Mer til bøndene betyr dyrere mat

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum vil gi mer til bøndene - og dermed gi folk flest dyrere mat, høyere skatt, eller bruke flere oljemillioner. (Foto: Senterpartiet).

 

Bøndene bryter jordbruksforhandlingene, og gambler på Stortinget i et valgår. Vi får håpe at Stortinget ikke lar seg presse til å gi folk flest dyrere mat og høyere skatt.

Jordbruket har hatt eventyrlige oppgjør de siste årene, men mye vil ha mer.

I år krever de 1,4 milliarder kroner.

Det fikk de ikke av staten, så nå satser bøndene alt på at Stortinget ikke tør å stå i mot, men gir etter og legger mer penger på bordet.

Hvis Stortinget gir etter betyr det enden dyrere mat, enda høyere oljepengebruk eller mer skatt for folk flest.

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes sier at «regjeringen viser ingen vilje til å satse på landbruket», mens Småbrukarlaget mener at «jordbruket har utvist stor forhandlingsvilje».

Det er vanskelig å si noe fra utsiden om forhandlingsviljen, men de opprinnelige kravene var helt hinsides.

Etter bruddet er meldingen klar i bøndenes egen avis, Nationen - nå vil de at Stortinget skal bevilge enda mer til bøndene.

Les Nett på sak: Bøndene klager uten noen grunn

  • I fjor krevde bøndene 860 millioner kroner, mens oppgjøret endte på en ramme på 350 millioner kroner.
  • I år dro bøndene til og krevde 1.450 millioner kroner (!), mens statens tilbud altså er 410 millioner kroner.

Fra 2014 til 2018 ligger bøndene an til en inntektsvekst på 20,8 prosent - nøyaktig dobbelt så mye som folk flest har fått i lønnsvekst.

Likevel tar de altså brudd, og dermed går statens tilbud på 410 millioner kroner til Stortinget.

Færre bønder er kompensert med at hver går er blitt større. De grønne strekene til høyre viser at bøndene dominerer i de fylkene hvor Senterpartiet er størst - som Hedmark og Oppland. I andre fylker betyr bøndene og deres stemmer lite. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Nå blir det altså opp til Stortinget om statens tilbud på 410 millioner kroner blir stående.

Tradisjonelt har Stortinget backet regjeringen og staten og vedtatt tilbudet i år med brudd for ikke å ødelegge systemet med forhandlinger.

Men i år kommer Senterpartiet til å utnytte situasjonen politisk, og forsøke å friste Venstre og Kristelig folkeparti med på et overbud.

Arbeiderpartiets talsperson Knut Storberget innser at Stortinget normalt vedtar statens forslag, men tar forbehold om at «vi vanskelig kan la oss styre av en regjering som utgår fra ytre høyre», og at tilbudet ligger i nedre sjikt.

Det spørs om velgerne tror på retorikken om at Jan Georg Dahle er en ekstremist på ytre høyre, selv om det sikkert er et populært ordvalg i Storbergets hjemfylke Hedmark. Arbeiderpartiet sliter med Senterpartiets fremgang og har nok lyst å ta i litt.

Venstre, Kristelig folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ønsker mer til bøndene.

I debatten vil de «glemme» at bøndene har fått flere gulloppgjør under denne regjeringen, og de kommer heller ikke til å snakke så mye om hvem som skal ta regningen for et eventuelt overbud.

Det er også lett å overdrive hva bøndene betyr i stortingsvalget. Nå er det under 50.000 sysselsatte i landbruket - det er færre stemmer enn ett eneste årskull. 

For partiene er det viktigste å vinne årets 18-åringer enn stemmene til bøndene (som trolig allerede i høy grad har bestemt seg for å stemme Senterpartiet).

Økonomisk er det viktig at Norge ikke fortsetter å gjennomsubsidiere jordbruket. Tall fra OECD viser eksempelvis at Norge ligger helt på topp i direkte subsidier og importvern - og det betyr dyrere mat og høyere skatt for resten av befolkningen.

Utviklingen går riktig vei: Fra 1960 til i dag har antallet gårdsbruk sunket fra 200.000 til rundt 40.000, men samtidig har arealet per jordbruksbedrift økt fra 50 til 235 dekar.

Vi trenger altså færre bønder for å produsere like mye mat på like store områder.

Landbruksmininster Jan Georg Dahle har allerede tilbudt bøndene en høyere ramme enn de fikk i fjor.

Høyre og Fremskrittspartiet vil stemme for statens forslag, og Høyres Gunnar Gundersen mener det er urimelig av bøndene å kreve 9 prosents inntektsvekst når resten av samfunnet får rundt 3 prosent, og statens siste tilbud er rundt 4,5 prosent.

Når debatten kommer opp i Stortinget, kan det være greit å huske følgende:

  • De samme partiene som klager over høy oljepengebruk, vil nå bruke enda flere millioner.
  • Hvis bøndene skal ha mer, vil andre få mindre - som barnehager, sykehus eller skoler.
  • Kostnadene betyr enten dyrere mat eller behov for høyere skatt - eller begge deler.

Men aller viktigst å huske er at bøndene har hatt solid inntektsvekst de siste årene - og at de allerede har fått et tilbud på 410 millioner kroner (mot fjorårets ramme på 350 millioner).

Hva mener du? Bør Stortinget bevilge enda mer til bøndene enn statens tilbud, eller bør de si at nok er nok?

comments powered by Disqus
hits