Svartmaling de færreste tror på

Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske sa på Dagsnyttt18 tirsdag kveld at Norge er i en «elendig økonomisk situasjon». (Skjermdump: NRK Dagsnytt18).

 

Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske mener at Norge er i «en elendig økonomisk situasjon».

Det er en svartmaling han knapt kan tro på selv.

Arbeiderpartiet sliter på gallupene, og en fersk statsministermåling i Dagbladet viser at det er dødt løp mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg.

En av årsakene kan være at partiet går inn i valgkampen som et anti-reform-parti, som tror at det vil gi suksess å fremstille alt som har skjedd de fire siste årene som elendig. Det er en farlig strategi fordi de færreste kjenner seg igjen i bildet partiet tegner.

 

 

Et godt eksempel er gårsdagens utspill hvor Arbeiderpartiet vil fikle litt med pensjonsreformen partiet selv stod bak i 2011. Endringene er tekniske og bagatellmessige, og vil ikke gi mer penger til pensjonistene over tid.

(Kort fortalt vil pensjonistene tape penger hvis lønnsveksten øker over 1,5 prosent, og tjene penger ved lavere lønnsvekst. Over tid vil de komme likt ut).

Men viktigere enn pensjonsfiklingen er bildet Ap-nestleder Trond Giske tegnet over norsk økonomi.

- På grunn av den elendige økonomiske situasjonen vi er i, så fikk lønnstakerne et kraftig kutt i lønnen sin, sa Trond Giske.

 

Trond Giske, som har mellomfag i sosialøkonomi, mener altså at Norge er i en elendig økonomisk situasjon.

  • Tenker han da på brutto nasjonalprodukt, der Norge ligger 49 prosent høyere enn snittet i Europa?
  • Eller tenker han på Oljefondet, som har 8.100 milliarder kroner - rundt 1.000 milliarder mer de siste fire årene?
  • Eller tenker han på ledigheten, der Norge ligger blant de aller laveste i hele Europa?

Hvis du ikke tror han sa det, kan du se klippet her: Trond Giske om norsk økonomi

Oljefondets markedsverdi har økt med over 1.000 milliarder kroner de siste årene. (Kilde: Norges Bank).

Norge er selvsagt ikke i en elendig økonomisk situasjon. Vi har et stort problem, og det er at oljeprisen ligger godt under 50 dollar fatet. Og det kan verken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre gjøre noe med. Og det forstår velgerne. Ut over det sitter vi på den grønne gren med statsfinanser andre land bare kan misunne oss. Både privat og offentlig pengebruk øker år for år.

Som grafikken fra Statistisk sentralbyrå viser (se illustrasjon) ligger brutto nasjonalprodukt i Norge i toppsjiktet i Europa - og nesten 50 prosent høyere enn gjennomsnittet i Europa.

Arbeidsledigheten er under halvparten av snittet i Europa, og det til tross for at vi har opplevd et oljeprisfall som har rystet vår viktigste eksportindustri med ringvirkninger leverandørindustrien og offshorebransjen.

Arbeiderpartiet har også forsøkt å få folk til å bekymre seg over de økonomiske forskjellene i Norge, men glemmer å fortelle at også her ligger vi veldig bra an internasjonalt.

Norge har vesentlig lavere ledighet enn Sverige og Danmark, og ligger på under halvparten i Europa. (Eurostat, april 2017).

Selvsagt er det lov for Arbeiderpartiet å peke på alt som ikke går på skinner, men det er farlig for partiet å svartmale så mye at folk flest ikke kjenner seg igjen. Folk flest har jobb, har god kjøpekraft og gleder seg over lave renter. Dessuten opplever det at det er gryende vekst i økonomien.

De siste 25 årene har norske arbeidstakere bak seg en fantastisk gjennomsnittlig årlig vekst i reallønninger som slår de fleste andre land ned i støvlene. Det er en inntektsvekst folk flest fortsatt har glede av.

Så er det riktig at norske lønnstakere i fjor fikk lavere lønnstillegg enn prisveksten - og SSB konkluderer at «færre sysselsatte i høytlønnsnæringer tilknyttet petroleumsvirksomheten er en faktor bak fallet».

Både SSB og de fleste andre økonomer spår økonomisk vekst og reallønnsoppgang i 2017.

Norges Bank ser «klare tegn til bedring i arbeidsmarkedet».

Les analysen til SSB i juni: I starten av en moderat konjunkturoppgang?

Kort sagt er det svært få som kjenner seg igjen i Arbeiderpartiets nestleders beskrivelse av at vi er i en elendig økonomisk situasjon, og gjennomsnittet på meningsmålingene tyder heller ikke på at strategien går hjem hos velgerne. Siden nyttår har Arbeiderpartiet falt fra over 36 prosent til under 32 prosent på gjenomsnittet av målingene.

For statsminister Erna Solberg er det trolig et ønskescenario at Arbeiderpartiet fortsetter å snakke om problemer de færreste ser, men for Arbeiderpartiets sympatisører må det være et paradoks at fire år i opposisjon ikke har gitt flere idéer til reformer og konkrete endringer partiet vil gjennomføre i posisjon.

De rosa velgerne som befinner seg mellom Høyre og Arbeiderpartiet etterspør planer, visjoner og styringsevne, og lar seg neppe motivere av en svartmaling ingen tror på.

Hva mener du? Tror du velgerne liker Arbeiderpartiets strategi med å påpeke alle feilene til den sittende regjeringen, eller tror du det vil friste flere velgere om partiet forteller mer hva det vil gjøre i posisjon?

comments powered by Disqus
hits