hits

Blogg

To sikre kort og en joker

STATSRÅDER: Frank Bakke-Jensen (f.v), Erna Solberg, Per-Willy Amundsen og Terje Søviknes møtte pressen etter statsrådskiftet tirsdag. (Scanpix)


De nye statsrådene styrker Erna Solbergs regjering, men justisminister Per-Willy Amundsen får nok noen tøffe dager fremover.

Gårsdagens største overraskelse er den nye europaministeren. Frank Bakke-Jensen fra Båtsfjord i Finnmark har vært på Stortinget siden 2009, men er likevel ukjent for de fleste. Det var også Elisabeth Aspaker, som har sittet på oppsigelse siden hun i juni 2014 ble utnevnt til fylkesmann i Troms.

Selv om Elisabeth Aspaker har styrt klar av politiske problemer og får gode skussmål for sin innsats, så er det trolig en styrke for regjeringen at den får inn en politiker som står på valg og som har solid støtte i Høyre lokalt.

Bakke-Jensen er næringspolitiker, har en far som er fisker og en mor som er fiskeindustriarbeider. Som politiker har Bakke-Jensen vært opptatt av næringslivet i distriktene - altså en person som vil styrke regjeringens fotfeste langs kysten og i Nord-Norge.

Her er listen: Endringer i regjeringen

Ifølge Erna Solberg var Elisabeth Aspaker den eneste statsråden som ble byttet ut uten å ha tatt initiativet selv. På den annen side var det ingen stor bitterhet. Aspaker går rett over til å bli fylkesmann, og hun har hatt et tett og godt forhold til etterfølgeren i statsrådsstolen.

Frank Bakke-Jensen er den mest ukjente av de nye statsrådene. Hans nye kolleger i regjeringen Solberg er blant annet landbruksminister Jon Georg Dale (Frp), Terje Søviknes (Frp) og Per-Willy Amundsen (Frp). Foto: Regjeringen.no

Også Terje Søviknes har potensial til å bli en styrke for regjeringen. Allerede ved tiltredelsen virket han godt forberedt på stillingen som olje- og energiminister, og han markerte tydelig at han er opptatt av miljø, av utbygging av fornybar energi, og at han står på regjeringens linje i klimapolitikken. 

Søviknes mener at klimaforandringene skyldes en blanding av naturlige variasjoner og menneskeskapte utslipp. Han vil kutte CO2 ut fra et «føre var»-prinsipp og føre en offensiv klimapolitikk. Det er en uproblematisk posisjon, og retorisk markerte Søviknes at han vil samarbeide godt med miljøbevegelsen, Venstre og Kristelig folkeparti.

Søviknes sitter i sin femte periode som ordfører i Os, og lokalt er det mange år siden den famøse sex-saken for 16 år siden hefter ved ham. Velgerne har tilgitt ham for lenge siden, og han er også tatt inn i varmen i Fremskrittspartiet sentralt. Saken ble etterforsket av politiet og henlagt som intet straffbart forhold. Spørsmålene ved tiltredelsen var så forsiktige at det er liten grunn til å tro at den gamle saken er særlig eksplosiv i dag.

Den avtroppende statsråden Tord Lien har ledet feltet i en tid med mange problemer. Stikkord som oljeprisfall og oppsigelser på Vestlandet har preget hans periode. Internt i Fremskrittspartiet er man misfornøyd med at han har vært nokså usynlig. På den annen side har Tord Lien heller ikke skapt problemer i sin periode.

Inn kommer Terje Søviknes med trygghet og energi, og med sterk interesse for å drive en solid valgkamp for Fremskrittspartiet - og regjeringen - i Hordaland. Politisk står Søviknes trygt plasser mot midten i Fremskrittspartiet. Skiftet markerer ingen politisk kursendring, men kun et personskifte. Også det byttet kan regjeringen komme styrket ut av.

 

 

Det største spørsmålstegnet må settes ved Per-Willy Amundsen, som gjorde en overraskende svak figur ved innsettelsen. 

Mens de to andre er relativt sikre kort, må Per-Willy Amundsen inntil videre regnes som en joker - et kort som i sin tid ble lagt inn i kortstokken som et blankt reservekort. «praktisk i tilfelle et kort i stokken ble borte eller ødelagt», ifølge Wikipedia.

Det kan gå bra, og det kan gå galt: «I overført betydning betyr joker en uberegnelig faktor, som man håper og tror skal være avgjørende for utfallet av en situasjon», heter det på Store Norske Leksikon.

Per Willy-Amundsens største problem er uttalelser og meldinger på sosiale medier som ligger fire-fem år tilbake i tid - fra den gangen Amundsen var innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet i opposisjon. 

Politisk er Amundsen kritisk til islam og restriktiv til innvandring. Det er synspunkter som deles av mange. Utfordringen ligger i ordvalget han brukte for mange år siden. Det overraskende er at han ikke ser løsningen - nemlig en beklagelse av sin tidligere ordbruk, og en tydeligere markering at han står på en asylpolitikk vedtatt av et bredt flertall på Stortinget.

Også miljøpolitikken slet Amundsen med å redegjøre for. Personlig mener han at klimaforandringene ikke er menneskeskapt. Det er et fagfelt han ikke har noe med som justisminister. Også her burde han vært tydeligere på at han for fullt hjerte vil stå på regjeringens politikk, og ikke stått og mumlet halvhjertede unnvikelser.

På den annen side hopper ikke Amundsen etter Wirkola, sett med opposisjonens øyne. Justisminister Anders Anundsen har vært regjeringens hoggestabbe, rettferdig eller ei. Ut med en innvandringskritisk Frp-statsråd - inn med en annen. 

Usikkerheten ligger i om Per-Willy Amundsen makter å få lagt fortiden bak seg. Da kan det gå bra. Men når han ikke beklaget tydeligere er det en invitt til opposisjon og pressen om å kjøre på videre. Trøsten får være at julehøytiden setter en grense for hvor lenge det vil vare.

Konklusjonen er at statsminister Erna Solberg har styrket regjeringen på to områder, men satset på en joker på justisfeltet. 

Duoen Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen vil styre Justisdepartementet med hard hånd, og får neppe noe hjertelig forhold til samarbeidspartiene Venstre og Kristelig folkeparti frem mot valget.

Hva mener du? Var dette en styrke eller en svekkelse av regjeringen? Og hvordan tror du det går med Per-Willy Amundsen som justisminister?

Formueskatt som svir

Arbeiderpartiet har valgt en farlig strategi i valgkampen ved å satse på enda høyere skattetrykk.

Ap-leder Jonas Gahr Støre satser på et ærlig, men dristig budskap: Norske kommuner må ha høyere skatt for å gjennomføre alt Arbeiderpartiet vil.

Slaget står i første rekke om den kommunale eiendomsskatten, som partiet vil innføre blant annet i Oslo, men i retorikken brukes også borgerlig skattelette som årsak til alt vondt.

Verst av alt er kutt i formueskatten. Arbeiderpartiets budskap er at 10 milliarder i skatteletter går rett ut over offentlige ytelser, og at skatteletter ikke gir noen dynamisk effekt i økonomien.

De borgerlige har slitt med at ingen bedriftsledere har lyst til å være eksempel på hvor uheldig formueskatten slår ut. Ingen ønsker å profilere en ulønnsom bedrift hvor eierne må låne penger for å betale formueskatt.

Nå har Finansavisen funnet et eksempel på hvor vilt formueskatten kan virke.

Den annerkjente offshorerederen Sverre A. Farstad og hans familie har aksjer for 421 millioner kroner i Farstad Shipping AS, og har betalt 320 millioner kroner i formueskatt på denne aksjeformuen - altså rundt 76 prosent.

Familien har i dårlige tider måtte ta ut utbytte fra rederiet for å betale skatt, og nå frykter de at de må flytte til utlandet for å komme unna den særnorske skatten. Ålesund-selskapet mener at formueskatten er en skatt på arbeidsplasser.

Arbeiderpartiet har bedt om et eksempel - og nå har de fått det.

I Norge betaler vi skatt når vi tjener pengene, når vi har dem og når vi bruker dem. I tillegg kommer et mylder av statlige og kommunale avgifter.

I runde tall betaler skattyterne 400 milliarder kroner i skatt på inntekt og formue, rundt 240 milliarder kroner i merverdiavgift og rundt 100 milliarder til på bensinavgifter og andre mer eller mindre velbegrunnede avgifter.

Det er altså nesten umulig for en rik person å unngå å bidra vesentlig til fellesskapet, men Arbeiderpartiet har sett seg blind på den særnorske formueskatten.

Og får partiet som det vil, skal Oslo innføre kommunal eiendomsskatt. Det føyer seg pent inn i rekken av dobbeltskatter. Staten har fortsatt formueskatt på alt du eier, mens kommunen skal ha noen promille av formuen du har i egen bolig.

Det blir spennende å se om økt skatt vil gi flere velgere.

Ap vil støtte gratis nettaviser

For første gang vil et av landets største partier gi økonomisk støtte til gratis nettaviser.

Utrolig men sant så ønsker regjeringen å knytte all statsstøtte til journalistisk innhold bak betalingsmurer.

Gårsdagens utspill om null moms gjelder bare nettaviser som stenger, og krever brukerbetaling.

Null moms på brukerbetaling betyr fortsatt full moms for annonsefinansierte nettaviser som Nettavisen.

I fjor betalte vi 15 millioner kroner netto til staten, og slik vil det fortsette med regjeringens politikk.

Nå våger Arbeiderpartiet å tenke nytt.

Partiet vil "utrede muligheten for å støtte utviklingen av digital journalistikk".

Pengene skal komme uten å knytte støtten til brukerbetaling, og hensikten er "st mediesyøtten i større grad skal gå til journalistisk bemanning og produksjonen sv journalistikk".

Dette er nytenkende og veldig bra!

Av med skylappene, Frp!

Å få alle innvandrere i arbeid, bør være noe alle partier er enige om.

Norge har rundt 3.000 såkalt ureturnerbare asylsøkere.

Det er personer som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, men som vi likevel ikke kan tvangsreturnere.

Mens de venter, er livene deres på vent. Ikke kan de jobbe, ikke kan de studere. Så hvordan overlever de da?

Nå vil Kristelig Folkeparti og Venstre at disse menneskene skal få midlertidige arbeidstillatelser.

Det er en god ide. Ingen er tjent med å tvinge disse menneskene ut i tigging, sosial nød eller kriminalitet.

Men Fremskrittspartiet sier nei med ideologiske skylapper.

- Det er ikke aktuelt å gi midlertidige tillatelser eller et amnesti til personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader, sier statssekretær Jøran Kallmyr i Justisdepartementet til VG.

Frp-politikeren vil at de ureturnerbare skal reise hjem frivillig. Men hvem vil dra tilbake til Ethiopia eller Eritrea etter mange år i Norge?

Kallmyr lar seg styre av ideologi, og glemmer å tenke praktisk. Når disse menneskene først får være i Norge, så må det være bedre at de livnærer seg selv på lovlig vis.

Norsk integreringspolitikk skaper trygdemottakere av alt for mange ressurssterke mennesker som burde kommet i arbeid.

I den gruppen det her er snakk om, var det til og med en rekke mennesker som i lengre tid hadde jobbet - og som så ble kastet ut av arbeidslivet.

Det er en god test på politikk om den tåler møte med virkeligheten. I saken om de ureturnerbare asylsøkerne gjør den ikke det.

Derfor er det et godt forslag fra Venstre og Kristelig Folkeparti, som også Frp burde slutte seg til: Det beste er å legge til rette for at folk får livnære seg selv gjennom å arbeide.

Trenger 150.000 nye årsverk


Helseminister Bent Høie og Helse- og omsorgsdepartementet kommer til å bli budsjettvinneren de neste 40 årene. (Foto: Bjørn Stuedal).

Ønsker du en sikker jobb, bør du utdanne deg innen helse og omsorg. Norge vil trenge nær 150.000 nye helse-årsverk de neste femten årene.

I dag går nær 20 av 100 kroner i offentlig sektor til helse.

I neste års statsbudsjett får helse- og omsorg 174,2 milliarder kroner.

Og verre skal det bli.

Eldrebølgen og krav til bedre behandling kommer til å bli en synkemine for offentlige budsjetter og en støvsuger av arbeidskraft til helse og omsorg.

- Trolig er en dobling i løpet av de kommende 50 årene et forsiktig anslag, heter det i en fremskrivning Statistisk sentralbyrå har gjort.

Les rapporten her: Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover

Noen tall illustrerer hvorfor helse kommer til å bety trygge jobber:

  • Perspektivmeldingen sier at sysselsettingen vl øke fra 2,36 til 2,82 millioner årsverk frem mot 2060.
  • Av dette vil andelen som brukes på helse og omsorg øke fra 11 til 17 prosent.
  • Det betyr en vekst fra 260.000 til 480.000 årsverk.

Fremskrivingen er usikker, og paradokset er at bedre helse og lengre liv for eldre, ikke nødvendigvis betyr mindre behov for pleie.


Behovet for årsverk til HO (helse og omsorg): Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Bedre helse kan også bety økt etterspørsel etter pleie i en lengre periode.

Dessuten betyr lengre levealder at flere kommer opp i alderen hvor de trenger pleie.

- For det tredje kan lavere dødelig blant 70- og 80-åringer føre til at flere avslutter sitt liv som demente, en gruppe som krever relativt kostbar omsorg, heter det i rapporten.

Veksten er allerede i gang.


Antall som mottar helse- og omsorgstjenester. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Bare siden 2007 har antallet som mottar pleie- og omsorgstjenester økt med åtte prosent.

Les rapporten: Pleie- og omsorgstjenesten 2013

En skremmende tendens er økningen blant de yngre.

En av tyve er under 18 år, og hele 38 prosent av mottakerne av pleie- og omsorg er under pensjonsalder.

De trenger hjemmesykepleie, hjelp til daglige gjøremål og støttekontakt - for å ta noen av de største gruppene.


Ulike helse- og omsorgstjenester i årsverk. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Konklusjonen er at hele befolkningen trenger mer og mer helse- og omsorg, og at eldrebølgen kommer stadig nærmere.

Det gode er at dette vil gi mange nye arbeidsplasser.

Det negative er at stadig mer av økonomien vil gå til pleie.

#Helse #Årsverk #SSB #BentHøie #Stavrum #Nettpåsak

Støre stod igjen da toget gikk

Ap-leder Jonas Gahr Støre er fornærmet over å ha stått på sidelinjen i OL-saken.

Arbeiderpartiet og Gahr Støre rakk aldri å bestemme seg for å mene noe om OL i Oslo i 2022.

Så da flertallet bak flertsllsregjeringen sa nei, rakk ikke Ap å vifte med flagget før toget hadde gått.

Irriterende, selvsagt. Men partiet har seg selv å takke for dårlig tsktisk spill, og det er pussig å sutre over prosessen når hverken Jonas Gahr Støre eller Arbeiderpartiet tonte flagg tidligere.

Uansett - nå blir det ikke noe OL i Oslo i 2022. Men det bør ikke bety noe for de nødvendige milliardinvesteringene som må skje i idrettsanlegg i hovedstaden.

Underveis i saken sa mange OL-motstandere at vi ikke trenger å arrangere OL for å bygge idrettsanlegg.

Det er helt riktig. Og nå er det tid for å vise at det ikke var tom retorikk. Et nytt Jordal Amfi må stå høyt på listen. Ishockey-anlegget etter OL på 50-tallet bør rives og bygges på nytt.

Trolig hadde ikke Oslo 2022 noen sjanse. Ja-sidens sympatisører, som Jonas Gahr Støre (trolig) kom sldri ned fra gjerdet.

Distrikts-Norge og hevngjerrige nordlendinger rottet seg sammen mot Oslo, og da var det game over.

Kunne det gått annerledes? Ja, nå som flertallet vippet for et OL på sparebluss, ligger ansvaret hos politikerne.

OL-tilhengerne i Høyre og Arbeiderpartiet kom for sent på banen.

Neste sjanse blir kanskje et OL i 2034. Det er nesten 20 år til, og med 40 års mellomrom kan kanskje Norge ta seg råd til å bidra til et arrangement hvor vi er det mestvinnende landet i historien.

I mellomtiden: God tur til Kina eller Khazakstan.

Hva står igjen etter gullalderen?

Om 100 år vil folk spørre hva Norge bygde i gullalderen. Svaret er romslige trygdeordninger.

(DUBAI, NETTAVISEN): Mens Norge krangler om vi har råd til å arrangere OL om åtte år, pøser gulfstatene inn milliardbeløp i nye bygninger, infrastruktur, hoteller og turisme.

Arbeidet gjøres av gjestearbeidere, lave skattesatser frister utlendinger til landet og målet er å bygge en internasjonal hub som lever etter oljealderen.

Mye er galskap som aldri kan regnes hjem. Men i Dubai er olje bare en liten del av økonomien.

Turisme og finans er mye viktigere.

Norge bruker den historiske gullalderen til å investere 6.000 milliarder i aksjer og eiendom i utlandet. Det gjør st vi kan fortsette å leve som rentenister i en stund etter at oljen tar slutt.

Vi har bygget Operaen, men ellers er det smått med monumenter.

Vi er verdensledende i trygdeordninger.

Det kan vi skryte av om 100 år.

Lysbakken vil forby profitt

SV-leder Audun Lysbakken vil gjøre det ulovlig å tjene penger på helse og velferd.

Norge bruker hundrevis av milliarder kroner hvert år på offentlig helse. Likevel har vi stadig avsløringer av feilbehandling, helsekøer og flaskehalser i det offentlige helsevesenet.

Offentlig helse og velferd er altså ikke feilfri. Men SV-lederen er bekymret over at private skal tjene penger på å gjøre jobben billigere og bedre.

Lysbakken ønsker et forbud mot at private selskaper kan tjene store summer på velferd: - Det andre vi ønsker oss er en velferdsstat der det ikke er tillat å ta ut profitt på grunnleggende velferdstjenester, sier Lysbakken til Dagsavisen.

Jeg synes SV-lederen går for kort:

- Forby profitt på mat. Det bør ikke være lov å sko seg på andres grunnleggende behov.

- Forby profitt på vakthold. Det bør ikke være lov å bli rik på andres frykt og behov for sikkerhet.

- Forby profitt på bolig. Hvorfor skal noen tjene på andres behov for et tak over hodet?

Eller - la oss gjøre det enda enklere. Forby profitt, rett og slett. Så får vi vurdere i neste omgang om vi likegodt skal påby at bedrifter går med underskudd, for å være på den sikre siden.

SV-lederen var for ikke så mange år siden en selverklært revolusjonær marxist, men modererte seg i den rødgrønne regjeringsperioden.

Nå har han tydeligvis funnet tilbake til sine politiske røtter. Det avklarer hvor SV vil plassere seg i det politiske landskapet.

Det Lysbakken ikke tar inn over seg er at de aller fleste varer og tjenester vi liker, blir produsert av selskaper som samtidig tjener penger.

Mat, klær, musikk, boliger - alt lages av profitthungrige kapitalister som holdes i sjakk av marked og konkurranse.

I land som har testet SV-lederens oppskrift forfaller økonomien. Alle får rett på like dårlige velferdstjenester. Så skaffer eliten seg særfordeler, og deretter kommer det frem private alternativer.

Den norske modellen er en velferdsstat med et sosialt sikkerhetsnett, supplert med veldedige, private organisasjoner og private selskaper som tjener penger.

Selv Deng Xiaoping forstod at det er likegyldig om katten er svart eller grå, så lenge den fanger mus.

Eller for å si det på godt norsk: Lysbakken bør forbedre tjenestene som ytes - ikke henge seg opp i ideologiske tvangstanker.

Ønsker alle et godt nytt år!

2013 ble et rekordår for Nettavisen - nye lesertopper, aldri har vi omsatt mer annonser og bunnlinjen blir også pen.
Det viser at det går an å lage en avis uten fem øre i direkte eller indirekte pressestøtte!
Hovedgrunnen til at det går bra er leserne våre, og vi setter pris på alle sammen.
Nettavisen ønsker lesere, annonsører og andre samarbeidspartnere et riktig godt år.
Vi håper også at 2014 skal vise konkurrentene våre at det går an å klare seg uten momsfritak, pressestøtte og andre ordninger fra staten til flere milliarder kroner i året.
Nettavisens mantra er ferske nyheter og friske meninger. Vi ønsker å underholde, informere og engasjere deg også i 2014.
Godt nytt år!