10 gode råd om pensjonssparing

SPAREJUNGEL: Bankene er ute etter pengene dine, og i dag starter de med individuell pensjonssparing (IPS). DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl har laget en egen video som forklarer hvordan ordningen virker.

I dag starter en pensjonssparing som er lønnsom og smart - men bare for velstående folk som nærmer seg 62 år.

Individuell pensjonssparing (IPS) starter 1. november 2017, og flere banker melder allerede om enorm pågang.

Både Nordea, Storebrand og KLP melder om stor interesse for å spare inntil 40.000 kroner i året med skattefradrag.

Ordningen er god for noen, og mindre god for andre:

  • Har du 40.000 kroner til rådighet og har råd til å binde dem til du blir 62 år, kan IPS være noe for deg.
  • Er det lenge igjen til pensjonsalder, og du har gjeld eller trang økonomi, er IPS ikke noe lurt.

Når det gjelder innskuddene, er ordningen enkel.

Du kan spare så mye du vil, inntil 40.000 kroner i året. Sparingen kan trekkes fra skatt på alminnelig inntekt. Det vil si at du får igjen snaut 10.000 kroner på skatten.

Spareordningen er gunstig underveis. Kontoen er unntatt formueskatt, og du må heller ikke skatte av avkastningen før du tar ut pengene. 

Den store ulempen ligger i utbetalingen:

  • Du kan ikke røre pengene før du fyller 62 år.
  • Pengene må utbetales over minst ti år, og vare til du fyller 80 år.
  • Og du må betale skatt på alminnelig inntekt på pengene du tar ut.

I praksis får du altså et rentefritt lån på 10.000 kroner per år fra staten, og disse pengene kan du investere og få avkastning på.

Motregningen er at du må låse alle pengene til du fyller 62. Det er en dårlig deal hvis du ikke har 40.000 kroner til overs hvert år. Det er heller ikke spesielt aktuelt hvis du allerede har en god pensjonsordning hos arbeidsgiver.

(Det finnes et lite smutthull: Du har lov til å ta ut minst 19.000 kroner i året).

Les mer på Smarte Penger: IPS - individuell pensjonssparing

Altså: Individuell pensjonssparing passer best for middelaldrende personer som betaler fomueskatt og som har råd til å låse 40.000 kroner i året frem til pensjonsalder.

For mange andre vil en annen nyhet - aksjesparekonto - være mer gunstig. Her får du riktignok ikke fem øre i skatteutsettelse på sparebeløpet, men du kan kjøpe og selge aksjer og reinvestere gevinsten skattefritt - helt til du tar ut pengene.

 

 

Fordelen er fleksibiliteten. Trenger du penger, kan du selge unna aksjene, og ta ut pengene.

I 2017 er det dessuten en overgangsordning hvor du kan flytte alle aksjer og aksjefond inn i en aksjesparekonto uten å betale gevinstskatt.

Les mer: 12 kjappe om aksjesparekonto

I jungelen av sparetips fra banker og forsikringsselskaper, kan det være lurt å ha noen råd på veien:

  1. Har du en dårlig pensjonsordning, begynn å spare.
  2. Begynn å spare pensjon så tidlig som mulig.
  3. Ta større risiko desto lengre det er til pensjonsalder.
  4. Aksjesparekonto er en god ordning for de aller fleste.
  5. Flytt aksjer og aksjefond inn i aksjesparekontoen uten gevinstskatt i 2017.
  6. Har du tap på aksjene, kan det være lurt å ta tapet først.
  7. Individuell pensjonssparing (IPS) er mest gunstig hvis du betaler formueskatt.
  8. IPS passer bare hvis du har råd til å låse pengene til du blir 62 år.
  9. IPS gir ikke skattefritak, men skatteutsettelse.
  10. IPS er bedre desto nærmer du er pensjonsalder.

Så et generelt tips helt til slutt: Sjekk hva banken tar i eventuelt etableringshonorar og forvaltningshonorar.

Sløve kunder er en av grunnene til at de går med milliardoverskudd.

Hva tenker du? Sparer du til pensjon, og kommer du i så fall til å velge aksjeparekonto eller individuell pensjonssparing?​

comments powered by Disqus
hits