Billig godteri er dyrt for helsen

Priskrig på godteri vil øke sukkerinntaket og fører til mindre sunt kosthold. (Foto: Heidi Schei Lilleås, Nettavisen).

 

Når billigbutikkene starter priskrig på sukkertøy, er det stikk i strid med kostholdsråd og offentlige ønsker om å få ned sukkerforbruket.

Selv om norske myndigheter ønsker å få ned sukkerforbruket, så er det fortsatt skyhøyt.

Nordmenn spiser over 30 kilogram med sukkervarer og sjokolade i året, og for mange legger de overflødige kaloriene seg som et fettbelte rundt magen. 

Helseproblemene er åpenbare, men det lukker billigbutikkene øynene for når de frister barn og andre kunder med godteri ned til 6,90 kroner per hektogram.

Både Rema 1000, Extra og Kiwi satt ned prisen på smågodt.

Foreløpig har Europris gått lavest med 59 kroner per kilogram med smågodt. (Skjermdump/TV 2 Nyhetskanalen).

Nå svarer Europris med fjernsynskampanje for smågodt til 5,90 kroner per hektogram.

Les saken: Lavpriskjedene kutter smågodtprisen

Det er interessant at matbutikker som normalt er opptatt av samfunnsansvar, setter ned prisen på varer som er et hovedproblem for folkehelsen.

Priskrigen er sikkert økonomisk lønnsom som lokkevarer, men den er direkte uansvarlig for folkehelsen.

 

 

Norge har det tredje høyeste sukkerforbruket per innbygger i verden - riktignok bak USA, men langt høyere sukkerforbruk enn Sverige og Danmark.

- Det største problemet i norsk kosthold er nettopp brus. Snop og kaker betyr også mye, sa professor i ernæringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, Svein Olav Kolset, til Forskning.no.

Det er særlig blant barn sukkerinntaket er høyt. Anbefalingen er at maksimalt 10 prosent av energibehovet skal dekkes av tilsatt sukker, mens barn ligger på 15 prosent, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Senere har Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefalt at grensen skal settes til fem prosent - mens snittet i Norge ligger på 13 prosent sukker. Årsaken til at WHO vil ha ned sukkerforbruket er økt fedme og overvekt i mange land.

- Et sunt kosthold kan redusere risikoen for ulike livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, osteoporose, enkelte kreftformer og type 2-diabetes, sier overlege Haakon Meyer i Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet har redusert inntak av sukker og salt som to av ialt 13 kostholdsråd: - Forbruket av feite, salte og søte matvarer med lav ernæringskvalitet er langt høyere enn ønskelig, ifølge status for norsk kosthold.

- Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Dette er dessuten matvarer som inneholder svært lite andre næringsstoffer, og som derfor kan fjernes fra kostholdet uten at det får uheldige ernæringsmessige følger, mener Folkehelseinstituttet.

I tillegg gode kostholdsråd øker myndighetene avgiftene på sukker nesten hvert eneste år. 

  • Staten krever 20,19 kroner per kilogram i avgift på sjokolade og godteri
  • I tillegg krever staten 7,81 kroner i avgift per kilogram sukker

Staten setter altså opp avgiftene for å få folk til å spise mindre sukker.

Men det ser ut som om søtsuget er sterkt.

Selv om det har vært et fall i volum, så øker avgiftene kraftig, og er nesten fordoblet på 15 år.

Bare i fjor brakte særavgiften på sjokolade, sukker og brus inn 3,7 milliarder kroner til statskassen.

Likevel ligger engroshandelen med sjokolade og sukkervarer på rundt 2,5 - 3,0 milliarder kroner i året, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Hvor mye penger nordmenn legger igjen i godteri og brus, er vanskelig å finne ut, men det dreier seg om flere titalls milliarder kroner i året. 

Nesten hver tredje nordmann er overvektig, og det er særlig distrikts-Norge som ligger dårlig an. Både fedme og overvekt har økt markant de siste tiårene.

- Fylkene der mange er overvektige, spiser lite frukt og grønt, drikker mye saft og brus eller er lite fysisk aktive, er også de fylkene som kommer dårligst ut på levealder-rangeringer, eller som har hatt en mindre økning i forventet levealder sammenliknet med andre fylker, skriver Statistisk sentralbyrå.

Knapt noe tiltak går mer på tvers av dette enn å dumpe prisen på sukkertøy og smågodt.

Hva mener du? Er priskrig på smågodt bra, eller burde lavpriskjedene vist mer samfunnsansvar enn dette?

comments powered by Disqus
hits