hits

Skattelettelsene er bare snakk

kommentarer
kommentarer
Kommentarer
Tross «skatteletter» har skattebetalingen økt jevnt og trutt. (Montasje: Høyre (foto), grafikk SSB).

 

«De har prioritert skattelettelser til de rikeste», er en påstand vi vil høre om igjen og om igjen frem mot valget. Pussig da at skatten faktisk har økt.

Rett før helgen kom Statistisk sentralbyrå med beviset på at skattelettene mest er snakk.

Fra juni i fjor til juni i år har skatteregningen økt med 11,0 milliarder kroner, eller 2,6 prosent, viser skatteregnskapet.

Du kan se selv: Skatteregnskap

Når man ser på de ulike skatteformene, så er det jevn vekst over hele linjen, med unntak av petroleumsskatt.

Oslo har eksempelvis hatt en enorm vekst i skatteinntektene, ifølge tallene.

Dette er interessant fordi årets valg fremstilles som et valg mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, og mellom økt skatt og bedre offentlige tjenester - eller redusert skatt og enten effektivisering eller mindre offentlige tjenester.

I virkeligheten må det være rom for å effektivisere pengebruken og velge bort tjenester som er mindre viktige - og dermed både kunne sette ned skattene og tilby bedre offentlige tjenester. Men det krever styringsevne og vilje til å prioritere.

 

 

Også i kommunene er det gode tider, selv om de stadig klager over dårligere økonomi.

I forrige uke var det skolene som oppga at de hadde svak økonomi, og en av begrunnelsene var angivelig lite penger i kommunesektoren.

Problemet er at det er feil. Kostnadene bare øker og øker, og det gjør inntektene også. På to år har skatteinngangen i kommunene økt med godt over 10 prosent, viser skatteregnskapet.

På samme tid for to år siden hadde kommunene 10 milliarder kroner mindre i skatteinntekter. (KIlde: Statistisk sentralbyrå).

Det mest interessante med disse tallene er at de avslører politikernes enestående mangel på evne til å prioritere.

Når kommunene klager over dårlig råd, så er det ikke fordi inntektene har stoppet opp - det er fordi utgiftene bare øker og øker.

Derfor blir det helt søkt å skylde på noen marginale lettelser i skattesatsene og bruke det som et argument for hvorfor vi ikke har råd til det ene eller andre gode formålet. 

I virkeligheten er det mangel på prioritering - og evne til å kutte - som mangler.

Hva mener du? Er det for lite inntekter eller for høye kostnader i offentlig forvaltning?

comments powered by Disqus