Glem detaljene, se skrekkbildet

FÅR ALLE PENGENE: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie får nye titalls milliarder hvert eneste år. (Foto: Jan Richard Kjeltsrup).

 

Etter et døgns jamring over detaljer, er det på tide å se det store skrekkbildet i statsbudsjettet: Trygde-eksplosjonen.

Hver gang det kommer et nytt statsbudsjett begynner den rituelle klagingen.

Bak hvert eneste kostnadskutt står en interessegruppe som klager sin nød, og det er lett å miste hovedperspektivet - nemlig at staten sprøyter hundrevis av milliarder kroner ut over folk gjennom et mylder av offentlige ytelser og stønader.

Når noen påstår at budsjettet øker ulikhetene i Norge, så er det totalt misvisende. 

I virkeligheten bruker samfunnet enorme beløp på å motvirke ulikhet gjennom skattepolitikken og pengeoverføringer.

ENORM VEKST: Denne tabellen viser hvordan kostnadene til de største stønadene øker fra år til år.

I den ene enden fylles det på med stadig flere penger fra Oljefondet - i den andre enden lekker pengene ut igjen i rekordtempo.

Og det er ett sted hvor pengene renner raskere ut enn andre steder, nemlig trygdebudsjettet.

Fra 2014 til 2018 har Fylketrygdens utgifter økt fra 384 til 471 milliarder kroner!

Vi trenger ikke lenger snakke om en fremtidig eldrebølge. Nå kommer den.

- Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2017 til 2018 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 24 000, til om lag 929 000 personer, står det i Statsbudsjettet.

Utviklingen går utrolig fort. I 2009 var det bare 644.000 alderspensjonister i Norge - åtte år senere er tallet altså nesten femti prosent høyere.

DE STORE PENGENE: Folketrygdens ulike ytelser er det store sluket i statsbudsjettet, og det er alderspensjoner som øker mest i kroner.

Den enorme veksten i trygder spiser opp det meste av manøvreringsrommet for regjeringen.

Så lenge de store utgiftene øker på «autopilot», blir det lite igjen til andre satsinger hvis man ikke evner å kutte i andre kostnader, eller øke skattene.

I årets budsjett øker trygdene mer enn oljepengebruken - og underskuddet for Folketrygden øker år for år.

  • I 2014 var utgiftene i Folketrygden 114 milliarder høyere enn inntektene.
  • I 2018 ligger det løpende underskudd an til å bli 141 milliarder kroner.
  • Det årlige underskuddet har altså økt med 27 milliarder på noen få år.

 

 

Befolkningen henter altså ut stadig flere trygdepenger enn vi betaler inn i trygdeavgifter. Underskuddet dekkes av staten, eller nærmere bestemt Statens Pensjonsfond Utland - det såkalte Oljefondet.

For å være litt ironisk: De som bekymrer seg over lite vekst, vil finne glede i trygdebudsjettet.

Her er det vekst nærmest over hele linja.

Vi får flere uføre og vi får flere alderspensjonister. Og alle får mer penger fordi grunnbeløpet i Folketrygden (G) øker fra år til år.

- Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon, sykepenger og uføretrygd og effekten av økning i gjennomsnittlig G, står det i budsjettet. - Økningen fra anslag på regnskap 2017 er på 18,4 mrd. kroner.

Når flere skal ha mer, øker kostnadene. Så enkelt er det. Satsene økes 1. mai hvert år.

Skal vi spare penger, må politikerne enten senke satsene eller få flere over fra trygd til jobb.

Et godt eksempel er sykelønnsordningen. Vi har verdens beste sykelønnsordning (100 % av lønn ved sykdom for de aller fleste) og ikke overraskende, verdens høyeste sykefravær. Her vil det ikke skje noen ting uten at Arbeiderpartiet er med på reformer.

Inntil det skjer, vil vi fortsette å se at de fleste nye pengene til statsbudsjettet går ut til trygd.

Og vi får en årlig jamring over detaljer i budsjettet, og lite fokus på det store bildet - nemlig trygdeveksten.

Hva mener du? Har Norge råd til så gode trygdeytelser, eller ønsker du at det blir lavere alders- og uførepensjon?

comments powered by Disqus
hits