hits

Et kjøttbein for eks-politikere

kommentarer
kommentarer
Kommentarer
TRE AV FEM ER EKS-POLITIKERE: Fra venstre sekretær Olav Njølstad, Tone Jørstad, Thorbjørn Jagland (eks-politiker), Inger-Marie Ytterhorn (eks-politiker), Henrik Syse (nestleder) og Berit Reiss-Andersen (leder og tidligere statssekretær). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

 

La oss være ærlige og si det som det er: Nobelkomiteen har vært et kjøttbein for lang og tro tjeneste i politikken.

Det er underholdende å følge den politiske debatten etter at Fremskrittspartiet lanserte Carl I. Hagen som deres kandidat.

Carl I. Hagen tar det som en personlig fornærmelse og oppfører seg som han «fortjener» å sitte i komitéen, mens motstanderne kaster opp halvsannheter og nye prinsipper for å holde ham ute.

Og det er tilsvarende interessant at det nesten ikke har vært debatt om Senterpartiets nominasjon av Anne Enger.

Disse to politikerne har nemlig en ting til felles - de har hatt lange politiske karrierer, og vært omtrent usynlige i utenriks- og fredspolitikken.

Anne Enger har endog vært organisert motstander av EU - som fikk prisen i 2012.

Det er altså verken fredsengasjement eller en brennende interesse for internasjonal politikk som ligger bak forslagene om Anne Enger og Carl I. Hagen.

Oppnevnelsene følger en gammel og dårlig tradisjon for å ta vare på tidligere politikere, snarere enn å velge de beste kandidatene fritt.

Nå mener jeg ikke at folk automatisk mister klokskap og dømmekraft av å sitte på Stortinget - tvert imot. Men det er heller ikke slik at Stortinget er det eneste stedet å rekruttere fra.

At nesten bare eks-politikere sitter i komiteen er en standard Stortinget har valgt selv.

Det står ingenting i Alfred Nobels testamente om at han foretrekker tidligere politikere. Heller ikke trenger medlemmene å være norske statsborgere.

Likevel har altså Stortinget snevret inn utvalget til i hovedsak å gjelde avtroppende norske politikere.

Det er svært uheldig for det faglige nivået i komiteen, og men ikke minst for komiteens uavhengighet.

Carl I. Hagen raser mot nobeldirektøren

Carl I. Hagen reagerer sterkt på nobeldirektør Olav Njølstads uttalelser om Hagens nominasjon.

Debatten om Carl I. Hagen har vist at det slett ikke har vært noe gjennomført prinsipp at sittende stortingsrepresentanter ikke kan velges inn.

Det har skjedd mange ganger.

Les saken: Jagland og Valle satt på Stortinget og i Nobelkomiteen samtidig

Les mer: Her er alle tidligere medlemmer av Nobelkomiteen

Ytterhorn møtte på Stortinget mens hun satt i Nobelkomiteen

I mai 2001 møtte Frps Inger-Marie Ytterhorn som vararepresentant på Stortinget. To år før var hun valgt inn i Nobelkomiteen. Arbeiderpartiet reiste onsdag på nytt prinsipielle innvendinger mot at Fremskrittspartiet samme dag nominerte Carl I. Hagen til Frps plass i Nobelkomiteen.

Likevel er det en utvikling de siste årene som en oppnevnelse av Carl I. Hagen vil være et brudd mot, og det er en gradvis endring av komiteen til flere ikke-politikere.

Den utviklingen bør ikke bare gå sin gang - den bør forsterkes. Og det er skuffende at Fremskrittspartiet skrur klokken tilbake.

For meg handler ikke det om Carl I. Hagen kan gjøre en god jobb eller ikke, men om vi virkelig trenger å plassere avtroppende politikere i slike verv.

 

Både for Nobels fredspris og for den norske stat er det hensiktsmessig at prisen oppfattes som fri og uavhengig av norske myndigheter, jfr boikotten fra Kina.

Av de fem som møter i dag, er filosof Henrik Syse ved Institutt for fredsforskning og tidligere direktør for Falstadsenteret, Tone Jørstad, ikke først og fremst kjent som politikere. De tre andre medlemmene er tidligere statssekretær, stortingsrepresentant og statsminister.

Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet burde bidratt til å gjøre Nobelkomitéen enda mer frikoblet til den politiske eliten i Norge, men begge partiene falt for fristelsen til å gi et verv til en tidligere partitopp.

Slik det ser ut nå, vil et flertall på Stortinget slå fast et prinsipp om at ingen vararepresentanter til Stortinget kan velges til Nobelkomitéen.

Det blir en slags lex-Carl I. Hagen.

Prinsipprytteriet hadde vært mer ærerikt om man også uttalte klart og tydelig at Nobelkomitéen primært bør inneholde personer som gjennom lang tid har vært engasjert i fredsarbeid, eller utenrikspolitikk og løsning av internasjonale konflikter - og ikke dominert av eks-politikere fra Stortinget.

Hva mener du? Er det et problem at Nobelkomitéen er for nært knyttet til norske politiske myndigheter, eller er det en fordel at tidligere politikere dominerer?

comments powered by Disqus