hits

Feigt å ofre elevenes frihet

kommentarer
kommentarer
Kommentarer
BØR SETTE NED FOTEN: Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Tone Tellevik Dahl, bør kategorisk slå fast at skolene ikke kan akseptere at innvandrerbarn holdes borte fra gymnastikk eller skoleturer. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

 

At Oslo-skoler bøyer av for foreldre som nekter barna å bli med på skoletur, er uakseptabelt. 

Stadig kommer det historier om klasseturer det ikke blir noe av, fordi barn med innvandrerbakgrunn nektes av foreldrene å være med.

Dette plasserer lærerne og skolen i en umulig situasjon, og løsningen blir ofte minste motstands vei:

  • Enten drar klassen uten elevene det gjelder.
  • Eller så dropper man hele skoleturen.

Begge deler er uakseptabelt og i strid med verdiene i den norske fellesskolen.

Det er rett og slett feigt å ofre elevenes frihet for å unngå konflikter med konservative foreldre.

Den siste runden begynte med et sterkt innlegg skrevet av en mor, Inga Ragnhild Holst, i Aftenposten.

Det skapte en stor diskusjon da det ble publisert i 2015, og debatten har blusset opp igjen på sosiale medier i den siste tiden, der innlegget er delt på nytt.

Les innlegget: Slutt på skoletur med overnatting i Oslo øst?

«Det ble ikke noe av klasseturen til sønnen min. Fordi foreldre med innvandrerbakgrunn sa nei. Fordi demokratiet virker», skrev hun i innlegget.

Andre forteller lignende historier, blant annet et eksempel hvor innvandrerbarn blir igjen på skolen og går i andre klasser, mens resten av klassen er på overnattingstur.

Pussig nok har verken Utdanningsforbundet, Kommunale Foreldre Utvalg (KFU) eller Foreldreutvalg for grunnopplæring hørt om dette, ifølge en oppfølgingsartikkel i Aftenposten.

Det kan bare ha to mulige forklaringer: Enten så lyver de foreldrene som forteller at dette foregår, eller så har disse institusjonene dårlig oversikt over hva som skjer på skolene i Oslo.

 

 

Rektor Halvor Holm ved Jordal skole bekrefter uansett at skolen nå legger skoleturen maksimalt to timer fra Oslo, slik at elever som vil kan dra hjem om kvelden. 

Spørsmålet er om dette er elevenes ønske, eller om det er foreldrenes.

Nettopp forholdet mellom integrering og sosial kontroll er kjernen i Iram Haqs rystende film «Hva vil folk si?», som mange har sett nå i høst. Den viser hvor viktig det er at skolen står opp for elevenes rettigheter, og ikke bøyer av for ønske om kontroll og mindre integrering.

Iram Haq mener vi må ta diskusjonen om skam og ære: - Vi kan ikke være redde for å snakke om dette

 - Mange unge mennesker lever et dobbeltliv, sier regissør Iram Haq. Nå har hun laget en film om utfordringene til mange norsk-pakistanske jenter. Se det for deg: Du er 16 år gammel, har mange venner og trives på skolen.

I Norge har barn både en rett og plikt til grunnskoleopplæring. Det er en rett og plikt fra kalenderåret barnet fyller 6 år, og til det går ut av 10. klasse.

Skolen skal vise respekt for elevenes og foreldrenes religiøse overbevisning, og elevene kan fritas for deler av undervisningen hvis den oppleves som utøving av en annen religion.

Men Opplæringsloven gir ingen rett til å la være å delta i undervisningsaktiviteter som en skoletur med «De hvite bussene». Når skolene er ettergivende i slike saker, så bidrar de til å gi økt sosial kontroll med barna.

Nettopp dette er poenget til Azra Galini, som etter 45 år i Norge har fått nok av muslimske mødre som ikke står opp for døtrene sine - blant annet ved å nekte dem å ha gymnastikk eller reise på skoleturer. Det er ille når skolen aksepterer dette stilltiende for å slippe konflikter.

Muslimske mødre må stå opp for friheten til døtrene

Etter 45 år i Norge har Azra Galini fått nok av muslimske mødre som ikke står opp for døtrene sine. NETTAVISEN MENER: Det er en modig utfordring den muslimske, pakistanske firebarnsmoren stiller til andre muslimske mødre. Ikke påtving barna deres et levesett som gjør dem ulykkelige.

Jeg har hørt mange barn fortelle lignende historier fra mange skoler i Oslo, og nekter å tro at ikke rektorer og foreldrerepresentanter vet at det foregår. Det samme foregår i idrettslag.

Hvis de stilltiende aksepterer at skolen bidrar til dårligere integrering, så velger de feighet fremfor å stå opp for barn som trenger støtte.

Det eneste rette må være å stå fast på at gymnastikk og skoleturer er obligatoriske, og at det får konsekvenser hvis barna tvinges til å skulke fordi foreldrene ikke vil at de skal bli «norske».

Hva mener du? Bør det være frivillig å være med på skoleturer eller gymnastikk, eller er det obligatoriske deler av undervisningen som alle må delta i?

comments powered by Disqus