hits

Misforstått om private barnehager

kommentarer
kommentarer
Kommentarer
MOT PRIVATE: Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil til livs privat fortjeneste på å drive barnehager. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix).

 

Enkel logikk forsvinner bak ideologiske skylapper i kampen mot private drivere av barnehager og søppeltømming.

Norge er et av landene i verden med høyeste andel offentlig tjenester, og hvor det offentlige kjøper minst tjenester utenfra.

Resultatet er at vi har en dyr og lite effektiv offentlig sektor, ganske enkelt fordi det er en myte at det offentlige «vet best».

Venstresiden, med Rødt i spissen, har gjort kampen mot privat profitt på velferd til en hovedsak.

Les mer:

Moxnes hamrer løs mot barnehageaktør: - Festen er over for sånne som ham

Rødt-lederen har hatt datteren sin i kommersiell barnehage.

 

 

I kampen mot privat fortjeneste dekker de ideologiske skylappene for sunn fornuft når det gjelder private barnehager:

  • Private barnehager får nøyaktig like store tilskudd per barn som de offentlige  barnehagene.
  • Likevel er foreldrene i private barnehager konsekvent mer fornøyde enn foreldre med barn i offentlige.

De private har altså like vilkår, mer fornøyde kunder og kan likevel gå med overskudd.

Hva kan det komme av?

Dagens Næringsliv har i dag en sak om at barnehagekjeden Læringsverkstedet i fjor kjøpte opp 50 private barnehager, og at selgerne har en fortjeneste på over 500 millioner kroner.

Siden dette oppslaget garantert vil bli brukt for alt det er verdt, er det viktig å huske to ting:

  • Den halve milliarden kommer ikke fra det offentlige - det er altså ikke offentlige penger som har gitt privat profitt.
  • Pengene kommer fra private - det er altså private kjøpere som har betalt så mye til andre private.

Mannen bak Læringsverkstedet AS er Hans Jacob Sundby (52), en barnehagegründer med utdannelse i pedagogikk og psykologi. Kvinnen bak selskapet er Randi Lauland Sundby - utdannet lektor og spesialpedagog.

Sammen eier de et konsern med tre milliarder kroner i omsetning, og eier 178 barnehager rundt om i landet. Gruppen har også overtatt den svenske barnehagegruppen Inspira.

- Vi har gjennom flere år bygd stein på stein sammen med banken, og vi har en god relasjon til dem. De ser at ting er på stell, og at vi er en trygg betaler. Omtrent en tredjedel av barnehagene har vi bygd selv, resten er oppkjøp, sier Sundby i et intervju med Utdanningsnytt.

Les saken her: Han forvalter tre milliarder barnehagekroner

Med rundt fem tusen ansatte og 15.000 barnehagebarn er Sundby naturlig nok opptatt av at Læringsverkstedet skal ha en sunn økonomi, og har som mål at driftsresultatet skal ligge rundt fire prosent av omsetningen. Gruppen har tariffavtaler med de ansatte og pensjonsavtaler. Sykefraværet er nede i 1 prosent.

Første halvår i år hadde Læringsverkstedet en omsetning på 982,8 millioner kroner, og et overskudd på 43,6 millioner kroner. 

Så kan man spørre hvordan Læringsverkstedet har penger til å kjøpe barnehager. Svaret er ikke så veldig dramatisk - pengene kommer fra langsiktige lån i Husbanken og DNB.

Hovedinntrykket er altså et ryddig og ekspansivt konsern, som har skaffet til veie godt over fire milliarder kroner fra private kilder til å satse på drift av barnehager.

Les mer her: Delårsrapport per 30. juni 2017

Ifølge årsrapporten for 2016 brukte Læringsverkstedet rundt 900 millioner kroner på å kjøpe opp andre barnehager i fjor.

Oppkjøpene er betalt ved å låne penger i banken.

Selskapet tok nylig opp et obligasjonslån på 1,2 milliarder kroner, som vil bli notert på Oslo børs. Rundt 800 millioner kroner av dette lånet går til å nedbetale gjeld til DNB. I tillegg har gruppen banklån på totalt 2,6 milliarder kroner. I regnskapet er bygninger og andre eiendeler verdsatt til 4,9 milliarder kroner, med en bokført egenkapital på 245 millioner kroner.

Ikke fem øre har altså gått fra offentlige budsjetter på å gjøre de private selgerne rike.

I årsrapporten går det frem at Læringsverkstedet har bundet renten på 2,1 prosent.

For å forsvare oppkjøpet på 900 millioner kroner, er man altså avhengig av et overskudd på rundt 20 millioner kroner - eller omlag halvparten av det gruppen selv mener er et forsvarlig nivå - for å betjene gjelden.

Så er det riktig at et slikt overskudd i all hovedsak vil komme fra offentlige tilskudd, som er omtrent 85 prosent av inntektene for private barnehager - nøyktige som i offentlige barnehager.

Årsaken til at man kan selge barnehager med stor gevinst er ikke at driften er så voldsomt lønnsom.

Verdien fremkommer fordi kjøperne tror at barnehagedriften er langsiktig lønnsom - og at de får finansiert kjøpene med en lav og bundet rente. 

Så vil tiden vise om kjøperen tjener penger på gigantoppkjøpene, eller om de har betalt for mye.

Stortinget har vedtatt en makspris på foreldrenes betaling, så det er altså ikke mulig å skru opp prisene.

Politikerne har også vedtatt normer for bemanning og pedagogisk innhold i barnehagene, og kommunene driver oppsyn med barnehagene.

At det finnes private drivere som er villige til å satse milliardbeløp på barnehager, er ikke et problem, men en fordel.

For samfunnet betyr det uansett at milliarder av private kroner går inn i barnehagesektoren.

Det betyr flere barnehager, og flere fornøyde foreldre.

Hva mener du? Er det et problem at noen tjener penger på drive barnehager?

comments powered by Disqus