Bøndene klager uten noen grunn

 

Landbruksminister Jan Georg Dale første tilbud er mer enn bøndene fikk etter lange forhandlinger i fjor. (Foto: Landbruksdepartementet).

 

Staten tilbyr de norske bøndene et nytt gullår. Moralen er at utpressing virker i et valgår.

Truslene om å kjøre traktorer til byen i protest gjør inntrykk i et valgår.

Annerledes er det vanskelig å tolke at bøndene etter tre år med gode økonomiske oppgjør når tilbys enda et gulloppgjør.

- Inntektsveksten i jordbruket har de siste tre årene vært dobbelt så høy som for andre grupper, vedgår statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Likevel legger han og staten nye 410 millioner kroner på bordet, noe som «gir grunnlag for minst samme inntektsøkning som andre grupper fra 2017 til 2018».

Det betyr dyrere mat og en regning for alle andre over skatteseddelen.

 

 

Så da er vel bøndene fornøyd?

Ikke akkurat: - Det provoserer meg, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag til Nationen, og han er slett ikke fornøyd med tilbudet på 410 millioner. kroner.

Mye vil ha mer, og utpressing lønner ser seg kanskje i et valgår.

  • I fjor krevde bøndene 860 millioner kroner, mens oppgjøret endte på en ramme på 350 millioner kroner.
  • I år dro bøndene til og krevde 1.450 millioner kroner (!), mens statens tilbud altså er 410 millioner kroner.

Statens første tilbud før forhandlingene starter er altså mer enn oppgjøret endte på i fjor.

Les bloggen: Bøndene krever nytt gulloppgjør

Les bloggen: Verdiene skapes i de store byene

Men bøndene har ingenting å klage over. Fra 2014 til 2018 ligger de an til å få en inntektsvekst på 20,8 prosent, mens folk flest får 10,4 prosent lønnsvekst i samme periode.

Bøndene har altså fått dobbelt så høy inntektsvekst som alle andre, men likevel klager de og truer med å kjøre traktor til byen for å demonstrere.

Bøndene har hatt en eventyrlig inntektsvekst under den sittende regjeringen. Men likevel klager de og truer med å kjøre traktor til byen for å demonstrere. (Kilde. Statens tilbud).

Grafikken viser hvordan bøndene har fått mer enn alle andre:

  • En lønnsmottaker som tjente 500.000 kroner i 2014, får 550.000 til neste år.
  • En bonde med samme inntekt i 2014, får 600.000 kroner til neste år.

De neste ukene skal partene forhandle om rammen og sammensettingen av den, og utfallet av forhandlingene vil blant annet si noe om hvordan matprisene vil utvikle seg.

Statens tilbud velter 150 millioner kroner over på matprisene, mens resten tas over statsbudsjettet. (Kilde. Statens tilbud).

Statens tilbud legger 150 millioner kroner av regningen på såkalte økte målpriser - altså høyere priser inn til slakterier og mellomledd før det blir varer i butikkene.

Norge har verdens høyeste matpriser, og verre blir det i 2018, selv om ikke bøndene får mer enn det staten har tilbudt. Så veldig mye penger er det dog ikke snakk om for folk flest.

 



 

 

 

 

 

 

 

comments powered by Disqus
hits