Kriminelt dårlig penge-styring

Stortingets presidentskap. Fra venstre: Ingjerd Schou (H), Kenneth Svendsen (FrP), Olemic Thommessen (H), Marit Nybakk (A), Svein Roald Hansen (A) og Line Henriette Hjemdal (KrF). Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

Hadde byggeskandalen på Stortinget skjedd i et privat firma, ville noen risikert fengselstraff.

Byggeprosjektet på Stortinget begynte på 70 millioner kroner, men ender på minst 1,8 milliarder kroner.

Riksrevisjonen hudfletter både Stortingets direktør Ida Børresen og Stortingets presidentskap, eller det som ville vært styret i et vanlig selskap.

Konklusjonen er nådeløs: Stortinget hadde ikke kompetanse til å styre et slikt prosjekt - og man gjorde dårlige undersøkelser som førte til overskridelser på minst 700 millioner kroner.

Les Nett på sak: Amatørenes byggeskandale

Forskjellen på Stortinget og andre er at ingen kommer til å bli stilt til ansvar for det økonomiske vanstyret.

En av årsakene er at alle de fem største partiene har hatt medlemmer i Stortingets presidentskap i utrednings- og byggefasen. 

  • Arbeiderpartiet har hatt Dag Terje Andersen (president fra 2009-2013, Marit Nybakk (bildet), satt hele perioden fra 2009-2017, og Svein Roald Hansen.
  • Høyre har hatt Per-Kristian Foss, Ingjerd Schou og Olemic Thommessen (president 2013-2017).
  • Fremskrittspartiet har stilt med Øyvind Kosberg og Kenneth Svendsen.
  • Kristelig Folkeparti delte forrige periode, men Line Henriette Heimdal  har lengst fartstid.
  • Og SV hadde Akthar Chaudry i presidentskapet i forrige periode.

De eneste partiene med «god» samvittighet er Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Det er interessant å merke seg at Stortinget - som lovgiver - mener at inntil to år i fengsel er passende straff for noen som utsetter andre for tap ved uforsvarlige økonomiske disposisjoner, og setter penger over styr ved risikopreget aktivitet, lettsindig atferd eller grovt uordentlig forretningsførsel.

Stortingets direktør, Ida Børresen. (Foto: Beathe Schieldrop, Stortinget).

Styrken ved Riksrevisjonens gjennomgåelse er at den påviser at prosjektet har vært uten styring omtrent fra første dag, og at saken er kjørt gjennom i Stortinget basert på sviktende informasjon. Svakheten er at den ikke henger bjeller på katten og sier i klartekst hvem som har ansvaret. Formelt er det selvsagt Stortingets direktør og Stortingets presidentskap.

 

 

Her er den viktigste kritikken (sakset fra Riksrevisjonens oppsummering):

  • Byggeprosjektet har hatt en kraftig kostnadsøkning som bare delvis kan forklares med at prosjektet har endret karakter.
  • Det er lagt mer vekt på tidsplan og funksjonalitet enn på å sikre kostnadskontroll.
  • Prosjektorganiseringen har ikke vært tilpasset prosjektets kompleksitet og omfang.
  • Mangelfulle utredninger ligger til grunn for kostbare valg.
  • Bedre kvalitetssikring kunne ha avdekket svakheter ved byggeprosjektet.
  • Stortinget mangler et regelverk som skal sikre god og effektiv gjennomføring av store byggeprosjekter.
  • Utvidelse av avtalen om prosjektering fulgte ikke anskaffelsesregelverket.
  • Stortingets beslutninger om å bevilge penger til prosjektet er tatt på et ufullstendig grunnlag.
  • Det er behov for klargjøring av roller og ansvar mellom organene i Stortinget i administrative saker.

Stryk på alle plan altså.

Det var kanskje noe sånt Stortinget tenkte på da de vedtok paragrafen om uforsvarlige økonomiske disposisjoner i den nye straffeloven?

Hva mener du? Burde noen blitt stilt personlig til ansvar for kostnadssprekken, eller er det et kollektiv ansvar som ikke enkeltpersoner kan lastes for?

comments powered by Disqus
hits