udokumentert, alternativ medisin.

Resultatet ble at Nettavisen ble oppfattet som en katalysator for hets mot Tjomlid, og det han oppfatter som direkte trusler mot seg selv og sin familie.

Min beslutning om ikke å fjerne blogginnlegget var basert på et prinsipp og en intensjon om å forsvare ytringsfriheten.

Men beslutningen ble helt gal, og den gikk ut over en av landets fremste bloggere - Gunnar Tjomlid.

Våre intensjoner var de beste, men vi ble brukt som nyttige idioter i en stygg kampanje for å ramme mannen, og ikke hans meninger.

Normalt vil god debattskikk med lenking til originalytringen, gjøre at leserne selv kan vurdere om gjengivelser av motstandernes meninger er balanserte.

Nettavisen kan aldri være en dommer i en slik vurdering. Selektiv gjengivelse og å debattere mot holdninger man pålegger andre, er en velkjent (om enn dårlig) debatteknikk.

Det fine med internett er at man raskt blir avslørt i debattfelt og på sosiale medier.

Det eneste gode med denne saken er at de grove anklagene mot Gunnar Tjomlid nå er løftet ut i dagslys og luftet, slik at den stygge kampanjen neppe vil gjentas.

Hva har så Nettavisen lært, og hvilke tiltak vil vi treffe?

  • For det første fjerner vi feltet fra forsiden der nye blogginnlegg automatisk kommer opp i Nettavisens innpakning.
  • Dernest vil vi ta initiativ til å endre layouten på bloggene, slik at de klarere fremstår som bloggerens egen mening.

Men vi vil fortsatt invitere til skarp debatt om ømtåelige temaer.

#Saksynt #Tjomlid #Nettavisen #Stavrum #Nettpåsak

Deilig å være mangemillionær

 
Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen deler neppe ut utenlandsformuen uten videre. Foto: NTB scanpix.

 

Verden tror at alle nordmenn er millionærer, men de tar helt feil. I virkeligheten er vi mangemillionærer.

Økonomene er en pessimistisk folkegruppe, og enkelte analytikere mener faktisk at den norske optimismen er en stor trussel for aksjemarkedet.

Verden ser litt annerledes på det: All Norwegians become crown millionaires, in oil saving landmark

Poenget er at Oljefondet akkurat nå er på 5.130 milliarder kroner.

Denne formuen deles av 5,1 millioner nordmenn.

Altså mer enn en million kroner til hver, altså!

For de som synes det er moro å ringe kontofonen, har Norges Bank faktisk lagt ut en teller hvor du kan følge utviklingen av formuen din sekund for sekund.

Du finner den her: Fondets markedsverdi

Problemet er at du må vri hendene ganske hardt bakpå ryggen til Stortinget, før de gir fra seg pengene.

Den gode nyheten er at vi er mye rikere i virkeligheten, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Sterk vekst i formuen: Gjennomsnittleg nettoformue for norske hushald var på 2 millionar kroner i 2012

En million kroner i utenlandsformue, og to millioner her hjemme - det begynner å bli penger av slikt ...

Her finner du en samleside med flere blogger: Nett på sak

De nye tallene viser at nordmenn flest tjener på høye og stigende boligpriser.

Åtte av ti husholdninger har dominerende deler av  formuen sin i boliger og hytter.

Tallene er riktignok beregnet for 2012.

Men siden dengang har Norge hatt solid lønnsutvikling og flat boligprisutvikling, så vi er enda rikere nå.

Er alt så fryd og gammen?

For folk flest er svaret et rungende ja!

Men selv om de aller fleste har formue, så får flere og flere høy gjeld.

Og 18,2 prosent av husholdningene har faktisk større gjeld enn verdien av bolig og bankinnskudd.

Det går så lenge du har jobb og lav rente, men hver sjette husholdning har nå mer enn tre ganger inntekten sin i gjeld.

Økende arbeidsledighet og boligprisfall kan være en farlig miks for de mest utsatte.

Siden 2004 er andelen som har mer enn to millioner kroner i gjeld tredoblet.

 

De sover neppe dårlig om natten med dagens rentenivå.

Men faller boligprisene, samtidig som renten stiger, så vil nok noen begynne å svette.

Men foreløpig er festen i full gang.

 

#Gjeld #Statistisk sentralbyrå #SSB #Nettpåsak #Stavrum #Formue #Oljefondet

Norge eksporterer korrupsjon


Utenriksminister Børge Brende var næringsmininster da halvstatlige Yara drev med bestikkelser i Libya og Russland. Foto: Utenriksdepartementet.

Norge vil lære resten av verden god moral, men nå er det tid for å feie for egen dør. Yara-saken føyer seg inn i en lang rekke stygge korrupsjonssaker. 

I går vedtok det halvstatlige gjødselsfirmaet en bot på 295 millioner kroner for gjentatte tilfeller av grov korrupsjon i Libya, India og Russland.

Nå er den tidligere konsernsjefen Thorleif Enger tiltalt for å ha bestukket sønnene til oljeministeren i Libya.

For Norge er det alvorlig at Yara er halvstatlig.

Største aksjonær er Næringsdepartementet, med 36,2 prosent av aksjene.

På andre plass finner vi Folketrygdfondet, med 5,9 prosent.

For alle praktiske formål er det altså den norske staten som velger styre, styreformann og toppsjef i selskapet.

Korrupsjonen pågikk fra 2004 til 2009, ifølge boten Økokrim har utferdiget - og Yara har vedtatt.


Tre næringsministre fra Arbeiderpartiet hadde ansvaret i perioden fra oktober 2005 til oktober 2009: Dag Terje Andersen, Sylvia Brustad og Odd Eriksen. Foto: NTB scanpix.

Dette er de ansvarlige næringsministrene i perioden:

  • Børge Brende (H):  Juni 2004 - oktober 2005.
  • Odd Eriksen (Ap):  Oktober 2005 - september 2006.
  • Dag Terje Andersen (Ap):  September 2006 - juni 2008.
  • Sylvia Brustad (Ap):  Juni 2008 - oktober 2009.

 Mange vil kanskje mene at det er urimelig å stille statsråden til ansvar for kriminelle handlinger i et deleid selskap.

Men det begynner å bli et system i at de styggeste norske korrupsjonssakene er i selskaper der den norske staten er hel- eller deleier:

  • Statoil fikk bøter for 20 millioner kroner av norske Økokrim og amerikanske SEC for såkalte påvirkningshandel via mellommann - på godt norsk bestikkelser - i Iran.
  • Hydro mistenkes for å ha deltatt i korrupsjon i Libya der de betalte en konsulent 60 millioner kroner.
  • Telenors problemer i India kan skyldes at de «kjøpte seg inn» i en mulig korrupssjonssak.

For Norge er det en alvorlig ripe i lakken at våre deleide statsselskaper bestikker sønner av oljeministre eller såkalte mellommenn for å medvirke til at selskapene får kontrakter.

Ekstra pinlig blir det når det norske Oljefondet er en av verdens største investorer, og har flagget høyt fondets etiske problemstillinger.

Fra utlandet blir det vanskelig forstå at Norge ikke kan eie aksjer i verdens største kjøpesenterkjede Wal-Mart, mens vi samtidig blir tatt med buksene nede i korrupsjonssaker over hele verden.

#Yara #Hydro #Statoil #Telenor #Korrupsjon #Økokrim #Stavrum #Nettpåsak

1.800 kroner per Dagsavisen-kjøper


Mentor Medier-direktør Helge Simonnes får over 1.800 kroner per abonnenent på Dagsavisen og Vårt Land fra staten. Foto: NTB scanpix.

Vårt Land-direktør Helge Simonnes sår tvil om det virkelig er riktig at staten betaler nær 2.000 kroner per abonnent. Her er regnestykket.

Som landets største mottaker av statlig pressesstøtte kjemper Simonnes en innbitt kamp for å beholde sine privilegier.

Det er særlig to kutt han motarbeider:

  • Regjeringen vil sette et tak på 40 millioner kroner for en enkelt avis.
  • Og ingen avis kan få mer enn 40 prosent av inntektene fra staten.

Etter min mening er dette fornuftige forslag som hindrer at Mentor Mediers to aviser, Dagsavisen og Vårt Land, stikker av med stadig mer av potten.

Men samme dag som høringsfristen gikk ut, planla Mentor Medier kostnadskutt på over 20 millioner kroner - åpenbart som et PR-triks for å krisemaksimere.

Les også gårsdagens blogg: Presser støtten over 40 millioner

Bloggen ble ikke spesielt godt likt av Vårt Land-sjefen, og det avfødte en debatt på NRKs Dagsnytt18 i går.

Der hevdet jeg at staten betaler nær 2.000 kroner per abonnenent på Vårt Land og Dagsavisen, og at opplaget måtte sees på den bakgrunn.

Helge Simonnes protesterte, og det oppstod usikkerhet på sosiale medier om regnestykket.

Nå tror jeg at Helge Simonnes kan regnestykket, og at misforståelsen som oppstod sikkert var utilsiktet.

Men uansett - det er greit at vi forholder oss til fakta.

Derfor - her er regnestykket (det er til alt overmål basert på Mentor Mediers eget høringsbrev og offisielle opplagstall):

Produksjonssstøtte:

Vårt Land:44.462.176 kroner

Dagsavisen:42.764.482 kroner

Opplag (2012-tall):

Vårt Land:24.471 eksemplarer

Dagsavisen: 23.303 eksemplarer

Regnestykket:

Vårt Land:44.462.176/24.471 = 1.817 kroner per eksemplar

Dagsavisen:42.764.482/23.303 = 1.835 kroner per eksemplar

Konklusjon: Jeg fastholder at staten betaler nær 2.000 kroner per abonnent for leserne av Dagsavisen og Vårt Land.

#VårtLand #Dagsavisen #Mentormedier #Pressestøtte #Nettpåsak #Stavrum

Presser støtten over 40 millioner


Konsernsjef Helge Simonnes i Mentor Medier timet sine varslede kostnadskutt godt. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix.

Dagsavisen og Vårt Land får 40 millioner kroner hver i pressestøtte årlig, men nedbemanner og skylder på staten.

I går var det blåmandag i Mentor Medier, som er landets overlegent største mottaker av pressestøtte.

Timingen var neppe tilfeldig.

Mentor Medier gikk ut med sine varslede kutt samme dag som høringsfristen om et maksimumtak på pressestøtten. 

Ifølge Dagens Næringsliv må selskapet «redusere sine kostnader etter at regjeringen har varslet kraftig kutt i pressestøtten».

Mange medier dekket utspillet, men det er stort fravær av kritiske spørsmål:

  • Er det nødvendig å kutte kostnadene før forslaget er vedtatt eller gjennomført?
  • Er det virkelig er et mulig kutt i pressestøtten som ligger bak å redusere kostnadene i konsernet med over 20 millioner kroner?

Ansatterepresentanten, Ingjerd Våge, mener at styret kunne tatt seg bedre tid: - Vi hadde ønsket et bedre grunnlag for en så alvorlig avgjørelse. Ikke minst før et endelig forslag foreligger fra regjeringen.

- Vi måtte ta kostnadskutt uansett i år. Derfor går vi ut med dette allerede nå, før regjeringen har varslet sitt endelige tall for støtten, sier konsernsjef Helge Simonnes i Mentor Medier til Dagens Næringsliv.

Tidspunktet og begrunnelsen minner sterkt om et PR-fremstøt for å presse regjeringen til å gjøre om planen.

Les begrunnelsen: Kostnadskutt i Mentor Medier

Regjeringen kutter ikke i pressestøtten, men omfordeler den noe.

Ingen avis skal få mer enn 40 millioner kroner i året, og må finne seg i at maksimalt 40 prosent av inntektene kommer fra staten.

Fortsatt er det bare papiravisene som får støtten.

Les mer her: Høringsbrevet 

Hensikten er å hindre at noen få aviser drar avgårde med hele pressestøtten, slik at det bare blir småpenger til de små avisene i distriktene.

Høringsrunden viser at meningene er delte: Høringsuttalelser

Mentor Media eier både Dagsavisen og Vårt Land - altså landets definitivt største mottakere av pressestøtte - og må altså klare seg med «kun» 80 millioner kroner i året fremover.

Ifølge DN har de to avisene mottatt 700 millioner kroner i statsstøtte siden 2005.

Det er altså ikke nok.

Dagsavisens klubbleder Bernt Erik Pedersen sier til sin egen avis at det oppleves som «hardt, urettferdig og bittert å bli møtt med flere kutt i pressestøtten».

Mens Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen skriver: - Hvis regjeringen av en eller annen grunn tviholder på et tak, må det legges på 50 millioner kroner, slik at ingen aviser blir direkte rammet.

Men er det varslede taket på 80 millioner kroner i året til Mentor Medier så dramatisk?

Mentor Medier går med overskudd - etter 525 millioner kroner i kostnader.

Konsernet eier blant annet Klar Tale, Programbladet, den svenske avisen Dagen, Universum, datingtjenesten SolidLove og andre mindre selskaper.

Totalt skal konsernet redusere med cirka ti prosent av konsernets 300 ansatte.

Det er en omstilling som svært mange norske bedrifter har vært igjennom.

Ser vi på datterselskapene, så har både Vårt Land og Dagsavisen overskudd i siste årsrapport.

Les mer: Årsapporten for 2012

I 2012 hadde Vårt Land AS 1,7 millioner kroner i årsoverskudd, mens Dagsavisen hadde 4,3 millioner kroner.

I rapporten heter det at «Vårt Land forventer en vesentlig resultatforbedring i 2013», mens Dagsavisen forventer at «driftsresultatet i 2013 vil være på omtrent samme nivå som driftsresultatet i 2012».

Årsrapporten for 2013 er ennå ikke klar, men delårsmeldingene tyder mye på at pressestøtteavisene har klart seg bra.

Og det er ikke lenge siden Dagsavisen hadde råd til å starte papiravis i Drammen.

Over noen år har konsernet derimot tapt penger i Sverige, på dating og milliontap på en feilslått satsing på diverse økonomimagasiner.

Mentor Medier kan ha gode grunner til å kutte kostnader, men det minner om ren utpresning å time det til samme dag som høringspressen for ny pressestøtte.

Tilfeldig? Neppe!

#Pressestøtte #Mediestøtte #Mentormedier #Simonnes #Klassekampen #Dagsavisen #Vårtland #Nettpåsak #Stavrum

Senterpartiet er problemet


Enig og tro til alle faller. Foto: NTB scanpix.

Velgerne og politikken er Senterpartiets store problem - ikke lederne.

Med Liv Signe Navarsete ute, har jakten startet på Ola Borten Moe.

Vi i mediene kan bare glede oss til oppfølgingen. Men jeg mener at Senterpartiets problemer ikke først og fremst skyldes partiledelsen.

Alle Senterpartiets fiender må godte seg over den interne striden som nå ryster partiet.

Mens jordbruket forsvinner, har partiet startet jakten på en partileder som kan trylle.

Les også tidligere blogg: Hvem trenger Senterpartiet?

Den lange trenden er at oppslutningen om partiets historiske kjernesaker svinner.

Senterpartiet het opprinnelig Bondepartiet, og på 60-tallet stemte i underkant av 200.000 velgere på partiet.

Rundt regnet var det en Sp-stemme per norske bonde.

Siden den gang har antallet gårder falt fra 198.000 til 43.500.

Målt i årsverk er det enda verre: Tallet har falt med 85 prosent, og er nå under 50.000 årsverk.

Jordbruket utgjør nå bare 0,3 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt.

Les mer: Landbruket i Norge i 2011, Statistisk sentralbyrå

På den bakgrunn er ikke 155.000 stemmer ved årets valg så dårlig.


Senterparti-ledelsen smilte utad, men samhandlet dårlig og hadde ikke tillit til hverandre. Foto: Senterpartiet.

Men hva hjelper fakta når stemingsbølgen tilsier at minst to av de tre lederne må bort - angivelig fordi de er en del av problemet, ikke løsningen.

Det er tyngre å gå løs på de politiske motsetningene som ulmer under overflaten:

  • Er Senterpartiet for storbøndene som like gjerne kunne stemt Høyre?
  • Er det lurt å ha skjebnefellesskap med en yrkesgruppe som forsvinner?
  • Er Senterpartiet på høyresiden eller på venstresiden i norsk politikk?

Sannheten er at Senterpartiet har hatt en vinnersak de siste 50 årene, og det er motstanden mot EF og EU.

Over 400.000 stemmer i 1993 viser hvor potent motstanden mot å bli styrt fra Brüssel er i Norge.

En ny EU-kamp eller gryende motstand mot EØS-samarbeidet er kanskje det eneste som kan løfte Senterpartiet til nye høyder.

Det er noe i at Senterpartiet har utviklet seg fra et rent bondeparti til å være partiet for offentlig ansatte i distrikts-Norge.

Skal man gå etter et velgerpotensial, er det her man finner det.

#Senterpartiet #Sp #Navarsete #Valg #Stavrum #Nettpåsak

Også 90-åringer må følge loven

 
Da Arne Pedersen ble intervjuet av Fremover stilte han gladelig opp på et iscenesatt fengselsbilde i regi av lokalavisen. Foto: Ragnar Bøifot, Fremover.

Nordlendingen Arne Nicolai Pedersen (90) mener seg hevet over loven, og har gått til retten for å slippe en bot på 500 kroner for ikke å ha redningsvest.

Av en eller annen grunn støtter 35.404 nordmenn 90-åringen på Facebook.

Det kan tenkes tre grunner:

  • De mener at det er dumt å påby redningsvest.
  • Det er ikke så nøye om 90-åringer drukner.
  • En fisker har et slags vern mot drukning.

Selv om 90-åringen er en festlig og underholdende kar, så har faktisk saken en alvorlig side.

- Flytevest er som bilbelte på sjøen. Og stort sett alle bruker bilbelte. Vesten gjør dessuten enklere for redningsmannskaper å finne personer som har havnet i sjøen og som har omkommet. Det kan være veldig viktig for pårørende og familie at deres kjære blir funnet dersom det har gått veldig galt, sier kommunikasjonsrådgiver Tanja Krangnes i Redningsselskapet til Dagbladet.

Les også: Skulle ønske saken handlet om å gi bruk av flytevest oppmerksomhet.

Påbudet om å ha redningsutstyr er faktisk eldre enn Arne Nicolai Pedersen.

Ifølge Wikipedia stammer det trolig fra 1875.

Selv om noen føler at bilbelter, redningsvester og sykkelhjelmer er et angrep på deres personlige frihet, så ønsker samfunnet å redde liv og spare milliarder av kroner på å unngå redningsaksjoner, dødsfall og lange sykehusopphold.

På veien viser statistikk at over halvparten av de som dør i bilulykker kjører uten bilbelte.

Det finnes sikkert noen gamle tullebukker som tviholder på sin rett til å være ufornuftige også her, men vi har heldigvis ikke fått noe stor mediekampanje om det - ennå.

Tilbake til drukning.

Før kampanjene om sjøvett og flytevest, omkom nesten 100 mennesker i året av drukning.

Nå er tallet nede i 45.

Det er dessverre ikke alle grupper som har så klar forbedring.

Aldersgruppen til Arne (90) er blant dem som klarer seg dårligst:

I 1987 omkom 14 personer over 65 år av drukning - i fjor var tallet 17.

Mens drukning er halvert, har det altså økt blant de eldre.

Arne Nicolai Pedersen er tydeligvis en fargerik fyr.

I går kom det frem at han også kjører bil uten førerkort.

Det er ikke så lenge siden han fikk 1600 kroner i forelegg for å kjøre for fort, og da ble det oppdaget at han ikke har sertifikat.

- Det er noe forbannet tull at jeg ikke har lov til å kjøre, sier Pedersen til Nordlys.

- Det gjør jeg uansett faen, og det er jeg nødt til å gjøre, legger han til.

Les saken her: Her kjører Arne (90) uten førerkort med TV 2 i bilen

Foreløpig har jeg ikke sett om 90-åringen har fått en støttegruppe på Facebook for å kjøre uten førerkort, men det er altså 35.404 personer som har «liket» slagordet: «Æ betale faan ikkje nån bot førr ikkje å ha væst!».

Mange vil sikkert gi støtte til en artig og original kar.

Så får det heller ikke hjelpe at saken bekrefter alle fordommer mot nordlendinger, gir støtte til holdninger som tar liv, og som implisitt betyr at det ikke er så farlig at eldre mennesker omkommer fordi de nekter å bruke sikkerhetsutstyr.

Hvis man da ikke tror at folk som har fisket i noen tiår har utviklet gjeller.

#Flytevest #Redningsvest #Bilbelte #Redningsselskapet #Nettpåsak #Stavrum

Rett fra skolen til liv på trygd


SSB-direktør Henrik Scheel la fram grafen som viser hvor mange som havner på trygd av elever med dårlige karakterer. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Går du ut av ungdomsskolen med dårlige karakterer, er sjansen stor for at du havner på trygd om få år.

Det er en seiglivet myte at den offentlige norske skolen utjevner ulikheter.

I virkeligheten kommer de fleste elevene inn i skolen med ulik sosial bagasje, og de går ut av skolen etter 10 år med stort sett de samme ulikhetene.

Brutalt sagt reproduserer den norske fellesskolen ulikhet.

I går var norske toppledere fra næringsliv, politikk og forvaltning samlet på NHO-konferansen Læringslivet.

Der la direktør Henrik Scheel i Statistisk sentralbyrå frem en graf som rystet forsamlingen.

Les også: Denne grafen rystet NHO-konferansen

Kort fortalt viser den at elever med gode karakterer fra ungdomsskolen klarer seg utenfor trygdesystemet, mens sjansen for å havne på trygd allerede som 24-åring øker radikalt hvis eleven synker mot 3 og dårligere i karaktersnitt.

- Det snakkes mye om drop out fra skolen. Men min forskning viser at ungdommer på 17 som går ut i jobb klarer seg like bra i arbeidsmarkedet som elever som fortsetter på skolen, fortalte sosiolog Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo.

Hva betyr det?

Jo, at det aller viktigste er å forhindre at ungdommene dropper ut både fra skole og arbeidsliv.

Da er sjansene store for at man får et liv på trygd, og det er ikke en tilværelse noen bør misunne en ung voksen.

Det er ikke noe mål i seg selv at folk skal gå årevis på høyskoler for å ta grader næringslivet ikke etterspør.

Norge trenger kompetanse - spesielt innen realfag - men vi trenger også karriereveier for dem som ikke liker å sitte årevis på skolebenken.

Fire tiltak står igjen etter årets NHO-konferanse:

  1. Fjern kontantstøtten slik at staten ikke gir foreldre økonomiske gulrøtter for å holde barna unna barnehagen.
  2. Tilnærmet gratis barnehage allerede fra tre års-alderen, og flest mulig inn i barnehagen minst ett år før skolestart.
  3. Slutt med lekser - skolen må ta totalansvar for læringen og ikke overlate mye arbeid til fritid og hjelp fra foreldrene.
  4. Gjenopprett det gamle systemet med lærlinger, slik at ungdom kan gå inn i yrker gjennom praktisk opplæring.

Det gode med disse fire forslagene er at de slår både til høyre og venstre politisk.

Vi kan ikke leve med middelmådige skoleresultater når Norge må leve av kompetanse når oljen tar slutt.

Allerede som treåringer er det store forskjeller i språkkunnskapene til barna.

Å stimulere særlig innvandrerkvinner til å holde barna unna norsk barnehage med kontantstøtte er meningsløst.

Skal vi gi flere barn en fair sjanse til å klare seg, så må de inn i opplæring så tidlig som mulig og lære seg norsk.

Da kan vi kanskje hindre at folk velger livslang tæring fremfor livslang læring.

#Læringslivet #NHO #Skole #Stavrum #Nettpåsak

Les tidligere blogger her: Nett på sak av Gunnar Stavrum

Dårlig dømmekraft av Navarsete


Eks-statsråd Liv Signe Navarsete forsøkte å påvirke en annen statsråd til å flytte en planlagt vei unna huset sitt i Lærdal. Foto: Senterpartiet.

Samfunnet må ut med 400 millioner kroner for å flytte en planlagt vei unna tunet til Senterparti-leder Liv Signe Navarsete.

Habilitet handler om å sikre at våre tillitsvalgte ikke setter sine egne private interesser foran fellesskapet.

Derfor er det svært alvorlig når det blir avslørt at daværende kommunalminister Liv Signe Navarsete personlig ringte mijøvernminister Bård Vegar Solhjell for å påvirke ham til å flytte den planlagte E6-traséen unna huset hennes, og inn i tunnel.

VG har spurt Solhjell om han ville vært habil i en sak om en vei som skulle gå 300 meter fra hjemmet hans.

- Altså, det må du nesten høre med henne om.

- Ville du vært det?

- Jeg er helt sikker på at hun ikke er inhabil, i det minste. Så vidt jeg vet så var hun ikke det, man blir ikke det av å være fra en plass, svarer Bård Vegar Solhjell.

Les også saken: Navarsete ringte statsrådskollega - E16 ble flyttet bort fra huset hennes. Prislapp: 400 mill.

Man blir ikke inhabil av å være fra en plass, men man har en klar personlig interesse av å få flyttet en planlagt motorvei som skal ligge 300 meter fra tunet ditt.

Det er NRK som avslørte denne saken.

Det har vært årelang lokal strid om hvor veien skulle gå på den åtte kilometer lange strekningen melom Tønjum og Ljøsne i Lærdalsdalen.

En uke før den rødgrønne regjeringen gikk av, bestemte Bård Vegar Solhjell at den skulle legges i tunnel - og «fredet» dermed Liv Signe Navarsetes bomiljø.

- Dermed valgte Solhjell en løsning som blir om lag 400 millioner kroner dyrere. Dette er en løsning som Statens vegvesen og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane var imot og en løsning som er samfunnsmessig svært ulønnsom, skriver NRK.

Les saken her: Navarsete ringte regjeringskollega: E16 vart flytta lenger vekk frå huset til Navarsete

Navarsete innrømmer at hun ringte Solhjell, men benekter at hun har personlige interesser i saken:

- Jeg er ikke rammet av veien. Men om jeg hadde stått hardt på for å få tunnelen, så hadde det vært helt legalt. Jeg er ike part i saken og dermed ikke inhabil, sier Liv Signe Navarsete til NRK.

Selv om det ikke er helt uvanlig at statsråder kjemper for sitt hjemfylke, så kan hun i denne saken mistenkes for å ha satt personlige interesser først - og gitt samfunnet en regning på 400 millioner kroner.

Nå må alle kortene på bordet.

Venstres stortingsrepresentant Abid Raja vil ta saken opp i Stortingets kontrollkomité.

- Jeg synes det er en svært spesiell fremgangsmåte av de rødgrønne, bare dager og uker før de går av. At man tar kontakt med en regjeringskollega på denne måten er svært spesiell, sier Raja til NRK.

Les saken her: Vil ta vegsaka til kontrollkomiteen - utelukker ikke ny handsaming om traséval

Men tidligere SV-leder Kristin Halvorsen kommer sin tidligere regjeringskollega til unnsetning:  



- Nå må jammen Stortingsrepresentanter fra FrP og Venstre tenke seg om: skal det «kriminaliseres» å fremme lokale interesser?, skriver Kristin Halvorsen på Facebook.

 Jeg mener at Kristin Halvorsen her forsøker seg på en lettvint bortforklaring.

Det er riktignok en utbredt norsk uting at ledende politikere fremmer sine lokale særinteresser.

Men det er ikke det denne saken dreier seg om, den dreier seg om at Liv Signe Navarsete har satt seg i en stilling for hun kan anklages for i tillegg å ha fremmet sine egne private interesser.

I denne saken har Liv Signe Navarsete vist dårlig dømmekraft.

#Navarsete #Senterpartiet #E6 #Lærdal #Stortinget

Ap vil lage norsk skatteparadis


Marianne Marthinsen gjør bøndenes sak i Stortinget. Foto: Arbeiderpartiet.

Bøndene vil ha skatteparadis i Norge, og har fått med seg Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen på laget.

Fjerning av arveavgift fra nyttår gjør det skattefritt å arve en gård.

Så skulle man trodd at Bondelaget er fornøyd, men det er de ikke:

Nå forlanger de at arvingene skal få skrive av på skatten som om gården ble overtatt til full verdi.

Bøndene ønsker altså skattefradrag for kostnader de ikke har!

Nå er det ikke noe nytt at bøndene krever særfordeler - de har faktisk hatt muligheten til å skrive av gården utallige ganger tidligere:

- Ikke rart at bøndenes offisielle og skattepliktige inntekter har vært lave. De har hatt et avskrivningsparadis. Enhver krone i avskrivninger reduserer jo nettoinntekten, skrev Finansavisens redaktør Trygve Hegnar i høst. 

«Bøndene vil ha skatteparadis», skrev Hegnar, og det er akkurat hva saken dreier seg om.

Skatteparadis er normalt ikke noe som frister Arbeiderpartiet, men i dag gjør Marianne Marthinsen et stort nummer av akkurat denne saken i Stortinget.

- Har det vært statsrådens intensjon å øke skattebyrden for disse da arveavgiften ble fjernet, og vil hun ta initiativ til å gå igjennom hvordan de nye skattereglene slår ut også for dene gruppa?, spør hun finansminister Siv Jensen.

Les mer her: Interpellasjon fra representanten Marianne Marthinsen

På Politisk kvarter på NRK P2 var det uklart om Marianne Marthinsen virkelig foreslår å gjennopprette skatteparadiset, eller om hun bare vil plage finansministeren litt.

For å illustrere hvor absurd det ville være å følge Bondelagets logikk:

Tenk deg en gård eller et annet driftsmiddel som blir kjøpt for 10 millioner kroner.

Siden slitasje og elde gjør at verdien faller over tid, kan eieren avskrive verdien over tid i skatteregnskapet.

Naturlig nok.

La oss så tenke oss at den samme verdien så arves skattefritt.

Er det da rimelig at arvingen kan avskrive om igjen som om han hadde kjøpt driftsmiddelet for 10 millioner kroner?

Ja, mener Bondelaget (som ønsker det såkalte diskontinuitetsprinsippet).

Nei, mener regjeringen, som med kontinuitetsprinsippet sikrer at den nye eieren avskriver i forhold til det han faktisk gav.

Logisk nok.

Man kan ikke få et evig skatteparadis og skrive av den samme gården om igjen og om igjen, generasjon etter generasjon.

Gevinstbeskatning er en annen side av samme sak.

Dersom du overtar noe gratis - uten arveavgift - så får du en gevinst som må beskattes den dagen du selger.

Også her ønsker Bondelaget en mirakelløsning: I eksempelet over vil de at gevinsten skal beregnes i forhold til de 10 millioner kronene - altså det driftsmiddelet en gang ble kjøpt for, før det ble avskrevet og avskrevet i en evig runddans.

Nå tror jeg neppe at Frp-leder og finansmininster Siv Jensen ligger våken om nettene og bekymrer seg over at bøndene ikke liker henne.

Det var vel få av dem som stemte på Fremskrittspartiet uansett.

Men det er interessant at en finanspolitiker som Marianne Marthinsen, som tidligere var regnet på venstresiden i Arbeiderpartiet, nå indirekte slår et slag for et norsk skatteparadis.

Hennes hjerte blør ikke bare for bøndene, men også for vanlige næringslivsfolk.

- (...) det er ved arve-/gaveoverføring av næringsvirksomhet og eiendommer som er gjenstand for gevinstbeskatning ved salg, at kontinuitetsprinsippet vil få størst betydning. Dette gjelder et stort antall enkeltmannsforetak, også utenfor landbrukssektoren, sier hun i begrunnelsen til dagens spørsmål.

 Arbeiderpartiet vil altså bidra til å lage et norsk skatteparadis.

Jula varer helt til påske.

SISTE:

Marianne Marthinsen vil ikke gi bøndene både fortsatt skatteparadis og null arveavgift.

I praksis vil hun gjeninnføre det gamle systemet, der bøndene kan avskrive den samme gården mange ganger.

Les hennes kommentar her: - Absurd påstand fra Stavrum

Sex, løgn og ytringsfrihet


Bloggerne Gunnar Tjomlid og Trude Helén Hole er uenige, og støttespillerne deres (fra begge sider) vil at Nettavisen innfører munnkurv på motparten.

Bloggeren Gunnar Tjomlid har fått en storm av reaksjoner etter å ha tenkt høyt rundt lovforbudet mot barnepornografi. Men ytringsfrihet er til for å verne kontroversielle meninger.

Denne helgen har det vært fullt fyr på Facebook og i bloggverdenen.

To bloggere som Nettavisen har et kommersielt samarbeid med står på hver sin side:

Trude Helén Hole går hardt ut i sin blogg: Gunnar Tjomlid bagatelliserer voldtekt av barn

Men Gunnar Tjomlid slår tilbake:

En historie om sitatfusk og løgner - del 1

En historie om sitatfusk og løgner - del 2

Og tilhengere av henholdsvis Trude Helén Hole og Gunnar Tjomlid skriker om at Nettavisen bør innføre munnkurv på motparten.

Det mange overser er at bloggverdenen er slik at Hole og Tjomlid redigerer sine egne blogger.

Begge er med på Nettavisens automatiserte oversikt over nye blogginnlegg, men ut over det hverken kan eller vil Nettavisen redigere bloggene.

Min oppfatning er dessuten at begge er innenfor norsk lov, som gir vide rammer for subjektive ytringer - heldigvis.

  • Gunnar Tjomlid er i sin fulle rett til å drøfte om lovforbudet mot å besitte barnepornografi virker etter hensikten.
  • Og Trude Helén Hole har en like selvsagt rett til å mene at en slik nyansering bagatelliserer voldtekt av barn.

Hvis vi skjærer oss igjennom kruttrøyken (som ligger tett), er de ikke så grunnleggende uenige.

Både Tjomlid og Hole vil bekjempe produksjon av barneporno, eller det som i Straffeloven bedre karakteriseres som «fremstilling av seksuelle overgrep mot barn».

Det de konkret er uenige om er forbudet mot å ha slikt materiale. 

Såvidt jeg forstår Tjomlid, så mener han at tegninger bør unntas fra loven.

Poenget er at en tegning (eller en tekst) kan produseres uten at det har vært et overgrep mot et barn.

Motargumentet er at en slik tegning kan påvirke potensielle overgripere til å utføre overgrep.

Dette er naturlig nok en følelsesladet diskusjon som har avfødt et enormt engasjement. 

Hole har mer enn 1.600 «likes» på sin blogg, mens Tjomlid har svært mange støttespillere som mener at han er utsatt for en heksejakt basert på direkte sitatfusk.

Min oppfatning er at barnepornografi er et misvisende og ufarliggjørende begrep.

Bilder og video av barn som utsettes for seksuelle overgrep er ulovlig å fremstille, omsette og besitte, og brudd straffes med bøter og fengsel inntil 3 år.


Det er under 10 år siden denne loven ble vedtatt. Kilde: Lovdata.

Men det må være lov å problematisere om det er riktig å rettsforfølge personer som eier tegninger eller tekster - altså fiksjon - som ikke er produsert som et overgrep mot et barn.

Tjomlid er ikke for barneporno, men ønsker å lufte et radikalt forslag i kampen mot barneporno (se faksimile).

Han mener at politiets ressurser bør brukes mot de som filmer og produserer seksuelle overgrep mot barn - ikke de som har tegninger.

Den reelle diskusjonen er om slike skildringer fører til flere overgrep eller ikke.

Nettavisen ønsker å bidra til samfunnsdebatten ved å åpne for friske meninger.

Vi eier Blogg.no, som er den tekniske plattformen for nær 900.000 bloggere.

Vi har også et annonsesamarbeid med mange bloggere, uten at vi er enige i alt de skriver.

Hole og Tjomlid er uenige, selv om begge har et annonsesamarbeid med oss.

Ytringsfrihet betyr å tolerere at andre har helt andre meninger enn deg selv, og at det aller farligste er å forby ytringer fordi de er støtende eller kontroversielle.

Det betyr også at vi må tåle engasjement, temperatur og karakteristikker.

Men når røyken letter, er det mitt håp at diskusjonen går fra personutskjelling og over til sak.

Det gjelder ikke minst de som hakker løs i kommentarfeltene til begge bloggerne uten å forsøke å forstå hva motparten mener.

Snowden bør takkes, ikke straffes


En av verdens mest respekterte aviser ber om amnesti for varsleren Edward Snowden. Foto: Gunnar Stavrum, Nettavisen.


To av verdens mest annerkjente aviser ber om nåde for varsleren Edward Snowdon. Han er en åpenbar kandidat for Nobels fredspris.

Et samfunn har selvsagt rett til å beskytte seg mot terrorisme, men det er ingen fribillett til å bryte nasjonale og internasjonale lover i en massiv, uregulert overvåkning.

Dette er bakgrunnen for at to av verdens viktigste aviser nå ber om at USAs president Barack Obama gir amnesti for varsleren som avslørte saken.

- Han kan ha brutt loven, men har gjort dette landet en stor tjeneste, skriver The New York Times på lederplass.

Og avisen før følge av den britiske avisen The Guardian:

- Snowden ga hemmeligstemplet informasjon til journalister, selv om han visste hva som ble de sannsynlige konsekvensene. Det var en modig handling, skriver avisen.

Les mer her: Aviser ber om nåde for Snowden

Avsløringene viste hvordan USAs National Security Administration (NSA) tvang amerikanske teknologiselskaper til å gi ut kundeinformasjon - uten rettslige kjennelser - og hvordan data fra globale teleselskaper og internett ble hemmelig avlyttet.

- Åtte dominerende teknologiselskaper, blant dem Google, Facebook og Twitter, har slått seg sammen for å kreve strengere kontroll over statlig overvåkning, skriver Huffington Post.

Poenget er at Snowdens avsløringer har fått store konsekvenser.

Flere dommere har beskyldt NSA for brudd på grunnloven, og Obamas egen granskningskommisjon foreslår en tydelig innstramming og at NSA må ha rettslig kjennelse for å ta ut telefonopplysninger om enkeltpersoner. Panelet vil også frata NSA muligheten til å lagre store datamengder om amerikanere.

Les også: Granskere krever grenser for NSA-overvåkning

Til tross for at Snowden har avslørt massive lovbrudd som får store konsekvenser, er det altså han som skal stilles ansvarlig.

Det er dette de store avisene vil forhindre:

- Når man tar i betraktning den enorme verdien av informasjonen han har avlsørt, og overgrepene han har belyst, så fortjener Snowden bedre enn et liv i permanent eksil, frykt og flukt, skriver ledergruppen i The New York Times.

Få, om noen, aviser nyter større respekt.

Veggene i New York Times er fulle av Pulitzer-priser.

Den kanskje mest stolte er hvordan avisen tvang den amerikanske presidenten i kne ved å publisere Pentagon-papers, som avslørte den feilslåtte krigføringen i Vietnam (se bildet).

Dengang ble New York Times kritisert for å være unasjonale, men ettertiden ga avisen rett.

Og i dag er det ingen som våger å påstå noe slikt.

Selv ikke NSA har noen fribillett til å heve seg over lover og regler.

Edward Snowden er en klassisk varsler, som brukte sivil ulydighet for å avsløre en overvåkning som hadde gått alt for langt.

Derfor ble han nominert til Nobels fredspris i år, av den svenske professoren Stefan Svallfors.

Les også: Vil gi Nobels fredspris til Snowden

SV-leder Audun Lysbakken er positiv: - Snowden har åpnet øynene til verden for det massive potensialet for overvåking som finnes i dag, og den trusselen det utgjør mot personvern og demokratiske rettigheter, sa han til Dagsavisen.

Å gi Nobels fredspris til en person som er etterlyst av vår nære allierte, USA, vil ikke bli tatt nådig opp.

Men norske myndigheter har i alle år hevdet at Nobelkomitéen er fri og uavhengig overfor norske myndigheter.

Vurderingen av Edward Snowden kan lett oppfattes som en klassisk konflikt mellom høyre- og venstresiden.

Men dette handler ikke om fredsengasjement eller sikkerhetspolitikk.

Det handler heller ikke om å være USA-vennlig eller USA-fiendtlig.

USA er vår nære allierte, og nettopp derfor er det viktig å si fra.

Snowden-saken handler om invididuelle rettigheter og at også statens maktapparat må følge landets lover.

Derfor er det riktig å gi Edward Snowden amnesti og takke ham for avsløringene som allerede har fått store konsekvenser.

Innvandrerbarn sliter på skolen


Tidligere kunnskapsmininster Kristin Halvorsen har etterlatt seg et stort problem for nåværende kunnskapsmininster Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Kunnskapsdepartementet.

 

Barn av innvandrere gjør det vesentlig dårlige enn norske på skolen.

- Entydige resultater fra nasjonaleprøver viser at i både engelsk, lesing og regning, er det en større andel innvandrere på de laveste nivåene enn elever uten innvandrer-bakgrunn, er konklusjonen til Statistisk sentralbyrå i rapporten «Innvandrere i grunnskolen».

Rapporten ble rett før jul gjengitt som hovedoppslag i Aftenposten, med tittelen «Norges beste skoleelever».

Avisens forsideinngress sier at «Barn født i Norge av innvandrerforeldre fikser skolen bedre enn elever med norske foreldre».

Det er riktig for noen innvandrerbarn, men gir et helt feil totalinntrykk.

Omtrent som å si at barn av alkoholikere og narkomane gjør det bedre på skolen enn andre.

Med andre ord: Stort sett er det feil, men det finnes unntak.

Sannheten er at barn av innvandrere gjør det gjennnomgående dårligere når de går ut av 10. klasse: - Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng er mer enn fem poeng lavere for innvandrere (35,1) enn for elever uten innvandrerbakgrunn (40,4), står det i SSB-rapporten.

Du kan lese den her: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i grunnskolen

Det hadde vært oppsiktsvekkende om innvandrerbarn jevnt over scoret bedre enn etnisk norske.

Og det er faktisk slik at enkelte innvandrergrupper gjør det bra. Barn fra Sri Lanka (som de avbildete i Aftenposten) er flinke på skolen.

Hva betyr det?

At det ikke er innvandringen i seg selv som forklarer skoleresultatene, men sosial bakgrunn.

Barn av foreldre med høy utdannelse gjør det vesentlig bedre enn andre barn.

- Dette gjelder for alle fag og alle grupper, slår SSB fast.

Innvandrerbarn av foreldre med høy utdannelse har i snitt 43,0 grunnskolepoeng - altså vesentlig bedre enn gjennomsnittet blant barn av etnisk norske foreldre.

  • Barna gjør det bedre på skolen hvis begge foreldrene jobber.
  • Jo yngre barna er når de kommer hit, desto bedre på skolen.
  • Jentene gjør det systematisk bedre enn innvandrer-guttene.
  • Innvandrere som kom hit som flyktninger, gjør det dårligere på skolen.

Et annet interessant trekk er de store forskjellene i hvor innvandrerbarna stammer fra.

«Vestlige» innvandrere gjør det nesten like bra på skolen som etnisk norske, og norskfødte barn av «vestlige» innvandrere gjør det bra på skolen - spesielt jentene. (Jenter med foreldre fra Kina har i snitt 48,9 poeng!).

Skolevinnerne kommer fra land som Sri Lanka, Vietnam, Kina og Tyskland.

På bunn finner vi innvandrerbarn fra Eritrea, Somalia, Thailand og Tyrkia.

Eritrea er for øvrig det landet som har flest asylsøknader til Norge i fjor - i august kom 44 prosent av asylsøkerne til Norge fra det krigsherjede landet.


Barn av familier fra Sri Lanka scorer dårlig når de er født i utlandet, mens norskfødte barn av foreldre fra Sri Lanka klatrer høyt. Det tyder på at denne gruppen takler integrasjonen til norsk skole bra. 

Konklusjon:

Innvandrerbarn gjør det systematisk dårligere på skolen enn barn av etnisk norske foreldre.

Spesielt dårlig scorer litt eldre gutter som kom hit som flyktninger, der foreldrene ikke er i jobb eller har høyere utdannelse.

Hvis vi ikke klarer å bryte denne onde sirkelen, så ender vi opp med en stor gruppe som får store problemer med å skaffe seg arbeid i det norske samfunnet.

Det er den brutale sannheten uten sminke.