De borgerlige har bare styrket NRK

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og regjeringen etterlater seg et NRK som har fått 500 millioner kroner mer å rutte med i året.

 

Regjeringen ville temme NRK, men etterlater seg en statskringkasting som er sterkere enn noensinne.

Mens resten av mediene kutter kostnader, øker bevilgningene til NRK.

Fra 2012 til i fjor har årlige inntekter økt fra 5.167 til 5.699 millioner kroner, går det frem av NRKs årsberetninger.

Det er en vekst på 532 millioner kroner i året, og nesten alt kommer fra kringkastingsavgiften.

Her er NRKs årsrapporter

Samtidig som NRKs finansielle muskler vokser, må de kommersielle mediene kutte.

Dermed blir NRK stadig sterkere - og det var stikk i strid med hva Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på i 2013.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) etterlater seg en politikk der NRK får 70-80 prosent av all mediestøtte.

I programmet for 2013-2017 skrev Fremskrittspartiet at de ville fjerne lisensavgiften, gjør NRK om til et aksjeselskap, og selge statens aksjer.

«Finansiering av NRK må skje på samme vilkår som for andre kringkastingsselskaper. Det er viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse mellom leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne», heter det i Frps program.

Også Høyre advarte mot NRK: «NRK må ikke bruke sin robuste økonomi på en måte som svekker frie institusjoners inntektsgrunnlag», skrev Høyre, og gikk til valg på å «modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet til en digital hverdag gjennom størst mulig likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform».

Hva har skjedd?

NRK har aldri vært sterkere, og kringkastingsavgiften er økt i hele perioden. 

Samtidig har regjeringen laget nye støtteordninger som er skreddersydd for papiraviser - og ikke funnet noen nye ordninger som er tilpasset fremtidens mediebrukere - ungdom som bruker mobilen til å lese gratis nettaviser.

 

 

Også støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti gikk til valg på å ville endre mediestøtten til en ny mediehverdag. I KrFs velskrevne medieprogram for 2013-2017 skriver partiet at pressestøtten «må ikke fungere som et hinder for at mediehusene foretar overganger fra analoge til digitale plattformer».

Venstre skriver at støtten «må være plattformuavhengig og styres mer direkte inn mot journalistisk produksjon, fordi et stadig mer komplisert samfunn trenger mer kompetent journalistikk. Støtten må inneholde en begrensning for hvor mye enkeltaviser kan få».

Den største «seieren» i perioden er at merverdifritaket på papiraviser nå også gjelder for deres nettutgaver. Det har altså blitt mer lønnsomt å ta betalt og stenge nettutgavene. Altså en støtteordning som er skreddersydd for de eldre som betaler for aviser, og som har null betydning for de yngre som leser gratis nettaviser (som Nettavisen).

Bare så det er sagt: Etter 20 år får fortsatt ikke Nettavisen fem øre i mediestøtte. Tvert imot betaler vi full moms av våre salgsinntekter og skatt av overskudd. 

Denne grafikken viser at tv, radio og papiraviser faller - mens internett og mobil øker. Illustrasjonen er fra stortingsmeldingen om NRKs finansiering.

Av rundt åtte milliarder kroner i mediestøtte, går nesten tre fjerdedeler til NRK. Resten går til papiravisene gjennom pressestøtte og fritak for merverdiavgift.

Staten bruker altså milliardbeløp til å støtte de mediene som leserne forlater.

Oppsiktsvekkende nok forstår ennå ikke mediepolitikerne at internett er fremtiden, og at de aller fleste nye leserne foretrekker gratis nettaviser på desktop og mobil. Tvert imot tviholder man fortsatt på å øremerke all mediestøtte til NRK og papiravisene (og deres nettaviser bak betalingsmur).

Falske nyheter er på fremmarsj, spredt gjennom sosiale nettverk som Facebook. Dette er en aktør som sniker seg unna å betale skatt i Norge, og som kan prise sine annonseprodukter deretter. Dette har politikerne vært totalt handlingslammet i å gjøre noe med.

Samtidig kutter norske kommersielle medier i sine redaksjonelle kostnader. Det betyr færre journalister til å granske kommunale vedtak og holde politikerne i ørene.

Ubalansen øker fordi NRK får stadig større muskler fra kringkastingsavgiften, mens konkurrentene må leve av inntekter i leser- og annonsørmarkedet.

Hva burde skjedd?

Politikerne må være mer opptatt av balansen mellom NRK og mediene som ikke er eid av staten.

  • Dersom mediestøtten ikke øker, må det flyttes penger fra NRK til de frie private mediene.
  • Vri støtten til journalistisk produksjon, og bort fra å støtte papiravisenes forretningsmodeller.

Derfor foreslo Mediemangfoldsutvalget (som jeg satt i) å frita mediene fra arbeidsgiveravgift. Det er en støtteordning som treffer medier som har ansatte i Norge, og som utligner litt av konkurransefordelen aktører som Facebook har siden de ikke betaler skatt her i landet. NRK betaler for øvrig heller ikke skatt av sin hovedvirksomhet.

Dersom politikerne ikke vil øke mediestøtten totalt sett, må de se på fordelingen mellom NRK og de private mediene. 

Det kan ikke være riktig at 5,5 milliarder - eller rundt 70 prosent av mediestøtten - går til bare en aktør.

Så vil NRK innvende at de ikke er en del av problemet, og det er for såvidt riktig.

Men et sterkt NRK er heller ikke en del av løsningen for de frie private mediene.

Hva mener du? Er det riktig at 70 prosent av all mediestøtte går til NRK?

comments powered by Disqus
hits