Borgerlig selvkritikk

FORNYET TILLIT: Statsminister Erna Solberg fortsetter som statsminister. Men de borgerlige partiene må ta inn over seg strømningene fra velgerne.

De fire borgerlige partiene vant valget, men tapte flere mandater enn Arbeiderpartiet. Nå er det viktig å være selvkritiske og lytte på signalene.

Markerte fall for alle de fire borgerlige partiene er et tydelig varsel.

Syv mandater færre på Stortinget, og klar fremgang for SV og Senterpartiet.

Og foreløpig ser de rødgrønne ut til å ha fått 7.000 flere stemmer på landsbasis, men taper likevel valget fordi Rødt og De Grønne ikke kommer over sperregrensen.

Dette viser at velgerne er splittet om fremtiden.

De fire borgerlige partiene har 150.000 stemmer færre enn oppslutningen ved forrige valg.

Jeg mener det er tre saker som regjeringen må ta på alvor:

  • Krav om en troverdig miljøpolitikk.
  • Reaksjon på ordbruk i innvandringspolitikken
  • Kamp mot fattigdom og utenforskap

Med 16 mandater på Stortinget er Venstre og Kristelig Folkeparti samlet litt mindre enn Senterpartiet. Likevel er Høyre og Fremskrittspartiet avhengig av begge de borgerlige partiene for å ha flertall på Stortinget.

Selv om Venstre og KrF slapp med skrekken, så er de svekket. Og kampanjen om at «en stemme til Venstre er en halv stemme til Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug» har åpenbart truffet endel velgere. 

Hverken Venstre eller KrF vil være støttepartier for en ny regjering med Fremskrittspartiet. Det må regjeringspartiene ta på alvor. Men velgernes tillit og et borgerlig flertall forplikter partiene til å gjennomføre samtaler og fastlegge hva de er enige om politisk de neste fire årene. 

Det er godt mulig at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug bidro til å vinne valget ved å appellere til de mest innvandringskritiske. Men ordbruken må dempes og fokus må settes på å få til en god integreringspolitikk de neste fire årene. Å fortsette med Sylvi Listhaug på denne posten i regjeringen vil være en rød klut for sentrumspartiene.

 

 

Valgresultatet gir regjeringspartiene makt til å fortsette med nødvendige reformer. Antallet småkommuner må ned, nærpolitireformen må gjennomføres, og man må søke et bredt flertall i Stortinget for et pensjonsforlik i offentlig sektor.

Dette er krevende saker som må fullføres. 

Regjeringen har også støtte for arbeidslinjen (at det alltid skal lønne seg å jobbe fremfor å gå på trygd), for at private aktører kan ha overskudd på velferdstjenester, for flere gode lærere og for å sette krav til elevene om å møte til undervisning. 

Regjeringen har også velgernes støtte for å fortsette å fjerne formueskatten for arbeidende kapital, og for å fortsette med moderate skatteletter i stedet for en skatteskjerpelse på 15 milliarder kroner.

Arbeiderpartiet er valgets store taper. Nettavisen mener at partiet gikk til valg på feil politikk, feil strategi og kanskje feil statsministerkandidat. Forhåpentligvis kommer det et nytt parti opp fra valgruinene - et igjenkjentbart pragmatisk styringsparti som er villig til å ta ansvar for viktige og nødvendige reformer.

 

Arbeiderpartiet satset alt på feil kort og tapte valget

Med 27,4 prosent oppslutning gjør Arbeiderpartiet et av historiens svakeste valg. NETTAVISEN MENER: Arbeiderpartiet gikk til valg med en strategi om å svartmale landets økonomiske situasjon, og for å øke skattene med 15 milliarder kroner. Det var to feilgrep som kostet partiet valgseieren.

 

Både for regjeringen og Arbeiderpartiet er valgresultatet i Nord-Norge et varsku. Her har Høyre og Arbeiderpartiet godt under halvparten av velgerne bak seg, og det ble et brakvalg for SV og særlig Senterpartiet. 

Regjeringen Erna Solberg sitter til den får flertall mot seg i Stortinget. Det betyr at statsminister Erna Solberg må være lydhør for politiske krav fra Venstre og Kristelig Folkeparti for å overleve.

Les saken: Venstre og KrF diskuterer løsere støtte til blåblå regjering

I første omgang vil partiene ha samtaler om hva de kan være enige om politisk de neste fire årene. Selv om det ikke blir i form av en forpliktende samarbeidsavtale, må regjeringens politikk basere seg på denne enigheten.

  • Allerede i årets statsbudsjett må regjeringen komme med tiltak for å få ned norske klimagassutslipp.
  • Sammen med støttepartiene må regjeringen åpne for å ta imot flere flyktninger og få til bedre integrering.
  • Og man må finne tiltak for å løfte 100.000 barn ut av fattigdom i familier med vedvarende lave inntekter.

Disse sakene vil trolig være smertefulle, spesielt for Fremskrittspartiet. 

Men selv om valgresultatet gir regjeringen flertall for å fortsatte, så er det også et klart signal om å legge om kursen.

Hva mener du? Er det lurt og nødvendig av regjeringen til Erna Solberg å justere kursen?

comments powered by Disqus
hits