hits

januar 2012

Vil utlevere til skrekkregime

Tusenvis av eritreere har flyktet fra regimet som praktiserer en skyt for å drepe-politikk mot dem som forsøker å komme seg unna. Foto: Scanpix.

Norge vil tvangsreturnere flyktninger til skrekkregimet i Eritrea. Landet regnes som et av verdens verste når det gjelder menneskerettigheter.

Den ustoppelige statssekretæren Pål K. Lønseth i Justisdepartementet arbeider nå hardt for å få en avtale om tvangsretur med Eritrea. Dette vil åpne for at Norge kan returnere flyktninger som har fått avslag på sin søknad om asyl.

Denne uken inngikk Norge en lignende avtale med nabolandet Etiopia. De som vender hjem frivillig i løpet av en måned får en pengesum fra Norge, men fra 15. mars starter tvangsreturene.

Human Rights Watch er kritisk til brudd på menneskerettighetene i Etiopia, men det er milde bekymringer i forhold til skrekkregimet i Eritrea.

Foreløpig er det litt uklart hvem Norge forhandler med, men noen stikkord gir en pekepinn:

  • Reporters without borders rangerer Eritra som land nummer 178 av 178 i pressefrihet.
  • Tusener av eritreere blir arrestert og holdt fengslet uten lov og dom.
  • Både Human Rights Watch, Amnesty og USA regner Eritrea som et verstingland i religiøs forfølgelse.

Dette er altså regimet Norge nå vil gjøre en returavtale med.

- Ja. Vi snakker med Eritrea om en returavtale, sier statssekretær Pål K. Lønseth til Klassekampen.

Du kan lese mer om saken på Wikipedia: Menneskerettigheter i Eritrea

Amnesty skriver i sin årsrapport for 2011 at «utstrakte brudd på menneskerettighetene er rutine», og at «myndighetene bruker tilfeldige arrester, fengslinger og tortur for å ramme opposisjonen, og hodler tusenvis av politiske fanger under elendige forhold, mange på hemmelige steder».

Innbyggere som nekter å delta i krigføring - og deres familier - blir trakassert, fengslet og dårlig behandlet. Prøver du å flykte over grensen, praktiserer regimet en «skyt for å drepe»-politikk.

Her kan du lese Amnestys rapport: Annual Report: Eritrea 2011

Dette forhindrer altså ikke at Norge nå vil gjøre en avtale med regimet til diktatoren Isaias Afewerki om å kunne tvangsreturnere flyktninger som har kommet seg ut av landet, under trussel om å bli skutt ned på grensen.

FNs høykommissær for flyktninger fraråder all retur av flyktninger til Eritrea, og Amnesty forteller at mennesker som har flyktet fra landet og søkt om asyl andre steder anklages for aktivt landsforræderi.

Human Rights Consern Eritrea skriver: «Faktum er at hele Eritrea er et slags fengsel for flesteparten av folket», og trekker frem slavearbeid, tortur og utstrakt bruk av kvinner som sexslaver for militære offiserer.

Les rapporten her: The Human Rights Situation in Eritrea

Man kan selvsagt lure på hvordan man fører forhandlinger med et slikt regime.

SVs lederkandidat Heikki Holmås støtter tvangsretur til Eritrea (faksimile). Foto: Scanpix.

Sosialistisk Venstrepartis lederkandidat, Heikki Holmås, har ingen innvendinger mot å sende avviste asylsøkere tilbake til Eritrea. - FN har tydelige anbefalinger om hvem som bør anerkjennes som flyktninger fra Eritrea, og så vidt jeg vet anerkjennes disse fullt ut av norske myndigheter, sier Holmås til Klassekampen.

Les mer: SV støtter tvangsretur til Eritrea

? Dersom dette dreier seg om å opprettholde en tøff retorikk i asylspørsmålet, har man her gått over en uakseptabel grense. Man kan ikke inngå returavtaler bare for å ha det med et hvilket som helst regime, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Også KrF-leder Knut Arild Hareide er overrasket over SV, og sier at det er «rart at de stiller seg bak et slikt forslag».

Kjetil Tronvoll ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo kjenner Eritrea godt, og har skrevet bok om landet.

- Jeg nekter å tro at de signerer en sånn avtale før det faktisk skjer, sier han til Klassekampen. - Dette er en så rå og kynisk politikk at jeg er i så fall overrasket. Ikke engang de verste høyrepopulister i Europa vil gjennomføre dette, og dette sitter nå SV og Ap og forvalter.

LO presser Ap

Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen kan komme på kollisjonskurs. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix.

Det går mot full konflikt mellom LO og Arbeiderpartiet i spørsmålet om hvilke rettigheter vikarer skal ha.

LO-lederen i Moss, Åge Hansen, gir en klar beskjed til Arbeiderpartiets lokale stortingspolitikere: Dersom de ikke stemmer nei til vikarbyrådirektivet, så blir de vraket på listene foran stortingsvalget i 2013.

Les saken hos NRK: LO truer lokale Ap-folk med vraking

? Vi ønsker jo å ha de stortingsrepresentantene som kan gjøre en best mulig jobb for våre medlemmer i LO, og da må det være legitimt å vrake, sier Åge Hansen til NRK.

EUs vikarbyrådirektiv kan bli den hittil tøffeste kampen mellom LO-leder Roar Flåthen og statsminister Jens Stoltenberg.

Utspillet minner om den gamle regelen fra mafiabossen Al Capone: «Du kommer lenger med et smil og en pistol, enn med bare et smil».

EUs vikardirektiv kan bli den hittil tøffeste kampen mellom LO-leder Roar Flåthen og statsminister Jens Stoltenberg.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm står hardt på å innføre direktivet, og på Stortinget er det flertall i partigruppen.

Saksordfører Anette Trettebergstuen argumenterer for at direktivet vil gi vikarer samme rettigheter som fast ansatte, og at LO har fått gjennomslag for sine innspill.

For regjeringen er det en viktig sak fordi Norge allerede har varslet at vi ikke vil innføre postdirektivet. Bruk av vetoretten også mot vikarbyrådirektivet vil gjøre at Norge oppfattes som mer brysom enn før i Brüssel.

På den annen side er en kamp mot LO neppe øverst på ønskelisten heller.

På partiets hjemmesider har man laget 10 spørsmål og svar om Vikarbyrådirektivet, og der lyder ett av spørsmålene: «Bør ikke Arbeiderpartiet følge LOs syn i vikarbyråsaken?».

Det korte svaret er nei.

Det lange, diplomatiske svaret på hjemmesiden bruker 112 ord og 763 tegn på å si det samme med et avvæpnende språk og et hyggelig smil.

LO-lederen i Moss bruker heller pistol.

Et pressmiddel er nomineringene foran neste stortingsvalg, et annet er partistøtten på fem millioner kroner.

Sist det var bråk om partistøtten fra LO til Arbeiderpartiet, uttalte Arbeiderpartiets generalsekretær Raymond Johansen at «LO, som kjemper for arbeidstakernes rettigheter, velger å støtte Arbeiderpartiet».

Nå er LO og Arbeiderpartiet låst på hvert sitt standpunkt i vikarbyråstriden, og det går mot full konfrontasjon.

Hva er sosial dumping?

Filippinene er et fattig land som var rammet av tyfoner. Foto: Røde Kors.

Hvis en kvinne fra Filippinene arbeider i Norge i to år som gjestearbeider, løftes familien ut av fattigdom. Det er ikke sosial dumping men sosial løfting.

I det siste har det rast en debatt om au pair-ordningen, og regjeringen vil nekte kvinner med barn å være au pair.

I ren form er au pair-ordningen en kulturutvekskling, hvor vertsfamilien bytter gratis kost, losji og lommepenger mot lettere husarbeid og barnepass.

Slik er den fortsatt, selv om ordningen for mange au pairer er så god at de også kan livnære sin familie på pengene de tjener i Norge - i tillegg til at de får den kulturoverføringen som ligger i å bo i en vestlig velferdsstat i to år.

Dagbladet, fredag 27. Januar

Det magiske ordet mot dette er det uklare begrepet "sosial dumping". Statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) skriver i dagens Dagbladet at "vi vil motarbeide at au pair-ordningen bidrar til sosial dumping" og at det er "uaktuelt for regjeringen å gjøre au pair-ordningen til en ordning for ufaglært arbeidsinnvandring".

Det høres jo fint ut, helt til man spør seg: Vil Lønseth slå et slag for husmorskolen for å gjøre husarbeid til faglært arbeid? Eller er det sånn at disse arbeidsoppgavene utføres av ubetalt ufaglært arbeidskraft i millioner av norske hjem hver eneste dag?

Et er sikkert, og det er at innstrammingen ikke hjelper de fattige kvinnene som kommer til Norge for å være au pair. Det har neppe vært tanken heller. Når en kvinne med et barn på Filippinene ønsker å være au pair i Norge i opptil to år, så er det fordi hun vet at det vil gjøre en avgjørende forskjell for barnet hennes - og muligheten for å betale skolegang og helsestell.

Avskjæres de denne muligheten, får de ikke sjansen til å løfte seg ut av fattigdom i et land uten offentlig helsevesen eller sosialt sikkerhetsnett. Det er sosial utestenging.

I dag får en normal au pair gratis flyreise tur/retur hjemlandet, norskopplæring, en hybel, gratis kost og kanskje 5.000 kroner i skattefrie lommepenger.

Dersom man vil hindre utnyttelse, er mitt forslag at man gjør ordningen bedre. Sett krav til boforhold, ta stikkprøver i familiene, la det være enkelt å bytte vertsfamilie og hev lommepengesatsene.

FNs utviklingsprogram sier at et av de viktigste bidragene de rike landene kan gi de fattige er å åpne for gjestearbeid. Det er fordi penger som spares ved eget arbeid går nesten uavkortet til hjemlandet uten å gå veien via byråkratiet i offentlige eller private organisasjoner.

Norge har høy yrkesdeltakelse og det følger av det et behov for å kjøpe tjenester til hjemmet. I Sverige har de tatt konsekvensen av hvordan verden er, og innført skattefradrag for å gjøre denne virksomheten "hvit" og sørge for at de som utfører arbeidet betaler skatt og opptjener trygderettigheter.

Den norske varianten er å gjemme hodet i sanden, og forsøke å forby verden slik den er.

Statssekretær Pål K. Lønseth avslutter innlegget sitt med å skrive at "dersom det viser seg at tiltakene ikke har ønsket effekt, kan det bli aktuelt å innføre nye tiltak eller oppheve ordningen".

Da blir nok de filippinske au pairene glade.

Norwegian klinker til

Norwegian-sjef Bjørn Kjos klinker til med tidenes norske investering. Faksimile: NA24.

Med bestillingen av 222 nye fly prøver Norwegian å slå knock out på SAS mens selskapet fortsatt sliter.

Norwegian-toppsjef Bjørn Kjos er en tøffing med godt humør, og han må ha ledd hele veien fra banken da han fikk finansiert tidenes største flykjøp.

Det er eventyrlige størrelser over den største investeringen gjort av et norsk selskap noensinne.

Listeprisen på 127 milliarder kroner er mer enn dobbelt så mye som den norske statens kjøp av jagerfly.

Hele 222 nye fly fra Boeing og Airbus skal kjøps inn over de neste årene. I tillegg har Norwegian sikret seg opsjoner på ytterligere 150 fly.

- Vi har fått til en deal vi vanligvis ikke vil fått til. Vi har fått en kjempefinansiering på vårt flykjøp. Vi bygger for neste generasjon, og da er ikke jeg her lenger, sier Bjørn Kjos til NA24.

Alle kan kjøpe fly, kunsten er å finansiere kjøpene og etterpå være kreative og dyktige nok til å skape lønnsom butikk.

Likevel sier det noe om Bjørn Kjus og Norwegians posisjon at de lykkes å skaffe finansiering. I dagens finanskrise er det definitivt kjøpers marked, og Norwegian vil ikke opplyse hvor store rabatter de har fått fra listeprisen på 127 milliarder kroner.

Hvem skulle trodd at Norwegian skulle ta innersvingen på statseide SAS, som er bygget opp på en historie av særfordeler, men som møtte veggen i likhet med mange andre nasjonale flaggskip.

På 90-tallet lagde daværende SAS-sjef Janne Carlzon visjonen "en av fem i 92". Ideen var at flybransjen til slutt ville konsolidere ned til fem store giganter, og at eneste vinnerresept var å bli blant dem. Riktignok har flyindustrien skapt alianser som Star Alliance, men den viktigste trenden overså SAS-sjefen:

Billigselskaper som Ryanair, Easyjet - og Norwegian - klarte mesterstykket å tjene penger på billigere billetter og lavere kostnader. Og fullserviceselskapene har aldri maktet å slå tilbake.

Med flykjøpene og flyene Bjørn Kjos har sikret seg på hånden, fornyes hele Norwegians flåte og selskapet tar lange kliv opp listen blant de store europeiske flyselskapene. Bjørn Kjos har sikret et generasjonsskifte i flyflåten, men pengene skal tjenes inn igjen uten Kjos ved spakene.

Etterfølgeren overtar ikke bare 222 fly - han eller hun skal også betjene en gjeld på rundt 100 milliarder kroner. Det er penger det og, men til nå har Bjørn Kjos vist at han vet hva han driver med.

 

Skammelig behandling av de svakeste

Norge har mellom 1500 og 3000 asylsøkere som har vært her lenge, og de mange av dem er fra Etiopia. Det er ille at ikke flere på venstresiden kritiserer regjeringen for den skammelige behandlingen av denne gruppen.

Sjeldent ser man bedre demonstrert forskjellen på liv og lære enn i behandlingen av de etiopiske asylsøkerne.

Inntil for ett år siden så norske myndigheter igjennom fingrene på at de jobbet, betalte skatt, og dekket sine utgifter på vanlig måte. Men så slo de samme myndighetene kontra og tok fra dem skattekortet.

Dermed trakk man teppet under beina på den svake gruppen: - Forverret situasjon for etiopierne.

Norsk innvandringspolitikk er så inkonsekvent at man kan gråte. Det er tverrpolitisk enighet om å begrense innvandringen, men samtidig er det tverrpolitisk enighet om EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet, som betyr at over 500 millioner EU-borgere fritt kan flytte til Norge.

Det er også tverrpolitisk enighet om at vi ikke kan sende hjem gruppen av såkalt ureturnerbare. I etiopiernes tilfelle handler det om mennesker som har flyktet fra krig og sult, og som ikke ønsker å reise hjem (naturlig nok) - og om et hjemland som ikke vil ta imot dem.

Det inkonsekvente er at norske myndigheter godtar at de er i Norge, men forbyr at de livnærer seg selv på lovlig vis. Bakgrunnen er en dårlig begrunnet teori hos juristene om at noe annet ville føre til en strøm av nye asylsøkere til Norge.

Det som er ille med praksisen er at den skaper nød og sosialklienter av mennesker som hadde vist gjennom mange år at de kunne forsørge seg selv på lovlig vis.

Rett før jul skar integreringsmininister Audun Lysbakken igjennom og sørget for at asylsøkerbarn som er født i Norge skal få norsk statsborgerskap etter en viss tid.

En annen reform er enkel og grei: Folk som har lov til å oppholde seg i Norge, eller som ikke kan sendes hjem,. må få lov til å tjene lovlige, legale penger.

Det kan ikke være noe mål å skape sosialklienter, tiggere eller forbrytere av mennesker som ikke vil noe annet enn å skaffe seg et bedre liv.

 

Skattene flommer inn

Skatteinngangen i Norge overgår de villeste fantasier og får politikernes krangling om spåposter til å virke som en slåsskamp om drikkepengene etter en festmiddag.

Finansminister Sigjbjørn Johnsen kan være se bekymret han bare vil, men faktum er at den norske statskassen svulmer over. Nye tall viser at det ble betlat inn 798 milliarder kroner i skatter i fjor ? eller en vekst på 93 milliarder kroner fra året før.

Halvparten av veksten kommer fra oljesektoren, men de store skattesummene kommer fra privatpersoner og selskaper. I fjor betalte private skattytere (utenom olje) in 511 milliarder kroner, eller drøyt 30 millliarder kroner mer enn året før.

Det pussige er at skattepolitikk er heftig diskutert i de fleste land. I Norge, derimot, står det nesten ikke på dagsorden. De borgerlige tør ikke løfte saken av frykt for rødgrønne argumenter om at en krone i økt skatt betyr en krone i mindre offentlige ytelser.

Slik er det selvsagt ikke. Det er liten eller ingen sammenheng mellom skattebetalingene og statens utgifter. Årsaken er oljefondet. I Norge er mange enige i at staten sparer for oss ? den krever inn høye skatter, og setter pengene på bok i utlandet.

Forundrings-sluttpakke

Janne Kristiansen gikk frivillig, men fikk godt betalt.

?

Normalt utdeles sluttpakker til folk som får sparken. Det spesielle med PST-sjefens gyldne fallskjerm er at det angivelig var henne selv som trakk i snoren.

Den generøse sluttpakken til Janne Kristiansen vil bli tatt opp i Stortinget.

Det er ikke så rart, for det er mange merkverdigheter med avtalen:

  • Kristiansen får en generøs sluttavtale til tross for at hun falt for eget grep, og er under etterforskning for brudd på taushetsplikten som kan ha satt etterretningsagenters liv i fare.
  • Allerede i timene etter de famøse uttalelsene i Stortinget, forsto Janne Kristiansen at hun måtte trekke seg. Og det presiseres fra begge hold at det var PST-sjefen som frivillig sa opp.

VG i dag.

?Likevel fikk hun ikke bare de seks månedenes oppsigelstid uten arbeidsplikt. Hun fikk også med seg tre måneders ferie, noe som er oppsiktsvekkende siden hun kun har vært i jobben siden 2009. PST-sjefen må altså ha jobbet nærmest uten ferie i hele perioden.

Til alt overmål har hun fått tilsagn om en ny juristjobb i Oslo, beholder lønnen på 1,2 millioner kroner og får begynne en eventuell ny jobb med 6 måneders studiepermisjon med full lønn.

I sluttavtalen av 18. januar fikk Janne Kristiansen også signaler om at hun kunne få et studieopphold med Nato College i Roma, men den tonedøve planen er nå lagt på is.

Uansett; hadde Janne Kristiansen fått sparken mot sin vilje, er ikke vilkårene så gale. Også sjefer trenger økonomisk trygghet for sin familieøkonomi, og det er rimelig at arbeidsgiver betaler noe for å kunne fri seg fra forpliktelser.

Men i denne konkrete saken vil både Janne Kristiansen og justisminister Grete Faremo ha oss til å tro at PST-sjefens avgang var Janne Kristiansens beslutning, go hennes alene.

I så fall er den gyldne sluttavtalen påfallende god. Det normale ville vært at PST-sjefen sa opp sin stilling, og forhandlet seg unna arbeidsplikt i oppsigelsestiden.
Kombinasjonen av alvorlige feilgrep, oppsigelse etter eget fritt valg, forlenget periode med lønn uten å måtte jobbe, tilbud om en ny juristjobb og seks månders studiepermisjon med full lønn hvis hun tar imot stillingern er vanskelig å forstå.

Hvis da ikke PST-sjefen fikk god veiledning til sin beslutning om å gå frivillig.

SV under sperregrensen

SV-leder Kristin Halvorsen og lederkandidat Audun Lysbakken leder et parti i fritt fall. Foto: Scanpix.

Velgerne vender SV ryggen, og med 3,8 prosents oppslutning ligger partiet langt under sperregrensen. Raset kan truet det rødgrønne samarbeidet.

Hvorfor partiet faller som en stein på meningsmålingene avhenger av øyet som ser.

SV-velgerne oppfatter partiet som profilløst, usynlig og som taperen i den rødgrønne regjeringen

Jeg tror det kommer av at SV-velgerne oppfatter partiet som profilløst, usynlig og som taperen i den rødgrønne regjeringen.

Regjeringsslitasjen slår dobbelt ut for SV. De får sin del av skylden fra regjeringens motspillere, samtidig som medspillerne føler at partiet ikke får gjennomslag for sin politikk.

SVs lederkandidat Heikki Holmås innrømmer i Dagens Næringsliv at situasjonen er kritisk.

Arbeiderpartiet og statsminister Jens Stoltenberg fikk en bølge av sympati etter 22. juli, og denne sympatibølgen har løftet partiet til et nytt nivå. På den siste gallupen i Dagens Næringsliv får partiet 34,2 prosent oppslutning.

Det er langt under historiske toppnivåer, men samtidig høyt over nivået partiet vaket på før 22. juli. Vi ser det samme på meningsmålinger som gir Jens Stoltenberg en helt spesiell stilling blant norske politikere.

Hvor mye gjennomslag hvert av de tre rødgrønne regjeringspartiene har fått, kan diskuteres. Men særinteressepartiet Senterpartiet og venstresidens SV blir oppfattet som uten innflytelse hvis regjeringsprosjektet ikke blir noe annet enn å drive Norge videre som før.

Arbeiderpartiet er et styringsparti som alltid har søkt makt, og partiet belønnes på gallup i perioder hvor styring i seg selv er det velgerne etterspør. Finanskrisen er bra for Arbeiderpartiets oppslutning, samtidig som Ap får økt oppslutning i perioder med nasjonale kriser som i fjor sommer.

Det er ikke mer enn halvannet år igjen til neste valg.

Dersom SV ikke klarer å mobilisere velgerne før den tid, risikerer partiet å bli feid ut av Stortinget. Eneste sikre mandat er 1. kandidaten i Oslo, og det kan bli Heikki Holmås.

Mye kan skje politisk på halvannet år. På borgerlig side har mye skjedd på få måneder ? bare se på tilnærmingen mellom Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Dersom den prosessen fortsetter, vil de borgerlige stille til valg i 2013 med et reelt regjeringsalternativ.

På motsatt side tenkes det høyt om nye partnerskap, der SV går ut og Ap søker mot sentrum.

For de største skeptikerne til de rødgrønne prosjektet er EØS-diskusjonen og LOs motstand mot vikarbyrådirektivet gode saker. Forholdet til EU er saken de tre rødgrønne partiene er enige om ikke å røre. Der er uenigheten så dyp at den rødgrønne regjeringen er historie i det øyeblikk EU-saken blir dominerende igjen.

Ap kan glede seg over egen fremgang, men partiet vil miste statsministerposten hvis ikke SV og Senterpartiet begynner å løfte seg.

Akkurat nå er det et klart borgerlig flertall.

Men det er vanskelig å se hvor Arbeiderpartiet vil gi SV politiske seire som monner.

PST-sjefen får Roma-permisjon

Etter en serie tabber og brudd på taushetsplikten, belønnes den avgåtte PST-sjefen Janne Kristiansen med tilbud om seks måneders permisjon på full lønn i Roma.

Ifølge Janne Kristiansen selv ønsket hun å gå av fordi hun brøt taushetsplikten ved å fortelle om norske etterretningsagenter i Pakistan.

Justisministeren sa ja, men kvitterte med å tilby den avgåtte PST-sjefen et oppholdt ved Nato Defence College i Roma.

Regjeringen synes altså at det er passende å sende en en person som nå skal etterforskes for brudd på taushetsplikten på et Nato-kurs

Det er så man må gni seg i øynene.

Regjeringen synes altså at det er passende å sende en en person som nå skal etterforskes for brudd på taushetsplikten på et Nato-kurs.

Det er samme utdanning som direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst sa fra seg i forrige uke - etter en storm av protester for at sjefen ville flykte unna krisen i helseforetaket for å være på betalt permisjon i Roma.

Janne Kristiansen var advokat før hun begynte i PST i 2009.

Hun går av etter eget inititiativ etter bruddet på taushetsplikten, men klarte altså å skaffe seg en sluttpakke i natt.

Les mer: Her er sluttpakken til PST-sjefen 

- Janne Kristiansen har 3 måneders opparbeidet ferie til gode, heter det i sluttavtalen. - I henhold til arbeidskontrakten har hun krav på 6 måneders rettrettlønn dersom hun ikke får utbetalt lønn fra annen statsstilling i denne perioden.

Hun har altså ni måneder med full lønn klart, og dersom hun tar imot kontraktens krav om å begynne i annet passende arbeid i Justissektoren i Oslo-området, så blir det ytterligere seks måneders fri.

- Det er enighet om at dersom hun aksepterer en slik stilling, skal den innledes med minst 6 måneders studiepermisjon, hvor det blir vurdert deltakelse på Nato Defence College.

- Lønn fastsettes til samme lønn som hun innehar dags dato, inkludert personlige tillegg, heter det i avtalen som er signert av Janne Kristiansen og departementsråd Morten Ruud i Justisdepartementet.

Politikerne klager ofte over gyldne fallskjermer i næringslivet, men der brukes de når det er selskapet som vil kvitte seg med en direktør.

Her er det snakk om en PST-sjef som går av etter eget feilgrep, som altså har krav på ni måneders full lønn uten arbeidsplikt - «sukret» med ytterligere seks måneders studiepermisjon i Roma.

Det er kjent fra før at staten bruker nesten en milliard kroner på offentlig ansatte kommunikasjonsrådgivere.

Det er også kjent at staten i tillegg kjøper tjenester fra PR-rådgivere for 100-200 millioner kroner i året.

Gadd vite om noen av disse har vært med på utformingen av Janne Kristiansens gyldne fallskjerm.

SISTE: Både fra Justisdepartementet og fra Forsvarsdepartementet kommer meldinger nå om at NATO-permisjonen ikke er aktuelt likevel - kun timer etter at sluttavtalen med dette punktet ble underskrevet.

 

Etterlengtet PST-avgang

PST-sjef Janne Kristiansen går av. Omsider. Foto: Scanpix.

PST-sjef Janne Kristiansen hadde mange grunner til å gå av, men den som felte henne lukter påskudd lang vei.

Ingen tonangivende medier luktet skandalen etter at PST-sjefen var løsmunnet på sin pressekonferanse. Det ble riktignok stilt noen spørsmål til uttalelsen, men selv for de mest nyhetsinteresserte kom avgangen i natt som en total overraskelse.

Les også: PST-sjefen går av

Det overraskende var ikke at hun gikk av, men at det ble en sleivete uttalelse om den norske e-tjenestens arbeid i Pakistan som felte henne.

Med denne erfaringen friskt  i minne er det å håpe at den neste PST-sjefen har kunnskaper fra området og får autoritet internt og tillit eksternt

Justisminister Grete Faremo prøvde neppe å overtale PST-sjefen til å bli. Dette gikk i ekspressfart, og det viser at tilliten var tynnslitt fra før.

- PST-sjef Janne Kristiansen har informert justisministeren om at hun fratrer sin stilling. Bakgrunnen er at det er konstatert mulig taushetsbrudd gjennom offentliggjøring av gradert informasjon, het det i en pressemelding fra Justisdepartementet som ble sendt ut ved midnatt natt til torsdag.

I praksis satt PST-sjefen på oppsigelse allerede få dager etter terrorangrepene 22. juli, da hun frikjente PST og ga feil opplysninger om hva man visste om Anders Behring Breivik på forhånd.

Les også bloggen: PST overså terrorvarsling

Janne Kristiansen påstod at selv ikke Stasi kunne avslørt massedrapsmannen, men det kom senere frem at PST hadde mottatt opplysninger om hans innkjøp av kjente bestanddeler til bomben gjennom en internasjonal politiaksjon.

Senere påstod PST-sjefen at etaten ikke hadde lovhjemmel for å følge de elektroniske sporene til Anders Behring Breivik - en tolkning som flere har stilt alvorlige spørsmålstegn ved siden.

Alt i alt fremsto Janne Kristiansen som en PST-sjef på defensiven, og som hun dekket over mangler ved bortforklaringer.

Les også: Her er Kristiansens lange tabbeliste

Gårsdagens feiluttalser ville aldri i seg selv vært nok til å felle henne på noen få timer.

Knapt noen er sjokkert over at norsk etterretningstjeneste arbeider i Pakistan, og har nært samarbeid med allierte etterretningstjenester i dette området.

Det er selvsagt en alvorlig feil av PST-sjefen å bekrefte dette offentlig, men når hun først surret seg inn i dette, ville det skapt atskillig mindre oppstuss (og farlige konsekvenser) av å tåkelegge og bortforklare uttalelsen - enn å gå av, og dermed bekrefte innholdet så ettertrykkelig som mulig.

Man kan ikke bryte en taushetsplikt uten å innrømme at det man sa faktisk er riktig og underlagt taushetsplikt.

Justisministeren prøver seg riktignok på en finte: - Jeg vil understreke at det ikke er konstatert lovbrudd, men at det dreier seg om et mulig taushetsbrudd. Jeg har likevel valgt å imøtekomme Kristiansens ønske om fratredelse, sier justisminister Grete Faremo (Ap).

Man vil altså ha oss til å tro at PST-sjefen går av nærmest på timen på grunn av et mulig taushetsbrudd?

Sannheten er at PST-sjef Janne Kristiansen går av på grunn tynnslitt tillit og lite overbevisende svar på etatens arbeid før 22. juli.

Interessant nok omtaler massedrapsmannen PST-sjefen i sitt lange «manifest», der han beskylder henne for å være partioppnevnt, ha lite autoritet blant PSTs tjenestemenn, og med lite eller ingen erfaring fra saksområder.

Med denne erfaringen friskt  i minne er det å håpe at den neste PST-sjefen har kunnskaper fra området og får autoritet internt og tillit eksternt.

Ekstremt islam på norsk

En norskprodusert trusselvideo har dukket opp på YouTube.

En trusselvideo som enhver tenåring med datamaskin kan lage på noen timer, har dukket opp i norsk offentlighet. Budskapet er et ønske om at Allahs hellige vrede skal påføre norske politikere og kongehus en smertefull død.

- At det nå er dukket opp en norskprodusert jihadistvideo som truer norske myndighetspersoner, er et vitnesbyrd om at en ny generasjon, født og oppvokst i Norge, er blitt aktiv innenfor de radikale islamistiske miljøene, sier Brynjar Lia, ekspert på islamistisk terrorisme ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB.

Les også: - Vet hvem som står bak trusselvideo

Politiet sier at de vet hvem som står bak. Flere aviser kobler kjente muslimske aktivister som Arfan Bhatti og Mohyeldeen Mohammad til demonstrasjonen som videoen reklamerer for.

Den norske militære innsatsen i Afghanistan er kontroversiell, men hverken den nye videoen eller demonstrasjonen på fredag får særlig støtte.

Islamsk Råd Norge fraråder alle å delta i demonstrasjonen:

- Videoens innhold kan oppfattes som en direkte trussel mot vårt land og dets myndighetspersoner, og Islamsk Råd tar fullstendig avstand fra både videoens form og budskap, som strider med grunnleggende islamske prinsipper, sier generalsekretær Mehtab Afsar til NTB.

Ingen av de store muslimske trossamfunn støtter demonstrasjonen på fredag.

Den nye videoen er ikke bevis for stort annet enn at noen av de muslimske aktivistene har datamaskin og har lært seg å redigere en enkel video. Det trenger altså ikke være noen organisasjon i bakgrunnen, selv om budskapet er brutalt.

Videoen kommer samtidig som Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) legger frem sin åpne risikovurdering for 2012:

PSTs sikkerhetsvurdering ble lagt frem igår.
«Ekstrem islamisme vil fortsatt utgjøre den største terrortrusselen for Norge i 2012. Selv om det er få personer i Norge som støtter ekstrem islamisme, er rekrutteringen til enkelte miljøer økende. Lederskikelser i miljøene kan utnytte dette til å etablere celler eller grupper i Norge som har til hensikt å planlegge voldelige aksjoner. Norge fremstår som sentralt i fiendebildet til disse lederne».

Les hele dokumentet: Åpen trusselvurdering 2012

Det er verdt å minne om at for temmelig nøyaktig ett år siden satt Anders Behring Breivik og fulgte fremleggelsene av den samme trusselvurderingen (han omtaler den i sitt lange skrift). Også i fjor var det ekstrem islamisme som var på radaren, mens massedrapsmannen på Utøya og i Regjeringskvartalet fikk planlegge sin grusomme aksjon i fred.

Det er altså ikke nødvendigvis bikkja som bjeffer høyest som er farligst.

Personene som lagde den nylig offentliggjorte videoen med trusler ønsker selvsagt oppmerksomhet og mobilisering foran demonstrasjonen ved Stortinget på fredag.

Til nå har de høstet fordømmelser fra hele det norske demokratiet.

Det kan være grunn til å diskutere de militære operasjonene i Afghanistan, men det skjer med åpne argumenter og diskusjon - ikke via trusselvideoer om vold og ødeleggelser.

Telenor-skilsmisse

Telenors styreformann Harald Norvik og Telenor-direktør Jon Fredrik Baksaas. Foto: Scanpix.

Telenor-ledelsen trosset eierens signaler, og har fått en ilter næringsminister Trond Giske på nakken.

Den formelle behandlingen av A-pressens salg av TV 2 har vært uryddig av alle parter:

  • Næringsministeren ønsker å påvirke, men blir oppfattet som truende.
  • Telenor-ledelsen klager offentlig, bak ryggen på sin egen hovedeier.
  • Statsministeren snakker direkte med Telenor, uten å gå via Giske.

Slik saken står nå er det utenkelig at saken vil koste næringsminister Trond Giske jobben.

Men om danskene er gode medieeiere, så har de norske aktørene oppført seg som forvirrede høns.

Men det er også vanskelig å se for seg noe tillitsfullt samarbeid mellom Giske og Telenors styreleder Harald Norvik.

- Om Norvik overlever som styreformann på lengre sikt, er nok mer tvilsomt etter hans pressekonferanse fredag, skriver sjefredaktør Arne Strand i Dagsavisen.

- Et mer sannsynlig scenario, som vi ville fulgt, er at Harald Norvik trekker seg som styreleder i Telenor. Når man først har utfordret hovedaksjonæren og invitert til krig, så er det, over tid, makten som rår, skriver Trygve Hegnar i Finansavisen.

Det er som en offentlig krangel der kun parterapi kan redde partene unna skilsmisse.

Trond Giske har bred støtte i regjeringen og Arbeiderpartiet for sin motstand mot å selge TV 2 til utlandet. Faksimile: Dagsavisen.
Etter at Trond Giske fikk hard kritikk før helgen, er flere kommentatorer nå mer nyanserte. Det er bra, for det er feil at staten ikke har lov til å si sin mening om saker i selskaper der staten er aksjonær.

Tvert imot står følgende i Eierskapsmeldingen om kontakt mellom staten og selskapene:

«Rammen omkring eierstyring er ikke til hinder for at staten, som andre aksjonærer, i møter tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir uttrykk for i slike møter, er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre. Styret har ansvar for å forvalte selskapet til beste for alle aksjonærer og må foreta de konkrete avveininger og beslutninger».

Her kan du lese hva som er vedtatt politikk: Kontakten med selskapene

Det er næringsministeren som har ansvar for eierskapet i Telenor i Regjeringen, og han var altså både i sin fulle rett og innenfor regelverket når han forsøkte å påvirke Telenor til ikke å bidra til salg av TV 2 til utlandet.

Samtidig er det helt klart at det er styret i Telenor som bestemmer. Det er alle enige om, og det står også helt klart i en av de to SMS'ene som Giskes departement sendte til Telenors styreformann Harald Norvik:

«Statsråden ønsker å presisere at når han ønsker å drøfte saken i regjeringen så er det ikke for å instruere, men for at regjeringen skal være orientert før noe vedtak fattes.»

Her kan du lese SMS'ene: Eierskapspolitikken ligger fast

Telenors styreformann valgte å overprøve Giske, og skaffet seg en forsikring fra statsminister Jens Stoltenberg om at regjeringen ikke ville blande seg inn.

Også det er temmelig uryddig så lenge næringsministeren har ansvaret for slik kontakt med Telenor.

Deretter gikk Telenors styreformann offentlig ut og hudflettet sin egen hovedaksjonær.

Også det er nokså uvanlig.

Her kan du lese tidligere blogger om Telenors TV 2-salg:

Hvem styrer Telenor?

Høyt spill fra Telenor-ledelsen

Til alt overmål startet hele saken med en påstand fra Telenor-ledelsen om at en ukjent person på et nachspiel angivelig hadde hørt Trond Giske truet med å gi Telenors styreformann sparken. Til nå har Telenor nektet å fortelle hvem denne angivelige hemmelige personen er, og da må de finne seg i å bli mistenkt for å ha drevet en ryktekampanje uten grunnlag mot næringsministeren.

Siden Telenor har brakt dette ryktet ut i offentligheten, bør selskapet nå opplyse hvem denne angivelige kilden er.

Det meste har gått galt i behandlingen av salget av TV 2 for 2,1 milliarder kroner til danske Egmont.

Nå er heldigvis Egmont en langsiktig, kapitalsterk og god medieeier (de eier halve Nettavisen og har vært eier i TV 2 siden starten).

Men om danskene er gode medieeiere, så har de norske aktørene oppført seg som forvirrede høns.

Det verste er at noen sitter igjen med et inntrykk av at staten ikke skal kunne ha oppfatninger og gi uttrykk for dem.

Slik er det selvsagt ikke, og det viser sitatet over fra Eierskapsmeldingen.

En hovedaksjonær som ikke bruke sin eiermakt er i så fall veldig farlig.

I praksis betyr det at selskaper der staten har en kontrollerende eierpost ville blitt totalt administrasjonsstyrt - eller overlatt til mindretallsaksjonærene.

I Telenors tilfelle er det spesielt farlig fordi selskapet eier det norske telenettet og har monopol på viktig infrastruktur i Norge.

Med den norske staten som hovedaksjonr har Telenor en av verdens rikeste eiere i ryggen.

Staten - det vil si oss alle - har Telenor-aksjer for nær 90 milliarder kroner.

Da må selskapet finne seg i at hovedeieren forsøker å påvirke beslutninger.

Her hjelper ingen Mocca-bønner

Sekunder før Møkkamann blir Moccamann, og Plumbo blir synonymt med Plumpt. Foto: Scanpix.

En dårlig vits fra vokalisten i Plumbo får kultur-Norge til å gå amok. På få sekunder ble Møkkamann til Moccamann, og årets beste låt-band ble et møkkeband.

Fra sofakroken var tilløpet til skandalen en befielse etter en serie kjedelige takketaler fra mer og mindre kjente artister i beste sendetid på NRK.

Er det for mye forlangt at artister som er  nominert til en pris også forbereder en kort tale hvis de skulle vinne?

- Tusen takk, sa bergenseren Lars Vaular, og gikk fra scenen.

Det var i det minste barmhjertig kort og poengert.

Han var riktignok fornærmet.

Les mer: Forbannet etter å ha vunnet pris

Vaular ble årets tekstforfatter. Med det er han definitivt utenfor mistanke for å ha skrevet enkelte av de lange takketalene før Plumbo slo til.

Drep oss konge, men ikkje med graut, het det i Snorre.

Så slo Plumbo-vokalisten til med dagens plumpeste: - Når jeg ser deg, så tenker jeg på Moccamann, sa gruppemedlem Lars Erik Blokkhus, myntet på Madcons Tshawe og Yosef.

Det var som å høre en grovis i en begravelse.

Publikum buet, Tshawe kalte Plumbo-vitsemakeren for et f....høl, og forfatter Tore Renberg og Kaizers-gitarist Terje Winterstø Røthing ble så opprørte at gitaristen helte et glass øl over vitsemakeren, mens forfatteren leste ham en lekse.

Etter en uke med spekulasjoner om nachspielet på Lorry, må man gni seg i øynene over kulturelitens oppførsel: Har de aldri vært på en fest hvor en vitsemaker drar poenget for langt og går over streken med en dårlig vits på noens bekostning?

Siste stykke gravalvor er at NRK nå vurderer om Plumbo må trekkes fra Melodi Grand Prix.

Ja, ja.

Etter nachspiel følger bakrus og bondeanger:

Plumbo beklaget allerede på festen:  - Jeg beklager på det sterkeste. Dette skulle bli en bra kveld kveld, men jeg klarer ikke å glede meg over noen ting nå. Det var en jævla dårlig humorspøk fra min side. Vi er bare et band fra bygda som ikke er vant til å være her på sånne store tilstelninger, sa Blokkhus til VG Nett.

Senere har han beklaget til alle som har hatt en blyant eller en penn.

Også Kaizer-gitaristen har beklaget offentlig på bandets Facebook-side, og sier at "resten av medlemmene i Kaizers Orchestra synes at jeg handlet unødvendig krasst, noe jeg også ser i dag. Jeg vil altså presisere at dette var en solohandling, ikke en bandhandling".

Du kan lese mer her: Kaizers-gitarist beklager øltømming

Kanskje vi skulle gå inn for landing nå - nå som de verste fyllenervene har lagt seg? Plumbo-vokalisten fortalte en malplassert, dårlig og rasistisk vits. Han beklaget umiddelbart og er lei seg. End of story.

Den beste oppsummeringen har en av Nettavisens lesere:

- Først ble jeg flau, kvalm og veldig pinlig berørt. Så syntes jeg synd i noen som var nervøse og slo an en dårlig spøk. Så klarer Tshawe og kalle han et fittehøl. Så klarer Kaizer-Terje å kaste en drink i trynet på han når han står å beklager og er på gråten, fordi han ikke mente noe vondt med det. I mitt hode virker det som hele Musikk-Norge plutselig er 3 år i hodet og har ventet på litt action i lang tid.

Det hadde jaggu TV-seerne også.

 

SISTE: NRK sendte mandag ut denne pressemeldingen:

NRK og MGP-produsent Eyeworks Dinamo har hatt et møte vedrørende Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus sin uttalelse i forbindelse med Spellemannprisen lørdag.

 ? Blokkhus har gitt en uforbeholden og troverdig unnskyldning for sine uttalelser sist lørdag. Unnskyldningen er akseptert av de berørte parter og det er tilstrekkelig for oss, sier underholdningssjef i NRK, Charlo Halvorsen.

 

Høyt spill fra Telenor-ledelsen

2011-veddemål: Hvem tror at denne triokaen sitter ut året? Montasje: Scanpix/Telenor

Næringsminister Trond Giske sa klart fra at var imot at Telenor skulle medvirke til å selge TV 2 ut av landet. Men Telenor gjorde det likevel, og svarer med å anklage Giske for press. Det er høyt spill.

Telenors styreformann Harald Norvik er en modig mann som ikke går av veien for et frontalangrep på sin egen hovedaksjonær.

Man kan si mye om Trond Giske, men han er en stayer.

Også Telenor-direktør Jon Fredrik Baksaas spiller høyt, når han lett ironiserende forteller hvordan Giske instruerte ham i TV 2-saken.

Tilsammen skaper det inntrykk av en isfront mellom næringsministeren, Telenor-styreformannen og direktøren som leder bedriften der staten - nærmere bestemt Giskes departement - eier 54 prosent av aksjene.

Den isfronten vil neppe bestå til evig tid. Minst en må ut, og jeg føler meg på ingen måte sikker på at det blir næringsministeren.

Det taler til Giskes fordel at motstanden mot å selge TV 2 til utlandet er ganske bred i rødgrønne kretser.

Etter en ukes ryktespredning om hva som egentlig skjedde sent en kveld på restauranten Lorry i Oslo, begynner røyken å lette:

  • Telenor trosset klare signaler fra flere rødgrønne politikere og stemte for å selge TV 2 til Danmark.
  • Hva statsminister Jens Stoltenberg personlig mener, vet vi ikke - utover at dette får Telenor selv bestemme.
  • Norvik og Baksaas anklager Giske for utilbørlig press, mens Giske kaller det forsøk på påvirkning.

Mange av analysene i denne saken har vært basert på den offentliggjorte påstanden om at Giske skal ha truet med å sparke Norvik på et nachspiel.

På dagens pressekonferanse opplyste styreformann Harald Norvik at han har hørt dette fra Telenor-direktør Kristin Skogen Lund, som igjen har hørt det fra en ukjent tredjeperson.

Ingen i Telenor har altså hørt det selv, det er basert på rykter og hva noen har hørt fra andre.

Dermed er Lorry-sporet dødt med mindre den ukjente tredjepersonen velger å stå frem.

Da står vi tilbake med at Trond Giske mener at det var feil å selge TV 2 ut av landet, og at han har gitt uttrykk for det til Telenors styreformann på et formelt møte i departementet.

Men det er en stor forskjell på å øve påvirkning og forsøke å presse noen til å ta en beslutning de er uenige i.

Giskes holdning har vært kjent, og Telenor har også utmerket godt visst at danske Egmont hadde forkjøpsrett på TV 2-aksjene dersom A-pressen ville selge.

Norvik sier at han ble truet med å bli byttet ut dersom de ikke fulgte Giskes syn, mens Giske sier at det er en misforståelse som ble oppklart allerede på møtet mellom de to.

Norvik sier at han senere mottok SMS-meldinger fra Næringsdepartementet om at saken skulle opp i Regjeringens underutvalg. Giske forklarer derimot at ønsket å ta opp saken - og at det var det som stod i meldingene.

For å bevise sin versjon, har Giske offentliggjort meldingene: Dette skrev Giske

De offentliggjorte meldingene viser at Giske ønsket å ta opp saken i Regjeringen for å få en bredere behandling.

Men dette rakk han aldri, for Telenor stemte igjennom salget i A-pressens styre allerede søndag kveld.

Vi står altså igjen med to versjoner som er overlappende på mange punkter, og hvor graden av press eller påvirkning er ikke bare ord mot ord - det handler også om  hvordan partene oppfattet ordene.

Det er neppe grunnlag for å sparke Trond Giske som næringsminister med mindre den påståtte, ukjente personen fra Lorry offentlig står frem for å fortelle at Trond Giske lyver.

Hvis ikke det skjer, er det verdt å huske at det er Trond Giske som utpeker Harald Norvik og Jon Fredrik Baksaas - og ikke motsatt.

Telenor tok innersvingen på Trond Giske i TV 2-salget.

Men det går flere tog, og det er sjeldent lurt av et selskap å være på kollisjonskurs med sin hovedeier.

Derfor spiller Telenor-lederne høyt.

Man kan si mye om Trond Giske, men han er en stayer.

 

Stoltenberg slår tilbake

Statsminister Jens Stoltenberg avviser påstander om avgiftsjuks i Finansavisen.

Etter en formiddags hardkjør legger Jens Stoltenberg opplysninger på bordet for å underbygge at overtakelsen av hytta på Hvaler har skjedd lojalt etter reglene.

- Artikkelen gir et feilaktig bilde, og er publisert uten at jeg er gitt tilsvar, skriver statsministeren.

Grunnlaget for påstandene om avgiftsjuks er at Stoltenberg og hans søster ga 1,2 millioner kroner for en hytte som en anonym megler mente var verdt «minst 10 millioner kroner».

Hvis dette er riktig, ville Stoltenberg og hans søster spart nær 1 million kroner i arveavgift og dokumentavgift.

Men dette er ikke riktig, ifølge statsministeren:

«For det første er taksten på hele eiendommen, gjort av takstmann, 7,5 millioner kroner, ikke 10 millioner kroner som Finansavisen opererer med. Jeg overtar en tredjedel av dette, altså en verdi på 2,5 millioner kroner som skal justeres for flere fradrag, blant annet bruksrett for mine foreldre og deretter min lillesøster ut hennes levetid.

Relevant dokumentasjon som gavebrev og takst er oversendt likningsmyndighetene.

Dokumentavgift er betalt basert på takstverdi 7,5 millioner kroner, og min andel på 2,5 millioner kroner.

Arveavgiften er så langt ikke beregnet. Jeg fikk i brev av 2. desember 2011 fra Skatt Øst beskjed om at den vil bli behandlet innen seks måneder.

Jeg vil selvsagt forholde meg til likningsmyndighetens konklusjon.»

Slik saken nå står ser det ut som om Jens Stoltenberg har alt på det tørre.

Stoltenbergs smarte skattetriks

Statsminister Jens Stoltenberg og hans søster overtok en hytte verdt over 10 millioner kroner for takst 1,2 millioner. Foto: Scanpix.

Sparte statsminister Jens Stoltenberg og hans søster 730.000 kroner i arveavgift på smart hyttetriksiing på Hvaler?

Det har kommet alvorlige anklager om skattetriksing etter at det ble kjent at Jens Stoltenberg og hans søster Camilla har overtatt foreldrenes hytte på Hvaler.

Finansavisen mener at Stoltenberg-søsknene sparte 730.000 kroner i arveavgift. Faksimile: Finansavisen.
Hytta er verdt over 10 millioner kroner, men søskenparet Stoltenberg overtok hytta til en takst på 1,2 millioner kroner.

Hvis det er riktig, og man har unnlatt å betale arveavgift for den reelle verdien, så er det svært alvorlig. Finansavisen har beregnet avgiftsbesparelsen til 730.000 kroner.

Nettopp overføring av verdier mellom foreldre og barn har vært en viktig skattesak for Arbeiderpartiet og de rødgrønne. Partiene har motsatt seg å fjerne arveavgiften, men nå blir det altså fremstilt som om statsministeren har drevet med takst-triksing for å vri seg unna skatt.

Professor i skatterett, Ole Gjems-Onstad, er ikke i tvil om at det er den reelle verdien - altså omsetningsverdien - som skal brukes når man skal beregne arveavgift.

- Det er omsetningsverdien som skal legges til grunn. Paragraf 11 i arveavgiftsloven er helt entydig på dette punktet, sier Gjems-Onstad.

Det var Fredriksstad Blad som meldte om overføringen fra foreldrene til statsministeren og hans søster. I offentliggjøringen het det andelen av hytten er «...overdratt for kr. 1.200.000 fra Thorvald Stoltenberg og Karin Stoltenberg til Camilla Stolrenberg og Jens Stoltenberg...»

Dersom hyttearven på Hvaler er korrekt fremstilt, handler det om noe mer alvorlig

Ifølge en anonym megler Finansavisen har intervnuet er verdien langt høyere - minst 10 millioner kroner.

Et annet poeng er dokumentavgiften og tinglysningsbegyret. Også det skal betales for full verdi. Hvis omsetningsverdien ble satt 8,8 millioner kroner for lavt, er det 220.000 kroner i spart dokumentavgift.

Totalt kan det altså være snakk om skattetriksing for nærmere en million kroner for denne overføringen.

Her ser du reglene: Offentlige avgifter ved salg av hytte

Arvesaken kommer ubeleilig for statsminsteren som var i søkelyset for båtgaven han fikk fra Arbeiderpartiet og LO til sin 50 års-dag.

Da fikk han en båt til 380.000 kroner skattefritt i 2009. Han mottok båten fysisk året etter, og da betalte også Arbeiderpartiet den skatten Jens Stoltenberg skulle betalt for gaven - ytterligere 350.000 kroner.

Les også: Skattefri båt

Dengang var næringslivet klare på at en 50 års-presang til 730.000 kroner aldri ville vært godtatt i store statsdominerte selskaper som Statoil: Her måtte Jens gitt fra seg båten.

I båtsaken ble alt ordnet før saken blåste opp i offentligheten. Derfor slapp Stoltenberg og Arbeiderpartiet med kritikk fra opposisjonen.

Dersom hyttearven på Hvaler er korrekt fremstilt, handler det om noe mer alvorlig. En statsminister fra Arbeiderpartiet kan ikke leve med indirekte anklager om skattejuks.

Derfor bør statministeren hurtigst mulig legge alle kort på bordet og eventuelt fjerne tvil om at prisen for hans andel av Hvaler-hytten ble satt lavt for å spare arveavgift og dokumentavgift.

SISTE: Statsminister Jens Stoltenberg sendte i ettermiddag ut denne pressemeldingen:

Feil i Finansavisen

Av statsminister Jens Stoltenberg

I en artikkel i Finansavisen i dag hevdes det at jeg slapp arveavgift i forbindelse med at jeg overtar en tredjedel av en eiendom på Hvaler av mine foreldre.

Artikkelen gir et feilaktig bilde, og er publisert uten at jeg er gitt tilsvar.

For det første er taksten på hele eiendommen, gjort av takstmann, 7,5 millioner kroner, ikke 10 millioner kroner som Finansavisen opererer med. Jeg overtar en tredjedel av dette, altså en verdi på 2,5 millioner kroner som skal justeres for flere fradrag, blant annet bruksrett for mine foreldre og deretter min lillesøster ut hennes levetid.

Relevant dokumentasjon som gavebrev og takst er oversendt likningsmyndighetene.

Dokumentavgift er betalt basert på takstverdi 7,5 millioner kroner, og min andel på 2,5 millioner kroner.

Arveavgiften er så langt ikke beregnet. Jeg fikk i brev av 2. desember 2011 fra Skatt Øst beskjed om at den vil bli behandlet innen seks måneder.

Jeg vil selvsagt forholde meg til likningsmyndighetens konklusjon.

Hvem styrer Telenor?

Hvem skal ut? Telenors hovedeier, Trond Giske, styreformann Harald Norvik eller Telenor-direktør Jon Fredrik Baksaas? Foto: Scanpix/Telenor.

Er det næringsminister og hovedeier Trond Giske som styrer Telenor, eller er det Telenor som styrer næringsministeren?

Telenor er et av Norges største og viktigste selskaper, og selger teletjenester for rundt 100 milliarder kroner i året over hele verden.

Inntil nylig var selskapet også en av landets største medieeiere, men nå har Telenor indirekte solgt sine 25 prosent av TV 2 og signalisert at selskapet også vil ut av A-pressen.

Hvem er det egentlig som bestemmer over Telenor?

TV 2-salget er stikk imot viljen til næringsminister Trond Giske, som er regjeringens eierrepresentant inn mot Telenor, og kontrollerer 54 prosent av aksjene i Telenor.

Giske sa åpent fra om hva han mente, men Telenors styreformann Harald Norvik og Telenor-direktør Jon Fredrik Baksaas kjørte sitt eget løp.

Det minst betydelige i saken er hva Giske sa eller ikke så en sen kveld på restauranten Lorry i Oslo. Siden ingen åpne kilder står frem, får vi legge til grunn at gjestene rundt bordet - blant dem Trond Giske og Telenor-direktør og NHO-president Kristin Skogen Lund - drakk vin og slarvet, slik man normalt gjør på et nachspiel.

Det sentrale spørsmålet er derimot: Hvem er det egentlig som bestemmer over Telenor?

Vi skal ikke lenger tilbake enn til 80-tallet før Televerket var detaljstyrt av departementet. Ingen sjef i Televerket overleve lenge uten å være lydhør for politiske og byråkratiske signaler. Den tid er heldigvis over. Et så stort selskap kan ikke være værhaner i skiftende politiske meningsvinder.

Motstykket er eiermakt, hvor en hovedaksjonær utøver innflytelse gjennom generalforsamling, håndplukker sine folk til styret og ansetter toppsjefen. Slik opptrer andre investorer på børsen, men ikke staten.

Statens eierpost i Telenor minner om tiårene staten var hovedaksjonær i gamle Norsk Hydro. Hydro-ledelsen fikk stort sett drive på i fred (bortsett fra litt hyl og skrik om millionlønninger og protester hvis Hydro ville legge ned en fabrikk). Alle visste at det var skuebrød når enkeltpolitikere skrek opp.

Slik har også eiermodellen vært i Telenor. Selskapet har fått drive på i fred, og har hatt fantastiske resultater. Telenor-sjefen har gitt staten enorm verdistigning,. Underveis har dryppet mange titalls millioner kroner på Telenor-sjefen også - og enkeltpolitikere har skreket opp, og alle har visst at det ikke ville få noe å si.

Det nye i TV 2-salget til 2,1 milliarder kroner og Kjell Inge Røkkes omdiskuterte dumping av gjeld og eierandeler i Aker-systemet er at mektige administrasjoner har gått sin egen vei og åpent signalisert uenighet med hovedeieren. I begge sakene har Aker og Telenor stått igjen som vinnere, fordi de er flinkere til å bruke media og grundigere i saksbehandlingen.

Trond Giske og hans forgjenger, Sylvia Brustad, stod igjen som tapere.

Næringsministeren har offentlig uttalt at TV 2-salg eller ei var en sak som måtte avgjøres i selskapene. Det er formelt riktig.

Samtidig er det næringsministeren som har eiermakt til å velge styre og peke ut styreformann, og det er Trond Giskes fulle rett å bruke makten til å bytte ut Harald Norvik på neste generalforsamling. Giske gjorde kort prosess med Statkrafts styreformann etter åpen uenighet, men spørsmålet er om Harald Norvik nå har blitt «fredet» etter den omfattende pressedekningen.

Etter TV 2-salget er det uklart om det er hovedeieren, styreformannen eller direktøren som egentlig bestemmer i Telenor.

Det er atskillig viktigere enn hva som ble sagt på et nachspiel.

 

Vei til 18 millioner per innbygger

NRK-innslaget om vei til Otterdal skaper debatt. Kilde: NRK.

Er det riktig å bruke 230 millioner kroner på å bygge vei til 13 innbyggere? Ja, mener Senterpartiets ordfører i Hornindal.

Det er ikke lett å være de 13 innnbyggerne i bygda Otterdal etter at «Dagmar» feide over Vestlandet, og et ras tok med seg veien til den avsidesliggende bygda.

Nå bruker innbyggerne båt over innsjøen for å komme på jobb og skole, og de mener at en tunnel til 230 millioner kroner er eneste varige løsning.

De 13 innbyggerne får støtte av ordfører  Anne-Britt Øen Nygård (Sp) i Hornindal, som mener det er riktig å bruke så mye penger på veien.

- Å bygge tunnel er det eneste rette. Sikkerhet må gå foran penger, uttalte ordførere til NRK Dagsrevyen i går.

Du kan se innslaget her:  Otterdal treng veg

Til nå har Otterdal-innbyggerne kjørt den rasutsatte veien langs Hornindalvannet.

Kravet om tunnel til 230 millioner kroner har fått Fremskrittspartiet til å foreslå at staten heller betaler de 13 innbyggerne for å flytte.  15 millioner kroner til hver ville vært billigere for samfunnet, er analysen.

Politisk er det selvsagt umulig, men økonomisk er det verdt en refleksjon:

  • Er det riktig samfunnsøkonomi å bruke 230 millioner kroner på vei til 13 innbyggere?
  • Og, ville de 13 otterdølene valgt 18 millioner kroner i hånden fremfor å få en tunnel?

Svaret på det første spørsmålet er åpenbart. Statistikk for Hornindal kommune viser at den sliter med store problemer. Barnehagedekningen er lav, kommunen bruker mindre penger på skolen enn andre kommuner, og kommunen ligger langt over landsgjennomsnittet i årsgebyrer for vann og avløp.

Veien fra Grodås (til høyre på bildet) til Otterdal (med rødt merke) går langs nordsiden av Hornindalsvannet. Foto: Google.

Trøsten er at Hornindal ikke sliter med fraflytting. Innbyggertallet har vært nokså stabilt på drøyt 1.200 mennesker de siste 30 årene.

Her kan du sammenligne Hornindal med andre kommuner: SSBs kommunetall for Hornindal

Trolig har Hornindal andre viktige behov enn å bruke penger på enn vei til Otterdal, men så er det heller ikke kommunen som ville tatt regningen for veien.

For å komme fra senteret Grodås til Otterdal må man kjøre 4,8 kilometer på fylkesvei, og det er Sogn og Fjordane fylke som må plukke opp regningen hvis det blir noe av tunnelen.

Dersom veien skal betales med bompenger, kan de 13 innbyggerne i Otterdal regne med å betale til evig tid.

Det gjelder også om de 374 innbyggerne i kommunesenteret i Grodås (hvor vår tidligere landslagskeeper kommer fra), skal være med på spleiselaget.

Folk på Østlandet vil sikkert riste på hodet, men lokalt er det sterkt engasjement for å få vei. Facebook-siden «Trygg veg til Otterdal» er opprettet, og der er man ikke i tvil om at «Framstegspartiet er truleg åleine i ynskjet om ein debatt kring betalt flytting frå Otterdal i Hornindal».

I Sør-Europa bor folk på gaten, det sosiale nettverket bryter sammen, det er gjeldskrise og massearbeidsledighet.

At Norge er et annerledesland, er debatten om 230 millioner kroner til tunnel til Otterdal i det minste et bevis på.

Giske trodde han har noe å si

Næringsminister Trond Giske trodde han hadde noe han skulle ha sagt, og fikk bekjed om å holde fingrene fra fatet av statsminister Jens Stoltenberg.

Næringsminister Trond Giske tror han har noe han skal ha sagt i Telenor, hvor han er majoritetseier.

Denne bloggen handler ikke om det er lurt av A-pressen å selge TV 2 til danske Egmont.  Det har sine naturlig årsaker; Nettavisen er eid av både Egmont og A-pressen og har vært søsterselskap til TV 2 i flere år.

Regjeringen har makt til å stanse Telenor, men har bestemt seg for ikke å bruke makten

Derimot hander bloggen om en næringsminister som tror han har innflytelse, og om en statsminister som klart sier fra at det har han ikke.

Slik er nemlig den norske modellen for statlig eierstyring anno 2012.

Politikerne har jamret seg over Telenor helt siden selskapet ble børsnotert og gamle Televerket kastet på den historiske skraphaugen.

Men millionlønninger, gyldne lederopsjoner og påstått uetisk handel i uland til side - politikerne jamrer for hele verden, men er med på ferden, som det heter i Peer Gynt.

I salget av TV 2 til Danmark stemte Telenor for, mens eieren sa nei.

Næringsdepartementet og næringsminister Trond Giske eier nemlig 54 prosent av Telenor, og har makt til å velge styre og ansette direktør.

Men det hjelper lite når statsministeren lytter på LO-leder Roar Flåthen og Telenor-styreformann Harald Norvik, og gir Trond Giske beskjed om å holde fingrene fra fatet.

Giske mener at nasjonalt eierskap er viktig, og at medieselskapet TV 2 er noe annet enn en pølsebod. Derfor gikk han kraftig imot å selge en av landets største mediebedrifter til utlandet. Giske sier han ikke har møtt en eneste rødgrønn politiker som mener noe annet. Det er sikkert riktig.

Men til tross for at de helst ville stoppet salget, så lar de være. Regjeringen har makt til å stanse Telenor, men har bestemt seg for ikke å bruke makten.

Det store spørsmålet er hva man da skal med statlig eierskap.

For å ta et eksempel i andre enden av skalaen - skipsreder John Fredriksen og tankrederiet Frontline. Til tross for at Fredriksens Kypros-selskap kun eier en tredjedel, så styrer han rederiet med jernhånd. Dersom en direktør hadde bestemt seg for å selge 10 tankskip bak «Storeulvs» rygg, ville vedkommende ganske snart begynt å lese Aftenposten bakfra.

Slik utøves eiermakt i private sirkler.

På Stortinget er man skeptisk til statlig detaljstyring, fordi det fort går politikk inn i selskapsstyringen. Derfor er det stort sett mye styr og lite styring når ulike politikere hyler opp om millionfallskjermer og gyldne opsjonsavtaler. Det er mye skrik og lite ull, og det vet direktørene og styrene.

Slik utøves eiermakt i statlige sirkler.

LO-leder Roar Flåthen er irritert over at Giske først kom ordentlig på banen når saken var avgjort. Den kritikken har noe for seg, og den deles også av Elizabeth Hartmann som sier at «han mener mye, altfor sent».

Egmont er en god og langsiktig medieeier, med en betydelig kapitalbase og eierskap i en rekke land:

  • A-pressen selger TV 2 for å konsentrere seg om kjernevirksomheten lokalaviser og nettaviser.
  • Telenor  vil selge A-pressen for å konsentrere seg om distribusjon, og ikke innholdsproduksjon.

Begge deler er forståelig.

Det som ikke er like forståelig er hvorfor staten eier 54 % av et selskap man knapt vil ta i med silkehansker, og hvorfor næringsminister Trond Giske kastet seg inn i siste runde i en sak han var dømt til å tape.

Matte med tang gir valgfag med tvang

Oslos skolebyråda Torgeir Ødegaard vil velge bort valgfagene.

Oslos skolebyråd Torger Ødegaard vil velge bort valgfagene, men kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier nei. Valgfagene skal han ha. Om han vil eller ei.

Normalt har jeg stor sans for Oslos skolebyråd, som har sørget for at Oslo-skolen har bedre resultater enn skolene ellers i landet til tross for utfordringer med integrering og svake norskkunnskaper hos mange elever.

Oslo-skolens gode resultater har vært en torn i øyet for venstresiden, som har forsøkt å undergrave resultater med udokumenterte påstander om juks.

Nå er Ødegaard i vinden igjen - han vil unnta Oslo fra Kunnskapsdepartementets plan om å innføre en rekke nye valgfag i ungdomsskolen.

«Regjeringens mål er å utvikle nasjonale læreplaner i 10-12 ulike valgfag. Opplæringen i disse fagene skal være både praktiske og gi elevene økt kompetanse», het det under fremleggelsen av stortingsmeldingen Motivasjon - Mestring - Muligheter om ungdomstrinnet.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil innføre 10-12 nye valgfag i ungdomsskolen allerede til høsten.

 

Rundt 470 millioner kroner skal brukes til fagene: - Det er ingen motsetning mellom at elevene gjør noe lystbetont som de selv har valgt og at de får noe å strekke seg etter som er krevende og ambisiøst, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Allerede til høsten skal det innføres 1,5 timer med valgfag i ungdomsskolen. Neste år blir det 3,0 timer, og året etter 4,5 valgfagtimer. Elevene får 1,5 nye timer, og skaffer de siste timene ved mindre undervisning i andre fag. Reformen koster nesten en halv milliard kroner til flere lærere.

Ødegaard er imot de nye fagene, og vil heller satse ytterligere på basisfagene lesing og matematikk.

Men på Stortinget er det bred enighet om å innføre valgfagene, selv om noen synes planen er uferdig og kommer lovlig sent. - Høringsfristen for valgfagene er 16. mars. Beslutningen kommer midt i et budsjettår og skal innføres allerede til høsten. Regjeringen må selv ta ansvar for den frustrasjonen skolebyråden målbærer, sier Høyres skolepolitiske talskvinn Elisabeth Aspaker, som var politisk rådgiver for tidligere utdanningsminister Kristin Clemet.

Tanken bak de nye valgfagene er god. Ny pedagogikk og praktiske øvelser skal gjøre det spennende å lære matematikk og norsk. De nye valgfagene skal ikke være «kosefag», men praktiske anvendelser av kjernefagene. I stedet for pugging av formler skal man bruke matematikk til å løse praktiske problemer, som produksjon av varer og tjenester.

Hensikten er å motvirke skoletrettheten som er størst i 10. klasse, og høre på elevene som ønsker at de teoretiske fagene skal gjøres morsommere og mer virkelighetsnære. Det er en god plan. Det kan ikke være noe mål at matematikk og norsk skal være så kjedelig som mulig.

Men, det virker også som en hastverksreform når man ennå ikke vet hva fagene skal hete - og hva de skal inneholde.

Veien blir til mens man går.

Ulempen er et man da ikke har noen garanti for at den går i riktig retning,

 

Permisjon fra krise

Toppsjef Bente Mikkelsen forlater Helse Sør-Øst i en krisetid, for å ta fem måneders permisjon i Roma. Foto: Scanpix.

Toppsjefen i Helse Sør-Øst tar en permisjon på fem måneder i Roma mens helseforetaket er i krise.

Det vitner om komplett mangel på musikalitet når administrerende direktør Bente Mikkelsen i februar vender Helse Sør-Øst ryggen for å nyte tilværelsen med permisjon med full lønn i Italia.

Spørsmålet Mikkelsen og Mæland bør stille seg, er: Kan det tenkes situasjoner hvor lederskapet dere får millionlønn for å utøve går foran - og kan det tenkes at krisesituasjoner må overstyre planene dere la på forhånd?

Tilbake sitter 10 av landets største helseforetak og 70.000 medarbeidere med en toppsjef i permisjon. Politikerne og eierne må konstatere at hensynet til egen viderutvikling ansees som viktigere enn å styre over 60 milliarder kroner i året.

Helse Sør-Øst har ansvaret for sykehustjenester til befolkningen i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland.

Bente Mikkelsen er ikke første statlige toppsjef som prioriterer seg selv foran jobben. Politidirektør Øystein Mæland har tatt pappaperm fra oktober i fjor til påsken i år - kort tid etter at Norge har vært utsatt for det verste terroranslaget i historien, og mens Mælands etat har vært under hardt skyts for beredskap og håndtering av 22. juli.

Spørsmålet Mikkelsen og Mæland bør stille seg, er: Kan det tenkes situasjoner hvor lederskapet dere får millionlønn for å utøve går foran - og kan det tenkes at krisesituasjoner må overstyre planene dere la på forhånd?

Bente Mikkelsen har lov til å søke om og ta permisjon med full lønn. Men det er ikke alltid lurt å stå på sin rett. Å ta permisjon, er en rett. Å ha autoritet er derimot ingen rett, det er noe man vinner. Og akkurat for øyeblikket slåss både Mikkelsen og Helse Sør-Østs admininistrasjon for å ha autoritet mens de store sykehusene i Oslo-området nedbemanner, flytter og reorganiserer.

I instruksen til Bente Mikkelsen heter det at hun «skal også føre løpende tilsyn med helseforetak som Helse Sør-Øst RHF eier og skal påse at virksomheten der er i samsvar med vedtekter og vedtak truffet av foretaksmøtet og styret».

Les instruksen her: Instruks for administrerende direktør

Det er toppsjefen som har ansvaret for at helseforetaket har styring med økonomien, at foretaket følger norsk lov og at styret holdes orientert om viktige hendelser.

Når toppsjefen tar fem måneders permisjon nå, så undergraver det både Bente Mikkelsen og hennes ledelse i en krisetid.

Carl I. Hagen, som er medlem av helse- og sosialkomiteen i Oslo, reagerer kraftig på permisjonen som skjer mens  sykehusene i Oslo i løpet av 2012 må kutte 800 millioner kr. og 1000 årsverk.

- Jeg forventer at helseminister Anne- Grethe Strøm-Erichsen(Ap) tar ansvar og rydder opp. Både styremedlemmene i Helse Sør-Øst som har godkjent kurset og Bente Mikkelsen må gå. Helse Sør-Øst trenger en ledelse som både kan og vil lede helseforetaket gjennom en vanskelig tid, sier Carl I. Hagen.

Her er styret som aksepterte permisjonen: Styret i Helse Sør-Øst

Hagen mener Mikkelsen  med sitt fravær på fem måneder viser at hun ikke ønsker å lede Helse Sør-Øst gjennom krisen.

- Dette er en provokasjon overfor pasientene og de ansatte som kommer til å bli rammet av de massive kuttene i Oslos sykehus. I tider med kutt og nedbemmanninng må særlig ledelsen vise moderasjon. Det har åpenbart verken Mikkelsen eller styret i Helse Sør-Øst forstått, avslutter Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen har tøffe måneder bak seg, men i denne saken tror jeg han har de fleste med seg.

SISTE: Bente Mikkelsen har nå innkalt til pressekonferanse for å fortelle at hun dropper permisjonen. Det er nok lurt. Men bare det å ha tenkt tanken reiser spørsmål om dømmekraften til styre og ledelse ved Helse Sør-Øst. De spørsmålene skulle man nok gjerne vært forruten.

Flytoget til halv pris

Flytoget har kostet skattebetalerne ni-ti milliarder kroner. Foto: Kyrre Lien, Scanpix.

Når NSB får kjøre til Gardermoen, synker billettprisen fra 170 til 88 kroner. Slik går det når ett subsidiert statlig foretak skal konkurrere med et annet.

Krangelen mellom NSB og Flytoget er en ellevill farse.

Aller morsomst er ordbruken, der Flytoegets sjef Sverre Høven fremstiller seg som en forfulgt uskyldighet: - Dette er en oveføring av kunder fra et lønnsomt produkt til et subusidert produkt uten at kollektivandelen øker, sier Høven til Aftenposten.

Staten konkurrerer med staten og passasjerene kan bare takke og bukke.

Det er mulig Høven er historieløs, men det er mer sannsynlig er at han tror at leserne er det.

Vi andre husker at anleggskostnadene for Gardermobanen ble 10,0 milliarder kroner, og at Flytoget aldri har vært lønnsomt hvis man tar med de kostnadene.

- Ved planleggingen av flytoget ble det lovet at billettinntektene skulle dekke driften, i realiteten har det vist seg at det ikke var realistisk og flytoget er kraftig subisidert av skattebetalerne, skriver nettleksikonet Wikipedia.

- Investeringene i Flytog og bane kostet omtrent like mye som flyplassen. Det ble tidlig klart at Gardermoenbanen kunne forrente under 10 prosent av investeringene gjennom salg av billetter. Resten har skattebetalerne dekket, konkluderte økonomiprofessor Steinar Strøm ifjor.

I dag er Flytoget en leverandør av gode og presise togtjenester, men til en høy pris fordi Flytoget i praksis har monopol. Det er grunnen til at man har kunnet forlange 170 kroner for den korte togturen. Prisen har vært beskyttet  av skyhøye parkeringspriser på Gardermoen.

Heldigvis har flybussene konkurrert på pris, og nå kommer altså NSB på banen med normale togpriser. Fra 2014 får NSB tre avganger i timen til 88 kroner, mens Flytoget tilbyr en ti minutter raskere reise for dobbel pris, ifølge Aftenposten.

Frislippet på Gardermoen er en følge av at NSB og staten i går inngikk en avtale om kjøp av transporttjenester for 15,4 milliarder kroner de neste seks årene.

I avtalen fremkommer det hvor ofte NSB skal trafikkere de ulike strekningene i Norge: Ny trafikkavtale

Det er trolig en utilsiktet bieffekt at vi dermed får to statlige tilbydere på strekningen tur/retur Gardermoen.

Flytoget transporterer rundt seks millioner passasjerer i året til Gardermoen. Dersom NSB tar 1,2 millioner av disse når de får konkurrere, betyr det en innsparing for passasjerene på nær 100 millioner kroner - og et tilsvarende inntektsfall for staten.

Staten konkurrerer med staten og passasjerene kan bare takke og bukke.

Tving sammen kommuner

NHO-president Kristin Skogen Lund går til angrep på at Norge har 429 norske kommuner - og får KS på nakken. Foto: NHO/DN.

Lille Norge har 429 rådmenn og like mange ordførere. Det er alt for mange, men ingenting skjer. Nå må Stortinget manne seg opp til å gjøre noe.

Utallige utredninger over flere tiår har vist at kommunebyråkratiet er dyrt og ineffektivt fordi vi rett og slett har for mange og for små kommuner.

Likevel skjer det ingen ting:

  • Sammenslåinger krever flertall i hver av kommunene som skal slå seg sammen.
  • Kommunebyråkratiet har egeninteresse av å beholde egne posisjoner.

Et mikroeksempel forklarer hvorfor det går så fortvilende sent:

I Hordaland finnes minikommunen Modalen, som har  372 innbyggere, men fantastisk rikdom fordi kommunen har fossekraft.

Nabokommunen Vaksdal har 4.188 innbyggere etter massiv fraflytting og bølgedaler for kommunens industribedrifter.

De to kommunene har hver sin ordfører, hver sin rådmann og hvert sitt rådhus. Samtidig er det bortimot utenkelig at mer enn halvparten av innbyggerne i Modalen vil stemme for en sammenslåing med Vaksdal, selv om det er best for flertallet i de to kommunene.

Den ene bygdelista - Solrenningslista - har det endog som første sak i sitt program: «Modalen ynskjer å vera eigen kommune også i framtida».

Iføølge NRKs valgomat mener 82 prosent av innbyggerne i Modalen at det er feil hvis Stortinget tvinger gjennom kommunesammenslåinger. (Det skal nevnes at heller ikke innbyggerne i Vaksdal ønsker tvang...)

NRKs automat: Jo gråere farge, desto større flertall mot å slå sammen kommuner med tvang. Kilde: NRK.no
Et annet eksempel er Valdres, der Fagernes er et naturlig senter i det som ville blitt en mellomstor kommune hvis de fem småkommunene i området slo seg sammen.

I Nord-Aurdal, hvor Fagernes ligger, ønsker 60 prosent sammenslåingstvang. I de fire nabokommunene er flertallet imot. Derfor ble - og blir - det ingen sammenslåing.

Stortinget tør ikke bruke tvang, fordi slike sammenslåinger er betente, lokale følelsessaker som kan koste stemmer ved neste valg.

Nå forlanger NHO at det skjer noe: - Sverige har halvert antallet kommuner, i Danmark er to av tre kommuner borte. Her i Norge har vi 429 kommuner, det er mer enn Sverige og Danmark har tilsammen, til tross for at de tilsammen har tre ganger så mange innbyggere, sa NHO-president Kristin Skogen Lund, da hun åpnet NHOs årskonferanse.

Hun fikk svar på tiltale fra kommunenes «fagforening», KS, som besvarer innspillene som et «grunnløst angrep» i Dagens Næringsliv.

Når Stortinget ikke vil bruke pisk, så har man nøyd seg med økonomiske gulrøtter. De har ikke vært fristende nok til å overbevise lokal motstand i små distriktskommuner.

Det er enkelt å forstå: Man vet hva man har, ikke hva man får. Og det er lettere å spille på frykt for forandring enn å skape entusiasme for offentlig effektivisering.

Dermed har vi et system hvor en majoritet i en liten kommune kan velte en fornuftig sammenslåing som kommer mange flere til gode.

Det er ikke demokrati, det er mindretallstyranni.

Hver enkelt kommunesammenslåing kan diskuteres, men en ting fremstår som sikkert:

Det er ikke rasjonelt å dele opp Norge i 429 enheter med hver sitt rådhus og hver sitt byråkrati.

I så fall har kommune-Norge forstått noe ingen bedrifter i noe land verden over har forstått.

Det er ikke fornuft som styrer inndelingen av kommune-Norge. Derfor er det første Stortinget bør gjøre å vedta at det er flertallet i alle kommunene samlet som skal gjelde - ikke flertall i hver enkelt kommune.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Drapstrusler på Wordfeud

Spørsmål som engasjerer mange: Er det lov å bruke hjelpemidler i Wordfeud? Foto: Morten Karlsen, Nettavisen.

Noen tar ordfeiden for alvorlig. Juks florerer, og enkelte har opplevd drapstrusler i farsotten som herjer mobil-Norge.

Tidtrøyte på mobiltelefonen spiser stadig mer av både arbeidstid og fritid.

Glem AngryBirds, nå er det norskutviklede Wordfeud som er den store farsotten. Spillet kan enklest beskrives som Scrable på iPhone, og har til nå over åtte millioner spillere som har lastet ned spillet på AppStore.

Spillet er en fantastisk suksess for Trondheims-mannen Håkon Bertheussen.

Spillsiden på Facebook har 380.000 fans.

Dessverre fører også farsotten med seg noen problemstillinger:

  • Er det lov å bruke hjelpemidler?
  • Kan man spille i arbeidstiden?
  • Hvor går grensen for trusler?

På den norske topplisten er Wordfeud på klar førsteplass i gratisapplikasjoner, mens hjelpeprogrammet Løse Wordfeud til syv kroner nærmer seg toppen av listen for betalte programmer i Norge.

Avslørte juks, bedt om å henge seg. Faksimile: Facebook.

 

Internasjonalt er det allerede konkurrenter ute, og spillet Word With Friends ligger for øyeblikket langt høyere.

Det skumle med spill som Wordfeud er at det skaper avhengighet.

Man kan spille mot en haug motstandere samtidig, og da går timene fort - enten man sitter på jobb, er på bussen på vei hjem, eller (nylig); satt i et juleselskap.

På nettet raser debatten om hvilke hjelpemidler - om noen - som er rettferdig å bruke.

Faksimile: Aftenposten.
Kirsti Næss i Norsk Scrabble forbund er en puritaner: - Dette er jo et spill og man skal spille under like vilkår. Bruk av oppslagsverk og egne jukse- eller hjelpeprogrammer, uten at man er enig med motstanderen om dette, er jo helt forkastelig, sier hun til Aftenposten.

De ivrigste spillerne er enige: - Mulighetene med jukselapp har ødelagt dette spillet! Kom med en løsning og oppdatering som forhindrer juks, så installerer jeg spillet igjen...uten, så er dette dødt, skriver en under overskriften Juks, juks og juks.

Selv de som bruker hjelpemiddel er enig: «Er ikke noe gøy å spille egentlig lenger når man bruker denne», skriver en i diskusjonsfeltet for Løse Wordfeud.

At spørsmålet engasjerer, er det ikke tvil om. En entusiast la nylig ut følgende melding på sin Facebook-konto:

- Spilte Wordfeud random med en person og påpekte flere fantasiord som ikke finnes i noen ordliste. Avsluttet spillet da han/hun ikke kunne forklare ordene, og spurte om personen brukte jukselapp. fikk til svar at jeg var en dårlig taper og at mange ville bli glad om jeg fant et tau og hang meg!

Da har det ihvert fall gått for langt...

 

 

 

Paranoid frykt for muslimer

Muslimer er en liten minoritet i den vestlige verden. Høyere utdannelse blant kvinner gir lavere fødselstall og mindre vekst i befolkningen. Montasje: Scanpix/PewResearch

Før 22. juli var det en utbredt vrangforestilling at muslimene vil overta Europa. Nye tall viser at det er kristendommen som kapper land.

Anført av bloggere som «Fjordman» - også kjent som Ålesund-mannen Peder Are Nøstvold Jensen (36) - var det en hyppig forestilling at horder av muslimer var på vei til Europa i en konspirasjon for å overta kontinentet.

Fjordman og hans likesinnede bommer totalt på fakta, viser ny forskning. Årsaken er at fødselstallene blant verdens muslimer synker kraftig, og har gjort det de siste 20 årene:

  • I 1990-2000 vokste befolkningen med 2,3 % i året.
  • I 2000-2010 sank veksten til 2,1 %.
  • Fra 2010-2020 synker den videre til 1,7 %.
  • Og fra 2020 er prognosen 1,4 %.

Hovedårsaken til synkende fødselskull er høyere utdanning blant muslimske kvinner.

De 44,1 millioner muslimene i Europa utgjør totalt 6 prosent av kontinentets befolkning.

Fødselskullene blir mindre og den muslimske befolkningen i Europa blir stadig eldre.

Det er altså ingen overhengende sannsynlighet for at islam overtar kontinentet i overskuelig fremtid. I 2030 anslår PewResearch at andelen muslimer i Europa vil være 8 %.

Her kan du lese fremskrivningen: Fremtiden til den globale muslimske befolkningen

Studien er gjennomført av det anerkjente amerikanske PewResearchCenter. Senteret ble startet av avisgruppen Times Mirror, og har knyttet til seg kjente personer som USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright.

Den ferske studien av religionenes fremvekst er gjort gjennom undersøkelser av menigheter og rundt 2400 datakilder fra over 200 land.

Studien viser at rundt 3/4 av alle muslimer i verden bor i 49 land hvor det er islamsk flertall. Kun 3 % bor i de mest utviklede landene i Europa, Nord-Amerika, Australia, New Zeeland og Japan.

Den muslimske befolkningen øker raskere enn resten, men høyere utdannelse blant kvinner gjør at fødselstallene synker. Kilde: PewRecearchProject.
Fremskrivningen sier at sunnimuslimer vil utgjøre nær 90 % av alle muslimer i 2030, og at verden vil ha 2,2 milliarder muslimer av en total befolkning på 8,4 milliarder i 2030.

- Muslimer vil fortsette å være en relativt liten minoritet i Europa og på det amerikanske kontinentet, men andelen av totalbefolkningen vil øke i disse regionene, konkluderer PewResearchCenter, som spår at enkelte land, som Frankrike, vil ha 10 % muslimer i 2030.

Den virkelige ekspansive religionen er kristendommen.

I 1910 bodde to av tre kristne i Europa. Siden da har antallet firedoblet seg, fra 600 millioner til rundt 2,2 milliarder kristne i dag.

Det nye er at kristendommen har spredd seg utover, og blitt noe svakere i de gamle kjerneområdene.

Grovt sett har kristendommen holdt følge med befolkningsveksten, og de kristne har underlagt seg både det amerikanske kontinentet, store deler av Asia og ikke minst Afrika sør for Sahara (hvor det har vært en 60-dobling siste århundrede).

Verden har 115 land med mer enn en million kristne (Kilde: PewResearchCenter):

- Kristendommen er i dag, i motsetning til for et århundre siden, en virkelig global religion, konkluderer PewResearchCenter.

- Kristendommen er soleklart verdens største religiøse gruppe.

 

 

Den som ler sist

SV-trioen Audun Lysbakken, Kristin Halvorsen og Heikki Holmås har kjempet mot kontantstøtten. Nå tar kommunene siste stikk. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

En kommune sparer 100.000 kroner i året på å gi foreldre kontantstøtte fremfor å bygge barnehageplasser.

Åtte norske kommuner har innført sin egen frivillige kontantstøtte, mens 11 nye kommuner er på vei. Det er mye penger å spare for kommunene. Bare i Kristiansand sparer rundt 10 millioner kroner i året på kontantstøtte fremfor barnehageplass, skriver Aftenposten.

Kilde: Aftenposten.
- Jeg er bekymret for at de som vedtar kontantstøtte, skal bremse opp i barnehageutbyggingen Det er en underlig bruk av lokale midler å betale folk for ikke å bruke et velferdsgode som barnehage. Særlig i områder som Sørlandet og deler av Vestlandet, der de har store utfordringer når det gjelder likestilling, sier statssekretær Kirsti Bergstø (SV) til avisen.

Personlig er jeg tilhenger av barnehage, men også av lokalt selvstyre. Og i denne saken vet de lokale politikerne hva som passer best i deres kommune.

Inntil nylig har det vært kontantstøtte for toåringer over hele landet, men det ble opphevet av statsråd Audun Lysbakken.

De 19 kommunene det nå er snakk om, gjeninnfører kontantstøtten for denne gruppen - og tar regningen selv. Rundt 4.000 kroner måneden får foreldrene til toåringer i kommunal støtte dersom de passer barna sine selv eller skaffer private alternativer til barnehage.

Krf-leder Knut Arild Hareide er fornøyd: - På sikt fører det jo også til mer økonomisk handlefrihet for kommunene, sier Hareide til Aftenposten.

Det farligste med kontantstøtte er at det stimulerer innvandrerkvinner til å holde barna hjemme fra barnehage, slik at norskopplæring og integrering blir vanskeligere. Flere undersøkelser viser at barn av fremmedspråklige har mye å tjene på å gå i barnehagen.

Nettopp derfor er gjenninføring av kontantstøtte for toåringer et dårlig forslag i en by som Oslo, hvor det er mange barn av innvandrere.

Men de kommunene som nå innfører frivillig kontantstøtte er i liten grad typiske innvandrerkommuner. Det er mer snakk om konservative kommuner i «Bibelbeltet». Om toåringer har best av å være i barnehagen eller hjemme hos mor (oftest), er et spørsmål om familiepolitisk ståsted. Der er ikke kommunalpolitikerne noe dårligere skodd enn regjeringsapparatet.

Et interessant tilleggspoeng er hvor dyrt og ulønnsomt det er for kommuner å drive barnehager. Når det gjelder økonomien, er kommunene bastet og bundet av staten, som har vedtatt en nasjonal maksimalpris og faste regler for statstilskudd.

Det regnestykket går ikke opp for kommunene.

Derfor vedtar de altså å gi foreldrene 4.000 kroner i måneden for å passe barna selv.